johncons

Stikkord: Gare du Nord

  • Min Bok 7 – Kapittel 38: Den siste dagen i Paris

    Etterhvert, så fant jeg ut, at det ikke var noen fremtid liksom, å bli, i Paris.

    (Det var ikke noe særlig sjangs for meg, å få noe jobb der etterhvert, tenkte jeg.

    Og det var også slitsomt, å hele tida, måtte ‘påbestille’ hotelldøgn).

    Så jeg kjøpte en togbillett, tilbake til Berlin, (husker jeg).

    Og jeg var ganske anspent, (husker jeg), på grunn, av det her, med ‘mafian’ osv., da.

    Så jeg snakket ganske lavt og diskret, til den unge brunetten, i billett-luka, (husker jeg).

    Men hu nesten skrålte ut: ‘Ber-lin’, (med fransk aksent), da.

    (Av en eller annen grunn).

    Sånn at omtrent hele togstasjonen, (Gare du Nord), må ha hørt det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, at det var noen timer, før toget gikk.

    Så jeg satt, i en slags kafeteria, (i andre etasje, på jernbanestasjonen), og drakk øl, (og jeg spiste vel kanskje også, noe mat der), husker jeg.

    Og da jeg bestilte en halvliter til.

    (Siden at det var, en stund, til toget gikk).

    Så tok kelneren med glasset mitt, (husker jeg).

    Og fylte opp det samme glasset, på nytt, da.

    Noe jeg husker, at jeg syntes, at var rart.

    Hadde kelneren ‘grisa’ liksom, med glasset, husker jeg, at jeg tenkte.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det stod også, en kar, som så ut som, en albansk mafia-fyr, (eller noe i den duren), på perrongen, mener jeg huske, (mens jeg var, på Gare du Nord).

    (En stund før toget gikk, var vel dette.

    Men mens toget stod der, vel.

    Noe sånt).

    Så jeg var rimelig anspent der da, (for å si det sånn).

    Men da jeg litt seinere, gikk på toget.

    Så så jeg ikke noe mer, til han mafia-fyren, (eller hva han var), da.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg dro, fra Berlin til Paris, (cirka tre uker tidligere).

    Så hadde jeg bestilt, en type billett, hvor man satt, i en gammeldags kupe, (hele natten, var det vel).

    Men det hadde ikke vært noe særlig, (husker jeg, at jeg syntes).

    Jeg bare satt der, hele natta, uten å få sove noe særlig, vel.

    (Sammen med noen andre folk, som jeg ikke veksla et ord med.

    Og det var også noen slags tollere, utafor kupeen, som dreiv og spurte folk om pass osv., husker jeg).

    Så jeg bestilte heller plass, i sovevogn, (husker jeg), på ’tilbake-reisen’.

    Og da var det sånn, at jeg havna, i en slags kupe, med seks senger, (mener jeg å huske).

    Og disse seks sengene, var fordelt, på to vegger, vel.

    Og min seng, var øverst, langs den ene veggen, da.

    (Noe sånt).

    Og de som jeg delte lugar med, (eller hva man skal kalle det).

    Det var tre amerikanske tenårings-jenter.

    (Tror jeg at de var, ihvertfall).

    Og en mann, som muligens kan ha vært faren, til en av jentene, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på grensen, mellom Frankrike og Tyskland, (kan det vel ha vært).

    Så stoppa toget.

    Og en gjeng med unge menn, (var det vel).

    De gikk bort, til vinduet, utafor ‘min’ kupe.

    Og så banka en av dem, på ruta, og sa: ‘I see you’, (eller noe sånt).

    (Og det er mulig, (hvis jeg husker riktig), at de sa noe sånt, som at jeg brukte svarte sokker, (på tysk).

    Noe sånt).

    Jeg mener ihvertfall, at jeg hørte det, at den ene, (i den gjengen), sa noe sånt, som: ‘Ostbanhof’.

    (En jernbanestasjon, i Berlin).

    Så da toget nærmet seg Berlin, så gikk jeg av, på stasjonen før Ostbanhof, (husker jeg), nemlig Spandauer.

