https://johncons-blogg.net/2009/08/her-er-hege-kona-til-jan-snoghj-jeg-var.html
PS.
Og her er Eva Olsen:
http://www.facebook.com/eva.krio
PS 2.
Her er den New Order-sangen, som var så populær, blant Gjerde-elvene, ombord på Stena Saga der, (som jeg skrev om, i det siste kapitellet, av Min Bok 2):
En fredag ettermiddag, våren 1990, som jeg ikke hadde vært på NHI vel.
Så hadde jeg handla på matbutikken Oluf Lorentsen, i kjelleren på Oslo City der, husker jeg.
De hadde en god kyllingsalat, (i ferskvaredisken der), som jeg pleide å kjøpe, husker jeg.
Samt noen slags firkanta rundstykker, eller noe vel, som også gikk greit ned da, hjemme hos meg, i hybelen min, på Abildsø.
Jeg var så lei av svette matpakker, fra skolen osv.
Etter å ha spist de kanskje ikke så utrolig delikate brødskivene, som faren min lagde, når han smurte matpakke til meg, da jeg gikk på barneskolen da.
(Som var bedre enn brødskivene til bestefar Øivind, forresten.
Men likevel).
Så jeg var veldig lei av brød da.
Så jeg klarte omtrent ikke å få ned vanlig kneip.
Så pleide heller å kjøpe sånne firkanta rundstykker da, (hvis jeg hadde råd), på Oluf Lorentsen da.
Etter å ha spist burger, på Maliks eller Wimpy’s vel.
(Hvis det ikke var Wendy’s, som den burgersjappa het, på Oslo City der, like til høyre etter hovedinngangen.
Hvor det seinere ble klesforretning.
Jack & Jones, tror jeg).
For brødmat var den eneste maten da, som jeg fikk lov å lage, i hybelen min, i Enebakkveien, på Abildsø, der.
Siden hu kona i hybelvert-familien Jorås da, hu tålte ikke matlukt.
Så jeg fikk ikke lov til å steike Pizza Grandiosa der.
Og det var vel heller ikke lov til å varme mat, i kjeler og gryter, for eksempel, der.
Så det eneste jeg spiste, i hybelen på Abildsø der, det var brødmat, snacks og godteri da.
Noe som kanskje gjorde meg litt misfornøyd.
Så jeg måtte liksom ned til Sentrum hver dag da.
(En busstur på drøye femten minutter, med 71-bussen da).
For å få kjøpt meg en hamburger, (eller noen ganger to), da.
Siden jeg liksom trengte noe ‘ordentlig’ mat og.
Og ikke bare brødmat og sånn da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Da jeg var på vei ned en rulletrapp, på Oslo City, for å dra hjem, (var det vel).
(Etter å ha kanskje hørt litt på nye CD-er, i en platebutikk der, som het Platekompaniet vel.
Eller noe sånt vel.
Hvis det ikke var CD-akademiet.
Noe sånt).
Så møtte jeg noen kjente folk, i en av rulletrappene på Oslo City der da.
Det var Eva Olsen og typen hennes, (han som Pia sa at jobba i Se og Hør).
De var på vei opp en rulletrapp, når jeg kjørte ned, tror jeg.
(Noe sånt).
Jeg hadde vel også festa litt med de her, i Drammen, en gang, mener jeg.
Og spilt biljard og sånn, på en slags biljardhall, ved Bragernes Torg der vel.
(Mener jeg å huske litt vagt ihvertfall).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Disse skulle på dansketur, med Gjerdes Videregående, sa de.
Eva Olsen gikk vel på Gjerde da, var det vel.
Og muligens typen hennes også.
De gikk vel i russeklassen, tror jeg.
For Eva Olsen var vel et år yngre enn meg vel.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
(Selv om jeg ikke kan huske Eva Olsen, fra det brakke-bygget, på Sande Videregående det.
Så det er mulig at dette var en annenklasse og.
Hvem vet).
De hadde ikke russedresser på seg ihvertfall.
Så dette var nok før russetida da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var vel litt ensom, på studenthybelen min, på Abildsø.
Så jeg syntes at det var artig, å møte noen folk, fra Svelvik/Drammen da.
Og jeg var liksom litt ‘important’ da, syntes jeg, siden jeg gikk på NHI, og bodde i Oslo, osv. da.
Og jeg hadde jo gått på Gjerdes Videregående, skoleåret før.
(Og jeg syntes at det hørtes artig ut, med dansketur).
Så jeg spurte jo selvfølgelig dem da, om jeg kunne få være med, på her dansketuren da.
(For jeg skulle vel liksom være kul da, antagelig).
Eva Olsen, (og typen), og jeg, vi hadde jo vært i noe som var nesten vel var som en slags gjeng da, med Cecilie Hyde og søstera mi, osv., skoleåret før.
Så jeg tenkte det, at det hadde vært kult, å hengt meg på de her, på danskebåten da.
Og chatte og drikke litt og sånn.
Som sagt så gjort.
Jeg fulgte med de her, ned til Stena Saga der da.
Til Vippetangen der, (heter det vel).
Jeg måtte legge igjen bæreposen min, fra Oluf Lorentsen, med Pepsi, og kyllingsalat og avis og sånn sikkert da.
(for Pepsi var jo billigere enn Coca Cola da.
Jeg var jo egentlig en ‘Coca Cola-fan’, men jeg hadde vært på mange smakstester, i Oslo, hvor Pepsi tilbydde både Coca-Cola og Pepsi, så jeg var ikke etterhvert lenger så ‘fiendtlig’, mot Pepsi, (som jeg først hadde vært, da jeg flytta til Oslo, siden Coca Cola sitt merkenavn, var veldig sterkt, i Norge, på 70 og 80-tallet da), etter å ha blitt ganske god på de cola-testene, til Pepsi da, Så etterhvert så klarte jeg å smake forskjellen, mellom Coca Cola og Pepsi, (når jeg noen ganger prøvde meg på de her smakstestene da, hvis jeg kjeda meg for eksempel, en dag jeg egentlig skulle ha vært på NHI da).
Og jeg var jo student, så derfor prøvde jeg liksom å spare penger da, så Pepsi fikk noen ganger passere som Coca-Cola da, for da fikk jeg kanskje også råd til å kjøpe for eksempel noe god kyllingsalat, som pålegg, istedet for et kanskje kjedeligere pålegg da.
Så sånn var det.
Jeg hadde vel som budsjett/mål, å bruke cirka en hundrelapp, om dagen, på mat, røyk og sånn vel. Så jeg var nok litt bortskjemt, fra å ha fått mye penger, under oppveksten, fra faren min, og jeg hadde nok et rimelig høyt forbruk, må jeg nok innrømme, på den her tiden da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg måtte finne på en skikkelig lur historie, for å komme meg med på danskebåten, til Fredrikshavn da.
Jeg sa det, til dem som passa på bilene, som kjørte inn på bildekket der.
(Mens jeg lata som at jeg var veldig stressa, og nesten i sjokk da).
At, ‘faren min har kjørt ombord, med en blå Mercedes, og jeg har bare vært på Innova, (en plateforretning, i Karl Johan, som gikk for å være kul da), og når jeg kom tilbake, så hadde faren min kjørt på båten’.
Så jeg fikk lov til å gå på båten da.
(Der hvor bilene kjørte inn da).
Og jeg begynte så å feste, sammen med de her Gjerde-folka da.
For jeg hadde vært i banken og hadde en del penger i lommeboka, husker jeg.
(Fra studielånet, som fremdeles ikke var slutt da, på den her tiden).
Det eneste dumme, det var at det vel var to overnattinger, på den her dansketuren.
Og jeg hadde ikke med tannbørste engang.
Så jeg var jo skikkelig grisete da.
Siden jeg måtte gå rundt i de samme klærna, på hele denne dansketuren da.
Noe som jeg husker enda, hvilke klær jeg hadde på meg.
Det var den grønne og hvit-stripete Levis-genseren min, som jeg hadde kjøpt i Drammen, skoleåret før.
Og det var den svarte flygerjakka, (eller hva det heter), i skai, (eller noe vel), som jeg hadde kjøpt på KappAhl, på Oslo City.
Og det var olabukser vel.
Mener jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg vanka mest sammen med Eva Olsen og typen hennes, (ombord på båten da).
Men Christell sin venninne, fra Gulskogen, Hege, (som nå er gift med Christell sin storebror Jan Snoghøj, og som muligens het Lund før dette, lurer jeg på, ihvertfall), hu var også med på denne Gjerde-turen, husker jeg.
Så jeg prata litt med henne og da, innimellom at jeg hang med Eva Olsen og typen hennes da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Med på denne turen, så var det også en gjeng, fra Hønefoss.
De hadde en slags fritidsklubb der, hjemme hos ei eldre, mørkhåra dame.
Og de skulle også på dansketur, med Stena Saga, den samme helgen da.
Disse Hønefoss-folka ble jeg litt kjent med, kan man si.
(Et par av damene, ihvertfall).
Han typen til Eva Olsen, som jobba i Se og Hør.
Han sa om disse folka, fra Hønefoss.
At, ‘nå har dem stengt fossen i Hønefoss, så nå har dem bare høne igjen’.
Også lo han mot meg da.
Siden han hadde fortalt en veldig morsom vits da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg skjønte ikke noe av denne vitsen.
Men regna med at høne var et annet ord for fitte da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ble havnet så etterhvert, (på en eller annen måte), sammen med de Hønefoss-jentene, og satt i samme lugar som dem, etter at jeg hadde drikki litt vel.
Ei slank og hot Hønefoss-dame, dro meg med, ned på lugaren sin.
Så jeg regna med at nå kom jeg til å få meg litt høne/fitte da.
Av hu rimelig drit-sexy dama da.
Men hu var visst luremus.
(Viste det seg).
Hu ville ikke slippe meg inn på lugaren da.
(Eller om hu ikke hadde nøkkelen).
Også gikk hu inn på lugaren til noen litt eldre folk, (like borti gangen der).
Og jeg fulgte etter da.
Men jeg ble bare stående utafor vel.
Jeg hadde drikki litt, og var misfornøyd, etter å ha ikke fått noe høne likevel.
Så jeg spurte etterhvert om jeg kunne få låne doen av de her eldre folka da.
Og det fikk jeg lov til da.
Og da sa hu luremusa/høna, fra Hønefoss da, at jeg var ‘sleip’ da, eller noe.
(Av en eller annen grunn).
Selv om jeg syntes at det var hu som var sleip, siden hu hadde dratt meg ned, til lugaren sin, på den måten.
Sånn at jeg trodde at jeg skulle få meg litt sex da.
Også hadde hu så bare begynt å kødde liksom.
Så jeg ble jo drit kåt da, av å tenke på, at nå skule jeg ha sex, med hu luremusa da, for hu var jo ei skikkelig deilig og smekker dame også, må jeg vel si, at jeg syntes.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Seinere, så chatta jeg også med ei av de andre Hønefoss-jentene der.
(Muligens ei brunette vel).
Hu forklarte det, at ei kone, på Hønefoss, hu hadde en slags fritidsklubb da, (eller pleide ihvertfall å holde åpent hus), for ungdommene der da.
Jeg syntes at dette med at ei kone hadde ‘alle’ ungdommene, i Hønefoss, hjemme hos seg, kanskje hørtes litt rart ut.
(Faren min hadde jo prata om det en gang, den første tida, som jeg bodde i Leirfaret.
Da jeg fortsatt hadde det første rommet mitt der.
Om Haldis og faren min og hele gjengen da.
Skulle flytte til Hønefoss.
Men det hadde ikke jeg lyst til da).
Noe lignende av dette, (med sånt åpent hus), det hadde jeg jo ikke sett på Bergeråsen.
Men jeg hadde jo sett noe lignende, på Abildsø, (må jeg innrømme), men hu Anne Lise, (som hadde et slags åpent hus der), hu var jo bare 15 år, og ikke 50 år, (som hu Hønefoss-dama), liksom.
Så jeg syntes nok at dette her virka litt rart da, selv om hu andre Hønefoss-jenta, sa det da, at hu ‘åpent hus-kona’, var skikkelig grei da.
Hu andre Hønefoss-dama, (som jeg prata mest med), hu forklarte for meg, i en av danserestaurantene der, på Stena Saga, hvem hu åpent hus-dama var da.
Og da la jeg merke til det, at hu åpent hus-dama, hu hadde noe ørepynt, i ørene, med jødestjerner på da.
Og da syntes jeg at det her var enda litt rarere da, og sa vel det til hu andre Hønefoss-dama da, at hu åpen hus-dama, (som også dro dem med på dansketur da), var jøde da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og de Hønefoss-damene, (var det vel), de fortalte meg også det da, at dem hadde visst stengt av en foss der da, (eller noe), i Hønefoss.
For at det skulle bli noe kraftverk der, eller noe, kanskje.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De Gjerde-damene, (Hege Lund og dem vel).
De spurte meg om hva en sang var.
Som ble spilt i danserestauranten der da.
Og det var New Order med ‘Blue Monday 88’, klarte jeg å svare dem da.
(Siden både søstera mi og tremenningen min, Øystein Andersen, likte New Order da.
Så hadde jeg også fått litt sansen for dem da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg dansa også med ei pen brunette, fra Gjerde, i danserestauranten der, på Stena Saga, husker jeg.
Og på hjemturen, så sa vel Hege Lund, at hu brunetta, så så ‘naturlig ut’, da.
Da måtte jeg skryte litt, syntes jeg.
Og sa det, at ‘hu dansa jeg med igår’.
(Eller noe).
Enda jeg vel da hørtes litt døll ut kanskje.
Det er mulig.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg fikk jo et nytt problem, på båten også da.
(Og måtte vise mine skuespiller-talenter, (som før dette hadde vært ganske ukjente vel), igjen da).
Jeg gikk i resepsjonen der, og lata som at jeg var veldig dum da.
Og sa at jeg var med Gjerdes Videregående, på dansketur, og hadde mista billetten min.
Og lurte på hvordan jeg skulle komme meg iland, i Fredrikshavn, da.
(Så jeg lata som at jeg var skikkelig dum da.
For det jeg bekymra meg for, det var jo om jeg ville komme meg ombord på båten igjen, etter å ha gått iland da.
Siden jeg ikke hadde billett da).
Og da fikk jeg en erstatningsbillett da, eller ‘boarding-card’, (eller hva man skal kalle det), av ei dame, i 40-50 åra der vel.
(Som jeg prata til omtrent midt på natta vel.
Eller noe).
Sånn at jeg kunne gå iland, i Fredrikshavn da.
Og fremdeles bli med danskebåten, tilbake igjen til Norge da.
(Det var vel kanskje noen som hadde gitt meg råd da, om at man burde gå i resepsjonen der da, om man hadde mista billetten sin da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den natta, så fikk jeg sove på gulvet, i lugaren, til de Drammens-jentene, som hadde hytte, på Krok.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok.
Det var disse, litt ‘dundre-jentene’, som jeg hadde møtt, ved hyttene på Krok der, (ved nåværende Jensen Møbler), da alle bilene, til hyttegjestene der, hadde fått knust alle lyktene og vinduene, av noen jeg ikke veit hvem var da.
Og det var vel også de, som hadde ropt etter meg, en fredag, når jeg i 12-13-14 års alderen vel.
Mens jeg gikk fra bestemor Ågot, og bort til Leirfaret 4B, en fredagskveld.
(Etter å ha vært på bingo, på Snippen kanskje).
At ‘fitta mi klør etter deg’.
Så de var skikkelig kåte de her hyttejentene da.
Men bestemor Ågot stod i døra, når de ropte det her etter meg da, mener jeg.
Så hu ble sinna på meg, mener jeg å huske, etter det her.
Selv om jeg ikke gjorde noe galt, jeg gikk jo bare langs veien der, på vei hjem da.
Så forstå det den som kan).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Disse hyttejentene, fra Drammen og Krok, de gikk også på Gjerde da.
Og de var fire venninner, som delte lugar da.
Og jeg bare sov på gulvet, på teppet der da, med jakka mi under hodet da.
For det var ganske varmt der vel.
Så jeg sov ikke så utrolig godt da.
Men jeg fikk meg litt søvn, ihvertfall.
Sånn at jeg kunne fungere sånn passe, dagen etter.
Selv om jeg kanskje ble litt ‘døv’ da, av å ikke sove i min kjære vannseng, som jeg var ganske vant med, etter å ha hatt vannseng, i mange år da, i Leirfaret 4B og på Abildsø.
Det var også ei Gjerde-jente, som sa det, at jeg kunne få sove på hennes lugar.
Ei ung ei, som jeg ikke kjente fra før vel.
Men hu Hege Lund, hu stod i nærheten da.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Så da ble det litt rart liksom, siden hu var venninna til Christell da.
Men det var ikke sånn at jeg var utakknemlig, for det tilbudet liksom.
Men hu Hege, hu var nesten i slekta mi da.
Så jeg måtte liksom oppføre meg litt da, tenkte jeg kanskje.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo hengt mye med søstera mi og Cecilie Hyde.
Og Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea.
Og alle de jentene der.
Samt vært sammen med ei Oslo-dame, ved navn Laila Johansen, i noen uker, et par måneder før det her vel.
(Noe som jeg skal skrive mer om, i et seinere kapittel).
Så da hu Hege Lund sa at hu skulle ned i lugaren, for å hente noe.
Så skulle jo jeg være sosial da, (sånn som søstera mi, Pia, sa at man burde være og sånn da).
Så da ble jeg med henne ned på lugaren da.
Mens hu skulle hente et eller annet da.
Men da sa hu ikke noe, husker jeg.
Og det skjedde ikke noe seksuelt, eller noe, da.
Men jeg husker det, at på hjemturen.
Så lå jeg og halvsov, ved der landgangen var, inne på Stena Saga der da.
Sammen med en gjeng med ungdommer, fra Drammen og Hønefoss, og sånn da.
Inkludert også hu Hege Lund da.
Og da hu gikk og la seg.
Så fulgte jeg litt med på henne.
(Antagelig fordi jeg ikke hadde noen lugar, og var litt på vakt, ovenfor folk jeg kanskje kunne få sove på lugaren til da.
Noe sånt).
Og da hørte jeg det, at hu sa til en kar, (sikkert en fra Gjerdes Videregående da).
At hvis jeg fulgte etter henne, (til lugaren hennes), så skulle han karen banke meg opp da.
Og det sa han karen at var greit da.
(Noe sånt).
Så etter dette så følte jeg meg ikke så veldig hjemme da, på danskebåten der da.
Jeg skulle jo bare være sosial liksom.
Jeg var jo vant til å ligge i den samme vannsenga som søstera mi og Cecilie Hyde liksom.
Og hu Lise fra Sande da, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så det var ikke sånn at jeg liksom hadde tenkt å voldta å henne, (eller noe), fordi jeg ble med henne ned på lugaren liksom.
Det var bare for å være kul og sosial liksom.
Det var ikke noe mer enn det.
Men hu Hege Lund, hu misforstod kanskje mine hensikter litt da.
Det er mulig.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I Fredrikshavn, så hang jeg hele tida, sammen med Eva Olsen og typen hennes da.
Eva Olsen hadde mista lommeboka si, sa hu.
Så jeg måtte nesten hjelpe henne, tenkte jeg.
Siden jeg fortsatt hadde en del penger, igjen av studielånet mitt, på kontoen min da.
Jeg visste at det gikk an å overføre penger, fra en bank, til en annen, i Norge.
Så jeg tenkte at noe lignende sikkert gikk an, i Danmark og da.
Så jeg overførte penger da, fra min konto, i Fokus Bank.
Og til en filial, av den Danske Bank, (var det vel kanskje), i hovedgata, i Fredrikshavn da.
Så lånte jeg hu Eva Olsen fire-fem hundre kroner da.
Pluss at det kanskje var hundre eller to hundre kroner, i gebyr da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Eva Olsen og typen, de dro meg med til en litt røff pub, i Fredrikshavn.
Den lå liksom den motsatte veien, av der den banken vi var i lå da, når man kom inn i hovedgata, fra ferjeleiet og Damsgaard-supermarkedet der liksom.
Hvis man da gikk til høyre, i hovedgata, så kom man til den banken og de fleste av butikkene da.
Men hvis man gikk til venstre, så kom man til den litt rimelig brune og røffe pub-en da.
Der kosta en halvliter bare 10-15 kroner, eller noe, vel.
Og når jeg skulle på do, så pekte noen dansker på dame-doen.
Og jeg bare rista på huet, eller noe da, og gikk inn på herredoen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Seinere så dro vi på en bar, som lå nærmere ferjeleiet der igjen.
Eva Olsen og typen, de forklarte det, at de hadde en bar, i huset/leiligheten sin.
Så de dreiv og rappa, masse forskjellig, av ‘bar-ting’ da.
De forklarte det, at utestedene i Danmark, de fikk sånne bar-ting gratis da.
(Fra leverandørene sine da).
Så utestedene i Danmark, de syntes ikke at det gjorde noe, hvis gjestene dere rappa litt av sånne ting da, (sa dem).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så dette syntes jeg at hørtes litt artig ut da.
Så jeg rappa blant annet et stort, firkantet Jägermaister-askebeger, på den baren, som vi drakk på, (etter at vi hadde vært på den shabby pub-en da).
Og på den bar-en så drakk vi masse drinker vel.
Som Irish Coffee og en drink som ble kalt både Tequila Bang Bang, eller Slammer vel.
Uten at jeg husker hva Eva Olsen og typen kalte den drinken.
Det var muligens søstera mi Pia, som kalte den drinken for Tequila Bang Bang, og sa at hu og Cecilie Hyde, hadde drukket den mye, på ferien sin, i Spania, sommeren før det her da.
Da Hyde forresten klagde fælt, (da de kom hjem fra den her Spania-ferien da), på at det hadde vært så mange fæle villhunder der, nede i Spania, husker jeg, som Hyde hadde blitt så redd for da, sa hu.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Tequila Bang Bang/Slammer, det var en drink hvor man blandet tequila og sitronbrus vel.
Også fikk man utlevert en klut vel, sammen med den drinken, (mener jeg at søstera mi sa vel).
Også skulle man dunke den drinken, i bordet liksom da.
Og da så begynte den drinken å bruse over da.
Også måtte man drikke den fort da.
Vi drakk vel noen Jägermaistere der muligens og vel.
En snaps som jeg jo hadde hørt om, siden min kamerat, fra Larvik, Frode Kølner, hadde hatt den med, på 18-års dagen min. Men som han tok med tilbake igjen, uåpnet, til Larvik da, (sammen med kameraten sin), før festen min begynte da.
Vi drakk vel også noen øl da, og satt der, ganske aleine, i den baren, i Fredrikshavn da.
Og chatta om alt mulig vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg gadd ikke å gi Eva Olsen og typen det Jägermaister-askebegeret, som jeg hadde rappa i Fredrikshavn, til dem.
Når vi kom tilbake på båten.
(Jeg gikk med det under jakka da, tror jeg, ombord på Stena Saga der da.
På tilbaketuren da).
For jeg syntes vel kanskje det, at det var litt rart, at det var jeg som måtte låne Eva Olsen penger.
Når hu mista pengene sine.
På danskebåten.
Typen hennes jobba jo i Se og Hør, så han kunne vel ha lånt henne penger.
(Tenkte vel kanskje jeg da).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så derfor gadd jeg ikke å gi det Jägermaister-askebegeret, til Eva Olsen da, (som ble kalt for Svelvik Open, av Snorre Skaug og dem vel, i Svelvik da, og hadde dårlig rykte, og som også hadde knulla med en kar, i dusjen til Haldis der, sa søstera mi Pia, en gang også).
Men jeg beholdt det askebegeret selv da.
For jeg ville liksom ikke være slaven til Eva Olsen og typen hennes heller liksom.
Selv om jeg hang meg dem på en dansketur, liksom.
(Ved å snike meg på danskebåten da).
Og selv om de hadde en bar hjemme, (som de prata om).
Så ble jeg ikke med på alt de sa heller, for å si det sånn.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Denne Danmarksturen var ganske lang.
Så det var ikke akkurat noen dagstur, som den Magne Winnem, fra Gjerdes Videregående, dro meg med på, med Petter Wessel, fra Larvik, skoleåret før.
Så etterhvert så ble det ganske kjent, dette men at jeg hadde sniki meg med, på Stena Saga da.
‘Åja, han sniken’, mener jeg å huske, at jeg overhørte, at noen sa om meg der da.
Men jeg hadde jo vært russ, året før.
Og jeg var jo fortsatt tenåring.
Og jeg hadde jo et morsomt studieår, i Oslo da, (siden jeg jo hadde gått på datalinja, året før, så kunne jeg mye av pensumet, det første året, på NHI, fra før da, så studiene gikk ganske greit liksom, uten at jeg behøvde å yte så utrolig mye innsats).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så jeg tok ikke det så nøye da, om jeg tulla litt, med danskebåten, som ung student da.
Jeg hadde jo vært på 10-15 Danmarksturer vel, før det her da, med enten faren min, mora mi, Arne Thomassen, eller sammen med kamerater som Kjetil Holshagen eller Magne Winnem da.
Og jeg hadde jo også vært med faren min og onkel Runar, på Kiel-ferja, en gang.
Og jeg hadde jo også vært med Braemar, et par ganger, til England da.
Så ‘who cares’ liksom, om jeg tulla litt med vaktene osv., på Stena Line.
Dette var bare noen nokså uskyldige tenårings-skøyerstreker, mente jeg da.
Og jeg syntes jo at det var kult, å møte noen, fra Drammen/Svelvik igjen da.
Etter å ha vært en god del alene da, (på ukedagene ihvertfall), inne i Oslo da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kom iland, så gikk jeg vel for å kjøpe meg en burger, eller noe, i Karl Johan vel.
Jeg fant ikke handleposen min, fra to dager før, forresten.
Med Pepsi-flaska, osv.
Så det var jo litt døvt, husker jeg, at jeg syntes.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men jeg gikk ihvertfall litt i Karl Johan da, husker jeg.
Tidlige en søndags morgen vel.
For bussene til Abildsø, de gikk vel kanskje ikke så ofte, så tidlig om morgenen.
Det er mulig.
Og det var litt kjedelig kanskje, å dra rett hjem, til den litt kjedelige hybelen min, hvor jeg vel ikke hadde så mye mat kanskje.
Og da møtte jeg noen damer da, fra danskebåten, husker jeg.
I Karl Johan der da.
(Som jeg bare hadde sett ombord på båten da, og ikke prata med vel).
‘Lite han der var med på danskebåten da’, skrålte hu ene dama da.
Så hu var jo skikkelig harry da, må man vel si.
Hu var vel kanskje fra uti Romerike der, eller noe, (hvis jeg skulle tippe).
Hvem vet.
Så da ble jeg litt flau, husker jeg.
Og svarte vel ikke noe da.
(Men jeg smilte vel kanskje litt da.
Noe sånt).
For jeg hadde jo sniki meg med den båten.
Så jeg var kanskje litt flau for det da.
Ellers så hadde jeg kanskje spurt dem om dem ville bli med å kjøpe noe å drikke, eller spise, eller noe.
Men jeg var kanskje litt bekymra da, over saldoen, på bankkontoen min.
Som nok hadde fått seg en litt uventet trøkk, denne helgen da.
Så jeg begynte jo å skjønne det, at det studielånet mitt, umulig kunne vare, helt fram til sommerferien.
Så jeg begynte etterhvert å gå innom en del butikker da, (som Spaceworld, osv), i Oslo Sentrum da.
(Rund på den her tida da).
Og spurte om de hadde noen ledige ekstrajobber, osv.
Men ingen av dem hadde noen ledige jobber da.
Så jeg måtte gå på sosialen, på Ryen sosialkontor, de 2-3 siste månedene, av det her studieåret, husker jeg.
(Noe som jeg skal skrive mer om i et seinere kapittel).
Og noen måneder etter denne dansketuren.
Da jeg var på et helgebesøk, hos bestemor Ågot, på Sand da.
Og Pia og Cecilie Hyde, hadde dratt meg med inn, til Kafeterian, (i samme bygget som hotellet der), i Svelvik.
Så satt Eva Olsen og typen der da.
Og jeg hadde vel forklart til søstera mi og Cecilie Hyde, at Eva Olsen skyldte meg penger da.
Og da jeg satt ved bordet der.
Sammen med hu Eva Olsen, typen, Cecilie Hyde og Pia da.
Så dristet jeg meg, (for det var litt flaut da), til å spørre hu Eva Olsen da.
(Mens typen hennes også satt der da).
Om hvor det ble av de pengene, som hu hadde lånt av meg, på den dansketuren da.
Men da bare tok hu Eva Olsen, og strøk meg med noen fingre, oppå hånda mi da.
(For å roe meg ned sikkert).
Og situasjonen var jo rimelig flau nok, fra før, mente jeg.
Så jeg sa ikke noe mer da.
(Jeg gadd ikke å gjøre så mye av det her liksom.
Selv om Eva Olsen hadde dårlig rykte, så var hu også ei veldig pen dame, må man vel si.
Så det var lett for en ung mann, som meg, å bli litt satt ut av henne og da.
Og typen hennes, (han fra Se & Hør), han satt jo der og, så det her må vel ha vært rimelig flaut, for han og, hvis jeg skulle tippe vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Typen til Eva Olsen.
(Han fra Se & Hør da).
Han hadde forresten sagt, på danskebåten der da, at en gang, så hadde han vært på den her samme Kafeteriaen, (også kalt Terian), i Svelvik da.
Og da han hadde gått inn døra.
Så hadde en lokal gubbe som satt der, spurt han, (når han gikk inn da), om ‘skal vi dra krok?’.
Så den episoden må jo ha vært rimelig flau.
For hu Eva Olsen.
Hvis jeg skulle tippe.
Siden hu var fra Svelvik da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Forresten, så har nok mange, som har vært på fest hos meg, da jeg bodde i en Rimi-leilighet, i Waldemar Thranes gate, på St. Hanshaugen, (fra 1996 til 2004 vel).
(Selv om det ikke er _så_ mange folk da, som har vært på fest der vel).
Så har nok noen av disse folka, kanskje sett det store, firkanta Jägermaister-askebegeret, som jeg rappa, i Fredrikshavn, på den her dansketuren da.
Axel spurte meg en gang, (‘utenom sammenhengen’, må man vel si).
Om ‘kan ikke jeg få det askebegeret da?’.
‘Nei’, sa vel jeg da., (før Axel vel kanskje sa noe sånt som ‘joo’, (på en tiggende/barnslig måte da)).
(For jeg syntes ikke det var så kult, å gi bort ting.
Når det var initisiert på den måten der.
(På en slags tigge-måte, liksom).
Hvis jeg skulle gi en gave, så skulle det være fordi at jeg ønsket å gi den bort, og ikke fordi at noen begynte å tigge, mente jeg).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så jeg lot ikke Axel få det askebegeret da.
Og nå ligger det Jägermaister-askebegeret, sammen med mange av de andre tingene mine, (HV-ting og sånn, og antikviteter, som jeg har fått, av bestemor Ingeborg, osv), på City Self-Storage, i Oslo da.
Axel spurte også andre ganger, (sånn utenom sammenhengen da).
Om han kunne få ting av meg.
En gang så var det et tinn-pengeskrin, fylt med gamle mynter, da vi var på ferie hos Ågot, sommeren 1991, (var det vel. Mens Axel bare var 12 år vel).
Og seinere så var det en blå t-skjorte, som jeg hadde.
Og det askebegeret da.
En litt kul svart t-skjorte, (en med glidlås i halsen, fra Jack & Jones vel), som jeg pleide å bruke på byen.
Den tok Axel, (som hadde drevet mye med vekttrening og karate og kung fu).
Den tok Axel plutselig bare på seg en gang, rundt år 2000 eller 2001 vel.
Sånn at den ble ødelagt da, må man vel si.
Siden Axel hadde såpass ‘opp-pumpede’, (må man vel nesten si), muskler.
Så formen på den favoritt-skjorta mi, den ble ødelagt da.
Sånn at jeg ikke kunne gå med den igjen.
(Fordi at skjorta ble seende rar ut da).
Så hva det var for noe rart, som Axel dreiv med.
Det veit jeg ikke.
Men noe rart var det nok, med den her tigginga og ødelegginga hans da.
Hvis jeg skulle gjette.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hva mer som skjedde, det her studieåret, da jeg bodde på Abildsø.
Det har jeg tenkte å skrive mer om, en av de neste dagene.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Når jeg var inne på lugaren der, med de her hyttejentene, fra Drammen og Krok da.
Så dreiv de, (litt sånn rølpete Drammens-jentene vel), å speilte seg da, inne på badet, på lugaren der da.
Også sa hu ene, at det var et sånt ‘selvmords-speil’, eller noe.
Men hu sa vel også det, at jeg så fin ut i det speilet da.
Siden jeg kanskje så så ung og pen/kjekk ut liksom.
(Eller hva man skal si).
For jeg pleide å ta soltimer, på den her tiden, og var også nøye, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), med å holde frisyren min veltrimmet, dette første året, som student, i Oslo da.
Antagelig fordi at jeg merka det, at det var mer trakassering, mot folk, på gata, (fra narkomane, fylliker, tiggere og innvandrergjenger og sånn), i Oslo, enn for eksempel i Drammen.
Og i Oslo så var det også fler kule og hippe folk da.
Så jeg var mye aleine, etter at jeg flytta til Oslo.
Siden jeg ikke jobba, og ikke hadde søstera mi boende hos meg da.
(Sånn som jeg hadde hatt i Leirfaret).
Så jeg tok nok utseendet mitt, en del mer høytidelig, etter at jeg hadde flytta til Oslo da.
(Enn da jeg bodde på Bergeråsen.
Selv om jeg også kunne være rimelig forfengelig, da jeg bodde der.
Noe jeg vel pleide å få mer eller mindre subtile meldinger om, fra min tremenning, Øystein Andersen vel.
Som begynte å prate om en sang, som het ‘You’re so vain’, osv).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
På den andre overnattingen, på den Danmarksturen.
Så hang jeg bare ved landgangen der, ombord på ferja da.
En god del andre ungdommer, hang også der.
Blant annet ei som var dattera, til en som eide et buss-selskap, som het Valdresekspressen, (eller noe), var det noen ungdommer, på båten, som tilfeldigvis fortalte meg, vel, (mens hu lå og sov der da).
Og hu jenta, (som var i 17-18 års alderen kanskje), hu hadde på seg et skjørt, og et par hvite strømper da.
Og da skjedde det.
At noen tøffe karer.
(Ungdommer da).
Fra Gjerde eller Oslo, eller noe, vel.
De begynte, midt på natta, å skrive, (og også tegne litt kanskje), på strømpene, til hu Valdresekspressen-dama da.
Med kulepenn da.
Mens hu lå og sov der da.
(I området ved landgangen der da).
Så når det ble morgen.
Så våkna jo noen av de mer ‘streite’ passasjerene opp.
Noen litt oppi åra og sånn da.
Og de huffa seg jo fælt da.
Når de stod der, like ved der hu jenta lå da.
Med koffertene sine og sånn da.
Mens båten kjørte inn gjennom Oslofjorden sikkert da.
Men jeg syntes ikke at det var så ille da.
(Eller, det kunne ha vært verre da, mener jeg).
For dem hadde jo ikke voldtatt henne, eller gjort noe annet seksuelt, mot hu jenta da.
(Som jeg kunne se, ihvertfall).
De hadde bare tulla, og tegna på strømpene hennes da.
Men de hadde ikke for eksempel tatt av henne strømpene, eller noe.
(Så vidt jeg fikk det med meg, ihvertfall).
Så det var ikke så utrolig dramatisk dette da, syntes jeg.
Så jeg ble litt overrasket, over de litt eldre passasjerene, som liksom huffa seg så fælt da, over at hu jenta med den hvite strømpebuksa, lå der da.
Men hu hadde vel truse på seg, tror jeg.
Til forskjell fra for eksempel hu Laila Johansen, (fra Skøyen), som jeg hadde vært sammen med, noen måneder før det her.
Hu husker jeg, at satt i spaggaten, hjemme i stua, i leiligheten til mora hennes, på Skøyen der.
Mens hu bare hadde på seg en gjennomsiktig strømpebukse vel.
For å tøye ut strømpebuksa si, eller noe vel, (av en eller annen grunn, kanskje fordi det ikke skulle gå så lett hull i den, eller noe sånt, mener jeg å huske, litt vagt, at hu vel sa, muligens), mener jeg at det var.
Eller, hu hadde vel på seg en sånn kort, svart kjole også.
Men den hadde hu liksom rulla opp rundt livet da.
Så hu kunne jo nesten like gjerne ha sitti der naken, i spaggaten da.
(Kan man vel nesten si).
Siden strømpebuksa hennes var gjennomsiktig da.
Og siden hu ikke hadde truse på seg, (såvidt jeg kunne se), ihvertfall.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 3.
Og på den danskebåten.
Så var det også ei dame, som spurte hvor Gjerde var fra, tror jeg.
(Noe sånt).
Også sa jeg vel Drammen da sikkert.
Også sa hu, er det ikke der hu Therese, (hu jenta som ble kidnappa fra Fjell), er fra?
(Noe sånt).
Jo, svarte jeg.
Også skulle jeg akkurat til å forklare om at jeg kjente ei dame, som het Cecilie Hyde, som alltid prata om at hu ‘kjente Therese’ da, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Også begynte hu her Oslo eller Hønefoss-dama da, (eller hva hu var).
Å si, ‘det var du som drepte a’, osv.
Hu skulle ha det til at det var jeg som hadde drept Therese da.
Så hu var jo helt sinnsyk.
Fordi jeg kjente Cecilie Hyde, som kjente Therese, så betydde ikke det, at jeg hadde drept Therese liksom.
Jeg hadde aldri engang vært på Fjell da, (som jeg kan huske ihvertfall).
Og langt mindre drept ei lita jente.
Så det skjedde veldig mye spesielt, på den båten, det er helt sikkert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg husker forresten det, fra skoleåret før, da jeg gikk på skole, i Drammen.
At en dag, som jeg hang sammen med søstera mi, (var det vel), i Drammen Sentrum der.
Så prata søstera mi med Hege Lund, husker jeg.
Og det var angående en fest, (eller noe), med mannlige strippere, (mener jeg at det var), som Hege Lund hadde vært med på å arrangert vel.
(Noe sånt).
Og som Drammens Tidende hadde skrevet om da.
Og da fortalte Hege Lund det.
At ei venninne av henne, fra Drammen vel, hadde tatt av helt da, og vel dansa og sånn, (og kanskje også strippa), sammen med de her vel utenlandske, mannlige stripperne da.
Og da hadde Hege Lund og dem jugi, for Drammens Tidende, fortalte Hege Lund til søstera mi da.
(Mens jeg også gikk sammen med dem da).
For da hadde dem sagt det, til Drammens Tidende da.
At dette her ikke var ei lokal dame, (som hadde driti seg ut da).
Men at dette var Olga fra Øst-Tyskland da.
(Eller noe sånt).
Så hu Hege Lund, hu har visst evnen til å tenke raskt og finne på en bortforklaring, nå og da, kan det vel kanskje virke som.
Etter at jeg har tenkt mer, på hva som skjedde, rundt den tiden, da jeg gikk på skole, i Drammen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I desember, 1989, så skulle det være juleball, med NHI.
Dette var på Rica Holmenkollen Park Hotell, (eller noe).
Og de som arrangerte det, de hadde til og med leid en egen trikk.
Eller bane, eller t-bane, som det vel også heter.
Som gikk fra Stortinget t-banestasjon, og opp til Holmenkollen der da.
(Han høye friken på NHI, (var det vel).
Han fortalte meg faktisk en gang, om hva forskjellen var, på trikk, bane og t-bane, i Oslo da.
Hvis strømmen til toget kom ovenfra, så skulle man si ‘trikk’.
Og hvis strømmen kom fra sida, så var det ‘bane’.
Og hvis strømmen kom nedenfra, så var det ‘t-bane’ da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var litt nervøs, før juleballet til NHI, husker jeg.
(Kanskje fordi at jeg hadde dumma meg litt ut, på Gjerde sitt juleball, året før, i Drammen.
Hvor jeg blant annet hadde glant for mye, på hu Trine, (fra Kongsberg), i klassen da, under en missekonkurranse der da.
Ifølge Helge, (også fra Kongsberg), i klassen da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kom meg til Stortinget T-banestasjon, ihvertfall.
Tidsnok til å ta NHI-trikken da, som gikk opp til Holmenkollen der da.
Det var vel ei Oslo-dame, på studietrinnet vårt, på NHI, (tror jeg), som var flink til å fikse sånne her artige ting, som å leie trikk, da.
Så jeg har faktisk vært med NHI-trikken da, fra Stortinget og til oppi Holmenkollåsen der et sted da.
En gang, like før jul, i desember 1989 vel.
Ikke dårlig bare det.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Dresskoden var smoking, (eller kjole og hvitt).
Noe sånt.
Så jeg måtte jukse litt, på dresskoden.
(Igjen, som på Gjerde sitt juleball).
Siden jeg bare hadde en mørk dress da.
Men den fikk passere som smoking da, (tenkte jeg).
Men jeg kjøpte meg en sløyfe da, husker jeg, på Oslo City vel.
En svart sløyfe muligens.
Hvis den ikke var blå da.
Noe sånt.
Men jeg var ikke vant, til å gå med sånn sløyfe.
Så noen i årskullet mitt, måtte forklare hvordan jeg skulle feste den da.
Når jeg var på dassen der da, inne på Holmenkollen Park Hotell der da.
(Het det vel).
Før middagen da.
(For alle gutta gikk med smoking/dress og sånn sløyfe da).
Og under middagen, (som varte en del timer, mener jeg å huske), så hadde jeg den fine, lyshårede borddama, husker jeg.
Ei dame jeg ikke kunne huske å ha sett før vel, på NHI.
Men som så veldig fin ut da, (mener jeg å husker), og som jeg prata litt med da, under middagen.
Og vi var begge enige i at hu var borddama mi da, husker jeg.
Ikke dårlig bare det.
En av lærerne, (en som ligna litt på Lasse Berntsen, men som het Geir, eller noe muligens).
Han hadde bomma helt på dresskoden, og dukka opp der i svart skinnbukse, husker jeg.
(Som jeg husker at noen damer der kommenterte om og vel).
En av grunnene, (forresten), til at NHI kunne være litt kjedelig.
De var, (forresten), at Lasse Berntsen og han Geir da, de ligna litt på hverandre.
Så det var liksom å sitte der hele dagen da, å se på nesten det samme, litt kjedelige trynet da, med brunt hår, (var det vel).
(Kunne det nesten virke litt som, i starten, ihvertfall).
En kar ved bordet vår, (var det vel).
Muligens han, som hadde prata dritt om meg, den gangen, ved Josefines, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Han sa det, at foreleser Lasse Berntsen, han hadde presentert seg, som en belgisk professor, en gang.
Til ei dame.
På en tidligere fest, (eller noe), dette året da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Lasse Berntsen ble forresten kalt for ‘Lasse Liten’.
Og kunne være litt morsom da, noen ganger.
Vi lærte om noe som het ‘stack’, i programmering.
Og da kunne man ‘push-e’ og ‘pop-e’, på stacken.
Og det ble visst ofte nevnt i studentsanger da.
At den og den pusha og poppa på stacken da.
(Ifølge Lasse Liten da).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Stack det er forresten som en sånn myntgreie, som buss-sjåfører har.
Altså at man putter en data-variabel, på en stack.
Det blir på samme måte, som at man putter en mynt, på en myntholder, som buss-sjåfører har da.
Så da får man ut den mynten, som man puttet på myntholderen først.
Den får man da ut sist, (hvis man tar ut myntene igjen).
Så det var et prinsipp som het FILO, tror jeg kanskje.
First In Last Out.
(Hvis det ikke var LIFO.
Last In First Out).
Innen programmering, så var det også noe som het FIFO, (mener jeg å huske).
Altså ‘First In First Out’.
Det lærte vi også om, i programmering da.
Men jeg brukte, (for å være ærlig), mest Array-er, (også kalt matriser vel), som jeg hadde lært å bruke, enten da jeg fikk meg datamaskin selv, (på begynnelsen av 80-tallet), eller når jeg gikk på Gjerdes Videregående, (på slutten av 80-tallet da).
Noe sånt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Siden jeg hadde vært så nervøs, før det her juleballet, til NHI, og ikke spist så mye.
Så ble jeg ikke mett, av den ikke så mektige middagen da.
(Som kanskje var noe steik, eller noe).
Jeg huska jo det, at for eksempel på danskebåten, (på Petter Wessel, var det vel), så solgte dem baguetter og sånn, i puben, i danselokalet der.
Men så ikke på Rica Holmenkollen Park Hotell.
Der var det umulig å få kjøpt noe å spise, etter middagen da.
Så jeg måtte faktisk krangle, med han vakta, i resepsjonen der.
Jeg spurte om jeg kunne få kjøpe noe mat der da.
For jeg var så sulten da.
Og oppi Holmenkollen der, så var det jo ikke noen hamburgersjapper, eller noe, som man kunne gå til, i nærheten.
Og jeg hadde ikke lyst til å være den første som gikk fra den festen der heller liksom.
Når jeg hadde kjøpt meg ny sløyfe og sånn.
For å si det sånn.
Men men.
Så til slutt så ble han nesten litt eldre karen, i resepsjonen der.
Han ble såpass lei av meg da.
Så han gikk inn på kjøkkenet der, og henta noe kjøtt til meg, i en serviett, (eller noe), da.
Og da spurte jeg, ‘hva er det?’.
*Ser du ikke at det er noe kjøtt’, sa han som hadde prata dritt om meg, utafor Josefines, (tror jeg at det var ihvertfall).
Jo, jeg så vel at det var noe kjøtt.
Men det er vel greit å vite hvordan kjøtt der er, som man spiser og da.
Men men.
Men jeg behøvde faktisk ikke å betale noe penger, for den her maten da.
Enda jeg vel tilbydde meg å betale, vil jeg ihvertfall tippe på.
Men men.
Så det var bra service, må jeg si, (til en vanskelig gjest), fra Rica Holmenkollen Park Hotell der da.
(Jeg hadde jo på gått Handel og Kontor, og lært at ‘kunden har alltid rett’, osv.
Så jeg var nok en litt vanskelig gjest der, vil jeg nok tippe på).
Men det var også litt innpåslitne medstudenter der da.
Må man vel kanskje si.
(Han som prata dritt om meg, utafor Josefines da, var det vel).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hvordan jeg kom meg ned til Sentrum igjen.
Det husker jeg ikke.
(Dette var jo for mer enn 22 år siden).
Men jeg fortsatte nok drikkinga, nede i Sentrum da, antagelig.
Men jeg tror ikke at jeg festa med noen fra NHI der.
Jeg gikk nok rundt på noe pub til pub-runde, for meg selv, eller noe, vil jeg nok tippe på.
Før jeg sikkert tok en nattbuss, (eller noe), som gikk forbi Abildsø der, hjem da.
(Kan det ha vært 86-bussen?
Hvem vet).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det skjedde fortsatt mye mer, dette studieåret.
Som jeg skal prøve å skrive mer om, tenkte jeg, en av de neste dagene.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
En gang, mens jeg gikk på Berger skole, husker jeg.
Så tok jeg meg selv, i å prate Larvik-dialekt, til Carl Fredrik Fallan og Ulf Havmo eller Espen Melheim vel.
Jeg sa ‘jeg hæler ikke’, istedet for ‘jeg orker ikke’.
Og ‘hæler’, det tror jeg ikke at dem sier på Berger egentlig.
Det var sånn som Jarle, en kamerat i Larvik, sa.
Han prata rimelig bred Larviksdialekt da.
Mens mora vår, (Karen Ribsskog), hu prata cirka riksmål da.
Så det som skjedde, det var vel at jeg, begynte å prate Larviksdialekt.
(Selv om jeg nok ikke prata så bredt som for eksempel han Jarle da og Frode Kølner).
Mens Pia, hu begynte ikke å prate dialekt.
Pia prata vel hele tiden riksmål, sånn som mora vår vel.
Et slags språk hvor man uttaler bokmål bokstavelig.
Noe sånt.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, det året jeg gikk på Gjerdes Videregående.
Så hadde jeg prata høyt, eller noe, i Pascal-timen.
Og da kjefta Pascal-lærerinna på meg, husker jeg.
Hu var litt langt nede, etter at faren hennes hadde dødd.
Og jeg var nok litt høyt oppe, etter å ha kommet inn på den her samarbeidsavtalen, i Drammen, og etter å ha fått meg jobb på CC, osv.
Så jeg husker at hu Pascal-lærerinna sa at hu kunne ikke la være å kjefte, ‘fordi det er deg’.
Så hu Pascal-lærerinna, hu mente nok at jeg var spesiell da.
Det var nok fordi jeg var så flink i programmering, tror jeg.
Hvis jeg skulle gjette.
Men hu var som sagt litt langt nede, så hva som egentlig foregikk inne i huet hennes, det veit jeg ikke.
Hu var vel i 30-åra vel, og hadde lyst hår, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens vi gikk på ungdomsskolen vel.
Så dro Kjetil Holshagen, Ulf Havmo og meg, inn til Drammen.
Da vi skulle hjem, så dro vi som vanlig bort til Rutebilstasjonen.
Da dukka det opp en eldre kar der, som sa at han måtte pisse.
Men han var sjenert for at dem skulle kunne se han, fra toget.
Så han lurte på om vi kunne stå liksom i en ring rundt han da.
‘Ja, så klart’, eller noe, sa Ulf Havmo da.
(Noe sånt).
Og Kjetil Holshagen anet heller ikke ugler i mosen da.
Jeg skjønte jo det, med en gang, at dette var noe rart.
Men Ulf Havmo og Kjetil Holshagen, de skjønte ikke noe da.
De var så glad for å hjelpe, virka det som.
Så dem bare fulgte etter da.
Og da måtte jeg nesten følge etter jeg og.
(Jeg dingla vel litt etter Kjetil Holshagen, Ulf Havmo og han pedo-gubben vel).
Da vi kom fram til han mannen sitt spesielle ‘pisse/runke-sted’, bak Rutebilstasjonen da.
Så begynte jo han å runke, mens Kjetil Holshagen, Ulf Havmo og jeg, stod der da.
Jeg skjønte vel at det var det han ville, ihvertfall.
For han prøvde liksom å stille oss opp, i en halvsirkel, (eller noe), da.
Men Kjetil Holshagen og Ulf Havmo, de skjønte ikke noe.
De var som hypnotiserte da, av han gubben da.
Som prata til dem på en kameratslig måte da.
Så jeg bare sa at jeg skulle sjekke når bussen gikk.
Også gikk jeg tilbake til der bussene gikk fra da.
(Uten å sjekke når bussen gikk da.
For det visste jeg jo fra før, mener jeg).
Så gikk jeg tilbake da, og sa til Ulf Havmo og Kjetil Holshagen og han gubben da.
At ‘bussen går nå, så nå må vi dra’.
For Ulf Havmo og Kjetil Holshagen, de var som forhekset da, og gjorde alt det han pedofile gubben ba dem om da.
Altså de lot han pedo-gubben utnytte dem da.
(Han pedo-gubben runka da, mens de gutta stod i ring rundt han da.
Bak Rutebilstasjonen der da.
Så sånn var det).
Sånn som jeg skjønte det.
Og de syntes at det var greit liksom.
De trodde kanskje at han pedo-gubben bare skulle pisse.
Hva vet jeg.
Så jeg fikk etterhvert med meg Kjetil Holshagen og Ulf Havmo da.
Og da banna vel Ulf og sa ‘fy faen’, eller noe.
Så det var litt sånn ‘bønda i byen’.
Det var kanskje fordi at jeg hadde bodd i Larvik Sentrum, på slutten av 70-tallet.
At jeg klarte å ignorere det han pedo-gubben sa da.
For han var ganske ‘hypnotiserende’, må man vel kanskje si.
Man kan jo prøve å spørre Ulf Havmo eller Kjetil Holshagen kanskje.
Som kanskje ikke er så flinke, til å uttrykke seg.
Så hva dem egentlig mente at foregikk.
Inni deres kanskje litt forvirrede sinn.
(For å fleipe litt).
Nei, det veit jeg ikke.
Dem ble sånn rare, av å bli prata til, av han pedo-gubben da.
(Det virka nesten som at dem bare syntes at det her var morsomt.
Ihvertfall Ulf Havmo vel.
Men men).
Så det var best å ikke prate noe mer om det her da, mente jeg nok.
Så vi var kanskje ikke voksne nok, til å dra med bussen, inn til Drammen, uten noen voksne.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det skoleåret før jeg begynte å studere på NHI.
Så var Øystein Andersen på besøk hos meg, i Leirfaret 4B.
For jeg husker det, at han prata om et studie i Informatikk, ved UIO.
Og at han kjente masse folk, som studerte der.
Og at de folka fant på mye gæernt/sprøtt/morsomt da.
Noe sånt.
Men jeg hadde ikke lyst til å være i et milø, som Øystein Andersen, (mer eller mindre), kunne kontrollere.
Den der Informatikk-gjengen, ved UIO, den hørtes litt vel ‘svett’ ut, for meg.
Så jeg visste at det fantes et studie, i Informatikk, ved UIO.
Som jeg kunne ha gått på.
Men jeg likte ikke det som Øystein Andersen fortalte meg, om miljøet på det studiet.
Jeg så kanskje på meg selv som litt som en japp.
Og da likte jeg ikke å høre om sånne barnslige, ‘nerde-aktige’ greier, som Øystein Andersen fortalte meg om, fra Informatikk-studiet på UIO da.
Så det bydde meg imot, må jeg innrømme.
Så selv om Øystein Andersen fortalte meg om at det fantes et informatikk-studie, ved UIO.
Så hadde jeg ikke noe lyst til å gå der.
Så jeg prøvde ikke engang å søke meg til det studiet.
Etter de historiene som Øystein Andersen fortalte om derfra, når han var på besøk, i Leirfaret 4B da.
(Mens han gliste litt vel, mens han fortalte de her historiene).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg skrev om i et tidligere kapittel.
At Tim Jonassen fra Hyggen og Gjerdes Videregående, ble kalt ‘Tingeling’, av Magne Winnem og dem.
Men det er mulig at det var ‘Timmelim’, som de Røyken-folka kalte han.
Winnem kalte også Tim Jonassen for ‘Timotei’, mener jeg å huske.
Så det var nok et eller annet rart, med Tim Jonassen, vil jeg nok tippe på.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var nok det.
Jeg husker at jeg følte meg litt sliten, en gang, våren 1989 vel, mens jeg gikk på Gjerdes Videregående da.
Dette prata jeg med Fred Bing, i klassen, om, husker jeg.
Jeg stakk innom en helsekost-forretning, i Gågåta, på Bragernes, i Drammen.
Også fant jeg noen slags vitaminer da, som var i et glass da.
Så prøvde jeg å finne Fred Bing igjen.
Gågata var full av folk.
Og jeg trodde at jeg så Fred Bing.
(Utafor Varemagasinet Lyche der vel).
Så jeg visste han det glasset med vitaminer, (som jeg nettopp hadde kjøpt), da.
Men så var det bare en annen kar, som hadde på seg den samme jakka osv., som Fred Bing da.
Og som trodde at jeg prøvde å selge narkotika, eller noe, vel.
Så det ble veldig dumt, husker jeg.
For jeg var rimelig sliten og, på den her tida.
Så jeg klarte ikke å få forklart meg noe heller.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg nevnte også for Øystein Andersen, da jeg bodde i Leirfaret 4B.
At jeg hadde lyst til å bo i Oslo, og ha MTV, osv.
(Viggo Snoghøj hadde jo kopiert en hel videokassett, (i Danmark), full av musikkvideoer, fra MTV, til Christell da, som hu pleide å ha med, opp i Leirfaret 4B da).
Da kalte Øystein Andersen MTV for ‘brainwash-channel’, husker jeg.
Noe jeg ikke skjønte så mye av vel.
(Av hvorfor Øystein kalte MTV for brainwash).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå er jeg ferdig med den siste notatboka, som jeg kjøpte, i forbindelse med denne boka.
Men jeg har en eller to notatbøker igjen.
Hvor det står en del fler erindringer, som jeg ikke har klart å fått fletta inn riktig da, i de riktige kapitlene.
Så det blir nok et par kapittel-deler til, ihvertfall, på denne boka.
Så vi får se når jeg klarer å få skrevet ferdig det.
Vi får se.
En gang, på jobben, på CC Storkjøp.
Så var det ei dame, som klagde, på handlelappen.
Hu mente at jeg måtte ha slått inn for mye.
Hu sa ikke hva hu trodde jeg hadde slått inn for mye på.
Men hu bare følte det sånn da.
(Noe sånt).
Så jeg måtte ringe på Førstedame Tove.
Og hu ba meg om å slå inn alle varene på nytt, (mens hu så på da).
Og da ble det to kroner mer, eller noe.
Og da måtte hu kundedama betale to kroner mer da.
Noe jeg syntes at kanskje var litt rart.
Men sånn var det, at da måtte kunden betale, (istedet for å få penger tilbake da), sa Tove da.
Så jeg hadde nok sikkert slått en krone feil kanskje, på noen hermetikkbokser, (eller noe).
For noen slag av hermetikk, var ofte ikke priset da.
Samtidig som at vi vel ikke hadde så mange PLU-koder, på kassene.
Så noen priser måtte man kunne i hue.
Og noen ganger så økte jo prisene og.
Så det var ikke så lett alltid, å få alle prisene her riktige der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, sommeren 1989, mens jeg bodde hos Ågot.
Så kjedet jeg meg litt vel, og gikk ned Sandsveien der en kveld da.
For å gå ned til fjorden kanskje, for å se, eller noe.
Onkel Runar var på besøk, hos en kamerat, som bodde i Sandsveien.
(Dette var en som hadde en katte, husker jeg.
For jeg hadde vært på besøk der, med Runar, en gang, da jeg var yngre, husker jeg.
Og lekt med en katte, i stua der da).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg gikk ned Sandsveien da.
Og når jeg gikk forbi huset, til han kameraten til Runar da.
(Som lå på høyre side av Sandsveien, når men gikk ned mot Drammensfjorden der da).
Så satt Runar og Inger vel, og masse andre mennesker da, i 30-40-åra, i hagen til han kameraten til Runar da.
Dem hadde sikkert grillet da, og de drakk og skravla da.
Jeg måtte nesten prate med dem, siden dem satt såpass nærme veien.
De spurte meg om noe med barbering, husker jeg.
Jeg lurte på om de mobba meg, siden jeg hadde barbert meg for nøye, eller noe, (husker jeg).
Noe sånt.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så sånn var det.
Og så gikk jeg derfra da, ganske raskt.
Og dem var vel ikke akkurat så hyggelige, disse folka, husker jeg, at jeg syntes.
Dem var høyrøstede, og liksom mobba meg da, syntes jeg.
(Mer eller mindre, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Onkel Runar skulle jo arve huset etter Ågot.
(Siden faren min og onkel Håkon, arvet verkstedet, på deling).
Så Runar og Inger var en del, på besøk hos Ågot, også dette skoleåret.
En gang, når jeg kom hjem fra jobb, mens jeg bodde hos Ågot vel.
Så satt Inger og Runar, utafor huset, til Ågot.
Sammen med Ågot da.
Inger fortalte meg det, at Ågot hadde klaget til henne, på at hun ikke betydde noe, for noen.
(Eller noe).
Inger lurte på om ikke jeg var glad i Ågot.
Som hadde vært hos Ågot hver dag, og spist middag, under oppveksten, osv.
Jeg svarte ikke noe ordentlig.
Jeg bare tulla, og sa jeg brydde meg ikke noe om Ågot, eller noe.
For jeg syntes at Inger gikk litt for nærme.
Ågot var jo nesten som en mor for meg, (ihvertfall innimellom).
Sa da syntes jeg det, at Inger gikk litt for nærme kanskje, når hu liksom gikk mellom Ågot og meg da.
Hvis det var noe, så kunne vel Ågot si fra selv, tenkte jeg kanskje.
Noe sånt.
Så sånn var kanksje det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Rundt den samme tida, så tok også Runar og Inger opp det.
At de ikke hadde hjulpet meg, på noen måte, mens jeg vokste opp alene, i Hellinga 7B og Leirfaret 4B da.
De beklagde det her da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men de fortalte vel ikke hvorfor de ikke hadde gjort noe.
(Dette her var også noe de sa, mens de satt i noen sånne campingstoler, eller plaststoler, eller noe da.
Utafor huset til Ågot da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av somrene, som jeg var litt i lag med Frode Kølner, nede i Stavern og Larvik da.
(Nemlig sommeren 1989 og sommeren 1990 vel).
Så nevnte jeg det, for Frode Kølner, at jeg vurderte det, å gå ut på byen litt, i Larvik.
(Siden jeg var fra Larvik da).
Men nei, jeg måtte gå ut på byen i Stavern, og ikke i Larvik da.
Sa Kølner da.
Uten at han fortalte meg hvorfor.
Dette syntes jeg at var rart, husker jeg.
Jeg var jo egentlig fra Larvik.
Jeg hadde ihvertfall bodd i Jegersborggate der, og gått på Torstrand skole, i 1978 og 1979 da.
Så det var litt rart, det her, husker jeg at jeg syntes.
Og jeg skjønner fortsatt ikke der, hvorfor Kølner mente det, at jeg ikke kunne gå på diskoteker og puber og sånn, i Larvik.
Det var litt spesielt vel.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så sånn var det.
Under russetida.
Så skulle Gjerde-russen en gang, på Strømsgodset-kamp, på Marienlyst Stadion, husker jeg.
Jeg var jo fra Berger.
Så jeg lurte litt på dette med Strømsgodset-kamp.
Hva var det som var så kult med det liksom.
Så jeg bare satt og kjeda meg rimelig fælt der da.
Bak et mål eller noe vel.
I den blåruss-dressen min da.
Under den her fotballkampen da.
(For Strømsgodset var vel ikke engang i den øverste divisjonen, eller noe, på den her tida, mener jeg).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
McDonalds åpnet også sin første restaurant, i Drammen, dette skoleåret.
(1988/89 da).
Pia hadde jo mange ekstreme venner.
Og disse ‘slo til’ nå også.
Pia sin venninne, Monica Lyngstad, fra Røyken.
(Hu som hadde sagt til meg, på den her tida, at hennes favorittplagg, var en enkel, ensfarget svart genser.
På en fest, i Drammen, som søstera mi hadde dratt meg med på da).
Hu, og en del andre folk, fra Røyken.
De likte ikke McDonalds, fortalte Pia meg.
Så de skulle utføre noe sabotasje, mot McDonalds da, fortalte Pia.
Planen til Lyngstad og dem, (fortalte Pia), var å få seg jobb, hos McDonalds.
For så at alle skulle slutte igjen, med en gang, samtidig.
Sånn at det skulle bli som et fælt kaos, i den nyåpnede McDonalds-avdelingen da.
Som lå i bakkant liksom, (ned mot Drammenselva nesten), ved Bragernes Torg der da.
I en gammel bygning, som hadde pleid å være en slags børs vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia lærte også mye vitser, av disse ekstreme vennene sine.
Vitser hu fortalte videre til meg, dette skoleåret da.
‘Hva er det som er svart, rosa, svart, rosa, svart, rosa, hvitt?’.
‘Jeg vet ikke’, sa jeg.
‘En neger som runker’, sa søstera mi.
Og det var flere sånne vitser.
‘Hva er det som er rødt utapå og svart inni’, sa søstera mi.
‘Jeg vet ikke’, sa jeg.
‘En vrengt neger’, sa søstera mi.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også flere sånne vitser.
‘Hva skjer hvis de slipper en atombombe i Pakistan?’, sa søstera mi.
‘Jeg vet ikke’, sa jeg.
‘Ingenting, for alle pakistanerne bor på Fjell’, sa søstera mi.
‘Hva skjer hvis de slipper en atombombe på Fjell’, sa så søstera mi.
‘Jeg vet ikke’, sa jeg.
‘Ikke noe, for da har alle pakistanerne dratt på Sparland, (eller noe), for å kjøpe billig mat’, sa søstera mi.
‘Hva skjer hvis de slipper en atombombe på Sparland?’, sa så søstera mi.
‘Jeg vet ikke’, sa jeg.
‘Ikke noe, for da har alle pakistanerne dratt på ACB (et gatekjøkken, på Bragernes), for å spise burger’, sa søstera mi.
ACB var forresten der jeg spilte på spilleautomater, mens Pia, Christell og eksdama til Jan, så på den Tootsie-filmen, på den minste kinoen i Drammen, på den het tiden vel.
En kino som lå nærmest Drammenselva, av de to kinoene, som de vel hadde, i Drammen, på midten av 80-tallet vel.
(Men jeg husker ikke helt navnene, på de her to kinoene nå, dessverre).
Noe sånt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Vi skulle også jobbe en dag, for Operasjon Dagsverk, dette skoleåret, husker jeg.
Jeg gikk rundt på Sand, og samla inn penger, husker jeg.
For noen barn i Afrika, eller noe vel.
Men nesten ingen ville gi.
Hu dama, som bodde ovenfor riksveien, for Ågot.
Hu så kjempebleik ut, husker jeg.
Hu så nesten ut som et spøkelse, husker jeg.
Så hu var antagelig syk da, (tror jeg).
Jeg hadde jo skutt en rakett, mot huset dems, en nyttårsaften, et par år før det her vel.
Så hu var kanskje sur på meg.
Hu ville ikke gi noen penger, ihvertfall, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Sønnen hennes, han var skikkelig rar forresten, husker jeg.
Han hadde langt, mørkt hår, med flass i vel.
Og jobba på biblioteket, i Drammen, husker jeg.
Ågot spurte hva jeg syntes om han, en gang.
Jo, det var vel ikke noe vondt i han, trodde jeg.
Så jeg sa vel ikke noe negativt da.
Men men.
Så sånn var det.
Geri kalte han karen, som jobba på biblioteket, i Drammen, for ‘Vandreren’, mener jeg.
For han var så stiv, når han gikk fra bussen, sikkert.
Geri mente at jeg gikk som han da.
Sånn som jeg skjønte det.
Men når man går hver dag, fra Bergeråsen, og bort til Sand.
Så går man bare rett fordi sånne folk, som Geri da.
Men er bare interessert, i å komme seg forbi dem liksom.
Og man håper at man slipper å møte dem.
Siden dem er så fulle av dritt da, må man nesten si.
Geri var jo sånn at han vrei og vrengte, på alt mulig, som ble sagt og gjort da.
Og jugde da, må jeg vel si.
Han sa jo det, (i klasserommet vårt, en gang, på Svelvik Ungdomsskole, husker jeg), at Pia, Christell og jeg, hadde lekt butikk, fordi at faren vår trengte penger, til bensin.
Men det her hadde ikke egentlig faren min noe med å gjøre.
Han var nede hos Haldis, når det her foregikk.
Og visste vel ikke om den her butikk-leikinga engang, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk også ned i Sandsveien der, og samla inn penger, til Operasjon Dagsverk da.
Vår tidligere klasseforstander, på Berger Skole, Tore Allum, var hjemme.
Han var kanskje pensjonist da?
Han ba meg inn i stua si.
Og jeg fikk sikkert noen penger til barna i Afrika da.
Jeg syntes at huset hans var litt lite, husker jeg.
Og det lå så nærme Sandsveien.
Jeg var ikke sikker på om han bodde der, sammen med noen.
Det hadde jeg aldri prata med noen om.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg fikk ikke samla inn så mye penger, under Operasjon Dagsverk.
Folk flest på Sand, ble bare sure, når jeg begynte å prate om barna i Afrika da.
(Som Operasjon Dagsverk, var om, dette året da).
Ei kone, ved Gamlehjemmet, på Bergeråsen vel
Hu sa det, at dem burde heller samle inn penger til ‘krefta’.
For krefta, den var ‘fæl’ da, husker jeg at hu sa.
(Det var vel hu som bodde i det huset, ved der stien ned fra ved Gamlehjemmet gikk, tror jeg).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg jobba vel nok ellers.
Så på Operasjon Dagsverk, så tenkte jeg vel det.
At jeg kunne prøve å ta det litt roligere da.
(Siden jeg hadde så lang skole og jobbvei, (som jo var 3-4 mil unna, i Drammen da), osv).
Så da bare gikk jeg bort på Sand, og tilbake, med en sånn loddbok da.
Eller en loddbok var det vel kanskje ikke akkurat.
Men jeg gikk rundt med noe sånn innsamlingsgreier da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cecilie Hyde ble sur på meg, en dag, etter at hu og søstera mi, hadde kommet tilbake hjem, fra Spania da.
For jeg hadde bare stilt Martin Gore-plata hennes på gulvet.
Ved siden av stereoanlegget.
Lent mot inner-coveret vel.
‘Behandler du platene mine sånn’, sa Cecilie Hyde.
Også ble hu sur da.
Og tok med seg plata hjem igjen da.
Men dette var kanskje fordi at den madrassen jeg lå i, lå på gulvet.
Så det var ikke så lett for meg, å gjøre noe, inne på det rommet.
Ikke var det noen stoler der heller.
Bare to senger/madrasser da.
Så den tiden jeg bodde på det soverommet på Sand, (som jeg delte med Pia).
Den tida var ikke som noen hyggelig tid for meg egentlig.
Det hadde nok vært bedre, (tror jeg), å hatt sitt eget rom der, for å si det sånn.
Men dette var jo egentlig faren min sin feil, må jeg vel si.
Som solgte leiligheten i Leirfaret 4B, flere måneder, før jeg fikk meg student-hybel i Oslo da.
Så dette var vel litt dårlig gjort, må man vel si.
Også med tanke på at jeg mistet alle tingene mine fra oppveksten min i Larvik, (og også ting som stiler fra ungdomsskolen, osv.), i den ‘fylle-flyttinga’ da.
Til Erik Thorhallsson og faren min da.
Som gikk ganske så mye over stokk og stein, må man vel si.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå er jeg ferdig med alle de ‘vanlige’ kapitlene, i Min Bok.
(Som handler om tiden, før jeg flytta til Oslo, for å studere, høsten 1989).
Jeg har en del fler notater, (fra denne tiden), som jeg ikke har fått fletta inn ordentlig, på riktig kapittel, i boka.
Fordi jeg bor på et hostell, her i Sunderland, hvor det er liten plass.
Og hvor jeg ikke har noe skrivebord, eller noe.
Så det har blitt litt surr, i notatene her.
Så det kommer til å dukke opp ihvertfall et par ‘ekstra-kapitler’, til den her boka da.
Innen ikke alt for mange dager da, (får jeg vel håpe).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så vi får se om jeg klarer å få skrevet mer om dette, innen ikke alt for lang tid.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
En gang, sommeren 1989, så begynte faren min, å chatte med meg, i gangen, i huset til Ågot.
Solveig, (telegrafisten på Scandinavian Star), kjente en som eide noen studenthybler, (som jeg tror at var Anker Studenthybler), i Oslo.
Faren min sa at det ble avgjort ved loddtrekning, om man fikk hybel der.
Jeg sa det var greit, at han sa til Solveig, at jeg var interessert, i å være med på en sånn loddtrekning da, for en sånn studenthybel da.
Derfor gikk dette med hybel i Oslo, litt i glemmeboka, for meg.
Men så, i juli, (eller om det var i august), en gang, så sa vel faren min fra om, at jeg ikke hadde fått plass, hos de studenthyblene, til hu Solveig da.
Så da måtte jeg sette inn annonse i Aftenposten, husker jeg.
NHI hadde noe de kalte for løpende opptak.
Så jeg fikk ganske tidlig svar, fra NHI, om at jeg hadde kommet inn der.
På et to-års NHI-kandidat-studie, (som de kalte det), i Informasjonsbehandling da.
Jeg ringte Aftenposten.
Jeg jobba jo 9-17 vakter, eller noe, på CC Storkjøp.
Hvis det ikke var 10-18 vakter, eller noe.
Og jeg hadde jo merka at Ågot hadde begynt å bli litt senil.
Og jeg syntes også at Ågot kanskje var litt dum og barnslig osv.
Og litt umoden da.
Så jeg ville ikke at Ågot skulle svare telefonene.
For jeg orka ikke noe tull da, for å si det sånn.
(Hu hadde jo ‘gura’ om den underbuksa til faren min, osv.
(Jeg var vokst opp på landet.
Og det å kjøpe underbukser, det var kanskje litt vanskelig da.
Det var kanskje litt flaut, for det første.
Og for det andre, så måtte man jo skjønne størrelsene og sånn da, på underbuksene.
Og jeg var ikke så flink i klesforretninger da.
Og jeg var vant til å få sånt som underbukser og sokker, av mora mi da, da jeg bodde i Larvik.
Så sånn var det).
Og Ågot kalte meg jo for Runar, istedet for Erik, osv).
Så jeg skrev noe sånt som at ‘rolig student søker hybel i Oslo’.
Og at folk skulle ringe, enten før klokken 16.
(For da kunne dem prate med onkel Håkon, nede på verkstedet).
Eller etter klokken 20.
(For da var jeg hjemme fra jobb, i Drammen da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rich Hudson og dem, de hadde forresten fått Sky-antenne, av Soutwick Council, (eller noe), den sommeren, husker jeg.
Jeg var litt ovenpå, når det gjaldt sånn.
Siden jeg jo blant annet hadde vært den første, på Bergeråsen, som hadde fått video, TV-spill, elektronisk spill og digitalt armbåndsur, osv.
Hudson var vant til at jeg latterliggjorde deres engelske arbeiderklasse-hjem litt da.
Og fortalte om hvordan jeg var vant til å ha det, på Bergeråsen, og sånn, da.
(Jeg fikk jo mye ting, under oppveksten, så det var kanskje nesten som å vokse opp i USA.
Jeg hadde to TV-er, på 80-tallet, video, vannseng, oppvaskmaskin, ‘konge-stol’, datamaskiner, videokamera, brusmaskin, osv., osv.).
Rick og Tina Hudson, de sendte meg inn, til naboen deres.
(Ikke hu som hadde begravd en baby i hagen.
Men til de andre naboene, som også hadde språkstudenter boende hos seg, om somrene.
Og hvor mannen i huset noen ganger var med, på å spille fotball, i hagen, hos Hudson og dem da.
En høy kar med mørkt hår vel).
Kona i huset viste meg en telefonautomat, som hu hadde kjøpt.
Man skulle putte mynter, på en automat, og så kunne man ringe da.
Jeg lo jo fælt da, siden noen ville ha en sånn mynt-telefon, i sitt eget hjem, liksom.
Dette var ikke noe jeg hadde sett i Norge.
Men jeg skjønner det nå, hvis den her ekteparet, syntes at jeg var uhøflig.
Men jeg hadde jo gått Markedsføringslinja og sånn, på handel og kontor da.
Så jeg var vel en sånn utadvendt type da, på denne tiden.
Som kunne gå rett inn i huset til folk, og prate med dem om alt da.
Det er mulig.
Men jeg skjønner det hvis dem egentlig ble sure.
For jeg var vel ganske ovenpå da.
Og prata liksom dritt om arbeiderklasse-tinga dems da.
Men Rick og Tina Hudson, de liksom fyrte meg opp ganske mye da.
Og fikk meg til å prate dritt om naboene sine da.
Ved å fortelle meg om ting de hadde kjøpt, (før de sendte meg inn dit), som jeg syntes var dumme da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Før jeg dro til Brighton, så ga jeg en konvolutt og en tier kanskje, til Andre Willassen da.
For å få han til å sende meg vitnemålet mitt.
(Hjem til Ågot da).
Siden jeg ikke fikk vært med på skoleavslutninga, på Gjerde.
Siden Cecilie Hyde hadde fått meg til å bestille billett til England, på den samme dagen, som skoleavslutningen var da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Da jeg kom tilbake til Norge igjen.
Så jobba jeg vel på CC, en dag da.
Ihvertfall så gikk jeg innom Vannsengbutikken, til faren min og Haldis, i Drammen da.
Og da ga faren min meg vitnemålet mitt, fra Gjerde.
Det var mest fem-ere, men også en to-er i Matte Valgfag, husker jeg.
Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel vel.
Så fikk Magne Winnem meg til å skulke, noen av de matte-timene.
Og jeg syntes at han matte valgfag-læreren var noe helt forferdelig ustrukturert da.
Og også for streng mot meg, syntes jeg.
Men men.
Jeg hadde jo allerede kommet inn, på NHI, så det spilte ikke så stor rolle, husker jeg, at jeg syntes.
Men det var høyt fravær, på vitnemålet.
Det var sånn, at jeg nesten ikke fikk karakter, i Sos. Øk., husker jeg.
For jeg lå helt på grensa.
Sos. Øk.-lærer Herbjørnsen, han sa det, i en time, (når jeg hadde forsovet meg vel), at jeg hadde for mye fravær, i Sos. Øk., så jeg kunne bare gå igjen.
(Når jeg kom inn i timen da).
Man kunne ha 10 timer fravær, i løpet av skoleåret, og jeg hadde da akkurat 10 timer fravær da.
(Som jeg skreiv opp, og holdt oversikten over, i en skoledagbok, eller noe, da).
Jeg kontaktet klasseforstander Karlsen, og forklarte det, at Herbjørnsen hadde hivd meg ut, av klasserommet da.
Og sagt at jeg hadde for høyt fravær.
Jeg mente at det måtte være sånn, at når grensa var 10 timer.
Så var det greit å ha 10 timer fravær.
Men ikke 11 timer.
Så jeg mente at jeg ikke hadde gått over grensa da.
Og det mente vel Karlsen også, tror jeg.
Han tok en chat med Herbjørnsen ihvertfall.
Og jeg fikk så fortsette, å ha Sos. Øk. da.
Og dette var vel rundt påsketider vel, at denne episoden oppstod, i en av Sos. Øk.-timene, til Herbjørnsen da.
Og etter påske, så skjerpa jeg meg da.
Så jeg hadde ikke så mye fravær, etter påske.
Så jeg fikk karakter i alle fag da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg var litt flau, sommeren 1989, over alt fraværet, på vitnemålet mitt.
Jeg var kanskje blakk, etter Brighton-turen og russetida.
Så jeg skulle kanskje sitte på med faren min, tilbake til Sand, eller noe.
Jeg kjeda meg ihvertfall, husker jeg.
Samtidig, så hadde jeg jo hatt Kontorfag, i første klasse, på handel og kontor.
Så jeg tenkte at jeg kunne leke meg litt, med kopimaskinen, som stod der.
Mens jeg kjeda meg da, i Vannsengbutikken, i Tordenskiolsgate, i Drammen da.
Jeg dreiv og tygde på noe tyggegummi.
Jeg tok ut en bit tyggegummi, fra kjeften, og klinte tyggegummien over fravær-tallet da, på vitnemålet.
(For enten antall dager eller timer).
Også skulle jeg se, om det tall-feltet, ble blankt da, på kopien.
Noe det vel ikke ble.
Dette var bare noe jeg gjorde for morro skyld, siden jeg kjeda meg der, i Vannsengbutikken da.
(Jeg var ikke så hjemme der.
Siden jeg var uvenn med Haldis da, under hele oppveksten.
Og dette liksom var mest Haldis sin butikk da.
Så det vitnemålet, det var omtrent det eneste jeg kunne ‘drive med’, mens jeg holdt på å ‘kjede meg ihjel’ der da).
Det var stille i sommerferien, og ingen kunder der, husker jeg.
Det var ikke så smart, å tulle, med å ta tyggegummi på vitnemålet, merka jeg.
For den var umulig å få bort igjen, merka jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Men jeg tok det ikke så nøye, for jeg hadde jo allerede kommet inn på NHI.
Og da var det jo papirene fra NHI, som telte, når man var ferdig der da.
Tenkte jeg.
Så jeg tulla egentlig bare fælt.
Men jeg gjorde egentlig ikke noe galt da.
Jeg hadde ikke tenkt til å bruke den forfalskede versjonen, av vitnemålet, fra Gjerde, til noe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg stod sånn, og tulla, med det vitnemålet.
Så dukka Viggo Snoghøj, (Haldis sin bodybuilder-sønn), opp i vannsengbutikken der.
Og kom med en, (ganske overlegen vel), kommentar, til meg da, om at jeg dreiv og tulla med vitnemålet da.
Også gikk han ut igjen.
Viggo Snoghøj, (kjent som Viggo Snowhill i USA), han bodde vel egentlig i Danmark, (på den her tiden), tror jeg.
Men han var kanskje på sommerferie-besøk, hos Haldis og dem, (i Norge), da.
Noe sånt.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Viggo forsvant ut av Vannsengbutikken igjen, like raskt som han hadde dukket opp der.
Så jeg fikk ikke forklart for han, at jeg allerede hadde kommet inn på NHI.
Og at jeg bare tulla med vitnemålet fra Gjerde, siden jeg kjeda meg fælt da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ble vel også kanskje litt sur, siden faren min hadde vitnemålet mitt der.
Det skulle jo egentlig ha dukket opp med posten, hos Ågot, mener jeg.
Jeg ba jo Willassen, om å sende det.
Men hva som egentlig hadde skjedd, siden vitnemålet mitt var i Vannsengbutikken, og ikke hos Ågot.
(Da jeg kom hjem fra England).
Det vet jeg ikke.
Faren min forklarte ikke noe om hvordan han hadde fått tak i vitnemålet mitt.
Han bare sa noe sånt som at ‘her er vitnemålet ditt’, eller noe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da ble vel jeg opptatt av å kikke på det da.
For å se hvilke karakterer jeg fikk.
Eller det visste jeg vel, for det hadde Karlsen lest opp, i en time, på skolen, en av de siste dagene.
Og da gjorde han et stort poeng ut av det, at jeg fikk en 2-er i matte valgfag og en 3-er i Sos. Øk., husker jeg.
Enda jeg vel omtrent hadde flest 5-ere, av alle i klassen, vil jeg nok nesten tippe på.
Men Karlsen liksom hevet stemmen da, når han fortalte om at jeg hadde fått 3-er i Sos. Øk., osv. da.
Sånn at den ‘opplesings-seansen’ hans, ble som noe dramatisert nesten, (sånn som jeg husker det).
Så folk som ikke fulgte med, i timen.
Men bare våkna av Karlsen ble dramatisk da.
De må vel ha trodd at jeg fikk skikkelig dårlige karakterer, eller noe.
Når jeg egentlig kanskje fikk best karakterer, av alle på datalinja ihvertfall.
Hvis jeg skulle gjette.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Geri hadde mobba meg, da han var ‘narver’, utafor Prima på Sand.
Etter at jeg hadde flytta til Ågot da.
Han syntes vel at jeg så for fin og sossete ut.
Med mine nye sossete Levis-gensere, fra Drammen.
Og med min vel litt kanskje jålete pigg/gele-frisyre.
Så Geri begynte å kalle meg ‘Erika’ da, husker jeg, noen ganger, den siste tiden, før jeg flytta til Oslo.
Dette var mens jeg bodde på Sand.
Og jeg hadde ikke lenger leiligheten min, i Leirfaret 4B.
Og Geri, han var i denne narver-gjengen da.
Men det var ikke jeg, for å si det sånn.
Jeg var ikke i noen gjeng.
(Selv om søstera mi var i Lyche/Depeche-gjengen.
Så var ikke jeg det.
Jeg kjente bare en del av folka i den gjengen.
Og det var også en ganske pysete gjeng, sånn som jeg skjønte det.
Omtrent som en Goth-gjeng kanskje.
Som tenkte mye på hvordan de så ut og sånn da.
Og som kanskje ikke var noe flinke til å slåss, og sånn.
Hvem vet.
Cecilie Hyde, sa seinere, etter at jeg flytta til Oslo, at hu ‘hadde det i kjeften’.
‘Det har jeg og’, svarte Magne Winnem da.
En helg de begge var på besøk hos meg, samtidig, i Haldis sin leilighet, i Uelands gate da.
I august 1989 da.
Så jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, da Geri kalte meg for ‘Erika’.
Dette var jeg ikke vant med, av mobbing, fra før.
Så det endte vel med, at jeg ikke gjorde noe.
Jeg var ikke vant til å bli mobba, på skolen eller jobben. (på den her tiden).
Det var kanskje fordi jeg var på den samarbeidsavtalen, mellom Buskerud og Vestfold da.
Jeg følte meg ihvertfall ganske ‘important’ da, dette skoleåret.
Siden jeg hadde kommet inn på den avtalen da, som var for elever med gode karakterer da.
Og siden jeg hadde fått busskort, som gjaldt mellom Drammen og Bergeråsen da.
(Siden jeg var på den samarbeidsavtalen da).
Og siden jeg hadde fått meg jobb på CC, osv.
Så jeg tok det kanskje ikke så nøye, disse kommentarene fra Geri da.
Siden jeg var ganske ovenpå, på den her tiden da.
Siden jeg hadde så stor suksess, på skolen, osv., da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den første skoledagen min, i Oslo.
Så skulle jeg ta buss og tog, til Oslo, sa faren min.
Men jeg klagde, for den første bussen gikk ikke tidlig nok.
Da måtte jeg sitte på med Bertil, sa faren min, inn til Drammen.
Så en kamerat av faren min, som het Bertil.
Han venta på meg, ved butikken på Sand da.
I 6-7 tida, en morgen, rundt 18. til 20. august, i 1989 da.
Han hadde en gammel Volvo Amazon, eller noe, tror jeg.
Og jeg fikk sitte på med han, (som jeg syntes at var nokså mye som en sånn original, eller noe), inn til togstasjonen i Drammen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cecilie Hyde, hun lånte meg noe musikk, sommeren 1989.
Mens jeg bodde hos Ågot da.
Hu lånte meg en maxi-singel/EP, med Martin Gore, som het Counterfeit, eller noe, vel.
Det var cover-versjoner, som Martin Gore, i Depeche Mode, hadde spillt inn da.
Jeg vet ikke hvorfor Cecilie Hyde ville låne meg denne plata.
Hu syntes kanskje at jeg ligna på Martin Gore da, eller noe.
Hva vet jeg.
Hvem vet.
Hyde lånte meg også en kassett, (var det vel), med Ole I Dole.
(Altså Ole Evenrud da).
Hyde likte spesielt sangen, ‘hvis jeg var Gud’, fortalte hun meg.
Jeg hadde jo stereoanlegget mitt, fra Leirfaret, stående inne på rommet, til Pia og meg, på Sand der da.
Og en gang, som jeg spilte musikk der, (husker jeg).
En fridag, fra jobben i Drammen vel.
Så var Inger, (kona til Runar), utafor huset til Ågot der.
(Og rett utafor vinduet ‘mitt’ da).
For å plukke plommer, fra plommetreet, til Ågot.
(Uten at jeg hadde fått med meg det, at Inger hadde dukka opp der).
Jeg satte på musikken høyt, husker jeg.
Og spilte den ‘hvis jeg var Gud’, av Ole I Dole, rimelig høyt der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cecilie Hyde var glad i bøker.
Hun spurte ofte, ‘Har du lest Beatles da?’, til folk, (sånn som jeg husker det).
Da mente hun ikke bandet Beatles, skjønte jeg etterhvert.
Men en ungdomsroman, som var nesten litt som den Lillelord-boka, (av Johan Borgen), som norsklærer Samland, på Sande Videregående, hadde fått oss til å lese, året før da, da jeg gikk andre året, på handel og kontor, på Sande Videregående da.
Lillelord, det var vel den første boka jeg leste, tror jeg, som ikke var krim eller historie da.
Før det, så hadde jeg lest masse krim-bøker, av forfattere som Follett, McLean, Bagley, Le Carre og Ludlum.
Bøker som jeg hadde kjøpt, som pocket-bøker, på Varemagasinet Lyche da, i Drammen.
(De hadde stort utvalg i krim pocket-bøker der, husker jeg).
Jeg hadde også lest to danske, historiske bøker, om Napoleon.
Som jeg hadde fått av Arne Thomassen.
En gang jeg besøkte mora mi i Larvik.
(Og de bøkene, de lurer jeg på om ka ha vært etter Holger Adeler, eller noe.
Siden de var på dansk.
Og de lå i en eske da, (sammen med mange andre bøker), i garasjen til mora mi og Arne Thomassen.
Under en blokk, i Hestehavna der da, på Tagtvedt, i Larvik).
Så sånn var det.
Men men.
Jeg hadde også lest noen Morgan Kane-bøker, skrekk-bøker og sex-historie-bøker, som faren min hadde kjøpt selv, eller tatt med opp fra Haldis.
For noen av Morgan Kane-bøkene jeg leste, (blant annet den om en kar som brukte en avskjært kvinnepupp, som tobakkspung, eller noe), var egentlig Jan Snoghøj sine da, skjønte jeg.
Men faren min tok de med opp til Leirfaret.
Av en eller annen grunn.
Enda han vel ikke leste de der selv.
(For han var der aldri lenge av gangen.
Eller så og si aldri, ihvertfall).
Dette var den første tiden jeg bodde i Leirfaret, husker jeg.
For jeg husker at jeg leste de Morgan Kane-bøkene.
På senga.
I det første soverommet, som jeg hadde der.
Altså før faren min satte inn en vannseng, i Leirfaret 4B der da.
På det største soverommet.
(Så jeg pleide å lese Morgan Kane-bøker da, som 10-11-12 åring, eller noe, kanskje.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Men men).
Hyde ‘hypet’ også andre forfattere, som jeg ikke hadde hørt om.
Hun hypet jo ‘Beatles’ og Lars Saaby Christensen.
Men hu hypet også Ingvar Ambjørnsen og en bok han hadde skrevet, som het ‘Hvite Niggere’, husker jeg.
Hvite Niggere handlet om Ambjørnsen sin oppvekst, i Larvik vel.
Og jeg husker at Ambjørsen skrev om at de dro på telttur.
Og at de hadde sett nabojenta si naken mange ganger.
For hu hadde epilepsi.
Og hver gang hu besvimte tre ganger, og tok ‘en trippel’, som Ambjørnsen skrev.
Så kom det ei nabokone ut.
Og reiv av hu pene nabojenta hans buksa og trusa.
Og stakk en stikkpille, oppi rumpa på henne.
(Eller noe).
Mens alle de andre ungene i bakgården der visstnok stod og så på da.
Så man kan kanskje si det.
At jeg ikke bare er inspirert litt av Knausgård og Åpen Post, (og kanskje også litt av Hamsun, siden jeg har lest mange av hans bøker, opptil to ganger vel).
Men jeg hadde også lest Ambjørnsen og Lars Saaby Christesen, og Johan Borgen allerede, i slutten av tenårene.
Etter råd fra norsklærer Thor Samland og Cecilie Hyde, (min søsters venninne), da.
Så det er kanskje derfor at jeg tar med om alt som har skjedd, i detalj da.
Også når det gjelder pupper, osv.
Siden jeg har lest Ambjørnsen og sånn da.
Når han skriver, om ting fra sin ungdomstid, i Larvik, vel.
(Selv om jeg ikke kan huske å ha sett Ambjørnsen, da jeg bodde i Larvik.
Så det er ikke sånn at jeg visste hvor han bodde, eller noe.
Han bodde nok i en annen del av Larvik, enn meg, vil jeg nok kanskje tippe på.
Selv om jeg veit hvor den ene fabrikken han jobba på.
(Rockwool vel).
Ligger hen.
Den ligger vel ut mot Østre Halsen der, fra Larvik, tror jeg.
(Sånn som jeg har skjønt det, ihvertfall).
Isåfall, så gikk vi gikk forbi den fabrikken, når vi gikk i 17. mai-toget, med Østre Halsen skole.
17. mai 1978 da.
Da jeg gikk i første klasse.
(Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).
Kanskje Ambjørnsen var på jobb, på Rockwoll da?
Når jeg gikk forbi i 17. mai-toget der.
(Den dagen rektor Ness, på Østre Halsen skole, døde).
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var kanskje det.
Men men.
Den tida, som jeg bodde hos Hyde, i Svelvik.
Det vil si rundt russetida da.
(For Hyde inviterte jo meg, til å bo hos henne litt, siden hu hadde bodd, i 2-3 måneder vel, mye hos meg, i Leirfaret 4B der da).
Hyde fant fram en bok, i Svelvik, til meg.
Hu spurte, ‘har du lest ‘Uten en tråd’ da?’.
Og fant fram Jens Bjørnebo sin halvpornografiske roman, til meg.
Den boken hadde jo vært forbudt, i Norge, på 70-tallet vel.
Noe sånt.
Det var jo ikke så mye annet å gjøre der.
Så jeg leste den boka da.
Det var noe pornografiske greier, husker jeg.
Som gjorde meg rimelig kåt da, husker jeg.
Jeg husker at jeg lå i dobbelsenga til ‘mor’ og leste.
Mens Cecilie Hyde, lå og sov der, (ved siden av meg, i senga), med klærna på da.
Jeg må innrømme at jeg tok meg en ‘stille Anders’ da.
(I senga til ‘mor’ der da).
Siden jeg ble så kåt av å lese den boka da.
Og dagen etter, så skjønte Cecilie Hyde det, (at jeg hadde runka), tror jeg.
For jeg overhørte at hu sa det til søstera mi.
At ‘hva hvis mor … senga’.
Noe sånt.
Men jeg hadde ikke ‘sperma’ i senga til mor da.
Jeg fant vel noe dopapir på doen dems, eller noe, og fikk sæden ned i doen vel, på en eller annen måte da.
Men men.
Men hvordan Cecilie Hyde skjønte det, at jeg hadde runka, i senga til ‘mor’.
Mens jeg leste i den ‘porno-boka’, til Bjørnebo da.
Og mens Hyde lå og sov, i senga, ved siden av meg der.
Med klær på.
Det veit jeg ikke.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Og hvorfor jeg lå i senga til ‘mor’.
Det var fordi at ‘mor’ var på ferie, eller noe.
Og fordi at jeg ikke hadde noe eget rom der.
Og hvorfor Hyde også lå i den senga.
Det veit jeg ikke.
Jeg var jo i russetida, og tok ikke det så nøye, siden Hyde hadde klær på og sånn da.
Så var ikke dette som noe spesielt seksuelt for meg.
For jeg var jo vant til å se russejenter som sov, med klær på, osv., når de russejentene, fra Drammen, som Tim Jonassen, i klassen, kjente, henta meg hos Hyde da, i Svelvik.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og i Leirfaret 4B, så hadde jo Pia og Cecilie pleid å ligge, i vannsenga ‘mi’, sammen med meg da, de første nettene, etter at de flytta inn der.
Det var jeg også vant til, fra tidligere på 80-tallet.
At Christell og Gry Stenberg og Tom Ivar Myrberg osv., lå i den senga sammen med meg der da.
(Alle med klær på da).
Siden vannseng var så kult da, på 80-tallet.
Så ‘alle’ liksom ville prøve det da, å ligge i den vannsenga da.
I den ‘gjengen’ vår da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hyde nevnte vel også en bok, som het ‘Den store revejakta’, av Ambjørnsen.
Men det var vel ikke sånn, at jeg lånte den først, tror jeg.
Det var vel ‘Hvite Niggere’, som jeg lånte først, av henne og søstera mi, tror jeg.
Selv om jeg nok syntes at det navnet på den boka, nok var litt rart da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kom hjem fra England.
(Sommeren 1989 da).
Og var ferdig, med å lese den ‘Watership Down’-boka.
(Som jeg hadde fått låne av Pia da.
Etter råd fra henne da).
Så hadde jeg ikke noen bøker, å lese på, husker jeg.
Så jeg prøvde meg, på en bok jeg fant, i bokhylla til Ågot da.
Jeg hadde vel også lest ‘Mysterier’, av Hamsun, denne sommeren, tror jeg.
En bok jeg likte godt, og som jeg hadde fått av mora mi til jul, tror jeg.
Noe sånt.
Men jeg så gjennom bokhylla til Ågot da.
Men ikke noen bøker fristet.
Jeg lurte litt på noen russiske klassikere, som stod der.
Det stod en eller to russiske klassikere, i den bokhylla der, (husker jeg).
(Oversatt til norsk da).
Jeg prøvde meg på en av de da.
(‘Stille flyter Don’, eller noe, tror jeg.
Men det kan også ha vært en helt annen bok.
(Men det var ihvertfall en bok av en russisk forfatter da, det husker jeg).
Det er mange år siden det her, så jeg husker ikke helt).
Men den russiske boka.
Den måtte jeg bare legge fra meg, husker jeg.
Den klarte jeg ikke.
Den var så ‘fæl’, hadde jeg nesten sagt.
Jeg fiksa ikke å lese den.
Den var kjedelig og sånn da, husker jeg, at jeg syntes.
Den bydde meg nesten imot, etterhvert, å lese, husker jeg.
(Siden den var så kjedelig, osv).
Selv om jeg prøvde å lese den.
For jeg prøvde å skjønne hva den boken gikk ut på da.
Jeg prøvde kanskje å analysere den boken litt da.
Av nysgjerrighet kanskje.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden jeg ikke fant noe interessante romaner, i bokhylla til Ågot.
(De fleste bøkene der, var nok noen Øivind hadde kjøpt, vil jeg nok tippe på).
Så leste jeg litt i den Kinsey-rapporten der, husker jeg, en gang.
Kinsey-rapporten, det var en bok, (en da ganske kjent bok vel), om sex-vanene, til det amerikanske folket, etter krigen, mener jeg.
Hvorfor Øivind hadde kjøpt den, (i sin tid), det veit jeg ikke.
Men han var vel nysgjerrig da kanskje.
Det er mulig.
Hva vet jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Det stod for eksempel der, i den boka, at så og så mange av amerikanerne, hadde forsøkt seg på, å ha sex med dyr, osv., da.
Dette var visst vanligst på landet, (mener jeg at det stod).
Noe jeg syntes var artig da.
At besteforeldrene mine hadde en sånn bok, hvor det stod om sånne her rimelige tabuiserte ting da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Natta før jeg forsov meg, til jobben på CC Storkjøp, forresten.
(Sommeren 1989, under Svelvikdagene).
Så lå vi en del kjente av Cecilie Hyde, og sov, i kjelleren, i huset til ‘mor’ der da, i Svelvik.
Hyde hadde en del folk på besøk, siden det var Svelvikdagene da.
Folk syntes vel at det var artig, med fest og feiring og sånn da.
Jeg kjente få av disse, som var ungdommer vel.
Og husker dem bare ganske vagt.
Men jeg husker det, at Hyde satte på radioen, nede i kjelleren til ‘mor’ der da.
Før vi sovna.
Og da var det Nattønsket.
(Eller noe).
På NRK radio da.
Noen hadde ønsket å høre DumDumBoys, med ‘Slave’.
Og den hørte vi på da.
Og Hyde syntes det var bra da, (og nesten utrolig vel), at NRK spilte så bra musikk, (til en forrandring), akkurat da hu skrudde på radioen.
Husker jeg.
Dette var vel første gang, som jeg ordentlig hadde lytta, til DumDumBøys.
Og skjønt litt av hvordan musikken til det bandet egentlig var da.
På Bergeråsen, så pleide vi vel å si noe sånt som at, ‘bra til å være norsk’, om norsk musikk, og sånn da.
Så musikk på norsk.
Det var jeg ikke så vant til å ta seriøst da.
Men denne sommeren, så hadde jeg jo prata med hu frike-dama, i Stavern.
Som hørte på Jokke og Valentinerne da.
Og Hyde hørte jo på DumDumBoys, og syntes at det var bra musikk da.
Så det var kanskje litt de rare ‘frike-damene’, som fikk meg til å begynne å ta norsk musikk og litteratur, på alvor igjen.
Sammen med norsklærer Thor Samland da, på Sande Videregående.
Og mora mi da, som ga meg bøker av Knut Hamsun, i julegave da.
På det meste av 80-tallet, så hadde jeg vel vært ganske amerikanisert vel.
(Som min far kanskje vel.
Eller ihvertfall Haldis vel).
Men på 90-tallet, så begynte jeg vel å høre mer på norsk musikk og sånn og, tror jeg.
Selv om jeg jo hadde sett på norsk TV mye også, på 80-tallet.
Jeg pleide alltid å se på Halv-Sju og Midt i Smørøyet, sammen med den ‘Havnehagen-gjengen’ mye da, på 80-tallet.
Og jeg hørte jo på norske band noen ganger og.
Som the Kids da.
Og hadde også kjøpt to singler, av de norske artistene, Jan Teigen og Janniche.
(På Lyche Platebar, i Drammen, på begynnelsen av 80-tallet da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg har fortsatt litt mer her, på den notatboka mi, over ting som skjedde, dette siste året, før jeg flytta til Oslo, høsten 1989.
Det får jeg prøve å skrive mer om, en av de neste dagene.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Jeg hang, (som nevnt i tidligere kapitler), også en del med Magne Winnem, i russetida.
Han kjørte rundt i en pastellfarget blå Volvo bybil, (som han mente at kunne passere som russebil da).
Så sånn var det.
Men men.
Jeg hadde jo hverken lappen eller bil selv.
Så jeg var bare glad for å få lov til å sitte på med forskjellige russebiler/van-er da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En natt, etter at Winnem, Raymond og meg, (var det vel), hadde vært på en russekro, i Oslo vel.
Så lå jeg over hos Winnem og dem, i Røyken.
Mora til Winnem stod opp vel, og hilste på meg da.
(Hvis hu ikke var våken da).
Jeg var rimelig full, husker jeg.
Og Winnem slang inn en Grandiosa, (som de hadde i fryseren vel), i steikovnen da.
(Men det var vel bare meg som spiste, tror jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem bodde på et byggefelt, i Røyken.
Og en gang, når jeg var med Winnem dit, i russetida.
Så dukka det opp en gutt der, som kjørte rundt i en elektrisk rullestol.
Som var formet nesten som en bil, (eller noe), må man vel si.
Noe sånt.
Jeg vet ikke hvorfor.
Det var kanskje det, at jeg ikke likte tonen hans.
Men jeg ga ikke noe russekort da, til han gutten, i den elektriske rullestolen.
‘Akkurat han der, synes jeg at fortjener et russekort’, sa Winnem.
Jeg sa bare ‘nei’, av en eller annen grunn.
Jeg var kanskje i dårlig humør da.
Han gutten i rullestolen kom kanskje litt brått på meg.
Og han maste vel bare på meg, og ikke på Winnem, tror jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Winnem hadde også en elektrisk sirene, i bilen.
(Siden det liksom var en russebil da).
En gang, som vi kjørte fra Røyken til Drammen.
(For å dra på noe undervisning, muligens, på Gjerdes Videregående, i russetida da.
Siden vi hadde undervisning, som vanlig, i russetida.
Men vi pleide å dukke opp på skolen i russedressene våre da).
Så satt Winnem på den sirena, når vi var ved Lier der, (mellom Røyken og Drammen vel), tror jeg.
Og en bil stoppa.
Så dem trodde nok at vi var sivilpoliti da, eller noe.
Det er mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg husker også at jeg kjørte med de russejentene, (Giske og dem), inne i Oslo.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Vi skulle til en russekro på Circus, tror jeg det var.
Jeg husker også at jeg var et par ganger på Tryvann.
Winnem og jeg gikk rundt og så på russebussene der.
Men vi kom ikke i snakk med noen russejenter, eller noe, (tror jeg).
En gang, da jeg hadde blitt med Winnem og noen andre Røyken-folk, på en russekro, i Oslo.
Så dro dem med meg på Burger King, nederst i Karl Johan, (var det vel).
For å hilse på ei dame som het Snøfrid, mener jeg.
Uten at jeg helt skjønte hvorfor.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Natt til 16. mai, så var det vekking av lærere osv., i Drammen.
Jeg skjønte ikke helt poenget med det.
Men vi var oppe hos norsklærerinna vår, Inga-Lill Høstmælingen, som bodde i en åsside, (Åssiden?), ikke så langt unna sentrum i Drammen da.
Dem henta meg, i Svelvik, tror jeg.
(Hos Cecilie Hyde da sikkert).
For jeg husker at vi var på bensinstasjonen, på Rundtom, i Drammen.
Jeg tenkte meg ikke om.
Siden jeg var russ.
Og tente på en røyk, inne på bensinstasjonen der.
Så våkna jeg litt.
Og sa, ‘oj, jeg glemte meg, er det farlig at jeg røyker her inne eller, siden det er bensinstasjon?’.
‘Ikke så lenge du ikke trøkker gloa ned i bensinslanga’, (eller noe), svarte en fra betjeningen der da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg kjøpte også et pornoblad der, husker jeg.
(Jeg syntes jeg kunne gjøre det, siden vi var russ).
Siden vi ikke hadde klart å sjekke opp så mange russedamer da.
Vi hadde vært på russedåp, forresten, like før det her vel.
Det var mellom Bjerkøya og Sande et sted, (av en eller annen grunn).
Grunnen var visst at det skulle være russedåp.
Og da var det greit å ha det like ved Drammensfjorden da.
Jeg ville bli døpt av russepresidenten, fant jeg ut.
Jeg snøvla om det her i fylla da.
Og ei russedame ble med, og ble døpt, sammen med meg.
Jeg tulla med Rick Ashley og sånn.
(Fordi jeg var så lei av kommersiell Stock, Aitken & Waterman-musikk).
Og jeg hadde visst tatt noe lignende av en nazi-hilsen.
(Som jeg nok må ha plukket opp, når jeg festa sammen med søstera mi Pia, og ekstremist-vennene hennes, i Lyche/Depeche-gjengen, i Drammen.
Nemlig nynazistene/Boot Boys-folka Kjetil, Noah og muligens Thor Espen og dem.
Noe sånt).
Så da fikk jeg kjeft av ei russedame.
Siden jeg kom med nazihilsen da, mens jeg babla om Rich Ashley, i fylla da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Russepresidenten ble nok litt sur på meg, (mener jeg det var).
Etter å ha døpt meg.
For jeg hadde jo ikke fått med meg russelua mi.
Som lå på Bergeråsen da.
I Leirfaret 4B der, i klesskapet mitt, på det første rommet mitt der.
(Det som Pia og Cecilie Hyde brukte, rundt den her tida).
Men men.
Jan Snoghøj var og overså russedåpen, av en eller annen grunn.
Han kjefta litt på meg fordi at russedressen min ikke var møkkete.
Av en eller annen grunn.
Da visste jeg ikke helt hva jeg skulle svare.
Jeg hadde jo vært i Holmestrand, Drammen, Oslo, Kongsberg og Hokksund vel, på russekroer, osv.
Og kanskje på 10-15-20 russefester, eller noe, tilsammen.
Så det skjønte jeg ikke noe av.
Men bestemor Ingeborg, hu sa også det en gang, sommeren 1986 vel.
(Sommeren før jeg begynte på videregående).
Da Pia og jeg var på besøk hos henne, i Stavern.
At jeg var flinkere til å holde klærna mine rene, enn Pia var.
Jeg gikk i min fars sommerskjorter, og dem så like fine ut hele den tida vi var der, var det vel, som bestemor Ingeborg sa.
Noe sånt.
Men Jan var litt ‘på’ meg da, skjønte jeg.
Vi var jo Drammensruss, og ikke Sande-russ.
Så vi var kanskje mer på diskoteker i Oslo, osv.
Og hva Jan hadde drivi med i russetida, det jeg veit jeg ikke.
Men jeg lå ikke i noen grøft og spøy, i russetida, det må jeg innrømme.
Jeg tror ikke at jeg spøy en eneste gang, i russetida.
Men så hadde jeg jo festa en god del, på Fremad og Samhold og i Leirfaret 4B, og på LaVita i Oslo, osv., før russetida da.
Så jeg var vel ganske vant til å drikke da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Når vi kjørte rundt i Drammen, (det var vel Winnem, Stein og meg, og muligens Raymond eller Andre Willassen).
Så dro vi til Gulskogen Senteret, for å tulle.
Winnem kjørte rundt med noen handlevogner der, husker jeg.
Og vi måtte stikke før vakta kom da.
Noe sånt.
Winnem ville også stoppe, mellom Gulskogen og Drammen Sentrum, tror jeg.
Og der så fant han en svær stein, og knuste en skateboard-rampe, som tilhørte en ungdomsklubb, eller noe, kanskje.
Seinere, så fortalte Winnem meg det.
At dem som hadde fått skylda, for at den skateboard-rampen, ble ødelagt.
Det var en rivaliserende skateboard-klubb da.
(Dette var vel etter at jeg hadde flytta til Oslo, at Winnem fortalte meg det her, en gang).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fant også på noe tull.
Jeg reiv ut noen bilder av det pornobladet, og fikk dem til å stoppe foran et sånn kamera, som tok bilder av de som kjørte for fort.
(Mellom Konnerud og Drammen Sentrum, tror jeg.
Noe sånt).
Også festa jeg det pornoblidet da.
På en eller annen måte.
Over det fartskameraet da.
(Bare for å finne på noe tull da, siden vi liksom var russ da.
Så sånn var det).
Og det hadde visst blitt lagt merke til, hørte jeg av Winnem, en gang, en stund etter det her da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så var det russefrokost, ved Drammen Travbane der.
Forresten så hendte det, langs E-18, mellom Sande og Drammen, et sted.
At vi plutselig plukka opp Lise, fra Markedsføringsdelen, av klassen vår.
Og hu satt seg bak i bilen til Winnem, ved siden av meg da.
Men da ble jeg irritert.
For hu hadde jo prata dritt om Cecilie Hyde, (som jeg skreiv om i det forrige kapittelet vel).
Så hu sa jeg vel ikke hei til engang vel.
Men jeg så vel bare stygt på henne, tror jeg.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Russefrokosten på Drammen Travbane var litt kjedelig, må jeg si.
Det var ikke noe liv der liksom.
Men vi spiste noe brødmat da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så var det russetog.
Winnem fikk meg med på å gå fram og tilbake i toget.
Sammen med Raymond vel.
Så vi gikk bak masse forskjellige bannere da.
Uten at vi egentlig var med i den gjengen som hadde det og det banneret da.
Så vi tulla fælt i russetoget, må jeg si.
Slektningene til Winnem hadde visst krangla fælt, (skjønte jeg seinere på Winnem), angående hvor i russetoget vi tre egentlig hadde gått.
(Og det var kanskje ikke så rart det da.
Siden vi gikk på 3-4 forskjellige steder, i russetoget.
Siden vi tulla og gikk fram og tilbake i toget da, mens det russetoget gikk gjennom Drammen sentrum da.
Fra Strømsø til Bragernes Torg, var det vel, mener jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter russetoget, så satt Winnem og jeg.
Og også Tim, tror jeg.
Vi satt på en fontene eller en benk, på Bragernes Torg da.
Og så dukka Pia og Cecilie Hyde opp der.
(Noe som fikk Tim til å klikke litt vel.
Tim, (var det vel), sa ihvertfall en gang, litt surt vel, at du har vel noen damer der og noen damer der og du.
Noe sånt).
Og dro meg med på den pub-en, som lå like ved Gjerdes Videregående der da.
Jeg hadde visst sett skikkelig herja ut, husker jeg.
Etter våkenetter, osv.
For ei dame som satt ved samme bord som meg der.
(Husker jeg).
Hu klarte ikke å kjenne meg igjen, fra bildet, som var på russebeviset mitt.
Så jeg hadde nok festa og tulla fælt i russetida, må jeg nok si.
Siden jeg klarte å se så jævlig ut på 17. mai, mener jeg.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så hadde vi også en eksamen, i engelsk, i tida rundt det her.
Og det var ikke på skolen.
Men i en bygning, som lå ved Bragernes Torg der, tror jeg.
Mulig noe Handelsstandens Hus, eller Folkets Hus, eller noe.
Noe sånt vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så begynte jeg vel å jobbe på CC Storkjøp igjen da, i juni måned, var det vel kanskje.
Etter russetida og eksamen da.
Vi hadde også en eksamen i data da.
Igjen så havnet Tim, Fred Bing og jeg, på samme gruppe.
(Som under juletentamen).
Både juletentamen og eksamen gikk over tre dager.
Vi skulle lage et dataprogram da.
Liksom for en forening, eller noe da.
Jeg klarte å forsove meg, en av dagene, på eksamen da, (husker jeg).
Men det gikk greit.
Jeg fikk litt kjeft, av klasseforstander Karlsen, fordi jeg satt foran PC-en hele tida, på eksamen.
Men det var fordi at jeg var den, (suverent vel), dyktigste, til å programmere, på gruppa vår da.
Det var ikke fordi at jeg ikke skjønte hvordan man skulle gjøre systemering og lage datamodeller, osv.
(Eller brukerveiledninger da, som vi syntes at var det kjedeligste, når det gjaldt å lage, (eller utvikle), datasystemer da).
En av oppgavene var å lage et staveprogram, for ordblinde.
Som den gamle Basic-kløpperen jeg var, så klarte jeg å snekre sammen et forslag til en løsning, i Pascal da.
Og på den muntlige delen av eksamen.
Så sa sensor, at vår gruppe var faktisk den eneste som hadde levert besvarelse, på den delen av oppgaven.
For det var ganske komplisert da.
Det var noe av de samme tingene, som jeg ‘lekte meg med’, da jeg lagde kryssordkompilator-program, da jeg gikk andreåret, på NHI, et par-tre år seinere.
Nemlig strenger da.
Jeg lagde staveprogrammet sånn.
At ordblinde fikk godkjent riktig svar.
Hvis det ordet de skrev, innehold kanskje 80% av bokstavene, fra det riktige ordet.
Og hvis ordlengden var på cirka 80-120% av det som lengden på det riktige ordet var.
Og det funka faktisk ganske greit.
Hvis vi lata som at vi var ordblinde.
Og stavet et ord, på tilgjort ‘ordblind’ måte.
Så fikk vi det oftest godkjent riktig da.
Kjetil Johansen og Gerd-Jorun Wik.
De kom på samme gruppe de og, på både juletentamen og eksamen.
Mener jeg å huske.
Og de kunne vel nesten ikke fordra hverandre, tror jeg.
Og Kjetil Johansen klagde fælt da.
Så jeg måtte hjelpe dem litt igang, på oppgavene.
Det var kanskje urettferdig, at det alltid var de samme nesten, som havnet på gruppe sammen da.
Og at noen grupper bare hadde to elever da.
Men men.
Men på den stavetesten, for ordblinde.
Da ga jeg ikke Kjetil Johansen noe hjelp.
(Vi satt i datasalen, under tre-dagers-eksamen, og kunne prate med hverandre og sånn.
Det var ikke noen lærere der, hele tiden, for å si det sånn).
Og det var kanskje smart.
For vår gruppe var jo den eneste som hadde svart på den vanskeligste oppgaven.
Så hvis jeg hadde hjulpet Kjetil Johansen og Gerd Jorun Wik, med den oppgaven.
Så hadde vi nok blitt tatt for juks, vil jeg nok tippe på.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg bodde fortsatt i Leirfaret 4B, under eksamen, husker jeg.
For den dagen jeg forsov meg, så lå jeg og sov i vannsenga ‘mi’, husker jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
På muntlig eksamen, så skulle vi eksamineres en og en, og ikke gruppevis da.
Jeg fikk noen kjempevanskelige spørsmål, husker jeg.
Som jeg tror at nok kanskje var helt i utkanten, av pensumet, eller noe.
For jeg var vel den beste i klassen, i Pascal-programmering.
(Tørr jeg nesten si, ihvertfall.
Jeg lagde jo et ganske bra spill vel, som het Kentucky Derby, osv., innimellom skoleoppgavene da, det skoleåret).
Men de spørsmålene jeg fikk på muntlig eksamen, de skjønte jeg ikke noe av.
Så jeg bare prøvde å ro litt da.
Mener jeg å huske.
Men sensor var imponert likevel, tror jeg.
Siden vår gruppe hadde svart på den vanskeligste oppgaven da.
Som den eneste gruppen på Østlandet, (eller noe), vel.
Så vi fikk en 5-er da, på den eksamen.
Som var for tre fag.
Nemlig programmering, systemering og fjerde generasjonsverktøy vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Etter at jeg hadde begynt å jobbe igjen, i juni-måned.
Men før skolen var ferdig, rundt 18.-20. juni.
(Var det vel).
Så gikk jeg fra bussholdeplassen på Sand, en gang, husker jeg.
(Jeg hadde kanskje kjøpt mat, på Prima, etter skolen.
Noe sånt).
Og da, så møtte jeg faren min og Erik Thorhallsson.
De var pussa, og gliste.
(Selv om de kjørte i bilen til faren min).
Spesielt Erik Thorhallsson gliste, husker jeg.
Dem sa at jeg måtte gå bort til Ågot, for leiligheten i Leirfaret 4B, hadde blitt solgt.
Så jeg måtte snu da, og gå bort til Ågot.
Hvis jeg ikke sjekka hvordan det så ut først da, i Leirfaret 4B.
Det husker jeg ikke.
Jeg tror jeg sjekka leiligheten først.
Ihvertfall så fant jeg aldri alle de kule plakatene og sånn, som var på rommet ‘mitt’ da, i den leiligheten.
Faren min hadde kjøpt et gammelt hus, i Sandsveien, hvor han lempet inn tinga fra Leirfaret 4B.
Men der fant jeg aldri det jeg leita etter, av tinga mine da.
Jeg fikk ikke vært med på flyttinga, så jeg fikk ikke bestemt hva jeg ville beholde, av tingene mine da.
Så mye kule plakater og leker fra da jeg bodde hos mora mi i Larvik, og autografene til Andy Gray, som jeg hadde fått ved å skrive til Everton F.C., i England.
Sånne ting så jeg aldri igjen.
Tinnsoldaten jeg fikk av bestefar Johannes, da jeg bodde i Mellomhagen.
Bamsen ‘Bamse Brakar’, som jeg hadde fått av Magna Adeler vel, i dåpsgave.
Mine gamle stiler, fra ungdomsskolen.
Sånne ting så jeg aldri igjen, etter denne ‘fylle-flyttinga’, fra faren min og Erik Thorhallsson da.
Selv om jeg gikk mange ganger, ned til det huset, i Sandsveien på Sand.
Etter at jeg måtte flytte bort til Ågot.
Og prøvde å finne ting der.
Men jeg var trist da.
Jeg fant Everton-banneret mitt, som jeg hadde kjøpt i London, da jeg var med STS til Brighton, sommeren 1985 da.
Men det var bretta liksom, så det hadde blitt litt skada da.
(Må man vel si).
Det amerikanske flagget og det treskrinet, som jeg hadde brukt til å ha hundrelapper i, i Leirfaret 4B, i en reol-hylle, på rommet ‘mitt’.
De fant jeg ikke noen steder.
Så de ville vel ikke faren min at jeg skulle ha da.
De var vel egentlig hans da sikkert, mente han nok.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
I russetida, så hadde vi også en fremførelse av en norsk-oppgave.
Ingen hadde gjort noe særlig på den.
Det var en gruppeoppgave.
Og det var midt i russetida.
Så den måtte jeg få organisert, på sparket, i et friminutt da.
Vi var en av de siste gruppene, som skulle ha fremføring da.
Så vi hadde jo hørt på de andre gruppene.
Så jeg bare skreiv noe fra hukommelsen da.
Så hadde Magne Winnem, Kjetil Johansen, og Andre Willassen vel, og meg da.
Vi hadde en remføring da, i norsk muntlig.
Uten å nesten ha forberedt oss.
Og vi fikk vel en fem-er, tror jeg.
Så det var jo bra jobba.
Det var et skikkelig skippertak, som jeg måtte ta da, husker jeg.
De andre på gruppa var ganske daffe.
Sikkert fordi at dette var midt i den verste russetida.
Så vi stod der i russedressene våre da.
Og jeg prata om at presten hadde en viktig rolle i samfunnet og sånn da, (husker jeg).
I en bok fra gamle dager, av Amalie Skram, (eller noe), vel.
Som jeg ikke hadde fått lest da.
For jeg syntes vel at den var litt kjedelig kanskje.
Det var kanskje den boka jeg prøvde å lese.
Da vi feira jul, hos Solveig, i Holmen, i Oslo, dette skoleåret.
Men så kom Christell inn der, nesten naken, i en sånn tynn, gjennomsiktig blonde-body da.
Det er mulig.
Det var nok noe sånt.
Men men.
Nå har jeg vel fått med det meste fra russetida, (av det jeg husker fra russetida, ihvertfall).
Jeg dro også til Brighton, den etterfølgende sommeren.
Og jeg tenkte også at jeg skulle skrive mer om det som skjedde, på jobben med CC Storkjøp.
Om hvordan det var, da jeg, (og også Pia da), bodde borte hos Ågot, den sommeren, (altså sommeren 1989 da).
Og om det andre som skjedde den sommeren.
(Jeg var vel også på besøk, alene, hos bestemor Ingeborg, i Stavern, mener jeg).
Så sånn var det.
Så vi får se når jeg klarer å bli ferdig, med de siste kapitlene, av Min Bok.
Vi får se når jeg klarer det.
Vi får se.
PS.
På russedåpen der, i Sande.
Så fikk Winnem og Raymond meg til å gå inn i en annen russbil der.
Og der satt det ei jente, som ville prate med meg, skjønte jeg.
Hu holdt til i klasserommet, der vi hadde matte valgfag, mener jeg.
Og jeg lovte å dukke opp der, for å hilse på henne.
(Ei som var litt rundt i hodeformen vel, eller noe).
Men hu sa det, at det kom jeg ikke til å gjøre.
Og det gjorde jeg heller ikke.
Det ble litt for flaut, syntes jeg.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 2.
De samme jentene i klassen, fra Lier, som hadde kjefta på meg, (som jeg skrev om i et tidligere kapittel), fordi jeg ikke kalte klasseforstander Karlsen, for Arne.
De var venninner, med ei lyshåra jente, i matte valgfag-klassen min.
Ei som pleide å sitte ved siden av Torgills, som jobba på CC Storkjøp, (hvor jeg også jobba da).
Og hu hadde jeg spurt om russekort en gang.
Det stod ‘velkommen i det grønne, sa jenta, hu strødde persille i senga’.
Noe sånt.
Som motto da.
Og hu, hu sa de Lier-jentene i klassen til meg om.
At hu skulle ha en russefest.
Som jeg var invitert på da.
Ute i Lier.
På en gård, som jeg lurer på om var en grisegård.
Det var der jeg var med faren min en gang, (tror jeg), for å levere køyesenger, eller noe.
Og ei bondekone, (mora til hu i klassen til Torgills?), viste faren min og meg, et svært grisefjøs, hvor det lukta skikkelig stramt, husker jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Der bare satt jeg i stua der, sammen med de her Lier-jentene da.
I noen timer da.
Jeg tror det var Magne Winnem antagelig, som hadde droppa meg av, på en bensinstasjon, uti der.
Også hadde disse Lier-jentene plukka meg opp da, på den bensinstasjonen da.
Men det skjedde ikke så mye på den festen.
Jeg bare drakk litt vel, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
En annen gang i russetida.
Så hadde jeg ringt Tim, fra Cecilie Hyde vel.
For det var noe russearrangement da, et eller annet sted, som jeg lurte på.
(Jeg jobba jo ikke i mai-måned.
Så jeg tenkte jeg burde prøve å få med meg mest mulig av russegreiene.
Siden det virka som at det var tradisjon, blant CC Storkjøp-folk da, for eksempel.
Siden man fikk fri i mai der, som russ, enten man ville eller ikke.
Må jeg vel si.
Det var nærmest en selvfølge da, skjønte jeg, for russ som jobba der).
Så sånn var det.
Og da ringte Tim meg tilbake.
Og da hadde han ordna det sånn.
At jeg skulle ligge i gangen, (eller noe), hjemme hos hu Astrid Sand.
Som leide hybel, sammen med ei venninne vel.
Like ovenfor bowlinga, på Åssida der.
(Den bowlinga hvor vi var på klassetur en gang, og hvor Kjetil Johansen seinere ble bestyrer.
Det var også den bowlinga, hvor jeg var sammen med Espen Melheim og Christell Humblen, den gangen, på begynnelsen av det skoleåret.
Så jeg kjeda meg litt, da jeg var der sammen med klassen.
Noen måneder senere.
Og da jeg gikk ut derfra.
Så hadde jeg glemt å ta av meg bowlingskoa, husker jeg.
Så trøtt var jeg.
Eller så mye kjedet jeg meg.
Jeg fikk kjeft av ei som jobba der, på grunn av et eller annet og.
Og jeg gikk jo på handel og kontor.
Så jeg var vant til det mottoet da, at ‘kunden alltid har rett’.
Så jeg bare slang meldinger tilbake.
Og sa ‘ha et godt liv’, og sånn.
Også måtte jeg inn der og hente skoa mine, etter det igjen.
(Sånn mener jeg at det var, ihvertfall).
Siden jeg hadde glemt meg, og gått ut med leide bowlingsko på meg da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg syntes vel også at det ble litt kjedelig, å bare ligge i den gangen der, hos hu Astrid Sand og dem da.
Så jeg gikk vel også ned, til nettopp den bowlinga, mener jeg.
Mens jeg venta på at noen russefolk skulle hente meg der da.
Og da dukka vel han dem leide av opp der og, tror jeg.
Mens jeg gikk og surra litt, utafor inngangsdøra til Astrid Sand og dem der da.
Så sånn var vel det, (hvis jeg husker det riktig).
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg var på flere russekroer, i dette skoleåret.
Den første mener jeg at var på Madonna, i Holmestrand.
Jeg husker ikke mye fra denne russekroa.
Men jeg lurer på om jeg satt på med noen fra klassen, på Gjerde.
Det er mulig.
Den andre russekroa, det var nok den hvor jeg traff Hege Rønjom, ved den gamle brannstasjonen, på Bragernes, i Drammen.
Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel.
Den tredje russekroa, det var nok den kroa, i Hokksund, da jeg liksom skulle sitte på med Magne Winnem, sammen med Astrid Sand og Jarle Hallingstad.
Men jeg skjønte ikke helt buss-systemet, ute på Gulskogen.
(Siden jeg var fra Berger og ikke vant med ring-busser, eller hva man skal kalle det.
Bussen gikk fra annenhver side, av veien, annenhver gang.
Og det ble litt for mye å skjønne noe særlig av, for meg, som var litt pussa.
Pluss at jeg kanskje syntes at det nok ble litt mye Magne Winnem.
Som jeg ikke hadde kjent, før dette skoleåret.
Men som dro meg med på masse forskjellig, etter at jeg hadde støttet han, etter at han ble mobbet, av Ole Skistad, som klassens tillitsmann vel.
Ellers kunne jeg nok ha tatt en taxi, til Drammen.
Men jeg hadde nok hatt litt nok av Winnem kanskje.
Og jeg tenkte kanskje det, at det var jo så mange russekroer.
Så om jeg ikke var med på en av de, så var vel ikke det så farlig.
For det var også et nesten lystig lag, som festa, oppe hos Jan Snoghøj, på Gulskogen.
(Og Christell var vel der også, tror jeg).
Noen Berger-folk, som jeg ikke kjente så bra, osv.
Så jeg ble heller der og drakk litt mer da, siden jeg jo hadde begynt å drikke der.
Og ikke skjønte så mye av bussen.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg husker at Winnem, Raymond og meg, var på russekro, på Cats i Oslo.
Winnem babla også om at på Blix, på Strømsø, så var det en russekro, hvor noen kristenruss, (eller noe), drakk melk, (istedet for øl da).
Noe sånt.
Men det syntes ikke jeg at hørtes så tøft ut, for å si det sånn.
Men men.
Første mai, så dro Stein, Winnem og meg, til en russekro, i Kongsberg.
Stein kjørte, og holdt på å kjøre av veien.
Jeg satt foran, (på passasjersetet).
Og Stein så ikke en venstresving, men kjørte rett mot autovernet.
Jeg kjente ikke Stein og Winnem så bra, så jeg fikk ikke fram et ord.
(Jeg fikk liksom sjokk da, og lurte på om Stein bare kødda kanskje).
Men Winnem, som satt i baksetet, han tok armen mot rattet, og sa noe til Stein da, om at han måtte svinge.
Og så våkna Stein, og kjørte ikke ut, likevel.
Men det var ganske nærme, må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var forresten ikke vant til å dra så mye til Kongsberg, så jeg kjente ikke veien så bra heller.
Så jeg var litt døsig kanskje, og følte meg kanskje ikke helt hjemme, når jeg satt i bilen der da.
Så hvorfor jeg ble sittende foran, det vet jeg ikke.
Men men.
Det var jo Stein og Winnem som kjente hverandre fra tidligere år, ute i Røyken, liksom.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg hadde forresten vært på et par messer, med Stein og Winnem, dette skoleåret.
Vi var på Hjem og Hobby-messa, på Sjølyst.
Husker jeg.
Der var det skyting med luftpistol.
Og da trodde jeg, at jeg kunne imponere litt.
(Siden jeg jo hadde hatt luftpistol selv, på Berger, noen år før det her).
Men så ikke.
Både Stein og Winnem skøyt som de mesterskytterne.
Og begge av dem slo meg vel, på den skytinga da.
Så da ble jeg nok litt stille, må jeg nok innrømme.
Men men.
Vi tre var også på Drammensmessa, en gang.
Stein var FRP-er, og han ville chatte med en kar, på Fremskrittspartiet sin stand der da.
Stein likte ikke innvandrere, så han ville få det bekreftet, at FRP var mot innvandring.
Men han som stod på Fremskrittspartiet sin stand der.
Han sa det, at Fremskrittspartiet var et liberalt parti, som var for fri innvandring, osv.
(Noe som vel kanskje høres litt rart ut i våre dager.
Men dette var på Drammensmessa i 1989 vel.
Må det vel ha vært.
Hvis det ikke var i 1988 da.
Men mest sannsynlig var nok dette i 1989, (vil jeg nok tippe på).
Jeg husker ikke på rams hvilke måneder som Drammensmessa pleier å være i.
Men jeg tror det her må ha vært i 1989, før Stortingsvalget vel, som var den høsten vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
På Kongsberg, (hvis jeg husker det riktig. Dette kan kanskje ha vært fra en annen russekro).
Ihvertfall så var det sånn, at Magne Winnem ville at jeg skulle dytte han rundt i en handlevogn der.
Ved et supermarked i Kongsberg, eller noe, vel.
Noe han syntes var morsomt da.
Men som jeg ikke helt skjønte poenget med vel.
Noen russejenter lo ihvertfall av oss, mener jeg å huske, når de så oss da.
To Kongsberg-karer, fra Markedsføringsdelen, av klassen vår.
(Han med kort, lyst hår og Gagarin-jakke, og han med mørk sleik).
De hadde prata sammen i et friminutt, om at på første mai, i Kongsberg, så var det mange tenåringsjenter, som prøvde å miste møydommen, osv.
Uten at jeg vet hvorfor de prata sånn, i klasserommet vårt, på Gjerde.
Jeg var jo fra Berger, og var vant til lignende tilstander, i Svelvik, på 16. mai, (og kanskje også på Svelvikdagene).
Og Winnem og Stein inviterte meg vel da, til Kongsberg da.
Men kanskje de fra Markedsføringsdelen av klassen min, skulle ha det til at jeg ble med på den russekroa, på grunn av det de hadde prata høyt om, i det friminuttet da.
(Tenker jeg nå).
Isåfall, så var dette konstruert.
Jeg hadde jo knulla med hu Nina Monsen, ikke så mange månedene før det her.
Så jeg var ikke så desperat, eller noe.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
I Kongsberg, så gikk jeg mye alene rundt på et avskjermet ‘russefest-område’ der, husker jeg.
Og drakk øl og spiste burgere vel.
Uten at jeg klarte å komme i snakk med noen vel.
Så dette var en rimelig kjedelig russefest, husker jeg.
Det var vanskelig å komme i kontakt med russejenter, fra andre skoler og klasser, husker jeg at jeg syntes.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg bodde jo en del hos Cecilie Hyde og dem, i Svelvik, under russetida.
En gang, når det var russekro, på Rockefeller, i Oslo.
Så ringte jeg vel Magne Winnem da, og spurte om hva som skjedde.
For i mai-måned, så var det nemlig vanlig, at folk som var russ, som jobba på CC Storkjøp, fikk fri da, fra alle vaktene sine.
Så jeg behøvde ikke å spørre om dette, jeg fikk det fortalt, at det var vanlig, at russen fikk fri derfra i mai-måned da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Winnem ba meg vel om å ringe Tim, tror jeg.
Noe jeg gjorde.
Og Tim fikk noen russejenter, fra Gjerde, til å hente meg, ute i Svelvik.
Jeg skulle ‘ta kassa’, denne dagen, (hadde jeg bestemt meg for).
(Hvis man drakk en kasse øl, på mindre enn 24 timer, så fikk man nemlig en ølkork, i russelua, sa russeknute-reglene våre da).
For å prøve å ihvertfall få en ølkort, i russelua.
(Som i hele russetida lå i Leirfaret 4B.
For Gjerde-russen, de hadde bare på seg russelua, på 17. mai, (var det vel).
Noe sånt.
Av en eller annen grunn.
Og da fikk jeg ikke med Winnem og dem, på å hente russelua mi, på Bergeråsen.
For jeg bodde jo hos Hyde og dem, i Svelvik, i mai 1989 da.
Så jeg var så og si aldri hjemme på Bergeråsen.
Ikke ofte ihvertfall.
I løpet av to-tre ukers tid da, i mai 1989 da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Jeg kjøpte vel en kasse med Aass fatøl, 0.33 liter da.
Og drakk disse i russebilen til de her russejentene da, som Tim, fra Hyggen, hadde fått til å hente meg, ved Svelvik Ungdomsskole der da, like ovenfor der Cecilie Hyde bodde.
Så dro vi på Rockefeller, etterhvert.
I den russebussen, så var Giske, fra Markedsførings-klassen, husker jeg.
Men ellers så husker jeg ikke helt hvem de andre russejentene var.
Men ei med lyst hår, fra Drammen, var sjåfør, tror jeg.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
På Rockefeller, så var årets russehit, ‘Splitter Pine’, med DumDumBoys.
Men i russetida, så skjønte jeg ikke det, husker jeg.
At den sangen var på norsk.
Jeg syntes at dem sang ‘speak to demon’, (eller noe), husker jeg.
Så jeg fikk en aha-opplevelse, noen år etter russetida da, når jeg skjønte at det egentlig var en norsk sang da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg drakk halvlitere inne på Rockefeller, og prøvde å regne ut, hvor mye det ble, i 0.33-liters flasker.
Sånn at det skulle passe inn i det at jeg skulle drikke en kasse øl, på 24 timer da.
(For å få en ølkork, i russelua da).
De damene som var på den russebussen.
De hadde jeg jo fortalt det til, at jeg prøvde å ta kassa.
Så de fulgte vel kanskje litt med på meg.
Der jeg stod ganske så dritings, bakerst på Rockefeller der da.
Ved trappa opp til andre etasje der vel.
(Noe sånt).
Plutselig så hadde de Drammensjentene tatt med seg ei blondinne, (som jeg ikke visste hvem var), bort dit jeg stod.
(Sånn tror jeg at det var ihvertfall, fra det jeg husker, fra denne fyllekula).
Og hu begynte jeg å kline med da, inne på Rockefeller der da.
Så jeg hadde nok litt ølbriller.
For på en av de neste russekroene, den var i Vikersund, tror jeg.
Cecilie Hyde, (som jeg bodde hos, på den her tida), hu ville være med meg på russekro.
Selv om hu ikke var russ.
Hu gikk jo sitt tredje førsteår, eller noe, på Sande Videregående, dette skoleåret.
Cecilie Hyde, hu hadde kikka gjennom russekortene mine, (husker jeg), en tid før det her da.
Og sett spesielt mye på Astrid Sand sitt russekort.
Og Hyde spurte meg, om ‘er Astrid pen?’.
(Jeg tror at Pia satt der og, da dette foregikk).
‘Ja’, sa jeg.
(Hu var vel kanskje ikke så pen, men hu var grei liksom.
Noe sånt).
Dette var muligens på grunn av at Hyde var lesbisk, (som Pia jo sa noen år seinere), og var interessert i hu Astrid Sand da, at hu ville være med på russekro.
(Det tenker jeg nå, ihvertfall).
Vi satt vel på med noen Svelvik-russ, opp til den russekroa, tror jeg.
(Uten at jeg husker det helt sikkert men).
Da Hyde og jeg skulle gå inn på den russekroa.
Så traff vi Jan Snoghøj sin eksdame, fra Åmot.
Hu stod ved inngangen der.
(Som var ned en trapp vel, utendørs, fra bakkeplan.
Noe sånt).
Hu eksdama til Jan, hu lurte på hva jeg skulle gjøre fremover.
(Eller noe).
Jeg sa noe om at jeg tenkte fremover og ikke ville kaste bort tid, på å gråte over min oppvekst liksom.
Noe sånt.
‘Det der har du hørt av Jan’, sa hu eksdama til Jan da.
(Det var hu eksdama som dro med Christell, Pia og meg, inn for å se på filmen Tootsie, på kino, i Drammen en gang.
Da jeg heller ville gå rundt i Drammen og spille på spilleautomater, osv.
Og det var også hu som en gang fikk faren min til å hente meg, en julaften.
Da jeg var hos Haldis, men ikke likte meg så bra der.
Og heller ville gå tidlig hjem, for å se på TV aleine hjemme, i Leirfaret 4B da.
Så sånn var det.
Men men).
Cecilie Hyde kjente også hu blonde dama fra Åmot, skjønte jeg.
Og det visste jeg ikke fra før.
Så det var nok en tilfeldighet, må man vel kanskje si.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Hu eksdama til Jan Snoghøj, hu dro like etter at hu hadde prata med Hyde og meg.
Så hva hu gjorde på den russekroa, det veit jeg ikke.
Hu var var vel i 22-23-24 års alderen da kanskje.
Så hu var vel kanskje litt vel gammel til å være på russekro.
Det er mulig.
Men kanskje hu kjente noen som jobba der, og bare tilfeldigvis var innom.
Det er mulig.
Hvem vet).
Jeg mener at dette var i Vikersund.
Men det kan også ha vært i Hokksund, (eller noe).
For jeg er ikke så kjent i bygdene vest for Drammen og Krokstadelva der, (blir det vel).
Noe sånt.
På den russekroa, så var også hu blondinna, som jeg hadde klint med, på Rockefeller.
Den gangen jeg prøvde å ta kassa.
(Da hadde jeg forresten vært drita full, da de russejentene kom tilbake til Drammen.
Og Giske hadde sagt at jeg kunne ligge onve hos henne, på Konnerud.
Noen andre av de russedamene, de ville bare legge meg på en benk, på Drammen Jernbanestasjon der.
Så jeg hadde nok flaks, siden jeg fikk ligge over hos Giske og dem, (vil jeg si).
For vaktene på Drammen Jernbanestasjon, kan være litt ‘døve’, husker jeg fra en senere anledning.
Hvor de bare begynte å prate dritt om meg der, husker jeg, en gang jeg var på besøk i Drammen, mens jeg studerte i Oslo.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hos Giske, så sov jeg i et rom, i andre etasje der, tror jeg det var.
Jeg fikk lov å spise frokost der, og måtte spise sammen med mora til Giske.
(Som var fra Nord-Norge vel).
Og også broren til Giske, som var litt yngre enn Giske vel.
(Giske var ei jente, bare for å ta med om det og.
Det var hu som jobba i den videokiosken på Gulskogen.
Og som hadde spurt Jan Snoghøj om han hadde en bror som het Erik.
Og da hadde ikke Jan skjønt noen ting.
Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).
Jeg forklarte mora og broren til Giske, at jeg prøvde å ta kassa.
Og at det var derfor jeg hadde blitt så ‘fyllik’.
Jeg fortalte at jeg var fra Berger, og at jeg nå skulle prøve å drikke opp de siste seks ølflaskene, (som jeg mente at jeg hadde igjen, for å klare kassa), på bussen hjem til Berger.
Sånn at jeg klarte kassa da.
Det syntes dem vel at var litt artig, tror jeg.
Hvem vet.
Men jeg var så fyllesyk, så jeg må innrømme at jeg droppa det.
Jeg ble kvalm bare av å tenke på øl, denne formiddagen.
Så jeg klarte vel bare cirka 18 øl, (var det vel), på 24 timer, må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Så det ble ikke noe ølkork i russalua for meg, dessverre.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Hyde sa om hu blondinne-russedama, fra Rockefeller.
At hu ‘hadde jo ingenting’.
Hu var liksom ikke noe pen, (mente Hyde), og hu hadde ikke noe sjarm heller.
(Mente Hyde da).
Og jeg var ganske enig.
Så jeg prøvde bare å komme meg bort fra hu russedama da, som jeg hadde klint med, på Rockefeller.
Jeg var ikke så full, på den her russekroa.
Så jeg ble ikke noe sørlig frista, til å kline med henne, den her gangen da.
Så sånn var det.
Dessuten var jeg jo der, med hu frøken Hyde.
Som hadde bodd hos meg, på Bergeråsen, (sammen med søstera mi), i et par måneder vel.
Så jeg var liksom der sammen med kjente da.
Og måtte liksom prøve å oppføre meg litt mer, syntes jeg.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg traff Kristin Sola der, (som hadde gitt meg det skjemaet, for å søke meg inn, på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, skoleåret før).
Sola ba meg om å sette meg ned ved siden av henne, i en ganske rolig del, av diskoteket der da.
Sola sa det, at Trond Gurrik, fra Holmestrand, hadde fått plassen min på Sande Videregående.
Etter at jeg ikke hadde dukket opp der.
(Jeg kom jo inn i både Drammen og i Sande.
Så jeg hadde tulla litt da, med de i Sande.
(Siden jeg liksom var klassens klovn og ‘duks’ da, skoleåret før).
Så jeg sa ikke fra til Vestfold fylke, om at jeg skulle gå i Drammen.
Så folka i den gamle klassen min, de ble kanskje litt sure da.
Det er mulig.
Linda Moen, (var det vel), bli ihvertfall sur, året før, da ei jente, fra Sande eller Svelvik vel, gjorde det samme.
Og begynte på skole i Drammen.
Uten å si fra til Vestfold og Sande da.
Så jeg herma litt etter henne, må jeg nok innrømme.
Ved å ikke si fra til Vestfold da.
Om at jeg hadde kommet inn i Drammen.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Sola sa også det, at hu hadde hatt kyssesyken, i månedene før denne russekroa.
Så hu kunne ikke drikke, sa hu.
Jeg syntes det hørtes litt rart ut.
Hvordan hadde Sola klart å få seg kyssesyken?
Hm.
Det likte jeg ikke helt.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Ole Skistad, (som jeg jo hadde sett mobbe Magne Winnem, i klasserommet vårt, noen måneder før det her).
Han dro meg bare med ut på dansegulvet der, og fikk også tre russedamer med, på å danse i ring, ute på dansegulvet da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hyde sa det, inne på diskoteket der.
At på diskotek og sånn, så burde man stå et sted, hvor man ble lagt merke til.
(Av en eller annen grunn.
Jeg vet ikke hvorfor Hyde sa det her.
Men men.
Så sånn var det).
Hyde ble også sur på meg.
Fordi hu mente det, at hu Astrid Sand, ikke var noe pen.
(Som jeg hadde sagt da).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Line Nilsen, (fra klassen på Svelvik Ungdomsskole, og også fra klassen, på Sande Videregående, året før).
Hu stod bare rett opp og ned, innpå diskoteket der.
I den blå russedressen sin, husker jeg.
Like ved der Kenneth Sevland og jeg, (med flere), satt, husker jeg.
Det var liksom litt som at hu stod der og bydde seg fram, husker jeg.
Hu begynte kanskje å få litt feite lår, syntes jeg.
Men men.
(Det var kanskje bare russedressen hennes, som fikk det til å se sånn ut.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men jeg hadde jo møtt hu Line Nilsen, og typen hennes, mange ganger.
På Drammensmessa, noen måneder før det her.
Var det vel.
(Muligens den gangen, som jeg prøvde å prute på den lighteren).
Og jeg var rimelig lei av Drammensmessa, egentlig.
(Siden jeg hadde vært der mye, siden faren min og Haldis pleide å ha stand der, for vannsengene sine).
Så jeg kjeda meg ganske mye egentlig, inne på Drammensmessa der.
Og det ble liksom litt dumt, å møte Line Nilsen og han sønnen til gymlærerinna fra Sande der, (som gikk arm i arm vel), så mange ganger, på Drammensmessa der da, på en dag.
Så jeg gadd ikke å prate med Line Nilsen da.
Det hadde blitt litt flaut og.
Siden hu liksom stod ganske mye på utstilling der, syntes jeg.
Og hu stod også foran Kenneth Sevland og flere andre Svelvik-folk der da.
Som kanskje hadde blitt sure på meg, hvis jeg hadde sjekka opp ei fin Svelvik-dame, som Line Nilsen, foran øya på dem liksom.
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk etterhvert ut.
Og der stod Jan Tore, fra klassen min, det første året, på Sande Videregående.
(Det var han som var i den familien, som hadde den bikkja, som nesten beit over strupen på meg, det skoleåret, da Søren Larsen og jeg, dro på besøk til Jan Tore og dem, på Ebbestad vel, (eller noe), i Svelvik.
Det var også Jan Tore som fikk blått øye, etter en kamp, mellom Svelvik og Berger.
Hvor Snorre Skaug, (tror jeg det var ihvertfall), simulerte å bli skadet, i ansiktet, da jeg prøvde å sparke ballen.
Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).
Jan Tore diskuterte med en annen kar, (muligens Bjørn Hovland vel, fra Svelvik).
Hovland, (eller hvem det var), sa at Jan Tore hadde kjørt ut, (med en russebil da), på vei hjem fra en russekro, mellom Oslo og Drammen.
(Hvordan han nå hadde klart det, på motorveien, hvor dem vel har autovern, osv).
‘Det var ikke min feil’, sa Jan Tore.
Hvis det var du som kjørte, så var det din feil, sa han andre da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hyde og jeg fikk sitte på med Kenneth Sevland og dem, tilbake til Svelvik.
(Var det vel).
Jeg fikk dem til å kjøre innom Ågot.
(For dem kjørte rundt Sande da.
Av en eller annen grunn).
For jeg hadde litt lite penger igjen.
Etter all russefestinga.
Jeg vekte Ågot, (som ble litt ‘gæern’, må man vel si).
Og fikk låne 300 kroner da.
Så skjønte kanskje Ågot hva det var jeg dreiv med, i russetida, tenkte jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den neste skoledagen, på Gjerde.
Så sa hu Lise, (fra Drammen vel), i Markedsføringsdelen, av klassen.
At ‘hu har hatt tre aborter’, eller noe.
Da jeg gikk inn i klasserommet.
Så da skjønte jeg det sånn, at hu Lise mente Cecilie Hyde.
Som liksom var en venn av familien min da.
Og som hadde fått bo hos meg, i Leirfaret 4B, i 2-3 måneder vel, like før det her.
Så da ble jeg skikkelig irritert, husker jeg.
Hva hadde hu Lise med det her å gjøre, tenkte jeg.
Cecilie Hyde var jo også datteren til ei venninne av mora mi, (hadde jeg skjønt).
Og Cecilie Hyde kjente vel også faren min og onkel Håkon, mener jeg å huske.
Så da ble jeg skikkelig irritert, husker jeg.
Når hu Lise fra Drammen da, begynte å prate dritt om Cecilie Hyde da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Nå er klokka over tolv om natta, her på hostellet.
Så jeg får prøve å skrive mer om russetida, en av de neste dagene.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
http://www.aftenposten.no/quiz/?id=13450
PS.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2009/06/her-kan-man-se-at-illuminati-nok-har.html
PS 2.
Magne Winnem, (fra russe-klassen, på Gjerdes Videregående Skole, i Drammen), pleide også å utføre et lignende tegn, husker jeg, på dansegulvene, i russetida, (skoleåret 1988/89), eller like etter vel.
Ved at han liksom pekte med en arm og pekefinger, av gangen, opp i lufta, på dansegulvet da.
(Mens jeg også liksom skulle danse da).
Mens noen jenter, som skjønte noe av det her da, lo litt vel.
Så som jeg husker det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
