Stikkord: Frode Kølner
-
Det har vært mye lærdom om Berger, på bloggen. Nå har jeg plotta inn noen steder, sånn at det jeg har skrevet om, kanskje blir enklere å forstå
PS.
Det første jeg må få lov til å kommentere, det er at dette bildet, det fant jeg, på Svelvik sin Facebook-side(!)
I gamle dager, så hadde nok Berger-folk blitt litt sure, hvis det hadde funnets Facebook da, og dette bildet hadde vært lastet opp noen andre steder, enn på Berger sin egen Facebook-gruppe.
Men men.
Dette får meg til å lure på om Berger-folk, i våre dager, mener at de er en del av Svelvik?
Hm.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Punkt A, det er fotballbanen til Berger IL.
Der spilte jeg på aldersbestemte lag, i 5-6 sesonger kanskje.
Fra jeg var 9-10 år, til jeg var 15-16 år.
Noe sånt.
Fetteren min Ove, fra Son, var også med på en trening der, på begynnelsen av en sommerferie en gang, på 80-tallet, da det bare var seks stykker som møtte opp på treninga, (inkludert min fetter Ove, som egentlig var et eller to år for ung til å være med egentlig men. En som var barnbarn av fabrikkeier Jebsen, tror jeg, som gikk i klassen over meg, var også med på den treninga, husker jeg. Hvis jeg ikke blander. Men men).
PS 3.
Punkt B, det er Rødtangen, som er på Hurumlandet, tvers over Drammensfjorden.
Broren min Axel, han sa en gang, da jeg bodde i Oslo, at han hadde vært på fest på Bergeråsen, (som vel må sies å være en del av Berger, litt lenger nord, enn der dette bildet er tatt), og han sa at det var et byggefelt, midt ute i ingensteder.
Men, det er jo egentlig like ved Berger og Svelvik og Sand, og også rett over fjorden for Holmsbu og Rødtangen.
Men broren min hadde kanskje glemt fjorden, fra da han var på Sand, for eksempel, sommeren 1991 var det vel, og var med meg, og besøkte bestemor Ågot, og søstera si Pia.
Men men.
Så sånn var det.
Rødtangen, det var også der som hu Turid Sand, fra Sand, poffa en fyrstikkeske, en gang, da jeg og hu og Christell var der.
Nei, det var feil, stemmer det.
Det var søstera mi Pia, som poffa en fyrstikkeske der.
Turid Sand, hu ble fingra der av en fra Oslo, som var for å hente kondom, var det, som hu fortalte til meg og søstera mi, en gang sommeren 1988, den gangen jeg skulle ha forsinket 18 års bursdag-feiring, og min tidligere bestekamerat, fra Larvik, Frode Kølner, dro hjem fra festen, før festen begynte, med Jagermaisterflaske og kamerat fra Larvik, siden han ikke fikk låne vannsenga mi for natta, men måtte nøye seg med gjesterommet, må man vel kalle det gamle soverommet mitt.
Det var bare jeg som blanda litt.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Punkt C, det er Drammensfjorden.
Det er der faren min, Arne Mogan Olsen, ihvertfall en gang sa, at det nesten bare er brakkvann, nordover, lenger inn mot Drammen, siden Drammenselva renner ut i den fjorden.
Men men.
PS 5.
Punkt D, det mener jeg er øya Mølen, som hører til Buskerud fylke.
(Grensa mellom Vestfold og Buskerud, går midt i Drammensfjorden.
Enda landet på hver sin side av Drammensfjorden, i gamle dager, lå i det samme kirkesognet.
Så noen mener vel det, (blant annet min farfar Øivind, tror jeg, som var fra Holmsbu, på Hurumlandet), at Berger(/Strømm)-sida, på en måte er en del av Hurumlandet.
Men men).
Øya Mølen, var dit hvor min fars gusje-gule jolle, (som jeg skrev om på bloggen, her om dagen), havna en gang, av en eller annen grunn.
(Om den hadde drevet dit, eller hva som hadde skjedd).
Og faren min prata med noen folk, om å hente den jolla, husker jeg.
Men men.
Jeg og faren min og Haldis og Christell kjørte en gang med båten til Haldis, (som hadde faren min sin motor på), til Mølen, for å hilse på min fars regnskapsfører, fra Olleveien, på Bergeråsen, som holdt til utpå der, med familie, i en sommerferie, en gang på begynnelsen av 80-tallet.
Vi var også på Mølen, med Svelvik ungdomsskole og klasseforstander Aakvåg, husker jeg, en gang litt senere på 80-tallet vel.
Mølen har masse fredede fugler vel, og også noen fredede planter, som for eksempel misteltein.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 6.
Her er mer om Drammensfjorden:
http://no.wikipedia.org/wiki/Drammensfjorden
PS 7.
