| Erik Ribsskog |
| Rimi Karlsrud |
| Erik Ribsskog |
15. mars 2019 kl. 04:04 | |
|
Til: gjert@finstadgaard.no
Kopi: Politikk Høyre
|
||
|
||
Stikkord: Frukt
-
Jeg sendte en e-post til Finstad Engros
Erik Ribsskog
Rimi Karlsrud
-
Mer fra Liverpool
I går morges gikk jeg, til Asda Walton, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Ikke lenge etter, at jeg hadde gått hjemmefra.
Så måtte jeg gå ut i grøfta, liksom.
For en dame, med hund, (og ganske langt bånd), presset meg bort, fra fortauet, da.
(For å si det sånn).
Og den middelaldrende dama, sa også: ‘Sorry mate’.
Og det er vel rimelig klamt/nærgående, å si, (må man vel si).
(Sorry kamerat, betyr det vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Asda Walton hadde nå også, begynt å selge papp, kunne det virke som.
(For å fleipe litt).
Det er litt rart, at et slag ‘potetgull’, har helt tom eske.
Mens ‘nabo-eskene’, er helt fulle.
Her kan det ha vært sånn, at varestableren har vært litt slapp, og ikke tatt bort papp, (‘i samme slengen’), liksom.
(Noe sånt).
Ellers så kan noen ha kjøpt ti pakker Doritos, liksom.
Så her kunne muligens storselgeren, (nemlig oransje Doritos), fått mer plass.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Som jeg blogget om, for noen timer/dager siden.
Så gnagde de billigste Asda-sokkene fælt, på storetåa mi, på onsdag, (var det vel).
Og derfor, så kjøpte jeg, (på Asda Walton, på onsdag kveld), noen litt dyrere sokker, med forsterket tå og hæl.
(For å teste ut de sokkene, istedet).
Men det var ‘bare’ 6-7 par, i pakken.
Og hvis man går ute, med joggesko.
Så blir sokkene noen ganger våte.
(Hvis det begynner å regne, for eksempel).
Og man bytter da gjerne, til et tørt par.
(Når man kommer hjem).
Og det samme hvis det er litt vått på badegulvet, (eller lignende).
Og det samme hvis man skal blogge litt, i noen timer, før man dusjer osv. og går ut og handler, liksom.
Og jeg har ikke tørketrommel.
Og derfor, så kan det hende, at jeg går tom for reine sokker, selv om jeg har 6-7 par.
(Og etterhvert så begynner det også, å gå hull, i sokkene.
For å si det sånn).
Så jeg tenkte, at jeg skulle kjøpe, enda en pakke, av de samme sokkene, da.
(Sånn at jeg slipper å varme de, på varmovnen innimellom.
For eksempel).
Men nå hadde ikke Asda fler av sokkene ‘mine’.
(De nye, som jeg nå tester ut.
De gamle har jeg lagt i kofferten min.
For å ikke blande de, med de nye.
For å si det sånn).
Men de hadde noen 6/7-pakninger, som manglet etikett, osv.
Og ikke så jeg noe EAN-kode, eller størrelse, på de pakkene heller.
Så det er sånn, at man kan lure på, om noen har lest bloggen min.
Og så har de tulla, i sokke-avdelingen, (til Asda Walton), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Jeg gikk også, å kikka, på baksida, av sokke-stativet.
Og da klikka ei Asda-dame.
(Som stod like ved).
Hu begynte å løpe etter meg, og spørre, hva jeg så etter.
Men hvis jeg hadde ønsket hjelp, så hadde jeg vel spurt henne.
(For jeg lurte på, om noen hadde tulla der, etter å ha lest bloggen min.
Så jeg var ikke i så veldig pratesjuk, da.
For å si det sånn).
Så jeg ble trakassert, av hu fæle Asda-dama, som begynte å løpe/skrike etter meg.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Det står jo i nettavisene, om folk som blir tulla med, etter at de har publisert informasjon, på nettet, (så det kan kanskje være noe lignende som foregår, på Asda Walton):
PS 9.
Denne butikken, var igjen utsolgt, for mine ‘engelske halslinser’:
PS 10.
Denne butikken, tar inn lite, av ‘mitt’ billige EMV-tøy-vaskemiddel, (kan det virke som), og det var også noe slags ‘gris’, på den siste flasken:
PS 11.
Det var også sånn, at jeg kjøpte meg, et par biffer.
(For det er liksom år og dag siden, at jeg spiste biff.
For å si det sånn).
Og forrige gang, (i forrige uke vel), som jeg kjøpte biff.
Så kjøpte jeg de billigste tomatene, (såkalte ‘salat-tomater’ vel), til biffen.
Men i går, så så det nesten ut som, at Sølvi Berget, (som var ‘min’ assisterende butikksjef, på den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus, (noe jeg jobbet som, fra våren 2001 til sommeren 2002)), hadde lagt opp frukta.
(Eller ihvertfall tomatene).
For de var utsolgt, for salat-tomater.
(Så det ut som).
Og de andre tomatene, var mye dyrere, (vil jeg si).
(Og jeg skulle bare ha noen få og, egentlig).
Så det ble til, at jeg kikka litt, på cherry-tomatene, istedet.
(For ‘salat-cherry-tomater’ kosta bare 50-60 pence, for en pakke.
Noe sånt).
