johncons

Stikkord: Glenn Hesler

  • Det her er Vimsa fra quiz show. Det var litt artig at det ikke bare var nerder som hang på #quiz-show, selv om jeg ikke prata så mye med henne. (N).

    Heisann,

    Between
    Line
    Nordli
    and     You

     

    Erik
    Ribsskog

    November
    8 at 1:41am

    er
    det Vimsa som pleide å være på
    #quiz-show?

    john_cons her i såfall.

    Jeg
    var bare innom kanalen på facebook tilfeldigvis, så jeg
    tenkte jeg kunne jo prøve å sende en melding siden jeg
    er irritert fremdeles, siden du pleide å slå meg på
    quizzen.

    Så sånn er det.

    Med
    vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

     

    Line
    Nordli

    Add
    as Friend

    Today
    at 5:29pm

    Report
    Message

    Hei!

    Ja,
    det stemmer det 🙂 Ikke verst at du husker. Herregud, det var tider.
    Har du vært noe innom quiz-show i det siste? Sist jeg var innom
    (2-3 år siden) var det skuffende dårlig med liv der. Tror
    jeg var innom i 10 min og det ble ikke sagt et ord 🙂 Pleide jeg å
    slå deg altså? Må ha vært på de
    manuelle rundene da, tror det gikk litt for fort i svingene når
    jeg skulle skrive rett og allting 😛

    alt vel?

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 8:05pm

    Hei,

    ja
    jeg har også vært innom #quiz-show, og det har ikke vært
    noe aktivitet der, i det hele tatt.

    Og jeg var innom
    Facebook-gruppen, og foreslå at de kunne vel like gjerne ha en
    quiz-bot oppe å kjøre, så kunne folk quizze
    likegodt, hvis de ville det, for nostalgiens skyld, så og
    si.

    Men det var visst ikke aktuellt, og nå har jeg klart
    å bli bannet fra både Facebooksiden og irc-kanalen.

    Men
    men.

    Ja det har vært mye rart som har foregått,
    jeg hørte at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ osv., i Norge,
    så hva som foregår, det vet jeg ikke, men jeg har en
    blogg, hvor jeg skriver om det som foregår, og har
    foregått:

    http://www.johncons-mirror.blogspot.com/

    Hva
    skulle jeg si.

    Jo, jeg mener å huske at du var venninne
    med hun Janniche Fjellhaug, fra Bergen og, jeg lurer på om det
    kan ha vært noe tull med henne eventuellt, jeg vet hun kjente
    noen kriminelle folk i Oslo osv.

    Og kusina hennes var visst
    hore i Oslo, husker jeg hun fortalte meg og en som heter Glenn
    Hesler, på #blablabla.

    Tenkte jeg burde si det.

    Jeg
    kjente igjen navnet ditt, fra quiz-show sin gamle webside, var det
    vel.

    Og jeg tror det stod der, at du var fra Skarnes.

    En
    tidligere kamerat av meg, må jeg vel kalle han, Magne Winnem,
    han gifta seg med ei jente eller dame fra Skarnes, som het Elin, ja
    hun heter vel Winnem nå da.

    Men hun het sikkert noe
    annet da.

    Og da var jeg forlover der.

    Det var selskap
    på et sted som het Sanngrunn, eller noe.

    Og i kirka, så
    rota jeg bort en bibel, som Magne og Elin fikk av presten.

    Så
    jeg måtte be kirketjeneren, om å åpne kirka
    igjen.

    Så gikk jeg inn i våpenhuset der, heter det
    vel, for jeg trodde Magne hadde glemt igjen bibelen.

    Eller
    samlebok, var det kanskje.

    Men jeg fant ikke den som tilhørte
    dem da.

    Så det var litt ergelig.

    Men det som var
    rarest, det var at kirketjeneren, han var en ungdom, i slutten av
    tenårene, eller rundt 20 år kanskje, som gikk i en
    t-skjorte, med reklame for en satanist-band, uten at jeg husker
    navnet på bandet.

    Men jeg syntes det var litt rart at
    dem hadde en kirketjener, i Skarnes, som gikk med satanistband
    t-skjorte.

    Men sånn er det.

    Det var hyggelig å
    høre fra deg, så beklager hvis det mye rar skriving her,
    men det er mye rart som foregår, så jeg tenkte jeg fikk
    ta med det jeg husket, mens jeg først skrev melding.

    Så
    sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik

  • Flashback til slutten av 80-tallet. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback, til slutten av 80-tallet.