Her er mer om øya Mølen:
http://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8len_(%C3%B8y)
PS 8.
Her er mer om Berger IL:
PS 9.
Punkt E, der heter det vel Blindsand.
Det tror jeg kommer av Blindvannet, som ligger noen kilometer lenger inn i landet.
Jeg var fra Sand, delvis, siden Ågot og Øivind bodde der, og siden snekkerverkstedet, Strømm Trevare, som var familiebedriften, i vår familie, lå på Sand, så jeg likte egentlig ikke det navnet ‘Blindsand’, så godt.
Blindsand, det var et stedsnavn, som jeg vel for eksempel aldri hørte at farmora mi Ågot nevnte vel.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg har skrevet om på bloggen, at fotballtreneren vår, Skjellsbekk, fra Øvre, på Bergeråsen, kjente en fotballtrener i Gøteborg.
På et fotballag, hvor spillerne var 2-3 år yngre enn oss.
Likevel så dro Skjellsbekk oss med til et sted utafor Gøteborg, hvor vi spilte to kamper, og dro på Liseberg, mens vi gikk på ungdomsskolen, i 7. eller 8. klasse, eller noe.
Da det svenske laget skulle besøke oss igjen, på Berger, så var det ikke noe lignende av Liseberg, å dra på.
Så det laget, (som vel først besøkte oss, tror jeg).
De dro Skjellsbekk med, for å grille, ute på Blindsand der, i punkt E, mener jeg at det var.
Noe jeg kanskje syntes var litt kjedeligere enn Liseberg.
Men de fra Gøteborg syntes kanskje det var artig.
De var kanskje ikke vant til fjorden og sånn, mener jeg.
Eller kanskje dem kjeda seg.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 10.
Punkt F, det er der Tutta, som var ei litt eldre venninne av Haldis Humblen, (min fars samboer), bodde.
Ovenfor bedehuset.
Faren min klagde på henne, en gang på slutten av 80-tallet vel, for at hu ikke ville slutte å røyke.
(Røykinga var hennes eneste glede, hadde hu svart til faren min, (ifølge det faren min sa)).
Så det var nesten som at hu var under min far og Haldis sin kontroll, nesten.
En gang faren min var der, så ville jeg ikke bli med inn, (for jeg likte ikke Haldis, og ville ikke ha så mye med hennes venninner å gjøre).
Så jeg måtte henge ute ved bedehuset der, som var rett ovenfor veien, fra hu Tutta da.
Og da dukka det plutselig opp en norsk-amerikansk gutt der, som var på sommerferie, på Berger, og bodde i en eller annen amerikansk delstat, som jeg aldri hadde hørt om da.
Men men.
En julaften, på 90-tallet, (etter at jeg flytta til Oslo), så ble jeg bedt til Haldis og dem.
Og da var enkemannen til Tutta der.
Jeg spurte han om Tutta hadde dødd, eller noe.
Men han svarte ikke et ord.
Så det var kanskje noe spesielt rundt det dødsfallet til hu Tutta da.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Rune Bingen, i klassen min, bodde også like ved punkt ‘F’ der.
Han hadde en gæern kamerat, og kjente søstera mi Pia ganske bra, av en eller annen grunn.
Så en gang søstera mi, (og muligens Christell), hadde dratt meg med på diskotek, i Holmestrand, av en eller annen grunn, så kjørte Rune Bingen vårs hjem, mens han ‘idioten’ satt i passasjersetet foran, med et eget løst ratt, som han liksom styrte med da, mens han lagde ‘idiot-kjøre-lyder’ med kjeften osv., mens Rune Bingen kjørte da, hvis jeg husker det riktig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 11.
Og hvordan klarte søstera mi Pia, å poffe en fyrstikkeske, på Rødtangen, lurer kanskje noen på.
Det var ikke for å tulle.
Det var fordi hu skulle tenne seg en røyk, en sommerdag, som jeg kjørte hu og Christell over til Rødtangen, med båten til Haldis, av en eller annen grunn.
Det var nok de som dro meg med, som det ofte var, de siste par årene, som jeg bodde på Bergeråsen.
Det var ikke sånn at jeg dro med søstra mi, Pia, og hennes stesøster Christell, noen steder.
Nei, det var de som dro med meg, av en eller annen grunn.
Men men.
Den båten ble jo ødelagt i høststormen, i 1987, var det vel.
Så dette var kanskje sommeren 1987 da, den samme sommeren som jeg og søstera mi var og besøkte tante Ellen i Sveits.
Noe sånt.
Og hvordan klarte søstera mi det, å poffe en fyrstikkeske, når hu skulle tenne seg en røyk, utafor en fullstappa uteservering, på en restaurant, på Rødtangen?