Men de billige cherry-tomatene, var stygge/misfargede/bløte/dårlige, (de fleste av pakkene), vil jeg si.
Men jeg klarte liksom, å ‘fiske’ fram, en pakke, (som ikke var ‘råtten’), fra en kasse, som stod under, den kassa med de ‘råtne’ cherry-tomatene i, da.
(For å si det sånn).
Og da var det også, ei eldre Odd Fellow-dame, (eller noe lignende), som liksom begynte, å gå for nærme meg, (vil jeg si), mens jeg dreiv på, og handla frukt/grønt, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her er mer om dette:
PS 13.
Da jeg skulle betale, så gikk jeg, til en selvbetjeningskasse, (med kassabånd).
Og mens jeg ‘jobba’ der, (må man vel kalle det).
Så var det sånn.
At ei middelaldrende og blond ‘Asda-dundre’.
Hu gikk raskt forbi meg, (bak ryggen min), tre(!) ganger, (i ‘min’ kasse), mens jeg slo inn varene mine.
Så dette ble som noe klamt/innpåslitent/plagsomt/stressende, (fra Asda), da.
(Vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg lærte, på frukt/grønt-kurs, hos Gartnerhallen, i 1994, (eller om det var i 1995), at man, (som butikkmedarbeider/fruktansvarlig), skulle ta bort, all dårlig frukt. Og hvis frukta var dårlig, da den kom fram, til butikken, så skulle den frukta, sendes i retur. Så det skal ikke være dårlig frukt, i en matbutikk, (vil jeg si)
http://www.nettavisen.no/na24/butikksjefer-om-jordbr-bytting—ikke-greit/3423356434.html
PS.
Kiwi har tidligere hatt, en slags garanti, som sier at man får det dobbelte av prisen tilbake, hvis man finner, noe dårlig frukt, hos dem.
(Noe sånt).
Så her har Kiwi tydligvis senket kravene, på kvaliteten, på frukta.
(For nå sier de visst, at de ikke har tid til, å ta bort, all den dårlige frukta.
Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Da jeg jobba, med å plukke jordbær, et par somre, på midten, av 80-tallet.
(På Sand gård, i Strømm/Svelvik).
Så gikk praten om, i åkeren, at de råtne jordbærene, skulle vi bare legge, i bunnen av kurven.
For da så ikke folk dette, når de kjøpte kurvene.
Og den praten, kom vel antagelig, fra bondekona Sand, (hvis jeg skulle tippe).
(For ellers, så hadde nok ikke, de unge jordbærplukkerne, turt å sagt dette.
Noe sånt).
Og det er jo klart, at butikkfolka sjekker ikke, hvert eneste jordbær.
Men du kan se, ganske langt ned, i en jordbær-kurv.
Og det er vanligvis bra lys, i en matbutikk.
Så det er ikke så vanskelig, å se, om en jordbær-kurv, har dårlig kvalitet, eller ikke.
(Vil jeg si).
Men en jordbær-kurv, taper seg veldig, i kvalitet, fra en dag til den neste.
(Selv om den oppbevares kjølig, over natten).
Man kan nesten ikke selge jordbær, som er, fra dagen før.
Da er kvaliteten mye dårligere.
(Vil jeg si).
Men det er mulig, at man kan prise de kurvene, (som er fra dagen før), til halv pris.
(Hvis man ikke har, noen andre jordbær, (i butikken), for eksempel).
Men jordbær var visst ikke egentlig, i sortimentet, til Rimi, (husker jeg, at ei butikkleder-dame, som het Hilde, (fra Groruddalen), en gang sa, sommeren 1994, (på Rimi 3164 Lambertseter), vel).
Men hu mente, at vi kun hadde jordbær, som en slags service, for kundene, (og ikke for å tjene penger).
(Noe sånt).
Så man kunne for eksempel, ta inn en kasse jordbær, hver dag.
Og så kaste, (det vil si hive i grisemat-dunken), de kurvene, som man ikke solgte, dagen etter.
Eller man kunne plukke bort, de dårlige bærene, og ‘lage’ nye kurver.
Men det reagerte noen kunder på, (sånn som jeg husker det).
Men om butikkfolk, skal få lov til, å ta bort dårlig frukt, på ‘bær-nivå’.
Eller om det skal være, på ‘kurv-nivå’.
Derom strides kanskje de lærde.
(For noen liker kanskje ikke, at butikkfolka, tar for mye, på frukta, da.
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Rema har visst laget, en slags TV-serie, fra Rema Fredensborg, (hvor jeg handla litt, for noen måneder/år siden)
PS.
Det er flere ting, som man kan reagere på, når man ser, denne serien, (vil jeg si).
For det første, så prater de, til kamera, mens de ekspederer kunder, i kassa.
Og da er det ikke kunden, som er kongen, (vil jeg si).
Da er det film-folka, som er kongene, (må man vel si).
(Noe sånt).
Og en annen ting.
I denne serien, så får vi vite navnene osv., til alle de ansatte, i butikken.
Men hva med å ha navnskilt, som i gamle dager?
Da hadde kundene, kunnet rydde opp mer, (ved å klage, til Rema eller butikksjefen/franchise-tageren), hvis det skjedde, rare ting, i butikken, (vil jeg si).
Og ikke står det navnet, til kassereren, på kassalappen heller.
(Noe det vel gjorde, for eksempel, på Matland/OBS Triaden, da jeg jobba der, (fra høsten 1990 til høsten 1992).
Sånn som jeg husker det).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her kan man se, at denne butikken, har billig dopapir, på lager.
Og det dopapiret, har heller ikke, noen holdbarhetsdato.
Så det dopapiret, kan godt stå, inne på lageret, i mange år.
Så når Rema-butikker, er utsolgt, for billig dopapir.
Da tuller de, (vil jeg nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Og man kan se, når han Victor, (heter han vel), spør butikksjefen, om forholdet mellom kunde og medarbeider, liksom er, som mellom elev og lærer, (på skolen).
Så svarer ikke han Kent noe.
Og han sier ikke, som Gordon Ramsey, at kunden er kongen, liksom.
Så det er mulig, at han Kent, kunne ha vært, litt tydeligere.
(Noe sånt).
Men nå er det vel han, som eier firmaet, (og som er franchise-tager).
Så han må kanskje få lov til, å lede butikken, som han vil.
Men dette er, et interessant tema.
For eksempel, så var det sånn, at kassaleder Helene, (fra Finland), på Matland/OBS Triaden.
Hu møtte sin kjæreste, (en fra Abildsø vel), mens hu satt, i kassa, (på Matland).
(Noe sånt).
Og da lo jeg litt, (husker jeg).
(Da jeg fikk høre dette).
For det syntes nok jeg, at ble, litt harry/uprofessjonelt, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Rimi hadde, noen hefter/brosjyrer, som var, for nye medarbeidere, (husker jeg, fra den tida, jeg jobba, som butikksjef).
Og det var ikke sånn, på den tida, at man bare kunne ansette, de flinkeste elevene, fra handel og kontor, liksom.
For det var mangel på folk, (på arbeidsmarkedet), rundt årtusenskiftet.
Og derfor, så lot jeg, de nyansatte, få løse, mange oppgaver, (om kundeservice osv.), som stod, på midtsiden vel, i det nevnte heftet, da.
Før jeg liksom, slapp de løs, på kundene, i butikken.
Så da fikk de ansatte, litt ballast liksom, før de begynte, å jobbe, med kundeservice, da.
(For de ansatte, måtte lese/lære, om kundeservice osv., (som det stod om, i det nevnte heftet), før de kunne løse, de nevnte oppgavene, da).
Og det svar-arket, skulle sendes inn, til Rimi sitt hovedkontor, (husker jeg).
Og det ble da oppbevart, i den medarbeideren, sin personalmappe, (het det vel muligens).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det at det er mye svinn, på single bananer.
Det tror jeg, at det hadde vært mer hensiktsmessig, (av franchise-tageren), å ta, med fruktansvarlig.
(Istedet for å ta det, med han Victor).
For ellers så underminerer han jo fruktsansvarlig, som nok har svinn, som sitt ansvarsområde, liksom.
Så her tuller franchise-tager Kent, (vil jeg nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Men men.
PS 7.
Det var også sånn, i Rimi, at jeg lærte litt, om såkalte medarbeidersamtaler, (som ledelsesmetode), av distriktsjef Anne Neteland.
Og det som stod, om medarbeidersamtaler, (i personalhåndboka, kan det vel ha vært).
Det var, at det som ble sagt, i en medarbeidersamtale.
Det skulle ikke brukes, mot en medarbeider, i ettertid.
Det var vel sånn, at det som ble sagt, i en medarbeidersamtale, liksom skulle være hemmelig.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så det at Rema, har medarbeidersamtaler, i en slags TV-serie.
Det blir kanskje, litt rart.
(For å si det sånn).
Her burde kanskje franchise-tageren, ha brukt medarbeidersamtalen, til å få vite, om det var noe, som Coly, var misfornøyd med, (i jobben sin).
Franchise-tageren kunne kanskje også, ha prøvd, å lytte mer, (til Coly), må man vel si.
(Coly sier at ros, (fra franchise-tageren), er veldig viktig for han, når det gjelder, å klare jobben sin.
Men det er ikke sånn, at franchise-tageren, skriver opp dette, (på et ark), for å huske det, liksom).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Denne Rema-butikken, har visst vekter, (noe jeg ikke har sett, men det er mulig, at det liksom er, en slags sivil vekter der):
PS 9.
Det at de ansatte, ‘hele tida’, må ha på seg kostymer, osv.
Det virker nesten som, at franchise-tageren, gjør narr, av sine kollegere, fordi at de er så opptatt, av å gjøre karriere, at de går med, på hva som helst liksom, (når det gjelder jobben sin).
(Noe sånt).
Jeg husker, fra da jeg selv jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
(Noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren/sommeren 2001).
Og da var det sånn, (husker jeg), at jeg ble bedt om, (av mine assistenter), å kle meg ut, som julenisse, på julaften, (eller om det var lille julaften), husker jeg.
(Dette var kun, en liten stund.
Mest for at de skulle ta bilde, fikk jeg inntrykk av).
Og en butikksjef, (i en stor butikk, som Rimi Kalbakken), tåler kanskje, å liksom, å bli ‘skøyet’ litt med.
Men for praktikanter og sånt, så er kanskje ikke dette, like morsomt.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Da jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).
Så var det sånn, at alle kassadamene, hadde på seg nisselue, på lille julaften/julaften.
(Noe sånt).
Det var liksom, en tradisjon, da.
(Sånn som jeg forstod det).
Og da fikk jeg i oppdrag, en jul, (av butikksjef Kristian Kvehaugen), å få kassadamene, til å ta på seg, disse nisseluene.
Og det var sånn, (husker jeg), at ei afrikansk ei, (ei fra Marokko vel), dreiv og tok av seg, denne nisselua, ‘hele tida’.
Så det ble liksom ikke, noe morsomt, da.
(Må man vel si).
For det var bare, i annenhver kasse liksom, at kassadama, hadde på seg nisselue.
Og hva grunnen var, til at hu marokkanske, ikke ville ha på seg, nisselua si.
Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).
Men det kan man kanskje lure på, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det er også vanskelig, å forstå poenget, med at denne butikken, (Rema Fredensborg), skal bruke, så mye tid på, å lage, sine egne reklamefilmer, (hver høytid).
For denne butikken, er med, i Rema-kjeden, som har sentralisert markedsføring.
Så det blir vel, som noe dobbeltarbeid, (må man vel si), når denne butikken, også lager, sine egne reklamefilmer.
Da kunne de kanskje heller, ha lojalt fulgt opp, Rema sine sentrale kampanjer.
(Og hatt, en kjempesvær ‘Æ’ der, for eksempel).
Da hadde kanskje innsatsen, blitt mer effektiv, og gitt mer resultater.
(Noe sånt).
Og da, (når de har sånne ‘tøysete’ reklamefilmer), så blir det ekstra dumt, når de samtidig, er utsolgt, for billig pommes frites, (for eksempel).
For da kan man si, at istedet for å tøyse, med disse egenproduserte reklamefilmene.
Så kunne de heller, ha brukt tid på, å få bestillingene sine riktige.
Og på å fylle opp varer.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det kan være, at franchise-tager Kent kjeder seg.
Han ville kanskje helst, hatt en butikk, som het: ‘Kents butikk’.
Men så er det vel sånn, at det ikke finnes, noen uavhengige grossister lenger, i Norge.
Så derfor må liksom Kent velge, om han vil ha, en Rema-butikk, eller Kiwi/Meny-butikk, da.
(For å si det sånn).
Og dermed drive, en butikk, som han egentlig ikke liker selv, da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Man kan også lure, på ansettelsene, til Kent.
(Vil jeg si).
Han sier i medarbeidersamtalen, (med Coly), at det er viktig, at folk snakker, ‘basic’ norsk.
‘Men det kan du jo lære deg’, sier han så, til Coly.
Men da har jo Kent allerede, sluppet Coly løs, på kundene, (uten at Coly kan grunnleggende norsk), kan det virke som.
Så hva driver Kent med her, (kan man kanskje lure på).
For hvorfor ansetter da ikke heller Kent, en annen person, som ikke snakker, dårlig norsk.
Det er jo ikke sånn, at Coly, er ny, i butikken.
Coly har helt klart jobba der, i flere måneder.
Var det ikke Kent, som var franchise-tager der, da Coly begynte?
Jo, det må det vel ha vært, (hvis man skal tolke dette, fra antallet egenproduserte reklame-filmer, som vi fikk se glimt av, i TV-serien, og på intervjuet med vaktmesteren/låsesmeden, osv.).
Hm.
Så Kent later som, at det ikke, er han selv, som har ansatt Coly, (eller dratt Coly, inn i butikken, som praktikant), må man vel si.
Men for kundene, så er det et fett, om tittelen, til Coly, på et ark, på kontoret, er ‘fast ansatt’ eller ‘praktikant’.
(Vil jeg si).
For kundene, ser vel først og fremst, en kar, i Rema-uniform.
(For å si det sånn).
Men kundene tenker ikke på, om Coly er praktikant eller fast ansatt, når de leter, en vare.
(Kundene ser da bare, en kar, i Rema-uniform, må man vel si).
Dette kan ikke kundene forventes, å holde rede på, (om Coly er praktikant, eller fast ansatt), vil jeg si.
Så Kent sin jobb, blir her, å sørge for, at alle som får lov til, å gå rundt, med en Rema-uniform, (i butikken), først må klare, å snakke bra/basic norsk, (før de liksom, blir sluppet løs, på kundene).
Men Kent har tydeligvis ikke, gjort jobben sin her, da han tok inn Coly, som praktikant.
(Kan det virke som).
Så her tenker visst ikke Kent, på kundene, (som ‘plutselig’ får, en butikkmedarbeider, som har problemer, med å snakke bra/grunnleggende norsk, å forholde seg til), kan det virke som.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Kent sier også, i medarbeidersamtalen.
At han selv, skal ut, i ‘pappa-permisjon’, og da blir det, en jobb ledig.
Så da blir altså Coly franchise-tager.
Dette virker rart, (vil jeg si).
Coly jobber jo, i butikken, fra før.
Så hvis Coly skal slutte, (når praksis-plass tiden, er ferdig).
Og hvis også Kent, skal ut, i pappa-permisjon.
Så blir det jo to jobber ledig.
(Skulle man vel tro).
Men det kan være, at Kent ikke, er komfortabel, i sin rolle, som leder, her.
Og så sier han bare, et eller annet, da.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Det virker også som, at mange av de ansatte, er noen vrak, liksom.
Viktor, Yanick og Coly.
De har alle tre, veldig dårlig selvtillit, virker det som.
Eller det er mulig, at Yanick bare, er veldig profesjonell, (og at han tar karrieren, veldig høytidelig, liksom).
Yanick ønsker ikke, å bli for personlig, når Viktor snakker, om sitt kjæresteliv.
Og Viktor ser veldig hardbarka ut, (synes jeg).
Så kundene må vel tro, at dette, er en, som har blitt tatt inn, fra Plata, liksom.
Og blant annet Viktor, er veldig usikker, på sin rolle, som butikkmedarbeider.
Her skilles det ikke mye, på kolleger, venner og kunder.
Så her er det, veldig lite konformt, (må man vel si).
Så franchise-tager Kent, er nok, en slags ‘russisk’/hippie-type, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Man kan også se, at mange av butikk-folka, (på Rema Fredensborg), har skjegg.
Og det er kanskje, et tegn, i tiden.
Da jeg var ukehavende, på Terningmoen.
(Noe jeg var, under førstegangstjenesten, som jeg avtjente, fra sommeren 1992 til sommeren 1993).
Så la jeg merke til, at det hang bilder, av alle de tidligere soldatene, på veggen, i kompani-brakka.
(For som ukehavende, så hadde jeg rom/kontor, i kompani-brakka.
Og i helga, så var jeg, mer eller mindre, aleine der.
For å si det sånn).
Og et par år, så var det sånn, at omtrent alle soldatene, hadde helskjegg.
Og det var, under ‘hippie-tida’, på slutten av 60-tallet/begynnelsen av 70-tallet.
Så det kan kanskje virke som, at vi nå, har fått, en slags ny hippie-tid.
Og at disse hippiene/marxistene, (fra 60/70-tallet), nå er tilbake igjen, for fullt, liksom.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Det er mulig, at disse episodene, (i denne TV-serien), er regiserte.
Det at han Yanick.
(Som jeg husker, fra den tida, som jeg handla, i denne butikken, som en ‘overhøflig’ og stressa/hardtarbeidende type liksom, var det vel.
Men så hadde de heller ikke navnskilt.
Hvis Yanick hadde hatt, et navnskilt, som det stod: ‘Assisterende butikksjef’ på, (da han betjente meg, i kassa).
Så hadde jeg kanskje, ikke syntes, at denne svensken, var så spesiell, liksom.
For å si det sånn).
Det at han Yanick, skal henge seg opp i, at en liten gutt sier, at han er: ‘Klin kokos’.
Og så begynne, å løfte, på den gutten.
Det virker, litt rart, (må jeg si).
Men det er mulig, at han Yancik, ikke er profesjonell nok liksom, da.
Og at han liksom glemmer, å være profesjonell, på grunn av, at han har, dårlig selvtillit.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Det at de har hunder, inni butikken.
(Noe jeg husker at de hadde).
Er det, en ny EU-lov, liksom.
(Som sier, at man har lov til, å ha hunder, inne i butikken).
For han Yanick sa, at de var både butikk og kennel, (mener jeg å huske).
(En gang, som jeg handla der.
For noen måneder/år siden).
Men på den tida, som jeg selv jobba, i butikk.
(Noe jeg gjorde, fra høsten 1988 til høsten 2004).
Så var det ikke lov, å ha hunder, i butikken, (sånn som jeg husker det).
Så hva de driver med, på Fredensborg.
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Men samtidig, så ligger jo Fredensborg, i Oslo sentrum.
Så det burde vel helst ikke, være så mye tull der.
(For å si det sånn).
Og dette er jo også, en Rema-butikk, som liksom har Rema sitt rykte, å tenke på, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så at det skal være, så lite konformt der, når det gjelder roller.
Og også når det gjelder, om dette er, en kennel eller en butikk, liksom.
Det blir litt rart, (må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/01/mer-fra-norge_10.html
PS 20.
Det var forresten sånn, i Rimi.
(Da jeg begynte der, i desember 1992).
At alle liksom, skulle klare, å jobbe, med alt.
(Sa min tidligere klassekamerat Magne Winnem.
Som da var butikksjef, på Rimi Munkelia).
Men dette ble kanskje vanskeligere, når Rimi etterhvert begynte, å legge opp frukta selv.
(For frukt-leverandørene la opp frukta, en periode, i Rimi.
Sånn som jeg husker det).
Men etterhvert, så ble kravene, til ferdigheter, i frukta, rimelig høye.
(Man måtte for eksempel, bygge opp fruktdisken, på en slags intrikat måte, (må man vel si).
Og man ble også sendt, på kurs, og lærte, om selgende fargemønstre, osv.).
Så det at alle, skulle legge opp frukt.
Da ble det kanskje mye, for ekspertene, (må jeg si), når det etterhvert, ble deres tur, til å legge opp fruktdisken.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
I Rimi, så var jeg ikke bare butikksjef/butikkleder.
Men jeg var også ekspert, på en del felter, (må man vel si).
Og det var på ting som bestillinger, frukt, ost/kjølevarer, tipping, kassa-arbeid, ‘shining’/rydding av hyller, drift, (og ledelse).
(Noe sånt).
Dette var ting, som jeg hadde lært, mens jeg jobba, i butikk.
Og jeg var også ekspert, på felter som markedsføring, ledelse og økonomi, (må man vel si).
(Siden at jeg hadde hatt, disse fagene, på handel og kontor og NHI.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Da jeg jobba, som butikksjef, i Rimi, (noe jeg jobba som, fra 1998 til 2002), så sa regionsjef Jon Bekkevold, (var det vel), at det var frukt, som vi tjente mest penger på, så derfor burde vi prioritere frukta mer, (enda frukta var høyt prioritert, i Rimi, fra før). Så det er derfor, at kjedene kan gi høye rabatter, på frukt, (vil jeg si), siden at prisene på frukt/grønt, er satt ganske høyt, fra før
http://www.dinside.no/okonomi/ser-du-forskjellen/66612231
PS.
Når jeg skriver, at frukta, var høyt prioritert, i Rimi, fra før.
Så var det sånn, at jeg lærte der, (av distriktsjef Anne Kathrine Skodvin, kan det vel ha vært), at det var fire avdelinger, (i butikken), som vi skulle prioritere, (som Rimi-ledere).
(For disse avdelingene, var viktigst, for kundens syn, på butikken, da.
Noe sånt).
Og disse fire avdelingene, var: Frukt, kjøtt, melk og brød.
Så frukt var fra før, en av de fire avdelingene, som skulle prioriteres høyest, (i Rimi), da.
Men like etter årtusenskiftet, (var det vel), så ble frukt, den avdelingen, som skulle prioriteres, over alle de andre avdelingene, (som brød og melk da), må man vel si.
(Noe sånt).
Og fruktkurs var som regel, de eneste kursene, (ved siden av drift, sikkerhet og førstehjelpskurs), som Rimi sine butikkledere, ble sendt på.
(Jeg hørte aldri om brødkurs, kjøttkurs eller melkekurs, (for eksempel), i Rimi.
Og jeg jobba, som Rimi-leder, fra 1994 til 2004).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
-
Min mor, (Karen Ribsskog), kjøpte vitaminpiller, (Vitaplex vel), på 70-tallet, (husker jeg). Så jeg er vant til, å tenke litt på, hva maten inneholder, av forskjellige næringsstoffer osv., da. Men jeg skjønner, at for mange, så blir dette komplisert. Og derfor, så har staten, utviklet et nytt ordtak, (eller en ‘tommelfinger-regel’, blir det vel), for disse ‘idiotene’, som ikke skjønner seg, på kosthold, da. Og det er: ‘Fem om dagen’. Men i gamle dager, så het det: ‘An apple a day, keeps the doctor away’. Så idioter, i gamle dager, slapp unna, med å spise, et eple, om dagen. Men i våre dager, så må idioter knaske grønnsaker, hele dagen, (for at staten skal bli fornøyd), kan det virke som. En kan lure på, om staten, er styrt, av fruktbønder, (som vil selge ekstra mye varer), mener jeg, siden at det har gått så mye inflasjon i, hvor mye frukt og grønt, som en anbefales å spise, hver dag. Hm
http://www.vg.no/forbruker/professor-advarer-mot-juice-bare-en-sukkerholdig-vaeske/a/23534047/
PS.
Det kan kanskje også, være beredskapsmessige hensyn, som gjør, at myndighetene anbefaler folk, å spise, så mye grønnsaker.
For Norge har, (siden andre verdenskrig), hatt som mål, å være i stand til, å tåle, å bli isolert, i tilfelle av krig, (hvor vi blir beleiret, liksom).
(Sånn at Norge, er selvforsynt, i tilfelle av en krig, da).
Det er derfor, at staten, gir penger, til organisasjoner, som Det norske hageselskap, (husker jeg).
For dette, (at folk steller hagen), er bra, for landet, i tilfelle av en krig, da.
For da kan disse hage-flekkene brukes, til å dyrke potetet, i tilfelle at Norge, blir isolert, (ved at vi blir beleiret), i tilfelle av en krig.
Så Norge har, helt siden andre verdenskrig, hatt som mål, å klare seg selv, i en langvarig krigs-situasjon, (vil jeg si).
(Men i våre dager, så har man visst gått bort fra dette.
Jeg tenker på det forsvarssjefen sa, i en pressekonferanse, (var det vel), tidligere denne uken, om at Norge har et ‘trinn-forsvar’, (var det vel), og at vi bare, skulle klare oss, en kort stund, (og for det meste drive og avskrekke), før vi fikk hjelp.
Dette er at Norge har senket sitt mål, når det gjelder, hvor selvbergede vi skal være, (og hvor suverene vi skal være, i vårt eget land), i tilfelle av en krig, vil jeg si).
Men det at staten får folk, til å spise mye frukt og grønnsaker.
Det kan være, for å få bønder, til å rydde bort skog, for å få fler jorder.
Sånn at vi virkelig kan dyrke mye poteter, i tilfelle av en krig, hvor det kryr, av fiendlige krigsskip, i Nordsjøen, og hvor det også kryr, av fiendtlige soldager, rett over grensen, til Sverige.
Så det kan være noen sånne ‘gammeldagse’ tanker, om at Norge skal klare seg selv, i en krigssituasjon, (uansett hvor sterk fienden er, og uansett hvor lenge denne krigen varer), som liksom henger igjen, når staten ‘programmerer’ folk, til å spise mye mer frukt og grønt, enn det de egentlig trenger, da.
Eller, det kan være, at det er i USA, at det er sånn, (at myndighetene vil at folk skal spise mer grønnsaker enn de egentlig trenger, for at de skal ha mye dyrket mark, i tilfelle av en krig).
Men så, må det også være sånn, i Norge, at staten sier, at folk trenger kjempemye frukt og grønt.
For sånt, må nok antagelig være ganske likt, i alle land.
Ellers så begynner nok kanskje folk, å lure, (her og der), da.
Noe sånt.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min Bok 2 – Kapittel 80: Mer fra OBS Triaden, mm.
På OBS Triaden så begynte det også etterhvert en ung, høy, kjekk, halvt mørkhudet mann, som het James.
James var fra Rasta, tror jeg.
Og han og jeg, vil ble liksom nesten rivaler der da.
Vi liksom konkurrerte oss imellom, om hvem som fikk flest pene, unge damer, til å gå i kassa vår da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som James satt i kassa, så kom Fanney inn i kassa hans, for å avløse han, sånn at han kunne få matpause, eller noe.
Og så rygge James stolen sin bakover, sånn at bakhodet hans, ble sittende liksom klistra, mellom Fanney sine ganske store pupper da.
Og det her var noe han pleide å gjøre, hver gang Fanney kom inn i kassa hans, fortalte han meg, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Så det var ikke bare jeg som var litt på sjekker’n der.
Så det var kanskje det var derfor jeg tok hu Marit på låret, siden jeg kanskje ble litt sjalu på James, som stanga huet sitt oppi puppene til Fanney, ganske regelmessig da, sånn som jeg skjønte det.
Fanney var jo hennes som jeg hadde fått låne en sånn hvit stretch-bukse av, den gangen vi begge var med på Knut Hauge og Lene fra Rælingen sin slalomtur, til Norefjell vel, før han James begynte der vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden James var halvt asiatisk, (eller noe sånt).
Så pleide jeg, (som jo var fra Bergeråsen), å spørre han, hvis det dukka opp noen tropiske frukter, i kassa mi.
(For tropiske frukter var ikke så vanlige på Bergeråsen).
Og dette var helt på begynnelsen av 90-tallet da.
Så når det dukka opp en ‘rar’, tropisk frukt, som jeg ikke visste hva het.
Så spurte jeg James da, som satt i kassa foran meg, på ihvertfall noen vakter da, husker jeg.
‘Hva er det her, James’, spurte jeg vel.
(Noe sånt).
‘Mango’, svarte James da.
Så gikk det kanskje en time.
Også spurte jeg James igjen da, ‘hva er det her, James?’.
(Det var papaya da, lærte jeg meg seinere).
Også svarte James, at ‘vi kaller også det for mango’.
(Noe sånt).
Så da måtte jeg nesten slå mango igjen, syntes jeg.
Selv om jeg nok skjønte at dette nok var feil.
For papaya-ene så jo ikke like ut, som mango-ene da.
Men når James, som hadde mor fra det Fjerne Østen, (var det vel), sa at de kalte det mango så.
Så måtte jeg nesten slå det, syntes jeg.
Istedet for å lage noe nummer ut av det da.
Også lærte jeg meg heller det bedre, etterhvert, hva de forskjellige tropiske fruktene het da.
For da husket jeg ihvertfall hvordan mango så ut, husker jeg.
Også tok jeg det derfra liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg lurer på om det var en gang, som James og jeg, jobba på samme vakt.
(Hvis ikke det var Knut Hauge).
Så hadde vi vel fått beskjed om å følge med på kundene, som trava rundt i kassaområdet.
Ihvertfall så var det vel Knut Hauge som fikk meg med, på å følge med på noen jenter da, som han mistenkte at skulle rappe sjampo.
(Hvis det ikke var James da).
Og da, så mistenkte vi vel, at de to unge tenåringsjentene rappa sjampo da.
For de gikk rundt der så lenge, i kassaområdet, på OBS Triaden.
Men vi klarte ikke å få tatt de, for tjuveri.
Men jeg var jo ganske ny i dagligvarebransjen, og syntes at det å prøve å ta butikktyver, var litt spennende og kanskje litt skummelt da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var jo sånn.
At når jeg var ferdig på jobben min, på OBS Triaden.
Så var det ofte en stressende jobb, og det var alltid noe som skjedde der da.
Så når jeg møtte Glenn og Øystein, etter jobben.
(Ofte på Biljardhallen da).
Så var ofte huet mitt full av jobb-ting da.
Og jeg begynte nok med en gang å prate om hva som hadde skjedd på jobben, på den vakta jeg hadde hatt, da.
Så når jeg så de to jentene, som jeg mistenkte at hadde rappa sjampo, på OBS Triaden, på Biljardhallen da.
Så fortalte jeg om det her, til Glenn og Øystein da.
Og en oss mobba dem litt, husker jeg.
Og sa, ‘så fin du er på håret’, og sånn.
Så det var nok å gå litt over streken.
For jeg hadde vel kanskje ikke lov å prate så mye om jobb-ting, med kamerata mine, og sånn, muligens.
Ihvertfall så var jeg vel kanskje litt unøyaktig.
For det var jo ikke sånn, at disse unge jentene hadde blitt tatt for å stjele i matbutikken.
Men vi mistenkte dem litt for det da.
Men når man snakker med Glenn og Øystein, så kunne dem ofte være litt brå og sånn da.
