johncons

Stikkord: Google Maps

  • Min Bok 9 – Kapittel 9: Tilbake til Liverpool

    Jeg dukket opp, i Edinburgh, etter å ha dratt dit, med det toget, som jeg nevnte, i det forrige kapittelet.

    (Dette toget, var forresten, en privat tog, (mener jeg å huske).

    Jeg lurer på, om det kan ha vært et tog, fra Virgin sitt togselskap.

    Hm.

    Det var ihvertfall ikke, et tog, fra noe statlig togselskap, (lignende av NSB), sånn som jeg husker det.

    De har vel forresten, bare private togselskap, i England/Storbritannia, (ser jeg, etter å ha søkt litt, om dette, på Google og Wikipedia nå).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var kveld, da jeg kom fram, til Edinburgh.

    Og selv om jeg bare var, en natt, i Edinburgh.

    Så kommer jeg nok ikke, til å glemme, denne byen.

    For da jeg kom ut, av togstasjonen, (må det vel ha vært).

    Så så jeg, et syn, som det var vanskelig, å ta øynene bort fra, (vil jeg si).

    I en ås, i/ved byen, så kunne man se, en kjempestor og imponerende middelalderborg, (husker jeg).

    Borgen lå ikke, nede ved fjorden/havet, (som for eksempel Akershus festning gjør).

    Så jeg må si, at denne borgen, var mer som Eiffeltårnet, (eller som noe, fra Ringenes Herre), å se på, enn som Akershus festning.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter å ha søkt litt, på nettet nå.

    Så har jeg funnet ut, at denne borgen, heter Edinburgh Castle:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Edinburgh_Castle

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tok ut, kanskje 80 eller 100 pund, i en minibank.

    Og jeg la merke til, at de skotske 20 pund-sedlene, så litt annerledes ut, enn de engelske.

    (Av en eller annen grunn).

    Det var vel sånn, at de hadde byttet ut, bildet av dronningen, på de skotske sedlene, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tok en drosje, fra togstasjonen, og ba drosjen om å kjøre, til et hotell.

    (Noe sånt).

    Det var ihvertfall sånn, at jeg havnet, hos en indisk familie, (eller om de var pakistanere), som hadde Bed & Breakfast, (husker jeg).

    Jeg betalte vel, for rommet, for natten.

    Og jeg var, i rommet mitt, (i andre etasje vel), en stund.

    Men jeg var litt i sjokk.

    (På grunn av det jeg hadde overhørt, på Metroen, på vei til Sunderland.

    Som jeg har skrevet om, i det forrige kapittelet).

    Så jeg turte ikke å bo, hos denne fremmedkulturelle familien, husker jeg.

    Så jeg gikk ut av rommet, og ned trappa, (må det vel ha vært).

    Og jeg møtte sønnen i huset, (en gutt/ung mann, i slutten av tenårene, kanskje).

    Og jeg sa det, at jeg bare skulle, på jernbanestasjonen, for å hente kofferten min.

    (Noe sånt).

    Og det var jo tull, (for kofferten min, lå jo igjen etter meg, på Løvås).

    Men jeg måtte liksom finne på noe, å si, (syntes jeg), for det var visst ikke bare-bare liksom, å gå ut, fra dette huset, (om kvelden/natten), da.

    (Kunne det virke som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så gikk jeg litt, bortover noen gater.

    Og jeg var litt i sjokk, og tenkte, at jeg kunne bare gjemme meg, i en hage.

    (Av en eller annen grunn.

    Jeg turte vel ikke, å finne meg, noen fler Bed & Breakfast-rom.

    Noe sånt).

    Så jeg hoppa over, et tilfeldig gjerde, (til en ganske stor og fin hage, må man vel si), og bare gjemte meg, i denne hagen, i en halv time eller en time, (eller noe sånt).

    Jeg overhørte, at en dame og en mann, pratet sammen, inne i huset.

    (Det var et stor hus, (sånn som jeg husker det), så dette var muligens noen overklasse-folk, eller noe i den duren).

    Mannen ville ikke ha politiet der, (mener jeg å huske, at han sa, da dama spurte, om de skulle ringe, til politiet).

    Og etterhvert, så fant jeg ut, at jeg burde komme meg ut, av denne hagen.

    Og tok tak, i en grein, på et frukttre, (kan det vel ha vært), for å prøve, å komme over gjerdet, på nytt, (via treet), da.

    Men greina knakk, og jeg falt rett ned, (på en gressplen).

    Det var et fall, på cirka halvannen meter, (eller noe i den duren).

    Jeg landet på ryggen, og var helt grei, (fant jeg ganske raskt ut).

    Så jeg bare prøvde en gang til, og da klarte jeg, (på en eller annen måte), å klatre over gjerde, (via det nevnte treet), da.

    (Og Adidas-bagen min, (fra Schipol), den hadde jeg hengt, over en gjerdestolpe, (eller noe i den duren), før jeg hoppet, over gjerdet.

    Så den var det bare, å ta med seg, (fra utsiden av gjerdet), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk så, litt lenger ‘bortover’, noen gater, (i retning bort, fra Bed & Breakfast-huset, liksom).

    Og jeg kom fram, til et boligkompleks, som det var noe busker osv., utafor.

    Det var ganske mørkt, så jeg tenkte, at jeg kunne gjemme meg, i disse buskene, til det ble lyst.

    Men jeg ble avslørt, av noen studenter, (eller noe lignende), som bodde like ved.

    For jeg overhørte, at disse.

    (Som ‘plutselig’, stod like ved meg, etter en tur, på byen, muligens)

    Dreiv og prata, om meg, da.

    (Noe sånt).

    Så etter å ha dummet meg ut, der og, (må man nok si).

    Så gikk jeg bortover, til en slags ‘hei’, (som lå, like ved).

    Så Edinburgh ligger liksom, midt ute, i ‘ingensteder’, (kunne det virke som).

    (Som min halvbror Axel sa, om Bergeråsen, (mitt hjemsted, må man vel kalle det), en gang, på 90-tallet.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).

    For fra denne åssiden, som jeg liksom fant meg.

    (Og som jeg bare satt og venta i, må jeg si.

    Til det begynte, å bli lyst.

    Mens jeg prøvde å roe meg ned, og finne ut, hva jeg skulle gjøre.

    Siden at ‘Sunderland-planen’ min, liksom hadde gått, i vasken, da.

    For å si det sånn).

    Så kunne jeg se, et flott turlandskap.

    Det var åshauger, (eller hva man skal si), dekket av gress og busker, (må man vel si).

    Og jeg så også, noen folk, som gikk tur, i denne ‘marka’, når det begynte, å bli lyst.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det lå en ganske trafikkert vei, mellom den åssiden, som jeg venta i, og det nevnte turlandskapet.

    Og der, så dukka det etterhvert opp, en drosje.

    (Og da var klokka, noe sånt, som 6-7, om morgenen, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Og jeg stoppet drosjen, og ba den unge sjaføren, (som hadde mørkt hår, og som så ut som, at han kunne ha vært rockemusiker, muligens).

    Om å kjøre meg, til Newcastle.

    (For jeg var litt lei, av Edinburgh da, for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg sovnet litt, på veien, til Newcastle.

    Eller, jeg halvsov.

    Og jeg hørte det, at drosjesjåføren prata med noen, om å kjøre meg, til litt utafor byen.

    (Av en eller annen grunn).

    Og det ønsket jeg ikke.

    Jeg ba derimot drosjesjåføren, om å kjøre meg, til en Barclays-bank.

    For denne drosjeturen, kostet cirka 200 pund.

    Og så mye kontanter, hadde jeg ikke, på meg.

    Så jeg måtte i en Barclays-filial, i Newcastle, for å ta ut, disse pengene.

    Og hu ‘bank-kona’, som ordnet, med dette uttaket, for meg.

    Hu prata da, med ei kollega.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og ei av disse to, sa da, (til hu andre), noe sånt som, at: ‘You know they don’t want him to have much money’.

    (Noe sånt).

    Jeg sa ingenting, (da jeg hørte, denne ‘rare snakkinga’ dems, som vel var, om meg, (sånn som jeg forstod det)).

    Men jeg undret meg, over denne ‘rare snakkinga’ dems, da.

    (Og det gjør jeg fortsatt, (må jeg innrømme)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg kom ut igjen, til drosjen.

    Så ga jeg han, en bunke, med 20 pund-sedler, da.

    Og drosjen hadde parkert, et stykke unna banken, vel.

    For jeg hadde, på vei tilbake til drosjen.

    Rukket å gjemme, en skotsk 20 pund-seddel, inniblant de engelske, (for å liksom bli ‘kvitt’, den skotske seddelen, da), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg visste ikke nøyaktig, hvor i Newcastle, som jeg var.

    Så jeg satt meg inn, i en ny drosje, (med pakistansk drosjesjåfør vel), husker jeg.

    Og så ba jeg denne drosjesjåføren, om å kjøre meg, til flyplassen, (husker jeg).

    Men jeg ombestemte meg, (av en eller annen grunn).

    Og så ba jeg drosjesjåføren, om å istedet kjøre meg, til togstasjonen.

    Men sånt er nok ikke bare-bare, med pakistansk drosjesjåfør, tenkte jeg.

    Så jeg sa noe tull, om at mandag var flyplassen og tirsdag var togstasjonen, (eller noe i den duren).

    Og at jeg liksom hadde blanda, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så kjøpte jeg en billett, til Liverpool, (på togstasjonen, i Newcastle).

    Og jeg reiste tilbake, til Liverpool, via York, (var det vel).

    Og på togstasjonen, i York.

    Så var det sånn, at de hadde uniformert politi, med maskingevær, som holdt vakt, (husker jeg).

    (Noe som fikk meg til, å lure litt på, hva det var, som foregikk, må jeg si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det er visst egentlig ikke sånn, at Edinburgh ligger, midt ute i ‘ingensteder’, det bare så sånn ut, for meg, fra det stedet, hvor jeg tilfeldigvis havnet, da jeg var, i byen:

    ingensteder park

    PS 2.

    Jeg skrev litt, om denne Edinburgh-turen, på Facebook, i 2007:

    edinburgh facebook 1

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002343933082&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    mer om dette edinburgh

    (Samme link som ovenfor).

  • Kiosken til a Liv, (på Sand), var visst oppkalt, etter en øy, i Oceania. Det visste jeg ikke

    kiosken til a liv

    https://en.wikipedia.org/wiki/Simbo

    PS.

    Her er mer om dette:

    simbo kiosknavn

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2013/04/her-ser-vi-at-kiosken-til-liv-visst-het.html

    PS 2.

    Her er mer om Simbo:

    mer om simbo

    PS 3.

    Folk fra Svelvik kommune, har tydeligvis dratt til Simbo, for å jobbe der, med en ny logo, (og så har de hatt det så morsomt, og surra bort tiden, så de har nok bare rappet, en tilfeldig Simbo-logo, som de fant der. Noe sånt):

    svelvik logo ligner

    https://www.svelvik.kommune.no/no/Globalmeny/Om-Svelvik/Visuell-profil-for-Svelvik1/

    PS 4.

    Sånn ser det ut på Simbo:

    sånn ser det ut på simbo

    http://sb.geoview.info/tapurai_simbo_island_solomon_islands,28909613p

  • Min Bok 9 – Kapittel 4: Liverpool

    Da jeg hadde den spisepausen, (ved en bensinstasjon, var det vel), i Cherbourg.

    Så kikka jeg, på kartet, (husker jeg).

    Og jeg bestemte meg, for å kjøre, i retning, av Paris, (eller ihvertfall østover).

    Og så ta av, til venstre liksom, på et bestemt punkt.

    For da ville jeg komme, til et området, (i Tyskland, var det vel), hvor det var mange flyplasser da, (husker jeg).

    (For å jeg planla, å ta et fly, til Canada, (eller noe i den duren), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på veien, til der jeg skulle svinge, til venstre, liksom.

    Så var det et fabelaktig landskap, med store broer og daler osv., (husker jeg).

    Ulikt noe jeg har sett tidligere, i Norge, (for eksempel).

    (Og etter å ha sett litt, på Google Maps.

    Så lurer jeg på, om dette kan ha vært, ved der Seinen renner ut, i den engelsk kanal.

    I Rouen-bukten, (eller hva det heter).

    Noe sånt.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien, til der jeg hadde tenkt, å snu, til venstre, (som vel het Saint-Quentin).

    Så var veien stengt, (etter at jeg hadde kjørt, i en del timer, på motorveien A-29, (het den vel)).

    Og jeg måtte kjøre, på noen små veier, (husker jeg).

    (En omkjøring, som var skiltet, da).

    (Dette var nok, om kvelden/natta.

    For jeg husker, at jeg stoppa, for å ta, en tissepause, eller noe sånt.

    (Mens jeg kjørte, på disse små veiene).

    På en ganske øde bussholdeplass, (langs en av disse ganske stille veiene), var det vel.

    Og da hørte jeg, (i mørket), at et ungt/middelaldrende par, dreiv og snakka sammen, (på fransk), fra et hus, i nærheter, hvor dette paret, kanskje satt, på verandaen, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Like før, at veien var stengt, (var det vel).

    Så stoppa jeg, (før det ble mørkt vel).

    Og kasta Marlboro-jakka mi, i en container, (ved en fabrikk), husker jeg.

    (Etter å ha først tenkt, at jeg skulle gjøre dette, på en rasteplass, (som vel var like ved, den nevnte store broen).

    Noe sånt).

    For jeg var litt lei av, å bli gjenkjent, (som av han ‘rasta-amerikaneren’), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjørte hele natten, (på motorvei A – 29, var det vel), gjennom Frankrike.

    Og kjørte gjennom, en del bomstasjoner, (hvor man måtte betale, kanskje en femtilapp eller hundrelapp, (i norske penger), i bomavgift), da.

    (Noe sånt).

    Og i disse bomstasjonene, (som det var 3-4, (på den strekningen, som jeg kjørte), vel), så sa personalet: ‘Bon jour’, (som betyr: ‘God dag’), selv om det var natt, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg skulle ta av A-29,  til venstre, (ved Saint-Quentin), mot de flyplassene, liksom.

    Så var det, nesten morgen.

    Og jeg skulle bare kjøre, inn på en rasteplass.

    For å dobbeltsjekke, på kartet, at jeg kjøre riktig, da.

    (For jeg var litt lei av, å surre, (som i Calais og Rouen), for å si det sånn).

    Men på den rasteplassen, (ved Saint-Quentin), så var det mange trailersjåfører, som hadde parkert, (for natten), viste det seg.

    Og da jeg, kjørte rundt der.

    Så bråkte, kanskje bilen ‘min’ litt, da.

    Så det ble kanskje sånn, at jeg vekte, en god del, av disse mange ti-talls trailersjåførene, (i denne ‘trailersjåfør-kolonien’), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fikk muligens litt sjokk, siden at jeg liksom, hadde vekket opp, ‘alle’ trailersjåførene.

    (For det var ikke noe, som jeg hadde planlagt å gjøre, liksom).

    Og på veien nordover, så var det sånn, at to trailersjåfører, kjørte side om side, og liksom sperret veien, for meg, (på motorveien), i en god del mil da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg skjønte ikke helt, hvordan jeg skulle kjøre, til de forskjellige flyplassene, (fra motorveien).

    Men i Gent, så stoppa jeg, og kjøpte, en mobiltelefon, (i en ‘mobil-butikk’), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Og da jeg skulle parkere der, (var det vel).

    Så kjørte to hvite varebiler, ut i veien, (like ved meg), på en ‘synkron’ måte, (må jeg si).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    Og han ene, av disse to vare-bilsjåførene, (han som kjørte, den bilen, som var nærmest meg, da jeg parkerte/skulle parkere).

    Det var en ganske svær albaner, i 30/40-åra, kunne det virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg kjøpte mobilen.

    Så begynte jeg, å kjøre, igjen.

    Og jeg havnet, midt i Brussel sentrum, (husker jeg).

    Og der sleit jeg, med å finne veien ut, (av byen), husker jeg.

    Så jeg måtte til slutt spørre, en pakistaner, (var det vel), i 50/60-årene, (var han vel muligens), på engelsk, om hvor jeg skulle kjøre, for å komme meg ut, av Brussel sentrum, (husker jeg).

    Og han pakistaneren, ville ikke ha, en stor og uåpnet cola-flaske, (som jeg da ganske nylig, hadde kjøpt, på en bensinstasjon, langs motorveien), som takk, for hjelpen, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så havnet jeg, i Luxembourg, (var det vel).

    På noen ‘norsk-aktige’ veier, (hvor det bare, var et kjørefelt, i hver retning), i et slags fjell-landskap.

    (Noe sånt).

    Og ‘plutselig’, så så jeg det, i ‘sladre-speilet’, (heter det vel), at det var en tøff albaner, (eller noe i den duren), i bilen bak meg.

    Og da fikk jeg helt sjokk, husker jeg.

    Og det var kø, på denne ‘norske’ veien.

    Men jeg var litt i sjokk, (i tilfelle, at denne albaneren, hadde tenkt til å skyte meg, eller noe sånt), og begynte å råkjøre, (husker jeg).

    For å prøve å komme forbi, disse bilene, som lå, i veien for meg, da.

    (For å si det sånn).

    Og det var bare flaks, at jeg ikke kræsjet, (front mot front), med en møtende bil.

    Når jeg prøvde meg, på disse risikable forbikjøringene mine, (på denne svingete og uoversiktelige veien), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette igjen, så stoppa jeg, på en rasteplass.

    (Dette var ved en bensinstasjonen, langs motorveien).

    Og mens jeg var ute av bilen, (for å ta en ny tissepause vel), så så jeg, en fantastisk fin bil, (sånn som jeg husker det ihvertfall), som muligens kan ha vært, en Rolce Royce, (eller noe i den duren).

    (Denne bilen var svart-lakkert, og med sotede vinduer, vel.

    En Rolce Royce-limosin, kunne det vel muligens, for eksempel ha vært.

    Noe sånt).

    Og jeg bestemte meg, (en eller annen gang, etter dette), for å kjøre, til Amsterdam.

    (Hvor jeg visste, (fra et ‘gjenganger-spørsmål’, på #quiz-show, på irc, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5)), at Europas største flyplass, (nemlig Schiphol), lå).

    Så jeg kjørte etterhvert, i retning, av Amsterdam, da.

    Og da, så syntes jeg, (husker jeg), at det virka som, at det kjørte noen biler, rundt meg, liksom.

    Så jeg tok en avstikker, fra motorveien, (ikke så mange mil, før Amsterdam, var det vel), ved en restaurant, eller noe sånt, (mener jeg å huske, at det var).

    Og kjørte litt rundt der, da.

    Før jeg kjørte tilbake igjen, på motorveien.

    Og ved Utreicht, så ble jeg så trøtt.

    (For det hadde begynt, å bli mørkt, igjen.

    Så jeg hadde kjørt, først på dagen, 26. juli.

    Så natt til 27. juli.

    Og så på dagen 27. juli, (da jeg var, i Cherbourg).

    Og så natt til 28. juli, (da jeg kjørte, til Saint-Quentin).

    Og så 28. juli, (da jeg kjøpte meg en mobil, i Gent).

    Og da jeg var, i Utrecht, (like ved Amsterdam), så var det, på kvelden, 28. juli).

    Så jeg hadde da kjørt, i drøye 50 timer, (må det vel bli).

    Noe sånt).

    Og jeg fant et hotell, i Utrecht, (som jeg så, fra veien).

    Og parkerte, på parkeringsplassen, til dette hotellet, da.

    Og der, (på dette hotellet), så aksepterte de pund, (som betalingsmåte), husker jeg.

    (For jeg hadde vel ikke, så mye euro igjen, sånn som jeg husker det.

    Noe sånt).

    Og jeg leide, et rom for natten, for cirka 100 pund, (noe jeg syntes, at var litt dyrt), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    ‘Hotell-folka’, hadde spurt meg, om jeg ville ha et rom, som det var lov, å røyke på, (husker jeg).

    Og det rommet, stinka det røyk i, (husker jeg).

    Og jeg var vel sulten, (mener jeg å huske).

    Så jeg bestemte meg, ganske raskt for, å kjøre, inn til Amsterdam.

    (En kjøretur, på cirka en halvtime, vel).

    For å kjøpe meg, noe mat, (på McDonalds, eller noe sånt), husker jeg.

    Men det ble til, at jeg kjøpte meg, noe mat, på en bensinstasjon, (i Amsterdam), husker jeg.

    Og etter at jeg hadde spist, denne maten, så ble jeg ble rimelig trøtt, (husker jeg).

    Så jeg spurte, på et hotell, (som lå like ved bensinstasjonen), om de hadde, et rom, for natten.

    (Husker jeg).

    For jeg var, rimelig trøtt, da.

    Men det hadde de ikke, (svarte de).

    (Det var vel ei engelsk dame, som jobba der, blant annet.

    Noe sånt).

    Så jeg kjørte etterhvert, tilbake igjen, mot Utrecht, da.

    Men fant ikke fram.

    (Jeg var vel for trøtt).

    Jeg ble bare kjørende rundt, på en ringvei, (rundt Amsterdam).

    Og jeg så vel Amsterdam Arena, 2-3 ganger, (mener jeg å huske).

    (Siden at jeg kjørte, rundt i ring, da).

    Så tilslutt, så tok jeg bare av, en vei.

    (For å liksom komme meg bort, fra ringveien).

    Og jeg havnet da, ved flyplassen, (husker jeg).

    Og der, så parkerte jeg bilen.

    (Etter å ha kjørt, bak noen flyplass-ansatte, under en bom, som var, ved innkjøringen, til parkeringsplassen.

    For jeg stod så farlig parkert, da jeg stod, utafor denne parkeringsplassen, da.

    For de flyplass-ansatte, kom kjørende, i full fart der.

    Så det var farlig, å kjøre tilbake igjen, (bort fra parkeringsplassen), sånn som jeg husker det.

    Så jeg måtte nesten, snike meg inn, på denne parkeringsplassen, (som vel egentlig, var for flyplass-ansatte), da.

    For å si det sånn).

    Etter å ha parkert, (på parkeringsplassen, for ‘flyplass-folk’), så fant jeg, en drosje.

    (Etter å ha tatt, en slags buss, til flyplassen, vel).

    Og jeg ba drosjesjåføren, (en pakistaner, i 20-åra vel), om å kjøre meg, til hotellet, i Utrecht.

    Drosjesjåføren lurte på, om jeg var interessert, i å kjøpe hasj, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Men det var jeg ikke interessert i, (forklarte jeg).

    Men jeg mener å huske, at det var sånn, at drosjesjåføren, (på veien til Utrecht), kjørte innom en kar, (ved en bensinstasjon, eller noe sånt), og kjøpte noe hasj, av han.

    (Noe sånt).

    Jeg gikk ut av drosjen, ved hotellet.

    Og sovna vel så, i det ‘røyk-stinkende’ rommet.

    Da jeg våkna igjen, så tok jeg en drosje, til flyplassen.

    Men syntes, at det var sånn, at noen fulgte etter drosjen.

    (Noe sånt).

    Så jeg ba drosjesjåføren, (en pakistaner, i 40/50-årene vel), om å istedet kjøre, til politistasjonen, i Utrecht.

    Der dro jeg med sjåføren, inn på politistasjonen.

    (For jeg prøvde å få drosjesjåføren, til å forklare, for politiet, hva som foregikk, da.

    Noe sånt).

    Men drosjesjåføren, ville ikke snakke så mye, med politiet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så han dro bare, da.

    Og så forklarte jeg, om dette, med ‘mafian’ osv., til politiet, i Utrecht, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg ringte, (fra en av mobilene mine), til Magne Winnem og søsknene mine osv., og sa noe sånt som, at: ‘Nå kommer mafiaen’.

    (Noe sånt).

    For jeg ville advare, mine bekjente, om at jeg nå, hadde gått til politiet, for å anmelde, det her ‘mafian-greiene’, da.

    (For å si det sånn).

    Etter at jeg hadde vært, på politistasjonen, (i Utrecht), så tok jeg vel, en ny drosje, til flyplassen.

    Og jeg kjøpte en billett, til Birmingham, (med KLM, var det vel, for EasyJet, (som jeg først gikk til), var utsolg, (eller noe i den duren), vel).

    Men mens jeg ventet, på flyet, var det vel.

    Så spiste jeg, på Burger King, på flyplassen, blant annet.

    Og jeg satt, på flyplassen.

    (Dette var om kvelden/natta.

    Siden at flyet jeg skulle ta, (til Birmingham), gikk morgenen etter.

    Og da orka jeg ikke, å stresse, med noe hotellrom, (etter problemene, med de to hotellene, i Utrecht og Amsterdam).

    Så jeg bare ble, på flyplassen, hele natten da, (for å si det sånn)).

    Og jeg ble plutselig oppmerksom på, at en kraftig dame, som satt like ved meg, (ved siden av sin ektemann liksom), egentlig var en mann.

    (Noe sånt).

    Sånn som man ser, i Donald-blader, osv.

    At politiet, noen ganger kler seg ut, som damer, liksom.

    (For å lure bankranere, osv.

    Noe sånt).

    Jeg fant en telefonkiosk der, (på flyplassen), og ringte, til politiet i Oslo, og banna fælt, (for jeg var så forbanna da), husker jeg.

    (Så hu dama som svarte, hos politiet i Oslo, bare la på røret, husker jeg.

    Noe sånt).

    Så dukka det etterhvert opp, en svær albansk mafiagjeng, (på flyplassen), husker jeg.

    Og han som hadde sagt: ‘I see you’, (mistenker jeg, at de kan ha vært, ihvertfall), utafor tog-sovevognen min, mellom Paris og Berling, (i Min Bok 7).

    Han løp liksom ut, av denne mafiagruppen, (var det vel), i retning av meg, for å for å liksom skremme meg, (eller noe i den duren da), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Og disse mafia-folka, gikk så for å prate, med noen lokale folk, i en av de mange fastfood-restaurantene, på flyplassen, (sånn som jeg forstod det).

    (Noe sånt).

    Jeg dro da etterhvert, til det området, av flyplassen, som var, for de som hadde flybillett, til utlandet, (husker jeg).

    Og da jeg skulle gjennom passkontrollen der.

    Så sa jeg det, (til de andre i køen), at det kom noen, (disse mafia-folka), som kanskje ville skyte oss, osv.

    (Prøvde jeg, å forklare, da.

    Noe sånt).

    Så jeg prøvde, å få de andre i køen, til å passe seg, (for disse mafia-folka), da.

    (Noe sånt).

    Men de andre folka, i køen, tok meg ikke på alvor, (husker jeg).

    (Og posskontrolløren, gjorde heller ikke noe spesielt.

    Sånn som jeg husker det).

    Så jeg kom meg etterhvert inn, i dette ‘booking-området’, på flyplassen da, (husker jeg).

    Men jeg fikk litt sammenbrudd, siden at jeg lurte på, hvordan det gikk, med mine slektninger, (siden at jeg hadde kontaktet politiet).

    Så noen flyplass-damer, dro meg etterhvert med, til et bønnerom, (på dette området, av flyplassen).

    Og etter å ha hatt et møte.

    (Hvor flyplass-folka så, at jeg hadde en smørkniv, som jeg hadde funnet, (for å ha i selvforsvar), i et rom, (på denne delen av flyplassen), hvor de pusset opp.

    Flyplass-dama, dro meg så med, forbi en albaner, (som så stygt på meg, må jeg si, fra en stol, utafor bønnerommet/møterommet), og så, til politistasjonen, (i den ‘vanlige’ delen, av flyplassen).

    Politiet der, fikk Magne Winnem, til å ringe meg.

    Men jeg ville ikke møte Magne Winnem, (husker jeg).

    For Magne Winnem ønsket, å liksom, reise ned til Amsterdam, for så å ta meg med, tilbake igjen, til Norge.

    Men jeg var jo, på flukt, _fra_ Norge, liksom.

    (Og på vei, til University of Sunderland).

    Noe flyplass-politiet forstod, (tror jeg).

    Og politiet der, anbefalte meg, å kjøpe, noen nye klær, osv.

    For de syntes, at den buksa, som jeg hadde på meg, (en Levis-bukse, som jeg hadde brukt, som arbeidsbukse, på Løvås), var ganske møkkete, da.

    (Noe sånt).

    Og politiet hjalp meg, å finne bilen ‘min’, på flyplassen, (husker jeg).

    Og så kjørte jeg, tilbake igjen, til Utrecht, (hvor jeg parkerte), husker jeg.

    Og i Utrecht, så skulle jeg, sjekke noe rart/merkelig, som jeg hadde sett, på et slags skilt, (langs en vei), like ved politistasjonen.

    (Dette skiltet så jeg, etter at jeg gikk ut, av politistasjonen, dagen før.

    Etter å ha liksom anmeldt, det her med ‘mafian’, da).

    For noen folk, i 20-årene, (en ung mann, med mørkt hår vel), hadde fulgt med på meg, da jeg satt, i trappa osv., (og ringte), inne på politistasjonen, (husker jeg).

    (Fra utenfor politstasjonen, vel).

    Så jeg var egentlig, litt irritert, (eller noe i den duren da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men før jeg gikk, for å se, om jeg kunne finne dette skiltet.

    Så rydda jeg leiebilen litt, (siden at den, var nokså rotete), husker jeg.

    (Og jeg kasta, en god del søppel, i en søppelkasse.

    Som stod, på/ved denne parkeringsplassen, (i Utrecht sentrum), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker forresten, at jeg satt, i en politibil, (på/ved Schipol).

    Og politfolkene, (i denne politibilen), kjørte rundt, og lette, etter leiebilen min, (husker jeg).

    Og jeg forklarte da politifolka, (husker jeg), at leiebilen min, hadde en rød ramme, rundt skilt-nummeret.

    Så leiebilen min, var lett å kjenne igjen, (blant de nederlandske bilene da), for å si det sånn.

    (For da skjønte kanskje politiet, at de ikke behøvde å kikke så nøye, på alle bilene, da.

    De kunne bare se, etter en bil, som hadde en rød ramme, rundt symbolene, på skiltet.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og mens jeg gikk rundt, i Utrecht, (forbi en del unge folk, som satt, på fortausrestauranter, osv.).

    Så ringte mobilen min, (husker jeg).

    Og det var onkel Martin, (og dem).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    Og jeg stoppet da, en drosje.

    Og ba drosjesjåføren, om å kjøre, til flyplassen.

    Og jeg kjøpte meg, en Adidas-bag, på flyplassen, (husker jeg).

    Men de hadde ikke, så mye klesbutikker der, (på Schiphol), husker jeg.

    Og jeg hadde ikke lyst, til å dra, helt ned til Amsterdam, for å kjøpe klær.

    (Etter at jeg liksom, hadde ‘driti meg ut’, da jeg prøvde, å få leid meg, et hotellrom, i Amstedam, kvelden før, da).

    Men jeg kjøpte meg ihvertfall, en billett, med EasyJet, til Liverpool, (husker jeg).

    (I Birmingham, så hadde det forresten nettopp vært, et fælt uvær, husker jeg.

    Noe jeg hadde lest om, (denne saken, var på hele forsiden), i et Daily Mail, som jeg hadde kjøpt meg, på en bensinstasjon, (før jeg kom fram, til Utrecht/Amsterdam, vel).

    Og jeg tok så flyet, til Liverpool.

    Og på flyet, så var det, fire-fem engelske damer.

    Som jeg satt ved siden av/rundt, (husker jeg).

    (For det var noen, som stod sånn, (og liksom ‘sperret’), i midtgangen på flyet.

    At jeg liksom ikke hadde noe annet valg, enn å sette meg ned, blant disse unge damene, da.

    Noe sånt).

    Og det var sånn, at disse ungene damene, en gang, (i løpet av flyturen), sa noe, som jeg ikke forstod, (husker jeg).

    Og da, så sa jeg det, at jeg ikke snakket: ‘Scouse’, (noe jeg hadde lest om, på internett vel, (siden at jeg holder, med Everton), at den dialekten, som de snakker, i Liverpool, kalles).

    Og en av disse unge, pene damene.

    (Som vel hadde vært, ‘på party-ferie’, i Amsterdam).

    Dreiv og klappet en venninne, som om hun var en katt, (på flyet), husker jeg.

    Og da flyet kom fram, til Liverpool.

    Så stod det: ‘European Citizens’, på et skilt, (før passkontrollen), husker jeg.

    Og Norge er jo, i Europa.

    Så jeg stilte meg, i den køen da, (husker jeg).

    Og da køen, var kommet, mye lengre frem, (liksom).

    Så stod det ‘plutselig’ istedet: ‘EU Citizens’, (over ‘min’ kø), husker jeg.

    Men jeg kunne jo ikke da, gå ut, av den køen, som jeg stod i.

    (For rundt meg, på ‘alle kanter’, så stod det, masse briter, da.

    Og denne køen, var liksom gjerdet inn, (med noe tau, eller noe i den duren), da.

    Så å bytte kø, var så og si umulig, (vil jeg si).

    Og det ville også, sett rimelig rart ut, å plutselig klatre over, noen sånne tau, (som om man var, en apekatt liksom), midt i køen, til passkontrollen.

    Og bakover, (i køen), kom jeg meg ikke, for det stod flere ti-talls, med briter, bak meg, (i denne køen), da.

    For å si det sånn).

    Så jeg måtte gå, gjennom passkontrollen, i feil kø da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

    PS.

    Det er mulig, at det var sånn, at jeg kjøpte, den Adidas-bagen, mens poltiet lettet, etter bilen min.

    Og at jeg hadde med den bagen, da jeg kjørte, fra Schipol til Utrecht.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Like etter, at den ‘albansk mafia-gjengen’, dukka opp, på flyplassen.

    Så var det en stor politimann, som ‘plutselig’ stod, like ved der jeg var, på flyplassen.

    Og han spurte, (på engelsk), om jeg ville slå av en prat, (husker jeg).

    Men jeg lurte da på, om det var noe galt, (med denne politimannen), husker jeg.

    Så da gikk jeg istedet, opp rulletrappa, til det området, av flyplassen, hvor man måtte gjennom passkontrollen, for å være, (husker jeg).

    PS 3.

    Og det var også sånn, at unge soldater, gikk rundt, på flyplassen, (i Amsterdam), med maskingevær.

    (Like før jeg ringte, til politiet i Oslo.

    Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er kvitteringen, fra hotellet i Utrecht, (hvor jeg leide et rom, (på kvelden, 28. juli, må det vel ha vært), etter å ha kjørt rundt, i mer enn 50 timer, i Europa):

    kvittering hotell utrecht

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002344093086&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 5.

    En gang, iløpet av den første tida, i Liverpool, så ringte jeg, til Q8-stasjonen, i Hirtshals, og prata, med ei ‘sjef-dame’ der, (må det vel ha vært), og så skrev jeg opp, adressen deres, og sendte jeg nøklene, (til leiebilen), i posten, til dem.

    (Etter å ha avtalt dette, med hu Q8-dama, som jeg prata med, på telefonen, (fra Liverpool), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    mer om q8 adresse

    (Samme link som ovenfor).

    PS 7.

    Her er den KLM-billetten, til Birmingham, (som jeg skrev om, i kapittelet ovenfor).

    Her må jeg ha kjøpt billetten, på 29. juli.

    (Etter at jeg ikke fikk billett, med EasyJet, den dagen, av en eller annen grunn).

    Men så gikk ikke flyet, før morgenen etter.

    Og da var det nok sånn, at jeg ventet, på flyplassen, (i en del timer).

    (Siden at jeg, blant annet, hadde hatt problemer, med to hoteller, i Utrecht og Amsterdam).

    Og da, så ventet jeg, de første timene, i den ‘åpne’ delen, av flyplassen, da.

    Men det var vanskelig, å få sove, (i de ‘vente-setene’), så jeg ble nok rimelig trøtt etterhvert, da.

    Og dagen etter, (etter problemene, som jeg skrev om ovenfor), så fikk jeg kjøpt en billett, (til Liverpool), med EasyJet, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    klm billett

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002344013084&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 9.

    Her er billetten, (med et EasyJet-fly, som gikk, om kvelden, 30. juli), til Liverpool:

    easy jet til liverpool

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002343933082&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 10.

    Legg merke til, at jeg forklarer, (på Facebook, i 2007), om hva som var grunnen, til at jeg måtte flykte, fra Løvås.

    (Noe jeg har skrevet om, i Min Bok 8).

    Dette burde jeg kanskje, ha skrevet nøyere om, i Min Bok 8.

    Det var sånn, mens jeg stod, på en slags ‘skog-slette’, ved enga, (på Løvås).

    At jeg sendte noen tekstmeldinger, til psykolog Silke og Magne Winnem, (var det vel).

    Jeg ba de først om, å ringe politiet, (siden at det dukka opp, noen folk, på gården, da).

    Men så skjedde det ikke noe, (på en del minutter).

    Og da sendte jeg, et par nye tekstmeldinger, hvor jeg ba de samme folka, om å ihvertfall, få en taxi, til å dukke opp der.

    Og da, så fikk visst noen folk, som stod, i skogen, (like ved der jeg stod, og sendte tekstmeldinger), beskjed om, hva jeg hadde skrevet.

    (Dette kunne ha vært norske Spetznaz-folk, (eller noe sånt), for å si det sånn).

    Og da sa, han ene av de, (til en annen kar, som også stod der), at: ‘Jeg tenkte først at jeg skulle skyte han i huet, men nå vil jeg, (etter å han skrev den tekstmeldingen), bare skyte han i balla’.

    (Noe sånt).

    Så det var altså noen folk, (som jeg ikke så, men bare hørte, i skogen ved enga der), på Løvås, som prata om, (noe jeg overhørte), at de ønsket å skyte meg, da.

    (Og de hadde nok også våpen der, for å si det sånn.

    Men de kom antagelig ikke, på skuddhold liksom, i den ganske tette skogen, (i Farrisbygda), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    mer om facebook melding 2007

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002343933082&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 12.

    Det kan ha vært, det landskapet her, som jeg syntes, at det var så artig, å kjøre gjennom, om kvelden/natta, (for jeg trodde nok, at jeg var litt lenger inn, i landet, enn det jeg egentlig var, og jeg hadde nok derfor ikke forventet, å møte på, noen store broer osv.):

    om kvelden

  • Da jeg var på besøk, hos bestemor Ågot, på Roksvold, rundt midten av 70-tallet, så var det to handelssteder, på Sand, og det var butikken til Oddmund Larsen og kiosken til a Liv. Men et par år etter, at jeg flytta tilbake til Svelvik, (i 1979), så ble kiosken til a Liv bytta ut, med denne murkollossen

    sandbu tepper annonse

    PS.

    De første årene, så var Sandbu Tepper, bare i underkant av, halve størrelsen, av det bygget, som man ser, på tegningen ovenfor.

    Men Sandbu Tepper bygde ut, rundt midten av 80-tallet, (må det vel ha vært).

    Og rundt midten av 80-tallet, så dukket også Jensen Møbler opp, på Sand.

    Og de bygget en stor murkolloss, i området bak Sandbu Tepper.

    (Hvor min farfar, Øivind Olsen, tidligere hadde hatt en sag, og noen tre-bygg, i forbindelse med denne saga.

    Et området som min farmor kalte: ‘Saga’).

    Og etterhvert, (på 90-tallet vel), så takket Sandbu Tepper for seg, og Jensen Møbler utvidet, flere ganger, vel.

    Blant annet, så kjøpte Jensen Møbler opp Sandbu Tepper, og bygde disse to murkollossene sammen.

    Så det bygget, som man ser, på tegningen ovenfor, er nå en del, av Jensen Møbler-bygget, (som har blitt utvidet, mange ganger).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og det var også sånn, at det Sandbu Tepper-bygget, på tegningen ovenfor.

    Det lå cirka midt i mellom, huset til farmora mi, og systua til Margit og Anne.

    Og den systua, var liksom også vår, (vil jeg si).

    For på den tida, (nemlig i 1979), som jeg flytta tilbake igjen, til Svelvik.

    Så var det ikke noen, som bodde eller arbeidet, mellom Roksvold og Snippen-veien.

    Så alt fra og med Roksvold til Snippen-veien, var vårt, må jeg si.

    For kiosken til a Liv, den var gått konkurs, (eller noe i den duren), så den bare stod der tom, i flere år, (må jeg si).

    Så det var bare Strømm Trevare og ‘Ågot-huset’ der, på siste halvdel, av 70-tallet.

    Og det var i et område som gikk, fra og med Roksvold til Snippen-veien.

    Og i bak-kant, så var dette området, til og med Saga/Kjelleråsveien.

    (Så det inkluderte også Jordet til Lersbryggen.

    Og en skog som lå mellom Saga og Snippen-veien, (for i den skogen, så pleide jeg å jage/skremme Geir Arne ‘Geri’ Jørgensen, (hvis jeg så han, når jeg var, på helge/ferie-besøk, i Svelvik, på midten/slutten av 70-tallet), må jeg nesten si.)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    kart over sand 4

    PS 4.

    Det skraverte røde området, det er jordet, til Gøril, (fra CC Storkjøp), og dem.

    Her oppmuntret bestemor Ågot meg, til å stå på ski, vinteren 1979/80, (var det vel), husker jeg.

    Det skraverte blå området, er skogen bak verkstedet.

    Her pleide min far å gå gjennom, når han dro med søstera mi Pia og meg, ned til båten/stranda, (rundt midten av 70-tallet).

    Og noen, (muligens Erik Thorhaldsson, min fars arbeider), bygget en slags hytte, (uten tak vel), her, (med madrass i), rundt midten av 80-tallet.

    En hytte, som Geir Arne ‘Geri’ Jørgensen, mobba meg for, å ha bygget, (på Svelvik ungdomsskole, hvor vi gikk, i samme klasse, fra høsten 1983 til våren 1986), mener jeg å huske.

    Den gule skraverte området, er veien opp til Birkebeinerhytta.

    Faren min fikk min søster Pia og meg, til å leke her, en gang, rundt midten av 70-tallet, da vi var på helge/ferie-besøk, i Svelvik, (den dagen, som vil skulle tibake igjen, til vår mor, i Larvik, vel).

    Og faren min prøvde også, å kjøre opp den veien, med sin yngre bror Runar sin Mercedes Geländewagen, vinteren 1979/80, (må det vel ha vært).

    Det skraverte svarte området, var der, hvor min far klatret opp på loftet, (han hadde muligens med seg, en stige), og fant noen gamle Donald-blader, (fra 60-tallet), som hans yngre bror Håkon delte, mellom hans datter Lene og meg.

    Det var vel høsten 1979, at min far gjorde det, (hvis jeg husker riktig).

    (Noe sånt).

    Og det oransje krysset, er cirka der, hvor Margit og Anne, (min farmors søstre, (fra Rollag)), hadde/har hytte.

    Det skraverte hvite området, er det Sandbu Tepper-bygget, som man kan se, på tegningen øverst, i denne bloggposten, (man kan se at det har blitt bygget, i to etapper, som forklart, i det første PS-et).

    Det lilla krysset, var cirka der, som jeg fant, en lilla/fiolett damesykkel, rundt midten av 80-tallet, (etter at bestemor Ågot, hadde oppmuntret meg, til å gå bort, til ved Saga/Jensen, mener jeg å huske).

    Grønt kryss: Cirka her fant faren min, Pia og jeg, markjordbær, en gang, rundt midten av 70-tallet, (når vi skulle, til båten/stranda, for faren min pleide å gå den ‘vanlige’ veien ned dit, og gjennom skogen, på tilbakeveien, mener jeg å huske).

    Brunt kryss: Her fant bestemor Ågot, Pia og jeg, en marihøne, rundt midten av 70-tallet, (en gang, som Pia og jeg, var på helge/ferie-besøk, i Svelvik).

    Bestemor Ågot, tok også med Pia og meg, for å hilse på kuene, på den andre siden, av riksveien.

    Og faren vår, oppmuntret vel Pia og meg, til å leke i ‘Geri-skogen’, mener jeg å huske.

    Og vi ble også oppmuntret, (av onkel Håkon og bestemor Ågot vel), til å fange humler, (med mere), på Jordet til Lersbryggen, (rundt midten av 70-tallet).

    Så hele dette området, (hvor Jensen Møbler nå opptar det meste av plassen), var liksom lekeplassen min, på 70/80-tallet, da.

    (For å si det sånn).

    Og jeg skøyt også med luftpistol/luftgevær, på dette området, (og i hyttefeltene og skogene rundt).

    Og faren min, smelte av et slags snuble-bluss, (som han hadde, fra førstegangstjenesten eller en rep-øvelse vel), på Jordet til Lersbryggen, en gang, på begynnelsen av 80-tallet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Sånn så dette området ut, (når det gjelder utbygginger osv.), da jeg flyttet tilbake til Svelvik, i 1979:

    før utbygging

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2013/06/mer-fra-facebook_8010.html

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    mer fra geri skog

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2013/04/her-ser-vi-at-kiosken-til-liv-visst-het.html

    PS 7.

    Enda mer om dette:

    enda et kart fra sand

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2013/04/na-kom-jeg-over-et-gammelt-bilde-fra.html

    PS 8.

    Her har jeg tatt med om, omtrent hvor faren min hadde båt, (cyan kryss), på 70-tallet, (de rosa kryssene, er cirka hvor det var sandflyndrer, noe min lillesøster Pia ikke likte, for vi måtte vasse ut, til båten, og da svømte sandflyndrene, inn under føttene våre, (mens vi vassa), noe som kilte rimelig mye da, for å si det sånn):

    båt på 70 tallet

  • Min Bok 8 – Kapittel 55: Kristiansand

    Den siste dagen min, på Løvås.

    Det var 25. juli 2005, (husker jeg).

    Martin hadde sagt til meg, at ungene til Grete, skulle være, hos Grete sin mor, i Svelvik.

    (Men Svelvik er fra Nesbygda i nord, til Berger i sør.

    Så dette var som noe, som en, som ikke var, fra Svelvik, kunne ha sagt.

    Men jeg begynte ikke, å mase om, hvor i Svelvik, som Grete sine slektninger bodde.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grete og Martin, skulle på MC-ferie, til Danmark.

    Og det var også min 35 års-dag.

    Så det var litt mye, på en gang, må man vel si.

    Siden at disse ville, at jeg skulle passe på gården, (noe jeg ikke hadde fått opplæring i), mens de var, på ferie.

    Og jeg fikk ihvertfall to bursdag-gaver, siden at det var min 35 års-dag, (husker jeg).

    Det var en halvflaske whiskey, fra Martin.

    Og en bok, om Nilen, (eller om det var Egypts elver), fra bestemor Ingeborg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grete og Martin, ba meg se, etter hestene.

    Men jeg kunne ikke se, noen hester der.

    Jeg gikk bort på enga, og opp noen gamle ‘sten-veier’, (som var laget, for hundre år siden, (eller noe i den duren), og som var laget, for å vare, i mange hundre år til, kunne det kanskje virke som), som gikk, (i ‘sikk-sakk’), oppover selve ‘løv-åsen’ da, (må man vel kalle det).

    (Noe sånt).

    Og så gikk jeg forbi, huset til naboen, (som bodde over enga).

    Og videre bortover ‘ås-toppen’, fram til ‘hoved-huset’, (via parkeringsplassen), da.

    Hvor Grete og Martin stod, klare til å dra, til Danmark, (på motorsykkelen til Martin).

    De sa, at jeg fikk se opp, for: ‘Banditter’.

    (Noe sånt).

    Og at Thor kom hjem, fra ferie, den dagen.

    (Noe sånt).

    Så jeg fikk litt sjokk, (og lurte på om de mente, at Thor var en skummel banditt, (eller noe i den duren)), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg prøvde å finne ut, hva som foregikk, liksom.

    Og når jeg var alene, på gården.

    Så prøvde jeg å finne ut, hvor våpenskapet, til Martin, var.

    (Sånn at jeg kunne forsvare meg, i tilfelle dette var noe, med banditter).

    Men jeg fant ikke noe våpenskap, inne på rommet, til Grete og Martin.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grete og Martin, hadde sagt til meg, at jeg måtte mate, katten og hunden.

    Men katten fant jeg ikke.

    Men når det gjaldt hunden Gunnar, så ga jeg den, et par skåler tørrfor, (fra den store tørrfor-sekken, som Grete og Martin, hadde kjøpt, til den).

    Og så lot jeg den sekken stå, sånn at Gunnar, (som stod, i et nokså langt bånd vel), ville finne resten av maten, hvis han ble sulten, (inne på rommet sitt, (som døra til, stod åpen), i stallen der), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg syntes, at det virka som, at det var mye trafikk, bort til hytta, til Thor.

    Og jeg tenkte, at det var noe galt, siden at alle de andre, bare liksom hadde ‘stikki av’, fra gården.

    Og jeg hadde også overhørt, (noen dager før dette, var det vel muligens), at Martin sa til Grete, at det kom til å stå folk der og der, (i skogen).

    (Noe sånt).

    Og at det ikke var noen mulighet for meg, å komme unna.

    (Noe sånt).

    Men jeg lurte nå på, hva dette tullet, skulle bety, da.

    Så jeg samlet noen ting, i en bærepose.

    (Det var noe sjokolade, (som jeg fikk til bursdagen min vel), en lusekofte og en sløv kniv, (som lå, i et av ‘redskaps-rommene’, i første etasje, på låven), blant annet).

    For det var midt på sommeren, så jeg tenkte, at jeg kunne jo eventuelt sove, under en gran, (som onkel Martin, en gang hadde sagt, at var mulig å gjøre, på denne årstiden).

    (Noe sånt).

    Og da jeg hørte, at noen gikk, i bakken, ned fra parkeringsplassen.

    Så stakk jeg bort, til enga.

    Og så gikk jeg, over bekken.

    Og gjemte meg, i skogen, (på en liten slette, (hvor jeg tidligere hadde jobba, med å rydde skog, som Martin hadde hugd ned), i en slags skråning, som var der).

    Og så sendte jeg en tekstmelding, til Grete, om at jeg ikke fant katten, (blant annet).

    Og jeg hørte at det var noen karer, som snakka sammen, på gården.

    Om at det lå brev fra Rimi-Hagen der, (et brev jeg hadde fått, da jeg vant Rimi Gullårer, (som butikksjef, på Rimi Langhus), i 2001).

    Og noe om at: ‘Nå fikk jeg nesten Gjedda’, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fra der jeg stod, ved enga, så hørte jeg, noen stemmer.

    (De snakka om å skyte meg, eller noe i den duren).

    Men jeg så ikke noen.

    (For det var rimelig tett skog der).

    Og jeg sendte vel også, en tekstmelding, til Magne Winnem, (og vel også, til psykolog Silke), mens jeg stod der.

    (Noe sånt).

    Og da jeg plutselig, hørte hunder, fra borte ved ‘hoved-huset’, så bare satt jeg fra meg, den bæreposen, som jeg hadde.

    Og løp så, i retning av Farris-vannet, (gjennom Mille-Marie Treschow sin skog), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde trent ganske mye, mens jeg studerte, i Sunderland.

    Så jeg var fortsatt, i ok form, da.

    Og mens jeg løp, (fra gården), så ringte jeg, til Magne Winnem, (og forklarte han, hva som foregikk da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kom ut av skogen, akkurat ved badeplassen, (til Grete og Martin og dem), husker jeg.

    Og det lå to båter der.

    Jeg syntes, det det hadde hørtes ut som, at jeg hadde, de hundene, etter meg.

    Så jeg tok en båt, (det var en slags pram vel), og rodde, ut på Farris.

    Jeg rodde så rundt Øya, og over Farris, (i retning av Larvik vel).

    Jeg så, (fra Farris), at det var en hytte, (i en liten bukt vel), hvor de flagget, (med norsk flagg).

    Og satt kursen, mot den hytta, da.

    Der var det et ungt par, som hjalp meg, å ringe, etter drosje.

    (Jeg trengte hjelp med, å få forklart veien, for drosjen.

    For jeg var ikke, så kjent der, da).

    Og så tok jeg en drosje, inn til Larvik sentrum.

    (Etter å også, ha fått et glass vann, av dette unge paret.

    Som brukte litt tid, på å åpne døra, vel.

    Så det er mulig, at de liksom dreiv, og koste seg litt, (på denne sommerdagen), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Drosjesjåføren, (en mann, i 30-årene deromkring), hadde bodd, på St. Hanshaugen, (i Oslo), forklarte han.

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg måtte love han, at han skulle få driks, siden at han hadde henta meg, på et sted, som drosjene vanligvis ikke kjørte til, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Larvik togstasjon, så spurte jeg ei dame, (i Narvesen-kiosken muligens), om når det neste toget, til Kristiansand gikk.

    (Eller om jeg spurte om prisene).

    Og det viste seg, at det gikk en buss, til Kristiansand, en drøy time vel, før toget.

    Så jeg kjøpte en billett, til den bussen, og satt meg på den bussen, (som for det meste, var full, av ungdommer), når den bussen, dukka opp, da.

    (Og jeg måtte slå av mobilen min, husker jeg.

    For Magne Winnem, var så masete, (husker jeg, at jeg syntes).

    For han kom hjem, fra Danmarks-ferie, den samme dagen.

    Og han tok ferja, fra Hirtshals til Larvik.

    Så det var snakk om, at jeg kanskje skulle møte han, i Larvik da, (den dagen).

    Men det droppa jeg etterhvert, (siden at jeg ikke visste helt, om det var så smart da), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da bussen kom fram, til Kristiansand.

    Så spurte jeg, en dørvakt, (utenfor et utested), om et hotell, (som lå like ved der bussen stoppa), var bra.

    Og dørvakten, kunne anbefale, det hotellet, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg leide et rom der, (for natten), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var siste ‘vanlige’ kapittel, i Min Bok 8.

    Men det var fortsatt en del mer, som hendte, mens jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle skrive om, i noen ekstrakapitler, (til denne boken).

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Cirka sånn her, var det, at jeg rodde over Farris, (i 2005), som jeg har skrevet om, i kapittelet ovenfor:

    rodde over farris

  • Mer om Rømminga, (hvor jeg bodde, i 1973 og 1974)

    rømminga 73 74

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om rømminga

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    mer om rømminga 2

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    brukere rømminga

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    og enda mer om rømminga

    PS 5.

    Det står også noe, om Løvås/Lauvaas, hvor jeg bodde, (og jobba), under ‘Min Bok 8-tida’, (i 2005):

    også noe om løvås

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    løvås 2

    PS 7.

    Enda mer om dette:

    løvås brukere

    PS 8.

    Og enda mer om dette:

    mer om løvås brukere

    PS 9.

    Og enda enda mer om dette:

    løvås nest siste

    PS 10.

    Og enda enda enda mer om dette:

    løvås siste

    PS 11.

    Den øya, som nevnes, i forrige PS-et, har jeg faktisk svømt ut til, en gang.

    Det var vel sommeren 2003, at onkel Martin ville, at min yngre halvbror Axel og jeg, skulle kjøpe oss badeshortser, på Nordbyen-senteret, (på veien, fra Larvik togstasjon, til Løvås).

    Og så svømte vi tre og Martins samboer Grete, ut til Øya, (som blir kalt ‘Døløya, på Google Maps vel), da.

    (En svømmetur på et par hundre meter, kanskje.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 8 – Kapittel 53: Og enda mer fra Løvås

    Mens jeg jobba, på enga.

    Så var det sånn, at det noen ganger, begynte å regne, ganske så mye, (husker jeg).

    Og da, så kunne jeg nok, gå tilbake, til gården.

    (En avstand på en halv kilometer, kanskje.

    Noe sånt).

    Men det var sånn, (husker jeg, at onkel Martin fortalte), at denne gården, hadde vært, en grisegård.

    Og mellom enga og noen beiteområder ved Farrisveien/tjernet.

    Så stod det fortsatt noen ubrukte trebygg.

    Som grisene muligens har oppholdt seg i, mens det regnet, da.

    (Noe sånt).

    Og en gang, som det begynte, å regne.

    Så satt jeg bare, (på gulvet vel), i et sånt skjul, i et kvarter kanskje, mens det regnet som værst, (istedet for å dra tilbake, til gården da), husker jeg.

    Og dette fortalte jeg om, til Grete, (var det vel), seinere på dagen.

    (Noe sånt).

    Og da svarte hu ikke noe, (sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg tenker mer, på dette.

    Så var det ingen rester, etter gjerder, (sånn som jeg husker det), ved enga.

    (For eksempel, der hvor hunden Gunnar, en gang stakk av, inn mot Mille-Marie Treschow sine skoger.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Men det gikk noen hester, og beita, på enga, (mens jeg jobba der, husker jeg).

    Og de gikk vel fritt, helt ned til Farrisveien, (hvor det var noen gjerder), vel.

    (Noe sånt).

    Men de hestene, stakk ikke av, bort til nabodama Mille-Marie Treschow, (sånn som hunden Gunnar, hadde gjort).

    Så skogen fungerte antagelig, som et slags gjerde, (for hestene), da.

    (Noe sånt).

    Men noen griser, de ville nok bare, ha gjort som hunden Gunnar, og besøkt Mille-Marie Treschow litt, (vil jeg nok tippe på).

    (Noe sånt).

    Så de grisene, som var på gården.

    De var nok ikke ‘frittgående’, (hvis jeg skulle tippe).

    Men onkel Martin viste meg, (en gang), at grisene, som de hadde, på gården.

    De holdt til, i første etasje, (eller om man skal si kjelleren), på låven.

    (Og der var de nok, de meste, av sine liv, (i noen slags ‘metall-båser’ vel), hvis jeg skulle tippe.

    Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så hva de ‘bodene’, ved enga, ble brukt til, i sin tid.

    Det kan man kanskje lure på.

    Men i gamle dager, så var det jo noe, som het: ‘Svin på skogen’.

    Så kanskje det hadde foregått hemmelig svineoppdrett der, (under krigen), for eksempel.

    Hva vet jeg.

    Eller hjemmebrenning kanskje, (i gamle dager).

    Eller noe mer uskyldig.

    (Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin og dem, satset på sauer, (istedet for griser), husker jeg.

    Og disse sauene, holdt til utendørs, (mellom ‘hoved-huset’ og Farrisveien, var det vel).

    Og jeg mener å huske, at disse sauene, også ble klippet, (av Grete vel), nå og da.

    (Noe sånt).

    Men når de foret sauene, osv.

    Og når de lot de beite.

    Sånne ting, det fikk jeg aldri noe opplæring i, (husker jeg).

    Jeg hadde så lite, med sauene, å gjøre, at jeg aldri lærte navnene, på noen av de, for eksempel.

    Og jeg klappet de vel, for eksempel heller aldri, (som man vel muligens kan gjøre), sånn som jeg husker det.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var ikke bare sånn, at det var grevling, under hytta/’skuret’, som jeg bodde i, på Løvås.

    En gang, som onkel Martin og jeg, hadde vært ganske lenge, nede hos Thor, (på hytta hans), en kveld/natt.

    Så så jeg en grevling, (ikke så langt unna postkassene, var det vel), når jeg gikk, (om Farrisveien), tilbake til gården, (husker jeg).

    (For man kunne velge, om man ville gå langs Farrisveien, tilbake til gården.

    Eller om man ville gå, over noen gjerder og beiteområder, (for sauene og/eller hestene), tilbake, til gårdstunet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Eller, det var kanskje i bakken ned, fra parkeringsplassen, (som lå, cirka rett over Farrisveien, for postkassene, vel).

    At jeg så den grevlingen.

    (Noe sånt).

    Så det var, en slags endring, i landskapet, der gården Løvås lå, (må man vel si).

    Siden at parkeringsplassen, lå en god del meter høyere, enn selve gårdstunet, da.

    (For å si det sånn).

    Og enga, lå også, i en slags dal.

    Med dalsider langs begge sidene, (må man vel si).

    Og den ene dalsiden, (ved enga), var da, den samme dalsiden, som parkeringsplassen lå på.

    Men ved hovedhuset, så forsvant den andre dalsiden, (den mot Farris).

    Så om den andre dalsiden, bare var en slags voll, (eller noe lignende).

    Det kan godt hende.

    (For jeg gikk ikke, så langt oppover, i den ‘dalen’, (til Mille-Marie Treschow), som hunden Gunnar gjorde, (da han rømte), må jeg innrømme.

    Så dette vet nok, den hunden mer om, (hvordan var), vil jeg nok tippe på.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg så litt, på Google Maps nå.

    Så la jeg merke til det, at det nå, også finnes noen gjerdestolper, (nede ved tjernet/hytta til Thor), på den andre siden, av Farrisveien.

    Og det var vel sånn, (hvis jeg husker riktig), at onkel Martin, (og muligens Risto), satt opp dette gjerdet, (mens jeg jobba, på/ved enga), sommeren 2005, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.