Jo, hu var vel så giddalaus, tror jeg, at hu ikke gadd å lukke igjen fyrstikkesken, før hu tente fyr på fyrstikken.
Noe sånt tror jeg det må ha vært.
Så søstera mi er nok også litt sjuskete, vil jeg si.
Hu gidder ikke å lukke igjen fyrstikkesker og sånn.
Men men.
Og da vi bodde i Oslo, etter at hu flytta inn der jeg bodde, på begynnelsen av 90-tallet, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.
Da var hu sånn, at hu ikke tok ut tøyet sitt, av en vaskemaskin, som vi leide av Thorn, på flere dager.
Og da jeg poengterte det, at jeg ikke fikk brukt vaskemaskinen, på grunn av tøyet hennes.
Så sa ikke Pia unnskyld.
Neida.
Hu bare skreik på meg, og sa at jeg var som bestemor Ingeborg, og at jeg ikke hadde noe med hva hu gjorde.
Men vi spleisa jo på å leie den samme vaskemaskinen, så når det gjaldt vaskemaskinen, så hadde jeg faktisk noe med henne å gjøre.
Da burde hu sagt ‘nei’ da, når jeg spurte om hu skulle være med å spleise på vaskemaskin, hvis hu ikke ville ha noe med meg å gjøre.
Men Pia vil ikke ha noe med meg å gjøre, det er greit å vite.
Eller kanskje hun vil det, men bare når det passer hennes selv, og hennes komfort.
Noe sånt kanskje.
Så søstera mi Pia er nok litt sjuskete.
Og også slitsom og til tider hylende og manipulerende.
Litt som bestemor Ågot kanskje?
Jeg orker ihvertfall ikke å ha noe mer med henne å gjøre.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Var/er min søster Pia Ribsskog medlem av en ‘bedehus’-gjeng i Larvik?
Sånn jeg tenker nå, er at søstera mi Pia Ribsskog, kanskje er medlem av en slags ‘bedehus’-gjeng, i Larvik.
For jeg flytta jo til faren min, Arne Mogan Olsen, i 1979, (da jeg var ni år), mens søstera mi ble boende i Larvik.
Også har kanskje søstera mi prata dritt om meg, til en gjeng i Larvik, som fortsatt tuller med meg?
Dette skjedde også på Østre Halsen, sånn som jeg husker det, at søstera mi ble med i en gjeng, som tulla med meg.
Og på Bergeråsen må man vel nesten si at det samme skjedde.
Så søstera mi Pia Ribsskog er kanskje litt som en lillesøster-versjon av Judas?
Noe sånt er hun nok, hvis jeg skulle gjette.
Så kanskje ‘Pipa’ ikke er noe bra kallenavn på henne.
(Som faren til Frode Kølner kalte henne).
Kanskje Pia Judasine Ribsskog passer bedre?
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Artig tid i Larvik, fra våren 1978 til høsten 1979
Den siste tida jeg bodde hos mora mi, i Larvik, fra våren 1978 til høsten 1979.
(Etter at vi flytta til Jegersborggate, i Larvik sentrum).
Det husker jeg som en artig tid.
Jeg dreiv med mye forskjellig.
En kamerat fikk meg til å begynne å samle på klistremerker, så da måtte jeg gå rundt i alle butikkene i Larvik sentrum da.
Mora mi fikk meg til å bli med en sønn av hennes venninne, på noen rare møter, i religion, for gutter, i et slags bedehus, ovenfor Herregården, i Larvik.
Faren til min kamerat Frode Kølner, fikk meg til å begynne å samle på frimerker.
Vi lekte butikk hos Frode, vi sparka fotball i hagen vår, og oppe ved Frode og dem der.
Vi lekte politi og røver og cowboy og indianer, i kjelleren i noen blokker, oppe ved Frode og dem der.
Jeg var med i tre frimerkeklubber, en for voksne, i DNC-bygget, (som faren til Frode Kølner tok med meg og Frode Kølner til), en på Torstrand skole, og en hjemme hos Atle Farmen.
Jeg spilte en kamp for Fram, som sagt, og var på noen Fram-kamper.
Jeg sykla rundt i Larvik sentrum og samla tomflasker, som en sønn av min stefar, Arne Thomassen sin kamerat, lære meg, en gang jeg var med på travbanen, (noe jeg ofte var, for mora mi ville at jeg skulle være med stefaren min, men søstera mi ble værende hjemme. Dette var ofte på søndager, sånn som jeg husker det).
Jeg lagde hytte, (eller en platting ihvertfall), i morelltreet i hagen.
Og vi spiste mye moreller da.
Vi gikk på søndagsskole.
Eller fikk en krone, og sa vi skulle gå dit, og kjøpte godteri.
