Stikkord: Gøteborg
-
Sommeren 1991, så dro jeg med min yngre halvbror Axel, på sommerferie, til bestemor Ågot, på Sand, (for jeg leide på den tida, et rom, (på Furuset), av faren og stemora, til Axel). Og da, så skulle jeg en dag, liksom vise Axel litt rundt, på Sand/Berger. Så jeg dro med Axel ned til Drammensfjorden, og forklarte han det, at der lå Rødtangen og der lå Holmsbu, osv. vel. (Noe sånt)
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html
PS.
Og mens Axel og jeg, stod cirka der, hvor dette bildet er tatt fra, (eller litt nærmere, det hvite huset, på bildet), cirka midt på dagen, (må det vel ha vært), en sommerdag.
Så dukka Glenn Hesler og Øystein ‘ØA’ Andersen opp, i sin Arcade Action-firmabil, (en rød Toyota HiAce, som jeg kjøpte brukt av dem, cirka 4-5 år seinere, etter at Glenn Hesler tilbød meg å kjøpe den bilen, (for cirka 5000 vel), like etter at jeg hadde tatt lappen, på slutten av 1995).
Glenn og Øystein gikk ut av bilen, (like ved det rød bygget, på bildet), og jeg, (og Axel), stod og så mot dem, (og jeg sa til Axel, at: ‘Se der er Øystein og Glenn’. Noe sånt).
Men Øystein og Glenn hilste ikke, (da de gikk ut av bilen), enda Øystein, Glenn og meg, (og Magne Winnem og Kjetil Holshagen), skulle på en telttur sammen, til Gøteborg, noen dager/uker seinere, (husker jeg).
Så Axel og jeg, vi gikk bare tilbake igjen, til bestemor Ågot, (mener jeg å huske).
Hvor vi vel muligens diskuterte det her, med Pia, (som fortsatt bodde hjemme hos bestemor Ågot, (på den her tida), for Pia hadde nettopp vært rødruss vel, etter å ha gått ferdig det siste året, på Drammen Gym).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2011/06/her-er-det-noen-som-har-tatt-noen.html
-
Det svenske fotball-laget, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), som fotballtrener Skjelsbek, kjente treneren for, og som vi besøkte, (utafor Gøteborg), høsten 1983 vel, (og som også besøkte oss, våren 1983 vel), det var Floda BOIF, (fant jeg ut)
PS.
Her er mer om dette:
http://en.wikipedia.org/wiki/Floda_BoIF
PS 2.
Her er banen deres, (som var plaget av mye vann, på banen, på den kampen, som vi spilte, dagen etter, at vi var, på Liseberg), hvor man må være forsiktig, når man kjører ut, fra bane-området, og til riksveien, for det går et togspor der, så kun en bil, kan kjøre ut, fra fotballbane-området, av gangen, (i tilfelle, at toget kommer):
-
Punkt ‘A’ er klasserommet vårt, i sjette klasse, (musikkrommet), hvor vi hadde en Grunerløkka-klasse, (som vi var på Barnas Gård sammen med), på besøk, våren 1983. Da hadde vi dansekonkurranse, i gymsalen, (cirka ved punkt ‘B’), for det går an å ta bort en skyvevegg, og så blir musikkrommet og gymsalen til et kjempestort rom, liksom
http://www.svelviksposten.no/nyheter/foreldrene-onsker-forutsigbarhet-i-skolevalg-1.8354160
PS.
Punkt ‘B’, var forresten cirka der, hvor faren min, onkel Håkon, min fetter Tommy og jeg, bygde en scene, (på oppdrag fra rektor Borgen), på begynnelsen av 80-tallet.
Scenen var sånn, at den kunne komprimeres liksom, når den ikke ble brukt.
Og det var muligens sånn, at noen elever, måtte trekke fram scenen, før allmannamøter, osv.
Men man kan jo se det, på bildene, i Svelvikposten.no, fra det aktuelle møtet.
At kommunestyret-folka ikke sitter, oppå en scene, liksom.
Så den scenen er muligens fjernet da, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Punkt ‘C’, det lurer jeg på, om er Frode Holm, (fra klassen min), forresten.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Den skyvedøra, (punkt ‘A’), var forresten åpen, når det var Onsdagsklubben.
Og da var det fotball-spill, ishockey-spill og kurong, i musikkrommet, da.
(Og det er mulig at det var mer om, som jeg har glemt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Når det gjaldt trener Skjelsbek, på Berger IL.
Så kjente han en fotballtrener, fra ved Gøteborg.
Og han trente et lag, som var litt yngre, enn vårt lag.
(Selv om Skjelsbek mente at de var bedre teknisk, mener jeg å huske).
Og de dro vi, for å besøke, i Gøteborg, mens vi gikk, på ungdomsskolen.
Men noen måneder tidligere, (var det vel), så besøkte det laget fra Gøteborg oss, på Berger.
Og da bodde de, på gulvet, i denne gymsalen, (sånn som jeg forstod det, ihvertfall).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 6 – Kapittel 79: Fler erindringer fra Sunderland IX
En gang, etter at jeg hadde vært noen måneder, i Sunderland.
Så skulle jeg gå i butikken, en lørdagsettermiddag/kveld, (husker jeg).
Og i Sunderland, (og Newcastle), så pleide folka, (altså ungdommene/de unge voksne), å gå på byen, uten jakke, (husker jeg).
(Dette hadde jeg vel lest om, på et nettsted, (eller en nettavis), eller noe sånt, tror jeg.
Muligens en norsk nettavis).
Selv om det var midt på vinteren.
(Av en eller annen grunn.
Kanksje fordi at utestedene i England, ikke pleier å ha garderober, som i Norge, (og i Gøteborg).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk til en butikk/storkiosk, som lå like ved Aldi, i Millfield, (husker jeg).
(For de solgte ikke sigaretter, på Aldi.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og da jeg skulle gå fra den butikken, og bort til ‘student-veien’ igjen.
Så gikk jeg forbi fire-fem tenåringsjenter, som skulle på byen, (eller noe sånt), husker jeg.
Og ei av dem, (en ganske petit brunette), begynte å tigge meg, om å få låne jakka mi.
Men jeg skulle jo ikke på byen.
Jeg skulle jo bare hjem til the Forge.
For jeg hadde jo ikke fått studielånet mitt ennå.
Så jeg hadde ikke råd til å gå på byen, og feste, hver helg, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg mente vel det, at hvis folk i Sunderland, var så dumme liksom, at de gikk på byen, uten jakke.
Så måtte de tåle det, å fryse litt og.
(Noe sånt).
For jeg tenkte vel det, at hvis jeg lot hu jenta låne jakka mi.
Så ville jeg aldri fått den tilbake.
For da ville nok hu, bare ha hatt på seg den jakka, mens hu gikk, bort til diskotekene.
Og dit skulle jo ikke jeg.
(Jeg skulle jo den motsatte veien.
Jeg skulle jo bort til the Forge.
Som lå i motsatt retning, av Sunderland sentrum, fra Millfield).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dessuten, så var den nevnte jakka, (som jeg hadde på meg).
Det var den jakka, som jeg hadde kjøpt meg, på Hennes & Mauritz, ved Oslo City.
Like etter at jeg begynte, som butikksjef, på Rimi Langhus, (våren 2001).
Det var en svart vindjakke, (heter det vel), som var enkel og kort.
Så den jakka, den var det ikke noe for i, da.
Så hvis hu jenta frøys, så ville hu nok ikke blitt så varm, av å ha på seg den jakka uansett, (tror jeg).
(Noe sånt).
For det blåste vel ikke noe særlig, (denne dagen), tror jeg.
Og det regnet vel ikke heller, (hvis jeg husker det riktig).
Dessuten, hvorfor frøys bare hu ene, av disse jentene.
(Og ikke venninnene hennes, som alle var like tynnkledde, som hu som ville ha jakka mi).
Disse fire-fem unge damene, (som var i en slags gjeng liksom, må man vel si), de gikk på fortauet der, kun iført singletter/topper på overkroppen.
Så de gikk med bare armer, da.
Og med olabukser, (mener jeg å huske), på underkroppen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg regna vel med det, at hu brunetta, som tagg om å få låne jakka mi, bare tulla, (eller eventuelt flørta), da.
(Noe sånt).
Så det ble bare sånn, at jeg ignorerte henne, og gikk tilbake igjen, til the Forge, da.
Men jeg mener å huske, at jeg begynte å chatte, om den her episoden, på en norsk chat, (eller noe lignende), da jeg kom tilbake igjen, til the Forge.
For jeg hadde ikke bodd i England, så lenge, på den her tida.
Så jeg forstod meg ikke så bra, på engelske damer, da.
(For å si det sånn).
Så jeg var ikke helt sikker på, hvordan jeg skulle tolke oppførselen, til hu unge brunetta, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 237: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen X
Det var også sånn, mens jeg studerte ved ingeniørhøyskolen, (også kjent som HiO IU), husker jeg.
At jeg ikke brukte ransel, når jeg skulle på forelesningene.
For å for eksempel bruke den grå ranselen min.
(Som jeg hadde fått av faren min, da jeg kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Buskerud og Vestfold, skoleåret 1988/89.
Det året jeg var russ, (på Gjerdes handelsskole), i Drammen).
Det ville blitt litt som at jeg var atten igjen, liksom.
Så det syntes jeg at hadde blitt litt rart, da.
Å gått rund i Oslo, med en sånn skolesekk.
Etter å ikke ha studert, på ti år, da.
(Dette var jo høsten 2002, (at jeg begynte, ved ingeniørhøyskolen).
Og jeg var ferdig med det siste året mitt, på NHI, våren 1992, da).
Og stress-koffert, det syntes jeg at ble litt for ’80-talls’.
Men jeg fant en slags mørk bag, i noe slags syntetisk materiale, på Claes Ohlson.
(En slags sportsbag, i svart og grått, var det vel).
Så jeg hadde skolesakene mine, i den bagen, da.
Og gikk så med den bagen, over skulderen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg hadde kanskje et litt sporty image, mens jeg gikk på ingeniørhøyskolen, da.
Men jeg hadde jo medlemskap på Sats, (på deres avdeling på Ila, like ved Kiellands Plass), hele den tida som jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen.
Så jeg ble kraftigere og kraftigere.
Og jeg fikk bedre og bedre kondis.
Og jeg fikk mindre og mindre flesk, (rundt magan liksom), da.
Iløpet av den tida, som jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen.
(Sånn som jeg husker det selv, ihverfall).
Ihvertfall fram til jeg overhørte det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, (på slutten av tredje semester), i desember, i 2003, da.
For etter det, så gikk jeg vel bare på Sats, en eller to ganger.
Før jeg flytta til Sunderland, høsten 2004.
Selv om jeg fortsatt var medlem, på Sats, også i fjerde semester, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og grunnen til at jeg skriver om denne bagen, (fra Claes Ohlson).
Det er fordi, at en gang, på ingeniørhøyskolen.
(I første eller andre semester, da.
Må det vel ha vært).
Så husker jeg at hu ‘Vestlandsdama’.
(Som jeg har glemt navnet på.
Men det var hu slanke og blonde dama, i 20-årene.
Som flytta tilbake til Vestlandet, i sommerferien, mellom andre og tredje semester.
Som jeg har skrevet om tidligere).
Hu sa det, (i kantina, eller om det var i en korridor, på ingeniørhøyskolen der, eller noe sånt).
At bagen min var så kul, da.
Det var liksom en sånn ‘bowling-bag’, jeg hadde, (sa hu Vestlandsdama).
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Og dette var vel mens noen av våre student-kolleger, (blant annet Dag Anders Rougseth og en som ligna mer på han Shield-skuespilleren enn meg vel), stod like i nærheten av oss, (og hørte det hu Vestlandsdama sa), da.
(Noe sånt).
Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).
For dette var jo bare en bag, som jeg tilfeldigvis hadde sett, en gang, som jeg hadde vært innom, på Claes Ohlson, (i Torggata der).
Og som jeg bare hadde kjøpt med meg, mens jeg var innom den butikken, for å se litt, muligens.
(Muligens etter at jeg hadde vært og kikket litt, på Rema-butikken, i samme bygg der).
Kanskje siden jeg kjeda meg litt, for eksempel.
For Claes Ohlson, det var jo en butikk, som solgte mye forskjellig ting.
