Stikkord: Google Maps
-
På hjørnet her, så lå den bygningen, hvor faren min fant noen Donald-blader, fra 60-tallet, på loftet, som jeg og kusina mi Lene fikk
PS.
Den røde bygningen der, den pleide å være svart/brun vel.
Og jeg mener at det var der, (eller i en bygning, som lå ved siden av, som så cirka lik ut).
At min farmor, Ågot, sine søstre, Margit og Anne, hadde systue.
(På 60-tallet vel, før jeg ble født, tror jeg).
De starta seinere systue, på Strømsø, i Drammen.
Og de har/hadde ei hytte, nedafor Snippen, hvor dem satt og spilte bingo, når det var drive in bingo der, i regi av Berger IL.
Men jeg fikk aldri slippe inn i hytta, merkelig nok.
Jeg fikk kun være utafor der, når jeg var med Ågot ned dit.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her bodde Linda Moen, som min far sa at var min firemenning, og som gikk i klassen min, og noen ganger henta sagflis til kaninen sin, på verkstedet
PS.
Hu der var generelt ganske ufordragelig, mot meg, (vil jeg si).
Mora mi, (Karen Ribsskog), kom på besøk, i ‘Ågot-huset’, (hvor jeg var etter skolen, og spiste middag), og ba meg om å slutte å bare sitte inne i Ågot-huset, etter skolen, og bare lese avisa, og løse kryssord, (sammen med bestefar Øivind, og bestemor Ågot), og heller begynne å spille fotball, (på Berger IL).
Og da var faren til Linda, Leiv Moen, trener, og Linda og Lene Andersen, (også i klassen min), var på laget.
Så sånn var det.
Da jeg gikk i 9. klasse, og min fars stedatter, Christell Humblen, gikk i 7. klasse vel.
Så dukka plutselig Christell opp, i leiligheten jeg bodde aleine i, i Leirfaret 4B.
Og spurte om det var sant, at Linda Moen, hadde barbert kjønnshårene sine, til form av et hjerte.
(Noe som var nesten uhørt, i mine ører, må jeg si, midt på 80-tallet, om en 15-16 år gammel jente).
Men men.
Men jeg måtte svare Christell, (som sant var), at det visste jeg dessverre ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg tror dette var den første barnehagen jeg gikk på. Ved Tagtvedt. Jeg pendla fra Mellomhagen. Jeg var politimester Bastian. En onkel het Erik vel
PS.
Og jeg var ikke blant de eldste ungene som gikk der.
Men likevel, så fikk jeg lov til å være politimester Bastian, i Kardemomme by da.
Og det er muligens fordi, at jeg fikk en lekebil, i posten, fra tante Ellen, i Sveits.
Og den sendte mora mi med meg, til barnehagen.
Og jeg satt i sandkassa der, og skulle akkurat til å leke med den bilen.
Den lekebilen hadde jeg ikke rørt engang.
(Det var muligens en sementbil, eller noe sånn?
Noe sånt).
Og det første som skjedde, det var det, at en større gutt, tok bilen og begynte å leke med den.
Og jeg fikk den aldri tilbake.
Den ble vel ødelagt og, tror jeg.
Og da, så husker jeg at jeg hørte at mora mi klagde.
Til ei tante da.
Og jeg satt der helt stille, men var veldig sjokkert og vonbråten inni meg.
Over at den bilen ble tatt fra meg, bare sånn helt uten videre, av en større gutt, som ikke brydde seg noe om at den bilen egentlig var min da.
Men men.
Og da sa hu tanta, til mora mi, at sånn var det, hvis man tok med noe til barnehagen.
Så jeg tok sjelden med noen kule ting på skole og barnehage, osv., etter dette.
Jeg likte egentlig best å være hjemme, etter dette.
Men det kan ha vært på grunn av dette, at jeg fikk lov til å være politimester Bastian, i Kardemomme-by forestillingen vår.
Det er mulig.
Til og med bestemor Ingeborg, fra Nevlunghavn, kom for å se på at jeg skulle spille politimester Bastian da.
Men ikke bestefar Johannes, av en eller annen grunn.
(Enda han da vel var pensjonist).
Og heller ikke min stefar, Arne Thomassen.
Men han jobba vel da.
Men mora mi og søstera mi og mormora mi var med den dagen da.
Så sånn var det.
Vi hadde også 17. mai-feiring, i Bøkeskogen, på 16. mai, eller noe sånt, kanskje.
Hvis jeg ikke blander med skolen nå.
Han onkel Erik jobba ihvertfall i kiosken/kafeteriaen, i Bøkeskogen, en 16. eller 17. mai, på 70-tallet, mener jeg å huske.
Men men.
Det eneste jeg sa, i forestillingen, det var vel noe sånt som at, ‘Jeg skal skrive det opp i boka mi’.
Når noen sa at tante Sofie var røvet, eller at Kasper, Jesper og Jonatan hadde gjort noe galt da.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Våren 74, så dro mora mi meg med, på lekeplassen, på Østre Halsen. Hu dytta meg, mens jeg satt på en huske, mot min vilje. Så jeg holdt meg ikke fast
PS.
For mora mi, hu gikk noen ganger liksom litt for fort fram.
Hu tok litt for lettvint på, hva jeg syntes, syntes jeg.
Det var sånn en gang på Bergeråsen og, at mora mi spurte om søstera mi kunne få låne traktoren min.
Og da sa jeg ‘nei’.
Men mora mi hørte ikke.
Og det samme nesten, når det gjaldt den huskinga.
Mora mi spurte ikke om jeg hadde lyst til å huske.
Hu bare var skikkelig klar for å dra å huske.
Ei barnepike var med og vel.
Og mora mi var liksom veldig sånn motivert for å dra til lekeplassen, for at jeg skulle huske da.
Jeg tror jeg satt i en barnevogn, når vi skulle til lekeplassen.
Så ble jeg bare satt opp i huska.
Og mora mi begynte å dytte.
Men hu hadde ikke spurt meg, om jeg hadde lyst til å huske.
Det var sånn, at huskinga var for hennes skyld, liksom.
Så jeg tenkte sånn, at, var dette noe farlig?
Dem ville vel ikke ha latt meg prøve noe farlig.
For dette var jeg egentlig ikke med på.
Så jeg slapp taket i tauene til huska.
For jeg trodde ikke det kunne være noe farlig.
Siden de tok så lettvint på det, å spørre om jeg hadde lyst til å drive med sånn husking.
Og de fortalte meg ikke at det var farlig, hvis jeg slapp tauene.
Så gynga jeg samtidig med huska da.
Uten å falle av.
Jeg holdt balansen da.
Men jeg tror at mora mi kanskje roa seg ned litt, etter dette.
For hu var helt manisk, vil jeg si.
Hu bare satt meg på huska.
Uten å forklare meg at jeg måtte være forsiktig.
Og uten å sjekke om jeg hadde lyst til å huske.
Så mora mi var gæern, må jeg nesten si.
Men men.
Så sånn var nok det, dessverre.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her gikk jeg på barnehage, i et eller to år, fram til jeg begynte i første klasse, høsten 1977. Vi pleide å ake ned til høyre der vel
PS.
Den barnehagen her, var veldig kjedelig.
Jeg hadde gått på en barnehage tidligere, som het Ulefoss, eller noe, oppe ved Tagtvedt, tror jeg.
Hvor mora mi kjørte meg.
Her sånn, så begynte også Pia, etterhvert.
I den første barnehagen, så hadde vi et teaterstykke, som het Folk og Røvere i Kardemomme-by.
(Hvor jeg var politimester Bastian).
Men det hadde vi ikke her.
Her var det bare å veve noen kjedelige vever, som vi fikk lov til.
Jeg overhørte at barnehage-tantene, de snakka om det, at det var ‘tørr luft’ der.
Og det fortalte jeg om til mora mi.
Som klagde til barnehagen.
Og da fikk de luftfukter, husker jeg.
Men men.
En av de siste ukene/dagene jeg gikk der.
Så var det ei bestyrerinne der.
Med mørkt eller litt rødaktig hår vel.
I 30-40 åra.
Og hu prata med mora mi.
Cirka ved postkassa og porten der, vil jeg si.
Så vi var egentlig ferdige på barnehagen, den dagen.
Men mora mi og bestyrerinna, de skravla da, og drøyde, mens jeg stod litt for meg selv, i finværet da.
Det var sommer, og jeg gikk i shorts.
De fikk ei cirka 16 år gammel brunette, som var barnehage-assistent der, og som gikk i jeans.
De fikk hu til å ta meg med inn på den avdelingen for de minste barna.
(Som var tom).
Og så måtte jeg ta av meg underbuksa, mens hu stod der, mens jeg skifta.
Og så, så fortalte hu barnehageassistenten meg.
At hu heller ikke hadde underbukse på seg.
Med en litt sånn hemmelighetsfull tone.
Seksualisert tone.
Som jeg ikke helt var med på men.
Men så dro mora mi med meg og søstera mi, ned på Hvittensand.
Og jeg husker at jeg fikk ‘benner’n’.
(Jeg var litt døsig, og det var veldig fint sommervær, osv.
Og hu ganske pene og vel ganske feminine barnehageassistenten, med langt brunt hår vel, hadde kanskje gjort meg litt kåt da.
Med den intime pratinga si, om at hu ikke underbukse på seg, osv).
Og jeg var helt fjern, for jeg hadde kjeda meg så mye, på barnehagen.
Og tissen min gikk ut av shortsen, siden jeg ikke hadde underbukse på meg.
Så alle på hele stranda så nok ståtissen min, vil jeg nesten tippe på.
Ikke langt unna ihvertfall cirka.
Og til slutt så merka jeg det da, og putta tissen tilbake i shortsen.
Men men.
Og så chatta mora mi opp han tenåringsgutten, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.
Og han dukka opp, oppe hos oss, i Mellomhagen.
Og klagde på at jeg tuppa ballen, når jeg spilte fotball, osv.
Og jeg måtte vente i hagen, mens han var inne i huset, sammen med mora mi og lillesøstera mi.
Så i den barnehagen, så skjedde det nok mye rart, det er helt sikkert.
Men men.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Da vi bodde i Mellomhagen, så sykla jeg et par ganger, til banen til Halsen. Jeg spurte noen gutter om å få være med å trene, men fikk ikke lov
PS.
Men i Larvik, så skjedde faktisk det.
At jeg hørte noen gutter i klassen, (på Torstrand skole), bable om noe fotball-trening.
Og da fikk jeg faktisk være med på noe sånt som en trening og en kamp, for Fram sitt 3. lag, tror jeg det var.
Men jeg huska ikke helt hvem de gutta var, som babla om fotball-trening.
Så det blei med den ene kampen.
Men det var bedre enn på Halsen, hvor jeg ikke fikk lov til å være med på en trening, engang.
Men på Berger, så spilte jeg vel noe sånt, som kanskje 50 kamper tilsammen, på den første halvdelen av 80-tallet.
Fra knøtter til gutte-lag, var det vel.
Noe sånt.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
