Stikkord: Google Maps
-
Rundt her, så bodde det noen tvillinger, som jeg såvidt kjente fra barnehagen, og som jeg noen ganger leika med, på vei hjem fra skolen
PS.
Jeg pleide å gå en omvei hjem fra skolen.
For vi hadde tre bøllete nabogutter, i Mellomhagen.
Pål Andre, (som var et år eldre enn meg).
Og han hadde en storebror og en lillebror.
Og de dreiv med kryning, osv.
Så jeg pleide ikke å gå Mellomhagen hjem alltid.
Men jeg kunne gå om Shell der, og om Tjøllingveien der.
Eller jeg kunne gå gjennom skogen, og komme ut ved Shell der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mora mi hadde ei venninne, som bodde rundt her et sted. Hu hadde en sønn, som tok med Pia og meg, og kjørte på isflak, på sjøen
PS.
Jeg lærte å sykle, det året jeg fylte 6 år, tror jeg.
Altså i 1976.
Og da sykla vi sykkeltur, jeg og mora mi og Arne Thomassen.
Og Pia satt bakpå sykkelen til Arne Thomassen.
(Ut mot barnehagen og Bergsli-hallen der, fra Mellomhagen).
Og på tilbakeveien, opp den bakken, mot avkjøringa til Østre Halsen sentrum, så fikk Pia foten i eikene til sykkelen, som Arne Thomassen kjørte.
Så Pia måtte på sykehuset, for hu hadde forstua beinet.
Og den samme sommeren, så var vi på besøk, hos hu venninna til mora mi.
Og da var det et slags marked, ved marinaen, på Halsen.
Hvor man kunne vinne eller kjøpe ferske reker, eller noe sånt.
Og da måtte Pia hinke rundt der, på krykker, eller om hu gikk med gipset bein.
Og da klagde Pia, til mora vår, men mora vår ville ikke dra hjem.
Så Pia måtte gå rundt der med vondt i beinet.
Så mora var noen ganger kanskje ikke så hensynsfull.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her er hagen vår, på Østre Halsen, hvor hunden vår Cora, fra Vestmarka, er begravet. Vi delte huset med Hermann og dem, som var slem, ifølge Pia
PS.
I nabohuset der, så bodde Inger Lise og dem vel.
Hu var vel et år eldre enn meg, tror jeg.
Eller like gammel.
Noe sånt.
Men hu hang vi ikke så mye med.
Men det pleide å dukke opp noen jenter der, som ropte på ‘Erik og Pia’.
Og det var Jorun og de, mener jeg.
Jorun, var vel et par år eldre enn meg.
Og hu var veldig glad i sånne Lovehearts-godteri.
Som hu noen ganger, (ihvertfall en gang), ga til meg, og leste hva som stod på dem da, på engelsk vel.
Men men.
Jeg hadde også en kamerat, som het Morten vel, som var på besøk engang jeg rappa noe øl og brus, hver gang jeg gikk ut en annen dør vi hadde, der hvor Grans-øl kassa og Grans-brus kassa stod.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
En gang, som jeg var tre-fire år da.
(For vi flytta dit, da jeg var tre år.
Og flytta til Brunlanes, da jeg var fire år).
Så sendte mora mi meg, på Samvirkelaget, en morgen, for å kjøpe to liter melk.
Jeg tror det her var før 2-literne kom.
Så det var snakk om 2 x 1 liter melk da.
Og det var før Lettmelka kom.
Så det var snakk om H-melk da.
Men men.
Men så var de utsolgt for melk, på Samvirkelaget.
(Jeg lurer på om dette kan ha vært den første hverdagen etter påskeferien, eller noe).
Og da, så gikk jeg til en annen butikk.
(Ikke den jeg pleide å kjøpe karameller i, av en eller annen grunn.
(Kanskje melkebilen stod utfor der, sånn at det var vanskelig å gå fram dit?)
Men til en butikk som var litt lenger unna, ned mot sjøen).
Men der var de også utsolgt for melk.
Begge butikkene venta på melkebilen.
Så jeg gikk tilbake til Samvirkelaget.
Og de hadde vel fortsatt ikke fått melk.
Så da kjøpte jeg godteri, for de 3 kronene, som jeg hadde fått sendt med meg, av mora mi.
Så skjønte jeg det, når jeg kom hjem, at jeg ikke måtte vise godteriet, til mora mi.
Så jeg gjemte det, rett på innsida av gjerdet til naboen, eller noe, mener jeg.
Så lurte mora mi fælt på hvor penga var.
Så sa jeg det, at jeg hadde mista de kronestykkene, nedi et sånt sluk, mellom fortauet og veien.
(Et sånt sluk for regnvær, osv).
Så kom plutselig mora mi og sa det, at noen fylliker hadde lagt noe godteri i hagen til Inger Lise og de, som hu hadde funnet da, og spiste opp vel.
Så da måtte jeg konse for å ikke avsløre meg selv, må jeg innrømme.
Men men, jeg klarte såvidt å holde fatningen.
(Jeg innrømte ihvertfall ikke noe).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Rundt her, så lå det en matbutikk, hvor jeg pleide å kjøpe karameller, til 10 øre, da jeg var 3-4 år. (Jeg hadde egentlig bedre tenner da. Men men)
PS.
Søstra mi, Pia, og jeg.
Vi ble nesten overkjørt av bussen en gang, da vi gikk over fotgjengerfeltet, over Storgata.
For vi var så små, at bussjåføren så oss ikke.
(Han stod på holdeplassen, og noe tok tid da.
Å ekspedere en kunde sikkert.
Så vi ble stående og vente på bussen.
Så til slutt så sa jeg til søstera mi, at nå går vi.
Og akkurat da så begynte jo selvfølgelig bussen å starte.
Så om det var ei heks på bussen, som venta til akkurat riktig øyeblikk, med å finne fram småpenger nok, til billetten.
Til vi var midt i veien?
Hvem vet.
Men men).
Men ei dame, løp ut i veien, og stoppa bussen, like før den kjørte over oss.
Så det var flaks, det er helt sikkert.
Hunden vår Cora, (en schafer vel), ble kjørt over av bussen visstnok.
Den er begravet i hagen utafor huset der vi bodde, sa mora mi en gang.
Men men.
Så sånn var det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Bak autovernet, er det et 10 m. høyt stup, ned til elva Fossekleiva, på Berger. Onkel Martin, kjørte ut der, på MC, på 70-tallet. Han som satt på døde
PS.
Jeg flytta jo fra mora mi i Larvik, til faren min på Berger, i 1979, da jeg var ni år gammel.
Og det var farfaren min, Øivind Olsen, som fortalte meg det, at onkel Martin, (min mors bror), hadde kjørt ut her, på MC, og drept han som satt bakpå, noen år tidligere da.
(Og Øivind fortalte også, at etter at den ulykken med onkel Martin og han som satt bakpå skjedde, så måtte de bygge om på veien, ved Berger-kafeen der da).
For jeg gikk bort til ‘Ågot-huset’, hver dag etter skolen, for å spise middag.
For faren min var ungkar, men jobba på snekkerverkstedet til faren sin, Øivind, på Sand, som er kanskje en eller to kilometer fra dette stedet her, i motsatt retning, som bildet er tatt.
Trehuset på bildet, er den tidligere Berger-kafeen.
Berger-kafeen, var det eneste stedet, hvor man kunne kjøpe godteri, på Berger, på søndager.
(På 80-tallet).
En gang, en sommerferie, eller noe, så var onkel Runar og dem, i Ågot-huset, på besøk, fra Follo.
Og da, så ble det til, at jeg og fetteren min Ove, (som var et par år yngre enn meg), og hans to yngre søstre, Heidi og Susanne, skulle gå til Berger-kafeen, og kjøpe godteri.
En gåtur på kanskje 20 minutter, fra Ågot-huset.
Dette var vel på begynnelsen av 80-tallet.
Så jeg var vel 11-12 år gammel.
Og Ove kanskje 9-10 år.
Noe sånt.
Og da vi kom til stupet der.
Så begynte Ove å gå på _utsida_ av autovernet, mens han holdt seg fast i toppen av gjerdet der da.
Skikkelig galning, med andre ord.
Jeg vet ikke om dette var for å prøve å få meg til å gjøre det samme?
Og så dytte meg ut?
Jeg har ihvertfall lurt på det, et par ganger, i ettertid.
Normalt, kan man ihvertfall ikke kalle det ‘stuntet’, som Ove gjorde.
Mens jeg og søstrene hans, gikk på den ‘normale’ sida av autovernet.
Men men.
Så min to år yngre fetter Ove, fra Vestby og Son, han er nok en galning, dessverre, må man vel kanskje si.
Man kan vel ihverfall ikke si at han er normal.
Som tar en sånn risiko.
Hvis han hadde mista taket så hadde han nok daua, for det er langt ned, og den elva/fossen, er full av spise steiner, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg huska nå.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Seinere på 80-tallet, så var det en rettsak, i Larvik Tingrett, hvor det ble bestemt det, at også søstera mi, Pia, skulle bo hos faren min på Berger.
(Selv om han egentlig bodde hos Haldis, hvor søstera mi Pia også ble boende).
Etter at hu hadde rømt hjemmefra, fra et hus i Hestehavna på Tagtvedt, hvor mora mi flytta til, etterhvert, (etter at dem solgte huset i Jegersborggate).
Axel ble også tatt fra mora vår, og ble flytta til sin far, Arne Thomassen, som da ble sammen med Mette Holter, (pga. at Axel skulle ha en mor, virka det som for meg, fra det Mette Holter fortalte, på 90-tallet. At hu bare ble huka tak i da, og satt i en mors-rolle, for Axel. Noe sånt).
På midten av 80-tallet, så var Axel, på besøk hos meg, der jeg bodde aleine, i Leirfaret 4B.
Han var jo født i 1978, så dette var før han var 10 år vel, og mens han bodde i Parkveien i Oslo, tror jeg, hos Mette Holter.
Da gikk vi til Berger-kafeen, en dag, en sommerferie, i 1986 eller 1987 kanskje.
Det var jeg og Pia og Axel.
Og da vi kom til Berger-kafeen.
Så begynte Axel, (som hadde kanskje 50 kroner, eller 100 kroner, til å kjøpe godteri for).
Han begynte å tulle med dama bak disken på Berger-kafeen.
Og brukte mye lenger tid enn normalt.
Og tulla og sa sånn, ‘jeg skal ha en av dem’, (og så tok han kanskje en overdrevent lang pause), også sa han noe sånt som, ‘og en av de’, osv.
(Eller kanskje ‘nei, en av de istedet’).
Enda det var vanlige var å si ‘en krone av de’, osv.
Men Axel bare gjorde seg dum, (virka det som for meg), og gjorde narr liksom.
Og lot de andre kundene vente, osv.
Han treiga seg.
Og brydde seg egentlig ikke om godteriet.
Men syntes det var morsomt, å tulle med kiosk-dama, og liksom overdrive det, at man kunne velge godteri selv da.
Han liksom var ‘vrang’ da, med vilje, kan man si.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg huska nå.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Bak de løvtrærna der, i Larvik, så lå Larvik Tingrett, mener jeg.
(Ihvertfall på 80-tallet vel).
Hvor min søster, Pia Ribsskog, ble dømt til å bo hos min far, på Berger.
Og vår mor, Karen, mista foreldreretten for Pia da.
I 1983, mener jeg at det her var.
Så sånn var det.
PS 4.
Her er mer om dette:
