johncons

Stikkord: Furuset

  • Enda mer fra Oslo

    Etter å ha flytta inn, på leilighets-hotellet.

    Så dro jeg, til Ikea, for å handle noe sengetøy og håndklær osv., til leiligheten.

    Og da jeg kom til Ikea sin bussholdeplass.

    Så var den flytta.

    Jeg gikk til der det stod, (Fred Olsens gate).

    Men der så jeg bare informasjons-skilt, for buss til Bjørndal, Mortensrud og Ulvøya.

    Jeg gikk så tilbake igjen, til Dronningens gate.

    (Og passerte to uro-politi, eller noe, som hang, i Tollbugata).

    Og så så jeg at det var Fred Olsens gate nummer det og det.

    Og så gikk jeg tilbake.

    Og da stod Ikea Furuset-bussen der.

    Så jeg hoppa på den.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På Ikea Furuset så var jeg litt sulten.

    Så jeg kjøpte en tallerken med kjøttboller.

    Og negeren som la opp maten, spurte om jeg skulle ha: ‘Berry’.

    (Som han kalte tyttebærsyltetøyet).

    Så det var jo som å være, på Ikea, i Afrika, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Og det stod også en kjempesvær pakistaner, foran meg i køen.

    Med en homsete sønn.

    Og de skulle ha mange tallerkener med laks.

    Så det var muligens noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Da jeg skulle i kassa.

    Så var det ledig, i en ‘selvbetjenings-jungel’.

    Og jeg skulle slå inn en sånn stor, blå Ikea-pose.

    Og prøvde å scanne.

    Men det funka ikke.

    Og jeg prøvde så å slå inn varenummeret.

    Men det funka heller ikke.

    Og ei asiatisk Ikea-dame dukka opp, som et slags troll i eske.

    Og pekte på en plakat, hvor man kunne scanne strek-koden for poser.

    Men den plakaten hadde ikke jeg lagt merke til.

    (Den var under scanneren, vel).

    Så dette var et dårlig system, (som ikke var intuitivt), fra Ikea.

    Og det samme når jeg skulle betale.

    Da var hu Ikea-dama der igjen.

    For da lurte skjermen på om jeg hadde Ikea Family-kort.

    Men det var et hvitt/diskret skjermbilde.

    Så det la jeg heller ikke merke til.

    Så her har Ikea glemt å teste for intuitivt, når de lagde sin selvbetjeningskasse-software, (vil jeg si).

    Og hva med alt dette intime, rundt disse kassene.

    Jeg har blogget om dette før.

    Disse selvbetjeningskassene er at butikk-kjedene liksom, tar symbolsk harakiri, (må man vel si).

    Så hvorfor er det liksom ingen, som tar opp dette, (av aviser for eksempel), og spør butikkene, om hvorfor de tuller.

    (Med disse ‘selvbetjeningskassen-junglene’, osv.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Til middagen, så kjøpte jeg bare en halvliter kildevann.

    Så jeg lurte på om jeg skulle kjøpe noe mer å drikke, i gatekjøkken/matbutikk-avdelingen, til Ikea.

    Men det var kaos i køen først.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og så var det sånn, at noen Johanitterorden-folk, (eller noe lignende).

    De hadde dratt med, ei i rullestol, (som muligens trodde at hu var på juletre-fest, for å si det sånn).

    Og hu i Johanitterordenen.

    Hu skulle absolutt bort til gatekjøkken-køen.

    Mens jeg stod der, og prøvde å orientere meg, om prisene.

    (For plakatene var litt forskjellige, fra de i gatekjøkken-avdelingen, på Ikea Slependen.

    Hvor plakatene er mer lettleste, sånn som jeg husker det).

    Og da var det sånn, at hu i Johanitterordenen, liksom.

    Hu så på meg, og sa et eller annet.

    Mens hu hadde hu i rullestol, ved siden av seg.

    Så jeg bare ble kvalm, (må jeg si), av dette gateteateret, (må man vel kalle det).

    Og så gikk jeg ut derfra.

    (Uten å kjøpe noe, da.

    For å si det sånn).

    Og en ekkel gubbe, på bussen, (som jeg liksom ble nudget til, å sette meg rett bak), var muligens med på denne ‘gateteater-bonanza-greiene’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da jeg kom tilbake til indre by.

    Så bestemte jeg meg for å handle på Kiwi Thorvald Meyers gate.

    Men der var det bare Jysk nå.

    (Så det ut som).

    Så jeg endte opp på Rema Sannergata.

    Og Rema har liksom tilbud på Go’ Morgen-yogurt.

    (Har jeg sett at de reklamerer med, for tida).

    Men på labelene, så stod det en pris, som ikke var tilbud.

    Og de hadde forresten bare en pakke Go’ Morgen-yogurt, (av de som liksom var på tilbud), i disken, (så det ut som).

    Og den var av slaget Zero.

    Og da jeg gikk ut av butikken, så stod det kundeaviser, med dette tilbudet, (Go’ Morgen-yogurt til åtte kroner, per pakke), på forsida.

    Så det var jo latterlig, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og det var også sånn, at det var fullt av folk, som liksom bare svirra rundt, inni og utafor denne Rema-butikken:

    IMG_20180104_204125

    PS 6.

    Det var også to farga Rema-folk, som kjegla, (må jeg si).

    Det var en farget leder, og en farget kassamann.

    Og kassamannen prøvde å få lederen til å gå bort til kassa.

    (Noe sånt).

    Men det ville ikke lederen, (virka det som).

    Og jeg ba om å få kvittering.

    Og kassamannen ville ikke gi meg kvitteringa, i hånda, (virka det som).

    Men kassamannen ville absolutt legge kvitteringa ned sammen med varene, (forklarte han).

    Og en ‘svirre-kineser’ med walkman hadde også et slags møte, med den fargede lederen, (nede ved kassene), virka det som.

    (Noen minutter før jeg gikk til kassa).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    På veien til Kiwi/Rema.

    Så la jeg tilfeldigvis merke til, at det stod: ‘Super-kebab 59 kroner’, på en plakat.

    (Dette var hos Sanner Grill, eller noe lignende).

    Og McDonalds har jo med sine drapsforsøk osv. mot meg, ‘nudget’ meg, til å heller spise kebab, (enn burgere).

    Og derfor så gikk jeg innom denne kebab-sjappa på vei tilbake til leiligheten.

    Og kebab-mannen ble sur, av min bestilling, (virka det som).

    (Jeg fikk inntrykk av at jeg hefta han.

    Det lå masse pizza-esker framme der, osv.

    Og kebab-mannen så på Al-Jazeera, (eller noe).

    Og slo av TV-en, like etter at jeg gikk inn).

    Og kebab-mannen tok på pitabrødet med henda.

    Og hosta over maten, (flere ganger), virka det som.

    Og han hadde også på seg en genser, fra Joker-kjeden, (så det ut som).

    Noe som ikke ga så mye mening, (vil jeg si).

    Jeg hadde bestilt kebab, for å ta med meg hjem.

    Og jeg hadde masse Rema-poser.

    Likevel så spurte kebabmannen om jeg skulle ha noe å drikke også.

    (Det pleide aldri Ila kebab å spørre meg om, (rundt årtusenskiftet).

    Sånn som jeg husker det).

    Jeg måtte forklare at jeg hadde kjøpt drikke på Rema, for å slippe mer mas.

    (Noe som ble litt mye, syntes jeg.

    At kebabmannen ville ha forklart med teskje liksom, hvor jeg handla, osv.).

    Kebab-sjappene fikk mye tyn, rundt årtusenskiftet, for å ha sperm, i kebab-sausen.

    Og denne uhygieniske kebabmannen er muligens, et nytt kapittel, i skrekkhistorie-boken, om innvandrer-virksomheter i Norge.

    (Noe sånt).

    Så her må min tidligere Unge Høyre-kollega Jan Tore Sanner passe bedre på gata/kebabsjappa ‘si’.

    (For å fleipe litt.

    Men likevel).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    bea hm

    PS.

    Her er mer om dette:

    facebook bea melding hm

  • En gang, sommeren 1990, (var det vel), så gikk jeg, fra min tremenning Øystein Andersen og dem, (på Hanaborg), til Lørenskog togstasjon. Og da jeg kom fram dit, så hadde noen malt stasjonen, i pastell-farger, (var det vel), husker jeg. Da lurte jeg fælt, før jeg vel seinere fant ut, at Lørenskog togstasjon, ble brukt, under innspillingen, av Barne-TV-serien Sesam Stasjon. Noe sånt

    sesam stasjon

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder.html

    PS.

    Studieåret 1989/90, så bodde jeg, i Oslo, (på Abildsø), ikke så langt, unna Lørenskog.

    Men jeg var ikke noe særlig, i Lørenskog, (på besøk hos min tremenning Øystein Andersen og dem), de første månedene, som jeg bodde, i Oslo.

    (For Øystein Andersen, var ikke gammel nok, til å bli med, ut på byen, osv.

    Og jeg hadde jo funnet, min halvbror Axel og dem, på Furuset.

    Og jeg regna vel kanskje Øystein Andersen, som en del, av slekta til faren min, som jeg liksom prøvde, å kutte ut litt, (etter en Kristiansand-tur, våren 1989, som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    Noe sånt).

    Men så møte jeg tilfeldigvis Øystein Andersen, på Oslo City.

    En gang, i andre semester, studieåret 1989/90, (var det vel).

    Og da, så sa Øystein Andersen, at han ville, at vi skulle henge sammen mer.

    (Noe sånt).

    Så det endte med, at jeg besøkte han, (og foreldrene hans), i Lørenskog, en del, mot slutten av studieåret 1989/90, da.

    (Noe sånt).

    Og da, (under et av disse besøkene), så kom jeg på, den ideen, at Øystein Andersen og jeg, skulle dra på sommerferie-besøk, til vår tidligere vertsfamilie Hudson, (fra vår språkreise, til Brighton, sommeren 1988).

    (Og jeg hadde også vært på besøk, hos denne vertsfamilien, sommeren 1989.

    Etter et forslag, fra min søster Pia sin venninne Cecilie Hyde).

    Og under et av mine besøk, hos Øystein Andersen og dem, studieåret 1989/90.

    (Var det vel antagelig).

    Så overhørte jeg, at Øystein sin adoptivmor Reidun, (min fars kusine), ‘skrålte’ om, til noen gjester, (som Øystein Andersen sine foreldre hadde, på besøk, samtidig med at jeg var der, (og besøkte Øystein da)).

    Og da, så sa mora til Øystein Andersen, (til disse nevnte gjestene), at hu kunne ha spart, mye penger, ved å gått av toget, på Lørenskog togstasjon, (etter jobb), husker jeg.

    Og da forstod jeg, (fra ‘skrålinga’ til Reidun Andersen), at Lørenskog togstasjon, lå i Oslo-sonen liksom, (til NSB), da.

    (Noe sånt).

    Og derfor, så gikk jeg, til Lørenskog stasjon, (og ikke til Hanaborg stasjon).

    En dag, sommeren 1990, da jeg skulle, til bestemor Ågot, (på Sand).

    Etter å ha bodd, hos Øystein Andersen, (mens foreldra var på ferie vel).

    I et par uker, vel.

    (I etterkant, av vår Brighton-ferie, sommeren 1990).

    Og min tremenning Anita Syvertsen, var også hjemme, (i Marcus Thranes gate), denne ferien.

    (Husker jeg).

    Og hu skulle liksom hjelpe meg, med å vaske klær osv. der, da.

    (Noe sånt).

    Selv om klærna mine, da ble rosa, (av en eller annen grunn), sånn som jeg husker det.

    Men jeg jobba ikke, dette studieåret, (1989/90).

    Så jeg prøvde, å være, litt sparsommelig, da.

    (For å si det sånn).

    Og derfor, så gikk jeg heller, til Lørenskog togstasjon, (da jeg skulle ‘hjem’, fra Øystein Andersen og dem liksom).

    (Enn til Hanaborg togstasjon).

    For da sparte jeg, noen penger, på togbilletten da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg lurer på, om det var, i den heisen her, at Knut A. G. Hauge, (mannen bak tegneserien ‘Mille’ i Pondus), og jeg, kjørte i, en gang, vinteren 1991, da Knut og hans daværende samboer Lene, dro med en hel buss, med folk, fra Matland/OBS Triaden, på slalomtur

    hm knut ag hauge

    http://www.vg.no/forbruker/reise/selvplukk-til-november/a/23559363/

    PS.

    Dette var første og siste gang, som jeg stod på slalom, (må jeg innrømme).

    Jeg slo meg nesten fordervet der, en del ganger, (må jeg innrømme).

    Men jeg klarte meg uten skader, da.

    Knut og Lene var mine kolleger, på Matland/OBS Triaden.

    Dette var på den tida, som jeg leide et rom, av min tidligere stefar Arne Thormod Thomassen og Mette Holter, på Furuset.

    Knut ringte meg, om morgenen, (den søndagen, som vi dro, til Norefjell), og sa da, på telefonen, at: ‘Hvis du ikke står opp nå, så dreper jeg deg.’.

    På bussen, tilbake, til Oslo/Romerike.

    Så sa Fanney Ingadottir, (fra Island), det, at jeg burde låne en stretch-bukse av henne, for ellers så ble jeg forkjøla, (siden at olabuksa mi, var våt av snø, siden at jeg hadde tryna en del, siden at jeg ikke hadde stått, på slalom før), mente hu.

    Så jeg satt der, (på bussen), i en sånn trang damebukse da, (husker jeg), som var litt for svær, for meg forresten, siden at hu Fanney, hadde litt fleskelår, (eller hva man skal kalle det), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog