PS.
Her er mer om dette:
Stikkord: Google Maps
-
Han svenske ektemannen, til Christell, han heter visst ‘Erik’ også. Da skjønner jeg at dattera heter noe med Erika. Jeg visste bare at han het Mattias
http://www.gulesider.no/tk/search.c?q=mattias+lindblom
PS.
Det er forresten to Mattias Lindblom, i Drammen, det var litt rart.
Eller er det samme person?
PS 2.
Christell bor også i en ‘B’-adresse, ser det ut som.
Hu bodde like ved en barneskole, på Konnerud, så jeg, på Google Maps.
Også jobber hu på barnesykehus.
Så hu er glad i unger, det er helt sikkert.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Det er nok snakk om samme Mattias Lindblom.
For han er anleggsgartner, og det firmaet, Steen & Lund, er visst et gartnerfirma:
PS 5.
Han (Erik) Mattias Lindblom hadde visst fått gressklipperen over seg, en gang, på jobb, sa søstera mi, Pia Ribsskog, et par år før jeg overhørte, i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, må det vel ha vært.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her kan man se hvordan det er i England. Liverpool City Council er veldig flinke til å si fra, når de skal drive med vegarbeid, osv.
PS.
Det betyr at the Council vil stenge det krysset her, av en eller annen grunn:
PS 2.
Ja, nå leste jeg det brevet på nytt.
Og det det egentlig står, er at de _ikke_ vil stenge den gata likevel.
Fordi at majoriteten av tilbakemeldingene, fra beboerne, i området, (sånne som meg), var negative.
Grunnen til at de ville stenge var pga. trafikksikkerheten, virker det som.
(Og det krysset kan også være ganske farlig, har jeg merket, når jeg for eksempel har gått for å betale leia, hos the Landlord.
Her i England, så er det fotgjengere som har vikeplikt, og ikke bilistene, kan det ihverfall virke som.
(Og det mener jeg også at jeg har lest om en gang vel.
I en avis, eller noe, vel).
Man må ihvertfall se seg mye bedre for, som fotgjenger, i England, enn i Norge, synes jeg.
Siden fotgjengere vel har vikeplikt og også siden bilene kjører på venstre side, noe som jeg synes at noen ganger er litt uvant, som nordmann, som fotgjenger, her i England.
F.eks. på 80/90-tallet, da jeg var mye på ferie og språkskole, i Brighton, så skjedde det vel ihvertfall en gang, at jeg bare gikk rett ut i gata, etter å ha sett meg til feil side, pga. uvane etter å ha vært fotgjenger i Oslo osv., kanskje).
Men men).
Så sånn er det.
Bare noe jeg la merke til nå.
Så her i England, så hører faktisk kommunen på hva innbygerne mener, (kan det virke som).
Kanskje noe å tenke på også for norske kommuner og myndigheter?
(Hvis de ikke gjør det fra før da).
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Etter å ha lest i Dagbladet.no nå, så kom jeg på det, at det jeg skriver om, i denne bloggposten, kanskje kunne ha vært et forslag, til hvordan Oslo kommune, kunne ha gått fram, i saken om Kvinneparken, til vel miniatyrflaske-samler Christian Ringnes, på Ekeberg?
PS 4.
Her er mer om dette:
http://www.dagbladet.no/2011/03/20/nyheter/innenriks/eiendom/skulpturpark/15849573/
-
Rødgata er like ved Gulskogen-senteret. Det året jeg var russ i Drammen, så hendte det jeg fikk ligge over, hos Jan Snoghøj, som bodde i Rødgata
PS.
Jan Snoghøj er min far, Arne Mogan Olsen, sin stesønn.
Jan er kanskje åtte år eldre enn meg.
Noe sånt.
Men det var faren min, Arne Mogan Olsen, som sa at jeg fikk lov til å ligge over der.
Så det var nok faren min, og Haldis (Humblen), som eide den leiligheten i Rødgata.
Som var et nedlagt bedehus, av noe slag.
(Som ble lagt ned midt på 80-tallet, mener jeg å huske.
Rundt 1986, eller 87, kanskje.
Jeg husker at faren min leste om det, i Drammens Tidende, og prata med Haldis om å kjøpe det, mener jeg.
En gang jeg var i Drammen, og dro innom dem, i vannsengbutikken da.
Så sånn var det).
Mer da.
Jo, når jeg lå over hos Jan og dem.
Så hadde vel han to soverom, mener jeg å huske.
Men, jeg sov sjelden på det minste soverommet.
(Dem pleide ofte å ha flere gjester vel).
Men, jeg sov oftest på en madrass, som dem la fram for meg, på gulvet i stua da.
Så sånn var det.
Som enten Christell eller Jan la fram da.
For Christell bodde også mye der, av en eller annen grunn.
(Det første året hu gikk på videregående).
Men de hadde også ‘Haldis-huset’, på Bergeråsen da.
Men det huset stod nok mye tomt, det året der.
Men men.
Eller ihvertfall nesten tomt.
Det ble vel brukt litt innmellom, tror jeg.
Uten at jeg hadde helt oversikten.
For jeg bodde jo oppe i Leirfaret 4B, eller i ‘Erik-huset’, som jeg har begynt å kalle det, på bloggen.
Grunnen til at jeg lå over hos Jan og dem.
Det var det ikke jeg som hadde spurt om.
Men faren min sa det.
Sånn helt uten videre vel.
At jeg kunne ligge over der, en gang i blant vel.
Så om faren min bestemte over Jan?
Hva vet jeg.
Mer da.
Jo, og de ganske få gangene jeg sov over der.
(Noe som skjedde kanskje 5-10 ganger, det skoleåret).
Det var fordi, at jeg skulle tidlig på jobb, på CC Storkjøp, annenhver lørdag.
Og den første tida, så hendte det, at jeg ble tilbudt å sove over hos Jan.
Faren min og Haldis, de pleide å la meg sitte på, bakerst i varebilen, til Bergeråsen.
Etter at jeg var ferdig, på jobb, på CC Storkjøp.
Faren min ble sluppet inn av vakta, på CC, og maste til meg, (hver gang, vil jeg si), mens jeg satt og telte kassa, om at jeg måtte kjappe meg.
Så jeg sa jo noen ganger det videre, at faren min venta på meg.
Og da ble nok CC-sjefene sure.
Men jeg ba ikke faren min om å hente meg.
Jeg ville gladelig tatt bussen hjem jeg.
(For det var jo som en krig, i vår ‘familie’, omtrent, da jeg bodde ute på Berger, og de andre også bodde der).
Så dette var noe faren min gjorde av seg selv.
Og lagde stress for meg, på CC da.
Kanskje for å få meg til å miste jobben?
Hva vet jeg.
Eller for å få sjefene der sure på meg.
Kanskje de prater dritt om meg der, hvis noen ringer, pga. dette?
Kanskje dette maset fra faren min, gjorde at jeg ble upopulær blant CC-sjefene, og de begynte å hakke på meg.
Hva vet jeg.
Ihvertfall var det sånn det var, at faren min slapp inn på CC, etter stengetid, for å mase på meg.
Men jeg hadde ikke bedt han om å hente meg.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Det er et jorde, som jeg ikke har vært så flink å hevde (bruks)retten min til enda, og det er det jordet her, (hvor jeg gikk på ski, som guttunge)
PS.
