johncons

Stikkord: Globetrotter Inn

  • Min Bok 7 – Kapittel 8: Mer fra London

    Jeg husker forresten, noe mer, fra herberget Globetrotter Inn.

    Og det var, at det bodde en ung neger, fra Paris, (som gikk mye med moteklær, vel), på samme sovesal, som meg, (da jeg bodde der).

    Og han negeren, veksla jeg såvidt et par ord med, en dag, på sovesalen der, (mener jeg å huske).

    (Og han var bare i London, som turist, mener jeg å huske, at han sa).

    Og noe som var rart, var vel det, at jeg hadde den blomsten til Federica, (en rød potteblomst, av et eller annet slag), med meg dit.

    Og den blomsten, hadde jeg satt, på gulvet, i sovesalen, (under vinduet, var det vel muligens, sånn at den planten, noen ganger, fikk stå litt, i sollyset, liksom), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    For at den ikke skulle dø, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde ikke vært, i Syden, på mange år, (siden 1998, var det vel), på den her tida.

    Og i Sunderland, så hadde jeg mye, sitti ganske blakk, (for studielånet mitt var forsinket), inne på rommet mitt, i the Forge-leiligheten.

    Så i London, så hadde jeg lyst, til å få meg litt sol, (selv om dette bare var, i februar, (i 2005)).

    (Det var liksom sånn, at jeg ‘crave’-et sol, da.

    Som de vel sier, i Amerika).

    Så jeg gikk en del rundt, i London.

    Og prøvde å finne et sted, (en park, for eksempel), hvor jeg kunne sitte litt, i sola, da.

    Og jeg fant en benk, i Hyde Park, (husker jeg).

    (Jeg kunne gå til Hyde Park, fra hotellet).

    Og det var tilfeldigvis, en benk, som Rudolf Steiner, (grunnleggeren av Steiner-skolen), hadde pleid, å sitte på, i sin tid, (mener jeg å huske, at det stod, på et lite skilt, på den benken).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg bodde, på dette hotellet, (og var i Hyde Park), så hendte det også, at jeg så litt på, et ganske imponerende monument, (i Hyde Park), som het Albert Memorial, (husker jeg, etter å ha sett litt, på et kart, over Hyde Park, som jeg fant nå, på nettet).

    Dette monumentet lå, like i nærheten, (rett over gaten for vel), av Royal Albert Hall, (mener jeg å huske).

    Og jeg fant også British Museum, (husker jeg).

    Og der, så hadde jeg litt lyst, til å kikke litt.

    (For jeg hadde lest det, (på nettet vel, mens jeg bodde, på St. Hanshaugen), at de hadde så mange fine kulturskatter, (fra det gamle Egypt, blant annet), i det museet.

    Men jeg syntes at det var litt uoversiktelig, rundt det museet.

    Hvor var hovedinngangen, liksom?

    Nei, det tørr jeg ikke å si, at jeg fant ut, (for museet var rimelig stort).

    Og det stod ofte mye turister, (som var skrålete vel), utafor det museet.

    Så det ble aldri til, at jeg gikk inn der, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (husker jeg), at en av de første dagene, som jeg bodde, på herberget, (Globetrotter Inn, i Hammersmith).

    Så var det sånn, at jeg gikk forbi, et sted, for arbeidsledige, (eller hva det kan ha vært), ikke så langt unna, herberget.

    Og da hang det, en hel gjeng, med arbeidsledige der, (husker jeg).

    (På fortauet, utafor et lokale.

    Må man vel si, at det var.

    Det var nesten, som de dagsarbeiderne, i teaterstykket ‘Pakkis’, som jeg så, (på en klassetur, med økonomilinje-klassen min, på Sande videregående, skoleåret 1987/88), på et teater, (ikke så langt unna utestedet Madonna vel), i Holmestrand).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, at jeg en dag, (mens jeg bodde, på Hotel Saint Simeon), gikk litt rundt, (må man vel si), og blant annet gikk, over en bro, over Themsen, (i et tidligere havnestøk, som nå har blitt til boliger, (og som vel heter, noe sånt, som Docklands, eller noe i den duren), vel).

