johncons

Stikkord: Glenn Hesler

  • Jeg la til ‘religion’ på Facebook-profilen min. (In Norwegian).

    Jeg la til ‘religion’ på Facebook-profilen min. (In Norwegian).

    http://www.facebook.com/profile.php?id=1059338080&ref=profile#/profile.php?id=1059338080&v=info&viewas=1059338080

    PS.

    Som jeg har skrevet tidligere på bloggen, så har jeg jo problemer med, at jeg ikke får rettighetene min, fra politi og andre myndigheter, i Norge og Storbritannia.

    Og i tilfelle at dette kan skyldes noe moralske årsaker(?)

    Altså, folk har sikkert forskjellig moral, knyttet opp mot religion osv.

    Men jeg er altså ikke så religiøs da.

    Men, det er kanskje andre, innen myndighetene, som er det.

    Hva vet jeg?

    Men, nå er det jo meningen da, såvidt jeg har forstått, at både Norge og Storbritannia skal være sekulære samfunn.

    Hva ‘sekulær’ betyr, det har det jo vært om i nyhetene, ofte angående Frankrike, at de er et sekulært samfunn.

    Og også angående Tyrkia, har jeg lest, at de også er et sekulært samfunn, eller land da.

    Men hva betyr sekulært?

    Jo, det betyr jo at landets lover, skal gjelde, foran religiøse regler.

    Men, jeg har jo alltid prøvd å holde meg, på riktig side av loven.

    Alikevel, så klarer jeg ikke å få rettighetene mine.

    Kanskje dette kan være noe religiøse greier?

    At myndighetene i Norge eller Storbritannia, styres etter religiøse regler?

    Hva vet jeg.

    Jeg tenkte ihvertfall at det var greit å flagge om religion og, da jeg gikk gjennom byen i stad, man vet jo aldri, det er jo mye rart som foregår mellom himmel og jord, virker det som, fra myndigheter og andre, så jeg tenkte det var kanskje smart å ta med om min religion og, når jeg først skriver blogg her.

    Og jeg tror altså ikke på Gud da, og det har jeg vel egentlig aldri gjort.

    For faren min, han pleide å si, at det ikke fantes noe gud, eller om man skal skrive Gud.

    Moren min, hun ville alltid ha meg og søsteren min, til å be aftenbønn osv.

    Men jeg hørte egentlig mer på faren min, enn på moren min.

    Og jeg har egentlig aldri trodd så mye på gud da, selv ikke den tida jeg ble sendt på søndagsskole, som fire-åring osv.

    Men men.

    Men jeg fulgte jo med i kristendomstimene, på skolen osv. da.

    Og hadde vel ‘S’ i kristendom, i enten 7. eller 8. klasse, hvis jeg husker riktig.

    For jeg syntes noe av det var interessant.

    Og jeg er fortsatt medlem i statkirka, så det er ikke sånn at jeg er noe fanatisk motstander av religion, eller noe.

    Jeg mener at folk må få lov å tro, (eller ikke tro), på hva de vil.

    Siden Norge er et fritt land, mener jeg.

    Det er jo religionsfrihet.

    Men, jeg synes jo det er mye bra i kristendommen da, for eksempel.

    Som vi har lært om i kristendomstimene, på skolen osv.

    Jeg husker første klasse, på Østre Halsen skole, da jeg var syv år vel.

    Da fortalte frøken om menneskeverd.

    Og hun sa, at i kristendommen, var det vel, så er et menneske verdt mer, enn alle pengene på jorda.

    Og sånn var det i samfunnet, mener jeg å huske, i Norge, på 70 og 80-tallet osv., vel.

    Ihvertfall i offentligheten, at et menneskeliv var mer verdt enn penger da.

    Og det tror jeg kanskje har forrandret seg litt, i det siste, at et menneskeliv ikke verdsettes like høyt lenger.

    Det er bare sånn det virker for meg da.

    For jeg husker det, at jeg fikk litt bakoversveis, da frøken fortalte det da, at et menneske var mer verdt enn alle pengene på jorda.

    Eller, jeg fikk vel ikke bakoversveis.

    Men, jeg hadde ikke tenkt den tanken før da.

    Jeg måtte liksom fordøye den tanken der litt.

    Men jeg tror jeg har tatt til meg det, fra frøken, i første klasse, på Østre Halsen skole, at et menneske er mer verdt enn alle pengene på jorda.

    At det er sånn ifølge kristendommen, mener jeg at det var, at frøken sa.

    Så kristendommen har vel mange bra, humanistiske sider da, kan det virke som.

    Så det er en sivilisert religion, synes jeg det kan virke som.

    Så selv om jeg ikke tror på Gud, så synes jeg jo at det er mange bra siden ved Kristendommen, som er den religionen jeg kjenner best.

    (Og det er vel også mange bra sider ved andre religioner.).

    Så jeg tror ikke at jeg skal melde meg ut av statskirka.

    For hvis jeg skulle valgt en religion, så ville jeg nok valgt en luthersk protestantisk norsk kirke.

    Som jeg allerede er medlem av da.

    Sammen med flesteparten av folka i Norge.

    For jeg er vel ganske norsk, når det kommer til sånne ting, at folk skal tenke selv og sånn, og at alle er like mye verdt, og at folk får tenke selv, og ikke la presten eller bibelen tenke for seg da.

    At det er hva folk gjør som er viktigst kanskje, og ikke hva som står i bibelen og sånn.

    Men men, selv om jeg ikke er vant til å skrive om sånne her ting.

    Men det er ihvertfall min mening da, så får jeg ta med om det og, i tilfelle det er sånn, at jeg ikke får rettighetene mine på grunn av noen moralske årsaker.

    Men jeg har vel da et humanistisk livssyn, må jeg vel si, inspirert av kristendommen vel, ville jeg vel tro, siden jeg har vært en del på søndagsskole, og hatt mye kristendom de ni første årene på skolen osv.

    Men jeg tror ikke på Gud da, som sagt.

    Men det betyr vel ikke nødvendigvis at jeg ikke har noen moral.

    Jeg har vel det, jeg som de fleste andre.

    Jeg har vel, siden moren min lærte meg, som 4-5 åring kanskje, hørt at ting skal være rettferdig da.

    Så det er jeg vel enig i, og vant til å tenke på.

    Og jeg lærte jo det fra frøken, i første klasse, om menneskeverd, og et menneskeliv er mer verdt enn alle pengene på jorden.

    Så det er vel del av den moralen jeg har da.

    Og jeg hadde en farmor, som var kristen, som het Ågot, som visste veldig godt hva som var rett og galt da.

    Og jeg bestemte meg som ungdom, at jeg syntes det var dumt å lyve.

    For da måtte du bruke mye av plassen i hue, så og si, på å huske hvem du hadde fortalt hva osv.

    Så det ble så mye surr, så det lønte seg omtrent ikke å lyve.

    Og jeg synes det var litt nedverdigende, å være nødt til å lyve, så det har jeg prøvd å ikke gjøre, siden tenårene, husker jeg.

    Og jeg pleide å prate med folk som søsteren min, Kjetil Holshagen og Øystein Andersen, om sånne her ting, som moral da, som det å lyve og sånn, i tenårene.

    Jeg og Øystein prata mye om sånt.

    Så vi var nok ganske voksne, for alderen, når det gjaldt sånt.

    Vi kunne sitte i helgene, og spise Pizza Grandiosa, og drikke Coca-Cola, sammen med Kjetil Holshagen, og kanskje søsteren min noen ganger, og prate om alvorlig temaer som moral, og andre ganger om mindre alvorlige ting da.

    Så vi var nok ikke sånn vanlige, rølpete tenåringer alltid, under tenårene.

    Selv om jeg pleide å ha fest, på nyttårsaften og på bursdagene mine og sånn.

    Men, jeg og søsteren min, vi var jo så vant til, at faren min alltid hadde øl og drakk hver dag.

    Så vi fikk lov å drikke et glass øl, hvis vi ville, fra vi var i 5-6 års alderen, kanskje.

    Så det var liksom ikke så gjevt å drikke, syntes jeg.

    Det var artigere å bruke hue, på å prate eller se de nye Hollywood-filmene, og spille spill og sånn da.

    Selv om jeg festa en del, da jeg ble sånn 17 år, da solgte jeg datamaskinen, og kjøpte stereoanlegg, og var litt mer utadvendt, i noen år.

    Men men.

    Og jeg og Øystein Andersen, tremenningen min, vi kunne prate om sånne ting som moral da.

    Øystein forklarte, at han gikk ikke over lik, for å komme seg frem i livet, for eksempel.

    Om han mente karriære i arbeidslivet, eller hva han tenkte på.

    Og det var jo enig i da.

    Så vi var egentlig ganske intellektuelle noen ganger, vil jeg si.

    Kanskje ikke Kjetil Holshagen da, som begynte å kalle oss nerder etterhvert og sånn.

