Sommeren 1991, så dro Øystein Andersen, Glenn Hesler, Magne Winnem, Kjetil Holshagen og jeg, på campingtur, til Gøteborg.
Øystein hadde fått låne faren sin bil, (var det vel), og enten Øystein eller Glenn, hadde vel fått tak i telt og.
Jeg hadde ikke sovepose engang, men lånte søstera mi sin, tror jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg jobba jo på OBS, så da vi så en OBS-butikk, ved Mosseveien eller E6, eller hva den veien mot Svinesund heter igjen.
Så ‘befalte’ jo jeg selvfølgelig et stopp der.
Og jeg spurte hva det het der, og det het ‘Råne’, syntes jeg at hu dama i kassa svarte da.
Noe jeg lo en del av da, (på vei inn i bilen igjen osv., da).
For søstera mi og Cecilie Hyde, som bodde hos meg, i Leirfaret, noen måneder, et par år, før det her.
De hata jo rånere da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, når vi kjørte videre.
Så så jeg jo det da, at det ikke het Råne der likevel, med Råde.
På et veiskilt der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde vel ikke så god råd, tror jeg.
Mye penger hadde sikkert gått med på Biljardhallen osv., siden mine kamerater, på den her tiden, Øystein og Glenn, hadde en nokså dyr livsstil da.
Og jeg røyka også på den her tiden.
Så jeg kjøpte meg vel en six-pack med den billigste øl-en som de hadde på OBS Råde der vel.
Som vel var Borg-øl, mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var vel den eneste av oss, som kjøpte øl der, tror jeg.
Og den øl-en ble rimelig varm, (husker jeg), bak i bilen til faren til Øystein der da.
For vi hadde vel ikke med oss kjølebag, tror jeg.
(Ihvertfall så hadde ikke jeg det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi hadde ikke bestilt noe campingplass, før vi dro.
Vi tok det på sparket, sånn som faren min og onkel Runar gjorde, da vi dro på camping, i Brunlanes, på midten av 80-tallet, en gang.
Dette var min ide da.
Jeg sa vel til Øystein, at det var bare å dra, så fant vi alltids en campingplass da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi var en del mil over grensa til Sverige.
Så stoppa vi på et feriested, hvor de hadde utleie av hytter, eller noe.
Ei kone og ei pen lyshåra ungjente jobba der, mener jeg å huske.
Og Øystein og jeg, vi fikk noen brosjyrer, som vi kunne kikke i, når det gjaldt campingplasser, og sånn, da.
Jeg kikka på kartet, og sa at vi kunne dra til Askim Camping.
For i Askim, der hadde jeg vel vært med faren min, og levert køyesenger, eller noe, som guttunge.
Så det hørtes litt kjent ut da, med Askim Camping, siden vi jo hadde Askim i Norge også da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tror at vi stoppa et sted, og så ringte jeg vel, og hørte, om dem hadde ledige campingplasser, på Askim Camping da.
(Hvis jeg ikke husker det helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi kom fram, til Askim Camping, (som lå ved sjøen, like utafor Gøteborg Sentrum).
Så sa de andre i bilen, at jeg måtte ordne med campingplassen da.
Så jeg måtte gå aleine inn i resepsjonen der da, til Askim Camping.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da, så var det ikke bare, å betale for campingplass.
Neida, man måtte oppgi personnummer også.
Da fortalte jeg det, at i Norge, så pleide man ikke å oppgi personnummer, for ting som å leie campingplasser, osv.
Men det var vanlig i Sverige da, fikk jeg som svar tilbake.
(Av noen ungdommer som jobba der).
Så jeg måtte fylle inn et norsk personnummer, som er på elleve siffer.
Inn på et svensk campingkortskjema-felt, for personnummer, som i Sverige er på tolv siffer da.
Så dette var jo bare som noe dumt, hvis man spør meg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi fikk en teltplass som lå like nede ved sjøen vel.
Noe som var greit.
For det var varmt å ligge i det teltet.
Og det gikk an å vasse, fra der teltet vårt lå, og bort til en ganske fin badestrand, hvor Magne Winnem og jeg, gikk og snakka litt med ei pen, lyshåra, toppløs svensk dame, i begynnelsen av 20-årene vel, som lå og solte seg, på stranda der, (mens hu leste i en bok vel), og jeg bomma vel en røyk av henne og, (som hu hadde i et sånt stilig sigarett-etui vel), siden jeg ikke hadde fått med meg røyken min, siden den sikkert lå i teltet da, siden vi vel hadde vassa bort til den stranda der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi stoppa på veien til Gøteborg, på noen gatekjøkken, som het Sibylla, eller noe, (husker jeg).
Men de burgerne var ikke så gode, som de jeg var vant med, fra Lørenskog, Brighton og Oslo.
Så da klagde jeg litt, husker jeg, på de burgerne.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
De hadde også burgersjappe, på campingen der, og der pleide jeg å kjøpe burger, husker jeg.
Og de burgerne var vel greie, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg jobba jo på OBS, og jeg hadde også vært en del i Gøteborg tidligere.
På det senteret, som het Femman-senteret vel, (eller noe).
Der bestemor Ågot hjalp meg å få kjøpt kinaputter, en gang.
Så vi dro enten på matbutikken, ved Femman-senteret, for å kjøpe mat.
Eller så dro vi på OBS, som lå like utenfor Gøteborg, på den andre siden av Sentrum, mot Norge igjen.
Som vi hadde sett på veien da.
Hvor de hadde bra utvalg av mat.
Selv om vi ikke hadde kjøleskap og sånn.
Men vi fikk ferskvareavdelingen, på OBS, til å skjære opp noe ost, (eller hva det var da).
For å spise brødskiver med ost og skinke vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi klagde på brødet, i Gøteborg, husker jeg.
Fordi alt brødet var loff, som var ferdig oppskjært da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
(Selv om jeg må innrømme det, at brødet her i England, også er mye sånn.
Men her er ikke det brødet loff da, men det er vanlig brød liksom.
Men men.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på).
Det var ikke noen utesteder, ved campingen, som vi var på.
Noe som var litt kjedelig da.
Magne Winnem og jeg, vi ville ut og feste.
Men vi bodde ganske langt unna Sentrum da.
Og jeg hadde ikke så bra råd, tror jeg.
Så det ble ikke til det, at vi dro ut, på byen der.
Men en kveld, så drakk vi ihvertfall, på campingen der da.
Og Glenn Hesler, han pleide aldri å drikke, men han drakk den kvelden da, husker jeg.
Og vi møtte en gjeng, fra Skåne der, husker jeg.
Og de sa at de var fra ‘Skaune’, husker jeg.
Og ei tenåringsjente, som var med i den gjengen.
Hu viste meg et triks hu kunne, husker jeg.
Nemlig at hu klarte å bite av korken, på en ølflaske, med tenna.
(Noe jeg vel også hadde klart, noen år før det her vel.
Mener jeg å huske.
Mens jeg bodde på Bergeråsen da.
Men som jeg vel hadde sluttet med, etter at jeg flytta inn til Oslo da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til, at jeg kom på det her, å dra med kameratene mine, på campingtur, til Sverige da.
Det var nok kanskje fordi, at min fetter Ove, sommeren før det her vel, (i huset til Ågot på Sand).
Han hadde pratet om det, at han ville det, at han og vår fetter Tommy, og meg, skulle dra på bil/camping-turer, til Sverige, osv., da.
(Sånn som våre fedre hadde dratt på sammen, under ‘raggar-tida’ da, på 60-tallet).
Men jeg prøvde jo å kutte ut min far og hans slekt.
Gradvis, må man vel si.
Så jeg ønska ikke å dra på sånne ferieturer med Ove da.
Så derfor prøvde jeg vel heller å få med kamerata mine, på sånne ferieturer da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hva mer som skjedde, på denne ferieturen vår, til Gøteborg.
Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
PS.
Mens jeg husker det.
Kjetil Holshagen han hadde begynt å høre på noe skikkelig tung musikk, husker jeg, på den tida her.
Han prata om at han digga Megadeath, var det vel.
Og noen andre heavy-band, som jeg ikke husker navna på nå da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein Andersen, han bare ‘bitcha’ liksom, mot meg, hele tida, på den turen her.
(Av en eller annen grunn).
Han var skikkelig sur da, og kom alltid med grinete kommentarer, til meg, som satt i baksetet der da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem han oppførte seg plutselig helt som en ‘gærning’, en gang, på denne ferien.
Mens jeg var ute i vannet, samtidig med han.
Så begynte han plutselig å løpe, rett mot meg.
Og han prøvde å dytte meg overende da.
Inne på grunna der.
Noe som kunne ha vært farlig da, mener jeg.
For man vet jo aldri hvor man kan slå hue, hvis man faller, inne på grunna, på en strand liksom.
(For det her var en slags strand, inne på campingplassen.
Og ikke den fine badestranda da, som var ikke så langt unna).
Og det var vel noen bryggekanter og sånn, i nærheten også.
(Noe sånt).
Og steiner i vannet vel.
Og vi var ikke så langt ute i vannet, når Winnem begynte med det her dytte-forsøket sitt.
Og det bare var såvidt jeg fikk kommet meg unna.
Når han løp mot meg da, husker jeg.
Og jeg veide vel bare drøye 60 kilo vel, (på den her tida).
Mot Winnem, som vel veide rundt 100 kilo, (vil jeg vel tippe på), siden han var 1.99 høy da, eller noe, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Glenn Hesler og jeg, vi likte å kaste frisbee.
Så vi kjøpte en frisbee der da.
Men den var sånn, at den lagde en fløytelyd, når man kastet den.
Og den var laget av hardplast da, (må man vel kalle det materialet).
Og Hesler og jeg, vi kasta den frisbee-en, på badestranda der da.
Og plutselig, så kasta Hesler frisbee-en, utafor min rekkevidde, og rett i tenna, på ei lyshåra, svensk jentunge, ute i vannet der da.
Og jeg var redd for at hu skulle begynne å grine.
Og jeg var redd for at vi skulle få kjeft, og liksom oppmerksomhet rettet mot oss da.
For jeg var bare 20 år enda vel, og fortsatt ganske sjenert vel.
Så jeg måtte trøste hu jenta da, tenkte jeg da, så jeg tok henne på skulderen da, for å liksom trøste henne, og prøve å roe henne ned.
Siden Glenn hadde kasta frisbee i kjeften på henne da.
(Og hu liksom stod der som paralysert da.
Og jeg venta nesten på at hu skulle begynne å hylgrine).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den frisbee-en, den var ganske hard da.
Så det må ha gjort rimelig vondt, å få den i kjeften, (for å si det sånn).
Så det er mulig at hu måtte til tannlegen.
Hvem vet.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men etter dette, så gadd ikke jeg, å kaste noe mer med den frisbe-en der, husker jeg.
For den frisbe-en, den var litt dumt konstruert da, vil jeg si.
Den gjorde også vondt å ta imot, (husker jeg), siden den var laget av hardplast da, og ikke av mer bøyelig plast, som ‘vanlige’ frisbee-er da.
Så etter at Glenn Hesler hadde kasta frisbee-en, i kjeften, på hu svenske jentungen, så stakk Glenn Hesler og jeg tilbake til teltet vårt igjen, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var vel band som Metallica og Slayer, som Kjetil Holshagen også hørte på, i 1991, mener jeg å huske.
Om det var Kjetil Holshagen eller Øystein Andersen som digga Megadeath-sangen ‘Symphony of destruction’, det husker jeg ikke nå.
Men den sangen husker jeg ihverfall, fra den her tida da.
Så den har jeg nok hørt hjemme hos Øystein eller i bilen på vei til Gøteborg, på den her campingturen da.
Noe sånt.
Øystein hørte også på et band som het LA Guns, eller noe, vel.
(Med ‘Ballad of Jayne’, mm.
Og en annen heavy-sang, som jeg husker, at Øystein hørte mye på, på den her tida, (eller like før), det var Skid Row med ’18 and life’).
Pluss at Glenn og Øystein digga Guns and Roses, og var helt med, når deres to nye album, Appetite for Destruction I og II, kom ut, på begynnelsen av 90-tallet, husker jeg.
Selv om Øystein også sa at han ikke like Axl Rose, for han trodde han var Jesus.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Men Magne Winnem og jeg.
Vi likte ikke heavy.
Vi likte mer listepop og/eller new wave/80-talls musikk/synth kanskje.
Men siden jeg hang så mye sammen med Øystein og Glenn, (som jeg ikke hadde så mye felles med kanskje), så måtte jeg høre på masse heavy-musikk hele tida da, på rommet til Øystein, osv.
Når vi tre hang der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