    (Noe sånt).

    Og så satt jeg meg, på en buss, til Fulham, (mener jeg å huske).

    (For jeg kjeda meg kanskje litt, da).

    Og i Fulham, så fant jeg enda en internett-kafe, (husker jeg).

    (Hvor jeg surfa litt på nettet, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 6: Mer fra London

    Mens jeg bodde, på Globetrotter Inn, så var jeg en del, i varehusene, i Oxford Street, og så på klær, osv.

    Det var for eksempel sånn, at den grønne Yves Saint Laurent-jakka, som jeg hadde kjøpt meg, på Debenhams, i Sunderland, noen måneder tidligere.

    (Mens jeg fortsatt hadde pengene, fra sommerjobbinga, på Rimi Langhus).

    Den jakka, syntes jeg, (i London), at fikk meg til å se ut, som en nazi, nesten.

    Så jeg turte ikke, å gå med den, i London.

    Så jeg var på utkikk, etter en ny jakke, da.

    Og jeg så en brun Marlboro skinnjakke, (var det vel), som jeg kunne tenke meg, (i et varehus, i Oxford Street).

    (For min brune skinnjakke, fra Matalan, (en jakke som kun hadde kostet 15-20 pund, vel).

    Den hadde jeg kastet, (hvis jeg husker det riktig), før jeg flytta, til London.

    På grunn av plassproblemer, i koffertene mine, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker at jeg spurte, i det varehuset, (på Oxford Street), som solgte den brune Marlboro-skinnjakka.

    (En jakke som kostet 2-3.000 vel, i norske kroner).

    Om jeg kunne betale, med det kortet, som jeg hadde.

    (For dette var et kort, (fra Barclays), som kun hadde magnetstripe.

    Og ikke chip.

    Så det var et enklere betalingskort, enn de kortene, som jeg var vant til å ha, i Norge).

    Og da svarte vel ekspeditøren, et eller annet uklart.

    Eller om det var sånn, at han liksom lo litt av meg.

    Siden at jeg hadde, et så ‘enkelt’ betalingskort, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg syntes det virka som, at folka på herberget, (Globetrotter Inn), liksom hvisket om meg, bak ryggen min, osv.

    (Muligens fordi at jeg gikk ut, om kvelden.

    For å kjøpe mat, på McDonalds, osv.).

    Så jeg bestemte meg for det, at jeg flytter.

    For i TV-stua, i andre etasje, (var det vel), på herberget.

    Så hadde jeg lest, i et slags magasin, (som lå der), hvor det stod hvor billig det var, å bo, på andre hoteller/herberger, i London.

    Så jeg ringte og bestilte, på et hotell, (var det vel), hvor det kun kostet 15-20 pund, (eller noe i den duren), å bo, per døgn, da.

    Men da jeg dukka opp der.

    (Etter å ha tatt drosje dit, må det vel ha vært).

    Så lå det masse rot, (eller noe skrot, må jeg si, at det var), på gulvet, osv.

    Så da dro jeg heller, til St. Simeons Hotel, (i Kensington).

    (Hvor jeg jo hadde bodd, da jeg var på London-ferie, sommeren 2003).

    For dette hotellet, var også nevnt, i det magasinet, som jeg hadde lest, i TV-stua, på Globetrotter Inn, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og før jeg dro, fra Globetrotter Inn.

    Så la jeg bare nøkkelen, på disken der, (i resepsjonen).

    Og jeg sa ikke hadet, (eller noe sånt), etter at jeg hadde hentet, koffertene mine, (fra bagasje-rommet), da.

    For jeg følte meg litt fornærmet da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida, etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 5: Mer fra Globetrotter Inn

    Dette herberget, hadde også en bar/nattklubb, husker jeg.