    Men men.

    Og Magne Winnem, en kamerat fra videregående i Drammen, han var også sånn, at han regnet seg som intellektuell osv. da.

    Han sa han kjørte Volvo, siden det var bilen for de intellektuelle osv.

    Sa han da.

    Jeg vet ikke om det men.

    Men han var ikke sånn rølpete.

    Det gikk ann å prate med han om temaer som var litt abstrakte og.

    Det samme med Glenn Hesler også vel, kameraten til Øystein.

    De folka kunne man vel prate om ting som politikk og moral for eksempel med da.

    Så det er ikke sånn at jeg bare har hatt rølpete venner, hele livet.

    Det er sånn, at jeg er vant til å ha folk, som jeg har kjent, som jeg kan prate med om alt mulig da.

    Så jeg har liksom vært gjennom sånne ting, som å diskutere politikk og moral og alt sånt, i tenårene.

    Så jeg vil si, at mye, intellektuelt sett, så er jeg mye den samme personen, som bodde på Bergeråsen, i Leirfaret, på 80-tallet.

    Selv om jeg har hatt det ganske tøft, og har vært i infanteriet i militæret, og i diverse lavt betalte jobber, i Norge og i England mm.

    Og jeg har også studert på to høyskoler, i Norge, og et universitet i England.

    Og jobbet 15 år med kundeservice osv., og ti år som leder, i matvarebransjen.

    Så jeg har nok forrandret meg på mange måter.

    Men moralsk sett og intellektuelt sett, så føler jeg meg egentlig mye som den samme personen som bodde i leiligheten i Leirfaret, på Bergeråsen, på 80-tallet, hvor vi hadde det ganske sosialt, en stund ihvertfall da, før Øystein forrandret seg en del, og ble litt mer vanskelig å omgås osv.

    Men men, sånn er det.

    Ting forandrer seg vel noen ganger, og det er vel ikke alltid man kan gjøre så mye med det.

    Så sånn er vel det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg bodde i Mandeville St., i et ‘shared house’, i Walton, i 2005 og 2006.

    Da oppførte jeg meg først som en rølpete fyr, som drakk hver dag da.

    For jeg skjønte at de jentene i huset, Melissa og Janine, de dreiv og spionerte på meg osv.

    Og jeg hadde noe problem med trynet, så folk i byen, og hun Melissa da, de skulle ofte ha det til, at jeg var homo osv., overhørte jeg.

    Og jeg var litt i sjokk fra før av.

    For jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, og jeg var blitt jaget fra Norge, sommeren 2006.

    Like før jeg dro til Liverpool.

    Og jeg ville ikke at folk skulle si at jeg var homo, fordi jeg hadde problemer med trynet da.

    Så jeg spiste bare pizza og drakk øl, i Mandeville St., de første månedene.

    Og noe lignende synes jeg det var på jobben, jeg skjønte at noen av de engelske folka visste hvem jeg var.

    Typen, Craig, til hun svenske team-leaderen Jill, for eksempel, de overhørte jeg pratet sammen om meg.

    Men men.

    Og mange av de andre britiske folka der, som jeg ikke visste hvem var.

    Det virka som om de fulgte med på meg, og observerte meg osv.

    Så jeg ble litt villstyrlig, så jeg prata med alle damene på kampanjen hele tida og sånn da, for jeg ville ikke at de skulle si at jeg var homo, eller noe.

    Men men.

    For eksempel en gang, høsten 2005, da jeg og hun Sophie Linvall Johnsson, fra Sverige, satt på Arvato der, og jobbet, på Microsoft-aktiveringa.

    Da prøvde jeg å få hun til å hente vann, i vann-dispenseren for meg.

    For det satt masse briter, som jeg nok nesten må si satt og observerte oss da, og ikke jobbet så mye.

    Så det gjorde jo at jeg klikket litt nesten.

    For jeg skjønte ikke hva den her spioneringa og observeringa var om.

    Og, jeg kontaktet jo politiet i Norge, Kripos for det meste, (men også politiet i Oslo), angående at jeg ble jaget fra Norge, og hadde overhørt at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, i desember 2003, på Rimi Bjørndal.

    Men, Kripos ville ikke hjelpe.

    Og det ville heller ikke politiet her i England.

    Så, jeg gikk jo, mer eller mindre, inn i sjokk.

    For jeg trodde jo ikke at det skulle skje meg.

    For det første trodde jeg ikke at jeg skulle overhøre, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Eller jaget fra gården til min onkels nå eksdame, i Larvik, av noen folk jeg hørte sa ville skyte meg.

    Dette trodde jeg ikke skulle skje meg.

    Men når det først skjedde, så hadde jeg jo heller ikke trodd, at politiet bare skulle nekte å gi meg rettighetene min, og fortelle meg hva som foregikk.

    Dette hadde jeg ikke forestilt meg.

    Så det var et sjokk når jeg overhørte at jeg var forfulgt av mafian.

    Et sjokk da tryne ble ødelagt. (Det orker jeg ikke skrive om nå, men jeg har skrevet om det tidligere på bloggen).

    Et sjokk da det kom folk som skulle drepe meg på gården til min onkels nå eksdame, i Larvik.

    Et sjokk da politiet i Oslo ikke ville hjelpe meg.

    Et sjokk da Kripos ikke ville hjelpe meg.

    Et sjokk da politiet i England ikke ville hjelpe meg.

    Så jeg var litt i sjokk, og oppførte meg ikke som meg selv, da jeg bodde i det ‘shared house’-huset, i Walton.

    Først så oppførte jeg meg en som rølpete kar, som bare spiste pizza og drakk øl, for jeg likte ikke det, at hun Melissa spesielt der, skulle ha det til at jeg var homo, mente jeg å overhørte.

    Hun dreiv og spionerte og sånn, ihvertfall.

    Men så, så fikk jeg nok av folka i det huset.

    De spurte meg ut om skandinaviske damer, fra en fest jeg var på osv., noen svenske damer, Charlotte, søstra Elisabeth, og en annen søster Ellenor, på en fest, som Margrethe Augestad, fra Arvato, (og også ICA i Norge før det, og også fra Gulskogen i Drammen), dro meg med på, høsten 2005.

    Og da skulle hun Janine, i det huset da, vite alt om hvem jeg pratet med på festen osv.

    Og det virka så falskt.

    Og jeg ville ikke at noe skulle skje de skandinaviske damene på jobben osv.

    Så etter det, så var jeg nesten bare på rommet mitt der.

    Jeg ville ikke prate med de engelske folka i huset, i tilfelle de skulle vite ting om de skandinaviske kollegene mine på jobben f.eks.

    Og de drev også med mange ‘set ups’ der.

    Så sånn var det.

    Så først så oppførte jeg meg som den rølpete karen, som bare spiste pizza og drakk øl der, i de ca. to første månendene jeg bodde der kanskje.

    Og så oppførte jeg meg som den nerden, som bare var på rommet mitt der, i resten av tida, som var toalt 10-11 måneder, før jeg arvet noen penger fra en grandonkel på Holmsbu på Hurum, og da fikk råd til å leie den leiligheten jeg bor i nå.

    Så sånn er det.

    Så hvis de spionerte for politiet, så tror de sikkert at jeg er en rølpete kar, eller en nerd, eller noe.

    Hva vet jeg.

    Jeg vet ikke helt hvem de spionerte for.

    Men jeg forstod at Melissa og Janine, spionerte for to forskjellige grupperinger, på bakgrunn av det jeg overhørte de prata om, seg imellom, i gangen utenfor ‘loungen’, mens jeg satt i ‘loungen’ der, i Mandeville St. da.

    Så sånn er det da.

    Jeg regnet med, på den tida, at det var for to forskjellige mob/mafia-aktige grupperinger, men det kan jo være at f.eks. hun Janine spionerte på meg for politiet da.

    Hva vet jeg.

    Men hun Janine var vel ikke noen stor menneskekjenner heller kanskje.

    Jeg husker en gang, så heiv hun bare ut klærna mine, av vaskemaskinen.

    Hun bare heiv dem på gulvet.

    Og da kjefta jeg på en kar hun var sammen med seg, eller hadde med seg.

    Men, da jeg kom fra Norge, så hadde jeg jo bare klærna jeg hadde på meg, da jeg rømte fra Norge.

    Og jeg ville jo ikke at de jentene, skulle tro jeg var homo, eller noe, av de grunnene jeg nevnte.

    Og jeg konsentrerte meg mer, på den tida der, på å få rettighetene mine fra politiet, enn å kjøpe nye sosseklær, for de få pengene jeg hadde, for eksempel.

    Så den olabuksa, en levis-bukse, som jeg hadde på meg, da jeg jobba på gården, i Larvik, da jeg ble jaget derfra, 25. juli 2005.

    Den hadde jeg på meg, i mange uker, etter at jeg kom til Liverpool og.

    Ikke på jobben da.

