At Arnt Lund, (som er et år eldre enn meg), fikk en sånn ‘krem/elite-plass’, på Gjerdes videregående, året før meg.
(Mener jeg å huske).
Noen elever, (som Monika Ødegård, fra Svelvik og handel og kontor-klassen(e) mine på Sande videregående), bytta adresse, til en slektning, (Monika Ødegård hadde en tante i Drammen).
Siden at de ikke hadde gode nok karakterer, til å få, en av de nevnte ‘krem/elite-plassene’, da.
Disse ti plassene, (i Buskerud), var det stor kamp om, (blant Sande-elevene), sånn som jeg husker det.
Min klassekamerat Kristin Sola gadd ikke å søke engang, siden at hu ikke hadde toppkarakterer.
Så hu spurte meg, om jeg skulle søke, (for sånt pleide vi å chatte litt om i friminuttene, i klassen min), og hu ga meg da sitt skjema, (etter at jeg hadde snakka med ‘halve klassen’, angående om Gjerde, (som hadde datalinje), var en bra skole).
Så det var en prestasjon, å få en av disse ti elevplassene, (i Drammen), vil jeg si.
(Siden at man måtte ha gode karakterer.
For å si det sånn.
Så det var nesten som et slags ‘scholarship’, eller hva de sier, i Amerika).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
For å få dokumentasjon, om denne gjeve ordningen, som jeg klarte å få en plass på, i 1988.
Så troppet jeg til og med opp, på Sande videregående, høsten 2014.
(Etter å ha sendt de X antall mailer.
Og også ringt de, fra England.
For jeg hadde skrytt av denne prestasjonen, i en assisterende butikksjef-søknad, (for de som kom gjennom et slags nåløye), hos Clinton Cards, i Liverpool).
Men de var som hønsehjerner, (i resepsjonen der), må jeg si.
Dette skjønte de visst ikke noe av.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Da jeg gikk på denne samarbeidsavtalen.
(Det må vel ha vært sånn, at Drammen/Buskerud også hadde noen skoleplasser i Nordre Vestfold.
For Ove Reiersrud, (fra Drammen), gikk i klassen min, (i Sande), både det første og andre handel og kontor-året.
Sånn som jeg husker det).
Så fikk jeg busskort, som var gyldig, mellom Drammen og Bergeråsen.
Og da ble min lillesøster Pia, (og hennes venninne Cecilie Hyde), misunnelige, (husker jeg).
For de skulle ønske, at de også hadde busskort, inn til Drammen, (husker jeg).
For de var byvankere der.
Og de måtte snike med bussen, inn til Drammen, da.
(Det gikk en skolebuss, (fra Sande videregående), forbi Kleiverhagan osv., vel.
Noe sånt).
For å møte sine ‘cafe-venner’ der.
(Eller ‘berme-venner’, som min Gjerde-klassekamerat Ole Skistad mente at de var.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Like etter at jeg fikk skoleplass i Drammen.
Så byttet min far adresse, til vannsengbutikken, (i Tordenskioldsgate), i Drammen.
(Og det ble visst da også min adresse, (har jeg funnet ut seinere).
Selv om min far tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år gammel.
Og jeg hadde derfor ikke bodd på samme sted som min far, siden 1980.
Jeg bodde i Leirfaret 4B, (på Bergeråsen), fram til våren 1989.
Da min far solgte ‘min’ leilighet.
Og etter det så bodde jeg hos min farmor på Sand, (på mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvollshøgda), fram til jeg flytta til Oslo, (for å studere på NHI), høsten 1989.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Da jeg troppet opp, hos Arbeidsformidlingen i Oslo, (på Schous Plass), for å melde meg arbeidsledig, høsten 1990.
(I et friår fra NHI).
Så hadde kanskje ikke Arbeidsformidlingen i Oslo, hørt om den samarbeidsavtalen, mellom Buskerud og Nordre Vestfold.
Så de trodde kanskje ikke på meg, da jeg prøvde å forklare om dette.
Og så ville de ikke godkjenne min kvalifikasjon, (fra datalinje-året i Drammen), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Kristin Sola hadde muligens henta skjemaet, for den nevnte samarbeidsavtalen, hos rådgiveren, ganske tidlig, dette skoleåret, (1987/88).
(Rådgiveren, (hvem nå det var), hadde muligens kontor, ikke langt fra rektor og resepsjonen.
For å si det sånn).
Og så hadde hu satsa på, at hu kom til å få bra karakterer.
Og så fikk hu ikke det likevel.
Og så ga hu skjemaet sitt, (og et informasjonsark, som min far muligens kasta, da han solgte leiligheten min), til meg.
Og så kom jeg inn både i Drammen og i Sande.
Og for skøy, så ‘avbestilte’ jeg ikke skoleplassen min i Sande.
For det var ei Sande-dame, som hadde gjort det samme, skoleåret før.
Og da, (når hu ble ropt opp).
Så sa noen, at hu hadde begynt på skole i Drammen.
Og da klikka min firemenning Linda Moen, (som gikk i samme klasse som meg på Berger skole, Svelvik ungdomsskole og Sande videregående), husker jeg.
For det var visst ikke lov, å gå på skole, i Drammen, da.
(Ifølge Linda Moen.
Som kanskje er litt degenerert, (eller noe lignende).
Hva vet jeg).
Og jeg ble dratt med, av Cecilie Hyde, (selv om hu ikke var russ, for hu bytta grunnkurs hvert år liksom), til en russekro, i Vestfossen, (var det vel), skoleåret 1988/89.
(Dette nevnte jeg tilfeldigvis for min klassekamerat Ole Skistad, (i et friminutt på Gjerde).
Og han dro da også, til denne russekroa, (på utestedet Dirty Dancing vel), husker jeg.
Selv om det var mest Sande-elever der muligens, (av en eller annen grunn).
Noe sånt.
Ellers dro jeg mest på russekroer i Oslo, (sammen med Magne Winnem osv.).
For å si det sånn).
Og da var Kristin Sola der, (på Dirty Dancing, i Vestfossen).
Hu ba meg om å sette meg ned, ved samme bord som henne.
Og hu fortalte, at hu hadde fått kyssesyken.
(Da var det nesten sånn, at jeg reiste meg opp og gikk.
Må jeg si).
Og så fortalte hu, at da jeg ikke brukte min Sande-plass.
Så hadde Trond Gurrik fra Holmestrand, (som gikk i klassen vår året før), fått min skoleplass.
Og det syntes visst alle, i den gamle klassen min, at var kjempemorsomt.
(For Trond Gurrik var rimelig populær, (og han var jo liksom en del av klassen vår), da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Nå har vi jo jantelov etc. i Norge, så vi skal liksom ikke skryte av oss selv, så det er mulig at jeg valgte feil prestasjoner å skryte av, (på det nevnte Clinton Cards-skjemaet):
Man kan si, at jeg også, ved å velge å gå på skole i Drammen.
Da prøvde å roe ned, en slags ‘cat-fight’, som var mellom min firemenning Linda Moen.
Og ei elev-dame, fra Sande, (eller om det var ei fra Svelvik/Nesbygda), som begynte på skole i Drammen.
(Dette var året før, at jeg selv, begynte på skole i Drammen.
For å si det sånn.
Dette kan muligens ha vært Monica Ødegaard, (datter av min EDB-valgfag-lærerinne på Svelvik ungdomsskole, i niende klasse).
Tenker jeg nå.
Eller, da hadde jeg kanskje skjønt hvem det var.
For hu gikk jeg i klasse med, ihvertfall det første året, på handel og kontor, vel.
Linda Moen skreik som en stukket gris, da hu som begynte i Drammen sitt navn, ble ropt opp.
Så det er kanskje derfor, at jeg ikke husker navnet.
Noe sånt).
I tillegg til at jeg hadde hatt data/programmering som hobby, siden sjette klasse, (eller noe i den duren).
Og at jeg derfor syntes at det virka artig, å gå på datalinja.
(Sande videregående hadde ikke bygget ut datalinje, (de hadde bare de aller mest vanlige linjene).
Som det står om, i skjermbildet øverst i bloggposten.
I forbindelse med en DT/BB-artikkel, fra 1977).
Og det var også sånn, at jeg gikk på markedsførings-linja, (som vi sa), det andre året, (på Sande videregående).
Og læreren, (en som ble kalt ‘Case’), var en nyutdannet BI-student.
Og han ga meg karakteren ‘4’, på samtlige prøver, hele året.
Og Lene Andersen og Heidi Gulbrandsen, (to modell-pene damer), fikk ‘5’, på samtlige prøver, vel.
Men til eksamen, så fikk de damene ‘2’, (og jeg fikk fortsatt ‘4’).
Noe Mette Tjernet, (fra grunnkurs-klassen/KA-linja), gossa seg over, (den siste skoledagen), husker jeg.
Og et år til med Case, det var det kanskje greit, å slippe å ha.
(Case mente at han hadde så problemer med meg, (som kanskje ble fyrt opp litt av Jan Ivar Lindseth, som alltid ville jobbe sammen med meg, i markedførings-timene).
Og Case ville engang ha en prat med meg, utafor klasserommet, (på en trapp), husker jeg.
Og da måtte jeg love Case, å ikke være morsom, i klasserommet, (for det såret Case, hvis jeg var fleipete, mente han).
(Noe sånt).
Så det hadde kanskje blitt kjedelig, med et år til, med Case.
For Lindseth ble skuffa, når jeg ikke lenger ønsket, å være ‘kvikk’/morsom/vittig, i timene, (husker jeg).
Lindseth sa engang, at jeg skulle mobbe Case/være vittig.
(På slutten av skoleåret).
Men jeg hadde lovet Case, at jeg skulle prøve, å ikke være morsom i timen.
Så derfor ble Lindseth sur på meg da, (eller skuffet), for å si det sånn.
Så det var en konflikt der, mellom Lindseth og lærerne, (Lindseth hatet også Tor Samland), som jeg ble dratt inn i.
Må jeg si.
Så sånn sett, var det kanskje like greit, at jeg gikk i Drammen, det tredje handel og kontor-året.
Og det var også en konflikt med rektor Stige og tillitsmann/oldermann Elisabeth Johansen, (fra Svelvik).
Fra det første handel og kontor-året.
Noe jeg har skrevet mer om, i Min Bok.
Og så var det også sånn, at jeg var kjent i Drammen.
Jeg er født der, og min farmor Ågot tok meg noen ganger med inn til Drammen, (med rutebilen, som hu sa), under oppveksten, (for å handle mat/gå på kafeteria).
Og min far hadde jo vannsengbutikk der, (sammen med sin samboer Haldis), osv.
For å si det sånn.
Og Haldis hadde også dratt meg med mye, inn til Drammen, (sammen med sin datter Christell osv.), på lørdager, under oppveksten.
Til sine jobber på CC Elektro og Cubus, (som vi liksom opererte fra, når vi gikk rundt og ‘herja’/lekte/handla i andre butikker osv.).
(Butikkene var bare åpne, i 4-5-6 timer, på lørdager.
På den tida).
Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Når det gjelder Kristin Sola.
Så var vel hu forresten, fra samme sted, (nemlig Kleiverhagen, eller Kleiverhagan som Sola vel sa), som onkel Runar sin kone Inger.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at Kristin Sola, bodde i nærheten, av ‘Sukkerert-huset/bungalowen’, som jeg har blogga om tidligere.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det er også sånn.
At ved nyttår, så ble Svelvik kommune, en del, av Drammen.
Så fremover, så kommer nok mange fler, enn ti elever, til å ta skolebuss, fra Berger/Svelvik, til Drammen.
Magne Winnem har forresten fylt 50 år i dag, (fredag 3. januar), hvis jeg ikke tar helt feil.
Men jeg har ikke blitt invitert til noe 50 års-lag.
Så vi er ikke kamerater mer.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det er kanskje stygt å si det, på en sånn festdag/kveld.
Men Magne Winnem sa, det året vi var russ sammen, (vi var Gjerde-russ 89).
At han skulle dø ung og bli et vakkert lik.
Så 50-åra er de nye 20-åra, (kan det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Magne Winnem har også herma etter meg, og dratt til Tanum/Grebbestad, (hvor jeg var for noen år tilbake, (mens jeg bodde på Høvik, hvor jeg bodde fra 2015 til 2017), og fant runestein, gravrøys og dyssegrav):
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Magne Winnem har en bekjent i Stavanger som har fått mobilen hans, (noe sånt):
Det er, hvor dumt det var, at Thomas Seltzer liksom representerte meg, på Tweet4Tweet.
For eksempel, så klarte han ikke, å få fram ‘cuet’/poenget, om nettbutikken min.
Nemlig, (som jeg forklarte om, på ‘Om’-siden).
At det var en Isbre Mint-butikk, (den engelske versjonen Glacier Mints), med ‘nogo attåt’.
(Etter ønske, (må jeg si), fra norske forbrukere.
Som klagde på nettet, over at isbre mint-en hadde forsvunnet, fra butikk-hyllene, (i Norge).
For å si det sånn).
Seltzer hang seg bare opp i, at nettbutikken min, solgte m&m’s.
Noe som han kanskje ble fornærmet over, (har jeg tenkt), siden at han er fra Amerika, (nærmere bestemt Canada), som Mars-firmaet, (som produserer denne varen).
Og det er bare toppen av isfjellet, liksom.
(Seltzer prøver for eksempel ikke å forsvare meg, når Jenny Skavlan sier, at jeg blander børs og katedral.
Men det skulle jeg nok klart, å forklart om selv, at var tull å si, (jeg begynte jo nød-blogg i 2007, (nettsted i 2008), og nettbutikk i 2010, etter at nød-bloggen min, hadde vært ignorert i tre år, og etter at den britiske arbeidsformidlingen la press på meg, om å bruke tiden min, på å jobbe gratis, for veldedige organisasjoner, (i Liverpool), osv.).
For å si det sånn.
Så dette programmet må vel kalles, noe slags uhøflig/frekk/åndssvak baksnakking.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Nå fant jeg ut, at det faktisk var Freia, som hadde Isbre Mint.
Og det mistenkte jeg litt.
(De har muligens kopiert den, fra den engelske Glacier Mints.
Eller om det var snakk om Glacier Mints, fra England.
Som ble pakket inn der, med norsk-språklig emballasje.
Hm).
Og jeg vurderte sterkt, å kalle nettbutikken min, for Isbre.net, (jeg kjøpte til og med domene-navnet).
Men nå var dette, min første virksomhet, (hvis man ser bort fra Vitseposten på 70/80-tallet).
(Og det at jeg begynte nettbutikk, var litt ‘nudget’, av QXL.
Som nektet meg å selge Glacier Mints osv., på sin nettauksjon.
Og det var også litt ‘nudget’ av at One, solgte et nettsted-shell-produkt til en veldig lav pris, i 2010.
Prisene på shell, hadde gått ned, og det kosta noe sånt som 100 kroner i året, for et shell og domene-navn.
Noe sånt).
Og jeg ønsket ikke, å liksom, gå i ‘klinsj’, med noen.
(For det kun godt tenkes, (vil jeg si), at Freia/produsenten ville ha forsvart merkevaren Isbre Mint.
Selv om de hadde slutta å selge denne varen.
For å beskytte sitt omdømme/renome, (for eksempel), eller av andre grunner.
Må man vel si).
Så derfor tonet jeg ned bruken av navnet Isbre Mint litt, (istedet for å skrive det X antall steder, på nettstedet, (som på forsiden), for eksempel).
Så forretningsideen bak nettbutikken min, (å selge Isbre Mint/Glacier Mints til kunder i Norge, som var skuffet, siden at denne varen hadde forsvunnet, fra butikkhyllene), var kanskje ikke så lett, å se, med en gang, (for Thomas Seltzer og andre).
Så jeg vil nok ha forklart om dette, (og andre ting), en del bedre, enn Thomas Seltzer, (på TV), vil jeg si.
Og jeg har jo ikke, mitt eget TV-konsern, som jeg kan bruke, til å ta motmæle.
(Det er svært få som har.
Kanskje med unntak av Berlusconi).
Så jeg ble litt urettferdig behandlet, av NRK, (må jeg si).
Og man må vel muligens kalle det, et slags makt-overgrep.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette, (fra Rogalands Avis 1. februar 1973):
Isbre Mint forsvant visst, fra butikkhyllene, (i Norge), rundt årtusenskiftet, (og folk likte visst den sterke smaken, så den var kanskje først og fremst, for å klare halsen/rense luftveiene, og ikke egentlig ment å være, et godteri):
Isbre-mint var visst ikke kjent for å være populær, blant korps, (som en Posegodt-kunde mente), men den var visst mer kjent for, å være populær, blant russen, som fikk ha en isbre-mint i lua, hvis de badet, før 1. mai:
PS 7.
Russen ville nok ikke da, være helt fornøyd, med Glacier Mints.
(Hvis jeg skulle tippe).
Nå vet jeg ikke, om Isbre Mint, ble produsert, i Norge eller i England, (for Freia).
Men man kunne kanskje ha spurt Fox’s Confectionary, (i England), om de kunne ha laget, en norsk versjon, av Glacier Mints, med norsk-språklig emballasje, og med navnet ‘Isbre Mint’, (istedet for Glacier Mints).
Men da ville kanskje Freia, (som det virker som, at var leverandøren, av Isbre Mint), ha laget et helvete.
Og Freia er jo nå eiet, av et stor amerikansk konsern, ved navn Mondelez.
Så de ville muligens fått hjelp, av CIA osv., med å tulle.
(Så det er kanskje noe sånt, som foregår.
Siden at jeg ikke kan gå en meter liksom, uten at noen går på meg/spiller gateteater.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Papirene som Glacier Mints er pakket inn i.
De er fargede.
Mens ‘papirene’ til Isbre Mint.
De var delvis gjennomsiktige, (og laget av et slags plast-materiale).
(Sånn som jeg husker det).
Så det kan tyde på, at Isbre Mint, ble laget, i Oslo/på Grunerløkka, (i Freia sine fabrikker).
(Og ikke ble importert, fra England.
For å si det sånn).
Og Isbre Mint-dropsene var også muligens, litt mindre hardkokte, enn Glacier Mints-dropsene.
For sånn som jeg husker det, så var Isbre Mint-dropsene, muligens litt lettere, å tygge/knekke, med kjeven/jekslene.
(For å si det sånn).
Og noen ganger, så kunne man se, at Isbre Mint-dropsene, hadde fått seg en trøkk, gjennom det delvis gjennomsiktige ‘innpaknings-papiret’.
(Sånn som jeg husker det).
Og det kan jeg huske, at er på samme måte, med Glacier Mints.
(Selv om de Glacier Mints-dropsene jo har farget papir.
Og derfor er ikke dette, (om dropsene har fått seg en trøkk), så lett å se, når det gjelder denne varen.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Jeg fikk designen ganske avansert tilslutt, på Posegodt, (jeg var under et ‘helvetes-regime’, hos Aintree Jobcenter).
Jeg brukte vektor-grafikk, på meny-element-‘dropsene’, osv.
Men etter å ha jobbet med johncons-web sin nye design, (på fritiden liksom), siden 2015.
Så ville jeg nok ha valgt, å heller hatt et mer sømløst ‘hoved-vindu’, (for vare-sidene osv.).
(På Posegodt).
Istedet for ‘boble-løsningen’, på bildet nedenfor.
(For å si det sånn).
Og jeg burde kanskje, ha brukt mer tid, på å finne mer matchende farger, osv.
Så hadde Glacier Mints, en ‘nymoderne’ emballasje-design.
Det dropset som liksom flyter/smelter.
Det bringer kanskje tankene, til global oppvarming, osv.
Mens da jeg ‘oppdaget’ Glacier Mints, (det var vel i 2008 eller 2009, på Home Bargains, i Liverpool sentrum).
Så hadde Glacier Mints, en mer tradisjonell emballasje-design.
Og da jeg bodde, i et snaut halvår, i Liverpool/Tuebrook, i 2017.
Så hadde Glacier Mints fått tilbake, en mye mer tradisjonell emballasje-design.
(Som muligens gjør varen lettere å selge.
Til Norge osv.
For å si det sånn).
Så det kan nesten virke som, at de saboterte/tulla, rundt 2014.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Denne designen, var kanskje mer vellykket/harry, (selv om jeg ble litt frika ut, av det ‘kaptein-greiene’, og derfor så tok jeg bort Facebook-kommentarer etterhvert, for å si det sånn):
Grunnen til at Freia, har sluttet å selge Isbre Mint.
Det er vel antagelig, på grunn av helse-trendene, i samfunnet.
(Som er på grensen til fanatisme.
Må man vel si).
Folk spiser et godteri på julaften, liksom.
(Og knapt nok det).
Ellers går det i frukt, (og frokostblandinger), osv.
(For å si det sånn).
Så Isbre Mint, (som vel består nesten kun av sukker).
De vil nok falle i populæritet.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og russen savner vel kanskje ikke Isbre Mint noe særlig.
Jeg husker fra da jeg var russ.
(Jeg var Russ 89).
Da var det vel ølkork i russelua, (å drikke en kasse øl, på X antall timer), som var den mest kjente russe-knuten, (sånn som jeg husker det).
(Ved siden av våkenatt-knuten, muligens).
Og nå som panteautomatene har slutta å ta imot glassflasker.
Så er nok den ølkorken for lengst bytta ut, med en sånn ‘åpner’, (som de sier i Coca-Cola reklamene), hvis jeg skulle tippe.
(Eller en ølboks blir visst brukt, (ihvertfall av noen skoler).
Fant jeg ut da jeg søkte litt på nettet nå).
Og Isbre Mint-knuten, var muligens bare, en lokal knute, som de hadde, i Romerike, og på et par andre steder, liksom.
Så russen har antagelig klart, å komme seg over det, at Isbre Mint, ikke lenger blir solgt.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så da er det bare de vanlige kundene igjen, (må man vel si).
Og de er det kanskje ikke så mange av.
Som savner Isbre Mint-en så mye.
Det finnes jo sukkerfrie drops, (som Dent osv.), som kanskje er mer populære.
(Jeg husker at min halvbror Axel sin stemor Mette Holter, tygde en sånt eske, med grønn Dent, hver dag.
Hvis jeg ikke tar feil.
Men i løpet av de årene, som jeg jobba, i matbutikk, (fra 1988 til 2004).
Så kan jeg ikke huske, at noen nevnte Isbre Mint, en eneste gang.
(For å si det sånn).
Så det var en såkalt hyllevarmer-vare.
(Må man vel si).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Isbre Mint i russelua, (for å bade ute før 1. mai), hadde visst blitt til ispinne, i 2010, (så russen er kreative, og har ingen problemer med, å komme seg over det, at det ikke lenger finnes Isbre Mint, i norske butikkhyller):
For vi skulle ikke begynne å gå med russelua, før natt til 17. mai.
(Var det vel).
Og de jeg var russ sammen med, (Magne Winnem osv.).
De gadd da ikke, å kjøre innom ‘min’ leilighet, (i Leirfaret), på Bergeråsen.
For å hente russelua mi.
(Bare for at jeg skulle gå med den, i noen få timer.
For å si det sånn).
Så jeg lagde vel aldri noen russeknuter, (sånn som jeg husker det).
(Selv om jeg hadde X antall våkenetter, osv.
Og jeg hadde et forsøk på kassa, (en kasse øl på 24 timer), som vel muligens kunne godkjennes.
For jeg drakk ikke de fire siste flaskene, dagen derpå.
For jeg ville ikke at buss-sjåføren, (tilbake til Bergeråsen), skulle bli forbanna.
For å si det sånn.
Og noen russedamer, (blant annet Giske og ei som Laila Johansen, (fra Skøyen), møtte).
De kjørte rundt, i en rundkjøring, (med meg bak i bilen/van-en), på Strømsø, (ved Globusgården vel), kjempemange ganger.
Mener jeg å huske.
Muligens den dagen jeg prøvde å ta kassa, (da vi var på Rockefeller, på noe slags russe-disco/fest)).
Russelua lå bare, i skapet vel, (på det første/minste soverommet mitt, i Leirfaret, (et soverom som min søster Pia, (og hennes venninne Cecilie Hyde), mer eller mindre flytta inn på, det året jeg var russ, for hu ‘rømte’ fra vår far og sin adoptivmor Haldis)).
Så jeg er ikke så ekspert, på russeknuter, osv.
(Siden at jeg faktisk ikke brukte russelua mi, en eneste gang, (må jeg innrømme).
Men jeg skreiv noe med blanko, på skyggen, (mener jeg å huske).
Og det lurer jeg på om var: ‘Olsen’, (som jeg/folk pleide å kalle meg, på 80-tallet).
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Glacier Mint, (og Isbre Mint), inneholder visst 0.1 prosent mintolje, og resten er glukose/druesukker og sukker.
Så noen vil nok si, at de er usunne.
Men det er relativt, vil jeg si.
Druesukker og sukker, er jo næringsstoffer.
De i Thailand for eksempel, som ble sperret inne i en grotte, for et par år siden.
De ville nok ment at Isbre Mint var sunt.
Hvis det var den eneste maten de hadde, (de dagene de var sperret inne).
(For å si det sånn).
Så å si at Isbre Mint/Glacier Mint kategorisk er usunt.
Det blir vel litt feil.
Selv om ‘alle’ norske mødre, (på 70/80-tallet osv.), vel antagelig har ment, at Isbre Mint er usunt.
