PS.
Her er mer om dette, (fra Ringerikes Blad 23. juli 1990):
PS 2.
Enda mer om dette, (fra Ringerikes Blad 26. juli 1990):
PS 3.
Men hos ‘Bokhylla’, så står det 26. juli.
Og 26. juli passer med datoen på de to øverste avis-artiklene.
Så det er nok riktig dato.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Og i bryllupet til Magne Winnem, (og Elin fra Skarnes), sommeren 1993.
Så var det ikke lov, å drikke cola engang.
(Magne, (eller Mags som han kalte seg), er/var ‘Coca-coliker’.
Og han beordret meg, til å kjøpe et beger cola til han, på en bensinstasjon, (etter at brudepar-bildene hadde blitt tatt).
Men hans mor stod i døra, (til festlokalet).
Og hu nekta meg, å ta med colaen, inn døra.
For å si det sånn).
Og alkohol kunne man ikke nevne engang.
Magnes far hadde en leder-stilling i Buskerud KRF, (var det vel).
Og mora var også svært religiøs.
(Noe sånt).
Men Magne Winnem hadde, en slags ateist/hedonist-fase, som muligens startet, under russetida.
Han sang høyt, på sangen: ‘Blasphemous Rumors’, (med Depeche Mode), og fortalte, at han skulle dø ung og bli et vakkert lik.
(Noe sånt).
Selv om Magne muligens gikk inn i en slags ‘tøffel-fase’, etter at han gifta seg med Elin.
Og denne tøffel-fasen kom samtidig med, at han fikk vondt i huet, av å drikke øl.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Magne Winnem nevner dette vervet, på sin CV, (som han mailet meg i 2005):
PS 6.
Noe som er rart/irriterende.
Det er at Magne Winnem blir omtalt, som ‘Håkon Magne Winnem’, i avisene.
Men dette ‘Håkon’ brukte han aldri selv.
(Sånn som jeg husker det).
Og hverken lærere eller medelever på Gjerdes videregående, (hvor vi var russ sammen, skoleåret 1988/89), brukte dette ‘Håkon’.
(Sånn som jeg husker det).
Og heller ingen i Rimi, (vi jobbet begge i samme Rimi-butikk/distrikt, i en del år, på 90-tallet), brukte dette ‘Håkon’.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Jeg har tidligere lurt på, om Magne Winnem var hovedtillitsvalgt, for hele forsvaret.
Men etter å ha lest avisartiklene overfor.
Så tror jeg, at det nok må ha vært snakk om, kun militærleiren Hvalsmoen, (i/ved Hønefoss).
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Magne Winnem var også klassens tillitsmann, det året jeg var russ, i Drammen, (skoleåret 1988/89).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Jeg ble forresten også valgt, til tillitsmann, et år, på barneskolen.
(Dette kan kanskje ha vært i femte klasse.
Espen Melheim startet en kampanje, (blant gutta i klassen), for å få meg valgt, (sånn som jeg husker det).
Og jeg fikk fire stemmer, (inkludert min egen, for å jeg pleide å stemme på meg selv, for det var vel lov, sånn som jeg husker det, (og jeg ville liksom være best i alt da, siden at jeg hadde en elitisk mor, blant annet)).
Og fire stemmer holdt akkurat, til å bli valg til tillitsmann, det året.
Sånn som jeg husker det).
Men klasseforstander Tore Allum manet meg, (eller hva man skal si), til å likevel ikke være tillitsmann.
Jeg ble så frika ut, av lærerens oppførsel, at jeg sa meg enig med han i, at jeg ikke skulle være tillitsmann likevel.
(Noe sånt).
Det er mulig at alle på Berger/Bergeråsen/Sand visste, at jeg var, fra en slags industriherre-slekt.
(Min farfar hadde møbelfabrikk på Sand).
Og de liksom mente, at det var feil, at direktøren skulle være tillitsmann, liksom.
(Noe sånt).
Og at dette tullet fra Allum, var noe med klasse-motsetninger, osv.
(Eller noe lignende).
Og at de mente at jeg var fra overklassen, og at jeg derfor ikke passet som underklassen/middelklassen sin representant.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Men det var ikke sånn, at det var Magne Winnem, som da ble klassens tillitsmann, (etter at jeg avstod fra dette vervet, etter å ha blitt manet av klasseforstander Allum, (som muligens var etterkommer av Berger/Jebsen sine britiske arbeiderklasse-folk)).
For Magne Winnem bodde, i Røyken, noe sånt som fem mil unna Berger.
Og Røyken lå på den tida, i et annet fylke.
(Røyken lå i Buskerud.
Og Berger lå i Vestfold.
For å si det sånn).
Så det var ingen på Berger, som hadde hørt om Magne Winnem engang, (på den tida).
(Tørr jeg nesten å påstå).
Men det er mulig at de snakket om denne episoden, i elevrådene rundt omkring.
(Og at Magne Winnem kanskje kan ha visst hvem jeg var, på grunn av dette.
Hm.
Eller kanskje gjennom KRF som både Allum og Winnem sin far var med i.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Magne Winnem sin kone Elin, er forresten også med i KRF.
Så det kan kanskje være KRF som tuller.
(Etter Allum sin ‘mongo-oppførsel’, (eller hva man skal si), på begynnelsen av 80-tallet).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Jeg lagde jo Vitseposten, (etter en ide av Frode Kølner).
Rett etter at jeg flytta tilbake til Berger, (fra min mor i Larvik), høsten 1979.
Og disse avisene solgte jeg, på Berger skole osv., for en krone.
Og i tredje klasse, så var det Sidsel Borgen, (rektor Borgen sin kone), som var vår klasseforstander.
Og hu kjøpte en utgave av Vitseposten av meg, (en gang), i skolegården, (husker jeg).
Men noen Visteposten-utgaver, var det porno-vitser i, (fra min fars mannfolkblader), husker jeg.
(Hvis jeg jobbet med Vitseposten på Bergeråsen, (hvor jeg bodde), så ble det porno-vitser.
Men hvis jeg jobbet med Vitseposten på Sand, (jeg spiste middag hos min farmor hver dag etter skolen), så ble det mer tørre vitse-tegninger.
For min farmor hadde ikke pornoblader, (kun vanlige ukeblader), for å si det sånn).
Og så fikk vi Allum, (en kristen kar), som lærer, året etter.
Og Erland Borgen, (Sidsel Borgen sin sønn), insisterte på, å bli med meg bort til min farmor, (på Sand), for å hjelpe meg, med å finne vitser, til Vitseposten, (i ukeblader), og snoke om dette.
(Selv om Erland Borgen og jeg, vanligvis ikke hang sammen.
Erland bodde på Øvre, og jeg bodde på Nedre.
Og Ole Skjelsbek var før Erland, i ‘Øvre-kamerat-køen’, (etter at Ole dro meg med hjem, etter skolen en gang, allerede høsten 1979).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