    For jeg kjøpte dressbukse, til å ha på jobben.

    Men på fredager, så var det ‘dress down day’, på Arvato, så da hadde jeg på meg den olabuksa da.

    Og hun Melissa hun fant ut at jeg hadde gått med den i mange uker da.

    Jeg husker ikke om jeg sa det, eller om hun spurte.

    For jeg likte ikke at folk skulle ha det til at jeg var homo osv.

    Og hun Melissa og hun Janine, de jobba nede i byen de og.

    Melissa jobba i Matthew St., og hun Janine jobba nede i byen hun og.

    Så de tok ganske ofte samme bussen som meg, de første ukene der.

    Så da sa hun Melissa til hun Janine, at jeg hadde gått med de buksene, en fredag da, i så og så mange uker.

    Så det var kanskje derfor at hun trodde at hun kunne hive ut klærne mine, av vaskemaskinen.

    Men det var altså fordi, at jeg ikke hadde så mye tid og penger.

    Og hadde ikke med noe klær fra Norge, de lå igjen på gården til hun Grethe, min onkels nå eksdame.

    Så jeg måtte kjøpe klær.

    Men jeg hadde ikke så mye penger, så det tok litt tid, å få kjøpt en ny garderobe da.

    Og selv nå, så har jeg ikke mer enn en genser, og en skjorte og sånn.

    Og jeg har noen bukser som egentlig ikke er så digge å gå med, for de er for trange, for jeg trente mye i Liverpool, etterhvert, for å slappe av.

    Så det er ikke sånn at jeg har noen ordentlig garderobe, egentlig, enda.

    Ikke så bra garderobe som jeg hadde i Oslo eller Sunderland forresten.

    For de klærna ligger mye på den gården, og i Oslo, hos City SelfStorage.

    Så jeg har bare sånn halvveis garderobe her.

    Nå går jeg med noen joggesko, som jeg kjøpte i 2005, og som jeg har kjøpt nye skolisser til nå.

    Men jeg gikk med dem, med litt avrevne skolisser, nå i høst.

    For jeg prioriterer mer å prøve å få rettighetene mine, fra politiet og myndigheter, ved å skrive den her bloggen f.eks., enn sånne ‘sosse’-ting.

    Men men.

    Men kanskje politiet sier da, at Erik har ikke nye sko, så han kan ikke få rettighetene sine.

    Eller, Erik har gammel lommebok, eller gammel mobil, så han kan ikke få rettighetene sine.

    Men dette er i såfall ikke sånn det skal være, for alle har universale rettigheter, så det er isåfall noe humbug, vil jeg si.

    Men jeg vet jo ikke sikkert hvordan dette er, men jeg blir litt sprø av dette som foregår, så derfor skriver jeg om alt mulig da.

    Så sånn er det.

    Så får jeg se om jeg klarer å få spist opp noe microbølgeovn-pizza jeg har her, (som sikkert har blitt kald nå), for steikeovnen virker ikke.

    Så det blir spennende å se hvordan den pizzaen smaker etter å ha ligget på en tallerken her, mens jeg har skrevet dette PS-et, mens jeg hadde dette om det jeg skrev om nå i hue.

    Vi får se.

  • StatCounter: Noen søker på ‘skjera erik ribsskog’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘skjera erik ribsskog’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.no/search?q=skjera%20erik%20ribsskog&ie=utf-8&oe=utf-8&aq=t&rls=org.mozilla:en-US:official&client=firefox-a

    PS.

    Hva som skjer?

    Nja, jeg var i Sunderland i går, og prøvde å finne noe dokumenter, fra da jeg gikk på universitetet der, i 2004 og 2005.

    For familien min i Norge, de vil ikke sende meg vitnemål osv.

    Så de driver å kødder maks med meg.

    Og jeg var også innom York og Newcastle.

    Så idag er jeg litt sliten.

    Men jeg var på Learn Direct, på biblioteket, her i Liverpool.

    For jeg driver å tar noe kurs, som heter European Computer Driving Licence, eller noe.

    Jeg er ferdig med et kurs i ‘Literacy Level 2’, som går på lese og skrivekunnskaper, på engelsk da.

    Og jeg er ferdig med ECDL, Level 1 da.

    Så nå driver jeg på med ECDL level 2.

    Og idag så hadde jeg modulen som var om databaser.

    For det har jeg aldri hatt om før.

    Neida.

    Jeg hadde det på Gjerdes Videregående, i Drammen i 88/89, da jeg gikk datalinja, på handel og kontor.

    Jeg hadde det på Norges Høyskole for Informasjonsteknologi, da jeg gikk der, på begynnelsen av 90-tallet.

    Og jeg tror jeg nok må ha hatt det på ingeniørhøyskolen, da jeg studere informasjonsteknologi der, i 2002-04.

    Så jeg tror nok jeg har hatt det greiene her, om databaser, ihvertfall tre ganger før.

    Noe sånt.

    Det kurset her holder seg mest til Office-pakka da.

    Så det jeg hadde om idag, det var Microsoft sitt databaseprogram, Access, heter det vel.

    Skal jeg sjekke at jeg skriver det riktig.

    Joda, det var riktig det.

    Access kan brukes både som et vanlig databaseprogram, og også som et relasjonsdatabase-program, leste jeg på kurset idag.

    Og jeg fikk 83% riktig på kurset, enda jeg ikke orka å lese mer enn halvparten maks, for det er rimelig kjedelig, når man har det samme datafaget for tredje eller fjerde gang.

    Men da får jeg ihvertfall noen papirer på at jeg kan det her da.

    Siden ingen sender meg papirene mine.

    Men men.

    Og det er 75% som er grensa for å klare det.

    På fredag, så hadde jeg Excel-testen, regneark.

    Og jeg har hatt influensa osv., i romjula, og litt etter nyttår.

    Så tidspunktet som jeg leste om Excel, det var sånn en uke før jul, eller noe.

    Altså for ca. en måned siden.

    Likevel så klarte jeg akkurat 75%, så da stod jeg på Excel-prøven og, enda de prøvene er på engelsk, og det er ganske kjedelig teori, så jeg har en liten uvane å bare ta alt på rutinen omtrent.

    Og det har funka greit hittil.

    Nå er det bare en modul igjen, tror jeg, så har jeg klart det ECDL Level 2 sertifikatet og.

    Det blir vel på tirsdag det da kanskje.

    Vi får se.

    Det er ganske enkle prøver, så man må vel omtrent være idiot, må jeg vel si, for å ikke klare det.

    Det er mulig.

    Jeg får lese mer om det her ECDL-greiene på nettet.

    Vi får se.

    Jeg tar det mest bare for å komme meg ut av stua, for det blir kjedelig å bare sitte hjemme hele tida.

    Det var Learn Direct som sa jeg fikk starte på det kurset.

    Så jeg hadde ikke så mye valg, virka det som.

    For jeg har jo hatt mye om data før, så det er vel litt rart å ta det samme, for tredje eller fjerde gang, for så mange ganger har jeg hatt om relasjonsdatabaser nå.

    Så sånn er det.

    Jeg programmerte til og med et relasjonsdatabase-program, for regnskap, for spilleautomat-firma, i påskeferien, da jeg var i militæret.

    Det var for firmaet til tremenningen min, Øystein Andersen, i Lørenskog, Action Arcade.

    Eller Arcade Action.

    De bytta litt på navna, virka det som.

    Og det firmaet gikk også konkurs.

    Og da spurte jeg om jeg kunne få de 3000, som dem hadde lovet meg, for å lage programmet, før jeg skulle på øvelse med militæret.

    For jeg var ganske tynn, som tenåring, og i begynnelsen av 20-årene.

    Så jeg sleit litt på øvelsene.

    Så da tok jeg med masse røyk (for jeg røyka på den tida), sjokolade, og varmeposer fra butikken Top Secret, ved Youngstorget i Oslo (for det kunne bli ganske kaldt å sove i knappetelt, om vinteren og høsten og alt mulig).

    Så fikk jeg 3000 i mynter(!), tiere og 20-kroninger osv.

    Av Øystein Andersen, fra Hanaborg, og Glenn Hesler, fra Nordbyveien på Skjetten, heter der vel.

    Så dem er litt spesielle, når dem betaler 3000 i mynter.

    Dem skreiv også firmanavnet, for firmaet, omvendt på attesten jeg ba om.

    Arcade Action, istedet for Action Arcade, var det vel.

    Hvis det ikke var omvent med navna.

    Så jeg tror de dreiv å kødda med meg.

    Så han er nok en drittstøvel han tremenningen min, Øystein Andersen.

    Han gadd ikke å lage en ordentlig attest/referanse engang.

    Enda vi var omgangsvenner, i tillegg til å være tremenninger.

    Så sånn er det.

    Og da jeg skulle lage det programmet.

    Da gadd han ikke å ha møte, for å sjekke at jeg lagde programmet med de funksjonene de trengte.