    (I tilfelle, at denne gjengen, var noen albanske mafia-folk, (eller noe sånt), som liksom skulle gjøre et eller annet, (mot meg), på Ostbanhof, da).

    Og så kjøpte jeg en billett, til Frankfurt, (husker jeg).

    Det var ei pen blondinne, (i begynnelsen av 20-årene), som jobba, i billett-luka, (mener jeg å huske).

    Og hu skjønte tysken min.

    (Jeg sa noe sånt, som: ‘Aine fahrkarten aus Frankfurt, bitte’.

    Noe sånt).

    Og jeg husker det, at jeg gikk rundt, i den lille butikken, (eller kiosken), som var, inne på jernbanestasjonen, i Spandauer.

    Og så kikka jeg litt der, (for det var en stund, før det toget, til Frankfurt gikk, da).

    (Noe sånt).

    Og da husker jeg, at jeg syntes det, at det var litt greit.

    Å igjen være, i et land, hvor ting liksom lå ganske ryddig og ordentlig og sånn, (i butikkene), da.

    (For i Paris, så var det liksom ikke så system på ting, i butikkene.

    Eller, det var kanskje det, at det ikke var så bra utvalg, i butikkene, i Paris.

    Så jeg ble nesten litt overveldet, av å se, en tysk ‘Narvesen-aktig’ kiosk, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 36: Enda mer fra Paris

    Mens jeg bodde, på det andre hotellet, (det med ‘lær-madrasser’), i Paris.

    Så ringte jeg søstera mi Pia, fra like utafor hotellet, husker jeg.

    (Det må vel ha vært fra den norske ‘reserve-mobilen’ min, antagelig.

    Noe sånt).

    Og dette, var mens jeg gikk, innimellom masse uteliggere, (som nettopp hadde fått mat, i/ved en kirke, som lå, ved siden av hotellet).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så ringte jeg Pia, fra noen telefonkiosker, (i Paris), husker jeg.

    Og det kan antagelig ha vært, fordi at ‘reserve-mobilen’ min, var en kontantkort-mobil.

    Så det kontantkortet, gikk kanskje tomt, for ringetid, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker, at jeg forklarte til Pia, (på telefonen), at jeg bodde, (på et hotell), like ved jernbanestasjonen Gare du Nord, i Paris.

    (Noe sånt).

    Og Pia, (som muligens ble litt overraska, siden at planen min egentlig var, at jeg skulle bo, (og studere), et helt år, i Sunderland), hu sa det, at hu hadde vært, ikke så langt unna, den delen av Paris.

    (Noe sånt).

    For hu hadde gått, på språklinja, på Drammen Gym da, (var det vel).

    Og i forbindelse, med den skolegangen, så hadde klassen hennes, dratt på en slags reise, til Frankrike, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var ikke vant til, å ha, kontantkort-mobil.

    Så derfor, så spurte jeg Pia, om hu kunne ringe politiet, (i Norge).

    Siden at jeg hadde overhørt, på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, et drøyt år tidligere, da.

    (For jeg måtte nesten forklare Pia, om det her med ‘mafian’, da.

    For å forklare grunnen til, at jeg plutselig ringte, fra Paris, da.

    Noe sånt).

    Og Pia fortalte vel seinere, (når jeg ringte henne, på nytt, fra en telefonkiosk, i Paris), at hu hadde kontakta politiet, på Manglerud politistasjon.

    (Noe sånt).

    Og at de hadde sagt, at dette ikke var noe, å bry seg om, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg ville vel gjerne, ha noe skriflig, (fra politiet), før jeg tok det de sa, for ‘god fisk’, liksom.

    Så derfor, så slo jeg meg ikke helt til ro, med dette, som Pia sa, (husker jeg).

    Men jeg ble istedet i Paris, i et par uker til, (eller egentlig, på fortsatt ubestemt tid), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 32: Mer fra Paris

    Mens jeg bodde, (på hotell), i Paris.

    Så pleide jeg å gå, en del ganger, til en avis-kiosk, som lå, inne på jernbanestasjonen Gare du Nord, (husker jeg).

