johncons

Stikkord: Grete Ingebrigtsen

  • Hun Grete Ingebrigtsen, som tjente så mye på den gården Løvås, hvor jeg ble forsøkt henrettet i 2005, hun har en far som har jobbet innen etterretning

    Det kom jeg på nå.

    At han faren til Grete Ingebrigtsen, (som i 2005 jobba med noe film-studio i Moss, mener jeg), han hadde visst jobba innen etterretning, mener jeg at onkelen min Martin sa, i 2005.

    Hvis det ikke var hun Grete Ingebrigtsen som sa det.

    Jeg fikk jo hevd på gården.

    Jeg fikk lov å jobbe og bo på gården Løvås, for 500 kroner uka til mat.

    Og jeg jobba der i tre måneder, og rydda gården for skrot, (som det var mye av, for gården har vært vanskjøtt), og nedhogd skog og drenerte grøfter osv.

    Kan det at jeg blir tulla med av ambassaden i London nå, ha noe med at de Ingebrigtsen, er i noe mafia-nettverk, eller noe, innen stat og forvaltning?

    Hvem vet.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Hu eksdama til onkel Martin, Grethe Ingebrigtsen, har solgt deler av Løvås Gård, til han marijuana-dyrkeren. Men jeg har jo hevd på gården

    solgt deler av gården

    http://www.op.no/bolig/article2454474.ece

    PS.

    Det er nok bare den hytta, som han Tor bodde i, og den dammen ved siden av, tror jeg, som hu har solgt.

    Men hu betalte vel bare noe sånt som 100.000 eller 200.000, eller noe, tror jeg, for hele gården, rundt år 2000 vel.

    Så hu har jo tjent nesten en million på den gården, og enda så eier hu vel hovedeiendommen.

    Så jeg synes at 800.000 hørtes litt mye ut.

    Men hun er vel flink forretningskvinne da.

    Men, jeg har jo rett til å jobbe og bo, på Løvås Gård, for 500 kroner uka, til mat.

    Så at hu kan selge deler av gården da.

    Det skjønner jeg ikke helt.

    Det er jeg ikke sikker på at er lovlig.

    Det tviler jeg vel egentlig litt på ja.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en Facebook-melding til en som heter Håvard Fadum, som har kontaktet meg der



    Mellom Deg og Håvard Fadum

    Håvard Fadum 23. januar kl. 21:03 Rapporter

    Hei Erik er det du som skriver om Løvås gård

    Erik Ribsskog 23. januar kl. 22:36

    Hei,

    ja, det stemmer det ja.

    Jeg jobba der, våren og sommeren, 2005.

    Hvem er du da?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Håvard Fadum 24. januar kl. 16:02 Rapporter

    Håvard Fadum heter jeg jeg var bare og snoka litt på nettet og da fant jeg bloggen din men rett skal jo være rett så jeg syns du burde få det du har krav på det stod mye interrisant der det er rart at du ikke har hørt noe fra Politiet det å jage vekk folk med evt hagle er jo en straffbar affære rart at dem ikke reagerte jeg så at gården er Registrert på en som heter kjetil Granstøl syns det virka litt rart

    Med Vennelig Hilsen
    Håvard Fadum

    Erik Ribsskog 24. januar kl. 19:40

    Hei,

    altså det var ikke hagle, det var mer proft enn det.

    Jeg har vært i militæret, så jeg vil si at det var som om det var spetznas, eller noe.

    Kjetil Granstøl har jeg ikke hørt noe om, jeg fikk lov å bo på gården av dama til onkelen min, Grethe eller Grete Ingebrigtssen, som seinere flytta til Askim.

    Hu flytta fra onkelen min, og før hu bodde hadde Løvås gård, så bodde hu i Askim også.

    Det skal visst ha vært mye kriminelle folk, som hadde den gården Løvås, før dem, sa onkelen min.

    Men dem var også sånn at dem hadde besøk fra øst og vest hele tida.

    Og onkelen min har vært i MC-ulykke, så han klarte bare å jobbe en time om dagen, sa han.

    Jeg bodde i et slags skur der, (uten isolering, og sikkert ulovlig oppsatt), og fikk detaljerte opplysninger hver dag, om hva jeg skulle gjøre.

    Så jeg rydda opp hele gården omtrent, som så rotete og jævlig ut, fra de som hadde hatt gården før da.

    Og rydda skog, som onkelen min hadde hogd ned med motorsag.

    Og drenerte grøfter, på en eng, som sikkert har vært noe jorde, i gamle dager.

    Den gården går sikkert tilbake til nesten steinalderen, eller noe, så den var litt artig sånn sett.

    Det var noe greier som onkelen min var med på, da jeg måtte rømme derfra.

    Onkelen min og dama, skulle på MC-ferie til Danmark, og like etter så kom det en bøling med folk.

    Og jeg hørte dem skulle skyte meg her og der.

    Og det som var, var at jeg hadde hørt at onkelen min sa det, noen dager før, til dama si, at det var ingen mulighet for at jeg kunne komme meg unna, for det var folk der og der.

    Så det må ha vært noe 'mob' eller 'mafian', som jeg har hørt at jeg er forfulgt av.