    Jeg husker det, at jeg havnet der, en kveld.

    (De hadde blant annet biljardbord der, husker jeg).

    Og jeg traff to unge, italienske damer, (i baren), husker jeg.

    Jeg hadde jo mye penger.

    Så jeg spurte disse damene, om de ville ha noe å drikke.

    Og de ville ha vodka, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg bestilte doble vodka, (til dem), siden at jeg jo hadde, ganske mye penger.

    Men etter at jeg hadde kjøpt disse drinkene.

    Så ville ikke de italienske damene, ha drinkene, likevel.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det endte med, at jeg måtte drikke disse drinkene selv, da.

    (I tillegg, til en del halvlitere, som var det jeg vanligvis pleide å drikke, da jeg bodde, i England).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo, så mye penger, etter at jeg flytta, fra the Forge.

    (Det var jo sånn, at jeg liksom stakk fingeren, i jorda, (etter at jeg fikk studielånet og skolepengene, i januar/februar, i 2005).

    Og så for meg, min situasjon, våren/sommeren 2005.

    Jeg tenkte da, at jeg kom til å være arbeidsledig, blakk, uten bolig og uten en grad, i Sunderland.

    (Siden at studiene mine, ble forsinka, ettersom at studielånet mitt, ble veldig forsinka, etc.).

    Så jeg syntes, at det var mest fornuftig, å vente med å betale skolepengene, til at jeg fikk meg en jobb, osv.).

    Så når det gjaldt den radioen, som jeg hadde kjøpt, på Currys, (eller Dixons, som den elektronikk-kjeden het, på 80-tallet, da jeg dro en del, på språkreiser),  i Sunderland.

    (En radio som også kunne spille mp3-CD-er.

    Og vel også vanlige CD-er).

    Så hadde jeg bestemt meg, (etter å ha prata med Rosario og muligens også med Claire, vel).

    At den radioen, skulle jeg sende, (i posten), til Federica.

    (Hu italienske studinna, som hadde bodd, i naborommet mitt, på the Forge).

    For Federica hadde gitt meg en rød blomst, (en juleglede, eller noe sånt), før hu dro tilbake, til Roma.

    Og Federica var liksom den av oss, (i utvekslingselev-leiligheten), som hadde hatt det mest morsomt der, vel.

    Så jeg trodde vel det, at hu gjerne ville ha den radioen, som et slags minne, om ‘the Forge-tida’, da.

    (Siden at den radioen, hadde stått i stua, (i leiligheten ‘vår’), på the Forge.

    Helt fra september 2004 til februar 2005.

    Siden at det var sånn, at de første dagene, på the Forge, så pleide hele ‘leilighet-gjengen’, å sitte i stua, i student-leiligheten og feste sammen osv., da.

    Så da jeg kjøpte den radioen, (en av de første dagene, i Sunderland).

    Så ble det bare sånn, at den havna, på stuebordet der, (og der ble den stående, hele tida, som vi bodde der), da).

    Så jeg gikk litt rundt, i London, en dag.

    (Mens jeg bodde, på Globetrotter Inn).

    Og så kjøpte jeg noe bobleplast og en eske, (var det vel), på et postkontor, som lå, i bydelen Earls Court.

    (For Federica og noen av de andre, som jeg ble kjent med, i Sunderland.

    Hadde skrevet ned adressene sine, på et ark, som jeg hadde hatt, på rommet mitt, på the Forge.

    Og når folk banka på døra mi, for å si hadet.

    Så spurte jeg de, (det var bare en ide jeg fikk), om de kunne skrive opp adressene sine, (sånn at vi muligens kunne holde kontakten), da.

    Noe sånt).

    Så jeg fikk sendt den ‘mp3-radioen’, til Federica, (i Roma), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var kanskje litt trist, (eller hva man skal kalle det), etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Jeg hadde egentlig ikke, så lyst, til å flytte derfra.