    Jeg lurer på om det var siste året jeg bodde på Bergeråsen.

    Enten det, eller året før.

    Det var vel 1988 eller 89 da.

    Noe sånt.

    Og da hadde jeg en kamerat, tremenningen min, Øystein Andersen, fra Hanaborg, i Lørenskog, som var mye ute på Sand eller Berger da.

    Så vi pleide å spille dataspill, og se de siste Hollywood-filmene, som Øystein hadde med piratkopier av.

    Og spiste Grandiosa og drikke cola og sånn.

    Ganske nerder, med andre ord.

    Men ikke så mange andre på Bergeråsen, hadde Rambo og Mad Max-filmer osv., før dem kom på video.

    Så jeg var faktisk nesten populær en stund.

    I hvertfall nesten.

    Det var ikke sånn at jeg spredde det overalt, at jeg fikk tak i alt av videofilmer og spill.

    Men noen folk kom innom, og skulle låne filmer da.

    Så tilslutt så huska jeg ikke hvor de forskjellige filmene var.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men videre da.

    Jeg pleide å lese et tegneserieblad, i Norge, som het Pyton.

    Og det syntes visst Øystein var kult og.

    Så var det mye bråk med husokkupasjoner og Blitz osv., inne i Oslo.

    Som var på nyhetene.

    Så da kom jeg på en sånn tegneserie.

    Om en som gikk forbi Blitz, med en plakat som det stod ‘Riv Blitz’ på, om kvelden osv.

    Det kunne ha vært en sånn tegneserie, som var i Mad.

    Sånn, hvorfor ta livet av deg, fordi du ikke fikk kjøpt Mad osv.

    Men Øystein kjente en kar inne i Oslo, eller Lørenskog.

    Så han fikk lagd en hel tegneserie, av det her.

    Med 10-12 ruter, eller noe.

    Og den ble ganske artig.

    Men det var ikke noe bra sluttpoeng da.

    Så jeg sendte det til Pyton.

    Men jeg synes egentlig ikke den ble helt vellykka.

    Jeg var ikke så med i arbeidet med serien heller.

    Jeg hadde ideen.

    Men det gikk gjennom han tremenningen min, Øystein Andersen, og så til tegneren da.

    Så jeg visste ikke hvem han tegneren var.

    Så det ble ikke så vellykka.

    Men den hadde blitt grei, hvis dem hadde tatt seg tida, til å funnet på et sluttpoeng.

    Men dem bare lagde en serie, av det jeg sa da, som var ideen liksom.

    Og ikke en ferdig serie.

    Det var bare en sånn startide jeg hadde.

    Man måtte jo ha kvalitetskontrollert serien, før resultatet ble ferdig da.

    Mener jeg da.

    Men det skjønte ikke Øystein.

    Det samme var det, da jeg skulle lage regnskapsprogram, for spilleautomatfirma.

    Øystein og Glenn Hesler, hadde et firma som het Arcade Action.

    Eller Action Arcade.

    Noe sånt.

    Og da fikk jeg en dag ekstra påskeperm, fra militæret, for å lage det programmet.

    Og da fikk jeg 2000-3000 kroner, av Øystein og dem, i mynter da, for å lage det programmet.

    Det var i noe relasjonsdatabase-språk.

    Og det tok vel 3-4 dager, eller noe, å lage det.

    Men Øystein, ville ikke være med i utviklingsfasene av programmet.

    Sånn som vi hadde lært, på Gjerde VGS., og på NHI.

    At kundene og brukerne, skulle inkluderes i de forskjellige utviklingsfasene, av programmet.

    Det var egentlig systemutvikling osv., som jeg hadde tenkt å få meg en karriære innen.

    Og ikke Rimi.

    Men tilfeldighetene spiller sitt spill noen ganger.

    Så sånn er det.

    Men Øystein, han ville ikke se på programmet, før det var ferdig.

    Og da fant han en feil.

    Så måtte jeg sitte i en eller to dager til da.

    For å fikse den her feilen.

    Mens, hvis han hadde vært med, på et kort møte, for å se over skjermbilder osv., før selve programmeringsarbeidet startet.

    Så ville jo den feilen blitt oppdaget mye tidligere.

    Så ville vi spart en dag eller to, på arbeidet.

    Men jeg fikk vel 3000, uansett hvor lang tid jeg brukte vel.

    Hvis jeg husker riktig.

    Noe sånt.

    Men han tremenningen min Øystein, er litt kaksete da.

