Når jeg hadde den Ford Sierraen min, som jeg kjøpte høsten 1998, så hadde jeg medlemskap i Falken, var det vel, så jeg slapp med litt billigere regninger, var det vel, hver gang det var noe galt med bilen da, og jeg trengte å få tauet den hjem.
(Jeg kom på dette nå, siden det stod i Aftenposten, at Viking og Falck(!), som det visst heter nå, hadde hatt en travel helg:
Samtidig, så fikk jeg litt dårlig samvittighet, etter at moren min døde i 1999, for jeg hadde ikke fulgt med ordentlig på henne, når hun var syk, og jeg visste ikke at hun kom til å dø så brått.
Hun var mest hos søstra mi, når hun var på besøk i Oslo, så jeg fikk ikke så god kontakt med henne, på slutten.
Men det er vel kanskje naturlig at mor og datter har bedre kontakt enn mor og sønn, det er vel ikke bare i vår familie, at det har vært sånn, hvis jeg skulle gjette.
Jeg hadde jo bare en hybelleilighet og, siden karriæren min i Rimi gikk tregt, og jeg hadde ikke så god råd da.
Men da moren min døde, så tenkte jeg, at jeg fikk prøve å besøke mormoren min litt mer ihvertfall, før hun også døde, bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.
Så jeg dro ut dit alene en helg, i 2002, var det vel kanskje.
Våren 2002 kanskje, hvis det ikke var i 2001.
Og så streika bilen min.
Jeg gikk en tur, på lørdagen, utover mot Stavern og sånn, og så noen tyske bunkerser osv., som jeg ikke hadde sett uti der før.
Dette kan ha vært i forbindelse med Oddane Fort, tror jeg nå, et tysk-bygget fort, fra 2. verdenskrig, som jeg leste om, nå i sommer, iforbindelse med oljesøl-ulykken, der nede.
Jeg visste ikke navnet på dette fortet, og jeg prøvde å forklare det til bestemor, at jeg hadde gått til noen bunkerser, men hun skjønte visst ikke hvor jeg mente, på lørdagen.
(Det var kanskje denne gangen, som bestemor Ingeborg viste meg et dansk leksikon, hvor danske generaler fikk kjeft, etter 2. verdenskrig, for å ikke ha rustet opp før krigen, det var vel en som het Erik With, tror jeg.
Noe sånt.
Kanskje hun mente at han var spion, og at jeg var oppkalt etter han?
Jeg vet ikke hvem som bestemte navnet mitt, jeg.
Hm.
Det er et gammelt norsk navn ihvertfall, Erik Blodøks, som britene kaller opp forlag etter, het jo Erik og så.
Men men).
Så skulle jeg tilbake til Oslo da, på søndagen.
Og da var det plutselig noe feil med bilen.
Så naboen kikka på hva som skjedde, en kar i 40-åra med rynker under øya vel, han lurte fælt på hva som skjedde.
(En som bodde i skoleveien, litt lenger ned mot bakeriet).
Og mormora mi var helt krakilsk.
Hun ble helt forstyrra av det, at bilen ikke virka, da.
Hun mista helt selvkontrollen, og lurte på hvordan det skulle gå med henne, som skulle til Europa på mandag, osv.
Eller hva det var.
Sveits, eller Belgia, eller et eller annet.
Hu ‘gura’ helt da.
Men jeg var medlem i Falken da.
Så ringte jeg Falken.
Og da Falken kom, så kan det kanskje ha vært sånn, at Falken ikke orka hu mormora mi, som gura så fælt.
For da fiksa ikke Falken bilen min, i Skoleveien, i Nevlunghavn, hvor halve Skoleveien var så opptatt av bilen min som ikke virka.
Neida, da kjørte Falken bilen min, oppå lasteplanet, helt inn til Larvik, kanskje to mil unna.
Så mekka han bilen på den bensinstasjonen, som er med en gang du kommer til Larvik, fra Nevlunghavn og Helgeroa der.
Altså like ved Farris der.
Så han reagerte kanskje på at hu mormora mi var så spesiell da.
At han ikke hadde fått arbeidsro, for hu mormora mi, Ingeborg Ribsskog, hu var så slitsom til tider, når hu begynte.
Så da skjønner jeg jo det, at det kan ikke ha vært så artig kanskje, for bestefar Johannes, å ha vært gift med bestemor Ingeborg.
Eller hva disse anfallene kunne skyldes, når hun ble mer slitsom, enn jeg kan huske at noe annet menneske jeg har kjent, har blitt.
Så dette kan man jo lure på.
Dette var bare noe jeg kom på nå, når jeg leste om Falck, og at de hadde hatt en travel helg, de og Viking.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
En kamerat jeg hadde i Larvik, når jeg var guttunge, Frode Kølner, han sa at Falken var så bra, for de tror jeg var like ved der vi bodde.
Men de er kanskje danske de da, Falken eller Falck, som de heter nå.
At Falck liksom er for de som egentlig er fra nede i Tyskland der, med mørkt hår osv., sånn som Kølner, eller Kölner-familien da, som de først vel het.
Også er Viking, for de norske og nordiske folka, som man kan skjønne på navnet.
Svart som en Falk, og Viking er jo nordisk da.
Er det sånn det fungerer, at det er en slags krig der, og man må ha to sånne selskaper da, et for de europeiske og et for de nordiske?
Nå skriver jeg mye fint om bestefar Johannes, om at jeg fikk Apache-sykkel og fotball av han, under oppveksten i Larvik.
Og vi har sett at Johannes var en del på radio, (og også i aviser), på 40-tallet og frem til slutten av 70-tallet.
Men nå flyttet jo jeg til faren min, i 1979, som niåring, men jeg får ta med litt av hva andre har sagt til meg seinere, om Johannes, siden jeg ikke hadde så mye med han å gjøre, etter 1979.
Sønnen hans, Martin, sa i 2005, at Johannes var en ‘jævel’, han hadde sagt til Martin, at hvis han gjorde noen av tenåringsjentene i Sætre gravide, så ville han drepe seg.
Så da lagde vel dette problemer og ødela for Martin, hva nå han hadde på gang, da sikkert.
Min farfar, Øivind Olsen, han sa, da jeg flytta til Berger, i 1979, at han ikke kunne gå god for morfaren min.
For han morfaren min, han var sånn, at han kunne fremme et forslag, i kommunestyremøtet, i Sætre da, (som antagelig farfaren min hadde lest om i avisa, eller noe), og så kunne morfaren min stemme mot det forslaget, under avstemninga, seinere da.
Sa farfaren min da.
Og hvis jeg skulle gjette på hvem som hadde mest bakkekontakt, av morfaren min og farfaren min, så tror jeg at jeg må si farfaren min.
For Johannes kunne være ganske spesiell, han var nok ikke så flink med mennesker.
Jeg husker fra 70-tallet, da jeg var guttunge, at Johannes kunne være veldig fjern.
Og noe sånt mener jeg også at bestemor Ingeborg har sagt.
Den siste gangen jeg husker, at jeg prata ordentlig, med morfaren min, det var en gang de hadde bedt meg å ta bussen ut til Nevlunghavn.
Da ville morfaren min prate med meg, i peisestua.
Og ikke i TV-stua.
Så da var jeg kanskje ikke i familien hans lenger da, det er mulig.
At han hadde en finger med i spillet, i forbindelse med det, at jeg måtte flytte til faren min, osv.
Så spurte jeg om hva han syntes om avisa til Frode Kølner og meg da.
Og den likte han ikke.
(Jeg var litt dum, og skulle være morsom da).
For det eneste som stod i den avisa, det var Frode, som hadde laget en annonse, ‘pent brukte underbukser med fartsstriper selges billig’.
Det kunne vi ikke ha med, sa Johannes, for det var usømmelig, var vel kanskje ordet han brukte.
Han forklarte at han mente at noen kunne bli støtt av det da, så derfor burde vi ikke ha med om sånt.
Så sånn var det.
Da pratet jeg og morfaren min, om alt og ingenting da, i en del minutter.
Det var liksom som at jeg var en gjest der.
Og bestemor Ingeborg holdt seg litt i bakgrunnen.
Det var egentlig bedre å sitte i peisestua, (som var i samme etasje, som de andre stuene, det var et stort hus), å prate, enn i TV-stua, for der var bestefar Johannes noen ganger veldig fjern, vil jeg si.
Mens da vi prata i peisestua der, altså i den stua hvor både inngangsdøra og hagedøra var like ved, så virka han bedre, synes jeg.
Selv om jeg nok hadde litt distanse til han da, siden han noen ganger kunne være spesiell, og enten tulle veldig mye, eller være veldig fjern og i sin egen verden da.
Så sånn er det.
Noe sånt.
Så bestefar Johannes, var veldig gammeldags og litt stiv i formen.
Men om han hadde helt bakkekontakten, det vet jeg ikke helt.
Han var kanskje som en slags idrettsnerd?
Jeg får tenkte litt mer på det her.
Mora til Johannes, var visst ikke bra.
(Det var ei som var fra Dørumsgaard-slekten).
Hun var veldig deprimert og nostalgisk, og hva heter det.
Melankolsk og tungsinn, er vel kanskje ordene.
Noe sånt.
Så hu var visst ikke noe flink til å oppdra unger da, så Johannes led kanskje under og av oppveksten sin.
Da Ingeborg fødte Ellen, var det vel, så skulle mora til Johannes passe på Karen da, mora mi.
Fortalte Ingeborg en gang.
Men da de kom tilbake, med Ellen, så var visst hele kjøkkenet, i Nittedal vel, fylt med uvaskede gryter osv.
Så sånn var det.
Så det er mye rart.
Men det blir spennende å høre, hva Johannes prater om i de kåseriene osv., hvis det er mulig å få tak i de.
De klassekameratenen mine, i Larvik, de kødda med meg en del, noen av de ihvertfall.
Vi pleide å spille fotball, i alle friminuttene.
Og en gang jeg scorte, så begynte dem på nytt!
Så jeg fikk liksom ikke lov til å score!
Jeg fortalte det her til morfaren min, Johannes Ribsskog, (han som hadde vært rådmann i Haldsel).
Så spurte han meg hvorfor de begynte på nytt, og da sa jeg at jeg visste ikke.
Dette var kanskje da mora mi var på sykehuset, for å føde Axel.
Da var jeg hos morfaren min og mormoren min i Nevlunghavn da, så da prata jeg med bestefar Johannes etter skolen.
Noe sånt.
Men men.
Eller om det var noen uker etter, bestefar Johannes spurte meg ihvertfall om hvordan det gikk på skolen og hva jeg drev med på fritiden osv.
Noe sånt.
Men det denne ‘tullinga’ kan ha kommet fra, det var kanskje på grunn av det, at jeg hadde bodd noen år, på Halsen, like vel Larvik.
Jeg bodde der fra 1976 til 1978 vel, i Mellomhagen, og fra 1973 til 1974, tror jeg, i Storgata, på Østre Halsen der.
Ikke langt unna resturant ‘Hvalen’, som vel er ganske kjent.
(Den er visst nedlagt nå, ser jeg).
Og da jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole, så fikk jeg ‘Halsen IF’ gymbag, av et slag de hadde på 70-tallet.
Enda jeg ikke spilte for Halsen.
Og jeg var egentlig fra Berger, regnet jeg vel meg som.
Jeg likte meg ihvertfall bedre hos faren min og dem, enn hos mora mi og vår nye stefar, Arne Thomassen, så jeg får vel si at jeg var fra Berger.
Det gikk greit å ha Halsen-bag, da jeg bodde på Østre Halsen.
Men året etter, så flytta jeg jo til Larvik sentrum, siden mora mi flytta dit da.
Og da hadde jeg fortsatt ‘Halsen’-bag.
Jeg spurte om jeg kunne få ‘Fram’-bag.
Men det kunne jeg ikke.
Jeg måtte gå med Halsen-bag, i Larvik, i et år.
Så det var slemme foreldre, må man vel si.
Så det var kanskje derfor jeg ble tulla med av folka i klassen osv?
Det som skjedde, var at det ble slåsskamp, mellom to i parallellklassen min.
En som pleide å være bestekameraten min, som het Frode Kølner.
Og en fra Torstrand, i noen blokker der, med rødt hår, som bodde like ved Fram-banen da.
Og da skulle jeg hjelpe Frode da, for det var mest for morro skyld, virka det som.
Men de her folka, de var tjukkere og større enn meg, som var rimelig tynn, siden mora mi ikke var så god til å lage mat.
Så jeg fikk et par blåveiser, enda jeg satt oppå han i klassen til Frode.
For jeg ville ikke slå han, når jeg satt oppå han, men han slo meg i trynet, mens han lå på bakken.
Og så tok han gymbagen min, og kasta oppå huskestativet, på Torstrand skole der.
(Det her skjedde like utafor fengselet, som var vegg i vegg med skolen der, så noen ganger hadde vi snøballkrig, mot fengselet).
Men men.
Og han var så vill og gal, han med det røde håret.
Og han som liksom skulle være bestekameraten min, han Frode Kølner, han hjalp ikke da.
Og jeg var bare med for morro skyld, egentlig, trodde jeg, så jeg var ikke så sinna.
Mens han med det røde håret, han ble plutselig drit-sinna.
Så sånn var det.
Så det her var nok noe ‘lurings’ fra Frode og de, antagelig.
Mora mi synes ihvertfall det her var rart, husker jeg, at store og litt tjukke Frode, bare stod og så på, mens jeg måtte slåss for han.
Så sånn var det.
Men han fra like ved Fram-banen der, han var litt gæern, og jeg klarte ikke å klatre, i sånne høye huskestativ, laget av tømmerstokker.
Så jeg blåste i gymbagen.
Og på mandagen etter, (det her var vel en fredag), så var gymbagen borte.
Så da hadde jeg ikke noe Halsen-bag lenger.
Og det var vel ikke så mye jeg kunne gjøre med det.
Det var vel egentlig greit å ikke ha Halsen bag også, når man bodde i Larvik.
Men men.
Men om ‘tullinga’ mot meg, fra de andre klassen, kan ha vært på grunn av det at jeg var ny i klassen, og flytta dit fra Halsen da.
Hvem vet.
Slemme foreldre hadde jeg vel ihvertfall, for jeg husker at jeg ba om å få en ny bag, sånn at jeg slapp å gå med Halsen-bag, i Larvik, men det fikk jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Berger var nesten som et religiøst sted det, for meg, de årene jeg bodde i Larvik, fra jeg var tre år til jeg var ni år, under oppveksten.
Det var fordi, at på Berger, (og Sand da, hvor besteforeldrene mine bodde), det var det eneste stedet, som jeg fikk noe særlig fred og ro.
For mora mi og stefaren min, Arne Thomassen, de var så strenge og slemme, mot meg, så det var som en krig nesten, å bo der.
Så dette tæret på meg, daglig, og det var aldri noe hyggelig å bo sammen med mora mi og Arne Thomassen, i Larvik og på Halsen og i Brunlandnes, vil jeg si.
For det var alltid konflikter og hyling og skriking og slitsomt da.
Noe som tæret på en.
Det som holdt meg oppe, var at jeg var hos besteforeldrene mine på Sand da, i ferier osv.
Jeg ville egentlig ikke flytte fra Berger, da mora mi flytta defra.
Så jeg klagde, husker jeg, i bilen, da jeg var tre år.
Men mora mi hørte ikke på meg.
Men da lengta jeg tilbake til Berger da, etter at vi flytta til Larvik.
Ikke fordi det var så fælt i Larvik, men fordi mora mi og stefaren min, vel må sies å ha vært ganske slemme.
Så jeg likte aldri at vi flytta fra Bergeråsen da, og tilga vel aldri mora mi for det, at hu dro med meg og søstra mi, og flytta derfra, da vi var små.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 2.
Det var også en annen episode, som skjedde, da jeg gikk på Torstrand skole, enten en stund før eller etter den slåsskamp-episoden.
Antagelig litt før vel.
Det var en morgen, som vi begynte til andre time kanskje, så hadde jeg ikke våkna helt.
Så stod det en gutt, fra en klasse over meg, eller fra parallellklassen.
Ved fengselet der, som jeg gikk forbi, (jeg gikk ned den bakken, forbi Herregården der, og fengselet og skolen var like ved Herregården da).
Og det var en slags hekk, av trær vel, som det var en port i, som var inngangen til skolegården da, fra sletta utenfor fengselet.
Og den morgenen, så stod det en gutt, og sperret den inngangen.
Så jeg kom meg ikke inn på skolegården.
Han stod og holdt med en arm i et tre på hver side av porten da, eller noe.
Siden det var bare en ganske smal port eller inngang i hekken, eller tre-rekken.
Så jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, for jeg var ganske trøtt og, og jeg tror han gikk i en klasse over meg.
Så jeg bare gikk hjem igjen.
Og da var mora mi der, og morfaren min, Johannes, han var også der.
Og da fikk mora mi, faren sin, Johannes, til å kjøre meg ned til skolen igjen, og kjefte på lærerne.
Så det ble jo fullt sirkus, nede på skolen da.
I friminuttet etter, så ville noen lærere eller inspektører, at jeg skulle bli med dem, og se om jeg fant han som sperra veien da.
Men jeg syntes det ble litt for mye sirkus.
For jeg kunne jo egentlig ha gått rundt, og inn en annen port.
Men jeg var så trøtt.
Så det var litt på grunn av at jeg ikke hadde våkna helt også, dette her.
Så jeg syntes det tok av litt vel mye.
For lærerne, de hørte tydligvis på morfaren min.
Han nevnte kanskje at han var i familie med den kjente skolereformator, Bernhof Ribsskog, som kanskje var tremenningen hans, eller fetteren hans, eller noe sånt.
Noe sånt.
Men da dukka han gutten opp igjen da, og trygla om at jeg ikke skulle si til lærerne at det var han.
Jeg svarte ikke noe, så han bare gikk bort.
Og jeg snakka ikke mer med lærerne om det her heller.
Men det er tydelig at dette ble det nok spurt om i alle klasserom da, eller noe, siden han gutten visste om det.
Så de lærerne hadde vel nesten et sånn ‘terrorvelde’ på den skolen, Torstrand skole.
Det var strengere der, enn på Østre Halsen, hvor jeg gikk i første klasse, husker jeg.
Det var liksom en morskere tone, fra frøken osv., på Torstrand.
Og det kjennetegnet nesten hele skolen, vil jeg si, at det var en ganske myndig og streng tone, fra lærerne.
Og det var mye strengere, enn på Berger skole, hvor jeg begynte midt i tredje klasse.
På Torstrand, så måtte vi gå ut i friminuttene, og det tror jeg ikke vi måtte på Berger.
Og vi måtte gå på to rekker, i gangen, når vi for eksempel gikk til videorommet, i tredje klasse, husker jeg.
Og jeg måtte gå bakerst.
For i første klasse, på Østre Halsen skole, og i andre klasse, så var jeg flinkest i klassen.
Men det skjedde noe i tredje klasse.
Da fikk vi ny lærererinne, og hu var så ekkel mot meg da, og ville ha det til at jeg var sånn ugangs-person, og ikke flink da.
Så det var også en grunn til at jeg ville flytte til Berger i tredje klasse, det var forbi at hu nye frøkna på Torstrand skole, i tredje klasse, var så ekkel mot meg.
Så sånn var det.
Jeg tror de fikk hu andre tilbake igjen.
For 17. mai, i fjerde klasse, da var jeg på besøk hos Frode Kølner og dem, som hadde gått i parallellklassen min.
Og da fikk jeg en ekstra fridag, på Berger.
Og da, så var jeg med Frode på skolen, i Larvik.
På Torstrand skole da.
Da hadde mora mi og søstra mi flytta til Stenseth Terrasse, så søstra mi gikk ikke der da.
Men jeg kunne nesten ikke være med i Frode og dem sin klasse, for det var parallellklassen min.
Så jeg var med klassen min, på en time da.
Nei, ikke en time, men en skoledag.
Og det ble jo bare tull og tøys da.
For Berger skole var ikke halvparten så streng, som Torstrand skole.
På Torstrand skole, så måtte vi vel stille opp i gangen osv., før vi gikk inn i klasserommet, etter friminuttet.
Og alle satt pent ved hver sin pult, på Torstrand.
Mens på Berger skole, så satt elevene i grupper på 1, 2, eller 3 elever da, hulter til bulter, i klasserommet.
Så det var veldig stor forskjell, på Berger skole og Torstrand skole, vil jeg si, enda begge skolene var kommunale skoler, i det samme fylket, Vestfold, på den samme tiden, (slutten av 70-tallet).
Så sånn var det.
Og den 16. mai, var det vel, som jeg var i Larvik, og var på Torstrand skole, i 1981, må vel det ha vært, i fjerde klasse.
Da mener jeg at hu frøkna fra andre klasse, var tilbake.
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Så i andre klasse, på Torstrand skole, da var jeg best i klassen, husker jeg.
Mens i tredje klasse, da var jeg en sånn ugangs-person, skjønte jeg på frøken, som helt klart viste at hun ikke likte meg da.
Jeg lurer på om det kan ha hatt med, at søstra mi, hu begynte jo i første klasse, på Torstrand skole, da jeg gikk i tredje klasse.
Hu skulle jo egentlig ha begynt der et år før, men ble sendt hjem igjen.
Så hu begynte i første klasse to år på rad da.
Så sånn var det.
Men da fulgte jeg litt med på søstra mi, og leika litt med henne og venninnene hennes, noen ganger i friminuttene, på begynnelsen av 3. klasse.
Og da var det en gang vi lekte sisten.
Så var det en gutt som var med å lekte.
Han stod midt i mellom oss som lekte sisten.
Men han lot seinere som om at han ikke hadde vært med å leke da.
Det var jeg og søstra mi, og noen venninner av søstra mi.
Så ga jeg sisten til han gutten, etter å ha fått sisten, av ei venninne av søstra mi da.
Og da datt han gutten ned, og brillene gikk i stykker da.
Og da hadde jeg plutselig gjort noe galt da, for da begynte de venninnene til søstra mi, å skrike og kjefte på meg.
Men han gutten stod jo midt blant oss som lekte sisten.
Så her var det noe galt, mener jeg.
Han må jo ha visst at vi lekte sisten.
Hvis han ikke var med å leke, så burde han jo ha flytta seg da.
Men jeg fikk skylda for det her da, og mora hans dukka opp på skolen, dagen etter, eller noe, og kjefta da.
Så om søstra mi kan ha vært smart nok, i første klasse, (hu skulle jo egentlig ha gått i andre), til å planlegge det her da?
Jeg ble ihvertfall sett på som en ugangsperson, av den frøkna i klassen vår, kanskje pga. den her episoden da.
Så det var ikke noe hyggelig, å gå på skolen der, i tredje klasse, for jeg fikk aldri noe ros, og måtte gå bakerst, når vi gikk til videorommet osv., (den ene gangen da), for jeg var liksom sånn ugangsperson da, plutselig, etter å ha vært best i klassen, i første og andre klasse.
Enda jeg var jo egentlig den samme personen, vil jeg si.
Så det her var litt rart da.
Så det var også en grunn, til at jeg ikke hadde noe imot å flytte til faren min, på Berger, da mora mi ville det, i tredje klasse, fordi hu nye frøkna, hadde sett seg ut meg da, som å være noe slags ugangsperson da, tydeligvis.
Så da lå alle bøkene igjen etter meg, i hylla der osv.
For jeg var ikke sikker på, om mora mi tulla, eller ikke.
For man kunne ikke alltid stole på henne.
Så jeg hadde ikke tatt med alle tingene mine, som lå i hylla, i klasserommet, på Torstrand skole da.
Og det var fordi jeg ikke var sikker på om mora mi tulla, når hun sa at jeg skulle flytte til faren min.
Og fordi jeg ville tulle litt tilbake med hu frøkna da, sånn at hu skulle skjønne det, at jeg ikke likte den måten hu hadde behandla meg på.
Så derfor lot jeg bare tingene mine ligge i hylla der, i klasserommet, på Torstrand skole.
Jeg tok de ikke med meg til Berger da.
Fordi jeg likte meg ikke der, på Torstrand skole, i tredje klasse, med hu nye frøkna da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Så da jeg bodde i Larvik, hos mora mi, så var jeg nok litt nærmere morfaren min, Johannes Ribsskog, enn jeg var stefaren min, Arne Thormod Thomassen.
Morfaren min, han kunne være artig, og fortelle eventyr, (som han hadde skrevet selv), om ‘Mannen i skogen’, osv., og han lærte meg og søstra mi å spille sjakk og kinasjakk, og sånne ting.
Og han kunne også leke sisten, i hagen til han og mormoren min, i Nevlunghavn.