    Neida.

    Han nekta å være med på møte.

    Men, da programmet var ferdig, da begynte han å klage, og nevne at en funksjon, som han ikke hadde nevnt, var kjempeviktig å ha med.

    Det var noe med å trekke fra en hvis prosent, av inntektene i firmaet, for skatt, eller hva det var han sa.

    (Det kan godt være at det var for å ha dobbelt bokholderi og, hva vet jeg, men det høres vel ut som den mest sannsynlige begrunnelsen).

    Jeg forrandra programmet da, for at han skulle bli fornøyd.

    Og likevel så fikk jeg de 3000 i mynter.

    Og han kødda med attesten, eller referansen, heter det kanskje, med at han skrev firmanavnet, med ordene i firmanavnet, stokka om.

    Arcade Action, istedet for Action Arcade.

    Han hadde til og med et stempel, han hadde brukt, hvor firmanavnet var feil stokka om, som nevnt over.

    Og han gliste så stygt da han ga meg den referansen.

    Så han er nok noe mob/mafia, vil jeg gjette.

    Og han dreiv å kødda med meg, for å ødelegge livet mitt, vil jeg gjette.

    Hvorfor han gjorde det?

    Nei, det veit jeg ikke.

    Men det kan ha vært noe illuminati-greier, med krig mot de norrøne folka.

    Det virker egentlig mest sannsynlig for meg.

    De prata, han og Glenn, en gang om at de måtte bytte ut vinduene på SiA, Sentralsykehuset i Akershus, fordi så mange folk kasta seg ut av vinduene der, for å ta selvmord.

    Dette prata dem om, og gliste av, mens dem kjørte forbi der da.

    Men jeg tror dem glemte at jeg satt på.

    Så begynte jeg å spørre, hvorfor i alle dager så mange folk ville ta selvmord, på sykehuset.

    Men da svarte dem ikke.

    Jeg tror norske folk, blir kødda med, av noe sånn Illuminati-greier, som er i familien min, og med de Øystein og Glenn osv.

    At dem er i noe mafia/illuminati, som har noe krig mot norske/blonde/norrøne.

    Noe sånt.

    Og at det var det som skjedde på SiA da.

    At norske/blonde/norrøne folk der, ble kødda med/torturert, av noe mafia/illuminati.

    Og at det var så jævlig kødding, at de heller prøvde å ta selvmord.

    Og det ble de mafia/illuminati-folka leie av.

    For de synes de slapp for lett unna da.

    Så derfor bytta de ut vinduene, sånn at de ikke skulle få slippe unna den her mafia plaginga da.

    De kutter visst av folk armer og bein og overkropp også.

    Sånn at bare hodet er igjen, det er CIA og sikker også noe mafia som holder på med dette, leste jeg.

    Vanlige myndigheter har ikke noe kontroll på dem.

    Så kobler de hodet til en hjerte/lunge-maskin, eller hva det er.

    Så holder de bare hodet i livet da.

    Så sånn er det.

    Så det er nok derfor folka kasta seg ut.

    For de ville slippe unna den verste mafia-torturen da.

    Så det var nok derfor Glenn og Øystein ikke sa noe til meg.

    For jeg er en norsk/norrøn/lyshåret person.

    Som blir kødda med.

    Så da, så kunne ikke de si noe til meg.

    For vi er på to forskjellige sider.

    De er kødderne.

    Og jeg er den som blir kødda med.

    Det funker sånn, at jeg nevner til Glenn, som også bodde på Ungbo, på Skansen Terrasse, at nå må jeg få meg en ektrajobb, for å få tatt meg lappen, eller noe sånt.

    Så sier Glenn det til Øystein.

    Så Øystein vet at jeg trenger penger.

    Og da slår de til.

    Da tilbydde Øystein meg, å få penger, for at han kunne bruke mitt navn, som ansvarlig, for noen ulovlige poker-maskiner, i Lillestrøm, eller noe.

    Det gadd jeg ikke da.

    Hvis jeg hadde gått med på det.

    Da tror jeg at jeg hadde sittet fast i nettet dems.

    Dem har sikkert politifolk i gjengen sin og.

    Så kunne de ødelagt livet mitt, med å bruke de mafia-politifolka, til å liksom gjøre en razzia osv. da.

    Så måtte jeg kanskje i fengsel, f.eks.

    Eller at de brukte utpressing, og sa at hvis du ikke gjør det og det, så sier vi det til politiet at du har brukt ditt navn, som ansvarlig for ulovlige poker-maskiner.

    Sånne ting.

    Så må du etterhvert kanskje i fengsel.

    Og der tar de virkelig rotta på deg.

    Da har du ikke kontrollen.

    Og de vokterne er sikkert med på mafia-greiene dem og.

    Sånn som han ‘vandreren’, som gikk fra hytte til hytte, og ikke ville la seg bli tatt til fange, av politiet.

    Jeg tror han må ha vært noe mafia-offer.

    Jeg leste om hva som skjedde, da han ble tatt.

    Da sa en ung fange, at han hadde tisset på tøyet hans.

    Siden han hadde tissa inni ei hytte engang, av en eller annen anledning.

    Og så ble han slått ned med en lampe osv.

    Stod det i en nettavisen.

    Men det virka som at det var noe mer.

    For litt seinere, så stod det at de måtte la fanger som ‘vandreren’, slippe å sone i samme fengsler, som fanger som Bhatti, som også var i det fengselet.

    Han som skøyt mot den israelske synagogen i Oslo, blant annet, med AG-3, var det vel, og også skøyt mot en journalist i Dagsavisen sitt hus vel.

    Så hva var så farlig med å bli slått i hue med en lampe?

    Jeg vet ikke.

    Jeg synes politiet hadde en så rar tone, som om noe var veldig morsomt med det her.

    De skar ikke av pikken hans, eller noe da, de her mafia-folka i fengselet.

    Til han vandrer-karen.

    At det var derfor at folk som Bhatti ikke burde las sone i samme fengsel som vanlige folk, som ikke er kriminelle, sånne som vandreren.

    Noe sånt?

    Hva vet jeg.

    Men jeg synes det virker som at politiet er med på det her mafia-greiene.

    Hvis det er en vanlig kar, som mafian vil ha tak i.

    Så kødder politiet og myndighetene maks med deg, for de er med i den her mafian, mange av folka der.

    Sånn at du ikke får noen jobber, og alt sånt.

    Helt til du gjør noe ulovlig.

    Så havner du i fengsel.

    Og der tar de virkelig rotta på deg.

    For da er de fleste av de innsatte, og antagelig mange av vokterne osv., noe mafia da.

    Og de ødelegger deg sikkert for livet, på den ene eller andre måten.

    Jeg husker David Hjort, fra Rimi Bjørndal, som begynte der i 1997, var det vel, og som jeg da var sjefen til, og da derfor ble kjent med.

    Faren hans, fortalte han, er fengselsprest, i Danmark.

    Og der hadde visst noen fanger helt kokende olje, over hue til en annen fange da.

    Så det er vel sånne ting, samt å kutte av tissefanter osv., som de mafia-folka driver med i fengslene da.

    Godt støttet av politiet, som nok er, mer eller mindre, på samme sida som de mafia-kriminelle da.

    Så det er egentlig ikke så mye politiet mot de kriminelle, virker det som for meg.

    Det er mer, en koalisjon, av politiet og de kriminelle, som er i noe mafia/underverden, og har sitt eget hemmelige samfunn, tror jeg man må si, hvor de dekker over hva som egentlig foregår mm.

    Det er den koallisjonen, kriminelle og politi mm., mot vanlige folk.

    Det er der fronten går, virker det som for meg.

    Og ikke mellom politiet og de mafia-kriminelle.

    Så vi lever i en mafia-verden, hvor pressen og myndighetene gjør alt for å dekke over dette, virker det som for meg.

    Så det er ihvertfall sånn det virker for meg.

    Så det er helt sikkert.

    Så hva som skjer, det skjer vel mer og vel forhåpentligvis.

    Nå er jeg litt sliten etter å ha traska rundt i York og Sunderland og Newcastle osv., her i går.

    Eller forgårs er det vel nå.

    Men vi får se om jeg kommer meg ut av døra i morgen, og tar meg en øl på byen, eller noe, i mangel av andre ting å gjøre, for å bekjempe kjedsomhet osv.

    Vi får se.

    Jeg finner vel på noe.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 1996. (In Norwegian).

    Jeg husker jeg fikk internett i 1996.

    Så kom Glenn Hesler, en kamerat fra Skjetten på besøk.

    Så lot jeg han prøve pc-en da.

    For internett var nytt osv.

    Så dro jeg på Shell, på St.Hanshaugen.

    Så kom jeg tilbake.

    På den tiden, så var det ikke bredbånd, men telefonmodem.

    Så skjermen og internett hang nesten.