    (Siden at jeg kjente så mange der, osv.).

    Men jeg syntes, at å flytte, var det mest fornuftige.

    Og det var kanskje fordi, at jeg var vant til å bo, sammen med mange andre.

    (Og fordi at det var ganske billig, sikkert).

    At jeg søkte, på et ledig rom, (som jeg fant på nettet), i et bofelleskap, i Wimbledon.

    Og jeg fikk en svar-e-post.

    Og han briten som leide ut, skrev det, at de fortsatt hadde ledig rom.

    (Noe sånt).

    Men det ble ikke til, at jeg svarte, (husker jeg).

    For å bo sammen med mange unge, britiske menn.

    Det var kanskje ikke det helt store, (tenkte vel jeg).

    (Noe sånt).

    Jeg hadde jo hatt mange britiske studiekamerater, i Sunderland.

    (For det var vel kun meg, som var vestlig utvekslingsstudent, i min ‘klasse’).

    Og det var vel sånn, (hvis jeg skal være ærlig), at jeg flere ganger, liksom ble ‘driti ut’, av både engelske forelesere og medstudenter.

    (Noe sånt).

    Og jeg var ikke vant til, å lete etter bolig, i London.

    (Og å leie bolig, i London, må vel sies å være, enda dyrere, enn for eksempel i Oslo).

    Så jeg ville vel kanskje se det an litt, og kanskje heller finne meg noe eget.

    For jeg hadde jo mye penger, på den her tida.

    Så jeg tenkte vel sånn, at det ikke var noe hastverk, for meg, å finne en bolig, i London).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 3: Enda mer fra London

    Jeg husker fortsatt kinoen, på Hammersmith-herberget, (Globetrotter Inn).

    Det var et rom, (i første etasje vel), med 30-40 sako-sekker i.

    Og så kunne man bare sette seg, i en av sako-sekkene, og se på film, da.

    (Hvem som styrte kinoen der, det er jeg ikke helt sikker på.

    Men som oftest, så ‘surra’ det liksom, en film, da).

    Og det var vanligvis ikke så mange folk, i denne kinoen.

    Men det var ikke sånn at det _aldri_ var folk der, heller.

    Men det var så mye annet, å gjøre, på herberget, (og i London), så folk var vel som oftest, ikke så lenge, i denne kinoen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også, et greit treningsrom, (med tredemølle osv. vel), på dette herberget.

    Og jeg trente der, ihvertfall et par ganger, (mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også en liten matbutikk, på dette herberget.

    (Det jobbet ei ung, asiatisk dame, i denne butikken, vel).

    Men jeg spiste, for det meste, på McDonalds eller Burger King, på den her tida.

    Siden at jeg hadde ganske mye penger, på kontoen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også to tv-stuer, på dette herberget.

    Og i den ene TV-stua, (som lå i andre etasje vel), ble jeg såvidt kjent, med to amerikanske søstre, (husker jeg).

    Hu yngste søstera, (som var ganske pen, må man vel si), hadde så mye ‘jet-lag’, at hu ikke klarte, å holde huet sitt oppe, husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I den største TV-stua, (i første etasje vel), så ‘chatta’ jeg en gang, med ei ung irsk dame, (husker jeg).

    Jeg hadde like før dette, jobbet som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, (og også bodd, i 4-5 måneder, sammen med masse andre utvekslingsstudenter, på the Forge), så jeg var litt vant, til å liksom skøye og fleipe, (hele tida), da.

    Så jeg tulla, med hu irske.

    Og sa det, at vi ikke hadde TV i Norge, kun radio.

    (Noe som selvfølgelig bare var tull og tøys).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også det, at en gang, som jeg gikk opp til det rommet, hvor senga mi var.

    Så var det sånn, at to unge damer, (muligens amerikanske), løp rundt, i gangene der, og skrålte.

    Med kun hvert sitt hvite badehåndkle rundt seg.

