johncons

Stikkord: Grete Ingebrigtsen

  • Nå reiste jeg meg opp, og tok en tur i tankeboksen her. Vaner er nok finner/samer/kortskaller, tipper jeg, og æser blir vel da langskaller/’ariere’

    Noe sånt. 

    Tenk på Vantaa, i Finland, hvor flyplassen ligger. 
    Tenk på at hu Grethe Ingebrigtsen, som var sammen med min onkel Martin, (etter Karen Fladeby), hun hadde vært gift med en finne. 
    Tenk på at Terje Dørumsgaard, bor i Telemark nå, og at hans slektning Turid Dørumsgaard Varsi, vel er i same-slekt.

    (Jeg mener at Varsi nok er et same-navn?). 

    Tenk på at hu finske Taru, med mørkt hår, lurte meg inn i et bofelleskap, i Walton, med litt rare folk i. 
    Tenk på at hu Anninna, fra Finland, med mørkt hår, ikke svarer meg på Facebook-meldinger, osv.
    Kanskje det er noe rart som foregår. 
    Vi får se. 
    Mvh. 
    Erik Ribsskog 
    PS. 
    Her kan man se, at Vantaa er vennskapsby, med Askim, hvor Grete Ingebrigtsen, og min onkel Martin Ribsskog, bodde, før de flyttet til Kvelde. 
    (Enda Askim er et veldig lite sted, og Vantaa vel er Finlands fjerde største by, stod det vel, på den Wikipedia-siden). 
    Grete Ingbrigtsen, flyttet for et par år siden, tilbake igjen til Askim, med ungene sine, Andrea, Isa og Risto, (som har finsk far). 
    Så det var vel kanskje litt skummelt. 
    Så sånn er det. 
    Her er mer om dette:
    vantaa tvillingby askim
    PS 2. 
    Og faren min, Arne Mogan Olsen, sa jo også, helt på begynnelsen av 80-tallet, var det vel, at farmora mi hadde slekt fra Finnskogen. 
    Så da er det vel derfor de begynte å tulle med meg antagelig. 
    Så sånn var nok det. 
    Så vi får se hva som skjer. 
    Vi får se.

  • Liv-Kristin Sundheim, fra Ås, er også etter Karl den Store, (gjennom sin mormors svigerinne, Unse Heegaard, fra Danmark)

    Jeg har også en kusine, (som kanskje er lett å glemme), som bor i Ås.

    Hun heter vel Liv Kristin Sundheim.

    Og hu er vel også da etter Karl den Store og Gorm osv., og en tremenning etter Olav Håkonsson, gjennom sin mormors svigerinne i Danmark.

    Hu er vel 19-20 år nå kanskje.

    Noe sånt.

    Hu pleide alltid å få toppkarakterer, mener jeg å huske, fra da jeg jobba på gården til min onkel Martin, i Kvelde, i år 2005.

    Og hun ble vel også litt dårlig behandla, mener jeg å huske, av sine stesøsken, (som var ungene til hun Grethe Ingebrigtsen, det vil si Andrea, Isa og Risto, (for de har finsk far, og min onkel Martin var deres stefar da, fram til de flytta tilbake til Østfold, i 2006 eller 2007 vel), og vel også av Martin, ble vel Liv-Kristin behandla litt dårlig.

    Men Liv Kristin er jo fra Follo der, for onkel Martin var vel aldri gift med mora hennes, Kari Sundheim.

    Hu var vel hans dame nummer to, etter Ann fra Hurum.

    Hu Kari Sundheim, hu studerte kinesisk på universitetet i Oslo, husker jeg om henne.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på nå, at kanskje ikke folk i Follo vet, at hu er etter Karl den Store og Gorm og en tremenning av Olav Håkonsson, osv., (gjennom sin grandtante i Danmark).

    Det visste ihvertfall ikke jeg før her om dagen.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og hun er jo da også etter Adeler, (gjennom inngifte), og etter Gjedde, etter sin tipptippoldemor, Maren Gjedde, fra Mors.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Liv Kristin er hun til høyre på bildet der:

    til høyre på bildet

  • Det er nok Bandidos som tuller

    Hvorfor tror jeg det?

    Jo, for jeg reagerte, da jeg begynte på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef, i 1996.

    Da kom jeg rett fra kneoperasjon, på Aker Sykehus.

    Og satt i kassa, de første ukene, for kneet var ikke bra nok til å gå på enda.

    Og da reagerte jeg, husker jeg, på at Bandidos pleide å dukke opp der, i samla tropp, en gjeng 30-40 åringer, (familiefedre vel), i fullt Bandidos-utstyr.

    De bodde nok i nærheten av Bjørndal da.

    Og da bare reagerte jeg, og så kanskje litt stygt på dem, og frøys litt kanskje, for Bandidos, det er ikke stuerent for meg da.

    Det var ikke sånne kunder vi ville ha på Rimi Bjørndal, sånn som jeg så det, en hel gjeng som gikk med Bandidos-jakker.

    Så jeg bare reagerte litt, og ‘frøys’ litt da.

    Men jeg sa ikke noe.

    Men de så at jeg reagerte, og prata om det seg imellom, husker jeg.

    De mente at de måtte få lov å gå å handle på Rimi Bjørndal, med Bandidos-jakker.

    Og da jeg begynte på Rimi Bjørndal igjen, som låseansvarlig ved siden av studier på Ingeniørhøgskolen, så jobba sønnen til en av de Bandidos-folka der.

    Og han ba meg om å brenne en CD med 80-talls heavy på, noe jeg gjorde, for det hendte jeg brant musikk for kollegaene på jobben, for jeg prøvde å bli kjent med de da, og jeg var avhengig av at folk gjorde jobben sin, siden jeg var leder der.

    Så sånn var det.

    Men David Hjort, han fikk jo seg ei dame, Melina, som hadde vært ‘Bandidos-hore’, sa han.

    Så det er mulig at Bandidos har prøvd å tatt noe hevn mot meg, siden de ikke likte at jeg reagerte på, at de gikk en hel bøling, med Bandidos-jakker og vester, som om de eide butikken, da jeg jobba på Rimi Bjørndal, i 1996, må det vel ha vært.

    Så sånn er kanskje det.

    Og politiet er ute og sykler, eller hva de er.

    At David Hjort og Toro, Thor Arild Ødegård, begge fra Rimi Bjørndal, og kanskje Frederick derfra, har linker til Bandidos?

    Det ville ikke forrundret meg.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og da jeg begynte på Rimi Bjørndal igjen, i 2002, så sa Christoffer aka. Chris der, en av de første dagene.

    At ‘hvis det var noen jeg ønsket drept’, så måtte jeg prate med han ‘Bandidos-sønnen’.

    Han slutta på Rimi Bjørndal, han Bandidos-sønnen, og begynte å jobbe på bensinstasjon, husker jeg.

    Jeg har skrevet så vidt om han på bloggen tidligere.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Petter, het han ‘Bandidos-sønnen’, som Christoffer aka. Chris sa kunne få folk drept, en av de første dagene jeg jobbet på Rimi Bjørndal, etter at jeg begynte å jobber der på nytt, sommeren 2002, etter at jeg sluttet som butikksjef på Rimi Langhus, for å ta en grad på HiO IU, (som tidligere het Oslo Ingeniørhøgskole, blant annet).

    Jeg så et bilde av han, i en nettavis engang.

    Jeg skal se om jeg finner det.

    Vi får se.

    Han så en film jeg hadde med Judie Foster vel, som het ‘Panic Room’, sammen med assistent Frederick, også fra Rimi Bjørndal, i 2002 eller 2003, og han syntes at den filmen var bra, sa han til meg, (som hadde lasta ned filmen og lånt den til han Frederick vel).

    Så sånn var det.

    PS 3.

    Jeg fant ikke det bildet av han Petter nå.

    Men her kan man se det, at jeg skreiv om det samme, i 2008 også, for snart to år siden, her på denne bloggen:

    https://johncons-blogg.net/2008/07/en-p-rimi-bjrndal-petter-var-i-familie.html

    PS 4.

    Jeg fant et maleri, malt av Grete Ingebrigtsen, som er, eller var, sammen med onkelen min, Martin Ribsskog.

    De var også sånne MC-folk, og de hadde 2-3 motorsykler tilsammen, og to biler vel.

    De var nesten som noen sånne 1% folk vil jeg si, (onkelen min Martin Ribsskog og hans tidligere samboer, Grethe Ingebrigtsen, som bodde på Løvås gård i Kvelde, i 2005, hvor jeg ble forsøkt drept).

    Så sånn var det.

    Her er mer om dette:

    IMG_0051_2

  • Det her er hun Grethe Ingebrigtsen, som var/er samboer med min onkel Martin og som eide gården Løvås, hvor jeg ble forsøkt drept, i 2005

    grethe ingebrigtsen kunstutstilling

    http://rakkestadkunstforening.no/index.php/1107039

    PS.

    Hun stod mest inne på låven og malte da, mens Martin drakk kaffe mye, og jeg jobba med å rydde gården og skogen rundt gården, våren og sommeren 2005.

    Så ble jeg forsøkt drept, da gården var ganske ferdig rydda da, etter 3-4 måneder.

    Noen ganger satt hun på full musikk, og drakk papp-vin, mens hun malte, og skrålte som en tenåring.

    Så sånn var det.

    Hun malte mest hester, så det så ganske ut som noe en tenåringsjente hadde malt også, maleriene hennes.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var ganske nærme Kvelde sentrum i Lågendalen, som den gården lå da, og det var mange naboer og også skytebane der, så det var ikke sånn ute i ødemarken, som det kanskje kan se ut som, fra det nettstedet, som den gården hennes, Løvås gård ligger.

    Men men.

    Hun hadde også utstilling i Stavern, mens jeg jobba på gården hun eide.

    Og da var hun så sur, da hun kom hjem, en gang, for da hadde hun solgt dårlig da, (hun solgte vel ikke et eneste maleri, tror jeg), også hadde noen damer sagt, at ‘det der er mareritt’.

    Men så skulle ikke det bildet være mareritt da.

    Så da var hun ganske så furten da hun kom hjem fra utstillingen i Stavern da.

    Bare noe jeg kom på.

    Så sånn var det.

  • Nå kom jeg på to nye mordforsøk, fra Tor Borgersen og min onkel Martin Ribsskog, i 2005, som jeg anmeldte til Politiet i Vestfold







    Google Mail – Anmeldelse av Tor Borgersen, Kvelde, og min onkel Martin Ribsskog, Løvås gård, Kvelde for drapsforsøk







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Anmeldelse av Tor Borgersen, Kvelde, og min onkel Martin Ribsskog, Løvås gård, Kvelde for drapsforsøk




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sat, Mar 20, 2010 at 7:29 PM





    To:

    post.vestfold@politiet.no



    Hei,

    jeg ble forsøkt drept flere ganger, i 2005, men jeg var litt i sjokk, for jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe som ble kalt 'mafian', i Oslo.
    Jeg har anmeldt det siste drapsforsøket, som var veldig omfattende, med et helt jaktlag vel, eller hva man skal kalle det.

    Jeg kom meg såvidt unna, og rømte til England.
    Men, Tor Borgersen og min onkel Martin Ribsskog prøvde også å drepe meg, før dette, husker jeg, når jeg har fått roa meg ned litt etter disse sjokkene.

    En gang, så sa de at jeg skulle klatre ut på et bever-reir, og sparke unna noe kvist, for at dammen ikke skulle oversvømmes.
    (For jeg jobba for onkelen min, og han kommanderte meg mer og mer detaljert for hver dag, enda jeg har karriære som butikksjef osv., men jeg var litt i sjokk da, for jeg hadde hørt jeg var forfulgt av noe 'mafian', som jeg ikke vet hvem er, og hadde fått ødelagt tryne osv).

    Med en gang, som jeg gikk ut på det bever-reiret.
    Så tok han Tor Borgersen fram ei rive, og reiv veldig kjapt vekk greinene.
    Så jeg tror at han prøvde å få meg til å bli tatt av dragsuget, fra dammen, (som var på eiendommen til Løvås gård, en badedam, må man vel kalle det, fra en bekk, som gikk over eindommen og ned til Farrisvannet vel, som var en kilometer unna kanskje).

    Det var jo kjedelig å være i skjul der, og jeg hadde penger igjen fra studielånet mitt, for jeg studerte i Sunderland, men lånet ble fire måneder forsinket, og det gjorde at jeg fikk mye arbeid med å kontakte kreditorer i Norge, for jeg hadde et lite billån og noen andre smålån da.

    Så jeg mista kontrollen på studiene, pga. problemer fra Lånekassa og HiO.
    Så jeg fullførte ikke studiene i Sunderland, siden jeg var så forsinket.
    Så jeg prøvde heller å etablere meg, i England og Frankrike, bl.a., noe som ikke var så lett.

    Så jeg hadde mye penger igjen av studielånet, da jeg havnet på Løvås gård, rundt påsketider 2005.
    Så jeg kjøpte litt øl nå og da, for det var litt kjedelig, på Løvås gård, å være i skjul der, for meg som hadde bodd de siste 15 årene i Oslo og Sunderland og London osv.

    Så jeg svømte litt i den dammen da, for onkel Martin fikk meg til å gjøre det vel.
    (Jeg kjenner ikke han onkelen min Martin så godt, for jeg har bodd hos faren min, og han er broren til mora mi.

    Men samboeren hans, Grete Ingebrigtsen, sa han var uhygenisk, og han kjører MC og sånn, alt for fort vet jeg, for jeg og søstra mi fikk lov å sitte på en gang, vi var tenåringer, og da kjørte han i 160, i Vestfold.

    Og han Tor Borgersen, han bydde alltid på dop, og dyrka marijuana, så han var nok minst halv-kriminell).
    Og da syntes jeg, da jeg svømte i dammen, at dem luska i robåten, og hadde tenkt å slå meg i hue med en åre, eller noe.

    Så jeg vil anmelde Tor Borgersen, og min onkel Martin Ribsskog, for to tilfeller av drapsforsøk.
    Pluss da jeg ble forsøkt drept, 25. juli 2005, av et jaktlag, som jeg hørte at onkelen min prata om, med dama si, i dagen forut for dette, at det ikke var noe sjangs for at jeg ville komme meg unna.

    Så tre tilfeller av drapsforsøk vil jeg gjerne anmelde.
    Mvh.

    Erik Ribsskog





  • Ifølge e-posten jeg fikk fra Arkivverket idag, så kunne man se at jeg hadde en grandonkel som het Helge Ribsskog. Han har visst skrevet en novelle

    rød måne av helge ribsskog

    http://www.antikvariat.net/NYN20109.cgi

    PS.

    Min mormor, Ingeborg Ribsskog, hun fortalte meg og søstra mi, for en del år siden, at min morfars mor, Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, hun hadde sagt at hun hadde tre sønner, som alle ble noe med menn.

    Den ene ble lensmann, den andre ble forstmann og den tredje, (min morfar), ble rådmann, (i Hadsel i Vesterålen).

    Nå skal jeg vel ikke fornærme noen lensmenn eller forstmenn, men rådmann er vel finest av de tre(?)

    Ja, det kan man vel kanskje si.

    Men samme det.

    Men det har jeg lest tidligere, at lensmannen, det var han Øivind Ribsskog, som også kalte seg Øivin Ribsskog, som var lensmann ute i Skedsmo vel.

    Og da må det ha vært han Helge Ribsskog som var forstmann, vil jeg si.

    Altså noe slags skogvokter, vil vel det si.

    Så han var kanskje litt som en einstøing, sånn som onkelen min Martin.

    Som ihvertfall er litt som et skogtroll, kan man vel kanskje si.

    Han vasker seg ikke og sånn da, så hu dama han var samboer med, i 2005, Grete Ingebrigtsen, hu sa at han var så uhygenisk, husker jeg.

    Men men.

    Og ‘Rød måne’, det er kanskje noe kommunist-greier?

    Hvem vet.

    Hm.

    Søstra mi er så glad i fullmånen, kanskje det er noe link der.

    Hm.

    Hvem vet.

    Det hadde nesten vært fristende å bestilt det bladet.

    Men 13 pund, det er kanskje litt mye.

    Jeg har en 200-lapp her fra bestemor Ingeborg, som jeg kunne ha brukt.

    Jeg får tenke litt på det.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se det, at ‘Magasinet for alle’, det het opprinnelig ‘Arbeidermagasinet’, og ble starta av noen kommunister.

    Så det er tydelig at jeg har mye arbeiderbevegelse i slekta, etter morfaren min.

    Omtrent alle i slekta hans var i Arbeiderpartiet, vil jeg si, også de oppe i Trøndelag, og også min morfar selv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Her er mer om dette:

    magasinet for alle wiki

    http://no.wikipedia.org/wiki/Magasinet_for_Alle

    PS 3.

    Her er mer om min morfars andre bror, Øivin/Øivind Ribsskog, som var lensmann i Aurskog, og som fanget et kjent nazist-rømling, ved navn Torp, (det samme som en i troppen min, under førstegangstjenesten het, en som var tillitsmann og tulla med vaktlistene, og fikk sparken som tillitsmann), like etter krigen:

    https://johncons-blogg.net/2009/08/min-grandonkel-lensmann-ribsskog-i.html

    PS 4.

    Og her fanget han grandonkelen min noen finske rømlinger:

    https://johncons-blogg.net/2009/08/lensmann-ribsskog-stopper-to-finske.html

  • Det her er fra sommeren 2003, etter at jeg har vært på ferie i London, vil jeg si. Så drar jeg og Axel med toget til Larvik

    img298

    PS.

    Han gutten med den hvite t-skjorta, det er Risto, sønnen til Grete Ingebrigtsen, dama som eier Løvås gård, og som var samboer med onkel Martin, da jeg ble forsøkt henrettet, på den gården, i 2005.

    Så sånn var det.

    Broren min, (eller halvbroren min. Vi har samme mor, som døde i 1999, Karen Ribsskog), Axel Thomassen, er han i rød t-skjorte.

    (Det er han som mora mi fødte i Larvik, i 1978, og som jeg lurer på om er sønn av han barnevakten, i Josefinegata der.

    Men men.

    Hvem vet).

    Dette er hos bestemor Ingeborg i Nevlunghavn.

    Jeg fikk låne bilen til tante Ellen vel, og da kjørte jeg og Axel og noen av ungene til Martin og Grete, til Stavern.

    For det var festival der, husker jeg.

    Og det var nesten slåsskamp, like ved der vi parkerte, med noen innvandrergutter osv., husker jeg.

    Broren min Axel, driver nå resturanten Oscar Bråten, på Torshov.

    Og er en kjent figur i Oslos uteliv, vil jeg tippe.

    Han fester opp lønna si like fort som han tjener den, virker det som for meg.

    Så han tar ikke livet så særlig seriøst.

    Og er veldig ram på å sjekke damer.

    Og hvis jeg sjekker damer, når vi er på byen, så pleier han å jage de vekk.

    Har jeg forstått, når jeg har tenkt litt tilbake.

    Så han vil jeg ikke ha noe mer med å gjøre.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her er enda et brev fra bestemor Ingeborg, som onkel Martin også har skrevet på, på baksiden

    img285

    img286

    PS.

    Jeg lurer på om det er søstra mi, Pia Ribsskog, som driver og tuller med de andre i slekta?

    (Siden jeg f.eks. ikke får arven min etter bestemor Ingeborg, mener jeg).

    Søstra mi er jo samboende med en muslim også, Negib fra Etiopia.

    Hun er vel også kommunist, mener jeg å ha skjønt.

    Ihvertfall sosialist da.

    Og vel feminist.

    Så hun kan nok være i et nettverk, eller to.

    Men hun kunne ikke flytte fra Oslo sa hun, på Løvås Gård, i 2005, husker jeg, da jeg hadde familieråd der.

    Hvem vet hva som skjer.

    Her burde myndighetene begynne å gjøre jobben sin, mener jeg.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Enda et brev fra bestemor Ingeborg

    img273

  • Nå gikk jeg gjennom noen gamle brev fra bestemor Ingeborg, (fra 2005), så fant jeg en 200-lapp. Da var jeg heldig

    Photo 8427

    PS.

    Jeg fikk så mange brev fra bestemor Ingeborg, i 2005, da jeg bodde i Walton.

    Og jeg ble så stressa, for hu maste sånn om at jeg måtte sende tilbake det sølvkruset, fra 1700-tallet.

    Men jeg stolte ikke på søstra mi, og de andre i familien, for jeg ville ikke ha noen i den boden min, hvor jeg hadde HV-tinga mine osv.

    Så jeg leste bare noen få av de breva jeg fikk fra bestemor Ingeborg.

    Jeg skjønte ikke hva som foregikk, og hvorfor jeg ble forsøkt drept i Larvik.

    Og det gjør jeg fortsatt ikke.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Dette var et julekort, fra 2005.

    Her er hva det står:

    Julen 2005

    Kjære Erik

    Håper ikke at posten tar denne penge fra deg.

    Du kan gå i teater eller revy eller lign. for sedelen

    Har du hørt at Martin i siste uke plutselig reiste til Ellen.

    Martin orket ikke det stadige skjenderi og kritikk av Grete.

    Ja ja, jeg kan intet hjelpe.

    Den 23’de reiser jeg til Rahel i Berlin og der kommer Ellen

    Det blir ensomt for Pia og Daniel og din mann

    god jul!

    Bestemor

    PS 3.

    ‘Din mann’, det må være Pias samboer Negib, fra Etiopia.

    Bestemor må ha trodd at Pia traff Negib gjennom meg.

    Men nei, jeg har aldri kjent Negib.

    Så Pia traff nok Negib, på byen i Oslo, når hun var ute med venninner fra Røyken, Siv og Monika.

    Men bestemor skjønte vel ikke det at Oslo var stort, og at jeg bodde på Ellingsrudåsen, og at søstra mi bodde i sentrum, da hu flytta til Oslo, i 1991 vel.

    Så bestemor skjønte nok ikke helt hva som foregikk.

    Hun klandret jo også meg for at søstra mi fikk en farget sønn.

    Så her tror jeg søstra mi må ha fortalt noe løgner til bestemor Ingeborg, muligens.

    Om at hun traff sine afrikanske venner, gjennom meg, eller noe.

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    img267

    img268

    PS 5.

    Så ser man at hu skriver på konvolutten og, og maser om det her sølvkruset fra danskekongen da, fra 1720, til L.C. Nyholm, (som hu trodde het Lauritz Gjedde Nyholm, men het Laurtiz Christian, og var politiker for venstre og hofjægermester, som vel var noe militært da):

    img269