johncons

Stikkord: Gloppe

  • Kameraten til Ambjørnsen

    Nå var jeg på København-cruise her om dagen.

    Og det var sånn at jeg kjeda meg litt på tilbakereisen.

    (Jeg skulle egentlig fått 300 fra Nettbonus.no (som visst er drevet av en sørlending).

    Men de pengene dukka ikke opp.

    Av en eller annen grunn).

    Og så tenkte jeg på noe som skjedde i Larvik, på 70-tallet.

    Det var sånn (som jeg har skrevet om tidligere) at jeg bodde på Berger, til jeg var tre år.

    Og så skilte min mor seg fra min far.

    Og hu dro med min lillesøster Pia og meg til Vestmarka (utafor Larvik).

    Og så møtte min mor en nordlending ved navn Arne Thomassen.

    Og mye på grunn av han, så flytta vi så til Østre Halsen, Brunlanes og Mellomhagen/Gloppe.

    (Og vi bodde også noen måneder i Skreppestad-blokkene.

    Mens Arne Thomassen pussa opp i Mellomhagen.

    For å si det sånn).

    Og så var det sånn, at Arne Thomassen vel gikk konkurs.

    Ihvertfall så kjøpte min morfar Johannes, et gammelt hus (med hage) i Larvik sentrum (Jegersborggate 16) til min mor.

    Og vi flytta inn der våren 1978.

    Og så sa min mor, at jeg skulle lære min lillesøster Pia å sykle.

    (Midt i Larvik sentrum).

    Og vi endte opp (den andre dagen) oppe ved Larvik sykehus/sykehjem.

    Og noen gutter (som også hadde sykler) flokka seg rundt oss.

    Og vi ble (mer eller mindre motvillig) kjent med disse gateguttene (eller hva man skal kalle de).

    Og jeg begynte å henge med disse.

    (Noe Pia også noen ganger gjorde).

    Og disse gateguttene (eller hva man skal kalle de) pleide å spille fotball, på en liten hage/park-flekk, som lå, utafor en lang blokk (Greveveien 9A-C) som lå ovenfor sykehuset/sykehjemmet.

    (Ett steinkast unna der Pia og jeg først møtte disse.

    For å si det sånn).

    Og en gang så var det sånn.

    (Noe jeg muligens har skrevet om i ‘Min Bok’).

    At midt i fotballsparkinga, så var det sånn, at en kar (som muligens kan ha vært kameraten til Ambjørnsen, for alt hva jeg vet) plutselig begynte å rope, ned til oss, fra en balkong (eller om det var en veranda).

    ‘Masse tomflaskær hær guttær’, ropte han.

    (Noe sånt).

    Og guttane gikk opp i blokka to og to.

    (Var det vel).

    Men jeg hadde en slags radar, som sa til meg, at jeg kanskje burde være litt skeptisk.

    For dette virka litt svett.

    For det første, å gå inn i leiligheten til en fremmed kar (som tydeligvis drakk mye øl/brus).

    Det var kanskje ikke det lureste.

    Og jeg hadde bare bodd i Larvik sentrum noen måneder.

    Så jeg hadde vel ikke akkurat førsteretten liksom, til disse tomflaskene.

    (Man måtte vel si at dette var tomflaskene til de som hadde bodd der hele livet.

    Noe sånt).

    Jeg så ihvertfall for meg, at det kunne bli krangling om hvem som skulle få de og de tomflaskene.

    Så dette orka/gadd jeg ikke.

    (Må jeg innrømme).

    Men etterhvert, så ble det sånn.

    At det var for det meste Frode Kølner, Jarle Kristiansen og meg, som spilte fotball der.

    (Og muligens Willy Mantovani, Morten Napstad aka. Morten Østby og Oscar.

    Noe sånt).

    Og på den tida, så ble det til, at jeg stod mye i mål.

    (Husker jeg).

    Og vi spilte bare mot ett mål.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det er mulig, at cirka halve gategutt-gjengen (inkludert Egil ‘Tin-Tin’ Hansen) ble med i en slags pedo-gjeng.

    (Eller hva det kan ha vært).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her (eller i en av nabo-leilighetene) bodde kameraten til Ambjørnsen (sånn som jeg husker det):

    PS 2.

    Han som bodde her (må det vel ha vært) hadde noe sånt som ti fotballer i boden (for jeg drista meg til å spørre om jeg kunne få fotballen min (en bursdaggave som jeg fikk i Kristiansand sommeren 1979) tilbake, husker jeg):

    PS 3.

    Mer om det med Nettbonus.no:

    PS 4.

    Da jeg var på Vippetangen (på tirsdag).

    Så sjekka jeg noe på mobilen.

    Så stod det: ‘Fikk ikke plass i pakkeboks’.

    Og det var en pakke fra IKEA, som veide ganske mange kilo.

    (For jeg fikk en mail fra IKEA om.

    At jeg fikk 200 i rabatt, hvis jeg handla for mer enn 1000 kroner).

    Og da bestilte jeg blant annet et _lite_ Lack-bord.

    Nettopp fordi at pakken skulle få plass i pakkeboksen.

    (For da jeg prøvde å bestille et _vanlig_ Lack-bord (som jeg fikk min far til å kjøpe to av (han ville absolutt til IKEA Slependen, to ganger) til leiligheten ‘min’ i Leirfaret (på Bergeråsen) på 80-tallet).

    Så kom ikke ‘pakkeboks’ opp som leverings-alternativ).

    Så når jeg kom hjem fra Danmark.

    Så måtte jeg gå ned på Rema Signaturgården (som har post i butikk) for å hente pakka.

    Og jeg prøvde å klage til hu vietnamesiske i posten der (etter å ha blitt gått ned av en skjeggete Rema-ansatt).

    Men hu sa bare at pakke var for stor.

    Jeg sa at den skulle få plass i pakkeboks ifølge IKEA.

    Men da svarte hu ikke noe.

    Og da jeg gikk inn på Rema, så var det ingen i posten.

    Det var ei kjærring som stod og fikla med mobilen, på sida av post-luka.

    Så jeg trykte på en ringe-knapp de har der.

    Og da gikk han skjeggete Rema-lederen meg rett ned (eller snitta meg) må jeg si.

    Så det ble som en ‘nær homo-opplevelse’ (som folk sa før).

    Så det var ekkelt (må jeg si).

    Og Posten tuller ofte sånn.

    Sist var det en pakke fra AliXpress som jeg bestilte sånn og sånn, for at den skulle få plass i postkassa.

    Men da satt postmannen pakka utafor døra.

    Og det vare bare flaks at jeg så det, før noen rappa den pakka.

    (Må jeg si).

    Så jeg har nå også begynt å bestille fra Shein.

    (Når jeg handler tannbørste-hoder, osv.).

    For Shein har ikke inngått en like ‘åndssvak’ avtale med Posten.

    AliXpress har visst inngått en avtale om, at ‘dritten’ dems _aldri_ skal til post i butikk.

    Den skal enten i postkassa eller utafor døra.

    Mens når det gjelder Shein, så kan man velge (i Posten sin app) å få varene på Rema istedet.

    (For det er uting, at varene står (som fristelser for kriminelle) utafor døra ens, vil jeg si.

    Hvis kriminelle begynner å se sånt (at det står pakker utafor døra) så tenker de kanskje også på andre kriminelle ting, rundt min bolig.

    Har jeg tenkt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Nå kom pengene fra Nettbonus.no (cirka en uke forsinka):

    PS 6.

    Det med Nettbonus.no er egentlig litt lugubert.

    (Må man vel si).

    Noen ganger er det sånn, at man kan kjøpe gratis-abonnement (på lydbøker for eksempel) og så får man likevel bonus.

    Men mye av de pengene jeg har fått i bonus-utbetalinger.

    Det har vært på grunn av, at jeg har prøvd å kvitte meg med Pluss Mobil (etter at de tukla med data-bruk-statistikken, mens jeg var på et København-cruise (noe jeg har blogga om)).

    Og når jeg da prøver å bytte, til for eksempel One Call.

    Så kommer det en velkomst-mail.

    Og så en ny mail, om at kredittsjekken gikk dårlig (på grunn av at Nav tuller når de skal betale mine strøm-regninger (noe jeg også har blogga om)).

    Og så får ikke jeg ikke bytta mobil-abonnement.

    Men jeg får likevel bonus-poeng/penger.

    (Ihvertfall som regel).

    Og siden at jeg må ha på kredittsperre (til vanlig).

    (Siden at noen nett-troll bestiller masse ‘dritt’ i mitt navn (på nettet) fra firmaer med dårlige rutiner.

    Noe jeg har blogget om).

    Så tester jeg da som regel, å bestille, en gang til, med kredittsperrene (hos Dun & Bradstreet og Experian) slått av.

    (Noe som er litt heft.

    For jeg må da logge meg inn både hos Experian og Dun & Bradstreet.

    Og så vente en times tid.

    Før jeg prøver å bestille på nytt).

    Og da skjer som regel det samme.

    (At jeg først får en velkomst-mail.

    Og så en avslag-mail).

    Og da får jeg også bonus-poeng/penger, for bestilling #2 (som regel).

    Og disse pengene kommer kanskje fra firmaene sine markedsførings-budsjetter.

    Så de er kanskje ikke så nøye med (hvis de har mye igjen på budsjettet) om de betaler ut for mye bonus, til noen.

    (Hva vet jeg).

    Men litt lugubert blir det likevel (må man vel si).

    At jeg noen ganger får bonus, selv om jeg ikke får lov å kjøpe de aktuelle tjenestene/abonnementene.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var vel forresten sånn.

    At de nevnte gateguttene (Jarle og Frode og de).

    (Som jeg tidligere har kalt: ‘Rønningen-gjengen’.

    På bloggen).

    De redda (mer eller mindre) Pia og meg, fra en gutt (som muligens het Olav eller noe) som var et par år eldre, enn meg.

    Olav (eller hva han het) ‘elga’ nemlig på meg/oss, før de andre folka.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og han Olav (eller hva han het) bodde opp mot Nanset (på den andre sida av Nansetgata).

    Og min mor mente etterhvert (når han Olav dukka opp på døra vår, selv om jeg egentlig ikke kjente han).

    At jeg måtte være med han Olav (eller hva han het) på noe som het Triangelguttene (eller noe lignende).

    Som var en gutteklubb, som holdt til, i et bedehus, som ligger, nederst i Herregårdsbakken.

    Og der var det sånn, at noen tenåringer (som var ledere) talte i tunger, osv.

    Så det var sånn, at jeg bare ble med dit, når han Olav kom på døra vår (og min mor sa at jeg måtte bli med).

    Olav og Frode Kølner hadde forresten like sykler.

    (Sånn som jeg husker det).

    Blå DBS-sykler (eller om de het Diamant-sykler, eller noe lignende) som var litt mer gammeldagse, enn den Apache-sykkelen, som jeg fikk av min morfar (jeg var ikke med i butikken) på den tida vi flytta til Larvik sentrum (våren 1978).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det at min mor fikk et hus i Larvik sentrum, av min morfar Johannes, våren 1978.

    Og at jeg (på den samme tida) fikk en Apache-sykkel.

    (Også av min morfar).

    Og at det var min morfar, som henta min mor på sykehuset (i Sandefjord, selv om min morfar mente at det var i Tønsberg) etter at hu hadde født min yngre halvbror Axel Nicolai Johannes (i november 1978).

    Det kan kanskje tyde på, at det var min morfar, som var far til Axel.

    Vi var på en hyttetur (til Telemark) sammen med min mors foreldre, i påsken (eller om det var i vinterferien) i 1978.

    (Noe sånt).

    Og da var ikke Arne Thomassen med.

    (Husker jeg).

    Og etter at vi hadde kjørt en par timer, på veien hjem igjen.

    Så stoppa vi på den bensinstasjonen, som ligger mellom herregården og togstasjonen, i Larvik.

    Og da måtte jeg på do.

    Og så fikk jeg en femtiøring (var det vel) av min mor.

    Og når jeg la på den, og åpna døra.

    Så var det sånn, at min mormor Ingeborg satt på doen der.

    (Hu hadde ikke låst døra.

    For å si det sånn).

    Så når hu tulla sånn,

    (Eller hva man skal kalle det).

    Så var det kanskje noe som hadde skjedd.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Etter at de ble kjent med han ‘kameraten til Ambjørnsen’.

    Så var det vel sånn, at Tin-Tin og de ofte heller ville leke politi og røver.

    Eller cowboy og indianer.

    (Enn å spille fotball).

    Og jeg mener sånn halvveis å huske, at det noen ganger ble litt rart, når de kidnappa Pia.

    (Nede i kjelleren.

    Under den lange Greveveien-blokka).

    Så det er mulig at Tin-Tin og de, ble sodomert (eller noe lignende) av han ‘kameraten til Ambjørnsen’.

    Og så prøvde de muligens å tåkelegge dette.

    Ved å gjøre noe lignende mot Pia.

    Og min mor var veldig gammeldags.

    Så å prate om noe sånt.

    Det kunne man bare glemme.

    (For å si det sånn).

    Så jeg var ikke helt med (men kun opptatt av å ikke bli fanget selv) når dette skjedde.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • I den store Jensen-annonsen på Aftenposten.no, så kan man se min farmor og farfar sitt hus og møbelfabrikk (Strømm Trevare) hvor jeg egentlig har en slags odel/hevd (vil jeg si) siden at jeg er eldste sønn av eldste sønn

    https://www.aftenposten.no/brandstudio/feature/v/jensen/bedre-sovn-med-riktig-seng/

    PS.

    Dette har jeg blogget om mange ganger tidligere.

    Jensen holdt egentlig til i Svelvik.

    (Ved Svelvik Kroa.

    På den andre sida av Svelvik-strømmen.

    Det er mulig at det var sånn, at det stedet (i Svelvik) hvor Jensen Møbler holdt til, lå akkurat ved begynnelsen (nord-enden) av Svelvik-strømmen.

    Noe sånt).

    Og min farfar (Øivind Olsen) hadde enerett til, å produsere trevare-elementer (eller skjeletter, som en avis kalte det) for Jensen sine madrasser.

    (En rettighet som vel ikke bare kan forsvinne sånn uten videre.

    For å si det sånn).

    Og det området, hvor Jensen nå holder til.

    (Man kan kan se, at de har bygget ut mange ganger.

    For Jensen-fabrikken (som nå har svensk eier) ser ut som et slags lappeteppe, må man vel si.

    På bilet overfor).

    Det var et par tomter, som min farmor (som var fra Rollag) mente at var våre, og som hu kalte ‘Saga’ og ‘Jordet til Lersbryggen’ (på 70/80-tallet).

    Men på begynnelsen av 80-tallet, så ble det industri-område (etter ønske av nå nedlagte Svelvik kommune) på disse tomtene (Saga og Jordet til Lersbryggen (og det var også en tredje eiendom, som var vår, som man vel kan kalle: ‘Fruktkasse-fabrikken’ (min farfars første fabrikk) som lå på hjørnet av riksveien (nå fylkesveien) og Snippen-veien)).

    Og Sandbu Tepper og Jensen Møbler flytta dit.

    Og Sandbu Tepper gikk etterhvert konkurs.

    Men deres bygninger (bygget på 80-tallet) var cirka like høye, som Jensen sine bygninger (også bygget på 80-tallet).

    Så Jensen kjøpte opp Sandbu Tepper sine bygninger, og slo de etterhvert sammen med sine.

    Og den siste utbyggingen (til Jensen/Hilding Anders) den fikk jeg litt sjokk av (må jeg innrømme).

    Da jeg så den på Google Maps.

    (Dette var mens jeg bodde i Liverpool sentrum.

    Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Jensen hadde da flytta Kjelleråsveien, og bygget ut, på Jordet til Lersbryggen.

    Hvor min farmor (og onkel Håkon) fikk meg (og min lillesøster Pia) til å fange humler (Jordet til Lersbryggen var en slags humlehage muligens) sommeren 1977 (kan det vel ha vært).

    Og Jordet til Lersbryggen var liksom også, mitt ‘smultron-sted’ (som svenskene sier).

    Det var markjordbær der (som min far noen ganger fikk min lillesøster Pia til å plukke, når vi gikk ned for å kjøre med båten hans, som lå nede på Krok (eller Baskomti-havna, som noen sier).

    Og om somrene (på 80-tallet) så var det gresshoppe-spill der (på Jordet til Lersbryggen) husker jeg.

    Så min farmors hus var nesten som huset på prærien.

    Det var liksom idyllisk, da.

    Må man vel si.

    Så egentlig burde de har fjerna Jensen sine fabrikker, og latt meg få tilbake dette området (som egentlig var vårt (ifølge min farmor) og jeg er eldste sønn av eldste sønn etter min farmor og farfar).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Med min farmors hus (Roksvold).

    Så fulgte det med noen rettigheter, nede i Krok-bukta.

    (Hvor noen nå visst mener (ifølge Google Maps).

    At det heter Baskomti-havna).

    Og det var vel derfor, at min far, kunne ha båter der.

    (Båtene var fortøyd, i en slags bøye, som var plassert, midt i den lang-grunne bukta).

    Og Baskomti var visst det værste smugler-hølet (ved sjøen) i Drammens-distriktet.

    (Noe sånt).

    Og (som jeg har blogget om tidligere) så var det sånn, at min lillesøster Pia og jeg, en gang ble kidnappet (muligenes sommeren 1977) av min far og hans yngre bror Runar.

    Og da hadde Pia vært litt vanskelig.

    For vi skulle ut med båten til min far.

    (En slags cabin-cruiser.

    Som han hadde bygget selv).

    Og da hadde Pia klagd på, at hu fikk sandflyndrer, under føttene, når vi gikk ut til båten.

    Og så kjørte min far meg tilbake til til min mor, i Mellomhagen (på Østre Halsen) for jeg var bekymret (for at min far skulle komme i fengsel) etter at vi møtte en politimann (hvis ikke det var en Baskomti-kar) som kjeftet på min far (angående kidnappingen) når vi skulle handle, i butikken (til Oddmund Larsen) på Sand.

    Og da lurte min far meg.

    For jeg tok det som en selvfølge, at min lillesøster Pia også skulle være med tilbake, til min mor.

    Men så ikke.

    Og noen uker seinere, så kom min far, med en jente.

    Men var det Pia?

    Hu ligna ikke så mye (på håret osv.).

    (Vil jeg si).

    Så kanskje Baskomti-folka bytta ut min lillesøster.

    (Noe jeg har lurt på tidligere.

    Om hu er en bytting).

    Eller om han purken, muligens var han karen i Oslo (som jeg har blogget om tidligere) som min far var i militæret sammen med (og som muligens også var i Libanon).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://www.heftet-ringerike.com/images/heftene/1931_heftet.pdf

    PS 3.

    Mer om Baskomti (fra Svelviksposten 3. september 1910):

    https://www.nb.no/items/9dae567013e6bf88c19df32bf9379634?page=3&searchText=%22baskomti%22

    PS 4.

    Mer om at min fars foreldre hadde rett til å ha båt i Krok-bukta aka. Baskomti-havna:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Like som to dråper vann

    Som jeg postet om på Facebook (og bloggen) her om dagen.

    Så var det sånn, at min mors yngre bror Martin, ble gift med Einar Kjerulf-Hansen (som var kasserer på Engene Dynamittfabrikk, som ble grunnlagt av Alfred Nobel) sin eldste datter Ann, i 1980.

    Og jeg skrev i Facebook-posten (på Hurum Historielag sin Facebook-side).

    At disse var et par, i flere år, før de gifta seg.

    Og jeg husker dette paret, fra 70-tallet.

    Dette var da jeg bodde hos min mor (og stefar Arne Thomassen) i Mellomhagen, på Østre Halsen.

    Noe jeg/vi gjorde, fra våren 1976 til våren 1978.

    (Var det vel).

    Så denne episoden jeg husker, kan for eksempel ha vært, fra høsten 1977 (da jeg nettopp hadde fylt sju år).

    (Noe sånt).

    Martin og Ann kom på døra.

    Og de ville at jeg (og min lillesøster Pia) skulle være med dem, på stranda Hvittensand (cirka en kilometer unna).

    For å leke med en drage.

    (Husker jeg).

    Og disse folka (Martin og Ann) var veldig høye (sammenlignet med meg, som sju-åring).

    (Husker jeg).

    Jeg husker at jeg nesten fikk kink i nakken, når jeg prøvde å glane opp på de, for å skjønne, hvem disse folka egentlig var.

    (Jeg visste egentlig hvem Martin var.

    Men besøket deres (og at min mor ikke skulle være med) kom kanskje litt brått på meg, da.

    Noe sånt).

    Og jeg kikka opp på trynet/huet til Martin (husker jeg).

    Og så kikka jeg opp på trynet/huet til Ann.

    Og da blei det nesten kjedelig, å kikke opp på Ann (mens vi gikk) husker jeg.

    For Martin og Ann så nesten like ut.

    (Sånn som jeg husker det).

    Begge hadde den samme hårfrisyren (langt hår som flagra i vinden).

    Og begge hadde den samme mørke hårfargen.

    (De kunne kanskje ha passert for å vært to italienske søstre (hvis man bare så på huene dems).

    Noe sånt).

    Og begge hadde langt hår.

    (Som nevnt overfor).

    Og begge (eller ihvertfall Ann) gliste (med en mer eller mindre feilfri perlerad) mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det med sjølve dragen, var forresten en historie for seg.

    For snøret (til dragen) røyk.

    (For det var ganske mye vind den dagen.

    For å si det sånn).

    Og dragen fortsatte å stige/gli høyere og høyere, på himmelen.

    Nesten som en ørn.

    (Noe sånt).

    Så den dragen havna kanskje i huet på en danske (eller en svenske) til slutt.

    (Når den etterhvert falt ned igjen, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Ann sin mor (som visst var fra Stockholm) hadde kortere hår enn Ann (men cirka samme hårfarge) vil jeg si (fra Fremtiden 18. januar 1972):

    https://www.nb.no/items/bcd7610fdb183d042538b47c6faa8eb1?page=5&searchText=%22kjerulf%20hansen%22~1

    PS 3.

    Det neste jeg husker av Ann.

    (Etter den drage-flyinga på Hvittensand.

    Rundt 1977).

    Det var på første halvdel av 80-tallet.

    Det var jo sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.

    Og så ble min far stjålet av en slags tater-familie (lurer jeg på om de kan være) ved navn Brekke/Humblen/Snoghøj.

    (Som bodde et steinkast unna den Strømm Trevare-leiligheten (i Hellinga, på Bergeråsen).

    Hvor min far bodde, på den tida jeg flytta tilbake igjen til Berger.

    Høsten 1979).

    Og så ble det sånn, våren 1982 (var det vel) at min lillesøster Pia, også skulle bo, hos disse taterne (Haldis Humblen og de) etter å ha rømt fra min mor i Larvik (husker jeg).

    Og mens både Pia og jeg bodde på Berger (et steinkast unna hverandre).

    Så ble det avtalt (av min far) at Pia og jeg, skulle besøke Martin og Ann, på Sætre.

    Og det kan kanskje ha vært sommeren 1982 (eller noe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da Pia og jeg, var på besøk, hos Martin og Ann (på Sætre).

    Så var det sånn, at den populære TV-serien: ‘I ville vesten’ ble visst, den første eller andre kvelden.

    Og da kunne man muligens merke, at Ann hadde svensk mor (og at Martin hadde dansk mor).

    (Må man vel si).

    For Martin og Ann mente, at Pia og jeg, skulle få lov til å se en oppsummering (for nye seere) som var, på begynnelsen av TV-programmet (og som varte, i kanskje et kvarter).

    Og så måtte vi legge oss (før hoved-delen av programmet begynte).

    Mente Martin og Ann.

    Men da forklarte Pia og jeg, at hjemme på Berger, så fikk vi lov til, å se hele programmet.

    (Jeg fikk ikke forklart, at jeg ble tvunget til å bo aleine.

    Og at Pia bodde nede hos taterne.

    For det var sånn, at jeg var nesten som et vrak, da Pia flytta etter meg til Berger (etter å ha bodd aleine, fra jeg var ni år, til jeg var elleve år).

    Så derfor spurte jeg Pia, om hu ville bo i lag med meg, i Leirfaret (hvor min fars nye jobb-leilighet (hvor jeg bodde aleine) lå).

    Og da svarte ikke Pia noe (sånn som jeg husker det).

    Men det ble til, at hu ble boende, nede hos taterne, i 6-7 år (før hu så flytta opp til meg (i lag med Cecilie Hyde) skoleåret før jeg flytta til Oslo, for å studere (høsten 1989)).

    For å si det sånn).

    Og da ga faktisk Martin og Ann seg.

    Pia og jeg fikk lov til å se hele TV-programmet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette (fra Arbeiderbladet 31. juli 1982):

    https://www.nb.no/items/9d91b236e782d730f0b38970218724e2?page=29&searchText=%22i%20ville%20vesten%22

    PS 6.

    Det var sånn.

    At når jeg var på besøk, hos min mor i Larvik (for eksempel).

    (På begynnelsen av 80-tallet).

    Så pleide jeg å gå rundt, hele lørdags-formiddagen, i butikkene, i Larvik sentrum.

    (Og bruke opp noen lommepenger (20-40 kroner kanskje, noe som tilsvarer cirka 100-200 kroner, i dagens pengeverdi) som jeg pleide å få, av min far.

    For å si det sånn).

    Men jeg var ikke noe kjent, på Sætre.

    Men Martin og Ann, hadde visst kjøpt noe smågodt (på en kiosk) dagen før (eller noe) at Pia og jeg dukka opp der.

    Og smågodtet lå, i en skål.

    En skål som minna litt, om en hundeskål.

    (Må man vel si).

    Og Martin og Ann sa, at dette godteriet kunne Pia og jeg ete.

    For de var ikke så glad i søtsaker.

    (Sa de).

    Men jeg husker at jeg lurte på, om bikkja (som Ann muligens kan ha arvet etter sin far) hadde sleika, på godteriet (som var for tilsvarende hundre kroner kanskje, i dagens pengeverdi).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg har tidligere blogget om.

    At hunden til Martin og Ann, muligens kan ha vært en engelsk setter-hund, ved navn Rex, som min stefar Arne Thomassen (og min mor) kjøpte rundt 1975 (da vi bodde i en hytte, i Hvattum/Brunlanes).

    Men det var visst også sånn, at Ann sin far (Einar Kjerulf-Hansen) drev og avlet opp hunder (eller ihvertfall hadde de, på hunde-utstillinger).

    Så den nevnte hunden (som Martin og Ann hadde, rundt 1982) kan også ha vært en av faren (som døde i 1975) sine gordon setter/setter-hunder (som han hadde dødd fra).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette (fra DT/BB 28. juni 1967):

    https://www.nb.no/items/caed24db01375f10e0d3af75b96a7fb2?page=7&searchText=%22einar%20kjerulf-hansen%22

    PS 9.

    Hunden til Martin og Ann, var en hann-hund (husker jeg).

    For den var sånn, at den liksom begynte å ‘hump-e’ på folk.

    (Husker jeg, at min lillesøster Pia lo av (utafor huset til Martin og Ann).

    For å si det sånn).

    Nå har ikke jeg hatt hund selv.

    (Det var min stefar og mor, som hadde hund (på 70-tallet).

    Og ikke jeg selv.

    Og den hunden (Trixie) som min yngre halvbror Axel hadde, på 90-tallet (som han fikk det året jeg leide av hans far og stemor).

    Det var en tispe.

    For å si det sånn).

    Så dette er ikke så lett å blogge om.

    (Må jeg si).

    Men man kan kanskje lure på, hvorfor Martin og Ann, ikke fikk noen avkom, iløpet av de årene (det var ihvertfall fra 1978 til 1982) som de var sammen.

    Jeg vet ikke om Ann og/eller Martin likte bedre, å kose med bikkja.

    (For å si det sånn).

    Det var vel antagelig ikke sånn.

    Dette (at Ann og Martin var sammen/gift) var i overgangen mellom hippie-tida og jappe-tida.

    Og under hippie-tida (på 60/70-tallet) så sa jo folk/damene: ‘Make love not war’, osv.

    Så det var nok ikke sånn, at Ann (og Martin) var pripne (med sine ‘hippie-frisyrer’ osv.) hvis jeg skulle tippe.

    Så de er/var nok ganske sofisitikerte.

    Og Ann kan muligens ha brukt p-piller (eller noe lignende).

    (For å si det sånn).

    Og Martin er liksom ‘stuck’ i denne tida (60/70-tallet) kan det virke som.

    For han har fortsatt sin hippie-frisyre.

    (Ihvertfall sist jeg så han.

    Noe som var sommeren 2005).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Grunnen til at jeg ikke veit, om hunden til Martin og Ann (i Sætre) var Rex (som min stefar/mor kjøpte i 1975) eller ikke.

    Det var, at det var en slags morsk tone (må man vel si) i hjemmet til min mor (og stefar) på 70-tallet (da vi bodde på forskjellige steder i Larvik-området).

    Min stefar Arne Thomassen kunne være rimelig morsk.

    (For å si det sånn).

    Og min mor kunne være nokså streng/gammeldags, da.

    (Noe sånt).

    Så man måtte noen ganger, liksom hale ordene ut av de.

    (For å si det sånn).

    Og det var ikke alltid, at man kom så veldig langt, da.

    (Må jeg si).

    Men jeg mener å huske, at min mor en gang sa (rundt 1976) at Martin hadde fått Rex.

    Og jeg lurer på om det var sånn, at Martin og Rex, en periode (rundt 1976) bodde sammen, i etasjen over Arne Thomassen sitt kontor, i Nansetgata (i Larvik).

    (Og at Martin brukte Rex, på jakt.

    Eller noe lignende).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Jeg husker bare Martin og Ann (som par) fra to episoder.

    (Nemlig i 76/77/78.

    Da de ville leke med drage, på Hvittensand.

    Og i 82/83.

    Da Pia og jeg besøkte de, i Sætre).

    Men det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).

    At Martin (etter å ha kjørt ihjel en ‘MC-kamerat’) gikk på noe slags skogbruks-utdannelse i Telemark (like ved der Ann og de hadde hytte/slekts-bolig).

    Og Martin ble etter Ann sammen med Helle Biseth.

    (Min mormor Ingeborg (Martins mor) sendte noen penger, til Helle Biseth, i mai 1987.

    Ifølge min mormors testamente).

    Og Ann ble konfirmert, i 1971.

    (Ifølge ‘Bokhylla’/Fremtiden 28. april 1971).

    Så det er mulig, at Martin og Ann, var et par, fra cirka 1971 til cirka 1987.

    Men jeg så de bare sammen, en gang i 76/77/78.

    Og en gang i 82/83.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Mer om Martin sin ‘Telemark-utdannelse’:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2021/04/onkel-martin-har-visst-skogbruk/

    PS 13.

    I Ville Vesten (muligens en slags sesong to) ble også vist, på NRK, sommeren 1983, så det kan også ha vært det året, som Pia og jeg, besøkte Martin og Ann (fra Samhold-Velgeren 28. juli 1983):

    https://www.nb.no/items/4317b84f07f8e220e777e93ccbb03278?page=11&searchText=%22i%20ville%20vesten%22

  • Unni fra Mellomhagen/Min Bok, sa mye rart til meg, på 70-tallet. (Fra Østlands-Posten 3. mars 2020)



    PS.

    Unni hadde lyst/blondt hår, på 70-tallet (husker jeg).

    Og jeg/vi bodde i Mellomhagen, fra våren 1976 til våren 1978.

    (Var det vel).

    Og det første året (kan det vel ha vært) så var Unni en vittig/morsom jente.

    (Sånn som jeg husker det).

    Jeg/vi pleide å leke/henge i gata (utafor huset vårt, i Mellomhagen 15B).

    Og det gjorde Unni ganske ofte og.

    (For å si det sånn).

    Og jeg vet ikke hva som foregikk i huet hennes.

    Men hu pleide å si masse rare ting.

    Som: ‘Første aprilsnarr’.

    ‘Hadet på badet din gamle sjokolade’.

    ‘Det er såklabert’.

    Og: ‘Det skulle ikke fordundre meg’.

    Men det andre året, som vi bodde i Mellomhagen, så ble Unni muligens mobbeoffer.

    (Sånn som jeg husker det).

    Min lillesøster Pia (eller om hu ble bytta ut, da vi ble kidnappa av min far og hans yngste bror Runar, og jeg ble sendt tilbake til min mor, noen uker før min søster).

    Hu leda en slags ‘mobbe-gjeng’ der.
    Og jeg mener å huske, at Unni begynte å grine, en gang vi lekte sisten.

    (Dette var etter at noen vanna asfalten, nede ved Skreppestad-blokkene.

    Så jeg slo huet, da jeg (og Pia) var med min mor og besøkte hennes venninne.

    Og da kjeda jeg meg alltid, så jeg pleide å løpe til bilen, når vi skulle hjem.

    Og da var det så glatt, at jeg mista fotfestet og slo huet i asfalten.

    Og jeg måtte legge meg tidlig (på grunn av besvimelse/hjernerystelse) husker jeg.

    Og så lekte ungene i gata sisten, når jeg gikk ut av huset, dagen etter.

    Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 70-tallet

    Da vi bodde i Mellomhagen (på Gloppe/Østre Halsen).

    (Hvor vi bodde fra 1976 til 1978).

    Så bestemte min mor at jeg skulle lære å sykle.

    Og så fikk jeg en sykkel, fra Albert Bøe (faren til Anette Bøe) sitt varemagasin, i Larvik sentrum.

    Og så ble min mor, stefar Arne Thomassen og lillesøster Pia bedt med på hageselskap (dette må ha vært enten sommeren 1976 eller sommeren 1977) hos våre naboer, som var foreldrene til min uvenn Pål Andre (og hans to brødre).

    Og istedet for å sitte og ‘jazze’ sammen med mine plageånder (Pål Andre og brødrene pleide å kryne meg osv.).

    Så dreiv jeg heller og sykla, fram og tilbake i Mellomhagen.

    (For å ha en unnskyldning, for å ikke besøke mine uvenner).

    Men fest-folka kunne se at jeg sykla (for de hadde ikke noe hekk, eller noe lignende).

    Og når det begynte å bli mørkt (dette kan kanskje ha vært rundt månedsskiftet juli/august, og så var muligens sykkelen en gave til min bursdag, 25. juli) så kræsja jeg, i porten inn til oppkjørselen vår.

    (Noe sånt).

    Og da mente naboen at jeg måtte ha jentesykkel.

    Og det var min mor og stefar enige i.

    Så min stefar Arne Thomassen dro tilbake til Albert Bøe og bytta sykkelen i en jentesykkel med støttehjul.

    Og det var jo flaut å ha.

    Men når støttehjulene endelig var fjerna fra sykkelen.

    Så skulle vi dra på sykkel-tur, hele familien.

    (Det var muligens også sånn, at de etterhvert bytta sykkelen min tilbake til en guttesykkel (hos Albert Bøe).

    Noe sånt).

    Og min lillesøster Pia hadde ikke lært å sykle.

    Så hu satt på bagasjebrettet, på Arne Thomassen sin sykkel.

    Og på hjemveien, så mente Pia, at Arne Thomassen hadde sparka til foten hennes, sånn at den gikk inn i eikene, på sykkelen.

    (Dette var i bakken opp Gonveien.

    Opp mot der det nå er rundkjøring).

    Og så måtte Pia til legen, og legen sa at hu hadde forstua foten.

    Så Pia fikk krykker, eller noe.

    Og noen dager/uker seinere.

    Så begynte Pia å grine igjen.

    For vi besøkte min mors venninne, som bodde like ved brua ut til Oterøya (på Østre Halsen).

    Og så var det noe slags markedsboder osv., like ved resturanten/utestedet Hvalen, noen steinkast unna.

    Og da dro min mor med Pia og meg, bort dit (istedet for å kjøre hjem til Mellomhagen) etter besøket.

    Og da begynte Pia å grine.

    Hu mente at vår mor var slem.

    Siden at hu måtte gå rundt, mellom alle menneskene, på markedet (de tråkket henne mulgens på foten) når hu hadde forstuet fot.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Opp denne bakken var det at Pia forstua foten (de hadde ikke gangvei der, på den tida, sånn som jeg husker det):

    rekkehus

    PS 3.

    Jeg lurer på om det var rundt her, at det var markedsboder (og så var det noen som tråkka på Pia sin forstuede fot):

    markedsboder

  • Mer fra Facebook

    tom erik oxholm facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    tom erik oxholm facebook 2

  • Mer fra Facebook

    ole kristian larsen facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    ole kristian larsen facebook 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    ole kristian larsen facebook 3

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    ole kristian larsen facebook 4

  • Jeg er egentlig ikke noe særlig opptatt av han Ola Bach Gansmo. Det var sånn at jeg skrev en bloggpost, om han advokat Elden, for cirka ti år siden, (og så stod det tilfeldigvis noe om Gansmo, (som kom med på bloggen min), på Elden sin Wiki-side). Og dette var kanskje ikke blant høydepunktene av de bloggpostene jeg har skrevet. Men Elden kontaktet meg, og ville jobbe noen timer gratis for meg, hvis jeg slettet det om Gansmo, fra min blogg. Og dette var rett etter, at jeg hadde lovet bloggleserne, at jeg skulle prøve å ikke inngå noen hestehandler, i min kamp, for å få mine rettigheter. Og det var også snakk om et prinsipp, nemlig at jeg ønsket å stå opp for ytringsfriheten, da. For å si det sånn

    ikke opptatt av

    PS.

    Mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Så hadde jeg arbeidssak, mot Arvato.

    Og de ga meg ikke noe erstatning.

    Så jeg satt mest hjemme, og blogga og surfa, (og jeg jobba også på nettet, som Company Resarcher, for et firma i Norwich).

    Og da fant jeg tilfeldigvis ut, (muligens på VGD).

    At det hadde foregått, et ‘omvendt’ Benjamin-drap.

    På skoleveien min, på Østre Halsen, (hvor jeg bodde mens jeg gikk brorparten av første klasse, på Østre Halsen barneskole).

    Akkurat der, hvor jeg pleide å ta igjen, han bondesønnen, fra Skreppestad/Gloppe, (eller hva det heter igjen).

    Han bondesønnen som min ‘blodsbror’ Ben Ove Brooks og jeg, tulla litt med, i bursdagen hans, for vi kom litt for seint.

    (For å si det sånn).

    Og så ble vi lurt, (av bondesønnen sin far eller bestefar), til å krabbe under utedassen der.

    (Som noe slags straff muligens.

    Noe sånt).

    Og så var det vel muligens sånn, at det var Elden, som representerte han fremmedkulturelle morderen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det var vel derfor, at jeg la merke til Elden sitt navn, (og lurte litt på hvem han var).

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Den veien, som han bondesønnen gikk.

    Det var forresten, en slags omvei, for meg.

    Men jeg skydde de tre nabo-guttene, (Pål Andre Larsen og de), fra Mellomhagen, en del.

    Så jeg gikk ofte en omvei, til og fra skolen, da.

    (For å slippe å bli kryna, (å få trynet trykket ned i snøen, en nokså lang stund), osv.

    Som storebroren til Pål Andre visst syntes at var morsomt.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Der det ‘omvendte’ Benjamin-drapet var.

    Det var i en vei som het Snarveien, (hvis jeg har forstått det riktig).

    Og det var der, hvor min morfar Johannes, (som var fra Leirsund/Romerike), dro meg med, til en slakter, en gang, (husker jeg).

    Selv om min morfar, egentlig bodde i Nevlunghavn, (et par mil unna).

    Så det var ‘merksnodig’, at min morfar dro med meg dit, (til en slakter, som holdt til, på skoleveien min liksom).

    (For å si det sånn).

    For når min morfar skulle kjøre hjem, til min mormor Ingeborg, i Nevlunghavn.

    (Fra der vi bodde, i Mellomhagen/Gloppe).

    Så måtte han kjørte gjennom, den nokså kjente byen Larvik.

    Hvor de hadde plenty, av matforretninger/supermarkeder.

    (For å si det sånn).

    Så hva min morfar skulle, på et lite ‘landsby-slakteri’, på Halsen.

    Det kan man kanskje lure på.

    (Men det var kanskje sånn, at min stefar Arne Thomassen, (som bygde hytter og malte hus), hadde gått konkurs.

    Og at min mor derfor tagg min morfar, (som seinere kjøpte et lite hus til oss, i Jegersborggate, i Larvik sentrum), om å kjøpe noe mat til oss.

    Og at min morfar da ikke gadd, å dra lenger, enn til den lokale slakterbutikken.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    mer om kryning

    https://www.facebook.com/groups/spalta/permalink/10153615409689041/?comment_id=10153617970894041

    PS 5.

    Jeg må innrømme.

    At etter at jeg ble kryna, av storebror til Pål Andre.

    (Mens Pål Andre og den yngste broren også var der vel).

    Så tok jeg igjen litt, på min lillesøster Pia.

    For vi var jo egentlig ikke, fra Mellomhagen/Gloppe.

    Men vi var fra Bergeråsen, Rømminga/Vestmarka, Østre Halsen og Hvattum/Brunlanes.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok.

    For å si det sånn).

    Så jeg tenkte vel, at jeg måtte gjøre, som de andre guttene, fra Mellomhagen/Gloppe.

    (Noe sånt).

    Så min lillesøster Pia, ble vel etterhvert, ganske vant til å bli kryna.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det har også vist seg, at jeg har Elden, i slekta.

    (Min mors tremenning, (var det vel), Bjørn Ribsskog, (som var etterkommer av min oldefar Johan Ribsskog sin tvillingbror Adolf).

    Han har med om noen Elden-folk, i sin store Ribsskog-slektsforskning, (som han jobba med, rundt årtusenskiftet)).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    mer om elden fra bjørn ribsskog sin slektsforskning