Dette var vel i 1975 kanskje, at han pleide å leike sisten med meg, i hagen i Nevlunghavn, og når vi gikk tur i Nevlunhavn.
Så da var vel bestefar Johannes, i 60-årene, og alikevel så var han sprek, og flink til å leke sisten.
Mens stefaren min, Arne Thormod Thomassen, han lekte aldri med meg og søstra mi, på den måten.
Han spilte aldri fotball, eller noe.
Han var alltid myndig, og streng da, men kunne til nød ta oss med på sykkeltur, eller båttur, eller til travbanen da, som han pleide å dra med meg på, i helgene.
For mora mi ville at han skulle ta med meg til travbanen da.
(Det var Klosterskogen, Jarlsberg, Drammen og Bjerke).
Her lurer jeg på om hun blonde, pene jenta er under kontroll:
Det her er hun som ødela, med permanenten, som kom bort til meg i baren, og sa hun skulle komme tilbake og som hadde blå strikelue på seg seinere, og som krangla med kjæresten sin.
(Se den forrige bloggposten):
Her har vi di Illuminati-solstrålene, som er i Fanthomas-filmen, hvor ellers var det da.
I grandiosa-reklamen, og i det maleriet som jeg har skrevet om på bloggen ‘Black bulb’, og i Bonnie Tylor/Total eclipse of the heart-videoen.
Kameraten min i Larvik, Frode Kølner, (opprinnelig Kölner, tror jeg), er så fan av Jägermaister, derfor lurer jeg litt på om han er Illuminati.
Tremenningen min i Lørenskog, Øystein Andersen, han reagerte så fælt på Jägermaister-flaska til Frode Kølner, på 18-års feiringen min, var det vel, på Bergeråsen.
Så Øystein Andersen er nok ikke Illuminati da, for han kalte Jägermaister for ‘hostesaft’.
Så hva Øystein Andersen kan være, det veit jeg ikke, men jeg mistenker at (adoptiv)-faren hans er illuminati, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.
Men da jeg og Øystein var på ferie i Shoreham-by-sea, hos Hudson-familien, sommeren 1990.
Da sa en av tyskerne som var språkstudenter, (både Hudson-familien og naboene hadde språkstudenter fra Tyskland).
Han ene sa til Øystein, ‘Have you fucked Vicky (den lysåra unge tenåringsdatteren i Hudson-familien) yet’.
Og da fikk Øystein sammenbrudd, og begynte å grine, og forklarte til mora i familien, Tina, at han var ikke ‘sånn’.
Så de tyskerne var nok noe Illuminati.
Men jeg lurer på om Tina var det og, og Øystein(?)
For, Øystein kalte hun Tina for ‘Teen’, altså kjæleform av Tina, foran trynet på mannen i familien, Rick Hudson.
Så om Øystein da sa til Rick at han selv stod nærmere Tina enn Rick da.
Øystein var veldig uhøflig, og jeg forstod det, og jeg trodde da at Øystein ikke skjønte at han var uhøflig, for bare den som står nærmest, skal kalle kjæleformer da.
Såvidt jeg har skjønt.
Man skal ihvertfall ikke kalle kjæleformer, til kona til mannen, mens mannen hører på.
Nei.
Men Tina, hun var nok litt tøysete, for hun døpte hun datteren ‘Vicky’.
Altså hun blonde tenåringsdatteren, som de nå visst ikke har kontakt med.
Og Tina fortalte meg at faren til Vicky var en som ingen likte, i landsbyen hun var fra.
Så spurte jeg hvorfor fikk hun barn med han da.
Så svarte hun at hvis ikke, så trodde hun at ingen ville ha hatt hans barn.
Så dette var veldig rart, var det noe ordentlig grunn da?
Det var også sånn der, at det var mangelvare på rom, fordi det var så mange tyske språkstudenter der.
Så alle i Hudson-familien, de sov i samme rom.
Jeg og Øystein måtte sove i soverommet til foreldra i huset.
Og dele en dobbeltseng.
Men vi var jo tremenninger så.
Eller han var adoptivtremenningen min.
Og dette var før jeg var i militæret, så jeg var veldig tynn.
Og Øystein er også pinglete.
Så det var ikke sånn at vi lå oppå hverandre akkurat.
Det var som å ha sin egen seng, for vi var så tynne.
Men et par ganger, så begynte Øystein å prate om nakne damer og pupper og sånn.
Og han nekta å slutte.
Så han var helt idiot.
Så hva det var han ville med det, det veit jeg ikke.
Men det kan ha vært et plott.
På gulvet på det rommet vi sov på der, soverommet til Rick og Tina, så var det så mye støv og dritt på gulvet, så jeg måtte støvsuge gulvet der, når vi var der på ferie, sommeren 1990.
For det var så jævlig.
Vi var der på språkreise, i 1988, jeg og Øystein, med EF språkreiser.
Så var jeg der aleine, sommeren 1989, og traff ei finsk dame blant annet.
Og så dro jeg og Øystein dit igjen da, sommeren 1990.
Men det var siste gangen jeg dro dit.
Jeg har ikke vært der enda, etter at jeg flytta til England, i 2004 (2005).
Fordi, at de sa de hadde en familie, som de var uvenner med, og hadde nesten noe blodhevn-greier med da.
Og jeg overhørte jo i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.
Så jeg har ikke dratt til Brighton og Shoreham.
Men nå begynner jeg jo å få ganske mange lesere på bloggen osv., så kanskje jeg begynner å få litt kontroll på det her ‘mafian’-greiene.
Vi får se.
Hun dama med det blonde hår og blå kjole, hun prata jeg med, like før jeg tok de tre bildene ovenfor.
Det er kjæresten hennes som sitter inni bilen.
Jeg forklarte at jeg var fra Norge, og hun forklarte at kjæresten hennes krangla med en utlending/muslim, som hadde kalt hun dama stygge ting.
(Jeg tror man kan se det, på det bildet som er over det med politiskiltet, at det er noen av de folka).
Det som skjedde var at politiet kom, og kjæresten hennes måtte sette seg i bilen, uten at jeg så at han gjorde noe galt.
Hun dama unnskyldte seg for at jeg måtte se på kranglinga.
Hun var flau da.
Hun var veldig ordentlig dame, vil jeg si.
Hun kyssa meg til og med på kinnet for å si hadet.
(Ikke spørr meg).
Men da prøvde jeg å hjelpe da.
Så jeg banka på ruta på politibilen og forklarte at jeg trodde det var han andre som starta det.
(‘I think the other guy attacked’, sa jeg, ettersom det var sånn jeg skjønte det på hu dama med den blå kjolen, at han andre karen hadde begynt å slenge meldinger og si stygge ting, om hun dama da, sikkert kalt henne hore eller noe, sånn som jeg forstod det på henne, ihvertfall noe lignende av det, virka det som for meg, på hu.
Jeg sa bare en setning til politiet, for det var litt anspent og det var såvidt de ville ta ned vinduet, andre gangen jeg gikk bort, så ville de ikke ta ned vinduet, så jeg sa jeg bare det, at ‘I think the other guy attacked’, for å prøve å hjelpe hu dama da, som jeg hadde prata med, for det var sånn jeg forstod det var da, jeg syntes ikke hun virka som en person som ville lyve om sånne ting).
For han ‘utlendingen’, som vi sier i Norge, han bare fikk gå, uten at politiet eller noen andre gjorde noe.
Vennene til hun dama, (det paret som leide på bildet ovenfor), de spurte meg, hva jeg gjorde der.
Jeg sa jeg var fra Norge.
Og de bare jagde meg bort, de sa at jeg skulle forsvinne, enda jeg prøvde å hjelpe.
Men, jeg mistenker at det kan ha vært et plott, for å få hun dama i senga.
At hun skulle få dårlig samvittighet.
Og at politiet og utlendingen og vennene hennes, de som leier på bildet, var med.
Et New Age-plott.
Det virket som om Bumper er et illluminati-sted, på Jägermaisteren osv.
Så her er politiet med på plott for å gjøre blonde damer til horer, virker det som.
For hun dama var veldig fin og høflig og ordentlig, må jeg si, så jeg prøvde å hjelpe.
Så slapp politiet ut kjæresten hennes da, en med mørkt hår, med pannelugg.
Og da begynte hun dama og kysse og klemme på kjæresten da, mens hun gråt.
Hun hadde dårlig samvittighet for at kjæresten, som ikke hadde gjort noe galt, var tatt av politiet, mens han forsvarte hennes ære ovenfor utlendingen da.
