johncons

Stikkord: Gateshead

  • Min Bok 6 – Kapittel 19: Mer fra Sunderland

    En av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.

    Så dro jeg til Gateshead, (husker jeg), for å sende en pakke, til Norge.

    Det var nøklene til Rimi-leiligheten min, som jeg hadde tatt med meg, til Sunderland, (istedet for å legge dem, i postkassa, til vaktmester Karl Fredrik).

    (Jeg var litt trøtt, da jeg flytta ut, fra Rimi-leiligheten min.

    Siden jeg hadde vaska der, hele natta.

    Så jeg tok med nøklene, i tilfelle at jeg plutselig skulle komme på, at jeg hadde glemt noe.

    Og måtte inn i leiligheten igjen, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg må vel først har ringt, til Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen.

    (Antagelig med min ‘norske’ abonnement-mobil, fra rommet mitt, på the Forge).

    Jeg husker ihvertfall det, at jeg prata med ei ung dame, på Rimi/ICA sitt hovedkontor.

    (Ei som jobba med eiendom, da).

    Og jeg forklarte det, at de hullene som var på veggen, (etter dartpil-kasting), i stua, i Rimi-leiligheten min, var der, da jeg flytta inn, (i 1996), da.

    Og at kjøleskapet, (som liksom var innebygget, i leiligheten, sammen med en kjøkkenvask og et par kokeplater), plutselig hadde sluttet å virke, rundt årtusenskiftet, da.

    Og at hennes kollega Karl Fredrik, (på ICA sin avdeling for eiendom), hadde nektet, å reparere, det kjøleskapet.

    (Da jeg ringte han og forklarte, om det problemet, da.

    En gang som jeg var på jobb, på Rimi Lambertseter, vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg forklarte vel også hu ICA eiendom-dama.

    At lampa, (over vasken), på badet, var gammel og porøs.

    (En lampe som jeg bruke, som en slags baderoms-hylle, da.

    Og jeg hadde vel tannbørsten min, (og sånn), oppå den).

    Sånn at en after shave-flaske, som jeg hadde fått i julegave, av Pia sin samboer Negib, en gang, (av en eller annen grunn).

    Hadde falt ned, fra den lampa, og laget et lite hull, i vasken, da.

    Og at jeg hadde tetta igjen det hullet, (i vasken), med superlim, da.

    For jeg hadde ikke orka, å ringe han Karl Fredrik igjen, om dette nye problemet, da.

    Siden han liksom ikke hadde giddet, å reparere kjøleskapet mitt, da det plutselig slutta å virke, noen år tidligere.

    (Men jeg kjøpte meg istedet et ganske stort kompiskap, (fra Elkjøp vel).

    Et eller to år etter årtusenskiftet, (må det vel ha vært).

    Noe sånt.

    Men en ny vask, det syntes jeg ikke, at det var noe vits i, å liksom bruke penger på, da.

    Siden vasken ble tett, da jeg reparerte den, med superlim.

    Og det var vel egentlig Rimi, som hadde ansvaret, for reparasjoner og slikt, i den leiligheten.

    Siden at det var de som var utleier, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg begynte å jobbe, for Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering, i Liverpool, et snaut år seinere.

    (Som jeg skal skrive mer om, i en av de neste Min Bok-bøkene, hadde jeg tenkt meg).

    Så jobba det ei norsk dame, fra ICA sin eiendomsavdeling der, da.

    Og det var ei dame fra Gulskogen vel, (utafor Drammen), som het Margrethe Augestad.

    Og jeg forklarte henne, at jeg hadde jobba, som butikksjef, i Rimi, da.

    Og hu visste hvem mange av mine distriktsjefene var, (som Anne Neteland, fra Min Bok 5), da.

    Og jeg spurte vel da, (på Arvato, i august 2005), hu Margrethe Augestad, om det var henne, som jeg hadde prata med, på telefon, fra Sunderland, året før, (om hvor jeg skulle sende nøklene, til Rimi-leiligheten min, osv).

    Men jeg fikk vel ikke noe klart svar på det, (tror jeg).

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Men jeg syntes nok det, at stemmen til hu Margrethe Augestad, minnet litt, om stemmen, til hu jeg hadde prata med, (året før), hos ICA sin eiendomsavdeling, da.

    Så det kan nok ha vært henne.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.

    Selv om jeg ikke tørr å si det, hundre prosent sikkert).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så det, at Margrethe Augestad, (fra ICA sin eiendomsavdeling), jobba, på Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering, da jeg selv fikk meg jobb der, (høsten 2005).

    Det var som et merkelig sammentreff da, (må man vel si).

    Som viser det, at verden ikke er så stor da, liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og grunnen til det, at jeg dro til Gateshead, for å sende de nøklene, (til Rimi-leiligheten min), til ICA.

    Det var fordi, at jeg jo hadde overhørt det.

    (På jobb, på Rimi Bjørndal, året før).

    At jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Så jeg ville liksom ikke det, at ‘halve Oslo’, skulle vite det, at jeg hadde flytta, til Sunderland, da.

    Så derfor sendte jeg de nøklene, fra Gateshead, da.

    Siden det stedet, lå ihvertfall noen få mil, unna Sunderland, da.

    Og siden det stedet, (Gateshead), kanskje ikke er like kjent, (i Norge ihvertfall), som Sunderland er, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 3: Mer fra Sunderland

    Jeg husker at etter at jeg dukket opp, på the Forge der, med koffertene mine.

    Så var det vel ikke så lenge, som jeg ble på rommet mitt der.

    Før jeg gikk ut, av campus, (må man vel kalle det), for å se mer på byen, (nemlig Sunderland), som jeg nå bodde i, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg gikk ut fra the Forge.

    Og bort noen gater.

    Og endte opp i den gaten i Pallion, hvor den bensinstasjonen lå, hvor drosjen hadde stoppet, (og jeg hadde tatt ut penger).

    (Men litt nærmere the Forge, enn der bensinstasjonen lå, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den gata heter visst St. Luke’s Terrace, så jeg, på Google Maps nå.

    Og jeg gikk inn i en slags storkiosk da, (husker jeg).

    Og kjøpte en pose engelsk konfekt, (som jeg syntes at var ganske billig), og noe å drikke antagelig, vel.

    Etter dette, så endte jeg opp, på en buss, som gikk ned, til sentrum, da.

    Og jeg husker at jeg lurte på om jeg skulle ta en tur til Newcastle, med Metro-en, etter at jeg hadde dukket opp, nede i sentrum.

    Jeg kjøpte meg vel et dagskort, (eller noe sånt), som var ganske billig der.

    (Jeg hadde jo ganske mange penger.

    Siden jeg jo hadde jobbet som en slags ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus.

    I månedene før jeg dro til Sunderland).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg gikk av Metro-en, på en stasjon, mellom Sunderland og Newcastle, da.

    (Men mye nærmere Sunderland enn Newcastle).

    Av en eller annen grunn.

    Og på den Metro-stasjonen, så var det et par tenåringsjenter, som spurte om jeg hadde noen ‘tabs’, (var det vel), husker jeg.

    Jeg visste ikke hva tabs var.

    Men de forklarte at det var slang for sigaretter, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg ga dem et par røyk, da.

    (For jeg røyka vel, på den her tida, da).

    Og så tok jeg Metro-en videre, enten til Sunderland eller Newcastle, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg var i Newcastle, på den her tida.

    (Altså på den tida, som jeg bodde aleine, i student-leiligheten.

    Og det var enten en eller to kvelder).

    Jeg gikk på en slags pub til pub-runde, i Newcastle, (husker jeg).

    Pubene/utestedene, var nesten som i Soho, (i London), må man vel si.

    Det var fine skinnmøbler ofte, på utestedene.

    Og man måtte liksom sette ølglasset ned, på den pappbrikken, som lå, på bordene, da.

    Og jeg husker at jeg ble sittende ved siden av noen britiske folk, (som jeg ikke kjente), på en av disse pubene, da.

    Før jeg gikk videre, til neste pub.

    (Uten at jeg kom i snakk, med de her Newcastle-folka, da.

    Må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også, at jeg var på byen, i Sunderland, på den her tida.

    Jeg havnet blant annet, på et harry utested.

    Hvor det fantes en elektrisk hest eller okse, som var der, for at noen damer, skulle ri på den, (tror jeg).

    (Sånn at det nesten ble som porno, da.

    Hvis disse damene hadde skjørt på seg.

    Siden dette elektriske dyret, nok svingte og hoppa mye, (vil jeg tippe på, ihvertfall)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var også utafor et diskotek, (muligens Diva vel), i Sunderland sentrum, (på den her tida), husker jeg.

    Og der, så kom jeg i snakk, med ei norsk studinne, (husker jeg).

    Dette var ei med lyst hår, vel.

    Og hu hadde vel vært i Sunderland, ihvertfall et år allerede, (mener jeg at hu sa).

    Og jeg husker at jeg spurte henne, om hvilket mobil-selskap, som var det beste, i England.

    Og hu dama, hu mente det, at Virgin var det beste mobil-firmaet da, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også at jeg så en slåsskamp, (mens jeg spiste kebab vel), den første tida, som jeg var, i Sunderland.

    Politiet stod rett rundt hjørnet, og nesten gjemte seg, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Mens en kar, som lå på bakken, fikk seg mange på trynet, da.

    Av to karer, som virka som at de var på speed, (eller noe sånt), kanskje.

    Men han som ble slått, han begynte ikke å blø, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

    Og de kara som slo, (eller om det var bare en som slo), de løp plutselig videre, da.

    Men det var vel ikke så alvorlig, tror jeg.

    Og jeg var rimelig full også, vel.

    Og jeg har jo et dårlig kne og.

    Så det var ikke sånn at jeg gikk imellom, (eller noe sånt), når de her folka, begynte å slåss da, (må jeg innrømme).

    (Eller, det var vel mer som et overfall, må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Grunnen til at jeg dro til Newcastle, den første dagen, (var det vel).

    Det var vel fordi at noen folk, på det Everton-forumet, (Blue Kipper).

    De sa til meg det, at det var ganske lett å finne ekstrajobber, (siden jeg hadde pleid å jobbe, to-tre dager i uka, mens jeg studerte, i Norge), i Gateshead.

    (Som lå mellom Sunderland og Newcastle, da.

    Men mye nærmere Newcastle enn Sunderland).

    Og da jeg gikk rundt, i Gateshead, for å finne det store senteret, (Metro-senteret, heter det vel), som de folka, på det fotball-forumet, hadde fortalt meg om.

    Så kunne jeg se ned til elven Tyne da, (husker jeg).

    Det tok bare 5-10 minutter, å gå ned dit da, (husker jeg).

    Og da kom jeg ned, til Tyne Bridge, (som var en fin bro da), husker jeg.

    Og jeg gikk over den broen, da.

    Og plutselig, så var jeg, i Newcastle sentrum.

    Og der, så er det mange utesteder, (og et bra uteliv), da.

    (Noe som vel også er ganske kjent, i Norge).

    Så jeg bestemte meg for å ta noen halvlitere, (mens jeg først var i Newcastle sentrum der), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 5 – Kapittel 229: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen II

    Det var også sånn, våren 2004.

    At etter at Frode Eika Sandnes, (på HiO IU), hadde hatt et ‘rart’ møte med meg, (da han også hadde med seg en kamerat, fra Sunderland), hvor han sa det, at det var umulig for meg, å få tak i en ekstrajobb, i Sunderland.

    Så var det sånn, at jeg hadde skrevet litt, på et fotball-forum, (for Everton FC.), som het ‘Blue Kipper’.

    Så jeg spurte de britene, som hang, på det debattforumet.

    Om de mente at det som Frode Eika Sandnes hadde sagt, (om at det ikke var mulig, å få seg ekstrajobb, i Sunderland), var riktig, da.

    Og de britene, de mente det, at det var kort vei, til både Gateshead og Newcastle, fra Sunderland, da.

    Og en eller to av de av disse Everton-supporterne, de ba meg bare om å kontakte de, etter at jeg hadde flyttet, til Sunderland.

    Og så ville de hjelpe meg, med å skaffe meg en kontorjobb, (med egen PC osv.), i Newcastle, (var det vel), sa de.

    Og dette var vel før, at jeg hadde det møtet, med hu dama, som pleide å dra til Latin-Amerika, i forbindelse med HiO-jobben sin.

    (På HiO’s internasjonalt kontor der, på Bislett).

    Og hu dama, hu sa jo det, at jeg ikke kom til å trenge en ekstrajobb, i Sunderland.

    Siden det var så lave levekostnader der, da.

    Så man kunne fint klare seg, på vanlig norsk stiped og studielån der, da.

    (For studielån og stipend var vel på 8.000, (eller noe sånt), i måneden, på den her tida, vel.

    I tillegg til lån som skulle dekke skolepengene, (for universitetsstudier, i utlandet), da).

    Og jeg hadde ikke så mye gjeld, heller.

    (Det var kanskje snakk om innbetalinger på et par tusen tilsammen, i måneden.

    Noe sånt).

    Så jeg tenkte at dette var mulig å klare å betale, på vanlig studiefinansiering, da.

    Så jeg roet meg litt ned, etter å ha hatt det møtet, med hu dama, fra internasjonalt kontor, (ved HiO), på Bislett der, da.

    Så etter dette møtet, så bekymret jeg meg ikke så mye, over om jeg kom til å klare å få tak i en ekstrajobb, i Sunderland.

    Så det ble ikke til at jeg spurte noen av de, fra Blue Kipper-forumet, noe mer, om mulighetene til å få seg jobb, i Nord-Øst England, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.


    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.