Som kunne være ‘kjekt å ha’ liksom, da.
Så det var vel greit, å gå rundt og liksom ‘surre’ litt, i den butikken, skulle jeg tro.
Og jeg hadde jo også vært på Claes Ohlson, i Gøteborg, sommeren 2002, (må det vel ha vært).
Da jeg kjørte en tur innom Sverige, mens jeg likevel var nede i Østfold der, etter bryllupet til min fetter Tommy, (i Fredrikstad), da.
For jeg mener å litt vagt huske det, at jeg kjøpte et lydkort, (eller noe sånt), i en Claes Ohlson-butikk, i Gøteborg, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg fikk skada trynet mitt, i desember, i år 2003.
Så satt jeg for de meste hjemme, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, (før jeg flytta til England), da.
(Unntatt når jeg jobba fredagsledervaktene mine, på Rimi Langhus.
Og unntatt når det var gruppearbeid, (eller prøver), på HiO IU, da).
For jeg var litt flau over det, å ha fått skada trynet mitt, da.
Men den Rimi-leiligheten, som jeg bodde i.
Den var ganske liten, da.
Så jeg fikk liksom ikke strekt noe særlig på beina, når jeg bare satt hjemme der.
Så jeg begynte å gå noen nattlige turer, da.
Rundt på St. Hanshaugen.
Bare for å liksom få strekt litt på beina, (og få litt frisk luft), da.
Så jeg gikk opp til St. Hanshaugen der da, (husker jeg).
Og så gikk jeg liksom litt oppå, (og ved), selve St. Hanshaugen, da.
Og så gikk jeg etterhvert ned, den sidegata til Waldemar Thranes gate, som den jødiske synagogen lå i.
(Den som det seinere ble skutt på, av en kriminell pakistaner.
Etter at jeg hadde flytta til England, vel).
Og da tenkte jeg ofte på to norske damer, i begynnelsen av 20-årene vel, (husker jeg).
(Da jeg gikk forbi den synagogen).
For disse to damene, de hadde sagt til meg det, (en gang).
Seint, en natt til søndag.
At de ikke ville bli med meg opp til Rimi-leiligheten min, for å ta en øl, da.
For de bodde like ved synagogen, sa de.
(Noe sånt).
Og da ble jeg litt paff, husker jeg.
For hva mente disse to damene med, å gjøre et poeng av det, (at de bodde like ved synagogen), liksom.
Mente de at de hadde en jødisk kultur, for eksempel?
Hva vet jeg.
Hm.
Men disse damene, de sa at de skulle besøke meg, på Rimi da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Men jeg vet ikke om disse damene fikk med seg det, at selv om jeg bodde, i Rimi-bygget, på St. Hanshaugen..
Så betydde ikke det, at jeg jobbet i den Rimi-butikken, som lå i det samme bygget, som jeg bodde i, da.
For jeg var litt full vel, så jeg fikk ikke forklart dette, til disse Oslo-damene, da.
(At jeg jobba som butikksjef, på Rimi Lambertseter, da.
(Må det vel ha vært, på den her tiden).
Selv om jeg bodde, på St. Hanshaugen, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, så så jeg også en grevling, (husker jeg), mens jeg gikk i en gate, (på en sånn nattlig spasertur), oppe ved St. Hanshaugen der.
Og en annen gang igjen, så overhørte jeg at to blitzere, (må det vel ha vært), dreiv og prata seg imellom.
Mens jeg gikk langs en sti eller gangvei, som gikk liksom mellom St. Hanshaugen og Ullevålsveien da, (var det vel).
Og han ene blitzeren, han sa det, (husker jeg).
(Til han andre blitzeren, da).
At hvis han så en Mercedes, når han var ute om natta, for å gjøre bil-innbrudd.
Så pleide han bare å rive av Mercedes-stjerna, på de bilene da, (sa han).
Siden at de som kjørte Mercedes, var noen duster, (eller noe lignende), da.
(Sa han blitzeren, da).
Men da bare lot jeg som at jeg ikke hørte noe, (husker jeg).
For hva skulle jeg gjøre, liksom?
Men det var kanskje den samme karen, som hadde gjort så mange innbrudd, i Sierra-en min, i sin tid?
Det lurte jeg vel litt på, (tror jeg).
Det var ihvertfall ikke lett å være bileier, på St. Hanshaugen.
Det er sikkert.
Jeg hadde vel tilsammen fem-ti innbrudd, i Sierra-en min.
Den tida jeg hadde den stående utafor Rimi-bygget, (i Waldemar Thranes gate), der.
Og det var fra høsten 1998.
Til høsten 2002, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 151: Mer fra tiden etter at jeg sluttet som butikksjef
Høsten 2002, (må det vel ha vært).
Så dro David Hjort meg med, på ‘harrytur’ til Sverige, (husker jeg).
(Eller rettere sagt, så var det hans samboer Melina, som kjørte).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde egentlig ikke så lyst til å dra på harrytur.
Jeg bodde jo midt i Oslo sentrum.
Og jeg hadde jo jobbet lenge i matbutikk.
Så jeg visste hvor man kunne få tak i de forskjellige tingene relativt billig, i Oslo, da.
Og jeg hadde jo, (mer eller mindre ihvertfall), kjørt rett forbi både Svinesund og Strømstad, da jeg var på ferietur, til Gøteborg, noen måneder tidligere.
(Etter bryllupet til fetteren min Tommy, i Fredrikstad, sommeren 2002.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Men David Hjort, han ‘maste som et lokomotiv’ da, (som de pleide å si, i Åpen Post).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ei venninne av Melina, (som jeg ikke husker navnet på), var også med på den her harryturen.
Og jeg har jo skrevet om det tidligere, at David Hjort en gang sa det, at dama hans Melina, hadde vært ‘Bandidos-hore’.
Og det skulle ikke forrundre meg mye, om hu venninna til hu Melina også hadde vært noe lignende.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.
Men det var noe ved henne, som fikk meg til å tenke litt i de banene, da.
Uten at jeg klarer helt å sette fingeren på det nå.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Glenn Hesler og Alex, (altså ikke Alex fra Rimi Sinsen, men en annen Alex, som bodde på Torshov, og som kalte seg ‘Dark Dog’, på nettet).
De hadde jo dratt meg med på harrytur, til Sverige, i romjula, 1998.
Og da passa det bra, å dra på harrytur, (husker jeg at jeg syntes), for på den her tida, så hadde jeg jo nettopp kjøpt den Sierra-en min, så jeg tenkte at jeg kunne prøve å finne en billig bilstereo, til den, (i Sverige), da.
(Og jeg fant meg jo en ganske billig JVC bilstereo, med CD-spiller og avtagbart frontdeksel, osv, på den turen.
Som jeg har skrevet om tidligere, i denne her boken).
Men høsten 2002, så var det ikke egentlig noe spesielt, som jeg trengte, (i Sverige), da.
Men David Hjort, han ‘babla’ om en pornobutikk, på Svinesund, som het ‘Hönan Agda’, vel.
(En butikk som vel også Glenn Hesler og/eller Alex, hadde babla om, fire år tidligere.
Hvis jeg ikke husker helt feil).
Og da David Hjort, Melina og jeg, stod utafor en sånn pornobutikk, i Svinesund, da.
(Jeg husker ikke om dette var Hönan Agda, eller om det var en annen pornobutikk).
Så husker jeg det, at hu Melina, sa det, om de unge damene, som var med, i de pornofilmene, (som de hadde der), at: ‘De er ikke atten, vet du’.
(Noe sånt).
Så hu Melina, hu mente vel det, at de damene, som var med, i de pornofilmene, som de hadde, i den pornobutikken, (på Svinesund), var yngre enn atten år, da.
(Noe sånt).
Men hvordan hu kunne vite det.
Og hvorfor hu gjorde et poeng av det her, (ovenfor meg).
Det veit jeg ikke.
(Men det veit hu vel kanskje selv).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det eneste jeg egentlig trengte, på den her tida, (husker jeg).
Det var nye boksershorts, da.
(Jeg vet ikke hvor mine gamle boksershorts hadde blitt av.
Men det var jo fellesvaskeri, i Rimi-bygget, og det hendte at noen av klærna mine forsvant derfra da, husker jeg).
Men David Hjort, han skulle også ha boksershorts da, (husker jeg).
Og han kjøpte vel to pakker med svarte boksershorts, (mener jeg å huske).
Og han ble sur, av en eller annen grunn, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), siden jeg også skulle kjøp boksershorts, da.
(Nemlig en pakke med svarte og en pakke med blå boksershorts, vel.
For jeg ville ikke kjøpe akkurat det samme, som David Hjort, da).
Og hu Melina, hu babla om at hu syntes at oransje boksershorts var så kult, da.
Men det ble litt for kult, for meg, (husker jeg).
Så det var ikke sånn at jeg kjøpte meg oransje boksershorts selv om hu dama til David Hjort syntes at det var så kult, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi var også innom Nordby Supermarked, (mener jeg å huske).
(Der som jeg hadde sett, på en plakat, (da jeg kjørte forbi), at de hadde tilbud på indrefilet, den helga, som bryllupet til fetteren min Tommy hadde vært, i Fredrikstad.
Og brudens far hadde sagt det, da han holdt en slags tale, (i det bryllupet), at det var indrefilet, som ble servert, på bryllupsfesten, selv om det stod ‘ytrefilet’, i menyen, da).
Og jeg mener å huske det, at hu Melina, ble imponert, over et brett med entrecote eller ytrefilet, som jeg klarte å finne meg, (til en ganske rimelig pris vel), i den butikken, da.
(For jeg trente jo en del, på Sats, på den her tida.
Og da trenger man å få i seg mye proteiner, (som det er mye av i biff), da.
(Ettersom jeg har skjønt, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også det, at Melina, venninna hennes, David Hjort og meg.
Vi satt og spiste en eller annen middag, ved et bord, på en ganske alminnelig kafeteria, (må man vel kalle det), på Svinesund, (eller om det var i Strømstad), da.
(Dette var vel kanskje en kafeteria, som lå like ved Nordby Supermarked der.
Noe sånt).
Så jeg tror ikke egentlig at vi sparte så utrolig mye penger, på å dra på en sånn harrytur, til Sverige, da.
(Hvis man trekker fra de pengene, som vi brukte, på middag og bensin og sånn da, mener jeg).
Og jeg, som jo er så vant meg, å dra på språkreise til England, osv.
Jeg synes jo ikke det, at det var så ‘gildt’, å dra på harrytur til Sverige akkurat, da.
Selv om jeg vel syntes at det var mer morsomt, å dra på sånne harryturer til Sverige, da jeg var guttunge.
(For da syntes jeg nemlig at kinaputter var litt morsomme, da.
For det var vel en i klassen min, som het Karl Fredrik Fallan, som hadde ganske bra peiling på kinaputter, vel.
Jeg mener ihvertfall å huske det. at en eller annen, på Bergeråsen, sa det, en gang, på begynnelsen av 80-tallet.
At de største kinaputtene, som man fikk kjøpt, i Sverige.
De var på 1,2 gram svartkrutt, da.
Og den gangen, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), som jeg kjøpte hundre kinaputter, for hundre kroner, på Nordstand-senteret, i Gøteborg.
(Den gangen som jeg dro med bestemor Ågot, opp i en sportsbutikk, for å få kjøpt disse kinaputtene, da.
Siden jeg ikke var gammel nok til å få kjøpt de selv).
Så husker jeg det, at de kinaputtene som jeg da kjøpte, (som var de største, som de hadde, i den butikken), de var på 0,8 gram svartkrutt, da.
Hvis jeg ikke husker helt feil).
Så jeg syntes vel egentlig det, at det var ganske kjedelig, å dra på harrytur, til Sverige, (for å være helt ærlig).
Jeg var jo med faren min, på den bilturen, til Jylland, en romjul, på begynnelsen av 80-tallet.
(Da Pia også var med).
Da jeg fikk en kassettspiller, til VIC 20-en min, osv.
Og kjøpte meg noe artig fyrverkeri, som heksehyl og snurrer, osv.
(I Aalborg, var det vel).
Og vi var jo på kroer og hoteller og vi besøkte også en familie, som hadde en møbelfabrikk, i Midt-Jylland, da.
Siden faren min hadde med en sofagruppe-stol, til det her firmaet, som de vel skulle kopiere, da.
(Noe sånt).
Og jeg hadde jo vært på ferie, i England, sommeren 1985, sommeren 1986, sommeren 1988, sommeren 1989 og sommeren 1990.
Og jeg også på ferie i Sveits, (hos tante Ellen), sommeren 1987.
Og på ferie til Jugoslavia, (da vi kjørte gjennom ‘hele’ Europa), sommeren 1980.
Og jeg hadde jo også vært på adskillige dansketurer.
Og også på et par sydenturer.
Så en harrytur, til Sverige, (for meg), høsten 2002.
Det ble mest som noe kjedelig, må jeg nok innrømme.
Selv om jeg vel ikke sa det her rett ut, til Melina og David Hjort, da.
Som kjøpte nesten alt de så, (må man vel nesten si), på Svinesund, da.
Mens jeg vel var mer sånn, at jeg pleide å handle det jeg trengte, hver dag, (i Oslo).
Men sånn var ikke Melina og David Hjort, da.
De handla kanskje bare en gang i uka, (eller noe sånt), sånn at de kunne finne på andre ting, i helgene, osv.
(Hva vet jeg).
Men jeg bodde jo alene.
Så jeg syntes vel nesten det, at det var litt artig, å komme meg ut døra, for å handle mat, (og snacks og is og sånn, som jeg kunne trøstespise nesten da), hver dag.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 124: Gøteborg
Jeg syntes at det virka litt kjedelig ved Svinesund osv., da.
Så jeg fortsatte å kjøre mot Gøteborg, da.
Etter å ha ringt Pia vel, og spurt om jeg skulle kjøpe med en kartong røyk til henne.
(For jeg festrøyka bare, på den her tida, vel).
Og jeg kjørte innom en svensk Statoil-stasjon da, (var det vel kanskje).
Og det eneste jeg hadde lyst på, det var en halvliter Imsdal da, (husker jeg).
(For jeg hadde bensin på bilen.
Og jeg hadde jo spist på McDonald’s).
Og jeg betalte med hundre norske kroner da, (i kassa).
(For jeg hadde penger i lommeboka, da).
Og så fikk jeg tilbake hundre svenske kroner da, (husker jeg).
Så det var jo nesten komisk, må man vel si.
Svenskene måtte liksom gi ting til meg, for å bytte norske kroner mot svenske kroner, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg nærmet meg Gøteborg.
Så skjedde det en rar ting, (husker jeg).
Ei pen, svensk dame.
(I slutten av tenårene, vel).
Hu la hele overkroppen sin ut av vinduet på en bil, samtidig med at den bilen kjørte av motorveien, da.
Og så veiva hu med begge armene til meg, da.
Som for å hilse, (eller noe sånt), da.
Så det her var veldig spesielt da, husker jeg at jeg syntes.
Jeg syntes at dette virka så fremmed, at jeg lurte på om noe var alvorlig galt et eller annet sted, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg parkerte bilen i Gøteborg sentrum.
Og jeg gikk på Systembolaget, på Nordstan-senteret der da, (husker jeg).
Og spurte om de hadde Smirnoff Ice, da.
(Som jeg hadde syntes at var ganske godt, da.
Men ikke hadde klart å finne, på Systembolaget der, da).
Men de hadde ikke Smirnoff Ice da, (sa de).
Så jeg kjøpte en halvflaske Koskenkorva vodka da, (var det vel).
For den vodkaen husker jeg at jeg lærte om på Bergeråsen, som guttunge, at var bra, da.
Smirnoff, Koskenkorva og Finlandia, det var bra vodka-merker, husker jeg, at Carl Fredrik Fallan, (eller hvem det var igjen), sa.
Og Absolut Vodka, den var jo liksom så moderne, på den her tida, da.
Men Koskenkorva er cirka det samme, mener jeg.
Bare at Koskenkorva-flaskene ser litt mindre kule ut, og prisen er nærmere halvparten, da.
Så som den økonomen jeg er.
Så kjøpte jeg en halvflaske Koskenkorva-vodka da, på Systembolaget der.
Når jeg først var innom der, liksom.
Og Glenn Hesler, (eller hvem det var igjen).
Han pleide vel å prate om hvor billig røyk, som han kunne få tak i, i Sverige.
Så jeg spurte hvor mye en kartong røyk kosta da, i en aviskiosk, (eller noe sånt), inne på Nordstan-senteret der, da.
Men da ble ei gammel dame der sur, (husker jeg).
For hu mente at det var svenskene som hadde rykte på seg, for å være gjerrige, da.
(Overhørte jeg at hu prata om, til en svensk gubbe der, vel).
Men i Norge, så er det jo nesten som en sport, å få kjøpt ting billig, i Sverige.
Og det er forskjell på å være gjerrig og prøve å få mye ut av pengene, mener jeg.
Men jeg gadd vel ikke å bruke mer tid, på sure svensker.
Så jeg kjøpte vel bare en kartong røyk der, vel.
(Istedet for å spørre om prisen på røyk, i alle butikkene i Gøteborg).
Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så begynte det å bli tid for meg, å finne et hotell.
For det var noe galt med lysene, på bilen min, (mener jeg å huske).
Og jeg var ikke sikker på om jeg kunne kjøre hele veien tilbake til Oslo, med de dårlige lyktene, som jeg hadde, på bilen.
(Noe sånt).
Men som den økonomen jeg er.
Så syntes jeg at det ble for dyrt, å betale cirka tusen kroner, for et hotellrom, da.
Så jeg fant et vandrerhjem, (heter det vel), noen få trikkeholdeplasser, utenfor sentrum, da.
Og der kosta et rom, (med do og dusj på gangen).
Det kosta tre-fire hundre kroner, da.
Så jeg parkerte bilen, på en parkeringsplass, like ved det vandrerhjemmet, da.
(Som jeg fant, like før de stengte kassa, for kvelden, vel.
Noe sånt).
Og jeg spurte om bilen stod trygt, på den parkeringsplassen, da.
(For jeg var så vant med at det var mye innbrudd osv., i bilen min, i Oslo, da).
Men den parkeringsplassen, den var trygg da, mente de som jobba der, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så tok jeg trikken, inn til sentrum igjen, husker jeg.
Og jeg gikk på en bar, på Nordstan-senteret.
Hvor jeg hadde vært, sommeren 1991.
Da Glenn Hesler, Øystein Andersen, Magne Winnem, Kjetil Holshagen og jeg, dro på campingferie, til Gøteborg, da.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Og der hadde de fortsatt det samme Black Jack-bordet da, (var det vel).
Så jeg spilte vel Black Jack for hundre kroner, da.
Men det var kjedelig, husker jeg.
Det var nesten som at Gøteborg hadde stått stille, siden 1991, (husker jeg, at jeg syntes).
Jeg kjeda meg litt der, da.
Men det var kanskje fordi at dette var en søndag.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så fant jeg fram til hovedgata, i Gøteborg.
Som vel heter Avenyn, (eller noe sånt).
Og jeg ble nekta inngang, på et utested der, siden jeg hadde på meg en kort utejakke, (var det vel).
Og jeg gikk så inn på et annet utested, i den samme gata, da.
Og der var det en albansk garderobe-ansatt, (eller noe sånt).
Som tok av meg jakka mi, da.
På fransk maner, vel.
Og hang den på en kleshenger, (eller noe sånt), da.
Så det ble litt vel fransk for meg, husker jeg.
Noe sånt var jeg ikke vant med, fra utestedene i Oslo, (for å si det sånn).
Og ikke engang i London, (hvor jeg var sommeren etter).
Så har jeg klart å finne så snobbete, (eller om man skal si ‘gay’-e), utesteder, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg havna etterhvert på et utested, som var åpent rimelig lenge, da.
Og der satt det masse unge Gøteborg-folk, (husker jeg).
Som liksom var på en slags tema-fest nesten, da.
Så dette var vel kanskje en klubb, da.
Og alle de unge folka, de satt bare pent, i noen slags trappetrinn, inne i et slags ‘harem-rom’, (eller hva man skal kalle det), da.
Og det var visst ikke lov å røyke der.
(For Sverige hadde vel kanskje fått en røykelov, (eller noe sånt), på den her tida.
Eller kanskje jeg var den eneste som røyka der).
Så da jeg begynte å røyke der.
Og tippet asken fra røyken, på gulvet.
(Sånn som man på den tiden kunne gjøre, på ethvert utested i Oslo, vil jeg si).
Så kom det en bartender bort til meg, med et askeberger da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etterhvert, så dro jeg tilbake til det vandrerhjemmet, da.
(Med trikken muligens, vel).
Uten å bli kjent med noen, da.
Og dagen etter, så gadd jeg ikke å gå på dassen, (ute på gangen der), husker jeg.
Så jeg bare pissa i vasken der, da.
(Sånn som bestemor Ågot si venninne, fra Sand, pleide å gjøre.
Som jeg vel muligens har skrevet om, i Min Bok).
Og da, så kom hu unge, (og litt stygge vel), resepsjonsdama, (fra kvelden før).
Hu kom inn på rommet mitt, da.
(For å rydde, eller noe sånt, vel).
Så da håpa jeg at det ikke lukta piss der, (husker jeg).
Og så dro jeg innom noen matbutikker, i Gøteborg sentrum da, (husker jeg).
Og så at de hadde norsk laks der da, (blant annet).
(Og den norske laksen hadde bra eksponering der da, mener jeg å huske).
Men jeg syntes nesten at det virka som at jeg ble fulgt med litt på der.
I Gøteborg.
(Eller kanskje jeg bare hadde fyllenerver).
Og jeg gikk også i en klesbutikk der.
Og kjøpte en langermet, blå tennisskjorte da, (husker jeg).
Som jeg aldri brukte, vel.
Siden jeg syntes det ble litt uvant da, å gå med en langermet tennisskjorte.
Og så kjørte jeg tilbake til Oslo, uten å stopp, da.
Og da jeg hadde parkert, ved Rimi-bygget.
Så stod det en svensk-registrert Volvo, (var det vel), parkert, rett utafor inngangsdøra, til Rimi-leilighetene, da.
En bil som var full av rot, (virka det som for meg, ihvertfall).
Med noen unge innvandrergutter i, (mener jeg å huske).
Og da jeg gikk inn inngangsdøra, til Rimi-leilighetene der, da.
Så kom det noen bak meg, da.
(Virka det som for meg, ihvertfall).
Så jeg tok et hælspark, på den inngangsdøra, da.
Sånn at den gikk kjapt igjen, (bak meg), da.
(For jeg pleide å gå med sånne ganske solide, (og lave), Doc Martens-sko, på den her tida, da).
Og da hørte jeg et metall-aktig klong da, (husker jeg).
(Eller hva man skal kalle det).
Like etter at den døra gikk i lås, da.
Rett foran den personen, som det virka som for meg, at prøvde å snike seg inn bak meg, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 20: Mer fra Løkken
Etter at de politifolka, i Løkken, hadde forstyrra meg, der jeg bodde, med HiAce-en min.
Så var det ikke så artig, å bo der lengre, (for å si det sånn).
Jeg regna med at det var han bonden, som hadde klagd på meg da, antagelig.
Så jeg regna ikke med at det var så populært, at jeg ble der lengre.
Så jeg kjørte så med HiAce-en min, ned til Løkken sentrum da, (må det vel ha vært).
Og jeg lurte på hva jeg skulle gjøre, for jeg hadde ikke penger til å bo på en campingplass, da.
Og det var fortsatt to-tre dager, til ferja tilbake til Larvik gikk, da.
Og jeg hadde lest et sted, at det ikke var lov å sove i campingbiler, på stranda.
Så jeg ringte politiet, (for jeg hadde med Alcatel-mobilen min, og jeg hadde en bil-lader, til mobilen, (mener jeg å huske), som vel enten må ha fulgt med mobilen, eller som jeg kanskje hadde kjøpt, på Claes Ohlson, eller noe, mens jeg jobba på Chinatown Expressen, da).
Og jeg spurte politiet om det var lov å parkere bilen på stranda, og sove ved siden av bilen, da.
Og da måtte han politimannen, som svarte telefonen, spørre noen andre der, om det var lov, da.
Og jeg tror at det var lov.
(Hvis jeg husker det riktig).
Men jeg prøvde ikke å gjøre det, da.
For jeg spurte på en campingplass der, om jeg kunne få lov å bo der, i de to-tre nettene, før ferja til Larvik skulle gå.
Hvis de fikk den Grundig kassettspilleren min, (som jeg hadde fått til jul, året før eller noe, av mora mi).
Og det sa de at var greit, da.
Jeg sa at jeg regna med at den kassetspilleren var ganske dyr, siden Grundig var et kjent merke, da.
Og dette var i midten av august vel, så høysesongen var mer eller mindre over, da.
Dette var vel helt på slutten av den siste uka av skoleferien, (eller noe), hvis jeg husker det riktig.
(Hvis det ikke var enda seinere).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På camingplassen der, så så jeg det, at folk som hadde dratt hjem, de hadde etterlatt seg masse ølflasker, og sånn, da.
Så jeg samla sammen de ølflaskene, og dro på et supermarked, og kjøpte noe sånn billig kirsebærvin, (husker jeg).
(For jeg brukte nesten alle de siste pengene mine på bensin, da.
Sånn at jeg ikke skulle risikere å ikke komme fram til Hirtshals igjen.
Som var noen timers kjøring, da).
Som jeg drakk da, om kvelden.
Kanskje fordi at jeg huska fra den Gøteborg-turen, sommeren 1991, at øl ikke var så godt, når flaskene ble skikkelig varme, da.
For jeg hadde ikke noe kjøleskap, i den HiAce-en, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den campingplassen, så var det blant annet to venninner, fra Sætesdal, (husker jeg).
De hadde sykla hele veien, fra Setesdal, da.
(Selv om de vel selvfølgelig må ha tatt en eller annen danskebåt, over Skagerak, da.
Antagelig en fra Kristiansand, hvis jeg skulle gjette.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert).
De her to damene, (som var helt i slutten av tenårene eller i begynnelsen av 20-årene vel), de drakk ikke øl da, (husker jeg).
Men jeg ble bedre og bedre kjent med dem, (må man vel si), de siste dagene, i Løkken, da.
Og hu lyshåra av dem, hu jobba som sølvsmed, (mener jeg å huske), i Setesdal, da.
(Hvis det ikke var at hu jobba i en sølvbutikk, da).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På campingplassen, så var det også noen folk, fra Holmestrand, husker jeg.
Og jeg lurer på om det var han Barry, (eller hva han het igjen), som en gang hadde bodd på Berger.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.
Men jeg prata litt med de Holmestrand-folka, da.
Og de hadde også møtte de fem damene, fra Drammen, (som alle var ganske fine, mener jeg å huske), på stranda der, da.
(For jeg møtte de Drammens-damene, på stranda, da jeg lå å solte meg, inne i HiAce-en, (eller noe sånt), en av de første dagene, i Løkken, da.
Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem ringte meg på mobilen, mener jeg å huske.
(Hvis det ikke var jeg som ringte han, da).
Mens jeg var på campingplassen i Løkken der, da.
Og jeg forklarte vel for Magne Winnem at jeg hadde tenkt å selge den mobilen.
(For jeg hadde jo også personsøker, da.
Og jeg tror ikke at den mobilen kunne sende tekstmeldinger.
Eller, det veit jeg ikke helt sikkert.
For jeg tror ikke at jeg hadde hørt om tekstmeldinger engang, sommeren 1996.
Og det var nesten aldri noen som ringte meg på mobilen heller.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og det var ikke så vanlig å ha mobil heller, på den her tida.
Så derfor virka det vel naturlig for meg, å selge mobilen, når jeg fikk meg fasttelefon, (som jeg vel fikk meg ganske raskt, i Rimi-leiligheten min), da.
For jeg merka jo det, denne sommerferien, at jeg ikke hadde så mye penger til overs, til å dra på ferie med, osv., da.
Så jeg ønsket kanskje å kutte ned på utgiftene mine, da.
Og jeg hadde jo slutta å jobbe for Chinatown Expressen, så jeg trengte ikke den mobilen, for den jobben lenger, heller).
For jeg hadde bare cirka ti kroner, i matpenger, for hver dag, av de siste dagene der da, (eller noe).
Så jeg prøvde å spe på budsjettet mitt litt, da.
Og jeg hadde funnet ut det, at det lå en brukthandel, i Løkken, et sted.
(Jeg hadde kanskje kikket i en telefonkatalog, i en telefonkiosk, eller noe sånt, da).
Og jeg ringte vel til den brukthandelen, tror jeg.
Og så avtalte jeg vel det, at jeg skulle dra innom der, dagen etter, (eller noe sånt), da.
Men hu dama i bruktbutikken, hu mente at det var noe lureri, med den Alcatel-mobilen min, da.
(Av en eller annen grunn, som jeg ikke skjønte helt).
Så jeg ble jo omtrent kjeppjaget ut igjen, av den bruktbutikken, da.
Så jeg fikk nesten sjokk, (må jeg si).
For jeg syntes at det her var en rimelig uhøflig og ulogisk oppførsel, da.
For det var jo ikke sånn at jeg hadde stjålet den her Alcatel-mobilen, (eller noe sånt).
For den hadde jeg jo kjøpt på Økern-senteret, (var det vel), et drøyt år før det her, (eller noe sånt), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 4 – Kapittel 80: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XIX
En gang, mens jeg jobba, på Rimi Nylænde.
Så dukka det opp en annen kar, fra ‘Abildsø-tida’, som sa ‘hei’, der.
Og det var en kar, med rødt hår, (tror jeg).
(Noe sånt).
Og jeg lurer på om det var han, som fikk den ekstra-jobben, på Rimi Ryen, som ble utlyst, mens jeg bodde, på Abildsø der.
Det er mulig.
Men jeg kjente ikke igjen han karen, (etter militæret, osv).
For det var ganske mange folk, på Abildsø, som jeg ble kjent med, da.
Og jeg vanka ikke sammen med den Abildsø-gjengen _så_ mye, liksom.
Så det var for det meste Annette, Lene, Anne Lise, Kjetil og Henning, som jeg klarte å huske fra hverandre, av de Abildsø-folka, da.
(Og også ‘brunkrem-trynet’, da.
Hu glemte jeg i farta, så jeg nå).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg var i militæret.
Så hadde jeg helgeperm da, og dro ned i Oslo sentrum, (husker jeg), på lørdagskvelden, (var det vel).
Og da, så hadde jeg jo ikke den kule ‘party-dressen’ min lenger, som jeg hadde hatt, det første året, som jeg bodde, i Oslo.
Jeg hadde vel bare på meg den grå skinnjakka, som jeg kjøpte, etter Gøteborg-ferien, et år eller to, før det her, vel.
Og derfor, så var jeg ikke sikker på, om jeg skulle dra på noen diskoteker.
(Siden jeg nok syntes selv, at jeg så litt ‘harry’ ut, da).
Men jeg dro på en biljardpub, som het ‘Den Runde Tønne’, (eller noe), ved Youngstorget, vel.
Og der var det sånn, at man kunne spille mot vinneren, osv.
Hvis man la en tier, oppå biljarbordet, da.
Noe sånt.
Og jeg spilte litt biljard der da, (husker jeg).
Men jeg husker også det, at det var en kar, i 40-årene vel, (eller noe).
Som sa det, (om meg), at jeg bomma på de enkle støtene, men traff på de vanskelige.
Jeg vet ikke hva det kom av.
Men jeg hadde jo lært noen triks, av Glenn Hesler og Øystein Andersen da, som spilte mye biljard, i Biljardhallen, på Skårer der.
Så jeg viste hvor på den hvite kula, som jeg burde støte, for å få den til å ikke følge etter den kula jeg siktet på, ned i et av hullene, på siden av biljardbordet, da.
(Nemlig nederst, på den hvite kula, da).
Så det var kanskje derfor at jeg fikk til de vanskelige støtene.
Men jeg manglet nok litt basis-trening, i biljard.
Så det var kanskje derfor at jeg bommet, på mange av de enkle støtene, da.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, da jeg jobba, på Rimi Nylænde.
(Da jeg jobba som aspirant, (eller noe), der vel).
Så dukka det opp ei kunde-dame der, som dro meg med ut på parkeringsplassen der.
Og spurte meg om jeg kunne hjelpe henne, med å låse opp bilen hennes, (som var en ganske gammel bil, da).
For hu dama hadde klart å låse inn nøklene sine, i bilen, da.
Og jeg hadde hørt det, en eller annen gang, (mens jeg bodde på Bergeråsen, vel).
At man kunne bruke nesten en hvilken som helst nøkkel, for å låse opp, en gammel bil.
Så jeg prøvde bare å bruke nøkkelen til flaskeautomaten, (mener jeg å huske, at det var), som jeg hadde på nøkkelknippet mitt, med nøklene til butikken, da.
Og det funka da, husker jeg.
Og hu dama, (som var ei dame i 40-50 årene vel, og som så nesten ut som en forretningskvinne vel, med ikke så utrolig langt hår, vel).
Hu ble ikke overrasket, over det her, da.
(At jeg faktisk klarte å låse opp den bilen).
Men det virka som at hu regna med, at jeg skulle klare det, å låse opp bilen hennes, da.
Så det var kanskje litt rart da, syntes jeg.
For hvordan kunne hu vite det liksom, at jeg hadde overhørt det, som tenåring, at man kunne bruke nesten en hvilken som helst nøkkel, for å låse opp en gammel bil?
Nei, det veit jeg ikke.
(Det var jo bare flaks, at jeg huska det, liksom).
Men hu kunde-dama kom seg videre ihvertfall, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, da jeg spilte fotball, med ‘Tom-gjengen’ og Glenn Hesler, ved Åråsen.
Så skulle jeg ta en straffe en gang, (hvis det ikke var et frispark, da).
(Det her var forresten året før, (eller noe), at jeg vant den straffespark-konkurransen, eller hva den her gjengen, kalte den typen fotball-konkurranse, igjen).
Og da, så gikk jeg noen skritt bakover, da.
Før jeg skulle løpe mot ballen, og skyte.
Og da, så var det et hull, i banen, (eller noe), som jeg tråkka ned i, da jeg rygga.
Også skada jeg foten, da.
Så jeg tråkka over, på en ganske fæl måte da, (eller noe sånt).
(Jeg klarte å skade foten litt, da).
Og da sa vel han Thorstein aka. Dhalsim, (var det vel), noe lignende av, ‘hvordan er det mulig å skade seg, ved å ta straffespark?’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg pleide jo å lese gratisavisen Natt og Dag ganske ofte, på den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
For jeg var jo nede i Oslo sentrum, ihvertfall et par ganger i måneden vel, mens jeg jobba, på Rimi Nylænde der, og bodde, på Ellingsrudåsen, da.
Og da, så stod jo Natt og Dag, i noen sånne stativer, utafor noen klesbutikker osv., inne på kjøpesenteret Oslo City, (for eksempel).
Så da bare tok jeg med meg et eksemplar, av den gratisavisen, da.
Og leste i Natt og Dag, etter at jeg var ferdig, med å lese i VG, Dagbladet eller Aftenposten, da.
Mens jeg satt i stua på Ungbo der, da, (etter at jeg hadde spist middag, osv).
Og i Natt og Dag, så stod det jo forslag til kule steder, som man kunne gå ut på, i Oslo, da.
Og jeg husker at det stod nevnt om baren i SAS-hotellet der.
Så jeg dro dit, (ved St. Olavs plass og Forsvarets Overkommando der, (hvor jeg jo hadde jobbet, en helg, (med Arne Thomassen som sjef), noen få år, før det her), en eller to ganger da, på midten av 90-tallet.
For å prøve de drinkene, som de hadde der, osv.
For det stod vel i Natt og Dag at de hadde så gode drinker der, da.
Så jeg prøvde en drink, som het Margarita der, (mener jeg å huske), som jeg hadde sett, i en amerikansk film en gang, at folk drakk, da.
Og det var vel en drink med tequila i, og som hadde salt, på kanten av glasset, (mener jeg å huske, ihvertfall).
(Noe sånt).
Så da tusla jeg litt rundt på SAS-hotellet der da, husker jeg.
For jeg var vel litt nysgjerrig, da.
Så jeg måtte liksom se meg _litt_ rundt der også, mens jeg var der, liksom.
(Sånn som da jeg var på hotell, i Gøteborg, (med faren min og Pia, osv.), i mine yngre dager).
Selv om jeg vel for det meste bare tok heisen rett opp og ned, til og fra baren, i en av de øverste etasjene der, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt ganske mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.