johncons

Stikkord: Google Maps

  • Tjøllingvollen, der de har funnet et vikingeskip nå, det er like ved Østre Halsen, (og Mellomhagen), der jeg vokste opp, på 70-tallet

    tjøllingvollen

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10036473

    PS.

    Her er mer om dette:

    mellomhagen paint

    PS 2.

    Så der ute, så er mange folk veldig, (eller ihvertfall ganske), norske, tror jeg.

    Og jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole.

    Før vi flytta inn til Larvik Sentrum.

    Og da fortalte frøken oss det, at Danmark ikke var så snille, mot Norge, under dansketida.

    Men at danskene flytta alt inn til København da.

    Og Norge var bare som en svær utkant, under dansketida da.

    Og frøken forklarte dette, ved å vise til en oversikt, over hvor mange bibler, det var i Norge og Danmark, under dansketida.

    Og det var ti ganger så mange i Danmark, eller noe.

    Så jeg ble sinna da, for jeg var også veldig norsk.

    Så neste gang, som vi besøkte bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, ute i Nevlunghavn.

    Så kjefta jeg på bestemor Ingeborg da.

    (Med en gang jeg kom inn døra, omtrent).

    Siden hu var dansk.

    Og hu ble sur på meg igjen da, og mente at bibler, det var ikke noe særlig viktig, uansett.

    Eller noe i den duren.

    (Og da visste jeg ikke helt, hva jeg skulle si.

    For jeg var ikke kristen, eller noe.

    Så jeg syntes vel ikke at bibler var så særlig viktig, selv heller.

    For å være helt ærlig.

    Men men).

    Og at Danmark var snille mot Norge.

    Så vi ble ikke akkurat enige.

    Og hverken bestefar Johannes, eller mora mi, (eller søstera mi), sa noe.

    Så jeg og bestemor Ingeborg, vi har vel ikke vært helt perlevenner akkurat.

    Jeg har vært norsk, og bestemor Ingeborg har vært dansk bosatt i Norge da.

    (Hun døde jo ifjor sommer da, bare for å få med om det).

    Så selv om bestemor Ingeborg var fra fine general-familier osv., i Danmark, og hadde overklasse-oppvekst/bakgrunn, med slottsball i København og dyre ferier i utlandet, osv.

    Så har ikke jeg vært dansk, i det hele tatt.

    Selv om mine norske slektninger ikke var like kjente.

    (Selv om noen i Ribsskog-familien var kjente da).

    Så brydde jeg meg ikke noe om det.

    Bestefar Johannes var jo på radio og på førstesida av lokalavisa, osv.

    Så det var jo artig.

    Men jeg brydde meg egentlig ikke så mye om sånt, når det gjaldt min egen identitet da.

    Da var det nok sport på TV, osv., som betydde mye.

    For patriotismen min da.

    Og 17. mai da, som vi også feiret i barnehagen faktisk, på Østre Halsen.

    På 16. mai, tror jeg.

    Så gikk vi faktisk i 17. mai-tog, med barnehagen uti der.

    Det var rundt der hvor Bergsli-hallen er, tror jeg, hvor Larvik spiller håndball.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Det er der hjemmebanen til Halsen I.F. er da.

    Det husker jeg i hue.

    Mens det med håndball-hallen, det er noe jeg har lest om seinere da, i de seinere åra, at den er uti der, den også.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så 17. mai står sterkt ute på Østre Halsen, vil jeg si.

    Så det tror jeg må være et av de ‘norskeste stedene’, i Norge.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Jeg vil også minne om det, at jeg også har funnet et vikingeskip, her i England, ute på the Wirral.

    I en pub der, ved en gammel vikinghavn, som heter Meols, var det vel.

    (Vel, egentlig så er det de innfødte, som har funnet det skipet først da.

    Men men.

    Men de skjønner seg nok ikke noe på sånne ting, der ute, må jeg vel nesten si.

    Siden de er fra England, mener jeg.

    Så jeg må nesten ta æren for det selv, mener jeg).

    Så jeg skal se om jeg finner mer om dette.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    Photobucket

    Photobucket

    Photobucket

    Photobucket

    Photobucket

    Photobucket

    Photobucket

    Photobucket

    Photobucket

    Photobucket

    https://johncons-blogg.net/2009/12/blog-post_09.html

    PS 5.

    Jeg sendte en e-post til Riksantikvaren, hvor jeg spørr om de kanskje kan hjelpe meg, å få gravet opp det vikingeskipet, som jeg har funnet her borte i England.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:







    Gmail – Hjelp med å grave opp vikingeskip, i England?







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Hjelp med å grave opp vikingeskip, i England?





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Sep 24, 2010 at 2:23 PM





    To:

    postmottak@ra.no



    Hei,

    jeg bor i Liverpool, og vet at de har funnet noe som sannsynligvis er et vikinge langskip, under en pub, (the Railway Inn), i Meols, på the Wirral, like ved Liverpool, i Merseyside.

    Og en professor, Stephen Harding, ved University of Nottingham, har også skrevet om dette vikingeskipet.
    Men jeg lurte på om kanskje noen i Norge, kunne hjulpet til, å eventuelt grave opp dette skipet.

    For jeg var i den puben, ifjor, og prata med noen som jobba der, og sa jeg skulle skrive om det skipet, på en blogg jeg har osv.
    Og det stedet, (hvor norske vikinger dro til, når de ble kasta ut av Irland), altså the Wirral, er vel ikke så stort, så jeg tror ikke de har spesial-kompetanse, på å grave ut vikingeskip.

    Det er jo fra oldtiden/vikingetiden, så hvem som helst burde vel ikke gjøre det.
    Men jeg tenkte jeg kunne bare komme med en forespørsel.
    Så kunne jeg tatt det videre, her i England, med den puben, og han professorer Harding, ved University of Nottingham, som jeg også har vært i kontakt med, angående St. Olavs-kirken i Chester, hvor også norske vikinger bodde da.

    Så jeg lurte på om dere kunne hjelpe meg, å høre om noen i Norge, kunne eventuelt ha tilbudt noe kompetanse, til utgravinger, f.eks?
    Kanskje ambassaden i London, eller den britiske ambassaden i Oslo, hadde vært interessert også.

    Det er jo felles kultur, som det er snakk om her, mener jeg.
    Så jeg tenkte jeg kunne prøve å sende en e-post, siden jeg snakka med de i den puben da, og spurte om det vikingeskipet osv. da, som jeg fikk høre om, da jeg var og så på den gamle vikingehavnen i Meols, og spurte en som jogga forbi, om veien, til der vikingene hadde havnen osv.

    Og da nevnte han karen det, at de hadde et vikingeskip, under en pub der og da.
    Så da spurte jeg mer i puben da.
    Og så leste jeg om lignende, i VG online, i dag, nede i Tjølling, (hvor jeg faktisk bodde på 70-tallet, i Østre Halsen).

    Så da kom jeg på dette med vikingeskipet i Meols igjen da.
    Så tenkte jeg at jeg kanskje kunne prøve å sende om dette til noen i Norge, eventuelt, siden jeg har prata med de som jobba på den puben, om det skipet da, og sagt at jeg skulle publisere om det skipet, på norsk.

    Så kanskje de venter at noen fra Norge, skal ta kontakt med dem, om det skipet nå, tenker jeg.
    Så da må jeg prøve å sende om det vikingeskipet, til noen i Norge, som hadde greie på sånt, tenkte jeg.

    Så jeg lurte på om dere kunne svare på noe av dette, om hvem jeg bør kontakte, for å få hjelp til å eventuelt grave opp det vikingeskipet, her i England, (hvis den puben er interessert da, jeg må jo også da høre mer med de, om de er interesserte da. Men jeg tenkte, at det skadet ikke å høre ihvertfall).

    Men men.
    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Jeg har skrevet om på bloggen, at jeg er fra det tradisjonelle distriktet Strømm. Og sånn her ser Strømm ut, (hvis jeg har klart å få det riktig)

    strømm

    PS.

    Jeg har også laget en Facebook-gruppe for Strømm, (mens jeg dreiv og leste om det her, i Aftenpostens arkiv, og skrev på bloggen om dette, osv):

    facebook gruppe strømm

    http://www.facebook.com/#!/group.php?gid=157850854228364

    PS 2.

    Egentlig er nok da Strømm og Hurum et distrikt.

    (Siden de pleide å være i samme kirkesogn.

    Og siden nok Strømm, må være et navn, som er gitt av noen fra Hurumlandet, (mener jeg å ha lest, eller ville jeg ihvertfall ha trodd).

    Nok sentrert rundt den morenen, ved Svelvik da, siden det er der Svelvikstrømmen er, som har gitt navn, til Strømm.

    Her er mer om dette:

    strømm og hurum

    PS 3.

    Og dette passer vel også med ‘Noah-teorien’, som jeg har skrevet litt om, på bloggen.

    Nemlig at Noah kom til Enebakk, (og at Dørumsgaard, som min oldemor het, (Helga Dørumsgaard), muligens stammer fra dem).

    Og at disse da spredde seg utover, i flere retninger sikkert, fra Enebakk.

    Nordmennene da, eller hva man skal kalle dem?

    Hvem vet.

    Vaner eller æser, eller hva det blir.

    Noe sånt?

    I motsetning til finner kanskje?

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Så ‘langskallene’, de kom med Arken, mistenker jeg.

    På slutten av istiden, antagelig, når alt smeltevannet oversvømte Bosporus-stredet, osv.

    Må det vel bli.

    Mens ‘kortskallene’, de overlevde nok, oppe i fjellene.

    Der hvor det er daler nå.

    Sånn som oppe i Geilo osv.

    Ved å klatre opp, helt øverst på fjellryggene da kanskje.

    Så slapp de kanskje unna alt smeltevannet.

    Kan det ha vært noe sånt, som har foregått.

    Hm.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • I 1989, så gjorde Rimi det riktig. Da var det ikke noen tvil om hvilken butikk som var billigst

    i 1989 rimi riktig

    PS.

    Jeg jobba jo heltid, på CC Storkjøp, i Drammen, sommeren 1989.

    Og den butikken var kanskje like billig da.

    Det er mulig.

    I det skoleåret, som jeg nettopp var ferdig med da, så hadde jeg jo en klassekamerat, som het Magne Winnem.

    Som dro meg med på dansketurer osv.

    Og han, han jobba ved siden av skolen, på Rimi i Asker.

    Og jeg var og så i den butikken en gang, jeg og noen andre fra klassen vel, en gang vi satt på med Magne Winnem vel.

    Og jeg var ikke så imponert.

    Men så var jeg litt vant med CC Matsenter og sånn da, som var et ganske bra supermarked.

    Men jeg hadde egentlig ikke hørt så mye om Rimi egentlig.

    Men Rimi Asker, var jo bra, til å være en Rimi.

    Til å være en budsjettbutikk.

    Men ikke til å være en matbutikk.

    Da var jo f.eks. CC Matsenter bedre, vil jeg si.

    Men Winnem var så stolt av butikken.

    Men jeg så bare en ganske liten Rimi-butikk.

    Så jeg syntes ikke det var så mye å skryte av.

    Og jeg hadde vel bare vært i en Rimi butikk, før dette, og det var den i Ås.

    En del år før dette.

    Og da het det Rimi 500, eller noe sånt.

    Og det var en veldig kjedelig butikk, med nesten ikke noe godteri i.

    Så sånn var det.

    Og grunnen til at jeg ikke kjente til butikkjeden Rimi.

    (Matbutikk-kjeder, var ikke så vanlige, på 70 og 80-tallet.

    Det var mye enkeltstående butikker osv.

    Bortsett fra Samvirkelagene da.

    Så sånn var det).

    Grunnen var, så jeg nå, at Rimi-butikkene, de spredde seg fra Oslo og utover.

    Så Rimi de var i Oslo og Akershus.

    De hadde ikke kommet fram til Buskerud og Vestfold, i 1989.

    Så sånn var det.

    Her er mer om dette:

    mer om rimi 2

    PS 2.

    Jeg skrev ovenfor, at den første Rimi-butikken jeg var i, var Rimi 500 i Ås.

    Men jeg må ha blanda det.

    For onkelen min Runar, han jobba som tannlege i Ås.

    Men de bodde ved Vestby.

    Så dette må ha vært en gang jeg var med kona hans, tante Inger, og fetteren min Ove og dem, til Vestby, antagelig.

    (En gang jeg har vært på besøk hos dem, i Vestby eller Son, som de flytta til seinere).

    Så Rimi 500 Vestby, var nok antagelig den første Rimi-butikken jeg var i da.

    Ganske tidlig på 80-tallet.

    Og som jeg syntes var en kjedelig butikk da.

    Som jeg gikk ut av, uten å kjøpe noe vel.

    De hadde vel noen sånne sjokoladeblokker med gjennomsiktig plast rundt, eller noe, ved kassa vel.

    Men ellers var det ikke noe som frista.

    Mye papp og sånn.

    Men men, jeg var jo ikke vant med de Rimi-butikkene så.

    Kanskje det var derfor.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Man kan også se det, på det nest øverste bildet, ovenfor.

    At den første Rimi butikken, som jeg var butikksjef i, Rimi Nylænde.

    Det var en av de første Rimi-ene.

    Så det var litt artig, å ha vært butikksjef i en av de første Rimi-ene.

    Men men.

    Og Rimi Karlsrud, hvor min klassekamerat fra Gjerdes VGS., i Drammen, var butikksjef, (noen år før jeg ble butikksjef), det var også en av de første Rimi-ene.

    Så det var litt artig.

    Så det var kanskje litt rart, at ICA nå har solgt begge disse butikkene.

    Rimi Nylænde er nå Bunnpris, har jeg sett på Google Maps.

    Og Rimi Karlsrud er nå Kiwi.

    Så sånn er det.

    Så det var kanskje litt rart, at ICA/Rimi har solgt de butikkene.

    For de burde vel være ganske A4 å drive vel.

    Men men, det er mulig jeg tar feil.

    Det er mulig.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en ny e-post til Aftenposten, PFU og Politiet i Drammen







    Gmail – Oppdatering/Fwd: Klage på Aftenposten/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: Klage på Aftenposten/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Aug 4, 2010 at 4:14 PM





    To:

    morten.abel@aftenposten.no


    Cc:

    PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>


    Bcc:

    post.sondre.buskerud@politiet.no



    Hei,

    og jeg ser mer på dette.
    Redaktøren skriver:
    'journalisten har vel hatt et annet utgangspunkt for møtet med dem, enn du har hatt'.


    Men journalistikk, skal være objektiv.


    Her sier du at journalisten er subjektiv.


    Men det er sludder, journalistikk skal være objektiv.


    Og journalisten deres prøver ikke engang, men dikter.


    Journalisten invaderer to stakkars pensjonister liv, og skriver noe sludder, og ødelegger ryktet til en ganske kjent, pensjonert rådmann, i Hadsel kommune, i Vesterålen.


    Det var fordi han ikke var rådmann på et mer tysk sted?


    Hvis dere skal skrive så mye dritt om norske folk, så kan dere kanskje gi ut avisa deres i Tyskland istedet da.


    Så kanskje noen starter Osloavisen, eller, igjen.


    Så slipper vi den jævla illuminati-dritten til Aftenposten, som bare ødelegger landet vårt.


    Erik Ribsskog


    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/8/4


    Subject: Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på Aftenposten/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet
    To: morten.abel@aftenposten.no

    Cc: PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>

    Hei,

    nå sender jeg med fra Google Maps, hvor man kan se at det huset som min morfar eide, og som Aftenposten kalte 'lite', var det største huset i Nevlunghavn, større enn bedehuset, f.eks.

    Så som redaktør Abel i Aftenposten sier, at om det huset er stort eller lite, avhenger av om man er fra Oslo.
    Men selv ikke i Oslo, eller Holmenkollåsen, så ville noen kalt det huset, med åtte rom, for lite.

    Det er løgn og bedrag fra Aftenposten.
    I to omganger, først i 1984, fra en navnløs journalist, og nå i 2010 fra en æreløs redaktør.
    Aftenposten juger, sier jeg.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Date: 2010/8/4
    Subject: Oppdatering/Fwd: Klage på Aftenposten/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet
    To: morten.abel@aftenposten.no

    Cc: PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>

    Hei igjen,

    en liten oppdatering her.
    Grunnen til at jeg skrev, i den forrige e-posten at huset til mine besteforeldre, i Nevlunghavn, (som dere kalte 'lite'), hadde 3-4 soverom.

    Det var fordi, at det fjerde soverommet, var et kammers.
    Som antagelig en tjenestepike eller guvernante, eller hva det nå heter, kan ha bodd på da, i gamle dager.
    Så det huset var ikke lite, det huset må vel sies å være herskapelig.

    Jeg tror det huset må være det største huset, i hele Nevlunghavn.
    (Kanskje også inkludert Helgeroa).
    Det var det huset i Blombakken, som ligger ovenfor bedehuset, og et hus lenger opp bakken.

    Så dette viser at dere ikke drev journalistikk, men dere dramatiserte virkeligheten.
    Dette var ikke et bilde av virkeligheten, som dere ga.
    Nei, dere klussa med virkeligheten, og begynte å skrive novelle-kunst, vil jeg si.

    Det er sikkert greit, men da må dere si fra, at dette ikke er en artikkel, men noe dere har funnet opp.
    Ellers så skjønner ikke de som leser avisa deres, at det ikke er sant, det dere skriver.

    Så dere ødela kanskje min morfars liv.
    Han døde vinteren etter.
    Dere skrev også, på bursdagen hans, (70 års dag?), at adressen var et hotell i Portugal.
    Så dere fikk han til å se dum ut, to ganger, på et år.

    Og han døde ikke lenge etter.
    Så dette var nesten som at Aftenposten myrda min morfar vil jeg si.
    Og uten å skrive navn på journalister engang.
    Jeg sender det her også til politiet.

    Med hilsen
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/8/4
    Subject: Fwd: Klage på Aftenposten/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet
    To: PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Date: 2010/8/4
    Subject: Re: Klage på Aftenposten/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet
    To: "Abel, Morten" <morten.abel@aftenposten.no>

    Hei,

    det står at det var et 'lite' hus.
    Men det var på fire stuer og tre-fire soverom pluss bad.
    Så da må man nesten være Rimi-Hagen, tror jeg, hvis man synes at det er et lite hus.

    Er det Rimi-Hagen som har skrevet artikkelen?
    Hvorfor har ikke Aftenposten skrevet at min mormor pratet dansk?
    Synes Aftenposten at dette er så vanlig, at det ikke er verdt å nevne?

    Tror Aftenposten at Norge er under Danmark enda?
    Det er nok dere som lever i fortiden dessverre, og herjer med oss nordmenn.
    Den artikkelen deres var tydelig romantisk i formen.

    Og det skadet min morfar som jeg kan bedømme, dere fremstilte også min morfar i et romantisk lys.
    Min mormor sa etter min morfar døde, at han hadde få venner i Nevlunghavn, at de i Nevlunghavn aldri aksepterte han som en lokal kar.

    Og det er ikke noe rart i det, når dere skriver sånn romantisk piss, og forvrenger på alt mulig.
    Du sier ikke engang hvem journalisten er, så det er tydelig at du ikke har brukt noe særlig tid på det svaret ditt.

    Så den avisa deres synes jeg er 'ræva'.
    Jeg har også hatt en blogg i mange år, hvor jeg skriver om at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe mafia, i Oslo, og ble forsøkt likvidert på min onkel sin samboer sin gård, i 2005.

    Men dere skriver ikke.
    Så dette er ræva-ræva, vil jeg si.
    Som man sa i militæret.
    Våkn opp Aftenposten, vi lever ikke i dansketida nå.

    Med norsk hilsen
    Erik Ribsskog

    2010/8/4 Abel, Morten <morten.abel@aftenposten.no>

    Vi har mottatt din klage, og har også mottatt kopi av klagen

    din til Pressens Faglige Utvalg. Ettersom den sto i avisen så lenge siden som

    i 1984, er det vanskelig for oss å gå inn i detaljer. Det er synd at du ikke

    synes intervjuet gir et riktig bilde av dine besteforeldre og huset deres, men

    journalisten har vel hatt et annet utgangspunkt for møtet med dem, enn du har

    hatt, og hun har derfor et annet inntrykk. Det er ikke så mye å få gjort med det

    nå, og så vidt jeg kan se, står det ikke noe i intervjuet som kan være

    belastende for deg eller din familie.

    Dette svaret kommer sent på grunn av ferietiden. Det beklager

    jeg.

    Med hilsen

    Morten Abel

    Redaktør

    http://pct.aftenposten.no/gfx/a-logo-61x111.png

    Biskop

    Gunnerus gate 14 A

    Postboks 1, 0051 Oslo, Norway

    T: +4722863330

    F:

    M: +4790601508

    morten.abel@aftenposten.no

    www.aftenposten.no

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 21. juli 2010 23:56

    Til: Abel, Morten

    Emne: Klage på Aftenposten/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i

    artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet

    Hei,

    jeg har drivi mye å søkt om min mormor slekt, siden hun var

    fra fine, danske adelsfamilier, i sommer.

    Og jeg har også funnet en veldig 'rar' artikkel fra Aftenposten, om min mors

    foreldre.

    Her er det så mye feil, og ting de ikke har forklart om, (som at min mormor er

    dansk, og at hun kaller seg Ingeborg og ikke Ankerita mm., og at huset deres

    var lite, når det var på 8-9 rom pluss kjøkken.

    Så jeg mener dette strider mot Vær Varsom-plakaten paragraf

    2.2, om at pressen må verne om sin integritet og troverdighet.

    (Jeg vet dette er fra 80-tallet, men da var jeg ikke myndig, når dette ble

    skrevet, så da kunne jeg ikke akkurat sende klage til dere).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/7/21

    Subject: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre,

    funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet

    To: morten.abel@aftenposten.no

    Hei,

    også var det en ting til, som jeg tenkte på.

    Dere nevner ikke, i artikkelen, at min mormor var fra Danmark, og pratet dansk,

    (eller ihvertfall ikke norsk).

    Er dere så gammeldagse, at dere synes det er vanlig, (og

    ikke verdt å nevne det), at man prater dansk i Norge?

    Jeg er meget bekymret over journalistikken deres.

    Hvorfor, dere er jo bare en avis som andre, vil dere kanskje si.

    Men dere skal jo liksom være Norges mest seriøse avis.

    Og så har dere så slett journalistikk.

    Nei, det hører ingen steder hjemme, mener jeg.

    Her skal liksom Aftenposten være toppen av kransekaka, innen norsk

    journalistikk.

    Også er dere bare bånn i bøtta.

    Nei, her må det være noe lureri.

    Faen ta dere journalister!

    Det er sånn at jeg egentlig har mest lyst til å ikke skrive

    hilsen

    Eirk Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/7/20

    Subject: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i

    Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet

    To: "morten.abel@aftenposten.no"

    <morten.abel@aftenposten.no>

    Hei,

    hvem er det som har skrevet det 'mølet' her, hadde jeg nær

    sagt.

    Hadde det vært mulig å fått vite det?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    Tuesday, 20 July 2010

    Jeg irriterer

    meg så mye over Aftensposten

    bestefar johannes bestemor ingeborg

    PS.

    Min farfar, Øivind Olsen, han fortalte en gang, at han hadde blitt intervjua,

    av en avis.

    Men han kunne ikke kjenne igjen, det som han hadde sagt, da han leste intervjuet.

    Så han stolte ikke på journalister.

    (Og han stolte heller ikke på leger, forresten.

    Han gikk aldri til legen, for legekontroll, f.eks.

    Han skydde leger da.

    Antagelig fordi at leger kan ha politiske agendaer, og tulle med pasienter, som

    ikke er på samme side i politikk etc., som de selv, mistenker jeg.

    Antagelig noe sånt, hvis jeg skulle gjette).

    Så sånn var det.

    Det her sa farfaren min, de par første åra, jeg bodde på Bergeråsen, etter at

    jeg flytta til faren min, som ni-åring.

    For farfaren min fikk slag, etter at jeg hadde bodd hos faren min, et år eller

    to.

    Så sånn var det.

    Tilbake til artikkelen ovenfor.

    Først så kaller Aftensposten huset til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes,

    for 'lite'.

    Men det var stort.

    Det var fire stuer, kjøkken, toalett, gang, og et veldig lite 'rom' under

    trappa, hvor telefonen var vel, nede, og fire soverom og bad oppe, (selv om det

    ene soverommet ble kalt 'kammers').

    (Og jeg var oppe på loftet der, såvidt en gang, hvor det lå noen russiske

    kamera, som min mormor seinere har sagt var fra den forrige eieren, en

    fyrvokter, som skulle ha vært gal, og stjal blomster og gravde de ned i hagen,

    sa min mormor.

    (Det betydde vel antagelig at han planta stiklinger, på Ingeborg-språk,

    mistenkte jeg da, ihvertfall).

    Og det er mulig at det var kjeller og.

    Hvor de hadde Grans brus og sånn kanskje.

    Men jeg var aldri i noe kjeller der.

    Men om det var noe lem i gulvet der?

    I peisestua/gangen der liksom.

    Var det sånn det var?

    Hm.

    Jeg tørr ikke å si det helt sikkert, men jeg synes å erindre noe sånt vagt da.

    Men men.

    Og to uteboder var det vel de hadde, ute i hagen der.

    Hvis ikke tre.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Også sier dem at haven så ut som 'sommeren selv', (og at det var derfor dem

    banka på hos Ingeborg og Johannes).

    Men man kunne ikke se mer en brøkdel av den hagen, fra veien.

    (Hagen så ikke så uvanlig imponerende ut fra veien, du måtte liksom gå ut

    bakdøra, for å se hagen ordentlig der, med bekken osv. der.

    For også noen trær skygga for innsikten fra veien.

    Både huset og noen trær, (og et ganske høyt, hvitt stakittgjerde), stod i

    veien, for innsynet til den 'beste' delen av hagen).

    Mesteparten av hagen var gjemt bak huset da.

    De skriver så, 'vi gikk inn den åpne porten'.

    Men bestefar Johannes ville vel aldri latt den porten stå åpen, mener jeg.

    Det syntes jeg hørtes rart ut.

    (Bestefar Johannes, var veldig ordentlig.

    Vi bodde et par mil unna, og var på besøk hos bestemor Ingeborg og bestefar

    Johannes, så og si hver, (eller annenhver), søndag, fra jeg var fire-fem år,

    til jeg var syv, åtte, ni år kanskje.

    Noe sånt.

    Og da, så kjørte mora mi f.eks. diverse bobler og Mini-Morris-er.

    Det her var på andre halvdel av 70-tallet.

    Så ville hu f.eks. parkere ved bedehuset, på andre sida av veien da.

    Eller om hu parkerte på sida av veien der.

    Og en gang så kjøpte vi en pakke tyggegummi, for mora mi måtte fylle bensin på

    veien.

    Og mora mi kjøpte sjelden godteri, så det var omtrent som en begivenhet.

    Men, mora mi turte ikke å gå inn hos Ingeborg og Johannes, med tyggegummi i

    kjeften.

    Så hu sa vi måtte spytte ut tyggegummien.

    Så vi måtte spytte ut den, utafor porten da, til huset til Ingeborg og

    Johannes.

    Og etter at vi hadde vært der, en halvtime kanskje.

    Så kom bestefar Johannes, triumferende og sint vel, med en tyggegummi-klyse,

    som han hadde funnet.

    Noen slabbedasker, hadde bare spyttet den ut, rett utafor porten deres!

    Og mora mi ble taus da, og flau da, (og kanskje også litt anspent/nervøs),

    mener jeg at jeg kunne se.

    (Hu fikk nesten sjokk da, og frøys da, for å si det sånn.

    Og hverken jeg eller søstra mi, sa vel heller noe.

    Vi også frøys vel nesten.

    Vi stod vel ihverfall ganske eller helt stille.

    Men mora mi tok det nok værst tror jeg.

    Det var ihvertfall sånn det virka for meg.

    Men men).

    Så mora mi tenkte seg kanskje ikke alltid å helt ordentlig om.

    Men hu hadde litt skam da, vil jeg vel si, at det virka som, ihvertfall.

    Og da kunne nok Johannes se på oss tre, mora mi og meg og søstra mi.

    At det var vi som hadde tygd tyggegummi, og spytta ut, utafor porten.

    (Tror jeg ihvertfall at han kunne).

    Men det var jo fordi at mora mi ville at vi skulle være fine da.

    (Noen ganger ville hu ta spytt i trynet mitt, i bilen, før vi gikk inn der.

    Hvis hu så noen flekker, eller hva det kan ha vært, i trynet mitt da.

    Mens til vanlig, så ga hu vel mer faen, tror jeg.

    Hvis vi ikke skulle noe spesielt da.

    Men men.

    Det syntes jeg ikke var noe artig.

    Da ville jeg klage.

    Så ville mora mi si 'jo', eller noe sånt.

    Og ikke bry seg om at jeg klagde.

    Jeg kan forsatt nesten huske hvordan spyttet hennes lukta da, i trynet mitt,

    etter en sånn ganske ekkel behandlig.

    Ikke så veldig digg/artig.

    Men men).

    For bestefar Johannes da antagelig.

    Mora mi ville at bestefar Johannes skulle like oss da, tror jeg.

    Men mora si, var hu nok ikke så begeistra for alltid.

    For da vi på Østre Halsen skole, lagde en heks, i håndarbeid-timen.

    Like før jul 1977.

    Da jeg gikk i første klasse.

    Da sa mora mi, at den skulle jeg gi til Ingeborg.

    Noe jeg gjorde.

    Og hu prøvde å få meg til å smile osv. da.

    På julaften, (som vi feira nettopp hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes,

    i skipperhuset i Nevlunghavn), og også seinere.

    Mens jeg lot som at jeg ikke skjønte noen ting.

    (Noe jeg måtte gjøre.

    For bestemor Ingeborg, hun kunne være veldig streng, og også veldig myndig.

    Og også ganske sint vel.

    Og hun kunne virkelig såre, noen ganger, hvis hun gikk inn for det.

    På sin sarkastiske, underfundige og spissfindige måte.

    Og på sitt litt nesten uforståelige, (for oss andre i Ribsskog-familien

    ihvertfall), dansk.

    Så jeg var nok nesten litt redd, når bestemor Ingeborg sendte noen replikker

    til meg, gjennom TV-stua, var det vel, mener jeg å huske ihvertfall, (hvis det

    ikke var peisestua), etter å ha åpna gaven min, med heksa i, fra håndarbeidtimene

    på Østre Halsen skole da.

    Ihvertfall ikke langt unna.

    Jeg ville ikke engang turt å skylde på mora mi.

    Jeg måtte bare late som at det ikke lå noen baktanker bak.

    Noe jeg også lata som, ovenfor mora mi.

    Jeg bare ga den heksa til Ingeborg, og lot som at jeg ikke skjønte sarkasmen

    fra mora mi da.

    Som hu sa på kjøkkenet, i huset i Mellomhagen, på Østre Halsen, noen uker før

    jul.

    Mens hu smilte da, når hu så at jeg hadde lagd heks på skolen.

    Og sa at den måtte jeg gi til bestemor Ingeborg, i julegave.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Så sånn var det.).

    For jeg også syntes at bestemor Ingeborg kunne være litt som en heks noen

    ganger.

    Så jeg syntes det var nesten greit, å gi den håndarbeid-heksa til bestemor

    Ingeborg.

    Så da vi var på besøk, en del uker eller måneder seinere.

    Så viste bestemor Ingeborg meg, at den heksa hang i taket, på soverommet

    hennes, ved himmelsengen hennes da.

    Og da gjaldt det for meg å holde ansikt da, og late som at jeg var litt dum.

    Og bare late som at jeg syntes at det var en fin ting å gi til mormora si, en

    heks, som man lagde i håndarbeid-timen.

    (Kanskje dårlig valg av ting å lage før jul, Østre Halsen skole?).

    Men men.

    Så bestefar Johannes, han var nok ikke den som slurva med å lukke porten, tror

    jeg.

    Han hadde nok full kontroll, også på veien utafor huset, vil jeg si.

    Uten at jeg vet hva han gjorde uti veien der da.

    For han hadde jo gjester, (meg og mora og søstra mi).

    Men han hadde kanskje en grunn.

    Han grunna kanskje på noe.

    Hva vet jeg.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    Så skriver de at bestemor Ingeborg sa, 'Jeg heter Ankerita'.

    Men hu kalte seg aldri Ankerita, sånn at jeg hørte det.

    Da vi leide moviebox, i Stavern, ut på 80-tallet, da jeg og søstra mi leide en

    film som het 'Electic Dreams' tror jeg, med den sangen med Georgio Moroder, så

    sa hu Ingeborg, når hu skulle betale.

    (Enda mora mi var med.

    Jeg og søstra mi var vel ikke myndige enda, så det kunne vel ikke stå i vårt

    navn, at vi leide film og moviebox.

    (Eller om bestemor Ingeborg, sa det, at hu skulle betale.

    Som hun noen ganger gjorde.

    Kanskje vi hadde leid moviebox, sommeren før?

    Jeg husker ikke helt nøyaktig.

    Men bestemor likte den 'Electric Dreams', eller hva den het.

    Men hu likte ikke 'Youngblood', husker jeg.

    Bestemor hang seg nok litt for mye opp i dette.

    For i videobutikken, så hendte det ofte, at man bare leide en film.

    Som så kanskje litt artig ut på coveret.

    Eller fra en trailer man hadde sett tidligere.

    Det var jo ikke sånn, at man bare leide den samme filmen, hele tiden.

    Det var nesten litt tilfeldig, hvilken film man leide, på 80-tallet, husker

    jeg.

    Sånn var det ihvertfall da jeg bodde på Bergeråsen, husker jeg.

    At jeg og søstra mi og Christell da kanskje, først fikk mast oss til, at vi

    skulle få leie film.

    Og så valgte vi en film, etter hvilken som så mest artig ut da.

    Det var aldri sånn, at vi ville leie 'E.T.', f.eks.

    For da hadde vi nok allerede sett den på kino.

    Enten i Svelvik, eller i Drammen.

    Så det var sånn at vi bare fikk mast oss til å leie en film.

    Og så bestemte vi oss bare for en film, i videobutikken.

    Det lå ikke noe sånn politiske avveielser, eller noe sånt noe, bak hvilken film

    vi leide.

    Vi bare leide en, som kanskje så artig ut, i en trailer, eller noe.

    Men jeg tror at bestemor Ingeborg, la ganske mye opp i hvilken film vi leide.

    Men da skjønte hu kanskje ikke at den filmen var kanskje 50-ende valget.

    I video-butikken.

    Men vi hadde sett de andre 49 tidligere.

    Det tror jeg ikke bestemor Ingeborg skjønte, at vi så gjerne minst en film hver

    helg, hos faren vår på Berger.

    Da ville Christell og Pia, og noen ganger Gry Stenberg, og noen ganger noen av

    mine kamerater, dukke opp hos meg da, i Leirfaret, og se på video.

    Siden faren min lot meg ha VHS-video da, allerede fra 1980 faktisk, da jeg

    bodde i Hellinga.

    Så jeg var nok den første på Bergeråsen, som hadde video.

    Enda jeg bare var ni år.

    For faren min lot meg ha video da.

    Og det var jo han som eide videoen, strengt tatt.

    Men det var jeg som brukte den da.

    Men men.

    Så sånn var det).

    For Ingeborg hadde ikke video da.

    Men fikk det seinere i Nevlunghavn vel).

    Og da trodde video-butikk-mannen, husker jeg, (kanskje merkelig nok), at hu sa

    'Inge Borg'.

    At hu var en mann, (eller dame), som het Inge.

    Så det ble jo først bare tull.

    Så ikke noe Ankerita da ihvertfall.

    Og heller ikke noen andre ganger har jeg hørt at bestemor kalte seg Ankerita.

    Men men.

    Også står det at bestemor var 'blid'.

    Nei, hun var aldri blid.

    Hun kunne være støyete blid kanskje, på det beste.

    Men ihverfall aldri bare vanlig blid.

    Nei, ikke sånn 'blid' blid, som en snill gammel og hyggelig kone.

    Nei, det var hu aldri mener jeg.

    Ikke bare blid, ihvertfall.

    Blid og skrålete kanskje.

    På sitt beste.

    Men ikke bare 'blid'.

    Nei, den kjøper jeg nok ikke.

    Dessverre, Aftenposten.

    Mer da.

    Ja det får være.

    Men likevel.

    Så mye feil!

    Hvem er det som har skrevet det mølet her da?

    Det får jeg prøve å finne ut mer om.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    Mvh

    Erik Ribsskog

    Posted

    by johncons at 02:08





    større enn bedehuset.JPG
    109K




    PS.

    Her er vedlegget:

    større enn bedehuset

  • Nevlunghavn har vært mye på bloggen i det siste, og nå skal jeg forklare hvor de forskjellige folka holdt til

    nevlunghavn på bloggen

    PS.

    I punkt A, så var det skipperhuset, som Aftenposten, sa var ‘lite’, men som egentlig var på 7-8 rom pluss kjøkken og bad og toalett nede, osv.

    Det var der bestemor Ingeborg Ribsskog og bestefar Johannes Ribsskog, bodde, fra ca. 1975 til året etter at Johannes døde ca., i 1985.

    (Så fra ca. 1986 til 1995, så bodde bestemor Ingeborg i Stavern).

    PS 2.

    Ved juletider, 1995, så fikk jeg lappen, (for jeg hadde ekstrajobb i Oslo).

    Så opererte jeg kneet, rundt påsketider 1996, ved Aker Sykehus.

    Så begynte jeg i ny jobb, på Rimi Bjørndal, (fra jobb på Rimi Nylænde).

    Men der var det masete, med lederkollegane Irene Ottesen og butikksjef Kristian Kvehaugen.

    Så jeg ville dra bort i sommerferien, 1996.

    Jeg hadde kjøpt en Toyota HiAce, på nyåret 1996, av Glenn Hesler og Øystein Andersen.

    For 5.000, eller noe.

    Så jeg innredet den som campingbil, og kjørte nedover mot Larvik og danskeferja der.

    Jeg kjørte innom mora mi i Tønsberg, (Borgheim).

    Og hu fortalte meg det, at bestemor Ingeborg hadde flytta tilbake til Nevlunghavn.

    (Til eldreboligen i punkt B).

    Og mora mi sa at bestemor Ingeborg ville at jeg skulle besøke henne.

    Jeg hadde jo sommerferie, så jeg kunne vel dra innom bestemor Ingeborg, (som jeg nesten ikke hadde prata med, siden 80-tallet), et par dager.

    Bestemor Ingeborg var vanskelig å være i hus med.

    Så jeg gikk på stranda og sånn.

    Og en av dagene traff jeg en representant fra min fars familie der faktisk.

    Det var onkel Håkon (Mogan Olsen), og hans kone, (min filletante), Tone (Løff Olsen), som jeg traff ved butikken på campingplassen.

    (For jeg jobba i butikk, og syntes butikker var artige).

    Og de hadde base, rundt punkt C, i et telt der da.

    Men ikke bare telt vel, men også fortelt.

    Og onkel Håkon inviterte meg til å ta en øl, eller hva det var, sammen med dem, i forteltet der da, ved punkt C.

    Så det var overraskelse, det var helt sikkert.

    Håkon og Tone bor jo i Havnehagen på Bergeråsen, som er rett ved Drammensfjorden.

    Så hva de skulle nede i Nevlunghavn, det veit jeg ikke, men dem pleide visst å dra dit hvert år, sa Håkon.

    Jeg husker da jeg og søstra mi var i Nevlunghavn, (i punkt A), mens vi bodde på Bergeråsen, på 80-tallet.

    Da syntes vi ikke stranda osv., var så gjevt, for vi hadde jo masse strender, i kort gåavstand, fra der vi bodde, på Bergeråsen.

    Så sånn var det.

    Så hva Håkon og Tone gjør i telt nede i Nevlunghavn hver sommer, det veit jeg ikke.

    Men det var overraskelse, det er helt sikkert.

    For da jeg bodde på Berger, så pleide Håkon og Tone å dra til Romania en sommer, og så til Danmark og Jylland, hver sommer, med en dansk familie, som de kjente.

    Sånn virka det for meg.

    Så de var omtrent de siste jeg hadde regna med at skulle dukke opp i Nevlunghavn.

    Men men.

    Noen ganger så kan man vel ikke skjønne alt.

    Bare for å prøve å ta litt forklaring.

    (Bedehuset, som jeg har skrevet om, det ligger da ovenfor punkt A der, i Blombakken.

    Og det var også i punkt A, at jeg fant de russiske kameraene på loftet, enten sommeren 1983 eller 1984).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Man kan se at i Nevlunghavn, (på stranda ved punkt C der), så lå jeg en del i sola, (sommeren 1996).

    Enda jeg nettopp hadde operert kneet.

    (Fordi det var så mye mas på Rimi Bjørndal og hos bestemor Ingeborg.

    Så det var digg å slappe av på stranda).

    Men det var ikke så smart, kan man se nå.

    For da helet ikke det arret ordentlig.

    Så det er rødt enda.

    (Selv om dette var i 1996).

    Så sånn er det.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    Photo 0520

  • Baron Adeler-arvinga

    Jeg kan si mer om hvordan det var med baron Adeler-arvinga.

    Hvordan det funker igjen.

    For det har jeg tenkt en del på.

    Sånn som jeg har skjønt det.

    Så blir de som arver en baron, de blir baroner og baronesser.

    Dette gjelder i Norden.

    (I for eksempel England, så er det andre regler).

    Så da mormora mi, Ingeborg Ribsskog, arva Holger baron Adeler.

    Så arva også morfaren min, Johannes Ribsskog, Holger baron Adeler.

    Så da ble morfaren min baron.

    For morfaren og mormora mi, de hadde felleseie.

    Han døde i 1985, i Spania.

    Men han hadde jo felleseie, med mormora mi.

    Og da hu døde ifjor sommer.

    Så arva bl.a. jeg.

    Og jeg arva ikke bare henne.

    Jeg arva også morfaren min.

    (Selv om jeg ikke har fått noen malerier e.l. enda, men det blir en annen sak, mener jeg).

    Men jeg arva det å være baron, fra felleseiet, til mormora og morfaren min.

    Etter de nordiske reglene.

    Sånn tolker jeg det her.

    Så sier folk, at adelskapet er avskaffet i Norge.

    Men det gjaldt bare adelsslekter, som oppholdt seg i Norge, det året den loven dukket opp, (som var i 1814, eller 1821, eller noe).

    Så sier folk at Holger baron Adeler, var fra Danmark.

    Ja, men han var etter Cort Adeler, som ble adelsmann, mens han og slekten hans bodde i Norge, i Brevik-området osv.

    Så dette er en norsk adelsslekt.

    Så jeg er derfor en norsk baron.

    (Selv om jeg bor i England.

    For jeg er norsk statsborger).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Baron Erik Ribsskog

    PS.

    Og da må jeg visst ha et baroni, mener jeg.

    (Tenk bare på Baroniet Rosendal).

    Men jeg har jo hevd på huset til farmora og farfaren min på Sand.

    (Som jeg har sendt om, til Tingretten i Drammen).

    For farmora mi lot meg disponere noen skuffer i reolen i stua der, til å ha tinga mine i.

    Og da må det bli sånn, at jeg har bruksretten, til det huset der da, mener jeg.

    Og farfaren min, Øivind Olsen, han var jo fra Holmsbu.

    Så han mente det het Strømm da, der vi bodde.

    Og ikke Svelvik, Sand eller Berger.

    (Han kalte jo firmaet sitt Strøm Trevareindustri.

    Og jeg husker at han også sa det, sånn at jeg hørte det, at det het Strømm der vi bodde da.

    Mener jeg å huske, ihvertfall.

    Fra tidlig på 80-tallet).

    Så da får det bli baroniet Strømm, mener jeg.

    Så sånn blir nok det da.

    Baron Erik Ribsskog av baroniet Strømm.

    (Eventuelt baroniet Rokksvoll, som eiendommen vel heter.

    Men nesten ingen bruker det Strømm-navnet.

    Så det er vel greit å bruke det og, mener jeg, om eiendommen Rokksvoll da.

    Det må vel være greit.

    Siden Lersbryggen eier tomta til Rokksvoll, mener jeg.

    Men farfaren min sa at det het Strømm der og.

    Og det er det bare en håndballklubb, som heter nå, mener jeg.

    Så da kan jeg nok kalle det huset, til Ågot og Øivind, for baroniet Strømm da.

    Og den veien til det huset osv.

    Og hagen da.

    Det som hører til huset, for det blir vel ikke hele eiendommen Rokksvoll, sånn som jeg skjønner det.

    Men men).

    Noe sånt.

    Så sånn blir nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    baroniet strømm

    PS 3.

    Til Olav som skriver kommentar.

    Jeg tror det må bli sånn, at da vår slekt arvet Holger baron Adeler, (i 1980).

    Så ble vår slekt, plutselig en baron-slekt.

    At Ribsskog ble baroner, istedet for Adeler, (men som baron Adeler, som var en tittel).

    Og da blir man vel baron, når man flytter hjemmefra.

    Så jeg ble nok da baron, i 1980, da faren min flytta ned til Haldis.

    (Kanskje det var derfor, at faren min lot meg bo aleine?)

    Det er vel litt rart, om en ni år gammel gutt, blir forlatt for å bo alene.

    Dette var kanskje noe baron-greier, synes jeg vel kanskje at det ser ut som nå.

    Så da ble nok jeg baron, da jeg fikk mitt eget bosted, i 1980.

    Og søstra mi, da hu fikk egen leilighet, i Oslo, på slutten av 90-tallet.

    F.eks.

    At hu da ble baronesse.

    Noe sånt blir det vel antagelig da.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Og grunnen til at jeg ikke kunne arve baron-tittelen, fra faren min.

    Det var fordi at foreldra mine skilte seg midt på 70-tallet, de ble separert, i 1973, og så skilt i 1975, mener jeg det var.

    Mens Holger baron Adeler, han døde i 1979 eller 80.

    Så jeg måtte derfor arve baron-tittelen gjennom mora mi da, siden hu var skilt, når vår slekt overtok som baron-slekten da.

    Så sånn blir nok det.

    Og mora mi var eldste barn, av bestemor Ingeborg, og jeg er mora mi sitt eldste barn.

    Så jeg regner det som ganske sikkert at jeg nok er baron da.

    Gjennom mine foreldre.

    Men deres ekteskap, var jo oppløst.

    Men jeg var jo født innefor ekteskap.

    Og min morfar ble vel kanskje baron da, når Holger baron Adeler døde.

    Siden han og bestemor Ingeborg arva.

    Og nå arva jeg en baron, (som en av hovedarvingene).

    Selv om det her kan være litt komplisert.

    Det er nesten sånn at det er umulig å finne ut av.

    (For det finnes jo ingen regler oppskrevet om dette.

    Og vi lever jo nå i en moderne verden, vi kan se at kongehuset forrandrer dette, ved at prinsesser kan arve tronen.

    Så da kan vel jeg arve det å være baron, fra min morfar og mormor, regner jeg med.

    Siden moren min døde, i 1999.

    Så blir jeg da regnet som en sønn, regner jeg med.

    Av bestefar Johannes, som vel da ble baron, i 1980.

    (Ihvertfall ble bestemor Ingeborg baronesse).

    Så jeg regner med at det er i orden, for meg å si jeg er baron da.

    Siden det er så mye regler og virrvarr.

    Så den eneste måten å gjøre dette på, er nok bare å kalle seg baron.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Glemte at broren min Axel har solgt sex til et par på Skøyen

    Jeg driver og ergrer meg litt.

    For jeg lager sånne avstemninger.

    Om hva broren min og fetteren min, har gjort av gale ting.

    Av hva som er værst da.

    Men nå kom jeg på, at jeg glemte å skrive om den gangen broren min sa, at han hadde stått lent opp mot en husvegg, på Skøyen, også hadde et mann og en dame spurt han ‘hvor mye tar du da?’.

    Men broren min sa ikke noe mer.

    Men jeg lurer på om han har solgt sex.

    Og fetteren min Ove, glemte jeg et par ting om og.

    En gang hoppe han over fra balkongen min, til balkongen til naboen.

    (Som var Sophia, butikksjef på Rimi Skullerud.

    Som var sammen med en tøff kar, som hoppa over balkongen til meg en gang, og bare stod der, som for å lytte).

    Og en gang Ove var på besøk hos meg, så ødela han sofaen min.

    Han fikk oss til å reise oss opp i fylla, og sette oss ned samtidig.

    (Noe som var helt formålsløst.

    Og som jeg tror må ha vært planlagt).

    Og da knakk den sofaen, som jeg hadde tatt med fra boden på Ungbo.

    (Ingenting i den boden ble brukt, det var bare skrot.

    De hadde fått skinnsofa der, mange år før, så ble en brukt og ganske slitt sofa satt i boden da.

    Så tenkte jeg, at den ville bare havne på dynga, når noen skulle rydde den boden.

    Og da tok jeg heller med den til Rimi-leligheten min, på St. Hanshaugen, som jeg nettopp hadde fått da.

    For jeg hadde ganske bra kontroll på den boden hos Ungbo, for jeg hadde bodd der i fem år, så jeg visste at den sofaen hadde stått inne i den boden i minst fem år, hvis ikke ti eller femten år.

    Det lå mange kofferter, som folk hadde flytta fra, (merkelig nok).

    Og også klær som folk hadde flytta fra, lå inne i den boden.

    Så hva som hadde skjedd med de folka, det vet jeg ikke.

    Men det veit dem kanskje selv.

    Kanskje dem havna ‘på kjøret’?

    Hvem vet).

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    st. hanshaugen

    PS 2.

    Forresten, jeg huska litt feil.

    Det var nok den leiligheten et hakk til høyre.

    Også bodde Sophia et hakk til høyre for der igjen.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Jeg får prøve å våkne litt her.

    Vi får se.

    PS 3.

    Hvis man kjører rett fram, og til venstre, fra der jeg bodde på St. Hanshaugen, så kommer man til det første stedet jeg bodde i Oslo:

    første sted bodde i Oslo

    Det er leiligheten til faren min og Haldis Humblen, dama hans.

    Jeg bodde der fra ca. 18. august 1989 til 31. august 1989.

    For da sparte jeg husleie for en måned, fant jeg ut, der jeg leide på Abildsø.

    (Jeg var veldig sparsommelig på skillingen som ungdom, eller ihvertfall som barn).

    Men men.

    Her var Magne Winnem på besøk.

    Og den andre helga jeg bodde der, så kom Cecilie Hyde, på besøk, fra Svelvik.

    Og jaggu dukka ikke Magne Winnem opp da og, fra ingensteder.

    Og lagde Hatting rundstykker med Norvegia-ost i skiver.

    Og hadde med seg en feltseng, eller campingseng.

    Så det skjedde ikke noe mellom meg og Cecilie Hyde, for det kom en vakt, eller hva man skal kalle Magne Winnem.

    Så sånn var det.

    Jeg ringte Christell fra telefonkiosken, ved Alexander Kiellands plass der.

    For å høre hvor Nina Monsen bodde.

    Eller om jeg kunne få telefonnummeret.

    Men da hadde hu flytta til Lillehammer, på noe institusjon, sa Christell.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 4.

    Jan Snoghøj har også bodd der i mange år, før jeg bodde der en drøy uke.

    Sammen med en amerikaner ved navn Carry vel.

    Noe sånt.

    Viggo Snoghøj/Snowhill, holdt foredrag om bodybuilding, på Stovner Senter sitt treningsstudio, på begynnelsen av 80-tallet.

    Og da satt jeg på med faren min og Haldis.

    Og da hørte jeg at Haldis sa, at han som eide den leiligheten, visstnok var iferd med å miste kontrollen over livet sitt, eller økonomien sin, eller noe.

    Og at de kunne få den leiligheten billig.

    Så den leiligheten fikk de billig, før oppgangen i boligmarkedet på 80-tallet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Men men.

    PS 5.

    Så leide jeg av Berit og Gunnar Jorås, i Enebakkveien 239 B, på Abildsø.

    Der leide jeg fra september 1989 til juni 1990.

    Da dro jeg på ferie til England.

    Faren min sa at Abildsø var nærme Frysja/Kjelsås, hvor høgskolen jeg gikk på, NHI, lå.

    Men det stemte ikke i det hele tatt.

    NHI lå mye nærmere leiligheten til Haldis, i Uelandsgate, (på bildet ovenfor).

    Det var bare ca. 15 minutter med 18-bussen, som den vel het da.

    Mens fra Abildsø, så måtte jeg først ta 71-bussen, ned til Jernbanetorget, og så bytte, og så ta 18-bussen, forbi leiligheten til Haldis, og til NHI da.

    Hu Berit Jorås, tålte ikke matlukt, så jeg måtte kjøpe burgere og sånn til middag.

    Og jeg gikk på en privat høgskole, så studielånet strakk ikke helt til.

    Så jeg gikk ned mange kilo, og veide vel 58 kilo på det laveste vel.

    Samtidig måtte jeg søke på sosialkontoret på Ryen, for sosialstøtte, i 2-3 måneder, våren 1990.

    For det var så dyrt å spise ute hver dag.

    Og jeg røyka også, dum som jeg var.

    Noe søstra mi hadde fått meg til å begynne med, da vi var på ferie i Sveits, sommeren 1987.

    For jeg ville liksom ikke være noe mindre tøff enn søstra mi da, som jeg fant ut røyka fast, da vi dro til tante Ellen i Sveits.

    (Pia bodde hos Haldis, som man vel må si hadde adoptert Pia, (og faren min)

    Så jeg visste ikke det at Pia røyka, før vi dro til Ellen i Sveits.

    For Pia og jeg, vi omgikks nesten ikke noe, på den tida, da Pia bodde nede hos Haldis, enda det bare var ca. 200 meter, mellom leiligheten ‘min’ og Haldis sin.

    Men jeg ble behandlet som om jeg var spedalsk, av folka i ‘Haldis-huset’, mer eller mindre også inkludert faren min.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på).

    Her er den hybelleiligheten jeg leide på Abildsø, av Berit og Gunnar Jorås.

    Jeg delte bad og kjøkken, med ei pen dame, i begynnelsen av 20-åra som også studerte, men som sjelden sa noe.

    Men kjøkkenet brukte jeg nesten aldri, for jeg fikk ikke lov å lage mat der, siden kona i huset, hu Berit Jorås, ikke tålte matlukt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Her er den hybelleiligheten, (som kosta 2500 i måneden):

    Magne Winnem var ofte på besøk her, og Lill fra Svelvik, som bodde på Grønland, (sammen med en Pia, fra Sande/Svelvik vel, som var adoptert fra Korea vel), var også på besøk her en gang, da Magne Winnem også var på besøk.

    Sånn var det vel.

    Her er det bildet ja:

    abildsø

    PS 6.

    Det var også på Abildsø, at hu Siri Rognli Olsen, og venninna hennes, Caroline, eller noe, var på besøk.

    Da de skulle på the Alarm-konsert, rundt påsketider, 1990.

    Og da hu ‘breie’ Siri Rognli Olsen, plutselig satt seg oppå meg, i vannsenga mi, og tok pikken min ut av underbuksa, og begynte å ri meg da, uten å spørre først.

    Og hu var ikke så deilig akkurat, så jeg hadde nok ikke sagt ja.

    Men jeg fikk nesten litt karasjokk, av hu Siri Rognli Olsen, så jeg fikk ikke sagt noe.

    Jeg bare gikk på badet, og vaska pikken, for å si det sånn.

    Så det var nok ikke helt bra, det som foregikk der.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Men men.

    PS 7.

    Sosialkontoret på Ryen, var ikke så glad for, som de sa, i å sponse privat høyskole-utdannelse.

    Så jeg måtte love det, å ta et friår, skoleåret 1990/91, for å spare penger, sånn at jeg klarte å fullføre det neste året på NHI, uten sosialstøtte.

    (Jeg var også veldig bortskjemt, fra oppveksten.

    Fordi jeg fikk alltid penger, så jeg var bortskjemt, når det gjaldt penger og snacks og godteri og ting og sånn, selv om jeg hadde bodd alene, siden jeg var ni år.

    Så sånn var det).

    Mer da.

    Jo, jeg hadde jo en halvbror, i Oslo, Axel.

    Og jeg ringte Folkeregisteret, fra telefonkiosken på NHI, på Kjelsås.

    Og så dro jeg på ‘safari’, i Groruddalen, for å prøve å finne ut hvor Axel og dem bodde.

    (For, jeg kjente jo ingen i Oslo.

    Og Nina Monsen hadde jo flytta til Lillehammer, sa Christell.

    Og jeg trodde at det skulle bli artig å bo i Oslo, men jeg ble jo kjent med noen folk på Abildsø, av ungdomsgjengen der, siden jeg fortsatt var tenåring.

    Men Nina Monsen traff jeg jo ikke det året.

    Men jeg tenkte jeg måtte besøke Axel og dem.

    Og ringte opplysninga, og de sendte meg til Risløkkveien, var det vel.

    Men der hadde de flytta fra.

    Det var to svære villaer, som var på den eiendommen, men som var bygget om til leiligheter.

    Så sendte Folkeregisteret meg til Høybråtenveien 28D.

    Men det fant jeg ikke.

    Jeg var ikke så kjent i Oslo, men jeg tok toget til Haugenstua, og gikk derfra, mot Furuset t-banestasjon.

    Men det ble bomtur.

    Så ringte jeg igjen, og da var det Høybråtenveien 25D.

    Og da fant jeg det.

    Da var Axel aleine hjemme.

    Og jeg var ikke helt sikkert på om han kjente meg igjen.

    Men det gjorde han, han visste hvem jeg var, sa han.

    Han var vel 11-12 år da, tror jeg.

    Og jeg var 19 år da.

    Og han hadde vært på besøk, på Bergeråsen, hos meg, (mener jeg det var), et par år tidligere.

    Da han tulla på Berger-kafeen.

    Og sa en av de og en av de.

    Istedet for en krone av de og en krone av de.

    (Og plaga dama på Berger-kafeen mye lenger enn nødvendig da.

    Sånn at folk bak i køen ville blitt irritert, hvis noen venta).

    Men men.

    Så kom faren og stemora til Axel hjem, ihvertfall stemora, Mette Holter.

    Og da kjørte det en politibil forbi.

    Og Mette spurte om jeg hadde politiet etter meg.

    (Noe jeg aldri har hatt, så da begynte jeg lure om hu var som hu dama i Olsenbanden, eller noe, siden hu la så godt merke til politibiler, hu Mette Holter).

    Eller om det var en annen gang jeg var der.

    Jeg dro å besøkte Axel og dem, kanskje en gang i måneden, eller noe.

    For jeg hadde ikke så mange og besøke i Oslo, og Axel var jo broren min da, så jeg tenkte jeg fikk besøke dem.

    Selv om Mette Holter ikke syntes det var så kult, for da kom hu på, at hu ikke var mammaen til Axel, sa hu.

    Så da ble det en slags konflikt, eller noe, der da.

    Så sånn var det.

    Men jeg syntes at jeg måtte få lov å besøke broren min da.

    Men men.

    Jeg skal se om jeg finner den adressen på Google Maps Street-view også.

    Vi får se.

    PS 8.

    Det er ikke lov å kjøre der den politibilen kjørte, i 1989, så Google-bilen, har ikke fått tatt ordentlig bilde, men det er en av de blokkene der, nedi der.

    Jeg ble etterhvert litt husvarm der.

    Jeg og søstra mi, var der til julefeiring, jula 1989, og vi fikk lov å bo der, i romjula, mens Arne og Mette og Axel, var på ferietur til mora til Arne, i Nordland.

    Så nyttårsaften 1989, så dro jeg og søstra mi med t-banen ned til Oslo sentrum.

    Så dro jeg på Radio 1 Club, seinere på dagen, med Magne Winnem.

    (Søstra mi dro til Drammen, eller til farmora mi på Sand, hvor hu bodde).

    Og jeg traff hu Laila Johansen, fra Skøyen, på Radio 1 Club, den nyttårsaftenen, husker jeg.

    Det er en annen historie.

    Ut mot våren, 1991.

    Så foreslo Arne og Mette, at jeg kunne bo hos dem, fra høsten 1991.

    Hvis jeg leide det gamle rommet til dattera til Mette, Kirsten, for 1000 kroner i måneden.

    Og det passa meg bra, siden jeg var under økonomisk press, fra sosialkontoret på Ryen.

    For da kunne jeg fått spart meg opp noen penger, til andreåret på NHI, tenkte jeg.

    Så jeg bodde i blokka i Høybråtenveien 25D, fra august 1990 til august 1991, var det vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Her var det:

    høybråtenveien

    PS 9.

    Hu Mette Holter begynte å mase på meg, om at jeg skulle flytte, våren 1990.

    Men jeg jobba mye på OBS Triaden, (hvor Svein Martinsen, en venn av Arne og Mette, hadde tipsa meg om at de hadde ledig jobb).

    Og jeg vanka mye sammen med tremenningen min, Øystein Andersen, og hans kamerat, Glenn Hesler, på fritida.

    Så jeg var litt treig med å flytte.

    Men da Mette maste på meg, for tredje gang, eller noe.

    Så la jeg merke til, på T-banen ned til sentrum, at det stod noen annonser på T-banen, om ‘hva med å bare ta oppvasken hver femte uke’.

    Og det var noe Ungbo-greier fra Oslo kommune.

    Som søkte etter folk til å bo på Ungbo da.

    Og det syntes jeg hørtes greit ut, siden hu Mette Holter maste så fælt på meg, om at jeg måtte flytte.

    Så jeg dro på møte på Ungbo, i Møllergata, var det vel.

    (Noe som var sånn at jeg ikke fikk lov å bo på Vålerenga, som var nærme skolen min, som da hadde flytta til Helsfyr, på Fyrstikktorget der.

    Men jeg måtte bo på Ellingsrudåsen, som er helt i utkanten av Oslo, og det var også ti minutter å gå fra T-banestasjonen.

    Så sånn var det).

    Jeg skal se om jeg finner et bilde fra Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.

    Vi får se.

    PS 10.

    Google-bilen hadde visst ikke vært på Ellingsrudåsen heller.

    Og det skjønner jeg godt, for det er ganske i utkanten.

    Det er langt fra alt som heter T-bane og alt mulig, (Skansen Terrasse 23).

    Men jeg fikk altså ikke lov å bo på Vålerenga, av en eller annen grunn, av Ungbo.

    Men måtte bo her.

    Det kosta ca. 1600 kroner i måneden vel, den første tida.

    Noe sånt.

    Og jeg gikk siste året på NHI, (som da hadde flytta fra Kjelsås til Helsfyr, så det var ganske trist skolevei, men det var kort med t-banen, for Helsfyr ligger langs linje 6 Ellingsrudåsen, blant annet, så det var ti minutter å gå, og ti minutter med t-banen.

    Noe sånt.

    Og det gikk også buss, fra Helsfyr, til Lørenskog.

    Så jeg kunne ta buss fra Helsfyr og til jobb på OBS Triaden, som jeg gjorde på tirsdager og fredager, var det vel, (pluss lørdager).

    Så jeg hadde et sånt spesielt månedskort, som gjaldt både i Oslo og Lørenskog, (i Akershus).

    Så sånn var det.

    Så var jeg i militæret et år, og begynte å jobbe annenhver lørdag på Rimi Munkelia, (hvor Magne Winnem da var butikksjef).

    Da jeg var ferdig i militæret, så flytta alle de ‘gamle’ ‘flat-mates’-ene mine, og jeg satt igjen med en hel Ungbo-leilighet for meg selv.

    Med et stort rom, som var kombinert stue og kjøkken, (som egentlig var fellesrom, men jeg bodde aleine der).

    Og et soverom da.

    Men jeg bodde ikke helt aleien der, for hu Wenche, som var i MC-miljøet, hu hadde ikke tatt med katta si, Sara.

    Og søstra mi, stakkars, hu hadde ikke noe sted å bo.

    (Men jeg hadde jo bodd på Ungbo i to år, og var varm i trøya der).

    Så jeg lot søstra mi bo på en sofa-madrass, på gulvet på rommet mitt.

    (Sikkert den madrassen som hørte til den sofaen, som jeg tok med til Waldemar Thranes gate, og Rimi-leilighetene der, tre år seinere, i 1996, den sofaen som fetteren min Ove ødela).

    Men men.

    Så gikk det noen måneder, så flytta min tremenning Øystein Andersens kamerat Glenn Hesler også inn.

    Og ei jente jeg ikke kjente som het Hildegunn, og som jeg tror hadde en katt vel, og som ble sammen med Rune, som var lærer der hun var lærer, (var det vel, på Stovner, tror jeg), og Pia og Hildegunn, sa at han var homo.

    Og trygla meg om at han skulle få bo der.

    Men jeg regna med at de mente bifil.

    (Siden han var sammen med Hildegunn).

    Jeg sa det var greit hvis det ikke gikk ut over meg.

    Jeg trodde det skulle bli kult å bo der, sammen med søstra mi og Glenn Hesler, siden jeg kjente dem.

    Sånn som i Friends, eller noe.

    Men det ble bare konflikter og tull og tøys.

    Først nesten en krig med Runegunn, som jeg kalte de, Rune og Hildegunn, som isolerte seg, på sine to rom, og gjorde det ene om til soverom, og det andre til stue.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Så begynte søstra mi å oppføre seg dårlig.

    Hu tok med seg tre afrikanere hjem.

    Og hun vekte meg, før jeg skulle på jobb som leder, den første lørdagen vel, på Rimi Nylænde.

    Hu kom hjem fra byen midt på natta og hadde glemt nøkla.

    Og noen hadde stjålet juice av meg, i kjøleskapet, når de tre afrikanske vennene til Pia var der.

    Og jeg hadde blitt vekt av Glenn og Axel, siden vi skulle spille fotball.

    Og det var så innestengt, og fuktig og ubehagelig luft.

    Eller hvordan jeg skal forklare det.

    Så jeg var ikke helt våken, og ble litt uggen av den dårlige lufta, så jeg sparka fotballen vi skulle spille med i veggen.

    Og da ble det fult sirkus der.

    Så sa Pia, at ‘vi har jo ikke noen saks’.

    Og hu fikk en unge, Daniel, og flytta til Rodeløkka, heter det vel, i Tromsøgata der, i en slags Ungbo-leilighet, tror jeg, ved Sofienbergparken der.

    Så sånn var det.

    Glenn flytta, og alle de andre flytta.

    Så jeg bodde der aleine litt, igjen, sånn som jeg hadde gjort i 1993, før søstra mi flytta inn.

    Men nå var det 1996.

    Og jeg hadde stått på venteliste hos Rimi, i et drøyt år vel, for leilighet, og det fikk jeg fra januar 1996.

    Like etter at jeg fikk lappen og bil også samtidig.

    (Jeg kjøpte en brukt Toyota HiAce, av Øystein og Glenn.

    Så da kunne jeg flytte selv.

    Jeg fikk hjelp av Axel, som dog begynte å klage litt over at jeg pakka og han måtte bære.

    Men jeg syntes han var en pyse.

    For jeg bar mye tyngre, når jeg la opp kjølevarene på Rimi Nylænde, f.eks.

    Men Axel skjønte ikke det, at det tok litt tid å pakke og.

    Og at det nok var best, at jeg pakka, (siden det var mine ting), og da kunne vel Axel bære, siden jeg var opptatt med å pakke, tenkte jeg.

    Men da ble Axel arg da.

    Men men, han hjalp ihvertfall, selv om han kritiserte kjøringa mi, fordi jeg ikke var vant til å kjøre med full bil, og var uvant med å kjøre ut på motorveien, fra avkjøringsfeltet.

    Siden HiAcen var litt anderledes, enn kjøreskole-bilen.

    Så da fikk jeg høre det av Axel da.

    Siden jeg lå litt i drosjefeltet, siden jeg prøvde å få oversikten om det var trygt å legge meg i det høyre feltet på motorveien inn til sentrum.

    Men da hadde jeg jo bare hatt lappen i noen uker da.

    Man blir jo ikke verdensmester med en gang.

    Og det var jo en ny bil for meg å kjøre og.

    Så sånn var det.

    Jeg husker da faren til Axel, kjørte med meg og søstra mi, fra Oslo en gang, med noen av tinga sine.

    Da kjørte han av vegen.

    Men det var heldigvis flatt, så han kunne kjøre inn på veien igjen.

    Og en gang kjørte han mot ca. 12 røde lys i Oslo.

    Men men.

    Det kom jo ingen biler så.

    Men men.

    Da klagde jeg også fra baksetet, selv om jeg bare var 7-8 år da, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, så jeg bodde altså på Ellingsrudåsen, (som var et kjedelig sted), i fem år.

    Og søstra mi bodde der i to og et halvt år vel.

    Men det var billig å bo der, så jeg fikk kontroll på økonomien min og sånn, må jeg vel si.

    Selv om jeg ikke fikk tatt ferdig utdannelsen min helt.

    Og begynte å jobbe på Rimi, istedet for med data.

    Men men, jeg slapp å gå på sosialen ihverfall, som jeg hadde gjort to-tre måneder, det første året jeg bodde i Oslo.

    Så sånn var det.

    Så flytta jeg til Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, som man kan se i det øverste bildet, i denne bloggposten, og der bodde jeg i åtte år.

    Før jeg øverhørte at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i Oslo, og flykta til England, til University of Sunderland, hvor jeg studerte, i skoleåret 2004/05.

    Så sånn var det.

    Her er hvordan det så ut i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen igjen:

    skansen terrasse 23

    Her var forresten aldri faren vår.

    (Så det sier litt, om at både jeg og søstra mi hadde brutt med faren vår).

    Og faren min var heller aldri på St. Hanshaugen.

    Så han var aldri å besøkte meg i Oslo, mellom 1991 og 2004.

    Altså på 13 år.

    Så man kan se at vi hadde brutt kontakten.

    Så sånn var det.

    Mora vår var der et par ganger vel.

    Og hu klagde en gang, over at hvis hu trengte å låne håndkle, når hu besøkte meg og Pia, så var det meg hu måtte låne av.

    For søstra mi var ikke så flink med sånne ting som å ha reine håndklær liggende og sånn da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Christell var der et par ganger og.

    Den ene gangen leide jeg og Glenn video på Rasta, ‘the last action hero’ vel.

    Og den andre gangen var da Pia hadde født Daniel på sykehuset, og jeg hørte at Christell kommenterte skjortene mine, som var i tørkeskapet, og sa ‘fy faen’, eller noe.

    At de var fine, tror jeg kanskje, eller hva det kan ha vært.

    Jeg vet ikke.

    Det var sånn litt fine cowboy-skjorter nærmest, som var moderne på begynnelsen/midten av 90-tallet vel.

    Så det kan være at de funderte på et angrep på meg kanskje, siden de kikka på skjortene mine og sånn.

    Kanskje de var sure fordi jeg ikke henta Pia på sykehuset?

    Men jeg var der, før hu fødte, og dro med Axel dit, en søndag, på Aker.

    Og jeg syntes at Pia var uansvarlig.

    Og det hadde jeg sagt fra til henne om.

    For jeg syntes ikke at typen hennes Keyton, var så etablert med god jobb og sånn.

    Og jeg vet ikke om han besøkte henne på sykehuset?

    Det var vel han som skulle ha henta henne fra sykehuset.

    Men jeg råda søstra mi til å ta abort, siden hu ikke var gift, og ikke hadde noe hus/leilighet, og siden hu hadde tatt abort tidligere.

    Og vi var uvenner, etter at hu hadde tatt med tre afrikanere hjem, og noen hadde stjålet juice av meg.

    Men jeg ville være noe slave for søstra mi.

    Men hu var nær Christell, på den tida.

    En gang jeg var i Drammen, for å besøke Ågot, var det vel, og Ove, kanskje.

    Så kom Christell og Pia kjørende i bilen til Christell, og begge var potte sure.

    Så hva det var med de, det veit jeg ikke.

    Men de er nok ikke gode, hverken Pia eller Christell.

    De er ikke som vanlige damer, de er nok i johanitterordenen og/eller illuminati, eller noe, vil jeg tippe.

    Så sånn er nok det.