    Og mens de surra litt, (må man vel si), mens de prøvde, å finne rommet sitt, (må det vel ha vært), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida, etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 2: Mer fra London

    The Forge, (student-komplekset, som jeg hadde bodd på, i Sunderland), lå litt utafor selve Sunderland sentrum.

    Og jeg hadde vært blakk, mye av tida, som jeg bodde, på the Forge, (siden at studielånet mitt, ble fire måneder forsinket, må jeg si).

    Så det var sånn, at jeg gikk ut, (av herberget), allerede den første kvelden, som jeg bodde, på Globetrotter Inn.

    Jeg dro nok, for å spise, på McDonalds.

    Og for å handle ymse ting, i de nærliggende matbutikkene.

    Jeg hadde jo vært på ferie, i London, sommeren 2003.

    Og det var bare cirka halvannet år tidligere.

    Og da hadde jeg vært ute på byen, og festa mye, to netter på rad, (var det vel).

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Og jeg hadde jo også vært mye, i London, på 80- og 90-tallet, (i forbindelse med språkreiser og tidligere vertsfamilie-besøk, i Sør-England).

    Men da jeg gikk ut døra, (til herberget), om kvelden, den første kvelden, i London.

    Så mener jeg at jeg overhørte det, at de folka som jobba, i resepsjonen, (på herberget), begynte å lure på, hvorfor jeg ville ut, (og liksom få meg litt frisk luft osv.), da.

    (Noe sånt).

    Så det var liksom ikke lov, å ha det _for_ morsomt der, (eller å være _for_ ‘globetrotter’), kunne det virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var internett-cafe, på Globetrotter Inn.

    Men jeg syntes nå det, at det var noe eget, med Kensington.

    Hvor jeg hadde blitt rådet, av Siri Rognli Olsen, til å shoppe, (på et slags alternativt kjøpesenter, som het Kensington Market), sommeren 1989.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Og jeg hadde jo også bodd, i Kensington, sommeren 2003, (da jeg var på en tre-fire dagers sommerferie, i London).

    Så jeg pleide ganske ofte, å ta t-banen, (eller ‘the underground’, som man ihvertfall sa, på 80-tallet, mener jeg å huske), til Kensington, og så dro jeg, til en ganske stor internett-cafe der, (som vel het noe med ‘Easy’, (og vel var eiet, av samme firma, som eier flyselskapet ‘EasyJet’), hvis jeg ikke tar helt feil).

    Den internett-cafeen, hadde jeg også pleid å dra på, sommeren 2003.

    Og jeg husket veien dit fremdeles, i februar 2005, (som var da jeg flyttet, fra the Forge), da.

    For jeg likte vel det, å komme meg litt bort, fra der jeg bodde.

    Da jeg bodde, (på the Forge), i Sunderland.

    Så dro jeg noen ganger, til Newcastle.

    For å liksom få litt ‘miljø-forandring’, da.

    (Eller hva man skal kalle det).

    Og det samme, i London.

    Det var greit, å få litt miljø-forandring liksom, noen ganger, (fra herberget), tenkte jeg vel.

    Sånn at det ikke ble for ‘svett’, liksom.

    (Eller hvordan man skal forklare det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg var på den internett-cafeen, i Kensington.

    (Jeg har søkt litt på nettet, og funnet ut, at den het ‘EasyInternetCafe’).

    Så var det sånn, at det satt en ganske høylytt svenske, ikke så langt fra der jeg selv satt, (inne på internett-cafeen).

    Og da var det sånn, at jeg sa fra, til han svensken, om at jeg var norsk, (husker jeg).

    For han svensken, (som så ut, som en forretningsmann, må man vel si), satt og pratet så høyt, i mobilen sin, (på svensk), at jeg hørte, omtrent alt han sa, da.

    (Men jeg husker ikke om dette var, i 2003 eller i 2005.