    Og en gang, på 90-tallet, så ville han bruke navnet mitt, for å stå som eier av noen ulovlige pokermaskiner, i Skedsmo et sted.

    Men det gadd ikke jeg.

    Så spurte Øystein hvorfor, på mobilen som var i bilen til Glenn.

    Jeg satt på med Glenn.

    Så måtte jeg komme på noe.

    Så sa jeg, hvis jeg ville til USA for eksempel, på ferie, så måtte jeg ha rent rulleblad, sa jeg.

    Bare for å si noe.

    Jeg har aldri likt å drive med sånn snusk, så jeg var ikke interessert.

    Da skaffa jeg meg heller en vanlig ekstrajobb.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Øystein pønska ut hvordan jeg ville gjøre karriære, husker jeg at jeg overhørte, at han prata til Glenn om.

    At først så fikk jeg bil.

    Og så jobba jeg hardt, og så fikk jeg leilighet osv.

    Han hadde pønska ut strategien min.

    Og det var jo riktig.

    Det var sånn jeg prøvde.

    Jeg prøvde ikke å være noe smart-ass.

    Men å få en jevn karriære, og på den måten få lappen og bil osv.

    Men det stoppa litt opp, og gikk litt tregt i Rimi.

    Så jeg begynte å se etter nye jaktmarkeder, etterhvert.

    Men jeg hadde ikke noen venner eller familie, som var mine støttespillere, for å si det sånn.

    Jeg hadde ingen som ville hjulpet meg, hvis jeg fikk problemer.

    Så jeg spillte ganske safe.

    For jeg vet jo at man har støtteordninger, hvis man er arbeidsledig osv.

    Men når man er i 20-årene osv., så er det også en psykisk smell man får, hvis man mister jobben f.eks.

    Hvis man har noen ekle slektninger f.eks., så kan de begynne å slenge dritt, så man blir litt nede da.

    Så da lønner det seg, å spille safe, med karriære og sånn.

    Til man har litt selvtillit, og tåler å få noen på tryne da.

    Så sånn tenkte jeg.

    Men men.

    Så om Øystein og Glenn var noe mafia-greier.

    Det er nok ikke umulig.

    Eller Øystein sier han kjenner folk da.

    Så hvor mafia han er, det veit jeg ikke.

    Men han har kontakter som er noe kriminelle vel.

    Så jeg tar med det her og, for mora hans er jo kusina til fattern.

    Så det er kanskje en slags link ute å går her.

    Uten at jeg skal si det for sikkert.

    Men vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Dagens StatCounter II: Noen ved sykehuset i Østfold søker på ‘dame som døde i sykehuset i østfold i 2003’, på Google. (In Norwegian).

    Dagens StatCounter II: Noen ved sykehuset i Østfold søker på ‘dame som døde i sykehuset i østfold i 2003’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.no/search?hl=no&q=dame%20som%20d%C3%B8de%20i%20sykehuset%20i%20%C3%B8stfold%20i%202003&start=10&sa=N

    Moren min døde under merkelige omstendigheter, vil jeg si, på Sykehuset i Østfold, avdeling Moss, i 1999.

    Og jeg har også dårlige erfaringer med Aker Sykehus selv, da jeg opererte kneet der, i 1996.

    Og farfaren min, Øivind, døde ved Horten Sykehus, på 80-tallet, og mistenker jeg at noe kan ha vært galt, for det var noen sånne scener nesten, vedrørende om jeg skulle bli med å se på liket osv.

    Tanta mi Tone, sa jeg ikke burde det.

    (Eller om det var tante Inger).

    Mens sønnen til Tone, Tommy, fetteren min, som er fem år yngre enn meg, eller noe, han ble med å så på.

    Men jeg fulgte rådet til de tantene da, osv.

    For jeg syntes alltid at fattern var ganske uansvarlig osv., så jeg stolte mer på de tantene, enn på han da.

    Men men.

    Men jeg visste ikke at Tommy skulle være med.

    Men han så vel om det var noe tull, antagelig.

    For Håkon fikk et så innbitt utrykk i tryne da, faren til Tommy.

    Som om han var rasende, omtrent.

    At nå skulle det skje noe, eller noe.

    Men men.

    Så jeg tror ikke jeg ville unnet noen, å havne på norske sykehus.

    Ettersom det virker for meg.

    Jeg hørte også tremenningen min Øystein, fra Lørenskog, og kameraten hans, Glenn Hesler, på begynnelsen av 90-tallet.

