PS.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2010/05/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-bjrn.html
PS.
Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, det var han, som jeg arvet memoarene etter, på slutten av 80-tallet vel, men som bestemor Ingeborg plutselig skulle ha tilbake da, (et par år seinere vel).
Som jeg skrev om i den nest forrige bloggposten, (tidligere i dag).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS.
Det var han L. C. Nyholm, som fikk det sølvølkruset, av danskekongen vel, som jeg fikk i gave av bestemor Ingeborg da, sommeren 2004.
(I 34-års bursdaggave.
Som jeg har skrevet en del om på bloggen.
Det kruset som City Self-Storage, i Oslo, ikke vil fortelle om hvor er nå.
Men men).
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Selv om bestemor Ingeborg, skriver i et av sine mange testamenter, at det egentlig var onkel Martin, som skulle få det kruset.
Som var et sølvølkrus, eller sølvseidel, heter det kanskje.
Og bestemor Ingeborg, skriver også at L. C. Nyholm het Lauritz Gjedde Nyholm, men det er feil.
Han het Lauritz Christian Nyholm.
Det var kona som het Gjedde, (nemlig Maren Gjedde).
Året 1720 er nok også litt tidlig.
Jeg mener å huske at det stod en sølvmynt, (en dansk sølvdaler, eller noe), foran på det kruset, og at den mynten hadde et årstall, på slutten av 1700-tallet, eller noe.
Men men.
Så jeg vil tippe at det er kanskje cirka 100 år nyere, enn fra 1720.
Men jeg tørr ikke å si noe sikkert om det.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2009/11/testamentet-til-bestemor-ingeborg-var.html
PS.
Jeg får ikke hun Maren Gjedde, i boken ovenfor, til å passe særlig bra, med min bestemor, Ingeborg Ribsskog, sin oldemor, Maren Gjedde.
Så kanskje det er to forskjellige Maren Gjedde, som det er snakk om her.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Altså for å være mer konkret.
Maren Gjedde var jo hustruen til L. C. Nyholm, som var Hofjægermester, og de døde vel begge gamle, etter å ha fått 12-13 barn vel.
(Blant annet min tippoldefar, Chef for Generalkommandoen, i Danmark, Anders Gjedde Nyholm.
Og hans eldste bror, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, (jeg arvet fotografiene etter Anders Gjedde Nyholm og memoarene, etter Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, på slutten av 80-tallet, (jeg fikk de i myndighetsgave, eller noe sånt kanskje, de lå plutselig i huset til min andre bestemor, nemlig min farmor, bestemor Ågot.).
Før min mormor plutselig ville ha dette tilbake, (ifølge min far), før jeg hadde engang hadde fått sett gjennom det ordentlig.
For skriften til han Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, var så sirlig, så jeg klarte ikke å lese den gammeldagse håndskriften, som også var på dansk.
Og jeg hadde aldri roen der heller, jeg var i slutten av tenårene, og dette var etter at jeg hadde flytta til Oslo, så jeg var ikke hos Ågot så mye, for søstera mi Pia, var ‘mannevond’ mot meg, vil jeg si, og Ågot tålte det dårlig, hvis jeg var på besøk, og ringte kontakttelefonen i Drammen, på lørdagskvelden, etter at hu hadde lagt seg, hvis jeg kjeda meg.
Noe som var lett der, siden det ikke var noen utesteder, (unntatt Smia, men der var det bare gamlinger, sa onkel Håkon.
Og det var vel bare en TV-kanal der.
Hvis hu ikke fikk svensk TV etterhvert og, det er mulig.
Så jeg var oftest inne i Oslo, i helgene, når jeg studerte.
Jeg ville også klare meg selv, uten å behøve å dra ‘hjem’ til bestemor Ågot, hver helg.
Så jeg dro kanskje på besøk til henne, (det ble nesten som mitt barndomshjem da), en helg annenhver måned, eller noe.
Noe sånt.
Og da var det ofte andre ting man måtte gjøre, som å være sosial, osv.
Så jeg kunne ikke sitte og studere de memoarene så nøye.
Og jeg hadde aldri forestilt meg det, at noen noengang ville ta de fra meg, og at de ikke lå trygt der, hos bestemor Ågot.
Så det var nesten som et sjokk for meg, når bestemor Ingeborg ville ha de tilbake.
Noe min far fortalte meg.
Og neste gang jeg var på besøk hos bestemor Ågot, så lå vel ikke de papirene og fotografiene der lengre.
Så sånn var det).
Så når det står det, at mannen døde et år etter ekteskapet, så er det jo bare tull.
Og hun var heller ikke en fattig prestedatter.
Maren Gjedde, var datter av Anders Christensen Gjedde, som hadde slottet/herregården Højriis, og også annen herregård, på Mors, som vel het Glostrup.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS.
Denne ‘Nils i Dalen’ ovenfor, det må visst forresten ha vært en annen ‘Nils i Dalen’, siden min fars morfar, ble født i 1885:
https://johncons-blogg.net/2010/01/na-ma-jeg-si-at-jeg-er-litt-stolt-her.html
PS 2.
Mens Henrik Wergeland døde i 1845, (ifølge Wikipedia):
PS.
Her kan man se det, at min danske oldemor, Karen Margrethe Heegaard f. Nyholm, sin far, Anders Gjedde Nyholm, også er nevnt i Sveriges statskalender:
PS.
Nei, det var visst om en Ingeborg Heegaard, som utvandret til USA.
Jeg tror det må være min mormors tante, (som hun kanskje var oppkalt etter).
Hm.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Hun Ingeborg Heegaard, omtalt der, hun var visst min oldefar, (Hans Heegaard), sin storesøster.
Hun Karen Marie Nyholm der, (som egentlig vel het Karen _Margrethe_ vel, som min mor, hun var jo min mors mormor, og min mor må vel ha vært oppkalt etter henne), hun døde ung, og det var hun som var etter Løvenbalk og Odin, osv, (min danske oldemor var altså hun, datter av chef for generalkommandoen Anders Gjedde Nyholm, og Mary Eva Carla Fog, som var etter Løvenbalk og Odin og Plantagenet, osv. da).
PS 4.
Her er mer om dette:
http://genealogy.hagerup.com/genealogy_base/fam/fam00336.html
PS 5.
Det var kanskje litt rart, at hu Ingeborg Heegaard dro til USA.
Broren, (min oldefar), Hans Heegaard, eide jo jernstøperiet i Fredriksværk, før krigen.
Og det var vel en av Danmarks største bedrifter.
De var vel barnebarn av den kjente danske industriherren Anker Heegaard.
Hm.
PS 6.
Her er mer om Anker Heegaard:
http://da.wikipedia.org/wiki/Anker_Heegaard
PS 7.
Hvis han amerikanske forfatteren, Wallace Stegner, var sønn av Ingeborg Heegaard, så ble vel han min mormors fetter da.
Men det er mulig at det var i en annen sammenheng.
Vi får se om det er mulig å finne ut.
Vi får se.