    For jeg var jo på denne internett-cafeen, en del ganger, både i 2003, (da jeg var på sommerferie, i London, og bodde, på et hotell, i Kensington), og i 2005, (like etter at jeg flyttet, fra the Forge)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flyttet, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Her er mer om EasyInternetCafe, (i Kensington):

    ‘easyInternetcafe
    3.0 star rating1 review Details , Opens a popup Rating details IT Services & Computer & Laptop Repair Edit , Opens a popup Edit category
    Write a Review Add Photo Share , Opens a popup Bookmark , Opens a popup
    Yelpers report this location has closed. Find a similar spot.
    Map
    Edit
    160-166 Kensington High St
    London W8 7RG
    Kensington
    Get Directions
    Transit information Circle District High Street Kensington More info
    Add Photo
    Recommended Reviews
    Search reviews
    Yelp Sort Selected  Date  Rating  Elites EnglishSelected1
    Your trust is our top concern, so businesses can’t pay to alter or remove their reviews. Learn more. ×
     Sofia H.
    Sofia H.
    West Hartford, United States
    444 friends
    500 reviews
    Elite ’15
    Share review
    Compliment
    Send message
    Follow Sofia H.
    3.0 star rating 8/1/2009
    First to Review
    This was the first place I went to check in with friends back home.  The only draw back was I flew through my allotted time/money very quickly.

    There are a few positives:
    -They are conveniently located inside of a Subway sandwich shop
    -They have a printer which is great if you need to print out your boarding pass

    If you have a laptop and charger I recommend going to the Starbucks down the street, it is more economical.

    Was this review …?

    Useful 2  Funny  Cool 2′.

    http://www.yelp.co.uk/biz/easyinternetcafe-london-2

    PS 2.

    Her er mer om Kensington Market:

    ‘Kensington Market, London
    From Wikipedia, the free encyclopedia

    Kensington Market in the 1980s
    Kensington Market was a three storey indoor market at 49 Kensington High Street, in the Kensington area of London, England.

    In the 1960s and 1970s, it catered to hippie and bohemian culture. In the 1980s to end of the 1990s it catered to punks, new romantics, metal heads, ravers, goths, trance, acid house and various sub-cultures of modern music, fashion, hair stylists, body arts, crafts and accessories, vintage rock ‘n’ roll wear, fetish rangers.

    Before Queen became successful, Freddie Mercury and Roger Taylor had a stall there.[1]

    In early 2000 the market closed down. The building was left derelict following its closure, and was demolished in 2001.’.

    https://en.wikipedia.org/wiki/Kensington_Market,_London

  • Min Bok 7 – Kapittel 1: London

    Jeg tok, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6), toget, fra Newcastle, og til London.

    Billetten kostet cirka hundre pund, (altså cirka tusen kroner).

    Noe jeg husker at jeg syntes, at var litt dyrt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde med meg to kofferter og en bag, (var det vel).

    (For jeg hadde hatt med meg ganske mange ting, til England.

    Og jeg hadde også kjøpt ganske mye klær og ‘PC-ting’ osv., de første ukene, i Sunderland).

    Så jeg tok en taxi, fra togstasjonen, og til herberget.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Drosjen hadde litt problem, med å finne fram.

    Men til slutt så fant drosjesjåføren veien.

    (Etter å ha spurt noen folk, vel).

    Dette var et herberge, som het Globetrotter Inn, og som lå like ved en park som heter Ravenscourt Park, i/ved Hammersmith.

    Min søster Pia og hennes venninne Siv, (som begge hadde hver sin ‘negerunge’), ville jo ha hjelp av meg, til å bestille herberge for dem, i Skottland, i juleferien, (noen uker før dette).

    Så jeg visste hvilke nettsteder, som man kunne bestille herberg-opphold fra, da.

    Og jeg hadde brukt en del tid, på å lese anmeldelser, av herbergene.