Så det ble kanskje ikke alltid så nyansert, når man snakka med dem.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så begynte jeg jo å jobbe, i ferskvaren, på lørdagene.
Og da, så måtte jeg ha på meg, en sånn hvit plastfrakk, husker jeg.
Som muligens var engangs da.
Over OBS-klærna mine da.
Og en gang, på en lørdag, så husker jeg det, at brannalarmen gikk der.
Så alle som jobba i hypermarkedet, vi måtte gå ut personalutgangen der.
Og da, så subba jo jeg rundt der, med den hvite plastfrakken, fra ferskvaren, på meg da.
Og da, så smalt det fra hu Marit, (tror jeg det var), at ‘nå så du fin ut’.
(Noe sånt).
Enda jeg vel ble litt avslørt, av den plastfrakken.
For den gikk jo rundt meg nesten.
Så da kunne man lett se hvor tynn jeg var da.
Så det var rimelig flaut, husker jeg, å gå med en sånn ‘stygg’ plastfrakk da.
Men det måtte jeg ha på meg, ble jeg fortalt, da jeg begynte å jobbe, i ferskvareavdelingen der da.
Så det tok jeg alltid på meg, på de vaktene mine, som jeg jobba der, deler av skoleåret 1991/92 da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En lørdag morgen, som jeg nettopp hadde kommet på jobb, på OBS Triaden der.
Så husker jeg at butikksjef John Ellingsen og Jon Ole, de stod ute i butikken, og krangla, om hvem som skulle stå på flaskerommet, den dagen, da.
Jon Ole klagde til Ellingsen, og sa at det var alltid han som måtte stå på flaskerommet.
Jeg hadde jo jobba nesten overalt på OBS Triaden da.
(Unntatt i frukta da, hvor jeg aldri jobba, siden de aldri trengte folk der vel).
Så jeg sa det da, at jeg kunne godt stå på flaskerommet, den lørdagen.
For jeg var vant til å rydde flaskebordet, fra da jeg jobba på CC Storkjøp, i Drammen da.
(Det året jeg var russ på Gjerdes videregående).
Så da ble det sånn da.
Men da ble kanskje kassalederen, (som vel var Liss vel), muligens litt sur da, siden de jo da fikk en person mindre i kassa.
(Det var jo 15-20 kasser der, siden det var så mange kunder der da.
Det kunne kanskje nesten minne litt om IKEA på Billingstad der, noen ganger.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men å stå på flaskerommet på OBS Triaden, på en lørdag.
Det var ikke noe artig jobb, fant jeg ut.
Det kom flasker hele tida.
Og det gikk greit for meg, å få unna flaskene.
Jeg fikk stablet disse i kasser og på brett da.
Men det var visst også meninga at jeg skulle få tatt unna pallene.
Men det var jeg ikke vant til å gjøre.
Og hvor de pallene egentlig skulle stå, det skjønte jeg vel ikke helt.
Så en som het Jon vel, som jobba på gølvet, måtte hjelpe meg litt med å få unna de pallene da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sommeren 1992, før jeg skulle i militæret, så jobba jeg ganske mye, på OBS Triaden, husker jeg.
Jeg ble spurt, av spesialvaresjef, Lars Erik Koritov, (en som var et år eller to eldre enn meg, men som jobba heltid da, og ikke studerte, som meg), om jeg kunne jobba noen vakter, i en ny spesialvare-sommer-avdeling, som de hadde der, den våren og sommeren da.
Og da var jeg litt med å diskutere kassarutiner, osv., der, (husker jeg).
Og jeg sa det, at de måtte bolte fast kassa, hvis ikke så kunne noen bare stjele hele kassa, (med penger og alt da).
(For det hadde jeg lært meg da, mens jeg hadde jobba i butikk da, at man måtte feste kassa-apparatet ordentlig da).
Jeg bare ga tips da, og var ikke så vant til å være med på å bestemme ting.
Og jeg var ikke helt sikker på hvilken tone jeg skulle bruke liksom.
Så jeg var kanskje litt aggressiv og arrogant, tenkte jeg.
Og jeg visste ikke hvem han tredje sjefen der, (som var med på møtet), var.
Så jeg følte meg litt utafor da.
Så jeg holdt kjeft etter at jeg hadde sagt det om å bolte fast kassa da.
For jeg visste ikke helt hvordan møte det her var heller.
Men seinere så fikk jeg vel kjeft for det, at det ikke var seddelboks der, tror jeg.
Men at det var min jobb, å si fra om det.
Det skjønte ikke jeg helt men.
Og Koritov sa i det møtet, at å bolte fast kassa, det hadde han ikke tenkt på engang, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg jobba altså også et par vakter, (var det vel), i en egen sommer-spesialvare-avdeling der, som solgte hvite plaststoler, osv., da.
I et lokale, som var til venstre når man kom inn på Triaden der, fra parkeringshuset.
Og ikke til høyre, hvor resten av OBS Triaden lå.
Så jeg fikk litt ansvar der faktisk, selv om det var veldig turbulent der, (med en del eierbytter, osv.), og jeg ble liksom flytta en del rundt på da.
Sånn at plutselig så jobba jeg i ferskvaren eller spesialvaren, men så var det tilbake i kassa igjen, når den nye avdelingen hadde fått tak i fler ansatte, (eller hva det kunne være da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en del mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