    Og det jeg så da, da jeg kom hjem fra bensinstasjonen, var at Glenn Hesler hadde søkt på ‘barneporno’, på et søkeprogram, Yahoo eller Lycos, eller noe.

    Så det her kan ha vært del av et angrep som har blitt bygget opp over år da.

    At kanskje noen hos teleselskapet eller politiet overvåker sånne søk og at jeg fikk skylda, siden det var min PC.

    Hva vet jeg.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Det her er Vimsa fra quiz show. Det var litt artig at det ikke bare var nerder som hang på #quiz-show, selv om jeg ikke prata så mye med henne. (N).

    Heisann,

    Between
    Line
    Nordli
    and     You

     

    Erik
    Ribsskog

    November
    8 at 1:41am

    er
    det Vimsa som pleide å være på
    #quiz-show?

    john_cons her i såfall.

    Jeg
    var bare innom kanalen på facebook tilfeldigvis, så jeg
    tenkte jeg kunne jo prøve å sende en melding siden jeg
    er irritert fremdeles, siden du pleide å slå meg på
    quizzen.

    Så sånn er det.

    Med
    vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

     

    Line
    Nordli

    Add
    as Friend

    Today
    at 5:29pm

    Report
    Message

    Hei!

    Ja,
    det stemmer det 🙂 Ikke verst at du husker. Herregud, det var tider.
    Har du vært noe innom quiz-show i det siste? Sist jeg var innom
    (2-3 år siden) var det skuffende dårlig med liv der. Tror
    jeg var innom i 10 min og det ble ikke sagt et ord 🙂 Pleide jeg å
    slå deg altså? Må ha vært på de
    manuelle rundene da, tror det gikk litt for fort i svingene når
    jeg skulle skrive rett og allting 😛

    alt vel?

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 8:05pm

    Hei,

    ja
    jeg har også vært innom #quiz-show, og det har ikke vært
    noe aktivitet der, i det hele tatt.

    Og jeg var innom
    Facebook-gruppen, og foreslå at de kunne vel like gjerne ha en
    quiz-bot oppe å kjøre, så kunne folk quizze
    likegodt, hvis de ville det, for nostalgiens skyld, så og
    si.

    Men det var visst ikke aktuellt, og nå har jeg klart
    å bli bannet fra både Facebooksiden og irc-kanalen.

    Men
    men.

    Ja det har vært mye rart som har foregått,
    jeg hørte at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ osv., i Norge,
    så hva som foregår, det vet jeg ikke, men jeg har en
    blogg, hvor jeg skriver om det som foregår, og har
    foregått:

    http://www.johncons-mirror.blogspot.com/

    Hva
    skulle jeg si.

    Jo, jeg mener å huske at du var venninne
    med hun Janniche Fjellhaug, fra Bergen og, jeg lurer på om det
    kan ha vært noe tull med henne eventuellt, jeg vet hun kjente
    noen kriminelle folk i Oslo osv.

    Og kusina hennes var visst
    hore i Oslo, husker jeg hun fortalte meg og en som heter Glenn
    Hesler, på #blablabla.

    Tenkte jeg burde si det.

    Jeg
    kjente igjen navnet ditt, fra quiz-show sin gamle webside, var det
    vel.

    Og jeg tror det stod der, at du var fra Skarnes.

    En
    tidligere kamerat av meg, må jeg vel kalle han, Magne Winnem,
    han gifta seg med ei jente eller dame fra Skarnes, som het Elin, ja
    hun heter vel Winnem nå da.

    Men hun het sikkert noe
    annet da.

    Og da var jeg forlover der.

    Det var selskap
    på et sted som het Sanngrunn, eller noe.

    Og i kirka, så
    rota jeg bort en bibel, som Magne og Elin fikk av presten.

    Så
    jeg måtte be kirketjeneren, om å åpne kirka
    igjen.

    Så gikk jeg inn i våpenhuset der, heter det
    vel, for jeg trodde Magne hadde glemt igjen bibelen.

    Eller
    samlebok, var det kanskje.

    Men jeg fant ikke den som tilhørte
    dem da.

    Så det var litt ergelig.

    Men det som var
    rarest, det var at kirketjeneren, han var en ungdom, i slutten av
    tenårene, eller rundt 20 år kanskje, som gikk i en
    t-skjorte, med reklame for en satanist-band, uten at jeg husker
    navnet på bandet.

    Men jeg syntes det var litt rart at
    dem hadde en kirketjener, i Skarnes, som gikk med satanistband
    t-skjorte.

    Men sånn er det.

    Det var hyggelig å
    høre fra deg, så beklager hvis det mye rar skriving her,
    men det er mye rart som foregår, så jeg tenkte jeg fikk
    ta med det jeg husket, mens jeg først skrev melding.

    Så
    sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik

  • Flashback til slutten av 80-tallet. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback, til slutten av 80-tallet.

    Jeg lurer på om det var siste året jeg bodde på Bergeråsen.

    Enten det, eller året før.

    Det var vel 1988 eller 89 da.

    Noe sånt.

    Og da hadde jeg en kamerat, tremenningen min, Øystein Andersen, fra Hanaborg, i Lørenskog, som var mye ute på Sand eller Berger da.

    Så vi pleide å spille dataspill, og se de siste Hollywood-filmene, som Øystein hadde med piratkopier av.

    Og spiste Grandiosa og drikke cola og sånn.

    Ganske nerder, med andre ord.

    Men ikke så mange andre på Bergeråsen, hadde Rambo og Mad Max-filmer osv., før dem kom på video.

    Så jeg var faktisk nesten populær en stund.

    I hvertfall nesten.

    Det var ikke sånn at jeg spredde det overalt, at jeg fikk tak i alt av videofilmer og spill.

    Men noen folk kom innom, og skulle låne filmer da.

    Så tilslutt så huska jeg ikke hvor de forskjellige filmene var.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men videre da.

    Jeg pleide å lese et tegneserieblad, i Norge, som het Pyton.

    Og det syntes visst Øystein var kult og.

    Så var det mye bråk med husokkupasjoner og Blitz osv., inne i Oslo.

    Som var på nyhetene.

    Så da kom jeg på en sånn tegneserie.

    Om en som gikk forbi Blitz, med en plakat som det stod ‘Riv Blitz’ på, om kvelden osv.

    Det kunne ha vært en sånn tegneserie, som var i Mad.

    Sånn, hvorfor ta livet av deg, fordi du ikke fikk kjøpt Mad osv.

    Men Øystein kjente en kar inne i Oslo, eller Lørenskog.

    Så han fikk lagd en hel tegneserie, av det her.

    Med 10-12 ruter, eller noe.

    Og den ble ganske artig.

    Men det var ikke noe bra sluttpoeng da.

    Så jeg sendte det til Pyton.

    Men jeg synes egentlig ikke den ble helt vellykka.

    Jeg var ikke så med i arbeidet med serien heller.

    Jeg hadde ideen.

    Men det gikk gjennom han tremenningen min, Øystein Andersen, og så til tegneren da.

    Så jeg visste ikke hvem han tegneren var.

    Så det ble ikke så vellykka.

    Men den hadde blitt grei, hvis dem hadde tatt seg tida, til å funnet på et sluttpoeng.

    Men dem bare lagde en serie, av det jeg sa da, som var ideen liksom.

    Og ikke en ferdig serie.

    Det var bare en sånn startide jeg hadde.

    Man måtte jo ha kvalitetskontrollert serien, før resultatet ble ferdig da.

    Mener jeg da.

    Men det skjønte ikke Øystein.

    Det samme var det, da jeg skulle lage regnskapsprogram, for spilleautomatfirma.

    Øystein og Glenn Hesler, hadde et firma som het Arcade Action.

    Eller Action Arcade.

    Noe sånt.

    Og da fikk jeg en dag ekstra påskeperm, fra militæret, for å lage det programmet.

    Og da fikk jeg 2000-3000 kroner, av Øystein og dem, i mynter da, for å lage det programmet.

    Det var i noe relasjonsdatabase-språk.

    Og det tok vel 3-4 dager, eller noe, å lage det.

    Men Øystein, ville ikke være med i utviklingsfasene av programmet.

    Sånn som vi hadde lært, på Gjerde VGS., og på NHI.

    At kundene og brukerne, skulle inkluderes i de forskjellige utviklingsfasene, av programmet.

    Det var egentlig systemutvikling osv., som jeg hadde tenkt å få meg en karriære innen.

    Og ikke Rimi.

    Men tilfeldighetene spiller sitt spill noen ganger.

    Så sånn er det.

    Men Øystein, han ville ikke se på programmet, før det var ferdig.

    Og da fant han en feil.

    Så måtte jeg sitte i en eller to dager til da.

    For å fikse den her feilen.

    Mens, hvis han hadde vært med, på et kort møte, for å se over skjermbilder osv., før selve programmeringsarbeidet startet.

    Så ville jo den feilen blitt oppdaget mye tidligere.

    Så ville vi spart en dag eller to, på arbeidet.

    Men jeg fikk vel 3000, uansett hvor lang tid jeg brukte vel.

    Hvis jeg husker riktig.

    Noe sånt.

    Men han tremenningen min Øystein, er litt kaksete da.

    Og en gang, på 90-tallet, så ville han bruke navnet mitt, for å stå som eier av noen ulovlige pokermaskiner, i Skedsmo et sted.

    Men det gadd ikke jeg.

    Så spurte Øystein hvorfor, på mobilen som var i bilen til Glenn.

    Jeg satt på med Glenn.

    Så måtte jeg komme på noe.

    Så sa jeg, hvis jeg ville til USA for eksempel, på ferie, så måtte jeg ha rent rulleblad, sa jeg.

    Bare for å si noe.

    Jeg har aldri likt å drive med sånn snusk, så jeg var ikke interessert.

    Da skaffa jeg meg heller en vanlig ekstrajobb.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Øystein pønska ut hvordan jeg ville gjøre karriære, husker jeg at jeg overhørte, at han prata til Glenn om.

    At først så fikk jeg bil.

    Og så jobba jeg hardt, og så fikk jeg leilighet osv.

    Han hadde pønska ut strategien min.

    Og det var jo riktig.

    Det var sånn jeg prøvde.

    Jeg prøvde ikke å være noe smart-ass.

    Men å få en jevn karriære, og på den måten få lappen og bil osv.

    Men det stoppa litt opp, og gikk litt tregt i Rimi.

    Så jeg begynte å se etter nye jaktmarkeder, etterhvert.

    Men jeg hadde ikke noen venner eller familie, som var mine støttespillere, for å si det sånn.

    Jeg hadde ingen som ville hjulpet meg, hvis jeg fikk problemer.

    Så jeg spillte ganske safe.

    For jeg vet jo at man har støtteordninger, hvis man er arbeidsledig osv.

    Men når man er i 20-årene osv., så er det også en psykisk smell man får, hvis man mister jobben f.eks.

    Hvis man har noen ekle slektninger f.eks., så kan de begynne å slenge dritt, så man blir litt nede da.

    Så da lønner det seg, å spille safe, med karriære og sånn.

    Til man har litt selvtillit, og tåler å få noen på tryne da.

    Så sånn tenkte jeg.

    Men men.

    Så om Øystein og Glenn var noe mafia-greier.

    Det er nok ikke umulig.

    Eller Øystein sier han kjenner folk da.

    Så hvor mafia han er, det veit jeg ikke.

    Men han har kontakter som er noe kriminelle vel.

    Så jeg tar med det her og, for mora hans er jo kusina til fattern.

    Så det er kanskje en slags link ute å går her.

    Uten at jeg skal si det for sikkert.

    Men vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Dagens StatCounter II: Noen ved sykehuset i Østfold søker på ‘dame som døde i sykehuset i østfold i 2003’, på Google. (In Norwegian).

    Dagens StatCounter II: Noen ved sykehuset i Østfold søker på ‘dame som døde i sykehuset i østfold i 2003’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.no/search?hl=no&q=dame%20som%20d%C3%B8de%20i%20sykehuset%20i%20%C3%B8stfold%20i%202003&start=10&sa=N

    Moren min døde under merkelige omstendigheter, vil jeg si, på Sykehuset i Østfold, avdeling Moss, i 1999.

    Og jeg har også dårlige erfaringer med Aker Sykehus selv, da jeg opererte kneet der, i 1996.

    Og farfaren min, Øivind, døde ved Horten Sykehus, på 80-tallet, og mistenker jeg at noe kan ha vært galt, for det var noen sånne scener nesten, vedrørende om jeg skulle bli med å se på liket osv.

    Tanta mi Tone, sa jeg ikke burde det.

    (Eller om det var tante Inger).

    Mens sønnen til Tone, Tommy, fetteren min, som er fem år yngre enn meg, eller noe, han ble med å så på.

    Men jeg fulgte rådet til de tantene da, osv.

    For jeg syntes alltid at fattern var ganske uansvarlig osv., så jeg stolte mer på de tantene, enn på han da.

    Men men.

    Men jeg visste ikke at Tommy skulle være med.

    Men han så vel om det var noe tull, antagelig.

    For Håkon fikk et så innbitt utrykk i tryne da, faren til Tommy.

    Som om han var rasende, omtrent.

    At nå skulle det skje noe, eller noe.

    Men men.

    Så jeg tror ikke jeg ville unnet noen, å havne på norske sykehus.

    Ettersom det virker for meg.

    Jeg hørte også tremenningen min Øystein, fra Lørenskog, og kameraten hans, Glenn Hesler, på begynnelsen av 90-tallet.

    De sa at de måtte spikre igjen vinduene, eller bytte ut vinduene, på Sentralsykehuset i Akershus, på Lørenskog, fordi så mange heiv seg ut fra de øverste etasjene.

    Så jeg tror ikke ting er som de burde være, på de norske sykehusene.

    Jeg tror det kan være noe mafia som har kontrollen, skal jeg være ærlig.

    Jeg vet ikke om det er noe bedre på Ullevåll, eller på utenlandske sykehus, f.eks.

    Den nye eliten, de drar vel uansett bare på de private sykehusene, så det passet vel bra for de, at de sykehusene dukket opp.

    Og det dukker opp fint tog, til flyplassen på Gardermoen osv.

    Men Vestfoldbanen, den har ikke blitt bygget ut siden 70-tallet, eller noe.

    Så det er den nye eliten som får det som de vil, virker det som.

    Selv om om de tar toget til Gardermoen, det skal jeg ikke si.

    De kjører kanskje.

    Hva vet jeg.

    Det er noe man kanskje kan tenke over i hvertfall, hvordan det henger sammen.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Pleide å høre litt på de her i Oslo, etter at jeg fant en video med dem på Glenn Heslers FTP-server, var det vel, i 99, eller noe. (In Norwegian).

  • Da jeg bodde på Bergeråsen, frem til 1989, så lagde jeg for det meste Pizza Grandiosa. (In Norwegian).

    Da jeg bodde på Bergeråsen, frem til 1989, så lagde jeg for det meste Pizza Grandiosa. (In Norwegian).

    Men søstra mi, Pia, hun lærte meg å steike kjøttdeig og sånn, da jeg og hu og en kamerat av meg, som het Glenn Hesler, bodde på Ungbo bokollektiv, på Skansen Terrasse på Ellingsrudåsen i Oslo, fra 1993 til 95.

    Så de siste 15 årene, så har jeg lagd en del vanlig mat, som biff og koteletter, og kyllingfilet og sånn da.

    Og Pasta de Napoli, fra Toro, sammen med kjøttdeig. Det var også en favoritt jeg pleide å lage, når jeg hadde jobba mye på Rimi, eller hvis jeg hadde vært på rep. med militæret eller HV.

    Og også Chilli con Carne, fra Uncle Bens, var det vel.

    Så det har ikke vært sånn, de siste 15 årene, at jeg bare har lagd pizza grandiosa.

    Da jeg bodde i Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, så var det noen år som jeg kjøpte mye av maten, da jeg var butikksjef osv.

    For det var så små hybelleiligheter.

    Og det var bare to kokeplater, og ikke komfyr.

    Jeg kjøpte ny komfyr da, og oppvaskmaskin.

    Men det ble så dårlig plass på kjøkkenet der, så det ble mest til at jeg kjøpte mat.

    Men her jeg bor nå, så er det ca. tre ganger så stor plass, som i leiligheten jeg hadde i Oslo.

    Her er problemet at varmtvannet har vært borte, det siste halve året minst, enda jeg har sagt fra mange ganger.

    Men jeg er litt forsinka med leia, siden jeg bruker så mye tid, på å prøve å få rettighetene mine, fra all verdens myndigheter.

    Siden når en først har begynt å steile, og tulle med meg, så virker det som at dette er smittsomt, og jeg har hørt jeg er forfulgt av noe ‘mafia’, så jeg prøver, naturlig nok vel, å få kontroll, og finne ut mer av hva som foregår.

    Men det har vist seg ganske tidkrevende og umulig.

    Så jeg har kommet på etterskudd, med den vanlige jobben min.

    Men jeg kjøper engangsglass osv., siden det ikke er så artig å vaske opp i bare kaldt vann hele tida.

    Så får vi se hva som skjer, om det dukker opp noen rettigheter etterhvert.

    Det virker som om myndighetene er ganske gjerrige på å gi folk rettighetene sine.

    Så hvorfor de nekter folk det, det vet ikke jeg, men de har vel noe å skjule da antagelig.

    Jeg kan ikke se det på noen annen måte.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det skulle vel egentlig vært ris til det her, men jeg er litt lat.

    Jeg skjønner ikke helt vitsen med ris, når man har brødskiver uansett, men det er sikkert noe poeng.

    At maten blir varm, eller noe.

    Det er mulig.

    Men men.

    Det jeg lagde nå, var noe som heter ‘lean mince’, fra Skottland.

    Eller fra Tesco da, men det var den pakka som så best ut, den kosta bare ti pence mer, hvis den fra Skottland, og den så ut som at hadde mindre fett i osv.

    Jeg er litt vant til å kikke på maten som jeg kjøper osv., fra da jeg begynte å lage biff osv., for da leste jeg noen brosjyrer, som jeg fant på Ica Tveita osv., rundt 1994 kanskje.

    Og da stod det at man kunne se på biffen hvor mør den var, ettersom hvor mørkt kjøttet var osv.

    Så man burde ikke bare se på etiketten, men også på selve kjøttet osv.

    Men det er vet sikkert folk fra før antagelig.

    Men men.

    Lean mince, betyr slank kjøttdeig, eller noe da.

    Det er altså karbonadedeig.

    Også kjøpte jeg noe sånn saus til å steke kjøttdeig, eller egentlig kylling i, på 99 pence butikken.

    Da fikk man to sånne glass for 99 pence.

    Dem har mange rare curry-sauser osv., som er lignende av Uncle Bens-sauser i Norge.

    Bare at de har mange jeg ikke har hørt om før osv.

    Den jeg kjøpte på 99 pence butikken, den heter Rogan Josh, fra noe som heter Maharani.

    Det er vel noe indiske greier tror jeg, for det er noe elefant på glasset osv.

    Det er nok egentlig til kylling.

    Og det er mulig det passer bedre til kylling.

    Ellers så var det jeg som lagde litt for mye mat.

    Men sånn er det når man får lønning, da kjøper man halve butikken osv., så jeg måtte nesten lage den kjøttdeigen før den ble dårlig osv.

    Det er ikke sånn at jeg blir like sulten av å sitte foran dataen, og jobbe som ‘company researcher’, i emballasjebransjen.

    Ikke det at jeg har hørt sånne jobber i Norge, men det er vel en online katalog da, så finner jeg informasjon om firmaer osv., ved å ringe, eller se på websider osv.

    Jeg søkte jobb på Tesco og Lidl og Bestway, eller hva det heter, og flere andre steder.

    Men jeg fikk ikke jobb på Tesco f.eks., enda jeg har jobbet 15 år i butikk i Norge, hvorav 10 år som leder, og fire år som butikksjef.

    Og heller ikke på Spar.

    Men jeg skal ikke gjette hva det kom av.

    Men jeg fikk den jobben jeg har enda nå da, som jeg fant på den engelske arbeidsformidlingens websted.

    Så jeg regner med at det er en ordenlig jobb osv., når jeg fant den på arbeidsformidlingens websted, mener jeg.

    Så jobber jeg som selvstendig næringsdrivende da, så jeg betaler skatten på etterskudd, som man kan da.

    Siden jeg har så mye annet å drive med, siden jeg blir så mye tullet med av myndighetene.

    Men det er ikke sånn, som da jeg jobbet som ‘slave’ omtrent på Rimi, at jeg spiser en stor kebab, og en stor frossenpizza, når jeg kommer hjem fra jobb.

    For når jeg jobbet som butikksjef, da var det ofte løping og flying gjennom hele butikken, hele dagen.

    Og ingen lunchpause, vanligvis, for hvis man satt seg ned, så var det bare ‘retur’, klage, selger, kunde vil bytte vare, ‘hva koster denne varen’, osv., osv.

    Så da spiste jeg heller masse mat når jeg kom hjem.

    Så sånn var det.

    Men jeg får se om jeg klarer å få opp farta når det gjelder jobben her og, for jeg trenger å skjerpe meg litt.

    Vi får se.

    PS 2.

    Jeg tok masse bilder, i byen i dag osv., så jeg fortsatte å ta bilder av leiligheten her, og til og med meg selv, når jeg var i farta her.

    Så kan man se det, at jeg tuller ikke, når jeg skriver at den leiligheten her er tre ganger så stor, som den leiligheten jeg hadde i Oslo, og kanskje ti ganger så stor, som den hytta, eller skjulet, som jeg bodde i, da jeg jobbet som en slave, må man vel si, for onkelen min og dama hans, i Kvelde i Larvik, i 2005:




















  • Spikring av vinduer på SIA. (In Norwegian).

    På begynnelsen av 90-tallet, så jobba jeg på OBS Triaden, i Lørenskog, i et par år.

    Da hadde jeg to kamerater, som het Øystein og Glenn, som hadde gått på skole sammen, i Lillestrøm, eller noe sånt.

    Øystein var også tremenningen min, for mora hans, var kusina til fattern.

    Så dem hadde et sommerhus, etter foreldra hennes, eller noe, nederst ved fjorden, helt nederst i Havnehagen, fordi ‘teskjekjærringa’.

    Dem kallte det Sand.

    Men Sand, for meg, det var litt lenger bort mot Svelvik.

    Så jeg ville sagt, at det var på Bergeråsen.

    Siden det var like på nedsida, av husene, som lå på Bergeråsen.

    Så det var litt rart, synes jeg, at de kallte det Sand.

    Men de kallte Oslo S., for ‘S-en’ og, eller i hvertfall tremenningen min.

    Så jeg synes de var litt artige, for de, eller spesiellt Øystein da, brukte så mange rare ord og utrykk osv., fra Lørenskog osv., som ikke var så kjent på Bergeråsen.

    Og i helgene, på Bergeråsen, så hang han og jeg og Kjetil Holshagen, ofte oppe i leiligheten min, i Leirfaret.

    Og da så vi på de nyeste Hollywood action-filmene, og spilte de nyeste C64-spillene, og spiste masse junkfood, Pizza Grandiosa, og potetgull og Cola osv.

    Dette var veldig kult, synes jeg, i hvertfall da jeg gikk på ungdomsskolen osv.

    En gang, da jeg gikk i 2. klasse på videregående, så tok Øystein og slukka en røyk, i hånda mi.

    Så da synes jeg ikke det var så artig.

    Det var vel i 1987, kan jeg tenke meg.

    Og jeg har arr enda.

    Såvidt.

    21 år sida.

    Men da fikk jeg jo skikkelig sår osv.

    Så jeg ble så sinna, så jeg heiv ut Øystein og Kjetil og søstra mi, fra leiligheten i Leirfaret, og snakka nesten ikke med dem, på et halvt år.

    Og det var litt ergelig, for vi hadde egentlig en bra tone, på den tida, synes jeg.

    Men etter den sigarett-stumpinga, i hånda mi, fra Øystein, så var det ikke like bra lengre.

    Så det var litt dumt.

    Så jeg lot han få en pause, på et halvt år, etter det her, før jeg prata med han igjen.

    Det er mulig det ikke var for lang pause.

    Det er mulig.

    Men men.

    Men ihvertfall.

    Sånn rundt 1990 og 91, så hang jeg en del sammen med Øystein og Glenn, og spilte biljard og flipper osv., etter jobben, på OBS.

    Vi pleide å henge i en biljardhall, på Skårer, som ble eiet av familien til Bengt Rune, fra Rasta, som vi ble kjent med, siden vi hang der, ganske tilfeldig vel.

    Men vi pleide å henge på bowlinga, på Metro senteret.

    Men så åpna den biljardhallen, så da hang vi der og.

    Senere så hang jeg en del med Glenn, på bowlinga på Strømmen Storsenter.

    Og vi pleide å være hos meg eller Øystein, å spille poker og black jack, og se på kino, som Øystein hadde på rommet, noe projektor, som han kjøpte billig fra konferansesenteret, på hotellet på Triaden, da dem gikk konkurs, sånn rundt 1990.

    Så Øystein var ganske før sin tid, når det gjaldt hjemmekino osv.

    Vi pleide også å kjøre til Strømmen å kjøpe pizza.

    Eller vi dro på Robsrudjordet grill, og der jobba kusina til Øystein.

    Jeg husker ikke hva hu heter.

    Øystein var adoptert fra Korea, men kusina hans, som også var naboen, i Markus Thranes Vei, hadde lyst hår, og var ikke adoptert.

    Hun jobba på cruise-båt en gang, og likte ikke det, men kom hjem, fordi arbeidsforholdene var så dårlige, sa hu.

    Anita, tror jeg kanskje hu het.

    Noe sånt.

    En gang, så skulle hu vaske klær for meg, sommeren 1990, eller noe, etter at jeg Øystein hadde vært i England.

    Da hadde jeg ikke noe sted å bo den sommeren.

    For jeg sa opp leiligheten på Abilsø, etter juni måned.

    Så den sommeren, 1990, så var jeg i Brighton, hos Øystein på Hanaborg, hos bestemuttern på Sand i Svelvik, hos bestemuttern i Stavern, og jeg tror også, hos onkelen min, i Son.

    Før jeg flytta til halvbroren min og dem, høsten 1990 da, og leide et rom hos dem, på Furuset.

    Så sparte jeg husleia, hos de folka på Abildsø.

    Men hvor tinga mine var i mellomtida, det skal jeg ikke si.

    Men jeg solgte vannsenga mi, til Øystein.

    Men de andre tinga, husker jeg ikke hvor jeg gjorde av, før jeg flytta.

    Men jeg stua dem kanskje inn hos broren min og dem, før ferien.

    Noe sånt.

    Men men.

    En dag, i 1991 eller 1992, eller noe.

    Så kjørte jeg og Øystein og Glenn, forbi sentralsykehuset i Akershus.

    Det ligger vel i Lørenskog, blir det vel.

    Hvis jeg husker riktig.

    Jeg hadde ikke lappen, for jeg studerte på datahøyskole.

    Så jeg hadde ikke hatt råd til lappen og bil.

    Men Glenn hadde vært i en mopedulykke, på 80-tallet, og fikk mye erstatning, fordi han skada beinet, i et kryss, på Skjetten.

    Det var noe med vikeplikt, eller noe vel.

    Noe sånt.

    Så fikk han masse penger.

    Så starta han og Øystein spilleautomat-firma.

    Og det var jo veldig kult, på den tida.

    Med masse Street-fighter spill osv.

    Jeg hadde jo studert noen økonomifag osv., på handel og kontor, og datahøyskole.

    Så egentlig var det meg og Øystein, som skulle starte automatfirma.

    Men det ble ikke noe av.

    Men de sa jeg kunne kjøpe aksjer.

    Men dem visste at jeg ikke hadde så mye penger, siden jeg studerte, så det var mest kødd.

    Men det firma gikk etterhvert nedenom og hjem da.

    Så kanskje de hadde tjent på, å hatt en blåruss med på laget.

    Det er mulig.

    Men sånn er det.

    Men tilbake til SIA da.

    Vi kjørte forbi der, og da sa dem, at dem hadde måttet spikre igjen vinduene der.

    Fordi det var så mange folk som hoppa ut, fra de øverste etasjene i sykehusbygget der.

    Det var vel 15 etasjer høyt, eller noe sånt.

    Så de måtte spikre igjen vinduene, eller noe, var det vel de sa.

    Siden det var så mange som heiv seg ut av vinduene.

    Så spurte jeg hvorfor de heiv seg ut av vinduene.

    Da svarte de ikke.

    Men jeg vet ikke hvor smart det egentlig er å være på sånne sykehus.

    Jeg vet ikke hvem som egentlig har kontrollen der.

    Det virker egentlig litt for meg, som at undergrunnen har det meste av kontrollen i Norge.

    Så å havne på sånn sykehus, og bli tullet med av noe undergrunn.

    Det høres ikke så fristende ut.

    Så det var kanskje derfor de måtte spikre igjen vinduene.

    Siden en del pasienter ble plaget av noe undergrunn.

    Hva vet jeg.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Skinke jeg fikk av butikksjef Elisabeth Falkenberg, på Rimi Nylænde, nyttår 1995, tror jeg det var. (Var det fra et menneske?) (In Norwegian).

    Jeg begynte å jobbe på Rimi Nylænde, på Lambertseter, etter militæret, fordi jeg kom ikke på noe jobbintervju, enda jeg hadde bra karakterer osv.

    Men jeg jobbet annenhver lørdag, på Rimi Munkelia, også på Lambertseter, ved siden av militæret, så da ble det sånn, at jeg jobbet mer og mer vakter i Rimi etter militæret da.

    Og jula 1994, var det vel, så jobbet jeg som aspirant, altså nesten det samme som butikksjef assistent da, på Rimi Nylænde.

    Da var det Elisabeth Falkenberg, som var butikksjef.

    Hun begynte senere som butikksjef på Rimi Nordstrand, tror jeg det var, og etter det, så begynte hun i en vanlig jobb på Hakons grossistlager, i Lørenskog, av en eller annen grunn.

    Hun hadde vel fått nok av å være butikksjef da, det kan være ganske mye stress, for det er mange kunder, mange medarbeidere, mange leverandører, distriktsjefer, regionsjefer, osv, osv.

    Så det kan ofte bli sånn, at det er mye arbeid, for 280.000, eller hva man får i året nå, som butikksjef i Rimi.

    Men men.

    Hun lærte meg å bestille julevarer osv. da, siden hun Hilde vel hadde begynt i Rema da.

    Hun var assistent der før meg.

    Så foreslo Elisabeth, at vi skulle bestille en skinke da, i tilfelle det var noen som spurte om det.

    Jeg kunne jo nesten ikke nekte på det, det var jo hu som var butikksjef.

    Da ble den skinka hengende inne på melkekjøla, i hele november og desember, hvis jeg husker riktig.

    Men ingen kunder spurte etter hel spekeskinke.

    Så i januar, så fortalte Elisabeth meg, at hu synes det var for gæli, eller hvilket utrykk hu brukte, å kaste hele den fine skinka.

    Så hu sa at jeg kunne ta den med hjem da.

    Jeg visste jo at det ikke var lov, men å kaste en hel sånn skinke, det var jo litt sløsing det og.

    Og jeg hadde jo stått på, og jobba bra, i jula, som jeg prøvde å gjøre.

    Jeg hadde jo nettopp vært i infanteriet, og der fikk jeg stått på en del, så jeg var ganske vant med fysisk arbeid osv., så det var ikke så ille synes jeg, å jobbe i Rimi, f.eks. sammenlignet med militæret, som kunne være tøft, med mye gåing og løping osv., og mye soving i telt om vinteren osv.

    Når man jobba på Rimi, så fikk man ihvertfall gå hjem om kvelden, så jeg klagde ikke.

    Så da Elisabeth sa det, at jeg kunne bare ta den skinka, så var jeg jo enig i det, at det var dumt å bare kaste en sånn dyr skinke.

    Og jeg var jo ny som leder i Rimi, så jeg tenkte at det var vel i orden det da, når Elisabeth sa det, det var jo hu som var butikksjefen.

    På den tida, siden begynnelsen av 90-tallet, så bodde jeg i et sånn Ungbo bofelleskap, jeg leide et rom der, fra Oslo kommune da.

    Det var ganske tilfeldig, at jeg flyttet inn dit, jeg leide en hybel, første året i Oslo, privat, på Abildsø.

    Og det neste året, leide jeg et rom i huset til familien til halvbroren min Axel, i Høybråtenveien, på Furuset.

    Men så maste hu stemora til halvbroren min, på meg, om at jeg måtte flytte ut, etter å ha bodd hos dem et års tid da.

    Og da så jeg plakat på t-banen, om at man bare trengte å ta oppvasken hver 5. uke osv., på Ungbo.

    Så da dro jeg på møte der, og jeg ville gjerne bo i leilighetene deres på Vålerenga, fordi jeg skulle gå på skole på NHI, på Helsfyr, like ved, samme høsten.

    Men de insisterte på at jeg skulle bo på Ellingsrudåsen da, i Skansen Terrasse 23.

    Og hu Mette, stemora til Axel, ga meg noen sånne halvveis gjennomsiktige gardiner, som hu sa var populære blandt ungdom.

    Og rommet jeg fikk, var vent mot en barnehage, så jeg tror det her kan ha vært noe mafia set-up av noe slag.

    Siden hu Mette, hadde bodd hos en amerikansk mafia-familie, Ancona, på 70 eller 80-tallet.

    Sammen med en amerikansk dame, som bodde i Trondheim da, som het Victoria.

    Og da hadde dem gått med hot-pants, sa Mette, så dem gjorde vel det da.

    Og da, la jeg skinka i kjøleskapet da, i Ungbo-leiligheten, i Skansen Terrasse 23.

    Etter militæret, så hadde jeg hjulpet søstra mi, og en kamerat, Glenn Hesler, å få leie rom, i samme leiligheten da.

    Og da dukka Glenn opp på døra til rommet mitt, helt sjokka i tryne, og lurte på hva den skinka var.

    Så om det kan ha vært noe fra noe menneske, eller noe?

    Siden Glenn ble så sjokka.

    Jeg forklarte bare at det var fra jobben, og tenkte ikke noe mer på det, men den smakte jo ikke så utrolig bra den skinka da, så det kan nok stemme at det kan ha vært noe sånt ja.

    Siden skinka ikke smakte så bra, at Elisabeth plutselig skulle gi meg den gratis, og siden Glenn ble så sjokka.

    Så her var det nok noe lurifaks ute og gikk.

    Så jeg kan ikke skjønne noe annet, enn at det må ha vært noe mafia-greier, og at det må ha vært skinka fra et menneske da(?)

    Det er i hvertfall sånn det virker for meg nå.

    Så får man se om det er mulig å finne ut noe mer om det i fremtiden.

    Vi får se.

    Men da har jeg i hvertfall advart om at noe nok ikke er som det burde være.

    Så får man se hva som skjer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog