Stikkord: Gjerdes videregående skole aka. Gjerdes handelsskole (i Drammen)
-
Min Bok 5 – Kapittel 4: Enda mer fra St. Hanshaugen
Et års tid, (eller noe sånt), før jeg flytta, til St. Hanshaugen.
Så var Magne Winnem og jeg, og besøkte vår tidligere klassekamerat, (fra Gjerdes videregående), Andre Willassen, i Drammen.
Dette var nok Magne Winnem sitt forslag, for både han og Andre Willassen, er fra Røyken, da.
(Mens jeg selv er fra Berger, som er et par-tre mil, lengre i avstand, fra Drammen, enn det Røyken er, da.
Så jeg var litt sånn ‘bonde i byen’, det året jeg gikk, på Gjerdes videregående, i Drammen, da).
Og det var vel også Magne Winnem som kjørte.
(Fortsatt i den samme ‘pastellblå-aktige’ Volvo ‘by-bilen’ vel, (jeg husker ikke modell-navnet), som han hadde hatt, russeåret, på Gjerdes videregående, (cirka fem år før det her vel).
Men Magne Winnem hadde etterhvert kjøpt ut prosent-eierdelene, til sin far og sine brødre, i denne bilen, da.
Sånn at han etterhvert ble den eneste eieren, av denne lille Volvo-en, da).
For det her var en stund før jeg fikk lappen og bil, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Andre Willassen, han hadde fått seg en leilighet, på Åskollen, (eller noe), cirka ved Glassverket, i Drammen, så man måtte faktisk kjøre litt langs Svelvikveien da, (eller ihvertfall ut mot Svelvik), for å komme ut dit hvor Andre Willassen bodde.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Andre Willassen, han hadde fått tak i den nye CD-en, til Depeche Mode, husker jeg.
Og det var albumet ‘Songs of Faith and Devotion’.
Og da jeg hadde innflyttingsfest, på St. Hanshaugen, noen måneder etter at Magne Winnem og jeg, hadde vært på besøk, hos Andre Willassen, da.
Så hadde vel jeg også kjøpt den CD-en, (mener jeg å huske).
Ihvertfall så mener jeg å huske det, at Elin Winnem, sa det, at sangen ‘In your room’, som var på det albumet, var ‘fin’, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Magne Winnem og jeg, vi prata også om å dra innom en Rimi-butikk.
Som lå nesten ved Rundtom der vel, i Drammen.
(Da vi kjørte tilbake, mot Drammen igjen, fra ved Glassverket der, da).
For å se på den butikken, da.
For Magne Winnem likte vel å studere Rimi-butikker, da.
Men jeg var vel ikke helt med, tror jeg.
Så jeg husker ikke helt om det ble noe av.
Det er mulig at den butikken hadde stengt alt.
For dette var vel en lørdag vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det Andre Willassen, kunne forklare om, på innflyttingsfesten min, på St. Hanshaugen.
Det var vel det, at CC Matsenter hadde blitt til en ICA-butikk.
Og at CC Storkjøp hadde blitt til en Rimi-butikk, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Så hvis jeg ikke tar helt feil, så var Andre Willassen assisterende butikksjef, på et ICA supermarked, da.
Som tidligere hadde vært ærverdige CC Matsenter, hvor Andre Willassen vel hadde jobbet, siden tiden på Gjerdes videregående, og gradvis steget i gradene, da.
(Og hvis jeg ikke husker helt feil, så tror jeg at mora hans, også jobba på CC Matsenter, (på slutten av 80-tallet ihvertfall), eller noe sånt, da.
Men det her tørr jeg ikke å si helt sikkert, da).
Men han kom ikke lenger, og begynte å jobbe på et lager, et år eller to etter det her, vel.
Andre Willassen, han prata også om at butikkene i Drammensområdet.
De pleide å sende hverandre grise-fakser, hvor de vitsa med reklamer osv., da.
Blant annet så hadde de fått en faks, sa Andre Willassen, hvor det var noen som hadde laget en parodi, over den Møllers Tran-reklamen, som var kjent, på den her tiden.
Og den gikk sånn, ‘bestefar tok du for mye Møllers Tran?’.
Også var det noen slags pedofile grisetegninger, (eller noe sånt), ifølge Andre Willassen, på den her faksen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Elin Winnem, hu sa det, at det var det samme for henne, om Magne Winnem jobba i Rimi, eller ikke.
(For Magne Winnem hadde begynt å studere på BI, på heltid, da).
Og da Magne Winnem og jeg, var ute og besøkte Andre Willassen, på Åskollen.
Så hadde Andre Willassen vist oss noen bilder, av ei ung kassadame, fra CC Matsenter.
(Noen bilde av henne i bikini vel, på en fin sandstrand, da).
Og da forklarte Andre Willassen det, at det her var ei kassadame, fra jobben hans, (PÅ CC Matsenter/ICA), da.
(Altså en av hans ‘undersotter’, (må man vel si)).
Som han hadde vært sammen med på ‘kjærlighetsferie’, (sa han vel), nede i Syden, da.
Og det her var ei kassadame som så rimelig fin og sprek ut, mener jeg å huske, (sånn at man nesten ble litt sjalu på Andre Willassen, vel), på de her bikinibildene, da.
Og dette var muligens den samme dama, som Andre Willassen hadde med seg, på innflyttingsfesten min.
Men det har jeg aldri fått bekreftet, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Andre Willassen, han fortalte også en litt rar historie, da Magne Winnem og jeg, var og besøkte han, ute i Åskollen der, i 1995 en gang, (må det vel ha vært).
Og det var det, at han hver dag, før han dro på jobb.
Ikke rakk å barbere seg, før han dro på jobben, da.
For han stod opp på et sånt tidspunkt, at han måtte velge bort noe, da.
Ellers så kom han for seint på jobben, da.
Så han måtte liksom velge om han skulle kutte ut å dusje, før han dro på jobb.
Eller om han skulle kutte ut å pusse tenna, før han dro på jobb.
Eller om han skulle kutte ut å barbere seg, før han dro på jobb.
Og da kutta han ut å barbere seg, fortalte Andre Willassen, da.
Så Andre Willassen, han hadde altså stokka om, på rutinene sine, fra det skoleåret, som han satt på pulten ved siden av meg, (russeåret), på Gjerdes videregående, da.
(Hvis jeg skulle gjette, ihvertfall).
For da pussa han nok ikke tennene sine, om morgenen, tror jeg.
For den ånden, som Andre Willassen hadde, det skoleåret.
Det er den verste ånden jeg noen gang har lukta da, (vil jeg si).
(Og Tim Jonassen, fra Hyggen, han fikk meg jo også med, på å kjøpe en tannbørste og en tannpasta-tube, i julegave, til Andre Willassen.
Siden han hadde så dårlig ånde, da.
En julegave som det ble min jobb, å lure oppi ranselen, til Andre Willassen, da.
(For Tim Jonassen klarte å overtale meg til å gjøre dette, da).
Siden jeg satt på plassen ved siden av Andre Willassen, da.
Siden dette var den eneste ledige plassen, (mer eller mindre, ihvertfall), i klasserommet, på Gjerdes videregående, da jeg dukka opp der, (med en buss fra Berger, som var framme i siste liten vel), den første skoledagen da, skoleåret 1988/89.)
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 1: Innflyttingsfesten
På innflyttingsfesten min, i leilighet 303, i Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate 5, på St. Hanshaugen.
Så dukka Magne Winnem opp, med sin kone Elin, (husker jeg).
Og Andre Willassen, (fra Gjerdes videregående), og hans dame, (som jeg kun så denne ene gangen vel, og ikke husker hva heter nå, dessverre), dukka også opp, husker jeg.
(Hu dama til Andre Willassen, hu jobba vel på CC Matsenter, i Drammen, hvis jeg husker det riktig.
Der hvor Andre Willassen selv jobba som assisterende butikksjef.
Men Rimi kjøpte opp CC Matsenter og CC Storkjøp, (hvor jeg jo hadde jobba, skoleåret 1988/89, da jeg gikk på Gjerdes videregående), på den her tida.
Så jeg mener at Andre Willassen, fortalte meg det, på den her innflyttingsfesten, (må det vel ha vært), at CC Storkjøp nå hadde blitt til en Rimi-butikk, (den også).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo vært i 30-års dagen, til Morten Jenker, (fra Rimi), i Avstikkeren, på Bergkrystallen, noen år før det her.
Og jeg huska jo det, at han bød på gryterett da.
Så det var kanskje derfor at jeg kjøpte med et par Diva Grandama-pizzaer.
(Som jo butikksjef Elisabeth Falkenberg hadde sagt, at det var så bra kvalitet på, da).
Og stekte de, under den her innflyttingsfesten, da.
(For jeg fant vel en gammel steikeovn, i kjelleren, i Rimi-bygget der, mener jeg å huske.
En kjeller som var noe lignende av den boden, på Ungbo, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Nemlig at det var sånn, at det var lov å ta det som stod der, av møbler osv., som folk hadde satt fra seg der, da.
For han vaktmesteren, han hadde vel visst meg rundt der, den dagen jeg fikk nøklene til leiligheten, da).
Noe vel Andre Willassen, hinta litt om, at han ikke syntes var så gildt, vel.
Kanskje fordi at dette var de billigste pizzaene.
(Hvem vet).
Men jeg hadde ikke så god råd, for jeg hadde nettopp kjøpt meg den Toyota HiAce-en, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 4), og jeg måtte også kjøpe noen nye deler, (som måtte byttes), til den, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Andre Willassen klagde også over musikken jeg spilte, husker jeg.
For da han skulle gå hjem, så la han merke til det, at jeg hadde en CD med DumDumBoys, som het ‘Splitter Pine’, (et album som vi hørte mye på, i Geværkompaniet), stående i CD-stativet, da.
Og da sa Andre Willassen noe sånt som, at ‘har vi sitti og hørt på den dårlige musikken, i hele kveld, mens du har hatt den CD-en, stående i CD-stativet, hele tida?’.
Noe sånt.
Så Andre Willassen, han var sur på meg da, husker jeg.
Men det var ikke sånn, at jeg hadde nekta han, å kikke gjennom CD-ene mine.
Så det kunne han vel gjort, hvis han ville det, egentlig.
Og forresten så mener jeg å ha lest det, i avisa, eller noe.
At på fester i Norge, så er det vanlig, at verten bare byr på potetgull, eller noe lignende.
Så jeg slo vel egentlig litt på storetromma da, syntes jeg.
Siden jeg stekte pizza, i tillegg til å vel også ha kjøpt potetgull, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Magne Winnem, han klagde også, på den her festen.
For han mente det, at jeg var for diskret, når det gjaldt, å vise frem ‘godsakene’.
Eller, det han mente, var at jeg ikke burde gjemme bort de to videospillerne mine.
For de stod i et skap, (som jeg hadde hatt med fra Ungbo vel), under TV-en, (som fortsatt var den Mitsubishi-TV-en, som jeg kjøpte, på Spaceworld, (i Drammen), på midten av 80-tallet, som jeg har skrevet om, i Min Bok).
For Magne Winnem, han mente det, at jeg burde være macho, (eller ‘harry’), og liksom ikke ‘gjemme bort’ video-spillerne mine, og videofilmene mine, bak noen skap-dører, da.
Og seinere, så tok jeg vel av de skapdørene.
Og jeg monterte også på noen hjul, under det hylle-møbelet, da.
Sånn at man kunne rulle TV-en, (og de video- og DVD-spillerne som etterhvert stod under TV-en), nærmere sitteplassene, i stua der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Elin og Magne Winnem.
Og Andre Willassen og dama hans.
De gikk hjem, mens kvelden, (eller ihvertfall natten), ennå var ung da, (må man vel si).
Og jeg var vel kanskje litt rastløs, da.
Og jeg hadde vel kanskje ikke drukket så mye, innimellom all pizzasteikinga, osv.
Men jeg huska jo det, at jeg nå bodde i Oslo sentrum, da.
(Og jeg følte meg vel kanskje litt kul, på grunn av det her, da).
Så jeg gikk i cirka 10-15 minutter, da.
Nedover Ullevållsveien, som ble til Akersgata, da.
(For jeg visste nemlig veien ned til Oslo sentrum, fra St. Hanshaugen.
For jeg hadde jo liggi over, hos Magne Winnem, 4-5 år, før det her.
Da vi gikk den samme veien, for å hilse på Jan Tore Sanner & Co., i Unge Høyre, under valgkampåpninga, i Spikersuppa, høsten 1991.
Siden Magne Winnem og jeg, jo hadde vært med på å jobbe med Unge Høyre sitt valgkampprogram, for dette kommunevalget da, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 2)).
Og forbi regjeringskvartalet da, til jeg kom fram til Grensen.
Og når jeg gikk til venstre, i Grensen.
Så var det bare noen meter å gå, så lå det smuget som ledet inn til So What der, på min venstre side, da.
Og jeg var jo blakk, etter å ha kjøpt meg bil, osv.
(Det her var vel helt i slutten av januar, (i 1996), vil jeg vel tippe på.
Så jeg venta vel på februar-lønninga, da).
Og derfor, så bestemte jeg meg for å dra på So What, (som lå i det samme lokalet, som diskoteket Marylin tidligere hadde ligget i), da.
For jeg mistenkte vel at det var gratis å komme inn der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg stod i køen, utafor So What der, da.
Mens jeg overhørte at noen folk dreiv og baksnakka meg, vel.
For jeg gikk i noen litt dølle klær, (en chinos-bukse og en skjorte), som jeg hadde kjøpt på tilbud, på Dressmann, vel.
(De samme klærne, som jeg hadde på meg, på dansketuren, med Rimi Nylænde, forresten.
Da jeg dansa med hu afrikanske dama, på dansegulvet, på Stena Saga der, (var det vel).
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).
For jeg hadde brukt mesteparten av pengene mine, på kjøretimer, i månedene før det her, da.
Så jeg så nok ikke så kul ut, i klesveien, da.
Så jeg overhørte at noen folk babla om meg, og sa noe sånt som, at hvis ‘sånne folk’, skal dukke opp her, så må vi kanskje ha cover-charge her.
Noe sånt.
(Uten at jeg vet hva de mente med ‘sånne folk’, liksom.
Men de mente vel kanskje folk som ikke gikk i kule nok klær, da.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vel inne på So What der, så gikk jeg ned i kjelleren der.
(Der hvor jeg møtte søstera til Gøril, (fra CC Storkjøp og Høyen), den gangen vel, som jeg var ute på byen, (da So What fortsatt het Marylin), for dimmepengene mine, sammen med søstera mi).
So What var helt annerledes enn Marylin da, (for å si det sånn).
Det var gratis inngang, på So What.
(Noe det ikke hadde vært, på Marylin.
Selv om Magne Winnem og jeg, pleide å komme inn gratis der, av dørvaktene da, siden vi var stamgjester, eller hva grunnen kan ha vært).
Og musikken, som ble spilt, på So What, det var alternativ rock og indie-musikk, da.
Og brit-pop, som var på frammarsj, på den her tiden.
Jeg ble stående ikke så langt unna dansegulvet, mens jeg drakk av en halvliter, og hørte på den gode musikken, mens jeg så meg litt rundt der, og på folka som dansa osv., da.
Ved siden av meg, så stod det ei dame, som jeg begynte å prate med, om forskjellig, da.
Vi prata vel litt om musikk, tror jeg.
Hu hadde litt former da, (må man vel si).
Men ikke så mye at man kunne si at hu var feit, vel.
Og jeg hadde jo drukket, så.
Så det endte med det, at hu dama, ble med meg hjem, til St. Hanshaugen, for å høre på musikk, da.
Og jeg viste henne den ‘nye’ Toyota HiAce-en min, når vi gikk forbi den, på parkeringsplassen, utafor Rimi-leilighetene der, da.
Og vi så igjennom CD-ene mine, da.
Og hu likte Nirvana-albumet mitt, (nemlig ‘Nevermind’).
Og jeg hadde også noen andre sanger, som hu syntes at var kule vel.
Nemlig Nick Cave, med sangen ‘Do you love me’.
Og Renegade Soundwave, med en sang som het nettopp ‘Renegade Soundwave’, vel.
(Som var på en CD, som hadde fulgt med et musikkblad, som jeg hadde kjøpt, på Drammen jernbanestasjon, den jula, (jula 1994 vel), som Pia og jeg, hadde feira jul, i vannsengbutikken, i Drammen, (mener jeg å huske)).
For hu dama her, hu var så glad i alternativ musikk, da.
Og jeg var jo litt bevandret, i den musikk-sjangeren, selv.
For jeg kjente jo Cecilie Hyde, og Lyche-gjengen, fra Drammen, (fra da jeg var russ, på Gjerdes videregående), som jo stort sett hørte på alternativ musikk, med band som Depeche Mode og the Cure, (og det som verre var, hadde jeg nær sagt).
Så det var ikke sånn at alternativ musikk, var noe helt nytt for meg, akkurat.
Og jeg hadde jo også prøvd å følge meg litt, på musikk-fronten, i de årene, som hadde gått, siden jeg hadde blitt kjent med Cecilie Hyde, og de her folka, da.
(Jeg hadde jo kjøpt noen the Cure bootleg-kassetter, på Kensington Market, i London, blant annet, på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var jo en stund siden, for meg, (nemlig cirka fem år vel), siden jeg skikkelig hadde pult, (nemlig med hu Ragnhild fra Stovner, da).
Så jeg, jeg var jo rimelig desperat, da, (må jeg vel si).
Så derfor, så var jeg vel også rimelig forsiktig, (mener jeg å huske).
(Jeg ville liksom ikke gjøre noe ‘galt’ da, når jeg først hadde fått ei dame med meg hjem, liksom).
Men plutselig, når vi så gjennom musikken min, så ville hu dama elske, da.
(Eller hva man skal kalle det).
Da hu syntes at jeg hadde god musikksmak, kanskje.
Noe sånt.
Og da endte vi opp i senga mi, da.
(Som jo var den gamle rammemadrassen, til Magne Winnem).
Og vi klinte og sånn, da.
Og hadde skikkelig forspill da, (heter det vel).
Og det ble ganske hett da, å ligge oppå henne der vel.
Og tilslutt, så var vi så avkledde osv., at jeg bare stakk pikken min inn i fitta hennes, da.
Men da reagerte hu litt, etter et par minutter, (eller noe), da.
Og sa at hu ville at jeg skulle bruke kondom, da.
Og da gikk jeg og fant det, i hylla, som var ovenfor kjøleskapet der, liksom, da.
Og så lå vi å pulte hele natta, da.
Mens vi hørte på Nirvanas Nevermind-album, kanskje fire eller fem ganger, da.
(Noe sånt).
Og mens vi pulte så hørte jeg nesten hele tida piercingen hennes, som hu hadde i tunga.
For den klirra mot tennene hennes da, (husker jeg).
Og så sovna jeg, med kondomen på meg, husker jeg.
Og når jeg våkna, etter et par timer, (eller noe sånt).
Så begynte vi å pule igjen da, husker jeg.
Og da følte hu dama på pikken min, for å sjekke at det var en kondom på den, da.
For aids-frykten, (som hadde begynt på 80-tallet), den var vel fortsatt rimelig i live, på 90-tallet, vel.
(Eller hva det her kan ha kommet av).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker det, at jeg så på hu dama, mens hu gikk nedenfor nedenfor terrassen min, (over parkeringsplassen der), på vei mot Bjerregårdsgate og Ullevållsveien, da.
Jeg hadde vel spurt henne, om hu ville ha frokost.
Men det ville hu ikke, da.
Og hu så ikke feit ut, (vil jeg si), fra terrassen min der.
Men hu så kanskje litt frika ut, da.
Hu gikk vel kanskje i svarte olabukser istedet for blå olabukser, (og sånn), da.
(Litt den stilen der, liksom).
Og hu gikk litt rart da, (vil jeg vel si).
Så man kunne nesten se at hu hadde blitt pult da, (vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg trengte bare å bo noen få dager, på St. Hanshaugen, før jeg klarte å få med meg ei dame hjem.
Noe jeg ikke hadde klart, en eneste gang, på de 4-5 åra, som jeg hadde bodd, på Ungbo, (på Ellingsrudåsen), da.
Så jeg var rimelig fornøyd, da.
Og da Magne Winnem og Andre Willassen dukka opp på døra mi.
(Av en eller annen grunn.
Andre Willassen, (og dama hans), hadde vel kanskje liggi over hos Magne Winnem og dem, på Bergkrystallen.
Det er mulig.
Og det var sikkert Magne Winnem sin ide, at jeg skulle ha innflyttingsfest der og.
Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Så fortalte jeg dem det, da.
At det var flaks, at dem ikke hadde dukka opp der tidligere.
For jeg hadde hatt ei dame der, da.
Og jeg forklarte også det, at vi hadde hatt sex omtrent hele natta, da.
Og jeg var litt sånn daff, på grunn av det her, da.
Og at jeg ikke hadde fått somla meg ut døra, for å kjøpe meg en avis, engang.
Og Magne Winnem og Andre Willassen var kanskje litt morske og alvorlige, (eller sjalu), eller noe sånt, da.
Det er mulig.
Før de stakk igjen, omtrent like raskt som de hadde dukka opp der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Oppsummering av gullkorn fra Min Bok-bøkene
‘Løgn trenger mange ord’.
Sos. øk.-lærer Herbjørnsen, Gjerdes videregående, skoleåret 1988/89.
‘Det kan jo ikke ha vært de [afrikanerne] som stjal juice, for vi har jo ikke noen saks’.
Min søster Pia Ribsskog, Ungbo, Skansen Terrasse 23, Ellingsrudåsen, sommeren 1994.
-
Min Bok 4 – Kapittel 7: Bryllupet til Magne Winnem og Elin fra Skarnes
Jeg sleit litt, sommeren 1993, i forbindelse med bryllupet, til Elin og Magne Winnem.
For jeg måtte ha smoking, som forlover, i det bryllupet.
Og jeg hadde jo bare den slitte dressen min, fra det første året, som student, i Oslo.
(Hvor dressbuksa vel var så utslitt av det var slitt hull på buksebaken, osv., mener jeg å huske).
Og jeg hadde ikke råd, (like etter militæret), til å kjøpe meg en dyr smoking, til mange tusen kroner, da.
(For jeg måtte jo ta meg av søstera mi Pia og, og hadde bare en fast vakt, hver fjortende dag, den første tida etter militæret, på Rimi).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så Magne Winnem dro meg med på et restlager, som Dressmann hadde, i Storgata vel, i Oslo.
Og der snakket Winnem med en eldre Dressmann-ansatt som klarte å trylle fram en smoking til meg, (som passet perfekt, må man vel si), til to-tre-fire hundre kroner, (for både bukse og jakke), var det vel.
(Og uten at jeg vet hvordan Winnem klarte å få han Dressmann-ansatte, til å jobbe så bra.
Men Stein, fra Gjerdes Videregående og russetida, (som Winnem forresten kalte for ‘Pac Man’), han fikk seg etterhvert jobb i nettopp Dressmann, (mener jeg å huske), så det kan være at Winnem muligens fikk noen tips av Stein, da.
Hva vet jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så en lørdag morgen, (var det vel), så satt jeg på med Magne og Elin da, opp til Skarnes, hvor vi først hilste på foreldrene til Elin.
(Som bodde i en ganske vanlig enebolig, (var det vel).
Hvor det liksom ikke var noe å sette fingeren på, da.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Magne og jeg, vi fikk begge en slags blomsterpynt, som ble festet på smokingene våre, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Elin sin forlover, det var ei fin, lyshåret Skarnes-dame, som det først var meningen, at skulle være min borddame, under middagen, (mener jeg at det ble sagt).
Men så, i bilen, på veien opp til Skarnes vel, så sa Winnem at hu forloveden til Elin, hadde møtt en ny kavaler, en dag eller to tidligere, så hu skulle ikke være borddama mi likevel da, (skjønte jeg).
Så dette ble litt rart da, syntes jeg.
Og jeg hadde jo heller ikke lappen, på den her tida.
Så det var lagt opp sånn, at jeg måtte sitte på med hu forloveden til Elin, til kirken, da.
Så det var litt flaut da, husker jeg, at jeg syntes.
At hu forloveden til Elin hadde bil og lappen, og jeg ikke hadde det da, (og måtte sitte på med henne, da), husker jeg.
(For folk så jo på oss, når vi dukka opp, utafor kirken der, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette bryllupet, det var jo like etter at jeg hadde dimma, fra militæret.
Og det var vel før jeg fikk de tre faste vaktene, i uka, på Rimi Nylænde.
Så dette var jo en tøff tid for meg, (husker jeg), med mye press.
Jeg var 80-90 prosent arbeidsledig, og jeg hadde fått ansvaret for søstera mi Pia, som ikke hadde noen penger og heller ikke noe sted å bo.
Og det var også nedgangstider, så det var vanskelig å få seg jobb.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg gikk faktisk til en lege, i Oslo, for å få meg noen sovepiller, denne sommeren, husker jeg.
(Dette var en lege på Holmen, faktisk, hvor jeg hadde feira jul en gang, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), hos hu Solveig, som var venninna til min fars nye dame, Haldis Humblen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg var ikke helt på topp, under det her bryllupet, da.
Og Magne Winnem hadde også advart meg, mot slektningene sine, som var spesielle og veldig religiøse da, (sånn som jeg skjønte det).
Så jeg var såpass nervøs, at jeg skalv litt, i knea, (husker jeg), når jeg stod ved siden av brudeparet, foran presten der da, i kirka.
Og på veien ut av kirka, så ga Magne Winnem meg en salmebok.
Og da trodde jeg det, at han hadde glemt å legge fra seg den.
Så da la jeg igjen den, inne i våpenhuset, (mener jeg å huske at det heter, fra kristendomstimene, må det vel være), i kirka, da.
Og så skulle jeg bli med brudeparet, for å hjelpe til, under fotografering, osv., da.
Og like etter at vi begynte å kjøre, så spurte Magne eller Elin meg, om hvor den boka var.
Så forklarte jeg det da, at den hadde jeg lagt igjen, inne i kirken.
Og det var ikke bra da, mente Elin.
For der var det noen viktige papirer, og sånn.
Så jeg måtte løpe ut av bilen da, (foran masse folk), i smoking, og få tak i han kirketjeneren.
Og kirketjeneren, det var en gutt, i slutten av tenårene vel, som var kledd i en satanist-band t-skjorte.
Han satanisten låste meg inn i våpenhuset da, og jeg kikka gjennom de mange salmebøkene, som stod på en slags hylle der, (var det vel), men jeg klarte ikke å finne den her spesielle boka, som Elin fra Skarnes, så gjerne ville ha da.
Så jeg måtte gi opp, og gå tilbake igjen til bilen, da.
Og da virka det som, at dette med den boka, ikke var så nøye likevel, kanskje, på brudeparet, da.
Så vi dro til den fotografering da, noen kilometer unna kirken, (som jeg mener å ha lest om, i bryllupsannonsen til Elin og Magne, som jeg fant i Aftenpostens tekstarkiv, (var detJeg sleit litt, sommeren 1993, i forbindelse med bryllupet, til Elin og Magne Winnem.
For jeg måtte ha smoking, som forlover, i det bryllupet.
Og jeg hadde jo bare den slitte dressen min, fra det første året, som student, i Oslo.
(Hvor dressbuksa vel var så utslitt av det var slitt hull på buksebaken, osv., mener jeg å huske).
Og jeg hadde ikke råd, (like etter militæret), til å kjøpe meg en dyr smoking, til mange tusen kroner, da.
(For jeg måtte jo ta meg av søstera mi Pia og, og hadde bare en fast vakt, hver fjortende dag, den første tida etter militæret, på Rimi).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så Magne Winnem dro meg med på et restlager, som Dressmann hadde, i Storgata vel, i Oslo.
Og der snakket Winnem med en eldre Dressmann-ansatt som klarte å trylle fram en smoking til meg, (som passet perfekt, må man vel si), til to-tre-fire hundre kroner, (for både bukse og jakke), var det vel.
(Og uten at jeg vet hvordan Winnem klarte å få han Dressmann-ansatte, til å jobbe så bra.
Men Stein, fra Gjerdes Videregående og russetida, (som Winnem forresten kalte for ‘Pac Man’), han fikk seg etterhvert jobb i nettopp Dressmann, (mener jeg å huske), så det kan være at Winnem muligens fikk noen tips av Stein, da.
Hva vet jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så en søndag morgen, (var det vel), så satt jeg på med Magne og Elin da, opp til Skarnes, hvor vi først hilste på foreldrene til Elin.
(Som bodde i en ganske vanlig enebolig, (var det vel).
Hvor det liksom ikke var noe å sette fingeren på, da.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Magne og jeg, vi fikk begge en slags blomsterpynt, som ble festet på smokingene våre, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Elin sin forlover, det var ei fin, lyshåret Skarnes-dame, som det først var meningen, at skulle være min borddame, under middagen, (mener jeg at det ble sagt).
Men så, i bilen, på veien opp til Skarnes vel, så sa Winnem at hu forloveden til Elin, hadde møtt en ny kavaler, en dag eller to tidligere, så hu skulle ikke være borddama mi likevel da, (skjønte jeg).
Så dette ble litt rart da, syntes jeg.
Og jeg hadde jo heller ikke lappen, på den her tida.
Så det var lagt opp sånn, at jeg måtte sitte på med hu forloveden til Elin, til kirken, da.
Så det var litt flaut da, husker jeg, at jeg syntes.
At hu forloveden til Elin hadde bil og lappen, og jeg ikke hadde det da, (og måtte sitte på med henne, da), husker jeg.
(For folk så jo på oss, når vi dukka opp, utafor kirken der, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette bryllupet, det var jo like etter at jeg hadde dimma, fra militæret.
Og det var vel før jeg fikk de tre faste vaktene, i uka, på Rimi Nylænde.
Så dette var jo en tøff tid for meg, (husker jeg), med mye press.
Jeg var 80-90 prosent arbeidsledig, og jeg hadde fått ansvaret for søstera mi Pia, som ikke hadde noen penger og heller ikke noe sted å bo.
Og det var også nedgangstider, så det var vanskelig å få seg jobb.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg gikk faktisk til en lege, i Oslo, for å få meg noen sovepiller, denne sommeren, husker jeg.
(Dette var en lege på Holmen, faktisk, hvor jeg hadde feira jul en gang, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), hos hu Solveig, som var venninna til min fars nye dame, Haldis Humblen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg var ikke helt på topp, under det her bryllupet, da.
Og Magne Winnem hadde også advart meg, mot slektningene sine, som var spesielle og veldig religiøse da, (sånn som jeg skjønte det).
Så jeg var såpass nervøs, at jeg skalv litt, i knea, (husker jeg), når jeg stod ved siden av brudeparet, foran presten der da, i kirka.
Og på veien ut av kirka, så ga Magne Winnem meg en salmebok.
Og da trodde jeg det, at han hadde glemt å legge fra seg den.
Så da la jeg igjen den, inne i våpenhuset, (mener jeg å huske at det heter, fra kristendomstimene, må det vel være), i kirka, da.
Og så skulle jeg bli med brudeparet, for å hjelpe til, under fotografering, osv., da.
Og like etter at vi begynte å kjøre, så spurte Magne eller Elin meg, om hvor den boka var.
Så forklarte jeg det da, at den hadde jeg lagt igjen, inne i kirken.
Og det var ikke bra da, mente Elin.
For der var det noen viktige papirer, og sånn.
Så jeg måtte løpe ut av bilen da, (foran masse folk), i smoking, og få tak i han kirketjeneren.
Og kirketjeneren, det var en gutt, i slutten av tenårene vel, som var kledd i en satanist-band t-skjorte.
Og han satanisten, han låste meg så inn i våpenhuset da, og jeg kikka gjennom de mange salmebøkene, som stod på en slags hylle der, (var det vel), men jeg klarte ikke å finne akkurat den her spesielle boka, som Elin fra Skarnes, så gjerne ville ha, da.
Så jeg måtte gi opp, og gikk tilbake igjen til bilen, da.
Og da virka det som, at dette med den boka, ikke var så nøye likevel, kanskje, på brudeparet, da.
Så vi dro til den fotografering da, noen kilometer unna kirken, (som jeg mener å ha lest om, i bryllupsannonsen til Elin og Magne, som jeg fant i Aftenpostens tekstarkiv, (var det vel), at het Strømm kirke vel, (men dette var altså ikke det samme Strømm, som er, der hvor ‘Ågot-huset’ ligger, men tydeligvis et annet Strømm da, som de vel har, oppe ved Kongsvinger/Skarnes der, da)).
(Jeg sjekket på nettet nå, og så det, at det Strøm, som de har, oppe ved Skarnes der, det skriver med bare en ‘m’.
I motsetning til Strømm, (den vestre sida av Drammensfjorden), som skrives med to ‘m’-er, da).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Under fotograferingen, av brudeparet, (som var utendørs, mener jeg å huske), så hjalp jeg litt til, med å holde en solskjerm, (eller noe), når fotografen ba meg om det, (på noen få av bildene), mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bryllupsmiddagen, den ble avholdt, i et religiøst lokale, oppe ved Skarnes der, som het Sanngrund, (mener jeg å huske).
Dette var like ved Glomma, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Så det er kanskje ikke så rart, at de har et sted, som heter Strøm, oppi Skarnes der, (siden Glomma renner forbi, like ved der, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da bilen med Magne, Elin og meg, dukka opp, ved Sanngrund der.
Så sendte Magne meg, til en bensinstasjon, som var i en av nabobygningene, til det lokalet, der hvor bryllupsmiddagen skulle være, da.
For Winnem var ‘coca-coliker’, som han kalte det.
Så han ville ha cola, da.
Så han sendte meg, for å kjøpe et beger, med Coca-Cola, til han, på den bensinstasjonen, da.
Og når jeg da skulle inn, på det selskapslokalet, med det begeret, med cola.
Så stod mora til Magne Winnem.
(Ei religiøs dame, som jeg såvidt hadde møtt i russetida, i ‘heimen’ deres, i Røyken).
Hu stod i døra, til lokalet der, for å hilse, på alle gjestene, da.
Og hu sa da noe sånt som at, ‘du er som Magne du, for han også er så glad i cola’.
(Noe sånt).
Også ba hu meg om å sette det begeret fra meg utenfor, (var det vel).
For det var ikke lov å ha med cola, (og sånn), inn der da, (skjønte jeg).
Jeg prøvde vel å ymte fram, at det begeret, egentlig var til Magne.
Men det tror jeg ikke, at ‘kom fram’.
Så jeg måtte bare forklare til Magne da, at mora hans hadde nekta meg, å ta med colaen hans inn der, da.
Og dette likte vel ikke Magne.
Ihvertfall så sa han til meg, iløpet av den ‘seansen’, inne på Sanngrund der, at ‘ikke be meg om å være forlover for deg’, mens han så på meg, på en alvorlig, (og vel nesten truende måte), vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Begge Magnes brødre var forresten der.
Det var hans yngre bror Eivind, som jeg vel såvidt hadde møtt, fra før.
Og hans eldre bror, John, (med lyst hår vel), som bodde ut mot Krokstadelva der, (mener jeg at Magne sa), og som var ‘litt dum’, (eller om det var ‘litt rar’), husker jeg, at Magne sa, inne på Sanngrund der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette bryllupet, det minnet forresten ikke så mye, om det bryllupet, til Viggo Snoghøj, (Min fars nye dame, Haldis Humblen, sin sønn), og hans danske flyvertinne Grethe, som jeg var med til, nede i Danmark, på midten av 80-tallet, (var det vel).
Hvor det ble sunget drikkeviser, på både norsk og dansk, (husker jeg).
Neida, under hele bryllupsselskapet, på Sanngrund, så ble det ikke servert så mye som en dråpe alkohol.
Så drikkeviser, det var det nok dårlig med, dessverre.
Og Elin Zahl Kristiansen, (som vel Elin fra Skarnes egentlig het, før hu ble gift).
Hu ble også seinere aktiv, i Kristelig Folkeparti, i Oslo, rundt kommune- og fylkestingsvalget, i 1995, (mener jeg å huske).
Så det var nok ikke sånn, at det bare var Magne Winnem sin slekt, som var religiøse.
Elin fra Skarnes sin slekt, de var nok også skikkelig religiøse, (vil jeg nok tippe på, ihvertfall), siden det ikke ble servert så mye som dråpe alkohol, under hele bryllupet der, da.
(For det var jo bruden som var fra Skarnes, så det var vel bruden sin familie, som bestemte mest, når det gjaldt bryllupet der, vil jeg nok tippe på, ihvertfall.
Som for eksempel, om det skulle serveres alkohol der, eller ikke, da.
Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det nærmeste man kom drikkeviser, i bryllupet, til Magne Winnem og Elin fra Skarnes, det må vel ha vært, da hu forloveden til Elin fra Skarnes, holdt tale.
Hu nevnte det, (hvis jeg ikke blander henne med en annen venninne, av Elin, da), at Elin fra Skarnes, hadde fortalt henne det, at Magne Winnem, ‘ikke kunne kline’, da han og Elin fra Skarnes, ble sammen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en kar, litt oppi åra der, (muligens i slekta til Magne Winnem vel), som holdt tale der, husker jeg.
Og han begynte å prate ‘dritt’ om Sanngrund, og sa at det stod noe i bibelen, om at man ikke skulle bygge sitt hus på sand, osv.
Så dette var vel antagelig ikke noen i slekta til Elin fra Skarnes, siden de sikkert kjente bedre til dette navnet Sanngrund, fra før, enn slekta til Magne Winnem gjorde, vel.
(Hvis jeg skulle tippe, ihverfall).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg selv, jeg holdt ikke noen tale, som forlover.
For Magne Winnem hadde sagt til meg det, i forkant av bryllupet, at de bare kunne lage en sang, som liksom skulle være fra meg, da.
Og jeg kjente jo heller egentlig ikke Magne Winnem så bra.
Jeg hadde jo bare kjent han fra skoleåret 1988/89, som var bare snaue fem år, før det her, da.
Og jeg var heller ikke vant til å holde tale, i familieselskaper og sånn, fra før, heller.
Og da var det vel noen av de kvinnelige gjestene, (som jeg ikke vet nøyaktig hvem var), som slang noen kommentarer, om at jeg ikke ‘turte noenting’, eller noe, da.
(Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall).
Men ifølge Magne Winnem, så var man visst ganske modig, bare man turte å stille opp, som forlover, for han.
(Noe sånt).
Siden slekta hans, visstnok var noen slags religiøse fanatikere da, (eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem fortalte meg også det, (på Sanngrund der, mener jeg at det var), at det egentlig hadde ‘ligget i kortene’, i alle år, at det var hans engelske fetter, Colin Dobinson, fra Swindon, som skulle være forlover, for han.
Så det at jeg var forlover, det var noe Magne Winnem selv hadde ønsket, men det er mulig at dette ikke var så populært, blant resten av slekten hans, da.
Det er mulig.
Så sånn var antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På grunn av det, som Magne Winnem sa, om at Colin egentlig var ment å være forlover.
Så prata jeg vel litt med Colin, (som jeg kjente såvidt, fra det første året mitt, som student, i Oslo, som jeg har skrevet om, i Min Bok 2), i bryllupet der, (mener jeg å huske).
Men jeg syntes ikke det virka sånn, som at Colin var aggressiv mot meg, på grunn av det her, med at jeg var forlover, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
To andre folk, som jeg kjente, som var gjester, i bryllupet der.
Det var Andre Willassen, (fra Gjerdes Videregående), og Morten Jenker, (fra Rimi).
Og jeg husker at jeg satt ved samme bord som dem, etter middagen, (var det vel).
For jeg skulle også sitte på med dem, tilbake igjen, til Oslo, da.
(Uten at jeg husker hvem av dem det var, som kjørte).
Og jeg husker at jeg var nervøs, og spurte Morten Jenker, om hvordan jeg gjorde det, som forlover.
‘Vil du at jeg skal svare deg på det’, (eller noe), mener jeg å huske, at Morten Jenker, svarte da.
Så jeg gjorde det nok ikke så veldig bra, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at faren til Magne Winnem var der.
Han jobba som byråkrat, i Statens forurensningstilsyn, på Helsfyr, (like ved der jeg hadde studert, det andre året, på NHI, et drøyt år før det her, da), mener jeg å huske.
Jeg mener å huske at han faren til Winnem veksla noen ord, og at han var en høflig kar, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men det her husker jeg bare veldig vagt, så det her tørr jeg ikke å si helt sikkert.
Men jeg mener å huske at det var sånn, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker ikke mye av turen, tilbake igjen, til Oslo.
Men jeg kom meg vel hjem til slutt, vel.
Det går jo en motorvei, (som jeg ikke husker hva heter nå), forbi Ellingsrudåsen og Furuset der.
Så det er mulig at dem bare slapp meg av, ved Torgbua, på Ellingsrudåsen, (eller noe), da.
Og hvor Elin og Magne skulle hen for natten, det husker jeg ikke.
Men de hadde jo vært forlova en stund, og bodd sammen, i General Ruges vei, på Nordstrand, i et år, eller noe.
Så bryllupsnatten, den ble vel kanskje ikke så utrolig spennende for dem, hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.
Selv om dem ihvertfall slapp å stresse like mye, med å bruke sæddrepende krem, på tørkerullholderen, etter det her, vel.
(Som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok-bøkene).
Siden dem jo nå var gift, og kunne få unger, uten å være redde for hva slekta deres kom til å si eller gjøre, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg prøver å lage en cover-tekst, til Min Bok 2
Om det nesten bohemaktige første studieåret, i Oslo, (hvor han kjøper seg en jappete dress, og går mye ut på byen, sammen med Magne Winnem, fra Gjerdes videregående), og hvor han til slutt havner i økonomisk uføre og må søke hjelp, fra Ryen sosialkontor.
Erik Ribsskog sporer også opp sin yngre halvbror Axel, som bor på Furuset sammen med sin far og stemor. Erik Ribsskog får leie et rom billig av dem mens han prøver å få orden på økonomien igjen, når han tar seg et friår, fra NHI, for å spare penger til videre utdannelse, og hvor han jobber hos Norsk Hagetidend, (på en praksisplass, fra Arbeidsformidlingen), og på Matland/OBS Triaden, samt leser til ex-phil, som privatist, ved UIO. Erik Ribsskog blir også dratt med, av Magne Winnem, på et kurs, hos Unge Høyre, hvor han, (sammen med Winnem), blir valgt ut, av Jan Tore Sanner, til å være med i en slags komite, som jobber med å finpusse, på Unge Høyre sitt valgkampprogram, før kommune og fylkestingsvalget, i 1991.
Om det siste året, som student, når han bor på Ungbo, på Ellingsrudåsen, og finner opp et kryssordprogram, (som prosjektoppgave, ved NHI), samt får fler utfordringer, på OBS Triaden.
-
Min Bok 3 – Kapittel 48: Mer fra førstegangstjenesten
En av de siste månedene, på Terningmoen, så mener jeg, at noen må ha laget en flekk, på lakenet, til senga mi.
Jeg spurte folk på laget, ‘hva er det?’.
‘Du har hatt en våt drøm’, svarte Bricen.
Men det tror jeg ikke at det var, for jeg sov jo med underbukse på meg, og denne flekken var jo helt på kanten, av lakenet.
Og jeg pleide ikke å ha våte drømmer heller.
Det skjedde vel bare en gang, da jeg gikk på ungdomsskolen, (eller noe), at jeg hadde det.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så da Bricen mente at jeg hadde hatt en våt drøm, så bare lo jeg inni meg, og tenkte at det var det ihvertfall ikke.
Og da ble det litt pinlig å diskutere den flekken noe mer.
Men jeg tror nå, at det må ha vært noen som har smurt noe olje, eller noe, på lakenet mitt, for å få det til å se ut som, at jeg hadde hatt en våt drøm, (eller noe), da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, når vi nettopp hadde fått lønning, på Terningmoen.
Så fortalte noen meg, at Randen, (på lag 3), hadde kjøpt seg det dyre pornobladet, (eller noe), vel.
Så jeg så i det bladet da.
Og der var det ei naken dame som var skikkelig fin, da.
Og alle hadde sånne korktavler, over senga.
Og jeg hadde masse ledig plass, på min korktavle da.
Men det var liksom tradisjon da, å ha bilde av ei sånn pin-up-dame der, (mer eller mindre, ihvertfall).
Så jeg spurte Randen, om jeg kunne få kjøpe det bildet av han, for en tier da.
Og det sa Randen at var greit da.
Så da fant jeg et sånt pin-up-bilde, til å ha over senga, jeg og.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når jeg ble lei av hu pin-up-dama.
Så var det ei annen dame, (ei blond hippie-dame vel), på baksida og.
(For dette var fra en spesial-utgave av Penthouse, eller noe, mener jeg.
Som Randen hadde kjøpt.
Med alle forside-pikene deres, gjennom tidene, (eller noe)).
Og en gang, når det var inspeksjon, av rommet, (eller noe).
Så spurte troppsjef ‘Kalesj-Bjørn’ meg, om ‘hvor er det du får alle disse damene dine fra da, Ribsskog?’.
Men da svarte jeg ikke noe.
For det ble litt flaut, syntes jeg, å diskutere sånne nakne damer, med troppsjefen.
Det tok jeg bare som at det var en fleip, og ikke noe ordentlig spørsmål, da.
Så da bare holdt jeg kjeft, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Selv om jeg jobba på Rimi, annenhver helg, så hadde jeg ikke så god råd, når pengene jeg fikk for jobbinga, i juleferien, begynte å ta slutt.
Jeg brukte mye penger til mat, mener jeg å huske, i helgene, etter juleferien da.
(Som jeg pleide å kjøpe på Rimi, ved Grev Wedels Plass da, i Oslo).
Og jeg prøvde å spare penger, ved å gå ned, til å bare røyke en ti-pakning, om dagen, husker jeg.
(Av Prince Mild-sigaretter, som det vel var, at jeg røyka, mener jeg å huske).
Men da måtte jeg liksom sneipe sigarettene, for å klare meg med en ti-pakning, om dagen da, husker jeg.
For jeg var vant med å røyke 15-20 sigaretter om dagen, vel.
Så for å klare meg med en ti-pakning, så sneipa jeg noen ganger sigarettene da.
Og hadde noen ganger for eksempel fire sigaretter og en sneip, i røykpakka da.
For å få ti-pakningen til å holde hele et helt døgn liksom.
Og da lukta det vel mer røyk av meg, vil jeg vel tippe på.
Og Bricen sa vel en gang, at ‘ingenting lukter så vondt som sneip’.
Men som jeg skrev om, i Min Bok, så var det sånn, at jeg syntes at en grunn til at det liksom var bra, å røyke, (som jeg sa til Stein og Magne Winnem, på Gjerdes Videregående), det var, at da gjorde det ikke noe, om man ikke fikk pussa tenna, om morgenen, for da lufta det bare røyk av en, likevel.
Så å lukte røyk, det var jeg vant med liksom.
Så det brydde jeg meg ikke om, for å si det sånn.
Dette her, det var jo også i militæret.
Og det fantes ikke ei eneste dame, som soldat, i Geværkompaniet, på den her tida.
Så når det bare var gutter/menn der, så syntes ikke jeg det var så farlig, om man lukta for eksempel litt røyk da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang jeg hadde vakt, (eller om det var at jeg var hos øyenlegen, inne i Elverum, fordi jeg huska fra ungdomsskolen, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), at jeg hadde litt dårligere syn, enn noen av de andre i klassen, så jeg svarte ‘ja’, da troppsbefalet spurte om noen ville ha briller).
Så hadde troppen vært på Rena, (eller noe).
Og klatra i noen klatrestativ der, (eller noe).
Og da hadde visst nestlagfører Frydenlund falt ned, fra et hinder, og slått seg da, (ble jeg fortalt, av de andre, på laget), men uten å bli alvorlig skadet da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var jo Nirvana-fan til tusen, på den her tida, (må man vel si).
Og den bensinstasjonen, som var like ved Terningmoen.
Nemlig Bast.
Den bensinstasjonen, den solgte til og med CV-er og man kunne også høre på CV-er der, som i en plateforretning da.
Og Nirvana kom med et nytt album, med en tittel, som jeg syntes var rar, nemlig ‘Incestiside’, på den her tida.
Og en av de beste sangene, på det albumet, den het ‘Rape Me’.
Så selv om jeg var Nirvana-fan, så var jeg ikke helt sikker, på det nye albumet deres da, husker jeg.
Så det ble vel til at jeg aldri kjøpte det, (tror jeg).
Selv om jeg var nysgjerrig på det, og hørte en del på det, på Bast da, et par ganger.
(Mens jeg lurte på hva jeg skulle synes om det da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg søkte litt på nettet nå, og så at jeg hadde blanda litt, når det gjelder hvilke sanger, som var på Nirvana-albumet Incestiside.
For sangen ‘Rape Me’, var ikke på det albumet, men på det neste, In Utero.
(Men sanger som ‘Sliver’ og ‘Dive’, var det nok, som jeg hørte på, på Bast, da).
Men det var kanskje på grunn av de ‘rare’ album og sang-navnene da, som jeg slutta å kjøpe Nirvana-album.
Pluss at jeg hadde litt dårlig råd, på den her tida, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 3 – Kapittel 36: Mer fra det året jeg var i Geværkompaniet
Jeg tenkte ikke på meg selv, som et seksualobjekt, i det hele tatt, på den her tiden.
Jeg tenkte ikke på kroppen min som noe seksuelt da.
(Unntatt pikken og ballene da, for å si det sånn).
Så en gang, da jeg var på besøk hos søstera mi og dem, i Christies gate.
En av de siste månedene, som jeg var, i Geværkompaniet.
Så var overraskelsen min stor, når jeg overhørte det, mens jeg skifta, fra militæruniform til sivile klær, i stua, hvor søstera mi og ei venninne av henne var.
At de prata seg i mellom om hvor fin jeg hadde blitt, (eller noe), av å være i militæret.
(Jeg hadde vel nesten ikke noe fett på kroppen lenger, og jeg hadde vel fått en del flere kilo muskler på kroppen, på beina spesielt kanskje).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg har seinere lurt på, om det at søstera mi Pia, ville bo sammen med meg, etter at jeg var ferdig i militæret.
Om det var noe seksuelt?
For hu fikk meg da til å lese en bok, som het Hotell New Hampshire, (av John Irving vel), hvor en bror og en søster har sex.
Og hu stod liksom i døråpninga til rommet mitt, på Ungbo, en gang, og liksom bøy seg fram da, og spurte hva jeg syntes om den boken.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var nesten som da Pia stod sammen med hu Heidi, fra Drammen, (og meg), og sikla på/beundret de to afrikanerne, som gikk forbi oss, i Gågata der, hvor vi stod, en dag, i skoleåret 1988/89, (da jeg gikk siste året på Gjerdes handelsskole, i Drammen).
Den måten Pia så på meg på da, mens jeg skifta, til sivile klær, etter å ha dukket opp hos dem, i Christies gate, etter å ha tatt ‘helge-perm-toget’ til Oslo da, fra Elverum, en fredag ettermiddag.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Rimi Munkelia, så var det noen, av kundene, som lurte på det, om jeg, ikke hadde jobba på en annen matbutikk før.
Men da svarte jeg ikke så mye.
For jeg tenkte at det kanskje var noe som Rimi ikke likte at jeg prata om.
At jeg hadde jobba på OBS Triaden.
Og jeg likte det kanskje ikke hvis kundene ble alt for personlige da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Jeg jobba også på Rimi Munkelia, dagen etter at jeg hadde gått tre-mila, husker jeg.
Jeg mener at assisterende butikksjef Leif Jørgensen, ikke likte det, at jeg var sliten i beina, siden jeg hadde gått tre-mila dagen før.
Jeg ble også etterhvert satt til å rydde og telle melkekjøla, på ettermiddagene, på lørdagene.
(Jeg tror at Leif Jørgensen tok nøklene mine til kassa.
Mens jeg tok melkekjøla da).
Men da mener jeg at jeg oppfatta at Leif Jørgensen ble litt sur på meg.
Når jeg rydda, fylte på og telte melka.
Siden jeg brukte lenger tid, enn Terje Sjølie, (som senere har blitt mer kjent som nazist vel), på å ta melkekjøla da.
(Siden dette var en ny arbeidsoppgave for meg da.
Å ta melkerommet, det var ikke noe jeg hadde drivi med, på OBS Triaden, for å si det sånn.
Og jeg syntes også at melkekjøla var rotete der, for det var veldig mye på lager, på lagerhylla, seint på lørdagene.
Så det kan kanskje tyde på at man bestilte for mye der.
Og det var også sånn at et brett med kirsebær-yoghurt stod her, og et annet brett stod der liksom.
Dessuten så lå det mye papp, på gulvet der.
For noen hadde rydda melkekjøla, tidligere på dagen, ved å bare kaste tomme pappbrett, inn på kjølerommet, fra disken da.
(Eller noe).
Så den melkekjøla, den var det litt kaos på, vil jeg kanskje si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Agnethe i kassa, hu fikk et sånt utbrudd en gang, på tellerommet.
Fordi jeg stressa for mye med å telle kassa, mente hu vel.
Så det likte hu ikke da, av en eller annen grunn.
Og en gang, når vi gikk ut samlet der, om kvelden.
Så hadde Agnethe bursdag, og kjæresten hennes stod utafor butikken der, med en gave til henne og sånn da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