Men de vennene hennes, de roet henne ikke ned så bra.
Og de prøvde å jage bort meg.
Så her var det utlendingen, kjæresten, et par som leier, og politiet, som var med på et Illuminati-plott for at han kjæresten skulle få hun dama i senga, eller til hore, virker det som for meg.
Så det her er vår nye verdensorden (New World Order)-hverdag i praksis, virker det som for meg.
Jeg kan ikke si det helt sikkert, men jeg kan si hva jeg tror.
Det sitter noen sånne litt spesielle folk, med kabal-kort osv., på Bumper, som jeg satt og slappa av ved siden av.
En pen indisk dame og en pen mørkhåret dame, som satt ved et bord, hvor en ung mann, satt med flere damer og hadde noen spillekort da, eller kabal-kort, eller hva heter sånne kort da.
Tja.
Sånne du spår med.
Tarot, mener jeg.
Det er jo New Age.
Det er mye sånn New Age, som foregår i vår tid, mistenker jeg, og alt er nok antagelig ikke like uskyldig.
Så bruker de New Age-prinsipper da, hentet fra New Age Wicha hekser kanskje, og vel også ting fra psykologien.
Mange inne på Bumper studerer psykologi, det vet jeg, for Melodi Grand-dagen, det er en dag det er enkelt å sjekke damer, du bare spørr om de så ‘Eurovision’, som de kaller det her.
Selv om jeg er litt gammel til å gå der kanskje, men jeg vet ikke helt hvor jeg ellers skal gå.
Dem har ganske kul musikk der, som gamle So What i Oslo omtrent.
Alternativ rock osv.
Som jeg er ganske vant til å høre på, for jeg hang en del med søstra mi og venninnene hennes, og kjente venninner av dem igjen, som bodde i Oslo, som jeg pleide å feste med, det første året jeg bodde i Oslo, så da begynte jeg å høre på en del sånn alternativ rock og sånn da.
Da ble det litt kjedelig med mainstream, 80-talls samlebånd-musikk, i forhold, så da fikk jeg litt sansen for litt mer rocka musikk da.
Det er fordi, da jeg bodde i Larvik, og besøkte Frode og dem.
Så bodde mora til faren til Frode, tror jeg, også i huset.
Hu bodde i 2. etasje.
Og hu hadde egen ringeklokke.
Men hun hadde ikke hele 2. etasje, forresten.
Neida, det var et rom i 2. etasje, som Frode og dem hadde da.
Jeg tror jeg aldri møtte hu mora til faren jeg.
Hu bodde visst bare der.
Så det var to folk det var noe rart med, i familien dems.
Det var bestemora, (som visstnok var litt rar, ihvertfall sky), og det var tanta, (som var hjerneskada, og mest bodde på Larvik Sykehus, like ved, vel).
Så sånn var det.
Men på ringeklokkene da.
Jeg mener å huske, fra 70-tallet.
At det stod Kölner, på ringeklokka til bestemora.
Også stod det Kølner, på ringeklokka til Frode og dem.
Som var rett under ringeklokka til farmora da.
Noe sånt.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Mora til Frode, var også ganske sky.
Så det var tre folk, i familien, som det var noe rart med da.
Mora og farmora og tanta.
Men faren, sa Frode, han var veldig barnslig.
Så da var vel stort sett hele familien rare, må man vel si.
Så sånn er det.
PS 4.
Så hører det med til historia, at faren til Frode, han kjenner også faren min, mener jeg å huske.
For en sommer på begynnelsen av 80-tallet.
For jeg mener å huske at faren min spurte, om jeg ikke skulle være med Frode og dem på ferie(?)
Jo, jeg mener det må ha vært sånn det var.
At faren til Frode antagelig må ha kontakta faren min da.
Noe sånt.
Eller om det gikk gjennom mora mi, som fortsatt bodde i Larvik, (og Drammen), i en del år.
Noe sånt.
1980 eller 81, kanskje, mens det var ‘Stutum’, på Reiseradioen, husker jeg.
For faren til Frode tok alltid vekking, av meg, som sov i et rom nærme radioen, på hytta dems, i Brunlandnes.
Han vekte meg alltid om morgenen, ved å skru på Stutum, på full guffe.
‘Hallå Osvold, det er Stutum her’.
Det greiene der.
Og faren til Frode kjenner også bestemor Ingeborg.
En gang jeg var hos bestemor Ingeborg, på 90-tallet, da jeg skulle på bilferie, til Danmark, tror jeg.
Da var bestemor Ingeborg på telefonen med faren til Frode, som jobber/jobba i e-verket, i Larvik.
Så sånn var det.
Mer da.
Joda, faren til Frode kjenner også søstra mi.
Fra tilbake i 1978.
Jeg pleide å ta med søstra mi overalt, i Larvik, for vi bodde i sentrum, og vi hadde nettopp flytta til Larvik.
Og det her var året søstra mi fylte syv år og jeg fylte åtte år.
Og da, så pleide alltid faren til Frode, å kalle søstra mi for ‘Pipa’.
(Og ikke Pia).
‘Det er Pipa jo’, sa han hele tida.
Så om han skremte vekk søstra mi derfra, eller hva han gjorde.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare mens jeg huska det.
Jeg synes kanskje at faren til Frode ikke skulle ha brukt et tulle-navn, på søstra mi, selv om jeg husker at jeg syntes at det hørtes artig ut, på 70-tallet.
Så sånn var det.
PS 5.
Eller om det var sånn, som jeg mistenkte tidligere.
At dem putta søstra mi i såpa, ‘Charlotte kosmetikk’.
(Søstra mi het Pia Charlotte).
For jeg spurte om å besøke søstra mi, i Drammen, en gang.
Og da dro vi først til en butikk, (faren min og onkel Runar kjørte, forbi Mjøndalen der, eller noe, fetterne mine Ove og Tommy, var også med), hvor de hadde såpe, fra Charlotte Kosmetikk, (som faren min hadde kokt, i kjelleren i huset til Ågot).
Hvor vi ble tatt med, etter at vi ble kidnappa, av faren min og onkel Runar, sommeren 1977 vel.
Så sånn var det.
For jeg mener å huske at søstra mi hadde blondt hår.
(Fra et bilde som stod hos bestemor Ågot, og som kusina mi Heidi, gjorde et poeng av, hvor jeg hadde hvitt hår, sa Heidi, som fire åring, og søstra mi hadde litt mørkere, blondt hår vel).
Noe sånt.
Mens søstra mi nå har brunt hår.
Noe sånt.
Så om det ‘pipa’-greiene, var noe med at pipa i huset der.
Hvor faren min og farmora mi, ikke likte å ringe feieren om.
For der faren min kokte såpe, i kjelleren i huset på Sand, var det også en ovn, som gikk på både ved og olje.
Som de varierte litt, hver vinter, hva de brukte av.
Så sånn var det.
Og det var min jobb å hive ved ned i kjelleren der.
Så det var kanskje noe med kjelleren der da, i huset på Sand.
Så sånn var det.
PS 6.
Det siste her er ganske marerittaktig da.
Men søstra mi gjorde aldri noe galt, som jeg kan huske, da vi bodde på Østre Halsen.
Mens i Jegersborggate, da gjorde hun mye rart.
Ødela knappene på TV-en og tok en kniv, og skar mønster i vugga til Axel, osv.
Så her kan det ha vært noe tull med Pia.
PS 7.
Så enten at Pia ble putta i såpa, sommeren 1977.
Eller at hun ble sinnsyk, eller hjernevaska, den samme sommeren.
For jeg husker det sånn, at etter 12 dager eller noe.
Etter at jeg og Pia ble kidnappa til huset på Sand, av faren vår, og onkel Runar.
Så kjørte faren min meg hjem.
Og da husker jeg det sånn, at mora mi var hysterisk.
Og spurte hvor Pia var.
Og da forklarte jeg det, som faren min hadde sagt, at hu skulle dukke opp litt seinere.
Noe sånt.
For jeg var ganske skjelven og ikke meg selv.
Fordi vi hadde blitt kidnappa, og det var sånn rar stemning, i huset på Sand.
Og jeg og faren min gikk til butikken, og da møtte vi en kar, som faren min veksla et ord med.
(Og vanligvis kjørte folk der, som var i 30-åra, på 70-tallet, så det her var rart).