    Og dette herberget, (Globetrotter Inn), virket som et veldig bra herberge, (fra disse anmeldelsene), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde bestilt sånn, (på nettet), at mitt opphold der, egentlig skulle ha begynt, et par dager før.

    Men jeg regnet med at det gikk greit.

    Og det ble ikke nevnt som noe problem, (av hu herberge-dama, som var i 20-åra, vel).

    Og jeg hadde bestilt herberge-opphold, for to-tre uker, vel.

    Det kostet vel bare cirka 15-20 pund, (altså cirka 200 kroner), per natt, på dette herberget.

    Og jeg hadde jo med meg, både studielånet og skolepengene, fra Sunderland.

    Så jeg hadde vel bortimot 150.000, (i norske penger), på Barclays-kontoen min.

    (Noe sånt).

    Men hvis jeg skulle ha gjort dette om igjen nå.

    Så hadde jeg vel antagelig bare bestilt et vanlig hotell-rom, på Travelodge, (eller noe sånt), til cirka 50 pund, per natt.

    (Siden at jeg hadde så mye penger).

    Dette ville da bare blitt cirka 15.000 i måneden.

    Så jeg kunne ha bodd på hotell, i flere måneder.

    (Det hadde jeg hatt råd til).

    Men jeg ville vel være økonomisk, da.

    (Jeg prøvde vel få de pengene jeg hadde, til å vare lengst mulig.

    Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg plasserte koffertene mine, i et bagasjerom, som de hadde, like ved resepsjonen, på herberget.

    Og så fikk jeg en seng, på et rom, hvor det bodde cirka 8-10 personer.

    Og jeg hadde aldri bodd på et sånt herberge før, hvor man delte rom, med fremmede.

    Men sengene på Globetrotter Inn, hadde en slags ‘gardin’, som man kunne trekke for, sånn at sengen ble rimelig ‘privat’, (når man skulle legge seg), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flyttet, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Her er mer om Globetrotter Inn, (fra Travelstay.com):

    ‘Globetrotter Inn London Information and Photos
    Type And Size Hostel  Globetrotter Inns 116
    Address
    Ashlar Court, Ravenscourt Gardens London Hammersmith W6 0TU England

    Globetrotter Inn London

    Globetrotter Inn London is perfect for student travellers and those on a budget. This London hostel has everything you need for a good time and you will love the location as well. Globetrotter Inn London is situated within reach of many London attractions and local public transport links can deliver you to any museum, restaurant or shop you choose to visit. Globetrotter Inn London allows you to explore London at a fraction of the cost of a hotel, leaving you with extra cash for sightseeing.

    Globetrotter Inn London in Hammersmith has modern rooms, with fresh linen provided when you check in. Each room has 4, 6 or 8 beds, which are complete with reading lights and privacy curtains. The rooms are cleaned daily and complimentary continental breakfast is available. There’s always plenty to do at Globetrotter Inn London, with a bar, games room, gym, cinema room and late-night cafeteria. This hostel in London also has an internet cafe and a travel desk to help you plan your day.

    Attractions
    Globetrotter Inn London is located on the District Line of the London Underground, giving you direct access to many interesting sights. Westminster Abbey and the Houses of Parliament are within easy reach of the hostel. Within walking distance, you will find many pubs and restaurants, as well as popular Ravenscourt Park, which has tennis courts and an adventure playground for the children.

    Find the latest offers at Globetrotter Inn London
    Globetrotter Inn London Facilities
    Facilities
    24 Hour Reception / Bar / Games Room / Gym / Parking / Shared bathroom / Television Lounge

    Comments
    * SORRY! THIS HOSTEL IS NO LONGER AVAILABLE *
    >> Click here to book similar London hostels

    Check in from: 2 pm
    Check out by: 10 am

    Alternative nearby London hostels:
    Hotels in West Kensington
    Hotels in Chiswick
    Hotels in Acton’.

    http://www.travelstay.com/pages/GlobetrotterInnLondon.htm