    De sa at de måtte spikre igjen vinduene, eller bytte ut vinduene, på Sentralsykehuset i Akershus, på Lørenskog, fordi så mange heiv seg ut fra de øverste etasjene.

    Så jeg tror ikke ting er som de burde være, på de norske sykehusene.

    Jeg tror det kan være noe mafia som har kontrollen, skal jeg være ærlig.

    Jeg vet ikke om det er noe bedre på Ullevåll, eller på utenlandske sykehus, f.eks.

    Den nye eliten, de drar vel uansett bare på de private sykehusene, så det passet vel bra for de, at de sykehusene dukket opp.

    Og det dukker opp fint tog, til flyplassen på Gardermoen osv.

    Men Vestfoldbanen, den har ikke blitt bygget ut siden 70-tallet, eller noe.

    Så det er den nye eliten som får det som de vil, virker det som.

    Selv om om de tar toget til Gardermoen, det skal jeg ikke si.

    De kjører kanskje.

    Hva vet jeg.

    Det er noe man kanskje kan tenke over i hvertfall, hvordan det henger sammen.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Pleide å høre litt på de her i Oslo, etter at jeg fant en video med dem på Glenn Heslers FTP-server, var det vel, i 99, eller noe. (In Norwegian).

  • Da jeg bodde på Bergeråsen, frem til 1989, så lagde jeg for det meste Pizza Grandiosa. (In Norwegian).

    Da jeg bodde på Bergeråsen, frem til 1989, så lagde jeg for det meste Pizza Grandiosa. (In Norwegian).

    Men søstra mi, Pia, hun lærte meg å steike kjøttdeig og sånn, da jeg og hu og en kamerat av meg, som het Glenn Hesler, bodde på Ungbo bokollektiv, på Skansen Terrasse på Ellingsrudåsen i Oslo, fra 1993 til 95.

    Så de siste 15 årene, så har jeg lagd en del vanlig mat, som biff og koteletter, og kyllingfilet og sånn da.

    Og Pasta de Napoli, fra Toro, sammen med kjøttdeig. Det var også en favoritt jeg pleide å lage, når jeg hadde jobba mye på Rimi, eller hvis jeg hadde vært på rep. med militæret eller HV.

    Og også Chilli con Carne, fra Uncle Bens, var det vel.

    Så det har ikke vært sånn, de siste 15 årene, at jeg bare har lagd pizza grandiosa.

    Da jeg bodde i Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, så var det noen år som jeg kjøpte mye av maten, da jeg var butikksjef osv.

    For det var så små hybelleiligheter.

    Og det var bare to kokeplater, og ikke komfyr.

    Jeg kjøpte ny komfyr da, og oppvaskmaskin.

    Men det ble så dårlig plass på kjøkkenet der, så det ble mest til at jeg kjøpte mat.

    Men her jeg bor nå, så er det ca. tre ganger så stor plass, som i leiligheten jeg hadde i Oslo.

    Her er problemet at varmtvannet har vært borte, det siste halve året minst, enda jeg har sagt fra mange ganger.

    Men jeg er litt forsinka med leia, siden jeg bruker så mye tid, på å prøve å få rettighetene mine, fra all verdens myndigheter.

    Siden når en først har begynt å steile, og tulle med meg, så virker det som at dette er smittsomt, og jeg har hørt jeg er forfulgt av noe ‘mafia’, så jeg prøver, naturlig nok vel, å få kontroll, og finne ut mer av hva som foregår.

    Men det har vist seg ganske tidkrevende og umulig.

    Så jeg har kommet på etterskudd, med den vanlige jobben min.

    Men jeg kjøper engangsglass osv., siden det ikke er så artig å vaske opp i bare kaldt vann hele tida.

    Så får vi se hva som skjer, om det dukker opp noen rettigheter etterhvert.

    Det virker som om myndighetene er ganske gjerrige på å gi folk rettighetene sine.

    Så hvorfor de nekter folk det, det vet ikke jeg, men de har vel noe å skjule da antagelig.

    Jeg kan ikke se det på noen annen måte.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det skulle vel egentlig vært ris til det her, men jeg er litt lat.

    Jeg skjønner ikke helt vitsen med ris, når man har brødskiver uansett, men det er sikkert noe poeng.

    At maten blir varm, eller noe.

    Det er mulig.

    Men men.

    Det jeg lagde nå, var noe som heter ‘lean mince’, fra Skottland.

    Eller fra Tesco da, men det var den pakka som så best ut, den kosta bare ti pence mer, hvis den fra Skottland, og den så ut som at hadde mindre fett i osv.

    Jeg er litt vant til å kikke på maten som jeg kjøper osv., fra da jeg begynte å lage biff osv., for da leste jeg noen brosjyrer, som jeg fant på Ica Tveita osv., rundt 1994 kanskje.

    Og da stod det at man kunne se på biffen hvor mør den var, ettersom hvor mørkt kjøttet var osv.

    Så man burde ikke bare se på etiketten, men også på selve kjøttet osv.

    Men det er vet sikkert folk fra før antagelig.

    Men men.

    Lean mince, betyr slank kjøttdeig, eller noe da.

    Det er altså karbonadedeig.

    Også kjøpte jeg noe sånn saus til å steke kjøttdeig, eller egentlig kylling i, på 99 pence butikken.

    Da fikk man to sånne glass for 99 pence.

    Dem har mange rare curry-sauser osv., som er lignende av Uncle Bens-sauser i Norge.

    Bare at de har mange jeg ikke har hørt om før osv.

    Den jeg kjøpte på 99 pence butikken, den heter Rogan Josh, fra noe som heter Maharani.

    Det er vel noe indiske greier tror jeg, for det er noe elefant på glasset osv.

    Det er nok egentlig til kylling.

    Og det er mulig det passer bedre til kylling.

    Ellers så var det jeg som lagde litt for mye mat.

    Men sånn er det når man får lønning, da kjøper man halve butikken osv., så jeg måtte nesten lage den kjøttdeigen før den ble dårlig osv.

    Det er ikke sånn at jeg blir like sulten av å sitte foran dataen, og jobbe som ‘company researcher’, i emballasjebransjen.

    Ikke det at jeg har hørt sånne jobber i Norge, men det er vel en online katalog da, så finner jeg informasjon om firmaer osv., ved å ringe, eller se på websider osv.

    Jeg søkte jobb på Tesco og Lidl og Bestway, eller hva det heter, og flere andre steder.

    Men jeg fikk ikke jobb på Tesco f.eks., enda jeg har jobbet 15 år i butikk i Norge, hvorav 10 år som leder, og fire år som butikksjef.

    Og heller ikke på Spar.

    Men jeg skal ikke gjette hva det kom av.

    Men jeg fikk den jobben jeg har enda nå da, som jeg fant på den engelske arbeidsformidlingens websted.

    Så jeg regner med at det er en ordenlig jobb osv., når jeg fant den på arbeidsformidlingens websted, mener jeg.

    Så jobber jeg som selvstendig næringsdrivende da, så jeg betaler skatten på etterskudd, som man kan da.

    Siden jeg har så mye annet å drive med, siden jeg blir så mye tullet med av myndighetene.

    Men det er ikke sånn, som da jeg jobbet som ‘slave’ omtrent på Rimi, at jeg spiser en stor kebab, og en stor frossenpizza, når jeg kommer hjem fra jobb.

    For når jeg jobbet som butikksjef, da var det ofte løping og flying gjennom hele butikken, hele dagen.

    Og ingen lunchpause, vanligvis, for hvis man satt seg ned, så var det bare ‘retur’, klage, selger, kunde vil bytte vare, ‘hva koster denne varen’, osv., osv.

    Så da spiste jeg heller masse mat når jeg kom hjem.

    Så sånn var det.

    Men jeg får se om jeg klarer å få opp farta når det gjelder jobben her og, for jeg trenger å skjerpe meg litt.

    Vi får se.

    PS 2.

    Jeg tok masse bilder, i byen i dag osv., så jeg fortsatte å ta bilder av leiligheten her, og til og med meg selv, når jeg var i farta her.

    Så kan man se det, at jeg tuller ikke, når jeg skriver at den leiligheten her er tre ganger så stor, som den leiligheten jeg hadde i Oslo, og kanskje ti ganger så stor, som den hytta, eller skjulet, som jeg bodde i, da jeg jobbet som en slave, må man vel si, for onkelen min og dama hans, i Kvelde i Larvik, i 2005:




















  • Spikring av vinduer på SIA. (In Norwegian).

    På begynnelsen av 90-tallet, så jobba jeg på OBS Triaden, i Lørenskog, i et par år.

    Da hadde jeg to kamerater, som het Øystein og Glenn, som hadde gått på skole sammen, i Lillestrøm, eller noe sånt.

    Øystein var også tremenningen min, for mora hans, var kusina til fattern.

    Så dem hadde et sommerhus, etter foreldra hennes, eller noe, nederst ved fjorden, helt nederst i Havnehagen, fordi ‘teskjekjærringa’.

    Dem kallte det Sand.

    Men Sand, for meg, det var litt lenger bort mot Svelvik.

    Så jeg ville sagt, at det var på Bergeråsen.

    Siden det var like på nedsida, av husene, som lå på Bergeråsen.

    Så det var litt rart, synes jeg, at de kallte det Sand.

    Men de kallte Oslo S., for ‘S-en’ og, eller i hvertfall tremenningen min.

    Så jeg synes de var litt artige, for de, eller spesiellt Øystein da, brukte så mange rare ord og utrykk osv., fra Lørenskog osv., som ikke var så kjent på Bergeråsen.

    Og i helgene, på Bergeråsen, så hang han og jeg og Kjetil Holshagen, ofte oppe i leiligheten min, i Leirfaret.

    Og da så vi på de nyeste Hollywood action-filmene, og spilte de nyeste C64-spillene, og spiste masse junkfood, Pizza Grandiosa, og potetgull og Cola osv.

    Dette var veldig kult, synes jeg, i hvertfall da jeg gikk på ungdomsskolen osv.

    En gang, da jeg gikk i 2. klasse på videregående, så tok Øystein og slukka en røyk, i hånda mi.

    Så da synes jeg ikke det var så artig.

    Det var vel i 1987, kan jeg tenke meg.

    Og jeg har arr enda.

    Såvidt.

    21 år sida.

    Men da fikk jeg jo skikkelig sår osv.

    Så jeg ble så sinna, så jeg heiv ut Øystein og Kjetil og søstra mi, fra leiligheten i Leirfaret, og snakka nesten ikke med dem, på et halvt år.

    Og det var litt ergelig, for vi hadde egentlig en bra tone, på den tida, synes jeg.

    Men etter den sigarett-stumpinga, i hånda mi, fra Øystein, så var det ikke like bra lengre.

    Så det var litt dumt.

    Så jeg lot han få en pause, på et halvt år, etter det her, før jeg prata med han igjen.

    Det er mulig det ikke var for lang pause.

    Det er mulig.

    Men men.

    Men ihvertfall.

    Sånn rundt 1990 og 91, så hang jeg en del sammen med Øystein og Glenn, og spilte biljard og flipper osv., etter jobben, på OBS.

    Vi pleide å henge i en biljardhall, på Skårer, som ble eiet av familien til Bengt Rune, fra Rasta, som vi ble kjent med, siden vi hang der, ganske tilfeldig vel.

    Men vi pleide å henge på bowlinga, på Metro senteret.

    Men så åpna den biljardhallen, så da hang vi der og.

    Senere så hang jeg en del med Glenn, på bowlinga på Strømmen Storsenter.

    Og vi pleide å være hos meg eller Øystein, å spille poker og black jack, og se på kino, som Øystein hadde på rommet, noe projektor, som han kjøpte billig fra konferansesenteret, på hotellet på Triaden, da dem gikk konkurs, sånn rundt 1990.

    Så Øystein var ganske før sin tid, når det gjaldt hjemmekino osv.

    Vi pleide også å kjøre til Strømmen å kjøpe pizza.

    Eller vi dro på Robsrudjordet grill, og der jobba kusina til Øystein.

    Jeg husker ikke hva hu heter.

    Øystein var adoptert fra Korea, men kusina hans, som også var naboen, i Markus Thranes Vei, hadde lyst hår, og var ikke adoptert.

    Hun jobba på cruise-båt en gang, og likte ikke det, men kom hjem, fordi arbeidsforholdene var så dårlige, sa hu.

    Anita, tror jeg kanskje hu het.

    Noe sånt.

    En gang, så skulle hu vaske klær for meg, sommeren 1990, eller noe, etter at jeg Øystein hadde vært i England.

    Da hadde jeg ikke noe sted å bo den sommeren.

    For jeg sa opp leiligheten på Abilsø, etter juni måned.

    Så den sommeren, 1990, så var jeg i Brighton, hos Øystein på Hanaborg, hos bestemuttern på Sand i Svelvik, hos bestemuttern i Stavern, og jeg tror også, hos onkelen min, i Son.

    Før jeg flytta til halvbroren min og dem, høsten 1990 da, og leide et rom hos dem, på Furuset.

    Så sparte jeg husleia, hos de folka på Abildsø.

    Men hvor tinga mine var i mellomtida, det skal jeg ikke si.

    Men jeg solgte vannsenga mi, til Øystein.

    Men de andre tinga, husker jeg ikke hvor jeg gjorde av, før jeg flytta.

    Men jeg stua dem kanskje inn hos broren min og dem, før ferien.

    Noe sånt.

    Men men.

    En dag, i 1991 eller 1992, eller noe.

    Så kjørte jeg og Øystein og Glenn, forbi sentralsykehuset i Akershus.

    Det ligger vel i Lørenskog, blir det vel.

    Hvis jeg husker riktig.

    Jeg hadde ikke lappen, for jeg studerte på datahøyskole.

    Så jeg hadde ikke hatt råd til lappen og bil.

    Men Glenn hadde vært i en mopedulykke, på 80-tallet, og fikk mye erstatning, fordi han skada beinet, i et kryss, på Skjetten.

    Det var noe med vikeplikt, eller noe vel.

    Noe sånt.

    Så fikk han masse penger.

    Så starta han og Øystein spilleautomat-firma.

    Og det var jo veldig kult, på den tida.

    Med masse Street-fighter spill osv.

    Jeg hadde jo studert noen økonomifag osv., på handel og kontor, og datahøyskole.

    Så egentlig var det meg og Øystein, som skulle starte automatfirma.

    Men det ble ikke noe av.

    Men de sa jeg kunne kjøpe aksjer.

    Men dem visste at jeg ikke hadde så mye penger, siden jeg studerte, så det var mest kødd.

    Men det firma gikk etterhvert nedenom og hjem da.

    Så kanskje de hadde tjent på, å hatt en blåruss med på laget.

    Det er mulig.

    Men sånn er det.

    Men tilbake til SIA da.

    Vi kjørte forbi der, og da sa dem, at dem hadde måttet spikre igjen vinduene der.

    Fordi det var så mange folk som hoppa ut, fra de øverste etasjene i sykehusbygget der.

    Det var vel 15 etasjer høyt, eller noe sånt.

    Så de måtte spikre igjen vinduene, eller noe, var det vel de sa.

    Siden det var så mange som heiv seg ut av vinduene.

    Så spurte jeg hvorfor de heiv seg ut av vinduene.

    Da svarte de ikke.

    Men jeg vet ikke hvor smart det egentlig er å være på sånne sykehus.

    Jeg vet ikke hvem som egentlig har kontrollen der.

    Det virker egentlig litt for meg, som at undergrunnen har det meste av kontrollen i Norge.

    Så å havne på sånn sykehus, og bli tullet med av noe undergrunn.

    Det høres ikke så fristende ut.

    Så det var kanskje derfor de måtte spikre igjen vinduene.

    Siden en del pasienter ble plaget av noe undergrunn.

    Hva vet jeg.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Skinke jeg fikk av butikksjef Elisabeth Falkenberg, på Rimi Nylænde, nyttår 1995, tror jeg det var. (Var det fra et menneske?) (In Norwegian).

    Jeg begynte å jobbe på Rimi Nylænde, på Lambertseter, etter militæret, fordi jeg kom ikke på noe jobbintervju, enda jeg hadde bra karakterer osv.

    Men jeg jobbet annenhver lørdag, på Rimi Munkelia, også på Lambertseter, ved siden av militæret, så da ble det sånn, at jeg jobbet mer og mer vakter i Rimi etter militæret da.

    Og jula 1994, var det vel, så jobbet jeg som aspirant, altså nesten det samme som butikksjef assistent da, på Rimi Nylænde.

    Da var det Elisabeth Falkenberg, som var butikksjef.

    Hun begynte senere som butikksjef på Rimi Nordstrand, tror jeg det var, og etter det, så begynte hun i en vanlig jobb på Hakons grossistlager, i Lørenskog, av en eller annen grunn.

    Hun hadde vel fått nok av å være butikksjef da, det kan være ganske mye stress, for det er mange kunder, mange medarbeidere, mange leverandører, distriktsjefer, regionsjefer, osv, osv.

    Så det kan ofte bli sånn, at det er mye arbeid, for 280.000, eller hva man får i året nå, som butikksjef i Rimi.

    Men men.

    Hun lærte meg å bestille julevarer osv. da, siden hun Hilde vel hadde begynt i Rema da.

    Hun var assistent der før meg.

    Så foreslo Elisabeth, at vi skulle bestille en skinke da, i tilfelle det var noen som spurte om det.

    Jeg kunne jo nesten ikke nekte på det, det var jo hu som var butikksjef.

    Da ble den skinka hengende inne på melkekjøla, i hele november og desember, hvis jeg husker riktig.

    Men ingen kunder spurte etter hel spekeskinke.

    Så i januar, så fortalte Elisabeth meg, at hu synes det var for gæli, eller hvilket utrykk hu brukte, å kaste hele den fine skinka.

    Så hu sa at jeg kunne ta den med hjem da.

    Jeg visste jo at det ikke var lov, men å kaste en hel sånn skinke, det var jo litt sløsing det og.

    Og jeg hadde jo stått på, og jobba bra, i jula, som jeg prøvde å gjøre.

    Jeg hadde jo nettopp vært i infanteriet, og der fikk jeg stått på en del, så jeg var ganske vant med fysisk arbeid osv., så det var ikke så ille synes jeg, å jobbe i Rimi, f.eks. sammenlignet med militæret, som kunne være tøft, med mye gåing og løping osv., og mye soving i telt om vinteren osv.

    Når man jobba på Rimi, så fikk man ihvertfall gå hjem om kvelden, så jeg klagde ikke.

    Så da Elisabeth sa det, at jeg kunne bare ta den skinka, så var jeg jo enig i det, at det var dumt å bare kaste en sånn dyr skinke.

    Og jeg var jo ny som leder i Rimi, så jeg tenkte at det var vel i orden det da, når Elisabeth sa det, det var jo hu som var butikksjefen.

    På den tida, siden begynnelsen av 90-tallet, så bodde jeg i et sånn Ungbo bofelleskap, jeg leide et rom der, fra Oslo kommune da.

    Det var ganske tilfeldig, at jeg flyttet inn dit, jeg leide en hybel, første året i Oslo, privat, på Abildsø.

    Og det neste året, leide jeg et rom i huset til familien til halvbroren min Axel, i Høybråtenveien, på Furuset.

    Men så maste hu stemora til halvbroren min, på meg, om at jeg måtte flytte ut, etter å ha bodd hos dem et års tid da.

    Og da så jeg plakat på t-banen, om at man bare trengte å ta oppvasken hver 5. uke osv., på Ungbo.

    Så da dro jeg på møte der, og jeg ville gjerne bo i leilighetene deres på Vålerenga, fordi jeg skulle gå på skole på NHI, på Helsfyr, like ved, samme høsten.

    Men de insisterte på at jeg skulle bo på Ellingsrudåsen da, i Skansen Terrasse 23.

    Og hu Mette, stemora til Axel, ga meg noen sånne halvveis gjennomsiktige gardiner, som hu sa var populære blandt ungdom.

    Og rommet jeg fikk, var vent mot en barnehage, så jeg tror det her kan ha vært noe mafia set-up av noe slag.

    Siden hu Mette, hadde bodd hos en amerikansk mafia-familie, Ancona, på 70 eller 80-tallet.

    Sammen med en amerikansk dame, som bodde i Trondheim da, som het Victoria.

    Og da hadde dem gått med hot-pants, sa Mette, så dem gjorde vel det da.

    Og da, la jeg skinka i kjøleskapet da, i Ungbo-leiligheten, i Skansen Terrasse 23.

    Etter militæret, så hadde jeg hjulpet søstra mi, og en kamerat, Glenn Hesler, å få leie rom, i samme leiligheten da.

    Og da dukka Glenn opp på døra til rommet mitt, helt sjokka i tryne, og lurte på hva den skinka var.

    Så om det kan ha vært noe fra noe menneske, eller noe?

    Siden Glenn ble så sjokka.

    Jeg forklarte bare at det var fra jobben, og tenkte ikke noe mer på det, men den smakte jo ikke så utrolig bra den skinka da, så det kan nok stemme at det kan ha vært noe sånt ja.

    Siden skinka ikke smakte så bra, at Elisabeth plutselig skulle gi meg den gratis, og siden Glenn ble så sjokka.

    Så her var det nok noe lurifaks ute og gikk.

    Så jeg kan ikke skjønne noe annet, enn at det må ha vært noe mafia-greier, og at det må ha vært skinka fra et menneske da(?)

    Det er i hvertfall sånn det virker for meg nå.

    Så får man se om det er mulig å finne ut noe mer om det i fremtiden.

    Vi får se.

    Men da har jeg i hvertfall advart om at noe nok ikke er som det burde være.

    Så får man se hva som skjer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog