 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Ivar Lindseth og Jensen Møbler
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, May 15, 2011 at 7:51 AM | |
|
To: Jan Ivar Lindseth <jil@pronorgruppen.no> | ||
| ||
Stikkord: Google Maps
-
Jeg sendte en ny e-post til Jan Ivar Lindseth, som gikk i klassen min, på Markedsføringslinja, andre året på Sande Videregående
Gmail – Ivar Lindseth og Jensen Møbler
-
Jeg mener det var ved bilen foran, på fortauet til høyre, at søstera mi Pia, og Cecilie Hyde og Camilla Skriung + dame, sov i soveposer ute, høsten 89
PS.
Der hvor det kommunale bygget står nå.
Så var det nemlig noen falleferdige bygårder, på slutten av 80-tallet, (mener jeg ganske sikkert å huske. De bygninge, (eller om det var nabobygningen), hadde noen svære reklameplakater på fasaden, husker jeg).
Og der leide Lill Beate Gustavsen vel, rødruss 89, fra Sande VGS., og Svelvik.
Og Pia fra Korea, som vel også var rødruss 89, på Sande VGS., tror jeg.
Og søstera mi, (eller noen), fortalte meg det, at de bodde i Oslo.
Og det hendte jeg var på fest hos dem.
(Siden dem var fra Svelvik/Sande, og jeg ikke kjente så mange i Oslo).
Men men.
Og den her lørdagen da, så var jeg ganske full.
Søstera mi, Pia, og Cecilie Hyde og Camilla Skriung, og ei blond, ganske lav jente, som hu kanskje var sammen med, har jeg tenkt seinere, hadde dratt inn til Oslo.
Og også noen ‘kommunist-jenter’, fra Svelvik vel, som søstera mi kjente.
Og også hu Lise fra Sande vel, (som Kjetil Holshagen nevnte en gang, som han var på besøk hos ØA, i 1991, eller noe, vel).
Og så sa noen at søstera mi og Cecilie Hyde, hadde gått på Blitz, for å kjøpe hasj.
Og det var ganske fælt, i 1989.
Så jeg prøvde å finne dem.
For å ta dem med tilbake da.
Og når jeg kom tilbake til festen, (uten å finne dem).
Så hadde dem lagt seg utafor bygården, i soveposer.
Søstera mi Pia, og Cecilie Hyde, og Camilla Skriung og hu blonde, ganske lave venninna, til Camilla Skriung.
Jeg ba dem ta til fornuften, og bli med inn på festen igjen.
Men det hadde visst vært noe krangel, eller noe, tror jeg.
Og jeg prata med de 5-6 jentene inne på festen.
Men de ville heller ikke ha inn søstera mi og Cecilie Hyde og de.
Så det var omtrent 10 Svelvik og Sande-jenter, som hadde bestemt seg for det, at det skulle være sånn, at de fire Berger og Svelvik-jentene, skulle sove i soveposer utafor, langs den rimelig trafikerte veien der.
Og jeg var ganske full, og jeg var den eneste gutten der.
Og var litt på sjekkern med hu Lise fra Sande.
Og alle de 10-12 jentene sa det samme.
Så til slutt så ga jeg meg.
Men jeg husker at hu Lise vel, sa det, at noen av jentene hadde fått gratis røyk, i en invandrerbutikk, like vel.
Tidligere på dagen.
(Som jeg ikke skjønte helt hvor dem mente var).
Så kanskje det med at søstera mi og dem, la seg på fortauet, hadde noe med det å gjøre, (har jeg tenkt seinere).
At noen av dem hadde fått gratis røyk, osv., i innvandrerbutikken?
Har jeg ihvertfall lurt på nå i det siste, når jeg har tenkt gjennom ting som har skjedd, de siste åra.
(Etter at jeg har fått blogg osv.).
Men men.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nå kom jeg på det.
At søstera mi og Cecilie Hyde, og Camilla Skriung, og hu lille blonde.
De har kanskje bare lata som at de skulle sove ute i gata der.
Også når jeg har gått inn for å legge meg.
(Sammen med de 6-7 damene, som ble igjen, i leiligheten der).
Så har søstera mi og dem sikkert gått bort på Blitz, for å kjøpe hasj.
(Midt på natta, en natt til søndag, høsten 1989).
Er det dette som har foregått?
Det kan isåfall stemme med det, at hu Camilla Skriung, hu ble seinere leder for kvinneradioen, RadioOrakel, som holder til i Blitz-huset.
Så kanskje hu Camilla, fra Svelvik, har rota litt rundt på radio-rommet der, i Blitz-huset, for å finne hasj da, høsten 1989.
Også har hu dukket opp der seinere, for å få tak i mere hasj da.
Også har hu begynt å jobbe i Blitz-radioen da.
Litt søkt kanskje?
Hva er det egentlig som har foregått her?
Hvem vet.
Men men.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Det tredje stedet, som søstera mi, Pia, bodde, i Oslo, (etter Arups gate og Tussebo barnehage), var her i Christies gate, på Øvre Grunerløkka
PS.
Først kan jeg ta med en historie, fra da søstera mi bodde i Arups gate, som jeg glemte å ta med i går.
Søstera mi avtalte å møte meg i Oslo sentrum, eller noe.
Dette her var nok en gang i løpet av skoleåret 1991/92.
Da jeg gikk andre året, på NHI, på Helsfyr.
Jeg skulle på jobb, på OBS Triaden, dagen etter, som var en lørdag vel.
Så dette her var antagelig en fredag kveld da.
Jeg husker at jeg satt på en trikk, som kjørte forbi Jernbanetorget, på vei til Wessels plass, eller Wedels plass, (eller noe sånt vel).
Pias venninne, Siri eller Cathrine(?), fra Røyken(?), var også på trikken, og vi tre konverserte da.
Siri eller Cathrine, var ei pen brunette, som var cirka 19-20 år vel.
Noe sånt.
Vi skulle på utestedet Last Train, i Universitetsgata, husker jeg.
Siri eller Cathrine, var også fra Røyken, (tror jeg ihvertfall), og var også en såkalt ‘blackis’ vel, som Andre Willassen, fra Røyken og russe-året, på Gjerdes VGS., i Drammen, kalte dem.
Altså anarkister, (eller noe i den stilen), fra Røyken.
(Hvis de ikke var hekser da.
Hvem vet).
Men men.
Vi endte opp på Last Train da.
Og der, så befant det seg en kar, som jeg kjente fra NHI, det første året, på Frysja.
En frik, (må man vel si, jeg tror han kalte seg frik selv).
En jeg såvidt hadde preika litt med, i kantina eller datasalen da, på NHI, en gang jeg hadde hengt litt på NHI, etter forelesningene.
(En av de gangene, som jeg faktisk klarte å komme meg på skolen, for jeg bodde et stykke unna, og fikk ikke lov å lage mat der jeg leide, så ofte havna jeg i burger-sjapper og mista litt fokuset på målet for min kollektiv-reise, den dagen.
Det var mange fristelser, i Oslo sentrum, for en gutt, som var oppvokst på Bergeråsen, (litt ute på landet), sånn som meg.
Men men).
Vi fire, ble sittende rundt et bord, på Last Train.
Vi drakk halvlitere da, alle sammen vel.
Jeg ble litt distrahert av det.
At hun Siri eller Cathrine, satt og intens beinflørta med meg, hele kvelden.
Jeg skulle også på jobb, på OBS Triaden, dagen etter.
Og dette var kanskje en torsdag.
For jeg tror ikke det gikk nattbuss.
Så jeg tok siste tog, (eller ‘the last train’), fra byen og Last Train da, til Haugenstua vel, og spaserte da, i 20-30 minutter kanskje, opp til Ellingsrudåsen, og Ungbo-bofelleskapet, i Skansen Terrasse 23, hvor jeg leide et rom, av Oslo kommune.
Men men.
Så hva som skjedde videre på Last Train, det veit jeg ikke.
Hu pene brunetta, (Siri eller Cathrine), hu så jeg aldri igjen.
Enda jeg forestilte meg at jeg kanskje ville møte henne igjen, ikke lenge etterpå.
(I forbindelse med at jeg besøkte søstera mi, eller hu besøkte meg, på Ellingsrudåsen, eller noe sånt.
Men så ikke).
Og jeg så vel aldri heller han friken igjen.
Dette var en høy kar, som muligens gikk en klasse over meg, på NHI.
Han var sammen med ei flott blondinne, husker jeg.
Søstera mi, og Cecilie Hyde, de bodde jo hos meg, på Bergeråsen, i en del måneder, skoleåret før, at jeg gikk det nevnte året, på NHI, (dvs. skoleåret 1989/90).
Og en gang jeg kom hjem fra jobb, på CC Storkjøp, var det vel.
Så hadde søstera mi og Cecilie Hyde, plutselig begynt å digge Sugercubes, et band fra Island, (hvor popartisten Bjørk, begynte sin karriære, som vokalist).
Jeg kom hjem fra jobben en dag, og søstera mi og Cecilie Hyde, hadde tatt opp noen sanger, på min video vel.
Det var ‘Motorcrash’ og ‘Birthday’, med Sugarcubes.
Jeg hadde jo pleid å høre mye på nærradioer, de årene jeg bodde aleine, på 80-tallet.
Og da hørte jeg også en del på listepopen, som disse nærradioene spilte.
Men Cecilie Hyde, hun digga mer alternativ musikk, som f.eks. Depeche Mode da.
(Selv om det kanskje er synth-musikk).
Så disse jentene, flytta opp til meg, og begynte å prate om alternativ musikk da, osv.
Som jeg ikke hadde så gode kunnskaper om.
For jeg hadde jo hørt mest på nærradio.
Og hadde ingen kamerater, som hørte på the Cure og Depeche Mode, for eksempel.
Min ene kamerat, Kjetil Holshagen, hørte på Kraftwerk og Genesis og Pink Floyd, vel.
Og min andre kamerat, Øystein Andersen aka. ØA, (min tremenning), fra Lørenskog, (som egentlig var adoptert fra Korea), hørte på Iron Maiden, og annen heavy.
Men men.
Men jeg ble jo da litt påvirket av den musikken til hu Cecilie Hyde, (får man vel si at den var sin), og også litt nysgjerrig da.
Når de hang hjemme hos meg, og også hang i gågata, i Drammen, som nesten var kantina, til Gjerdes VGS., hvor jeg gikk det skoleåret.
Så skjedde jo det, at jeg møtte søstera mi og Cecilie Hyde, nesten hver dag, etter skolen.
(Selv om de gikk på Sande VGS., et par mil syd for Drammen.
Men de var byvankere, og dro inn til Drammen, etter skolen, med en annen skolebuss da, antagelig.
Men men).
Og en gang, så skulle søstera mi, og Cecilie Hyde, på the Cure-konsert, i Drammenshallen.
Og da møtte jeg dem, etter skolen, og blei med dem, (og en gjeng andre friker, fra Drammensområdet, som Pia og Cecilie kjente.
Den såkalte Lyche-gjengen vel.
Men men.
Ole Skistad, i klassen min, så oss, da vi gikk fra Bragernes Torg, i retning bybrua, i Drammen.
Og han sa til meg, neste skoledag vel, at han hadde sett meg sammen med noe sånn ‘berme’, ved torget.
Noe sånt.
Men men).
(For jeg var litt nysgjerrig).
Og da klarte jeg etterhvert, å snike meg forbi vaktene, i Drammenshallen, (hvor vi pleide å ha gym, på Gjerdes VGS.), og høre på den siste halvdelen, av den the Cure-konserten da.
Som var en fin konsert, vil jeg si.
Det var vel Disintegration-tour, med symfoni-aktige the Cure-sanger, vil jeg si.
Med Robert Smith sin sørgelige og melankolske vokal, og kanskje litt trolske utseende, med masse røyk og grønt og lilla lys, osv., i bakgrunnen.
Dette ga en nesten trolsk stemning, og jeg må innrømme at jeg nesten ble litt rørt, av den konserten.
Så jeg endte med å like Depeche Mode, og kanskje spesielt the Cure, etter at Cecilie Hyde og søstera mi, flytta opp til meg, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, like før julaften, 1988 vel.
Så sånn var det.
Så da de samme jentene, satt og ‘hypet’ Sugarcubes fælt, en kveld, etter at jeg kom hjem fra jobb på CC Storkjøp, så ble jeg litt nysgjerrig, på det bandet og da.
Så da de skulle ha konsert, på Rockefeller, mens jeg studerte på NHI, i Oslo.
Like før eller etter juleaften 1989 vel.
(For jeg husker at jeg var oppom Magne Winnem, før jeg dro på den konserten.
Og han bodde da i student-bofelleskap, på Kringsjå, (ved Sognsvann vel).
Fordi fetteren hans Colin, (som vanligvis bodde der), var i England, (i Swindon vel), og Magne fikk derfor låne Colin sin hybel.
Og Magne sa vel da, at siden at han hadde fått være så mye, på vorspiel osv, hos meg, i hybelen min, på Abildsø.
Så kunne jeg få være på besøk hos han, på hybelen til Colin, på Kringsjå.
Noe sånt).
Og på den Sugarcubes-konserten, så møtte jeg han ‘friken’, fra NHI og Oslo vel og Last Train da, (året etter vel).
Og dama hans, som var ei pen og sjarmende blondinne, (må man vel si), i begynnelsen av 20-årene vel.
Sugarcubes begynte å late som at de var drita, og bare snøvla og tulla på scenen.
Hu fine blondinna, til han friken, spurte meg hva jeg syntes.
Og jeg syntes at det var litt skuffende konsert.
(De var jo så fulle, osv.).
Men så forklarte hu lyshåra dama da, at det var bare for-showet, eller noe sånt.
‘Åja’, sa jeg da.
Men så begynte de å synge på islandsk.
Og Bjørk klagde fordi at vi norske folka ikke hadde lært gammelnorsken vår.
(Som jeg ikke hadde hatt, på handel og kontor, med det visste kanskje ikke hu).
Men men.
Mer da.
Jo, og Sugercubes spilte hverken ‘Birthday’ eller ‘Motorcrash’.
Så jeg var ikke så fornøyd, etter den konserten.
Og jeg syntes også det var litt dårlig luft, innpå der.
Og jeg besvimte faktisk, og tryna, og slo haka inn i en trapp der, og fikk et arr, under haka, som jeg har enda vel.
Og så våkna jeg av meg selv, og så resten av konserten.
Også etter konserten, så fant jeg ikke lommeboka mi.
Men gikk tilbake der jeg hadde besvimt, og jaggu lå ikke lommeboka mi på gulvet der enda.
(Kanskje en tre kvarter, eller en time, eller noe sånt, seinere).
Men men.
Så det var sånn jeg kjente han friken da, som jeg og Pia og Siri eller Cathrine, møtte på Last Train, året etter vel.
Uten at jeg vet hva de tre endte opp med å gjøre, etter at jeg tok det siste toget hjem, til Haugenstua og Groruddalen.
Det har jeg ikke fått spurt noen av dem om dessverre.
Så sånn er nok det dessverre.
Bare noe jeg tenkte på, at jeg kunne ta med fra da søstera mi bodde i Arups gate.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg lurer på om det er i det brune huset der, at Haldis sin venninne Solveig, (som jobbet på Scandinavian Star, som telegrafist, under ulykken), bor
PS.
Min søster Pia, fikk meg til å kjøre henne og hennes sønn Daniel, opp til Geilo, sommeren år 2000, (var det vel).
Til bryllupet til Hege Lund og Jan Snoghøj, som ble holdt på et hotell, langt oppe i en dalside, ikke langt fra en bensinstasjon, oppi der.
Dette bryllupet har jeg jo skrevet om på bloggen tidligere, og om at ingen i selskapet ville prate med meg, så jeg gikk tidlig til sengs, (på lørdagen).
(Fredagen satt jeg lenge oppe, for da satt vi en gjeng og preika, i et annet rom på hotellet vel).
På søndagen, så ble jeg spurt, om Haldis sin venninne Solveig, kunne sitte på ned til Oslo, med meg.
Og da måtte jeg vel nesten svare ja, siden jeg hadde vært hos henne og feira jul, en gang, sammen med faren min og Haldis og Christell og Pia, jula 1988, var det vel.
Men men.
Så hu Solveig satt på med meg da, ned til Oslo.
Hu satt foran, i passasjersetet, og Pia og Daniel satt bak.
(I den svarte Ford Sierraen, (som jeg kjøpte brukt, gjennom Aftenposten), og som jeg hadde fra 1998 til 2002 eller 2003 vel).
Men men.
Da vi kom fram, så klagde Solveig, på at hu trengte hjelp med å klippe gresset, og ville at butikksjefen, (meg), skulle komme å klippe plenen.
Men det fikk da være måte på, mente jeg.
Her kjører jeg gamla hele veien fra Geilo til Oslo, enda hu er venninna til stemora mi, Haldis, og ikke er i slekta mi egentlig.
Og enda jeg aldri har bodd i samme hus som stemora mi, (eller min fars nye samboer, må man vel kalle henne), Haldis, engang, (men mest bare krangla med henne).
Også skulle jeg få mas om å klippe plenen, i tillegg.
Nei da visste ikke helt hva jeg svare gitt.
(For jeg syntes at hu Solveig var litt frekk, (for å si det sånn).
Men jeg måtte svare noe, syntes jeg.
For ellers så hadde det blitt en sånn pinlig stillhet der).
Så da sa jeg bare det, at Pia sin sønn Daniel, kunne dukke opp der, og klippe plenen for henne, når han blei litt eldre.
(For han var vel bare fem år da, eller noe, vel).
Men men.
Så hu der Solveig må man kanskje være litt forsiktig med å slippe inn i bilen sin, er jeg litt redd for.
Hvis man gir henne lillefingeren, så tar a hele hånda, tror jeg.
Så en liten advarsel mot henne, hadde kanskje vært på sin plass.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jula 1988, så ble det litt dumt.
For jeg skjønte ikke hvorfor vi skulle være hos hu Solveig.
Men jeg hadde med meg finklær da, som jeg liksom skulle skifte til.
Men jeg visste ikke helt når, som jeg liksom skulle skifte, til finklær.
Så jeg ble sittende der, hele kvelden, i vanlig tøy, som ola-bukse, osv.
For ingen sa fra til meg, at nå måtte jeg skifte, før middagen, eller noe sånt.
Men men.
Og det ble litt spesielt der og, så jeg gikk og la meg ganske tidlig.
(Noe jeg egentlig veldig sjelden gjør).
For jeg følte meg ikke noe særlig hjemme der.
Men men.
Og plutselig, like før jeg sovna.
(Jeg var jo 18 og et halvt år.
Og Christell hadde vel fylt 16 år, måneden før.
Det var på den tida her, at Christell dro meg med på ungdomsdiskotek og pub, osv., inne i Drammen.
(Hvor jeg gikk på skole, og hu bodde, mer eller mindre, hos sin eldre halvbror, Jan Snoghøj, på Gulskogen).
Men men).
Og plutselig, mens jeg lå der, og prøvde å sovne.
Så gikk Christell inn på rommet jeg lå alene på.
Kun iført en sånn tettsittende, hvit ‘body’, med sånne blonder også vel, (som var nesten gjennomsiktig, må man vel si).
Og det var ikke hverdagskost, i 1988, at jentene gikk rundt i undertøyet.
(Ihvertfall ikke, når dem ikke solte seg).
Også ville hu at jeg skulle se da, og si hva jeg syntes.
Og hu var jo en barmfager og velskapt ung blondinne, som fikk servering på pub, i Drammen, på den samme tida, husker jeg, (selv om hu bare var 16 år).
Så hu var jo litt av et syn, (må man vel si), der hun sprada ganske raskt rundt på rommet ‘mitt’, kun iført den tettstittende, (og nesten gjennomsiktige), bodyen, som hu hadde fått i julegave, den samme kvelden da.
(Uten at jeg vet hvem, som hu fikk den bodyen, i julegave av.
Men men).
Og hvorfor hu skulle vise seg fram, i den sexye bodyen, det veit jeg ikke.
Kanskje det var faren min som ville at hu skulle prøve den på seg, (mens de satt nede i stua, til hu Solveig da, og snakket litt om de forskjellige julegavene)?
Eller kanskje det var Haldis eller Solveig, som ville at hu skulle prøve den?
Hvem vet.
Ut smatt hu igjen, like fort som hu hadde dukket opp, på rommet mitt, uten å si stort, annet enn at hu ba meg se på det undertøyet, som hu hadde på seg, og som hu hadde fått i julegave da.
Og uten at jeg rakk å svare noe fornuftig vel.
Så hu jenta, min fars stedatter, Christell.
Hu må jeg nok si, at var særs velskapt og feminin.
Hvis jeg skulle kommentert noe om utseende hennes.
(Siden hu dreiv og viste seg fram for meg, mener jeg).
Men men.
(Selv om hu kanskje ikke gikk for å ha vært like heldig, ‘da IQ-en ble delt ut’, for å si det sånn.
Det er mulig).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Rundt her, (tror jeg), i Svelvik, så hadde vi klassefest, i 2. klasse, på Sande Videregående. Kristin Sola, fra Sande, turte ikke å komme
PS.
Jeg var jo fra Berger, som ligger midt i mellom Svelvik og Sande.
Så jeg syntes det var en slags selvfølge, å dra på klassefesten vel, selv om den var i Svelvik.
Jeg lurer på om det var hu Elisabeth, (eller hva hu het), i regnskap-klassen, som fikk til den klassefesten.
Det var ihvertfall hu som fikk til det, at vi fikk et 3. år, på videregående, handel og kontor, økonomilinja, i Sande.
Hu Elisabeth(?), hu var litt eldre enn oss andre, og jobba i en videobutikk, eller kiosk, i Svelvik, (eller noe sånt), tror jeg.
Men men.
Jeg dro på klassefesten.
Men jeg fant ut at jeg ikke hadde noen finsko.
Så det var ikke ofte jeg dro på fest, på den her tida.
(Jeg husker nå, at jeg kjøpte finsko, før EF språkreiser-festen, i Sjølyst-hallen, året etter, høsten 1988 vel).
Dette her var skoleåret 1987/88.
Og like før jeg skulle dra inn til Svelvik, med bussen.
Så fant jeg ut det, at jeg ikke hadde finsko.
Men jeg rota litt i klesskapet, til faren min.
(Som han vel ikke brukte så mye selv, for det var på mitt rom, som jeg hadde tatt over).
Og da fant jeg noen brune og sort-mønstrede skinnsko, som jeg måtte bruke, (i mangel av noen andre finsko da).
De var skikkelig, hva skal man si, ‘danseløve’, i stilen.
Så faren min, han var nok en sånn casanova-type, vil jeg si.
Ihvertfall ikke langt unna.
Han var ofte på nattklubben Baracuda, i Oslo, mener jeg å huske, at han har sagt.
På 60 og 70-tallet da vel.
Men men.
Jeg gikk egentlig best sammen med Sande-folka i klassen.
De jeg prata mest med, var vel Jan-Ivar Lindseth, og Kristin Sola, tror jeg.
(Og kanskje Snorre Skaug og Svein Hellum, fra Svelvik.
Og det hendte vel at jeg veksla noen ord med Trond Gurrik, Line Nilsen, Lene Andersen, og hu Elin fra Nesbygda, og også hu fra parfymeriet i Sande, som hadde vært i bilulykke, og som satt rett bak meg, prata jeg en del med.
Vi samarbeida om å jukse litt på prøver osv., og lagde jukselapper, husker jeg.
(Spesielt i Sos-øk. vel, for han læreren var ikke så myndig kanskje.
Noe sånt).
Men men.
Og Ove Reiersrud, fra Drammen, (som vel ikke hadde så gode karakterer, så han måtte gå på Sande VGS.), prata jeg en del med.
Han møtte jeg forresten også når jeg kjøpte finsko, i noen skobutikker, året etter, mener jeg å huske, i Drammen, før jeg skulle på den EF-språkreiser-festen, med ØA, søstera mi, Pia, og min fars stedatter Christell Humblen.
For jeg og ØA hadde vært i Brighton, og Christell og Pia hadde vært i Bournemouth, den sommeren, (1988).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Men ingen av dem, (Kristin Sola og Jan-Ivar Lindseth), dukka vel opp der, (på klassefesten i Svelvik, skoleåret 1987/88).
Men jeg satt ved siden av hu Line Nilsen, (som jeg også gikk i klasse med, på ungdomsskolen), i timene vi hadde sammen med regnskapsklassen.
Så jeg endte med å danse med hu venninna hennes, som het Randi, eller noe, tror jeg.
Ei høy og slank dame med lyst hår vel.
Så sånn var det.
Og plutselig så gikk det en summing, gjennom lokalet.
Og en kar som ikke var invitert, trengte seg inn der.
Jeg var fra Berger, så jeg var ikke så redd for Svelvik-folk egentlig.
(For Berger-folk måtte nesten være litt tøffe.
For vi hadde rykte på oss, for å være litt tøffe vel.
Blant annet så var bussruta, fra Svelvik ungdomsskole, til Berger, den var kjent for å være den værste ruta, å kjøre, (for bussjåførene), sa klasseforstanderen vår, Aakvåg, var det vel).
Så jeg gikk bort til han ‘urokråka’, husker jeg.
(For jeg kjeda meg også litt, og hadde ingen å prate med.
Og det var ikke så mange gutter der, tror jeg.
(Som kunne rydde opp).
Men men).
Og han hadde svart skinnslips, husker jeg.
(han uro-kråka).
Så jeg bare begynte å prate til han ‘inntrengeren’, og sa, ‘å jasså, du har skinnslips’, eller noe.
Og da roa han seg ned, av en eller annen grunn.
Og da skjedde det ihvertfall noe.
Ikke vet jeg hva han absolutt ville der, det var vel ikke så mye som skjedde der.
Jeg var flau, for jeg hadde de rare skoa, til faren min.
Men jeg dro nå ihvertfall dit, som jeg syntes at vel høvde seg, siden det var en stort seg grei klasse, vil jeg si.
Det var vel den klassen jeg gikk i, fram til jeg begynte å studere.
Som det var minst mobbing i, vil jeg si.
Så det var ikke dårlig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Kristin Sola, spurte meg i klasserommet, om jeg skulle dra på klassefesten.
Så sa jeg ‘ja’.
Også spurte jeg om hu skulle dra.
Så sa hu ‘nei’.
Og så kanskje litt ‘sjokkert’, eller ‘redd’ ut kanskje.
Noe sånt.
Uten at jeg helt skjønte hva det var som var gæernt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Dette var forresten ikke første gangen, at jeg rota i klesskapet til faren min, for å finne klær.
Første året på videregående, så pleide jeg å bruke en del av min fars kortarmede sommerskjorter, i mangel av andre klær.
Noe som bestemor Ingeborg også kommenterte, ovenfor faren min, (husker jeg), sommeren 1986 vel, (hvis det ikke var sommeren 1987), da søstera mi, Pia, og jeg, var besøk hos bestemor Ingeborg, i Stavern, i sommerferien.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Og grunnen til at jeg reagerte, på det skinnslipset, til han ‘inntrengeren’.
Det var nok ihverfall delvis fordi.
At da jeg ville konfirmeres, i 1985, må det vel ha vært.
(Fordi de fleste andre i klassen, skulle konfirmeres, og fordi Karl Fredrik Fallan vel, blant annet, i klassen hadde fortalt meg om hvor mye penger man fikk, hvis man konfirmerte seg.
Men faren min var ikke engang på konfirmasjons-middagen min.
Som bestemor Ågot lagde.
Men mora mi var der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på).
Da hadde faren min vel, fått Haldis, til å ta meg med, til en klesforretning, på Bragernes, (ikke langt unna kinoen der).
Og da fikk jeg rosa skinnslips, og hvite ungdomsklær, (bukse og jakke vel), til å ha i konfirmasjonen.
Rune Bingen reagerte på det vel, husker jeg da, at jeg hadde rosa skinnslips, (i konfirmasjonen, i Berger kirke).
Og han sa, at han nesten bestemte seg for å gå kledd sånn selv.
(Hvis jeg husker det riktig).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg lurer på om det var her, som mora mi bodde, på et senter for sinnslidende vel, på midten av 80-tallet. Pia og jeg, besøkte henne, en påske vel
PS.
Før det her, så bodde mora mi, på et annet hjem, for psykisk syke, i indre Vestfold vel.
Der bodde hu, for eksempel på bestemor Ingeborg sin 70-års dag, i 1987 vel.
(Faren min og Haldis, kjørte innom der, og hilste på mora mi, før vi kjørte videre til bestemor Ingeborg sin bursdag, på Hotell Wasiloff, i Stavern.
Men mora mi måtte vel bli på det hjemmet, mener jeg å huske, og fikk ikke lov til å være med på 70-års dagen til mora si vel.
Hvor det var fri bar, og slektninger på besøk fra Danmark, og det hele, husker jeg.
Og hvor bestemor Ingeborg hadde leid et helt selskapslokale da, (med en dame, som stod og serverte drinker, ved et bord, i hjørnet av det rommet), på det hotellet, i Stavern.
I etasjen over diskoteket, husker jeg.
Men men).
Så her på det andre hjemmet, må hu ha bodd i 1988 kanskje.
Noe sånt.
Så det var kanskje i påsken 1988 da, at jeg og søstera mi, besøkte mora vår her.
Hvem vet.
Etter dette så flytta mora vår til Borgheim, (like ved), hvor hu fikk sin egen leilighet.
Det er mulig at det var sommeren 1988, før jeg dro til Brighton, at mora mi bodde på dette hjemmet.
For jeg husker det, at søstera mi og mora mi, dro meg med inn til Tønsberg, (til Hennes og Mauritz, eller Cubus vel), og kjøpte en hvit bukse, og en hvit jakke, til meg, før jeg dro med ØA, til Brighton.
Så det er mulig at det var her vi bodde da.
Og at mora mi fikk den leiligheten på Borgheim seinere.
Ihvertfall så husker jeg det, at i juleferien min, fra NHI, i 1989, så besøkte jeg mora mi, på Borgheim.
Så da hadde hu flytta herfra.
Etter Borgheim, så flytta mora mi til Holterveien, i Drøbak, hvor hu døde i 1999 da.
(Hu flytta til Drøbak, da jeg hadde den røde HiAce-en, husker jeg.
For jeg kjørte henne på visning der, husker jeg.
Etter mye mas fra mora mi og søstera mi vel.
Og den HiAce-en hadde jeg fra 1996 til 1997 vel.
Så sånn var det.
Så mora mi bodde ikke så mange år i Drøbak, før hu døde.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Før hu bodde på det hjemmet, i indre Vestfold.
(Hvor ihvertfall bodde sommeren 1987, husker jeg, da 70-års dagen til bestemor Ingeborg var).
Så bodde mora mi, hos en familie, i Svelvik, (av en eller annen grunn).
Jeg husker at jeg ble med søstera mi, og besøkte mora mi der en gang.
Men jeg var ikke så på ‘godfoten’, med mora mi, (etter at hu sendte meg til faren min, i 1979, osv).
Så jeg gikk heller litt vekk fra hu, og da begynte hu unge dattera i huset, og leike og tulle med meg og søstera mi, og la et par underbukser oppå huet mitt, osv.
Så det var siste gangen, som jeg dro dit, for å si det sånn.
Søstera mi, Pia, hadde visst funnet mora mi, i en grøft, langs et jorde, ved Grunnane, tror jeg.
(Noe sånt).
Og fått henne på sykehus.
Noen måneder seinere vel.
Men hvorfor mora mi flytta inn hos en familie i Svelvik, det veit jeg ikke.
Og det syntes jeg var rimelig flaut.
Selv om jeg nesten ikke regna meg som å være i familie med henne, etter at hu sendte meg til faren min, i 1979.
Men men.
Før at hu bodde hos den familien, i Svelvik.
Så bodde mora mi, i Sande et sted, mener jeg.
Men da syntes jeg det, at mora mi flytta for nærme Berger, der hvor faren min var fra.
Så der besøkte jeg ikke mora mi, (selv om søstera mi maste), må jeg innrømme.
Før det igjen, så bodde vel mora mi på Tagtvedt, (i Larvik).
Og før det igjen så bodde hu i Jegersborggate, i Larvik.
Og før det igjen, så bodde hu på Stenseth Terrasse, utafor Drammen, mot Krokstadelva.
Og før det igjen, så bodde hu i Jegersborggate, i det samme huset, som de prøvde å selge vel.
Og før det igjen, så bodde hu i Mellomhagen, på Østre Halsen.
Før det, på ei hytte, i skogen, i Brunlanes, (sammen med Arne Thomassen, som hadde ledet arbeidet med å bygge den hytta vel).
Før det igjen, i Storgata, på Østre Halsen, fra 1974 til 1975 vel.
Før det igjen, i Vestmarka, ved Larvik, fra 1973 til 74 vel.
Før det igjen, i Toppen 4, på Bergeråsen, sammen med faren min, og Pia og meg, fra 1972 til 73 vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
