Stikkord: Google Maps
-
Mellomhagen, hvor jeg bodde fra jeg var fem til syv år, lå mellom Tjøllingveien og Kaupangveien. (K. var Norges første by). Der tror jeg de var norske
PS.
I Mellomhagen der, ned mot Tjøllingveien, så var det noen unger som pleide å leke.
Men de var som en mob altså.
For vi leika sisten, og da var det noen unger som var ledere, og fortalte de andre ungene, hvem som skulle mobbes da.
Og det var jeg og ei lyshåra jente.
Vi ble mobba sånn at vi alltid fikk sisten, enda jeg var ikke av de treigeste ungene, men de andre ungene samarbeida da.
Og i den moben så var også søstra mi, mener jeg at jeg husker, litt vagt, men jeg mener jeg husker det likevel.
Og hu lyshåra jenta, hu ble så nedbrutt, av at hu alltid fikk sisten, at hu begynte å grine, husker jeg, mens vi lekte.
Så jeg ville ikke leke mer med den gjengen som lekte ned mot Tjøllingveien der.
For de var ikke noe snille.
Men jeg tror at søstra mi leika med dem.
Vi måtte si fra til mora vår, hvem vi skulle leke med, når vi gikk ut.
Og da hang jeg mest for meg selv der da.
Eller sykla rundt sammen med en annen gutt som nettopp hadde lært å sykle og da.
Men jeg syntes det var greit å henge for meg selv.
For hvis man ser i den forrige bloggposten, så ser man det, at da jeg var fire og fem år, så bodde vi i en øde hytte, ute i Brunlanes.
Og der var det absolutt ingenting å gjøre.
Ingen butikker, og det var ingen andre unger der, untatt meg og søstra mi.
Bortsett fra en fra Nord-Norge, som flytta dit seinere.
Men han sa ‘dokke’ hele tida.
‘Hvor bor dokke’.
Så jeg likte ikke han.
For jeg syntes det var som at han snakka om dukker.
Og det var noe jente-greier, mente jeg.
Så jeg hang ikke så mye med han.
Jeg var mest vant til å gå litt rundt i skogen der for meg selv og sånn.
Og vi tegna og sånn.
Og jeg gikk ned til veien der og så, og sånn.
Og hadde plater om Robin Hood osv.
Pluss at jeg så på Plutti Plutti Pott, noe nisse-greier, på TV der, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så det var ikke noe savn for meg, å være med i, eller bli erta av noe mob, i Mellomhagen.
Men jeg lurer på om søstra mi ble ‘mob’, mens vi bodde der.
Noe kommunistmob kanskje?
Skreppestad-blokkene lå like ved, så det kan kanskje være at noen kommunist-unger dro opp til Mellomhagen derfra.
Hva vet jeg.
Noe var det nok ihvertfall.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg kom på.
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Jeg angriper Fremskrittspartiet litt, på Dagbladets kommentarsystem
http://www.dagbladet.no/2009/08/29/nyheter/innenriks/valg_2009/7868105/#comments
PS.
Her er mer om dette, (fra samme link som ovenfor):
PS 2.
De folka nede i Tønsberg, de forstår ikke helt det her med øyer osv.
De tror at øyer er noe skal drives, og man må leie rom der.
I gamle dager, der hvor jeg er fra ihvertfall, Berger, så kunne man bare sette opp et telt på sånne steder, men da blir man vel jaget nå for tiden?
Her er ihvertfall mer om dette:
Fakta om Østre Bolærne
Vestfold fylkeskommune kjøpte forsvarsanlegget Østre Bolærne i 2004 for å sikre allmennhetens tilgang til kystperlen. I 2005 kom også Nøtterøy kommune inn på eiersiden med 10%.
1/1-08 overtok Torp Cafe & Catering AS driften av Østre Bolærne.http://www.vfk.no/default.aspx?sc_itemid={04343766-350D-418E-80F5-7A47E7C2065B}
PS 3.
Like ved der jeg vokste opp, Berger, så var det en fin øy, som var fuglereservat.
Og det var omtrent det eneste jeg og faren min og Haldis og Christell, kunne gjøre, som alle syntes var greit omtrent, å det var å dra ut med båten.
Det var før søstra mi flytta dit, for det meste, så det her var helt på begynnelsen av 80-tallet.
Og faren min klagde nesten ikke, eller kødda nesten ikke, untatt at jeg kjørte feil mot bølgene, en gang vi kjørte ut til Møren, som jeg tror den øya heter.
Jeg blander det litt med Mølen, som bestemor Ingeborg var så glad i, nede ved Nevlunghavn, som visstnok bare er noen steiner, så stranda ser ikke fin ut engang.
Mens Møren, (hvis det ikke het Mølen, den øya og), den er veldig fin, på den måten, at det er ingen mennesker som bor der, og det er masse måker og sjeldne planter, på den øya.
Kanskje ikke så fine strender, men det er mulig at det var noen strender der og, men mest fjell vel.
Men men.
Og masse måkereir og sånn da, men de fleste oppfører seg vel ordentlig der.
Det er ca. en halvtime med båt, fra Berger.
Og den øya, som ikke engang har et navn på Google Maps, så jeg, den ligger visst i Buskerud, så jeg nå.
Så all ære til Buskerud, for at de tar så bra vare på en øy, hvis det er riktig øy jeg har funnet da.
De har vel kanskje ikke så mange øyer i Buskerud, som jo går langt opp i innlandet.
Men men.
Vi var også med klassen dit, på Møren, (eller om det er Mølen), en gang, med ungdomsskolen, og klasseforstander Aakvåg, husker jeg.
Her er mer om dette:
PS 4.
Jeg flytta jo til Berger, da jeg var ni år, fra Larvik.
Men jeg var vel allerede da, ganske vant med sjøen.
For jeg og søstra mi, vi hadde vært med faren vår, på båtferie, en eller to ganger, nedover mot Tønsberg da, sammen med Eastwood-familien, fra Berger, blant annet, i 1977 tror jeg det her var.
Det var da faren min lot meg og søstra mi være igjen i båten, i Holmestrand, mens han gikk på fylla, på en pub der, første kvelden.
Men men.
Mer da.
Jo, stefaren vår i Larvik, Arne Thormod Thomassen, han hadde også en båt, som jeg og søstra mi pleide å være med ut i, fra vi var sånn tre-fire år gamle vel.
Den båten hadde båtplass i Østre Halsen, hvor vi også bodde et par år.
Så sånn var det.
Og en gang, da jeg var fire-fem år vel, så holdt søstra mi, Pia, på å dette ut i vannet.
Men jeg klarte akkurat å holde henne igjen.
Det var mens båten lå ved brygga det her, men Arne Thormod, kunne ikke svømme, og jeg hadde ikke begynt på skolen ennå, så jeg kunne ikke svømme jeg heller, men søstra mi skulle se ut over rekka av båten, ned i vannet da, og hu var bare tre-fire år, eller noe, vel, og tyngdepunktet hennes tippa sakte over rekka av båten da.
Men jeg fulgte med på henne, så jeg rakk akkurat og stoppe det, at hun tippa over rekka da.
For hun tippa ikke så kjempefort, så det gikk akkurat ann å stoppe tippinga.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi pleide å kjøre ut til en del øyer, som lå utafor Østre Halsen der da, som også var veldig fine, og som alle kunne dra til, med strender og sånn og vel.
Og en gang så kjørte bestefaren vår, Johannes, han kjørte meg og søstra mi og mora vår, ut til en øy, på St. Hansaften, i 1975 kanskje.
En øy utafor Nevlunghavn da, hvor folk samla seg for å feire St. Hans.
Så hadde vi med mat og sånn da.
Så var vi ute på den øya, til det begynte å bli lyst igjen vel, til 3-4 om morgenen, eller noe.
Men bestemor Ingeborg, hun var ikke med.
Bestefar Johannes, fortalte eventyr, som han hadde laget selv, som het ‘Mannen i skogen’, som han senere skrev en hel bok om, som jeg renskrev, på maskin, da jeg var 16 år, og som bestemor Ingeborg sendte til flere forlag, men de sa det var for gammeldags.
Men men.
Og neste St. Hansaften, så måtte jeg og søstra mi, legge oss, klokka 20.
Da var vi også i Nevlunghavn, og da hadde nok bestemor Ingeborg fått kontrollen, for da var det ikke noe St. Hansfeiring, men vi måtte ligge i timesvis, og prøve å sove, mens vi hørte på at de andre ungene, fra campingplassen osv., gikk sammen med familiene sine, ned til Havna, for å feire St. Hans da.
Så den St. Hansaftenen, den tror jeg aldri at jeg kommer til å glemme.
Og det var sånne ting, som gjorde at jeg hadde lyst til å flytte til faren min, på Berger, istedet for å bo sammen med hun halvgale mora og bestemora mi, må man vel nesten kalle dem.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 5.
Den heter visst Mølen den øya i nærheten av Berger og, akkurat som den stranda ved Nevlunghavn, som også heter Mølen.
Det var derfor jeg ble litt forrvirra noen ganger, når bestemor Ingeborg, på sitt sprudlende dansk-norsk, som Påneset.no, kalte det, begynte å prate om Mølen, og at vi skulle gå dit.
Da var det ikke alltid jeg var helt med, for man måtte også passe på å ha litt distanse, til bestemor Ingeborg, sånn at man ikke tok henne for alvorlig, for hun kunne være veldig slem og sårende, på sitt værste, og skikkelig gå inn for å såre en, når hun var i det riktige, eller gale, humøret.
Så sånn var det.
Her er mer om dette:
http://no.wikipedia.org/wiki/Mølen_(øy)
PS 6.
Og her er bestemor Ingeborgs Mølen, som er en steinstrand, eller morene fra istiden, nede ved Nevlunghavn.
Jeg kan huske at bestemor Ingeborg, alltid pratet om at det var så fint å gå ut mot Mølen.
Og vi gikk så godt som alltid tur, etter søndagsmiddagene, som jeg og søstra mi var på en del av, der ute.
Men, når jeg var med, så gikk vi aldri til Mølen, for jeg kan ikke kjenne igjen den stranda, og gravhaugene, fra Wikipedia.
Når jeg var med, så gikk vi som oftest, andre veien, ut mot Stavern blir vel det.
Og ikke mot Helgeroa.
Så sånn var det.
Hvis jeg skulle gjette, så ble kanskje asken etter bestemor Ingeborg, spredd ute på Mølen da, siden hun var så begeistret for den stranda, og pleide å male der ute osv?
Hva vet jeg.
Her er ihvertfall mer om Mølen, ved Nevlunghavn:
http://no.wikipedia.org/wiki/Mølen
PS 7.
Og fra sommeren 1981, må vel det her ha vært.
Da hadde jeg nettopp flytta inn i den nye leiligheten til faren min, i Leirfaret.
Og faren min bodde hos Haldis.
Så skulle vi ta båten til Haldis, til Mølen da.
Jeg og faren min og Haldis og Christell.
Og jeg gikk opp og henta masse Grans brus, som faren min hadde kjøpt, enda jeg var mest glad i Coca-cola.
Tre flasker til meg vel, og tre flasker til Christell vel.
Noe sånt.
For vi skulle møte regnskapsføreren, til faren min, en som bodde i Olleveien, egentlig, på Bergeråsen.
Men, om sommeren, så bodde han visst på Mølen da.
I et telt der, sammen med familien.
Og han regnskapsføreren, han hadde to unger, som var litt yngre enn meg og Christell vel.
Og de ungene, de var så vant til å være ute på øya der, på Mølen.
Og så vant til å gå på steinene der, at dem gikk like raskt, på steinene, barbeint, som andre gjorde med sko.
Så jeg sleit med å gå like raskt.
For på Mølen, så var det bare stein, og ikke noe sand, såvidt jeg kan huske.
Så sånn var det.
Så det var kanskje ikke stedet man ville dratt til akkurat, for jeg tror han regnskapsføreren, og familien hans, de bodde omtrent der hele sommeren, hvis jeg skulle gjette.
Så det var bedre å dra til et sånt svaberg da, på Hurumlandet, f.eks.
Så derfor er det viktig, at det ikke blir lov å bygge i strandsonen, hvis ikke så er det ikke noen særlig steder å dra til igjen vel, etterhvert.
Vi får se.
PS 8.
Og han sønnen til regnskapsføreren, (som var så flink til å gå barbeint på steinene ute på Mølen), han og lillesøstra til ‘Lille-Oddis’, var det vel det her, tror jeg, de var visst veldig tidlig frampå, husker jeg at onkelen min Håkon sa, var det vel.
Så de fikk visst unge, når de var 15-16 år gamle.
Hvis jeg skjønte det riktig, fra onkelen min.
Noe sånt.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
-
En vanlig skoledag for meg, i fra 3. til 6. klasse, ville være sånn som på kartet da
PS.
Først, så gikk jeg til skolen (1), som var ca. 500 meter.
Så var vi noen timer på Berger skole da.
Så gikk jeg hjem med ranselen (2).
Så var jeg hjemme kanskje en halvtime og så på TV og slappa av, f.eks., for jeg var uvenn med Geir Arne og Ditlev i klassen, som bodde på Sand, så jeg venta vanligvis en halvtime kanskje hjemme, før jeg gikk bort på Sand, for de folka på Sand var ofte en gjeng da, mens jeg bare var en.
Så gikk jeg bort på Sand (3), og dro gjerne innom butikken da, som var der hvor Sandsveien møter hovedveien da.
Det var vel en drøy kilometer å gå, tenker jeg, fra Hellinga eller Leirfaret, til der hvor farmora mi sitt hus og Strømm Trevare var.
Så fikk jeg middag av Ågot da.
Så ville jeg sette meg ned å løse noe kryssord e.l.
Og lese avisa (DT & BB og Aftenposten og Svelvik Tidende) eller Donald eller Fantomet eller Hjemme, Norsk Ukeblad eller Allers, eller Se & Hør.
Hvis det ikke var fotballtrening da, da ville jeg vel dratt tilbake til Bergeråsen igjen, og da var det en drøy kilometer å gå andre veien igjen da, til Bergerbanen.
Så sånn var det.
Så, før faren min begynte å jobbe i vannsengbutikken i Drammen, så ville jeg venta til faren min var ferdig å jobbe da, sånn i 17-18 tida vel.
De første to åra, og så ville jeg ha sitti på med han tilbake til Bergeråsen.
Men, når jeg begynte å komme opp i tenåra osv., da gikk jeg tilbake til Bergeråsen selv, og dro gjerne innom butikken på Sand igjen da, og kjøpte mat og kattemat til katta, og mye godteri og potetgull og cola osv.
Så sånn var det.
Det ble mye trøstespising osv.
Men men.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Husker noen alt styret da Kong Olav skulle få en gate oppkalt etter seg? Var det noe Illuminati-opplegg ved hans død, lurer jeg nå. (In Norwegian)
PS.
Det var i det hele tatt en del rart, rundt Kong Olavs død, og dette med gatenavnene.
– F.eks., på nyhetene, så sa de at folk hadde begynt å tenne lys, i snøhuler, rundt slottet.
(Illuminati-symbolikk?).
Og nordmenn er et ganske kuet folkeslag, kan man si, og alle skal gjøre det samme, så da begynte alle å tenne lys utenfor Slottet da.
– Kong Olav er vel kanskje den mest populære kongen, som Norge noen gang har hatt.
Kunne ikke noen tatt til fornuft, og sagt at nå er det på tide å skifte navnet på Karl Johans gate, til Kong Olavs gate?
Og ikke ha landets hovedgate oppkalt etter en svenske med fransk opprinnelse.
Men nei.
Det ble Roald Amundsensgate, som måtte bli døpt om til Kong Olavs gate, eller Olav V’s gate, eller hva gaten heter igjen.
Roald Amundsen og Kong Olav, de er vel to av de mest populære folka i norsk historie, må man vel nesten si.
Kunne ikke Roald Amundsen fått beholdt sin gate?
Var det ikke noen andre gater som Kong Olav kunne ha fått?
Hva med Stortingsgata?
Trenger Stortinget sin egen gate?
Er det viktigere å la Stortingsgata beholde sitt navn, enn å la Roald Amundsens gate beholde sitt navn?
Nei, Stortingsgata, er nesten den minste gata, som man kunne gitt Kong Olav, mener jeg.
Og ikke en sånn litt avsidesliggende, og ikke rett gate, som Roald Amundsensgate er.
Nå synes jeg de kunne rydda opp.
Så kunne f.eks. Stortingsgata bli oppkalt etter Roald Amundsen, og Karl Johans gate etter Kong Olav.
Det er ihvertfall mitt forslag.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog

