Jeg var ute i Nevlunghavn og besøkte besteforeldrene våre der.
Jeg besøkte begge nabojentene, som var et par år eldre enn meg.
Jeg sjekka opp dattera til en prest, (søstera til en gutt på min alder, som hu jenta hang sammen med da), i Nansetgata ca., som satt på bak på Apache-sykkelen min, til oppe ved Frode og dem der, (mens han gutten satt bak på sykkelen til Frode).
Jeg handla mye innkjøp for mora mi, når halvbroren min Axel ble født.
Søstera mi gikk også på turn, og mora mi sa jeg skulle være med.
Men jeg var ganske stiv og støl, så det funka dårlig.
Men jeg husker at søstera mi, Pia Ribsskog, var den eneste som ville dusje, etter treninga.
Og gjorde et stort nummer av det, foran alle guttene, i guttegarderoben, husker jeg.
Mens seinere, når jeg og søstera mi har vært på besøk hos bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, på helgebesøk, i anledning hennes fødselsdager, for eksempel.
Og da vi var i bryllupet til fetteren vår Tommy, i Fredrikstad, sommeren 2002 vel.
Så har ikke søstera mi pleid å dusje, om morgenen ihvertfall, sånn som jeg husker det.
Så det var nok bare for å gjøre seg til, tror jeg, at hu ville det da, i Larvik.
Jeg husker ihvertfall at jeg var drit-flau, over søstera mi, når vi gikk på turn, på Torstrand skole, siden hu gjorde et så stort nummer av, at hu ville dusje, som 7 åring kanskje da, foran alle gutta, og hu turn-lærerinna, (som var Øst-Europeisk kanskje?), etter turn-treninga da.
Så da var jeg flau over søstera mi Pia Ribsskog, husker jeg.
Siden hu var den eneste av alle jentene der, som ville dusje.
Og siden hu gjorde et så stort nummer ut av det.
Men men.
Det fantes kanskje en ‘forklarings’.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg kunne ikke ha hobby-er, da jeg bodde hos min mor, i Larvik
Noen lurer kanskje på, hvorfor jeg gjerne ville flytte til min far, fra min mor, på 70-tallet, da jeg bodde hos mora mi i Larvik.
Og nå dreiv jeg og fylte inn i oppvaskmaskinen her, og da tenkte jeg på det.
At mora mi var veldig slitsom og masete, (ihvertfall mot meg).
Så jeg kunne ikke ha hobby-er, da jeg bodde hos henne.
Ihvertfall ikke som jeg kunne drive med innendørs.
Jeg ble hivd ut hele tiden, for å leke utendørs da.
Og jeg drev med frimerkesamling, da jeg bodde i Larvik, men det var oppe hos min kamerat Frode Kølner.
For foreldrene hans var mer rolige og sindige, enn mora mi, som var ‘på’ meg hele tida, og som var nesten hysterisk, må man vel nesten si.
(Som et slags ‘monster’, tenkte jeg nesten på mora mi som, da jeg var liten, under oppveksten i Larvik, osv.
Men men).
Så jeg kunne sitte hos Frode Kølner og dem, og drive med frimerker.
Men jeg fikk sjelden roen på meg, i huset til mora mi, pga. at mora mi ikke var noe snill mot meg, må man vel nesten si.
Mens etter at jeg flytta til faren min, på Berger.
Og var mye hos min fars foreldre, etter skolen.
Det var også et rolig hjem.
Helt uten den skrikinga, til mora mi.
(Og mormora mi, Ingeborg Ribsskog, kunne også være sånn skrikete og masete og slitsom).
Så der kunne jeg lage Vitseposten og lese avisa og sånn.
Jeg ble ikke hevet ut, som jeg ble hos mora mi, av et skrikende menneske.
Så det var derfor jeg ikke ville bo hos mora mi, for hu var så slitsom og skrikende og masende.
Ihvertfall mot meg.
Søstera mi, Pia Ribsskog, sa at det ble bedre, etter at jeg flytta.
Og jeg fikk det også bedre, (ihvertfall i begynnelsen), på Bergeråsen og på Sand da.
Så det var kanskje en bra ting, at jeg flytta fra mora mi og dem.
Ihvertfall for min sjelefreds skyld.
Det tror jeg nok.
(Jeg blir nesten stressa fremdeles, av å tenke på hvordan mora mi var, enda hu døde for mer enn ti år siden).
For jeg fikk aldri helt ro på meg, da jeg bodde hos mora mi, fram til jeg ble ni år da.
For hu var liksom ‘på’ meg, hele tida, og maste og kjefta om alt mulig da.
På sin nesten teatralske måte.
Hun var liksom litt sånn tilgjort da, og spissfindig og syrlig, og det som var.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