Og da sa faren min, at det var polti, eller noe.
Så da ble jeg litt sånn skjelven da, av hele greiene som foregikk.
Med kidnappinga osv.
For jeg lurte også på hvordan det gikk med mora vår på Østre Halsen osv.
Så sånn var det.
PS 8.
Og det greiene der, det tror jeg bestefar Øivind kan ha vært med på og.
For han sa, til faren min, at ‘se på guttungen da’.
At faren min måtte kjøre meg tilbake til Larvik.
For jeg var skjelven, etter møtet med polti, på veien til butikken.
Så det kan ha vært Øivind som var med på tullet da.
Nå fikk jeg flashback til noe greier fra oppveksten.
En dag, når jeg fortsatt var så ung, at jeg gikk ut av huset, bare for å leike, eller hva man skal kalle det.
Jeg gikk vel kanskje i sjette klasse eller noe da.
Noe sånt.
Og i Ulvikveien, så ropte Carl Fredrik Fallan på meg.
Jeg gikk vel ned S-Svingen i Havnehagen.
Noe sånt.
Og da skulle Hans Martin absolutt ha slåsskamp mot meg igjen.
Han skulle det en gang på en St. Hansaften, sommeren 1981 må det vel ha vært, også.
Så sånn var det.
Så bare stod jeg der, jeg skjønte ikke så mye.
Hvorfor skulle absolutt Hans Martin slåss mot meg hele tida.
Dem ville ikke si hvorfor.
Jeg var ikke så god til å slåss, jeg hadde bare søstre og ikke brødre, annet enn Axel, men han var mye yngre enn meg.
Så sånn var det.
Så jeg fikk vel sikkert et par på trynet av Hans Martin da, mens han Karl Fredrik liksom sekunderte da.
Så sånn var det.
Men nå lurer jeg på, kan dette her ha vært noe med Christell?
At Hans Martin var noe ‘mafian’ og ville ha Christell som noe hore?
Det lurer jeg på nå.
For etter det her, tror jeg det må ha vært, så var jeg også ute og gikk i Havnehagen da.
Og da dro Christell meg opp til den leikeplassen, i Havnehagen, ikke så langt unna Olleveien.
Altså helt i begynnelsen av Havnehagen da, til venstre etter telefonkiosken og så rett fram hvis du gikk ned mot nedre, fra skolen.
Så sånn var det.
Da var jeg kanskje tolv år, eller noe, og Christell ti år da.
Og da fikk Christell ei jente, som sikkert bodde rundt der, til å kle av seg buksa, husker jeg.
Chrsitell dro meg med dit, og hu var ikke så ivrig etter å være sammen med meg, på den her tida, så her tror jeg det var noe galt.
Men jeg syntes den her leken gikk alt for langt.
Hva hvis dette med at Christell fikk hun jenta til å ta av seg buksa, ble oppdaget av foreldrene hennes, f.eks.
Dette her var vel noe man nesten kunne forvente at hun fortalte til foreldrene sine.
Så sånn var det.
Så etter det her, så gikk jeg omtrent aldri opp mot Olleveien der, eller noe, igjen.
Ikke til Ulvikveien heller.
Nei, jeg satt vel mest hjemme og leste avisa og sånn, tenker jeg, og prøvde å være litt voksen.
For det ville vel blitt skandale der, for jeg hadde jo både faren min og onkelen min boende der, og jeg ville sikkert fått skylda, siden jeg var eldre enn Christell.
Men jeg tror dette kan ha vært fordi Hans Martin kontrollerte Christell, og at de ville ødelegge ryktet mitt.
Noe sånt.
For Christell ville vel ikke at dette skulle bli kjent kanskje, dette med Hans Martin.
Og jeg overhørte også at Hans Martin klaga, en av de sjeldne gangene jeg gikk ut, på at jeg alltid satt hjemme.
Og Karl Fredrik kan også ha vært med på det her, og lurt meg og Espen opp på telttur, ved Blindvann, f.eks. mens Hans Martin tulla med Christell.
Noe sånt.
Og kanskje det var derfor at Hans Martin så så sjokka ut.
På 90-tallet.
Da var jeg på Sand, med HiAce-en, som jeg kjøpte av Øystein Andersen, tremenningen min, og Glenn Hesler.
Og da kikka jeg på verkstedet da, som faren min hadde leid ut.
I huset til farmora mi, så bodde det ingen da.
Farmora mi bodde på sykehjem i Svelvik.
Så skulle jeg kjøre inn til Svelvik da, og da jeg skulle kjøre ut på Svelvikveien, eller hva den veien heter på Sand, så kjørte Hans Martin forbi, fra Svelvik vel, og han måpte med åpen munn da, husker jeg.
Så det var noe med Hans Martin.
Så sånn var det.
Jeg var også innom Kjetil Holshagen, i Sande, den samme dagen.
Det var sommeren 1996, og jeg hadde vært på bilferie i Danmark.
For jeg trengte å komme bort fra Rimi Bjørndal, for Irene og Kristian var så ille å jobbe sammen med der.
Så sånn var det.
Men mora til Kjetil Holshagen, og stefaren hans, sa at Kjetil ikke ville ha noe med meg å gjøre.
Så da dro jeg til Sand da, og så til Svelvik.
Så sånn var det.
Dette minna meg også om en lignende episode i Larvik.
Et par år før det her kanskje.
Da jeg var 10-11 år kanskje.
Da skulle Willy i Larvik, slåss på samme måte.
Og da var søstra mi ikke så værst.
Da sykla hun rundt i Jegersborggate og skrøyt til de andre ungene at ‘Erik har vært i slåsskamp’.
For jeg bodde jo på Berger da, men jeg var i Larvik, i helgene, på besøk hos mora mi da, hver 3. eller 4. helg.
Så sånn var det.
Men dem forklarte ikke hvorfor dem ville slåss mot meg.
Det var Willy og et par eldre folk han kjente vel.
Og jeg ble litt satt ut av det her, så jeg bare stod der, og fikk meg et par på trynet, som vanlig da.
Så gikk dem etterhvert.
Så sånn var det.
Så da lurte jeg på om det var noe med søstra mi?
Jeg husker en gang, mange år seinere på 80-tallet, da jeg og søstra mi skulle besøke bestemor Ingeborg, i Stavern.
Mens vi bodde på Berger da.
Og da tok vi toget til Larvik.
Og mens vi venta på bussen, utafor Grand Hotell vel, så tror jeg også han Willy stod der, en stund.
For han hadde noe sånne lignende av kuøyner nesten, husker jeg at jeg sa til søstra mi, som lo litt siden han Willy hadde stått der.
Noe sånt.
Så det er mye rart.
Men ihvertfall har hverken Christell fortalt noe om noe hore-aktivitet med Hans Marin, og søstra mi Pia har ikke fortalt om noe hore-oppførsel i Larvik.
Så hva som har foregått her, det vet egentlig ikke jeg.
Men noe er det nok.
Frode Kølner var også med og så på den slåsskampen i Larvik, husker jeg.
Og sa at hvis det var han, så hadde han ihvertfall prøvd å slåss tilbake.
Men jeg skjønte ikke noe av den her slåsskampen.
Hvorfor ville noen jeg aldri hadde noe med å gjøre, slåss mot meg, på den her måten.
Det var det samme med han Hans Martin og han Willy, synes jeg.
Begge slåsskampene var rimelig uforklarlige, samtidig som det var andre folk rundt, som oppførte seg som om det her var veldig seriøst.
Og jeg skjønte ingenting av noe av det her.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Og nå kom jeg på ting som Christell har drivi og fortalt fra Bergeråsen.
På 80-tallet da.
Og det var det med at rektor Borgen gikk inn i garderoben til jentene i klassen hennes, da hun gikk i 6. klasse.
At en som het Scott, som var et eller to år eldre enn meg, lekte veldig mye med småguttene i gata.
Og at søstra mi tok abort, da hun gikk siste året på ungdomsskolen, eller noe. I huset til Haldis. Og nesten blødde ihjel. Og det sa Christell i leiligheten min, mens Pia også var der. Og det nekta ikke Pia på, så det var nok sant.
Men hvorfor fortalte Christell meg sånne ting, og kødda med meg for Hans Martin og broren hans osv., samtidig?
Kanskje Christell var redd for at jeg skulle finne ut hva som egentlig foregikk, og derfor prøvde å fortelle om andre ting, som ikke var angående den gjengen hun var under kontroll av da.
Jeg var jo mye og sykla og spilte fotball i Larvik, fra den første dagen vi flytta til Jegersborggate omtrent.
For jeg hadde fått ny Apache-sykkel av bestefar Johannes, og søstra mi hadde vel fått den gamle sykkelen min, tror jeg.
Og vi flytta til Jegersborggate, på våren, i 1978 da.
Fra Mellomhagen på Østre Halsen.
På Østre Halsen så hadde jeg ikke noen bestekamerater egentlig.
Det var tre nabogutter der, som jeg var uvenn med, må jeg vel si.
Men i Larvik, så fikk jeg fler kamerater enn uvenner, vil jeg si.
Jeg og Pia sykla rundt de gatene i Larvik hvor folk bodde da.
Ikke handlegatene.
Men rundt sykehuset der og sånn.
Og da ble vi kjent med nesten alle folka på vår alder da, som bodde i nabogatene.
Jarle og Sølvi, Willy, Frode da, ‘Tin-tin’ (som var broren til ei i gruppa ‘the girls’ seinere), Laila vel, og flere jeg ikke husker navnet på.
Så jeg syntes egentlig det var artigere folk i Larvik enn på Østre Halsen.
Kanskje på grunn av de naboguttene i Mellomhagen.
Men men.
Frode sa at seinere så flytta det noen folk, inn i et hus, i gata mellom Trygves gate og Jegersborggate, som jeg krangla litt med da.
Det var visst noe med dem.
Dette var da jeg bodde på Berger, og var på besøk i Larvik.
Så jeg var skikkelig høy på pæra, når jeg kom tilbake til Larvik, mens jeg bodde på Berger.
For da hadde jeg mye penger, og det hendte jeg hadde med kamerater som Petter og Christian osv. da.
Så sånn var det.
Men tilbake til 1978 da.
Da var jeg på besøk hos Frode og dem.
Og da spurte faren til Frode meg hva morfaren min, i Nevlunghavn het.
Og da sa jeg, at han het Johannes.
Og da sa faren til Frode, at han hadde vært rådmann han.
Men det var jo oppe i Hadsel, heter det vel, i Lofoten.
(Og det visste ikke jeg, på den her tida, hva bestefar Johannes hadde jobba med).
Så hvordan kunne faren til Frode Kølner, som jobba i e-verket, i Larvik, og hadde kone fra Kristiansand vel.
Hvordan kunne han vite at morfaren min, hadde vært rådmann i Hadsel?
Jeg tror han trodde han hadde vært rådmann på Hurumlandet kanskje.
Men det stemte ikke, sa bestemor Ingeborg ifjor.
Johannes var bare kontorsjef, i Sætre kommune, i Hurum, som også er en del mil fra Larvik.
Så er det her sånn som folk vanligvis har i hue, mener jeg.
Faren til Frode var i frimerkeklubben, han var ikke i politikk, ikke så vidt jeg visste ihvertfall.
Og han hang mye med Frode, vil jeg si.
Han var nesten som kameraten til meg og Frode.
Jeg var med dem på hytta i Brunlandnes, en sommer etter at jeg hadde flytta til faren min og, mens mora til Frode var på Sørlandet da.
Så det kom jeg på nå.
At så snart jeg hadde sagt at morfaren min het Johannes.
I 1978, i huset til Frode og dem.
Så visste faren til Frode, at morfaren min hadde vært rådmann.
(Han var førtidspensjonist, morfaren min Johannes, så han var pensjonist allerede da, i 1978.
Og da Ingeborg og Johannes bodde i Hurum, så var vi der ikke så veldig ofte.
Og det var alltid mye folk der, så jeg prata nesten ikke med Johannes, da dem bodde på Sætre.
Ikke langt unna en kiosk, på et byggefelt.
Dem var mer slitsomme dem, Ingeborg og Johannes, enn bestemor Ågot, så jeg likte bedre å være på Sand, da jeg var guttunge da).
Jeg husker en episode fra da jeg og Pia og mora vår besøkte Ingeborg og Johannes på Sætre.
Og da leika vi med noen unger som bodde der da, i hagen til Ingeborg og Johannes.
Og da var Ingeborg sånn at hun observerte leken vår da, og observerte hvordan jeg og Pia samarbeida med å tulle med en lokal unge vi ikke likte da.
Eller ta igjen litt, når vi leika i sandkassa omtrent der.
Så sånn var det der, vi kom ikke så innpå Ingeborg og Johannes, når vi var små.
Mens bestemor Ågot på Sand, hun prata til oss, som om vi var vanlige folk nesten og gikk tur og tok oss med i kiosken og sånn.
Så det var flaks, vil jeg si, for det var mye mer slitsomt å være i hus med mora vår eller Ingeborg, enn med Ågot, så jeg var heldig som i noen ferier og sånn, kunne være hos Ågot, på Sand, for da fikk jeg litt pause og litt fred, under oppveksten, fra mora mi og Ingeborg og stefaren vår Arne Thormod, som kunne være ganske strenge og slitsomme.
Så da fikk jeg litt fred på sinnet, litt pause og litt ro, når jeg var på besøk hos faren min og besteforeldrene mine på Sand, for de var ikke så masete.
Jeg skrev jo på bloggen igår, fra 18-års dagen min, på Berger, i 1988, var det da.
Jeg kjente jo folk ganske mange steder, så jeg hadde bedt en del folk da.
For jeg syntes jeg måtte ha fest, når jeg fylte 18 år.
Så jeg ba som sagt Frode Kølner, fra Larvik, siden jeg har bodd mange år i Larvik.
Og han hadde med en kamerat.
Så ba jeg han tremenningen min, fra Lørenskog, som ofte var på Berger, for de hadde sommerhus der.
Han Øystein Andersen, som er adoptert fra Korea vel.
Jeg pleide å ta kjøretimer i Drammen.
Og jeg var en del i Drammen, siden faren min og Haldis hadde vannsengbutikk der.
Og søstra mi, Pia, hun dro meg med på diskotek i Drammen, en gang eller to.
Og hun var mye i Drammen, så jeg kjente noen Drammensfolk og, selv om det her var før jeg begynte på skole i Drammen og før jeg begynte å jobbe i Drammen.
Det var sånn tivoli i Drammen, som var ganske artig, for man kunne spille OutRun-bilspill og man kunne skyte med luftgevær.
Så da ble jeg kjent med en som het Roger, fra Fjell, som også var på det tivoliet og skøyt med luftgevær da.
Så vant vi premier, som vi ga til noen damer.
Eller jenter heter det vel, dem var vel tenåringer dem og da, selv om dem vel var et år eller to yngre enn oss.
Men men.
Men jeg var litt sjenert ovenfor jenter, da jeg var i den 17-18 års alderen vel, så jeg prata ikke med hu jenta, selv om ikke stakk av akkurat, da hun fikk den premien.
Noe blomst, eller noe, muligens.
Som man vant på skytebanen.
Noe sånt.
Så jeg hadde vel fortalt han Roger-karen og, at jeg hadde fest, eller hvordan han hadde fått vite det.
Men Frode og søstra mi, de kødda med meg, og dro meg med bort på Sandvika, og der, så la de press på meg, for at jeg skulle la Frode låne vannsenga mi.
Det gadd ikke jeg.
Men jeg ble jo helt svimmel, må jeg si.
Når søstra mi og Frode begynte å kødde med meg.
Jeg var ikke vant til at folk hersja med meg sånn.
Så jeg ble helt svimmel, må jeg si, jeg hadde ikke venta at søstra mi skulle kuppe det besøket fra kameraten min i Larvik, Frode.
Hm.
Så jeg ble helt svimmel, av å plutselig være på Sandvika, enda jeg ikke ville være der.
Så jeg glemte å kjøpe øl og alt mulig.
Jeg var jo ikke vant til å ha fest da.
Annet enn at jeg og søstra mi og Espen Melheim pleide å drikke hos meg på nyttåraftenene, et par år.
Så sånn var det.
Frode og dem hadde med Jägermeister, som dem la i frysern til Haldis, som hu hadde fått satt på det gamle rommet mitt.
Og Øystein Andersen fra Lørenskog hang rundt der.
Men jeg var vel ikke helt fornøyd, etter å ha blitt tulla med, av søstra mi og Frode.
Og jeg ga ikke han Frode lov til å ligge i vannsenga mi.
Så dem dro hjem til Larvik, han Frode og han kameraten hans.
Øystein sa at Jägermeister var hostesaft osv., da Frode spurte Øystein om han like Jäger.
Men men.
Mer da.
Jo, søstra mi hadde jo spredd det, at jeg skulle ha fest.
Så Geir Arne og Ditlev og Odd-Arne, tror jeg det var, dukka jo opp.
Hvis ikke det var Jan.
Men det var ikke noe kul stemning.
Jeg hadde jo ikke noe drikkevarer og sånn heller.
Jeg var ikke helt med, jeg var ikke meg selv, fordi søstra mi og Frode tulla så mye med meg.
Så dro Geir Arne og Ditlev og dem, for dem kjeda seg.
Så dukka søstra mi opp, og dro meg med til Rødtangen, tror jeg, med noen folk i en båt.
Der dukka hun Turid Sand opp.
Litt full.
Og snakka om, til søstra mi, om at hun hadde latt en gutt fingre seg osv.
Og sa til søstra mi, at hun også burde prøve å ha litt sex.
Søstra mi, var skikkelig kald, og hadde kontrollen, og var ‘laid back’ da, selv om hun Turid Sand fortalte om sexeventyrene sine da.
Så sa søstra mi til meg, på en sånn nesten ned-talende måte, at nå måtte ikke jeg drive å si det her rundt.
Det med hun Turid Sand.
Jeg pleide ikke å spre sånt, så det var ikke noen grunn for søstra mi, til å prate til meg, på den nedlatende måten.
Så hun var skikkelig hurpe på Rødtangen og, må jeg si.
(Som hun var tidligere på dagen, på Sandvika).
Så dro vi til Berger igjen.
Og da traff vi Annika og en kar hun var sammen med, som jeg egentlig ikke kjente.
Og var Annika litt sur, for dem hadde tenkt seg på fest til meg, sa hu.
For sånne rykter sprer seg fort på steder som Bergeråsen, at jeg skulle ha fest.
Men da var vi på vei til Rødtangen da vel.
Så dro jeg hjem igjen.
Og prata med Øystein igjen vel.
Han dukka vel opp kanskje.
Og det var ikke ferdig med ting som skjedde enda.
Nei da.
Da hadde jeg jo sagt til Annika at det ikke skulle være fest likevel.
Frode og dem hadde dratt tilbake til Larvik.
Og søstra mi dro meg med til Rødtangen.
Så dukke det opp en bil med folk fra Drammen.
Han Roger, fra Fjell, og en gjeng han kjente.
Jeg bare sa at det ikke var fest, så måtte dem dra tilbake til Drammen igjen.
Det ble så tullete hele opplegget.
Jeg mener, når jeg tenker tilbake på det nå, at søstra mi saboterte hele festen, og ødela 18-års dagen min, ved å dra med meg til Sandvika og Rødtangen, og overalt, så jeg ble helt svimmel og fikk ikke ordna med å kjøpe øl engang.
Fy fillern.
Så hele bilen fra Drammen, måtte dra tilbake til Drammen.
Det var bare meg og Øystein der, og vi bare chilla, vi drakk ikke, så det ville bare vært dumt å hatt fest.
Men det var det en kar i Drammen, som mobba meg for, et år eller to seinere vel.
Om jeg var han som fikk en hel bil med folk på døra, til fest, og heiv dem ut, før dem fikk komme inn på festen.
Ja, det var meg.
Så det her var kjent i Drammen.
Så sånn er det, med kamerater og søstre, som skal begynne å dra en til Sandvika og Rødtangen, og stjele senga ens, og hive Jägermeister i frysern.
Og ingen blir med å kjøpe øl, og sitte og prate og høre på musikk og ha det hyggelig.
Neida, alle skulle bare drive med tull og kødding.
Mer da.
Jo ut på natta, så dukka en som het Arve opp, som var et år yngre enn meg, og for det meste ble kalt ‘Bergen’, for han var fra Bergen, og prata Bergensdialekt.
Så sånn var det.
Og han hadde med en hel bøling, som begynte å lage all maten, i frysern.
Frysern på kjøkkenet denne gangen.
Noe mat som sikkert Haldis hadde kjøpt, eller noe.
De bare gikk rett inn i huset de.
Og jeg husker ikke hva de andre folk heter nå.
Jeg viste vel knapt navna dems da.
Det var sånne som bare ødela fester og sånn.
De bare gikk rett inn i huset.
Inn på kjøkkenet.
Og begynte å lage all maten i frysern.
Ledet av han Bergen da, hvis jeg husker riktig.
Søstra mi var ikke der da, men det var nok hu som hadde spredd det.
Så sånn var det.
Så møkka dem til alle tallerkenene, og bestikk osv.
Og så gikk dem igjen, når dem hadde spist opp all maten.
Så sånn var det.
Det var litt surrealistisk, omtrent.
Men dem nekta å gå ut, når jeg sa at dem ikke fikk lov å komme inn der.
Så sånn var det.
Og dem var 5-6 stykker vel, så det var ikke så mye jeg kunne gjøre.
Men jeg likte ikke å vaske opp.
Og jeg spiste for det meste pizza selv.
Så all oppvasken, som var ganske grisete, siden de hadde steika noe gamle, frosne karbonader og sånn.
All oppvasken, den ble bare liggende der.
I noen uker.
Så dukka faren min opp, på en sjelden inspeksjon i leiligheten, eller hva man skal kalle det.
Siden det var han som eide leiligheten.
Så sa han, om at jeg ikke kunne vaske opp litt på kjøkkenet osv., for det så helt jævlig ut der.
Det her var kanskje 2-3 uker etter festen.
Noe sånt.
Hvis det ikke var 3-4 uker etter.
Så sa jeg at det var ikke min oppvask.
Men det var Bergen og en annen sin oppvask da.
Som jeg ikke husker hva heter da.
Men faren min, han er jo fra Berger, så han kjenner masse folk osv. der.
Så da tror jeg det var sånn, at dem måtte dukke opp i leiligheten, en gang jeg var på jobb eller skole i Drammen, og vaske opp den oppvasken, en måned seinere, eller noe.
Jeg skal ikke si at det var dem, men jeg lurer på om faren min fikk dem til å vaske opp igjen da, eller hvordan han ordna det.
Noe var det.
Så sånn var det her.
Så igjen et spørsmålstegn ved den her lure-aktig oppførselen til søstra mi, med å dra meg med til Sandvika, mot min vilje omtrent.
Og med å lokke meg med til Rødtangen.
Var det her med hun Turid Sand, noe tull, for å dekke over det med at Frode skulle låne vannsenga, og dro tilbake til Larvik, når han ikke fikk lov til det?
Ikke vet jeg hva det her var.
Men mye rart var det, må jeg si.
Og søstra mi var uhøflig i tonen, til meg.
Hun sa det på en uhøflig og nedlatende måte, til meg, at jeg ikke måtte si det Turid Sand sa, om at hun hadde tulla litt med å la en gutt fingre seg, på Rødtangen, og at hun anbefalte søstra mi å prøve det.
Men han gutten hadde gått for å hente kondom, sa hun Turid Sand, som da var 16 år vel.
Søstra mi gikk i samme klassen.
Men søstra mi var et år eldre enn de andre nesten, så hun var nok 17.
Eller 16 og et halvt, var hun nok.
Men men.
For søstra mi var født i 1971, men hun gikk i 1972-klassen, siden hun var født helt på slutten av 1971, og hun begynte i første klasse, i 1978/79.
Men da ble hun sendt hjem første uka, og begynte da i første klasse igjen, i 1979/80, på nytt altså, på Torstrand skole i Larvik.
Forstå det den som kan.
Men søstra mi var kanskje litt dum for alderen da, det er mulig.
Hva vet jeg.
Noe var det nok.
Men men.
Så her var det nok noe lurings, fra søstra mi.
Så hun ødela festen min på 18-års dagen, vil jeg si, og det var ikke noe hyggelig fest, som jeg hadde tenkt at det skulle være.
Så det var litt kjedelig.
Men sånn var det, så får jeg håpe at jeg ikke blanda fester og sånn her.
Det høres kanskje litt rart ut at jeg var på Rødtangen på samme dagen som alt det andre skjedde, men jeg mener det var sånn.
Søstra mi visste om noen som kunne kjøre oss over fjorden osv. vel, som jeg ikke kjente.