    Der hadde de engelskspråklige aviser, (som Daily Mail, vel).

    Og ei ung fransøse, (som jeg har glemt, hvordan ser ut nå, selv om jeg mener å huske, at hu var, ganske pen), pleide å jobbe der, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var på denne tida, at boken: ‘Da Vinci-koden’, var så populær, (husker jeg).

    Men fra den tida, som jeg jobba, som butikksjef, (noe jeg jobba som, fra 1998 til 2002), så pleide jeg vel å være, litt ‘kul’ liksom, da.

    (Eller hvordan jeg skal forklare det).

    Så jeg syntes liksom ikke, at det hørtes så kult ut, å lese, den samme boken, (‘Da Vinci-koden’), som ‘alle andre’, liksom.

    Så derfor, så kjøpte jeg heller en annen bok, (på engelsk), av den samme forfatteren, (Dan Brown, var det vel), i den aviskiosken, (på Gare du Nord), da.

    Og det var en bok, som het noe lignende, av: ‘Angels and Demons’, (eller noe i den duren), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det ble ikke til, at jeg fikk lest noe særlig, av denne boken, (i Paris), husker jeg.

    (For jeg hadde også en Kafka-bok, (på dansk), som jeg hadde kjøpt, i København, en uke eller to, før jeg havnet, i Paris, vel).

    Men etter at jeg hadde vært, i Paris, i cirka en måned, (må det vel ha vært), så havna jeg, på gården, til onkel Martin og dem, i Kvelde, da.

    Og der, så var jeg, for det meste, på gården.

    (Siden at jeg hadde overhørt, på Rimi Bjørndal, (i 2003), at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Så når bestemor Ingeborg, hadde bursdag, i juni, i 2005.

    Så hadde jeg ikke noe særlig mulighet, til å få kjøpt, noen gave.

    (Siden at jeg for det meste, var på gården Løvås, da.

    Og der var det ingen butikker, for å si det sånn).

    Så derfor, så ga jeg bare bestemor Ingeborg, den Dan Brown-boken, (fra Paris), i bursdaggave, da.

    (Selv om det egentlig var sånn, at dette var en bok, som jeg hadde kjøpt, for å ha noe lesestoff liggende liksom, (for å si det sånn), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Etter at jeg bodde, på Løvås, (i Kvelde), så flytta jeg tilbake, til England.

    Og mens jeg bodde der, (i Liverpool), så sendte bestemor Ingeborg brev, om den boken, som jeg hadde kjøpt i Paris, og gitt til henne, i Kvelde.

    (Selv om bestemor Ingeborg, her skriver, den norske tittelen, på boken.

    Men den boken, var altså kjøpt i Paris, (sånn som jeg husker det), og var nok derfor, på engelsk da, (for å si det sånn)).

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    bok på engelsk

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1005165043608&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

  • Min Bok 7 – Kapittel 30: Enda mer fra Paris

    En gang, som jeg tok Metro-en, fra ved et av hotellene som jeg bodde på, (som alle lå, ikke så langt unna togstasjonen Gare du Nord), og til O’Sullivans, (eller noe i den duren), vel.

    Så var det sånn, at på en Metro-stasjon, så gikk det på en kar, som så akkurat ut, som Jesus, (med noen rare sko og langt skjegg osv.), på toget.

    Og han ‘Jesus-en’, ble stående, ikke så langt unna meg, (noen stasjoner), da.

    Og han lukta ikke så godt, (for han lukta rimelig stramt, av armsvette, (var det vel antagelig)), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En dag, i Paris.

    Så gikk jeg og så litt, ved Invalidedomen, (husker jeg).

    (Det var kanskje den dagen det var streik).

    Og der, så var det en hall, hvor det hang mange flagg, som det franske militæret, liksom hadde tilkjempet seg, i årenes løp.

    (Det hang vel blant annet et eller to danske flagg der, sånn som jeg husker det).

    Så Invalidedomen, var på en måte, et slags militær-museum, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var ikke så lett for meg alltid, å finne fram, i Paris.

    (Siden at jeg ikke kunne språket, osv.).

    Men jeg skjønte vel, på en eller annen måte, at det var noe spesielt, ved dette stedet, (Invalidedomen), da.

    (Det er mulig at jeg husket, fra #quiz-show, (eller noe i den duren), at Napoleon var begravet der.

    Noe sånt).

    Så jeg gikk litt rundt der, da.

    Og så ut av et vindu, at det stod et hvitt kors, i en liten hage der.

    (Noe sånt).

    Og det var Napoleons grav, fra St. Helena, vel.

    (Noe sånt).

    Og jeg slo meg først til ro med, at jeg nå hadde sett, Napoleons grav.

    Men så tenkte jeg det, at de andre, som gikk forbi det korset, ikke så så fornøyde ut.

    Så jeg hendvendte meg, til ei ung og pen blondinne, som jobba, i en kafe, (eller noe sånt), inne i Invalidedomen.

    Og så sa jeg bare: ‘Napoleon’, (på en litt spørrende måte), da.

    Og da pekte hu unge fransøsen, i den retningen man skulle gå, (det var vel rundt et hjørne, eller noe i den duren), for å finne Napoleon sitt gravkammer, da.

    Og det var et storslått monument, med tolv svære engle-statuer rundt, (blant annet).

    Og alt var pusset, sånn at det skinte.

    Og masse stedsnavn, for Napoleon sine slag, (var det vel), var liksom gravert inn, i gulvet, da.

    Så Napoleons gravkammer, var vel verdt et besøk, (vil jeg si).

    Selv om franskmennene vel kanskje prøver å gjemme, denne sarkofagen litt, for turistene, (må man vel kanskje si).

    Men storslangent, er vel uansett et riktig ord, om dette gravstedet.

    Og jeg tenkte med meg selv, (husker jeg), om det var riktig, at Napoleon, fikk et så fint gravsted, etter at han tapte, i Napoleonskrigene.

    Men stedet het jo: ‘Invalidedomen’, så.

    Og ‘invalid’, er vel ikke akkurat, et positivt ladet ord.

    Så helhetsinntrykket, av denne ‘avgudsdyrkelsen’, (eller hva man skal kalle det), til franskmennene.

    Det blir vel kanskje, litt mer nøytralt da, av at stedet hvor dette foregår, heter noe med ‘invalid’.

    (Det er mulig).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tiden ettet at jeg flyttet, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok.

    Så var det sånn, under et av mine besøk, hos min mor, på Tagtvedt, (hvor hun bodde, på første halvdel av 80-tallet, var det vel).

    (Dette besøket, var vel før min søster Pia, flytta til Bergeråsen, (mener jeg å huske).

    Og det gjorde hun vel, våren/sommeren 1982, (hvis jeg ikke tar helt feil)).

    Jeg var egentlig ikke, så utrolig glad, i å besøke min mor, på Tagtvedt.

    Siden at jeg likte meg bedre, i Jegersborggate, i Larvik, (hvor min mor bodde, før hun flytta til Tagtvedt), siden at jeg hadde vokst opp der, et par år, på 70-tallet, (før jeg flyttet til min far, høsten 1979).

    Og jeg husker, at det var sånn, (under dette nevnte besøket mitt, på Tagtvedt).

    At min far, Arne Mogan Olsen, (som min mor kalte: ‘Pappa Arne’).

    Han kjørte inn, i et garasjeanlegg, på Tagtvedt, (husker jeg).

    (Det fulgte nok med en garasjeplass, med min mors rekkehus-leilighet, i Hestehavna, på Tagtvedt.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Og i garasjeanlegget, så dukket også min tidligere stefar Arne Thormod Thomassen opp, (husker jeg).

    (Min mor kalte han, for: ‘Arne Thormod’).

    Og mens jeg satt i min fars Ford Lincoln Continental, (var det vel).

    Så så jeg det, at Arne Thormod, dreiv og rota, i en haug av bøker, (var det vel), som lå, på garasjeplassen, til min mor, da.

    (Noe sånt).

    Og så ga Arne Thormod et par bøker, til Pappa Arne, da.

    (Jeg bruker min mors navn, på disse.

    Siden at de begge het Arne, da).