Jeg sendte om dette til Tingretten i Drammen:
Gmail – Oppdatering/Fwd: Formalisering, av bruksrett, til et jorde på Sand
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Oppdatering/Fwd: Formalisering, av bruksrett, til et jorde på Sand
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, Sep 26, 2010 at 12:23 PM
To:
drammen.tingrett@domstol.no
Hei,jeg glemte å sende med tegningen, av området jeg mener jeg har bruksrett på, så jeg sender med et skjermbilde om dette.Mvh.Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2010/9/26
Subject: Formalisering, av bruksrett, til et jorde på SandTo: drammen.tingrett@domstol.no
Hei,
jeg er i en tvist med Jensen Møbler, som har bygget på et jorde, som jeg hadde hevd på, på Sand, i Svelvik kommune, (som jeg har sendt om til Svelvik kommune da, og til dere i Tingretten i Drammen).Men mens jeg tenker på det, så har jeg også bruksretten til jordet til Gøril og dem, som bodde på den andre sida, av huset til farmora mi.For der sa farmora mi, Ågot Mogan Olsen, at jeg kunne gå på ski.Dette var da jeg som ni-åring, flytta fra mora mi i Larvik, til faren min på Bergeråsen.Så var jeg hos min fars foreldre på Sand, hver dag, for å spise middag.Og jeg hadde fått et par gule glassfiberski, av min stefar i Larvik, på den tida jeg flytta fra Larvik, (merkelig nok).Og farmora mi, ba meg gå på ski på det jordet til naboen da, som var en gård, på Høyen, hvor jeg tror at hu Gøril, som jobba på CC Storkjøp, sommeren 1989, bor.(Jeg var ikke nede på den gården så mye, etter det, for jeg var ikke sikker på om dem likte at jeg gikk på ski der, osv).Men jeg hørte aldri noe klage, på den ski-gåinga mi der, (som jeg farmora mi oppfordra meg til).Jeg satte opp en blink, som jeg lagde på verkstedet til farfaren min, som var ved siden av det jordet, og onkel Håkon, oppfordret meg til å lage et sånt gevær, som de hadde lagd, av en trelist med syltestrikk på.For å skyte spikere, var det vel.Men jeg fikk ikke til, å lage spor, i den 'armbrøsten' da.Så jeg bare skøyt syltestrikk, med det tre-geværet.Og en klesklype, fungerte som avtrekker.Og jeg hadde sett ski-skyting, på TV, så jeg prøvde det, på det her jordet til Gøril og dem da.Jeg gikk ned og opp en bakke, og skøyt på blink da.(Det var et A4 ark, som var festa foran en treramme, med hull i da).Sånn at syltestrikken gitt gjennom A4-arket, hvis jeg traff hullet i tre-blinken da.Og den blinken stod der ganske fast, vinteren 1979/80, mener jeg.På det jordet til Gøril og dem da.Og jeg tror også at jeg gikk litt på ski der, året etter, osv.Så jeg gikk nok på ski der, en 10-20, (eller kanskje 30?), ganger, kanskje, i løpet av 2-3 år.Så jeg mener at jeg har bruksretten til det jordet nå.Så jeg vil ha det formalisert, siden jeg er inne i konflikter om huset til farmora mi, som jeg har sendt om til dere, at jeg hadde bruksretten til, siden jeg disponerte to skuffer i reolen der.Og 'Jordet til Lersbryggen', hvor Jensen Møbler har bygget nå, mens jeg har bodd i Oslo og England.Og verkstedet, har jeg også bruksretten til, mener jeg, siden jeg pleide å leke der, og pleide å sitte å tegne på kontoret, på skrivebordet der, og jeg pleide å leike der, etter at faren min og onkelen min hadde jobba ferdig.Jeg kjørte rundt med jekketralle, og hadde 'racer-løp' der.Og jeg skøyt med spiker-pistoler, og leika cowbow da, eller krig, siden det var automat-funksjon, på noen av de letteste spiker-pistolene, ihvertfall.(Til og med kamerater var med å lekte krig med spikerpistolene på verkstedet der).Men ingen kamerater var med på skigåinga, på det nevnte jordet, for da var jeg ny på Berger, og kjente ingen, den første vinteren, (etter at jeg flytta fra Larvik til Bergeråsen/Sand da).Så på forhånd takk for hjelp med å ordne opp i dette!Mvh.
Erik Ribsskog
gikk på ski.JPG
170K
PS 2.
Det her er forresten favorittsangen, til hu Gøril, som familien til eier, (eller eide), det jordet.
(Ihvertfall var det favorittsangen hennes, i 1989).
For jeg pleide å sitte på meg hu Gøril, tilbake til Sand/Bergeråsen, siden hu også jobba på CC Storkjøp, (hvor jeg begynte å jobbe, høsten 1988), sommeren 1989.
Så slapp jeg å vente på bussen, på Drammen Rutebilstasjon.
(For den bussen, fra Drammen til Berger, den gikk bare annenhver time ofte.
Hvis jeg ikke husker helt feil).
Og da spolte hun tilbake, til den sangen her da.
På kassetten, i bil-stereoen.
For å høre den sangen her på nytt.
Så satt hu og digga i bilen da, mens jeg satt ved siden av.
Så sa hu sånn, ‘jeg må bare høre den sangen her igjen jeg’.
Så hu var litt sånn lidenskapelig av seg, (blir det vel), hu Gøril-dattera, til nabo-bonden, borte på Høyen der da.
Så sånn var det.
Her er mer om dette:
PS 3.
Så jeg lurte på det, om hu Gøril egentlig var litt lur, og egentlig prøvde å tulle med meg, å si, at jeg oppførte meg som om jeg var mora hennes, eller noe?
Siden jeg ikke prøvde å sjekke henne opp.
Siden hu hadde type, og var nabojenta, (til familie-eiendommene våre da), borte på Sand.
Så jeg tok igjen litt med henne.
Et par uker kanskje, før vi begge skulle slutte der.
Jeg skulle flytte til Oslo, for å studere på NHI.
Og hu Gøril skulle et eller annet da.
Hu hadde bare sommerjobb der.
Men men.
Så jeg tenkte at jeg måtte oppføre meg litt tøffere, for jeg syntes det var som at hu klagde på meg, at jeg oppførte meg som mora hennes, eller noe.
Og jeg hadde også sett på henne, fra hvordan hu så på en kar hu kjente, fra skolen, eller noe, som hu møtte på bensinstasjonen på Rundtom.
Og på hvordan hu og søstra hennes og venninna hennes, fra Høyen, så på meg, den første våren vel, etter at jeg flytta tilbake til Berger.
At hu Gøril, hu var litt gutte-gæern, virka det som for meg.
Så jeg bare tok en spansk en.
Og bare gikk rett inn i felles-garderoben, på CC Storkjøp, etter å ha telt kassa.
Og da stod hu Gøril der, i bare tanga-trusa da.
Så da fikk jeg tatt igjen litt, syntes jeg.
Så spurte jeg da, om hu ville at jeg skulle gå ut.
Så sa hu bare, ‘ser du noe du ikke liker, eller?’.
Men det gjorde jeg vel egentlig ikke.
For hu Gøril, hu var veldig slank og elegant og smekker da, (og deilig vel), må man vel nesten si.
Så hu tok seg pent ut, der hu stod i bare tanga-trusa, husker jeg, at jeg syntes.
Jeg tolka det, som at jeg ikke behøvde å gå ut.
Så da slutta hu kanskje å tulle med meg sånn, med å spille spesielle sanger i bilen osv., tenkte jeg.
Jeg skylder dem egentlig litt bensinpenger, det er sant men.
Men jeg hadde så dårlig råd, etter å ha kommet tilbake, fra Brighton, den sommeren der, 1989.
Så jeg måtte ofte haike tilbake til Sand.
Det var vel noe med at feriepengene kom seinere i ferien, eller noe.
Sikkert noe sånt.
Det var den første sommeren, som jeg jobba i en vanlig jobb, det her, så jeg var litt amatør, på sånne ting.
Men jeg kunne kanskje fått lånt penger av bestemor Ågot, eller faren min.
Men det var kanskje anstrengt.
Jeg hadde lånt noen hundrelapper, av bestemor Ågot, i russetida.
Så hu hadde kanskje ikke så mye penger.
Og faren min hadde jo nettopp gått konkurs, med et byggeprosjekt, i Sandsveien.
Og søstera mi var med Cecilie Hyde, til Spania.
Men søstera mi hadde sjelden noen penger heller da.
Så jeg fikk kanskje penger til bussen av Ågot.
Men så kjøpte jeg kanskje noe cola eller røyk eller noe.
Også måtte jeg haike tilbake.
Fra Drammen til Sand, som er tre-fire mil.
Hvem vet.
Dette er jo over 20 år sida nå, så jeg husker ikke helt hvordan dette var.
Men jeg hadde dårlig råd, den sommeren.
Jeg husker at den eneste gangen, på de 15 årene, som jeg jobba i butikk, som jeg stjal penger.
Det var en ti-krone mynt, som jeg stjal, for å få råd til å ta bussen hjem, en gang, som jeg stod alene, og solgte ti-kroners tilbud varer, i Hallen, på CC Storkjøp der.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