    Og dette var noen bøker, på dansk, om Napoleon, (husker jeg).

    Og min far ville, at jeg skulle lese disse, (husker jeg).

    (Og jeg leste disse, i ‘vannseng-rommet’, i Leirfaret 4B, husker jeg.

    Og den leiligheten, (i Leirfaret 4B), den kjøpte min far, i mai 1981, husker jeg).

    Så jeg leste altså noen bøker, om Napoleon, i 1981 eller 1982, kanskje.

    (Hvis det ikke var noen år etter dette, igjen).

    Og disse bøkene, har jeg seinere tenkt om.

    (Etter at jeg så min mormors testamente, etter at hun døde, i 2009).

    At kan ha vært, etter Holger baron Adeler.

    Som døde, i 1979.

    Og min mormor arvet da en god del penger og ting.

    Og min mor fikk da disse pengene, som forskudd på arv, (har jeg lest, i min mormors testamente).

    Så leiligheten i Hestehavna, kjøpte min mor, for arven, etter Holger baron Adeler.

    (Denne arven, var også etter min mors ‘moster’ Magna Adeler f. Nyholm, som også var veldig fin, må man vel si.

    Men hun Magna Adeler, døde en del år, før Holger baron Adeler, da).

    Som jeg har dokumenter om, på mitt nettsted.

    For jeg bestilte skifte-papirene, etter disse, fra Danmark, etter at min mormor døde, i 2009.

    Og jeg husker fortsatt en del, som stod, i disse danske bøkene, (som muligens hadde vært Holger baron Adeler sine), om Napoleon.

    Og det var, at Napoleon lo litt, av sine offiserer, hvis de leste romaner, (noe Napoleon mente, at var for damer).

    Og jeg husker også det, at Napoleon sin kone, het Josefine.

    Og at Napoleon vant kriger, både her og der, da.

    Og også ble keiser, vel.

    Så det var litt spesielt for meg, å se Napoleons grav.

    Siden at både min far og stefar ville, (og også min mor, må vel ha ‘godkjent’ dette), at jeg skulle lese, om Napoleon, (på dansk), som barn, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 7 – Kapittel 25: Og enda mer fra Paris

    På det første hotellet, (i Paris), så bodde jeg bare, i to-tre dager, (husker jeg).

    Det var sånn der, at jeg overhørte, at hotell-eieren, (var det vel), sa noe, om ‘amerikansk’, (hvis jeg ikke tar helt feil), utafor døra mi.

    Og da lurte jeg på, om det var sånn, at de mente at jeg liksom var amerikansk, siden at jeg alltid hadde på TV-en, på rommet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Amsterdam, så mener jeg å huske, at det var sånn.

    At jeg liksom kunne ‘påbestille’ hotelldøgn, da.

    (Sånn at jeg kunne bli lenger, på hotellet, enn jeg først hadde booket).

    Men så ikke, på dette hotellet, i Paris, da.

    Så jeg endte opp, med å gå og se, litt lenger vekk, fra Gare du Nord, (den ene hoved-jernbanestasjonen, i området. Den andre het Gar de Est, og lå ikke så langt unna).

    Og jeg spurte, om de hadde ledig rom, på et hotell, som lå noen hundre meter, lenger vekk, fra Gare du Nord, (enn det ‘Champagne-hotellet’, da).

    Og der, (et hotell, hvor de hadde en inngangsdør, som åpnet seg, når de trykte på en knapp, i resepsjonen, vel).

    Så fikk jeg leie rom, i en uke, (eller noe sånt), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette nye hotellet, hadde lær-senger, (husker jeg).

    Laknene var vel av lær og, (tror jeg).

    Det var ihvertfall sånn, at det var kaldt, om natten, når man ønsket å sove, (husker jeg).

    (Men hvis man lå stille, en stund, så ble senga varm, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette nye hotellet, lå like ved en kirke, (husker jeg), hvor de hjemløse, pleide å få mat.

    Det var noen ganger sånn, (om kvelden), at det krydde, med hjemløse, utenfor hotellet.

    (Det var som en scene, fra en filmatisering, av boken ‘Les Misérables’, tenkte jeg.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At en dag, at en av de første dagene, som jeg gikk rundt, i Paris.

    Så så jeg en franskmann, (i dress vel), som bare lå på bakken, (ikke så langt unna Montmartre vel), husker jeg.

    Jeg vet ikke om han sov, eller om han var død.

    Jeg tenkte vel som så, at Paris ligger langt sør.

    Så kanskje det var relativt vanlig, at folk sov, på gata der.

    Hva vet jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg vel tenkte det, at det var dyrt, å bo, på hotell.

    (Selv om det vel ‘bare’ kostet 50 euro, (eller noe sånt), per døgn, vel.

    Så det ble jo da ‘bare’ cirka 15.000 norske, i måneden, eller noe sånt.

    Og det er vel cirka det samme, som det koster, å leie en gjennomsnitltig leilighet, i Oslo.

    Noe sånt).

    Så jeg ringte, på en leilighet, (som jeg leste om, i en avis, som jeg kjøpte), husker jeg.

    Og da sa ei fransk dame, (på engelsk vel), at jeg måtte være medlem, et sted, for å få komme på visning.

    Så etter at jeg hadde bodd, i Paris, i en uke eller to, vel.

    Så gikk jeg, inn på et kontor, for et firma, som jeg hadde lest om, i Paris-avisene, da.

    Og det var et slags eiendomsfirma da, som man måtte være medlem av, for å få lov til, å dukke opp, på visning.

    (Noe sånt).

    De likte ikke at jeg var arbeidsledig.

    Men jeg fikk likevel medlemskap, siden at jeg hadde så mye penger, på bankkontoen min, (eller om det var i kontanter), husker jeg.

    Og dette medlemskapet, (hos et firma som het Logica Immobiliare, eller noe sånt, vel), var dyrt, (husker jeg).

    Det kostet vel cirka et par tusen, i norske kroner.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Paris, så er det ikke som i Oslo, at bydelene heter for eksempel ‘St. Hanshaugen’ eller ‘Grunerløkka’.

    Neida.

    I Paris, så heter bydelene: 1, 2, 3, 4, 5, 6, osv.

    Og de bydelene, med lavest nummer, ligger mest sentralt.

    Og de bydelene, som heter 18 osv., ligger mer i utkanten, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg har jo gått, på øknonomilinja, på handel og kontor.

    Så det er kanskje derfor, at jeg er vant til, å tenke økonomisk.

    Så jeg ringte ikke, om en leilighet, i Paris sentrum.

    Men jeg ringte istedet, om en leilighet, i bydel 36, (eller noe i den duren), da.

    Og da var det, en pakistansk-franskmann, (eller noe lignende), som svarte, (husker jeg).

    Og jeg hørte det, at han prata, til kona si, (må det vel ha vært), og var glad over, at noen var interessert, i leiligheten.

    (Noe sånt).

    Men etter at jeg hadde ringt, og spurt, om jeg kunne dukke opp, på visning.

    Så ble det til, at jeg droppet dette, (husker jeg).

    For jeg var ikke så kjent, i utkanten, av Paris.

    Og jeg tenkte også det, at hva var poenget, liksom.

    Jeg kunne jo ikke fransk, så sjansene for at jeg ville få meg en jobb, i Frankrike, den var vel ikke så høy, (må man vel si).

    Så jeg bestemte meg heller, for å finne på, en annen plan, enn å bli i Paris, da.

    (Noe sånt).

    Og det var også sånn, at jeg vel hadde lest om, hvordan det var, i England.

    Hvor enkelte byer, (som for eksempel Blackburn vel), var nesten helt overtatt, av muslimene.

    Og det samme, med enkelte bydeler, i Malmø, vel.

    Så jeg forestilte meg det, at den leiligheten, (som jeg ringte om), kanskje lå, i en bydel, hvor det nesten bare bodde muslimer, og i en ‘slum’ liksom, (hvor det var nesten umulig, å bli kvitt leiligheten), da.

    (Noe sånt).

    Så da ble det plutselig ikke så fristende likevel liksom, å dra på visning, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.