    Gården ligger like ved Farrisvannet, så jeg jogga ned dit, med noe bikjer og greier etter meg, virka det som, for jeg hørte bjeffing.

    Og så fant jeg en robåt, og rodde på Farrisvannet i et par timer.

    Så fikk jeg noen til å ringe etter taxi for meg.

    Så tok jeg taxi til Larvik, buss til Kr. Sand, ferje til Hirtshals.

    Leide bil i Hirtshals, og endte tilslutt i Holland, og tok fly til Liverpool.

    Og her har jeg vært siden det.

    Det her var i 2005.

    Så prøver jeg å få myndighetene i Norge, til å etterforske det her, men det gidder dem visst ikke.

    Så det her er ganske 'far out'.

    Så jeg skjønner ikke helt hva som har skjedd, men jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, i 2003 og 2004, selv om jeg er en vanlig kar som bare har studert og jobba som butikksjef, bl.a. i Oslo.

    Men jeg har en arbeidssak mot Rimi, så kanskje Rimi Hagen er med på det?

    CIA?

    Jeg vet da faen, jeg skjønner ikke en dritt.

    Men takk for henvendelse, jeg poster om det på bloggen, som jeg gjør med det meste.

    Jeg tror han Granstøl kan ha vært en som dro til Thailand, sa onkelen min, som solgte gården, da noen døde, og så fant han seg kone i Thailand, og flytta tilbake til Kvelde, såvidt jeg husker, til et hus nærmere Larvik, fra Kvelde, enn Løvås.

    Onkelen min visste meg en gammeldags og vel ubrukelig pistol, som han hadde funnet i veggen, på Løvås, når han bygde om der.

    Men det kan jo ha vært en tidligere eier, for det så ut som et gammelt våpen.

    Som ville ha eksplodert sa onkelen min, for det var i skrøpelig stand.

    Det lå alt mulig av skrot, overalt på gården, og ting som kunne virke som tjuvegods, lå dumpa i grøfter osv.

    Så jeg tror man må si at den gården har vært vannskjøttet.

    Og det er synd, for den gården er nok fra mange tusen år tilbake, tror jeg.

    En nabo som het Thor, dyrka Marijuana, og kriminelle fra Larvik, bl. a. dørvakt på Fritz, som jeg ikke husker hva heter nå, Trond kanskje.

    De var folk der stadig, som skulle ha marijuana kanskje.

    Og de brente regnskap fra en resturant på Grenland, eller noe, der, eller noe, og feira, sa onkelen min.

    Så jeg syntes ikke tilstandene var helt bra.

    Samtidig vil ikke onkelen min sende meg kofferten min, med klær og papirer, som jeg måtte rømme fra.

    Og mormora mi døde i sommer, og mora mi er død, så jeg skulle arva en del av mora mi sin arv.

    Men det er over et halvt år sida hu Ingeborg Ribsskog, mormora mi døde.

    Men jeg har ikke fått noe arv, enda jeg er arbeidsledig i England, så jeg kunne trengt penger.

    Og enda hu mormora mi, er adelig, i Gjedde og Adeler-adelen, og fra Danmark, og hadde verdifulle malerier, som hadde hengt på et slott, som en slektene våre fra Danmark eide osv., Højriis, på Mors, på Jylland.

    Men jeg er norsk, for de tre andre besteforeldrene mine er norske.

    Så jeg har aldri bodd i Danmark, eller noe, det er bare hu mormora mi, som flytta til Norge.

    Så jeg har krangla med henne om Danmark behandla Norge bra under dansketida, og blitt uvenn med henne.

    Så jeg var nok den norskeste i familien, vil jeg si

    Det her var da jeg gikk i første klasse da.

    Men ingen av de andre gikk i mellom.

    Så jeg representerte nok Norge, i familien, og mormora mi Danmark da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Igjen takk for melding!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Håvard Fadum 24. januar kl. 20:06 Rapporter

    Ja jeg var ved farrisvannet en gang i 90tallet på en hytte jeg husker vi måtte ro over vannet for å komme til jeg har snakket med min far ang dette og han sier at alle må underskrive på ett papir angående boet før det kan fordeles så du har nok rett til å kreve det men denne boden du snakker om at du bodde i er nok ikke tillat å bo i etter plan og bygningslovens bestemmelser dette burde du meldt til Larvik Kommune jeg har sjekka opp en annen som heter Johan Beichman som visstnok skal være registrert som samboer ellen savoldelli men hun står ikke registrert på hans adresse jeg har funnet ut at en mann ved navn johan didrik slømer beichman har hvert med i Tysklandsbrigaden mest sannsynelig faren til johan kan hende at denne pistolen er hans ikke vet jeg men

    Med Vennelig Hilsen
    Håvard Fadum

    Erik Ribsskog 24. januar kl. 20:24

    Hei,

    Ja Farrisvannet går vel helt til Telemark, eller noe, tror jeg.

    Så man kan ro i mange timer der.

    Men jeg tok sjangsen på å drikke fra øsekaret, for Farris er jo et kjent vann, hvor jeg var med stefaren min, Arne Thomassen, og fiska, som guttunge og, selv om vi ikke fikk noe fisk, for han var fra Nord-Norge, og visste vel ikke hvor det beit.

    Jeg var og fiska med han og lillebroren min Axel i Akerselva en gang og, for han flytta til Oslo.

    Men jeg har altså bodd i Larvik, som guttunge, for mora mi flytta fra faren min.

    Men jeg er fra Berger i Svelvik.

    Jeg har forsøkt å anmelde det til politiet, at de hadde ulovlig oppsatt hytte/skur.

    Men jeg kan ta det med Larvik kommune, det var en god ide!

    Jeg ser jo at politikere, får tyn, hvis de lar folk bo i sjøboder, i Nord-Norge, så da burde vel det gjelde for vanlige folk og.

    Ellen Savoldelli f. Ribsskog, er min tante.

    Hun har bodd i Sveits, i 30 år, eller noe.

    (Hun flytta ned dit, på beg. av 70-tallet, for hun fant seg en sveitser eller italiener der).

    For et par år siden, så flytta hu tilbake til Norge.

    Og forlovet seg med (Johan) Didrik Beichmann, fra Oslo, på min mormors 90-års dag, i 2007 vel, i Nevlunghavn.

    De bor nå i et hus i Larvikveien i Stavern.

    (Evt. Stavernveien i Larvik).

    Et stort hus, med tre bad, eller noe, skrev min mormor, i brev, før hun døde.

    Og med egen brygge osv.

    Så de lider nok ingen nød.

    Jeg kan sende med kopi av min mormors testamente, så ser du at vi arvet Holger baron Adeler, siden han var gift med min oldemors søster, Helga Adeler.

    Så vi er muligens baroner, etter Cort Adeler, den norske sjøhelten.

    Så kanskje det er derfor det er så mye tull.

    Igjen mange takk for hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Håvard Fadum 24. januar kl. 20:32 Rapporter

    Takk takk jeg har selv hvert utsatt for omsorssvikt selv jeg så jeg vet åsse det er men jeg kan jo finne dokumentasjon fra div registre og div annet og sende på scanner til deg jeg vil jo fjerne hjelpe så det er jo en borgerplikt så

    Erik Ribsskog 24. januar kl. 20:44

    Ok,

    faren min, som flytta fra meg, da jeg var ni år, heter Arne Mogan Olsen, og bor i Drammen nå.

    Jeg har prøvd å anmelde det til lensmannen i Svelvik, som politiet i Drammen sendte det til, siden dette skjedde i Svelvik, antagelig.

    Men lensmannen i Svelvik, krever at jeg møter opp hos dem.

    Enda jeg bor i England, som flyktning/arbeidsledig, og ikke har råd til å dra til Svelvik , for å anmelde det.

    Men artig å få tips og hjelp, det er ikke hver dag man får det.

    Igjen mange takk for hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Håvard Fadum 24. januar kl. 20:57 Rapporter

    hei dem bør jo skjønne at ingen gidder å dra fra engeland til norge for å anmelde sånt det er jo dyrt å reise det er jo det men han lensmannen hørtes jo ut som en kødd men jeg skal sjekke opp forresten har du en epost adresse

    min er haavardfadum@hotmail.com så kan jeg sende mail hvis jeg finner ut noe om de folka i familien din men jeg fant ut av det ene brevet at det er ett testamente datert 29.03.1996 har du det eller?

    Erik Ribsskog 24. januar kl. 21:12

    Hei,

    ja jeg sendte det til Spesialenheten.

    Men dem virker for meg som å være noe kommunistgreier, eller noe, som aldri gjør noenting, men lar politiet slippe unna med alt.

    Jeg kan nåes på e-post på eribsskog@gmail.com.

    Ja, jeg fikk Tingretten i Larvik, til å sende meg min mormors testamente, siden jeg ikke hørte noe, på tre-fire måneder, etter at hun døde.

    Men Tingretten hadde sendt testamentet til Løvås.

    Og onkelen min sender ikke videre brev.

    Så da hadde Tingretten bare latt min onkel Martin Ribsskog, og min tante Ellen Savoldelli, overta boet etter min mormor.

    Enda jeg er min mor, Karen Ribsskog, sitt eldste barn.

    Og min mor, var min mormors eldste barn.

    Så da mener jeg, at jeg burde fått til oppgave å få ansvaret for å fordele arven.

    Men, Tingretten i Larvik, de vil ikke gå inn, og la en bobestyrer ordne det.

    Og jeg får ikke advokat fra hverken Fylkesmannen i Vestfold, eller Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som har nekta meg advokat i flere år.

    Så det har blitt sånn, at onkelen og tanta mi, de bare tuller med arven min, etter min mormor.

    De har sikkert solgt de mest verdifulle tinga og sånn, og tulla, for de har vel hatt fri tilgang til arven, i et halvt år nå.

    Enda onkelen min Martin, han fikk mange hundretusen mer enn det som står på det arket jeg sendte, for han hadde en fiskedam i Spydeberg, som gikk konkurs.

    Og da fikk han 200-300.000 vel, av bestemor Ingeborg.

    Så han burde heller betale penger til oss andre, enn at han skal ha arven.

    Det er helt bak mål, mener jeg.

    Og hu tanta mi Ellen har vel også fått sin del.

    Og jeg ser på de andre i slekta mi som kriminelle.

    De er sånne hasjrøykere, og dyrkere, og det som værre er.

    Så jeg stoler ikke noe på dem.

    Så jeg vil ha advokat til å ordne dette arveoppgjøret da, etter mormora mi, som døde i juni, som er lenge sida.

    Men jeg blir nekta advokat av norske myndigheter.

    Så det er bare surr, vil jeg si.

    Så jeg vet ikke hvordan jeg kan få Tingretten til å gå inn, eller få advokat til å gå inn.

    Jeg har prøvd å få presten i Larvik, til å gå inn, men han ville visst ikke.

    Så hvem som kan rydde opp i det her, det veit jeg ikke.

    Men jeg ser nesten på den arven som ødelagt nå, ettersom de andre har hatt den i mange måneder, og kan ha tatt unna de beste tingene og sånn da.

    Jeg stoler ikke på dem rett og slett.

    Tanta mi Ellen, som er forlovet med han Beichmann, som skal være av fin og kjent familie.

    De venta med å kontakte meg om arven etter mormora mi.

    Til etter at jeg kontakta Tingretten i Larvik.

    Og jeg venta 3-4 måneder, med å kontakte Tingretten i Larvik.

    For jeg ville at det skulle bli litt ro, rundt min mormors død.

    Og ikke sånn, at slekta begynte å slåss så busta føyk, med en gang hu hadde kommi i jorda, for å si det sånn.

    Men, det står på testamente, at hu ville ha askespredning, og ikke grav.

    Det synes jeg er rart, for hu er av fin adelsslekt osv.

    Jeg lurer på om noen kan ha skrevet det på etter at hu døde, eller noe, på testamentet, for hu nevnte aldri det til meg, at hu ville ha askespredning, enda jeg dro ut et par ganger, rundt år 2002 osv., til Nevlunghavn, etter at mora vår døde, og tok med broren min Axel dit osv.

    Så jeg synes det er rart at hu ikke nevnte det.

    Men men.

    Jeg skriver om alt som skjer på blogg forresten, (sånn at folk kan gå inn, sånn som du gjør nå f.eks.), og andre som har hjulpet, har fått rare telefoner osv., så vet du det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Håvard Fadum 24. januar kl. 22:04 Rapporter

    hei ett tips til er at du kan prøve han her Tore Sandberg privatetterforsker jeg vet ikke om du noen gang hørte om Fritz Moen saken han er iallefall dyktig men jeg får ta kvelden så snakkes vi igjen i morgen evt men jeg kan scanne over det jeg har funnet ut om gården og det andre

    Med Vennelig Hilsen
    Håvard Fadum

    Erik Ribsskog 24. januar kl. 14:30

    Hei,

    ja, men det er glimrende!

    Jeg var student igjen, i 2003, (etter mye krøll som butikksjef i Rimi, hvor jeg ble tullet med da, som ofte skjer, av en eller annen grunn).

    Så jeg hadde ikke akkurat noe formue, i 2003, da jeg overhørte, at jeg var forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, hva nå som mens med det.

    Så jeg har ikke kommet meg lengre enn til England.

    Og jeg har ikke noen formue, så privatetterforsker, det vet jeg ikke om er noe mulighet.

    Men takk for tipset!

    Jeg skal lese mer om Fritz Moen-saken osv., det er bra at det er noen i Norge som hjelper, når myndighetene svikter osv.!

    Igjen mange takk for hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog








    PS.

    Her er vedlegget:

    img139

  • Gatesangerne er ganske flinke i England, synes jeg. Dette er vel en cover av Johnny Cash, som covrer Nine Inch Nails. Noe sånt

    PS.

    Her er originalen, eller sorry, cover-versjonen, til Johnny Cash, av Nine Inch Nails sin sang ‘hurt’:

    PS 2.

    Onkel Martin og Grethe, som hadde den gården jeg jobba på, i 2005, Løvås gård, i Kvelde, de pleide å spille den sangen her, hele tida, så det er derfor jeg begynte å filme, for da kjente jeg igjen den sangen da.

    Så sånn var det.

    Så det er mye rart, det sikkert.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Jeg måtte nesten også finne Nine Inch Nails sin versjon, sånn at folk ikke tror jeg tuller, når jeg skriver at Johnny Cash sin versjon, er en coverversjon, (selv om jeg ikke skal påstå at jeg har hørt Nine Inch Nails sin versjon så mange ganger før, akkurat):

    PS 4.

    Den enesten sangen jeg har hørt noe særlig på av Nine Inch Nails, er ‘Head like a hole’, som pleide å gå på MTV, den første tiden jeg bodde på Ungbo, på Skansen Terrasse.

    De andre folka som bodde der, (Anne Lise, Per, Wenche og Jan-Arild (typen til Wenche), osv), de syntes ikke at jeg var noe tøff, siden jeg ikke digga heavy.

    Men da vi satt i stua og jeg sa at jeg syntes den sangen var litt kul, så sa hu Wenche at jeg var den råeste av alle som bodde i Skansen Terrasse, på Ungbo der.

    (Selv om jeg vel var den yngste av de som bodde på Ungbo da, og ihvertfall den tynneste, (jeg veide vel rundt 62 kilo, på den tida her, rundt skoleåret 1991/92, siden jeg bodde alene siden jeg var ni år, så klarte jeg aldri å bli noe kraftig, på Bergeråsen. Og jeg var vel 1.85 høy. Nå veier jeg vel rundt 100 kg, etter mange års jobbing i Rimi, med mye løfting, infanteriet og trening på helsestudio, etter at kneet mitt ble skada, da jeg spilte fotball, i 1995).

    Her er den sangen, (selv om jeg ikke klarte å finne videoen, bare sangen):

  • ‘Ingen’ liker Pia, untatt bestemor Ingeborg. (In Norwegian)

    Nå har jeg jo en del brikker her, som jeg prøver å sette sammen.

    Nå tenker jeg sånn, når jeg våkna nå, at bestemor Ingeborg, hun er ganske høyt i et Illuminati-nettverk, og driver og tuller med meg.

    Sikkert pga. noe som skjedde da jeg var barn.

    Hun er også veldig opptatt av øyne- og hår-farge, husker jeg, fra oppveksten.

    Og dette er nok et kjennetegn på illuminister.

    Flere ting som tyder på at min mormor er illuminist:

    – Hennes familie, i Danmark, Gjedde bl.a., hadde et ‘hekse-slott’, på Mors, på Jylland, Høyris herregård/slott.

    – Vi skulle lage en heks, i første klasse, i håndarbeid, og min mor sa at den måtte jeg gi i julegave til bestemor Ingeborg.

    – En gang jeg var på besøk hos bestemor Ingeborg, i Stavern, på begynnelsen av 90-tallet, så måtte jeg sove på sofaen. Når jeg våknet, så satt ‘halve’ handelsstanden i Stavern, rundt et bord, i stuen til bestemor Ingeborg, like ved der jeg sov, og satt og forberedte seg til å ha møte med bestemor Ingeborg.

    – Bestemor Ingeborg, reiser rundt hele verden ofte, og har storslagne bursdagselskaper, med gjester fra inn og utland. Likevel kunne hun ikke hjelpe meg, da jeg var student, og hadde lite penger igjen av studielånet.

    – Min far, som er noen ganger som en hippie, (han er veldig liberal, med Haldis osv), kaller bestemor for, ‘Fru Ribsskog’. (Det var kanskje ikke noe bra poeng, bare noe jeg kom på).

    – Jeg måtte fikse et rundt bord, (ouja board-bord?), for bestemor Ingeborg, like etter at min mor døde, en fæl død på Moss sykehus, i 1999.

    – En gang vi gikk til min mors grav, så stod vi der bare i to sekunder, før de gikk vekk, uten å egentlig ha noe tungsinn.

    Det var Pia og bestemor Ingeborg og Martin, som hadde liksom studert inn et skuespill da.

    Så her er det mye hekse/illuminati-greier som peker litt mot bestemor Ingeborg.

    Så sånn er det.

    Nå skal jeg lage en ny overskrift her, og skrive om hvem som ikke liker Pia, søsteren min.

    Hvem som ikke liker Pia

    Magne Winnem:

    Min kamerat fra videregående i Drammen, og som skaffet meg jobb i Rimi.

    (Og som jeg mistenker er noe ‘mafian’, men det kan jeg forklare mer om seinere).

    Da jeg bodde i Oslo, i skoleåret 1990/91, så leide jeg et rom, fra halvbroren min og dem, på Furuset, for 1000 kroner måneden.

    Da bodde Winnem, i Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, og søstra mi bodde sammen med venner fra Røyken, i Gamlebyen.

    Søstra mi hadde nettopp flytta til Oslo, jeg hadde bodd i Oslo i to år, og Winnem i et år.

    Søstra mi hadde bodd hos meg, på Bergeråsen, i et halvt år, før jeg flytta til Oslo, etter at hun flytta fra Haldis-huset.

    Jeg foreslo for Winnem, at jeg og han og søstra mi, skulle spleise på å leie en leilighet.

    Men Winnem sa, at han kunne godt spleise på å leie en tre-roms leilighet med meg, men han likte ikke søstra mi.

    Han ville ikke at søstra mi skulle bo sammen med oss.

    Men han forklarte ikke hvorfor han ikke likte søstra mi.

    Men det var kanskje fordi at søstra mi er illuminist.

    Winnem liker ikke svarte klær og sånn, har han sagt, husker jeg.

    Jeg spurte hvorfor, men han forklarte ikke.

    Så søstra mi, hun peker mot illuminati, under min bestemor, antagelig.

    Og Winnem, han peker nok mot ‘mafian’.

    Min far likte ikke Winnem, sa han.

    Så min far er kanskje også i illuminati da.

    Hvem vet.

    Ok, så Winnem likte ikke Pia.

    Hvem fler.

    Glenn Hesler:

    Glenn Hesler, han kjefta på Pia, og sa at hun måtte bli flinkere til å produsere tomflasker, da alle oss tre, bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, i 1994 og 95, var det vel.

    Pia, hun tok hevn i et Ungbo-møte, og sa at Glenn klagde på henne, fordi han ikke hadde noe kjæreste, og var misunnelig på henne, siden hun hadde kjæreste. (Keyton).

    (Men jeg tror ikke det var sånn, skal jeg være ærlig).

    Dette sa Pia til Ungbo-dama.

    Mens Glenn Hesler, ikke likte å dra på sånne møter.

    Det var sånne møter, hvor man skulle ta opp problemene på Ungbo da.

    Jeg forberedte meg ikke noe særlig, til sånne møter, men jeg var med på de da.

    Så ofte jeg kunne, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Grethe Ingebrigtsen:

    Etter at jeg måtte avbryte studier, i Sunderland, i 2005, så bodde jeg noen måneder, på gården hennes, som var sammen med min onkel Martin, i Kvelde, i Larvik.

    Og da overhørte jeg at hun sa til Martin, at hun ikke tålte Pia.

    Det virka nesten som at hun fikk sammenbrudd av å tenke på at Pia skulle være der.

    Det var da jeg vokna opp, for at det kunne være noe med Pia.

    Selv om også Winnem, fikk meg til å lure litt, men han forstod jeg ikke helt hvorfor ikke likte Pia.

    Så sånn var det.

    Cecilie Hyde:

    Pia og Cecilie, var nesten som et kjærestepar, i mange år.

    Men plutselig ble det slutt.

    Pia forklarte, til meg og mora mi, eller noen andre, at det ble slutt, etter at Pia fikk vite, at Cecilie var forelska i Pia.

    Så det er mulig at Cecilie liker Pia.

    En annen som nok liker Pia, er bestemor Ingeborg.

    Som vil at jeg skal kontakte Pia.

    Men, jeg lurer på om det jeg skrev i begynnelsen av denne bloggposten, stemmer, at bestemor Ingeborg er noe illuminati.

    Og at Pia er som en slags sånn dukke, som bestemor har tråder i.

    Noe sånt.

    Det var ihvertfall sånn jeg lurte på om det var, da jeg våknet idag.

    Så får vi se hva som skjer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    bestemor ingeborg og pia

  • Norske Gladio som angrep meg, i Larvik, 25. juli 2005? (In Norwegian)

    Jeg lurer på om det var norske Gladio, altså Stay Behind, aka mafian?, som angrep meg, på gården til dama til onkelen min, i Larvik, på bursdagen min, 25. juli 2005.

    Onkelen min, Martin Ribsskog, han overhørte jeg at prata med dama si, Grethe Ingebrigtsen, om dette angrepet på forhånd.

    Og at dem kom til å ha folk der og der.

    Og at det ikke var mulig for meg å komme unna.

    Og de hadde hunder osv.

    Så jeg hadde flaks som kom meg til Larvik Sentrum og Kristiansand da.

    Jeg fant en robåt, og rodde på Farrisvannet, i en time eller to, og fikk hjelp av et ungt par fra Larvik, som hadde hytte på et lite hyttefelt, ved Farrisvannet, som forklarte en taxi veien dit for meg.

    Så kom jeg meg til Kristiansand, med bussen, og så til Hirtshals, neste dag, med ferga.

    Og så etterhvert til flyplassen i Amsterdam, med en bil jeg leide i Hirtshals.

    Og så til Liverpool med fly da.

    Også har jeg vært i Liverpool helt siden da, på slutten av juli 2005.

    Untatt noen ganger jeg har vært i London og Sunderland osv.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg kontakta hu kusina mi, som vel bor i Ås-distriktet, om noe vel Illuminati-snakk, som jeg overhørte at hu og faren hennes prata om, i 2005. (N)

    liv kristin

    PS.

    Hun Grethe Ingebrigtsen, som onkelen min var sammen med, hun har også to døtre, og en sønn Risto.

    Jeg lurer på hvem av dem som måtte bo i den hytta eller skjulet, som jeg ble plassert i på gården, for det var fullt av hestebilder osv.

    Her er Andrea og Isa, som flytta sammen med mora si og Risto, til Askim-traktene vel, i 2006, var det vel, mens Martin ble boende i Larvik:

    andrea

    isa

    PS 2.

    Hun Liv Kristin hun fortalte en gang, til faren sin, i 2005, så jeg hørte det, at vennene hennes i Ås, de trodde ikke noe på det, at de fikk lov å skyte med alle våpnene til Martin, på gården der, når hun var der i ferier og helger osv.

    Kom jeg på nå.

    Han Martin er en sånn villmann-type, som ikke vasker seg så ofte, og som kjører rundt i biler som burde vært skrapa osv.

    Men men.

    Litt som en sånn amerikansk hillbilly.

    Men men.

    PS 3.

    Risto og Andrea og Isa, de var hos mormoren sin i Svelvik, hvor også faren mins familie er fra.

    De var der, da jeg, på bursdagen min, i juli 2005, ble jaget fra gården, av et slags jakt-team, kan det virke som.

    Så kanskje faren min er noe ‘mafian’, for han er fra Berger ved Svelvik, og var involvert i dette(?)

    Hvem vet.

    Martin og Grethe skulle på MC-ferie til Danmark, så jeg ble satt til å passe hestene og dyra på gården.

    Det var bare det at det var ikke noe dyr på gården, såvidt jeg kunne se da, så noen hadde nok henta hestene og sauene osv., men det sa dem ikke noe om til meg.

    Og så ble jeg jagd av noe slags jaktlag nærmest, så da fikk jeg ikke med tinga mine.

    Men jeg skjønte på Grethe og Martin, før dem kjørte avgårde på motorsykkelen, at noe holdt på å skje.

    Så derfor ga jeg katta og bikkja all maten, for en uke, med en gang.

    Også pakka jeg en pose med en genser og noe sånn, i tilfelle noen albaner, eller noe, skulle dukke opp hos han Thor.

    For jeg trodde det var albanske mafian, som var etter meg, og han Thor kom hjem fra ferie, den dagen.

    På bursdagen min, 25. juli 2005, og det var også den dagen Martin og Grethe dro til Danmark.

    Så jeg var litt var, på at noe kom til å skje, så derfor var jeg forberedt, når det gikk en kar ut av bilen til Thor, og ned mot gården, kunne jeg høre.

    Og jeg hadde også overhørt Martin si til Grethe, noen dager i forveien, at ‘det ikke var noen måte han (jeg) kunne komme unna, for de hadde folk der og der’.

    Så da løp jeg ut i skogen, på andre sida av bekken, ved enga, på gården.

    Og da hørte jeg noen prata om at dem skulle skyte meg og sånn, like ved.

    Så sendte jeg noen tekstmeldinger til Magne Winnem, og psykologen som onkelen min hadde fått meg til å gå til.

    Så hørte jeg hunder, og da løp jeg til Farris, hvor jeg fant en robåt, og rodde til en hytte, hvor noen Larvik-folk holdt til, som hjalp meg å ringe til en taxi, og forklarte veien til taxien da.

    Så dro jeg til Kristiansand, Hirtshals og etterhvert til Liverpool.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Noen søker på ‘risperdal resept erik ribsskog’, på Google. (In Norwegian)

    StatCounter: Noen søker på ‘risperdal resept erik ribsskog’, på Google. (In Norwegian)


    PS.

    Ja, det her kan jeg forklare.

    Det var onkelen min, Martin, som sa han var så bekymret for meg, da jeg jobba på gården til hun som var dama hans da, Grethe Ingebrigtssen, i 2005.

    Så han ville at jeg skulle dra til lege, for å sjekke om at jeg hadde blitt stressa, etter at jeg hadde hørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ da.

    Så jeg ble med på det, etter en del masing da.

    Han mente at han ikke fikk roa da, før jeg hadde gått lege osv.

    Noe sånt.

    Så jeg gikk til lege, en i Helgeroa, og forklarte om det, at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ da.

    Og at det var noe greier som foregikk i England og, som jeg ikke var helt sikkert på hvordan hang sammen med det som foregikk i Oslo.

    Så da ville legen at jeg skulle gå til noe psykolog.

    Jeg tenkte det var greit, for da ville de skjønne, at det her ikke var noe jeg innbilte meg, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Men psykologen hun var ikke helt med da, må jeg si.

    Altså, noen ganger tok jeg pauser i arbeidet på gården.

    Enda jeg jobba mye på gården, og rydda hele eiendommen omtrent, for nedsagde trær og sånn.

    Og heiv det i hauger.

    Og gravde grøfter og alt mulig.

    Onkelen min sa at han hadde vært i ulykke på motorsykkel, så han kunne bare jobbe en time hver dag.

    Og den første dagen dem ville ha meg til å jobbe der, så satt dem bare og kosa seg, mens jeg dro noe planker opp en skråning da, og isen hadde ikke gått vekk helt enda.

    Så de brukte meg som en slave, på gården, vil jeg si.

    Med veldig detaljerte ordre, og de kommanderte meg fram og tilbake da.

    Mest onkelen min, Martin.

    Så jeg mistenker at han er noe Illuminati.

    Jeg ba jo søstra og broren min, om å komme ned der, til Kvelde, da jeg dro dit, ved påsketider, 2005.

    Jeg begynte å fortelle hva som hadde skjedd, på nytt.

    Og da begynte broren min å klage, på at jeg gjenntok meg selv hele tiden.

    Ettersom jeg sa mye av det samme, til han og søstra mi, som jeg hadde sagt til han på telefon tidligere.

    Men det var jo poenget da, at jeg skulle si det til begge samtidig da.

    Så det var jo meningen å gjenta meg selv, jeg ville bare at alle skulle prate om det samme.

    Så det virka litt rart da, det han sa, og nå og.

    Og jeg sa, at kanskje vi kunne flytte til Canada, eller noe.

    For å komme unna det her ‘mafian’-greiene da.

    Men da bare brøt søstra mi sammen, og sa at hun måtte bo i Oslo.

    Jeg skjønner ikke hvorfor hun må bo i Oslo absolutt.

    Men nå har jeg ikke noe mer kontakt med henne, så det kan være det samme.

    Men men.

    Jo, så hun psykologen, hun ville at jeg skulle ta Risperdal da, for da mente hun, at vi kunne finne ut om det her ‘mafian’-greien var reellt, eller ikke.

    Hvis jeg tok medisinene og jeg ikke trodde jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’, ja da var det ikke reellt.

    Så det ville hun finne ut sånn da.

    Jeg, jeg var sikker på at det var reellt, og jeg har hørt at det mye bivirkninger med sånne medisiner, så jeg så ikke helt poenget med å ta det.

    Jeg synes det her greiene gikk litt langt.

    Men hun psykologen skulle også kontakte Lånekassa og sånn, hadde hun sagt, for jeg bodde i et lite skjul, eller veldig liten hytte, på eiendommen til hun eksdama til onkelen min sin gård.

    Et skjul/liten hytte, uten isolering og uten strøm og uten vann da.

    Så onkelen min la en skjøteledning fra låven, så fikk jeg strøm der da.

    For det var kaldt der i april og sånn.

    Så det var som jeg var en slave, som bodde i et skjult.

    Så det var litt nedverdigende kanskje.

    Men jeg var litt stressa pga. det her ‘mafian’-greiene da.

    Så jeg tenkte mer på hva det kunne være, enn hva som foregikk for øyeblikket på den gården da.

    Så sånn var det.

    Så hun psykologen, Silke et eller annet, fra Tyskland, men gift med en nordmann.

    Jeg hadde ikke noe bra kontormulighet, men brukte veldig mye av tida mi, på å gjøre arbeid på gården.

    Men hun skulle kontakte Lånekassa, sånn at jeg kunne få nytt studielån.

    For jeg måtte avbryte studiene i Sunderland.

    Og psykolog-dama skulle også kontakte noen kreditorer, og få til noe gjeldsordning, på noen smålån jeg hadde.

    Det skulle egentlig søstra mi ordne, ønsket hun, i april, det året, så jeg sa det var greit.

    Men hun gjorde ikke noe.

    Så da ville hun psykolog-dama gjøre det da.

    Og jeg skulle få noen syke-penger, eller noe.

    Men hun drøyde det arbeidet, så jeg fikk ikke noen penger, selv om jeg jobba mye på gården og sånn da.

    Så det tæra på det som var igjen fra studielånet fra Sunderland.

    For jeg måtte betale for mat, mellom 500 og 1000 kroner i uka vel, til hun Grethe da.

    Så sånn var det.

    Så jeg fikk ikke noe penger for jobbinga på gården, men jeg fikk bo i det skjulet da, eller hytta da.

    Så sånn var det.

    Så jeg syntes hun Silke-dama, la press på meg, for å ta medisiner.

    At hun ikke ville ordne med det økonomiske, for meg, før jeg begynte å ta noen piller.

    Noe som jeg ikke syntes var en så god ide.

    Så jeg prøvde å prate henne til fornuft, og forklare henne at det var ikke noe feil med meg.

    Men jeg ble enig om å ta et kompromiss da.

    Jeg kunne kjøpe pillene på apoteket.

    Så kunne jeg ha de stående.

    Men uten at det var snakk om at jeg skulle spise de pillene.

    Det var bare hvis jeg plutselig forandret mening for eksempel.

    Det var opp til meg.

    Så avtalen var bare at jeg skulle kjøpe pillene på apoteket, men ikke begynne å ta de.

    Så sånn var det.

    Bare for å forklare om det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg har fortsatt en del minner fra Sunderland, som jeg hadde i lommeboka, da jeg ble forsøkt drept, på gården til min onkels nå eksdame, i 2005. (N).

    Jeg har fortsatt en del minner fra Sunderland, som jeg hadde i lommeboka, da jeg ble forsøkt drept, på gården til min onkels nå eksdame, i 2005. (N).

    Som jeg blogga om i går, så hadde jeg en ganske tjukk lommebok, som jeg hadde kjøpt på Steen og Strøm, som jeg kasta igår, for jeg kjøpte ny lommebok endelig, her i Liverpool.

    Og i lommeboka så hadde jeg også en del penger, som var igjen fra studielånet, i Sunderland.

    For jeg dro fra Sunderland, i begynnelsen av februar 2005, var det vel, og dro fra gården til onkelen min, 25. juli 2005.

    Altså et halvt år seinere.

    Men jeg fikk mye penger, fra lånekassa.

    For jeg fikk også pengene som egentlig skulle til universitetet.

    Men jeg tenkte at det viktigste var å få meg en jobb.

    Så jeg dro til London, for å få meg en jobb og en leilighet, og når jeg hadde fått meg leilighet, så skulle jeg kontakte universitetet, for å gjøre opp for pengene jeg skyldte dem da.

    (Selv om jeg nå synes at jeg burde få litt fratrekk i regninga.

    For vi ble vekket hver natt, av brannalarmen, så det gikk ut over studiene.

    To tyske damer, som bodde i vår leilighet, de var smarte nok til å få seg plass, i en annen del av the Forge, så de slapp vel unna, og fikk sikkert bedre mulighet til å konsentrere seg om studiene sine.

    Pluss at vi ble hevet ut, fra den leiligheten vi bodde i.

    Inn her:

    I begynnelsen av februar 2005.

    Så måtte vi flytte til en leilighet, som jeg ikke er sikker på nøyaktig hvor var, for jeg fikk aldri sett på den engang, jeg bare dro til London, siden studiene mine var ødelagt, uansett.

    Mye på grunn av problemer med HiO, Lånekassa og også det med at brannalarmen gikk hver natt på the Forge.

    Jeg orka ikke å bli kjent med 4-5 nye ‘samboere’ fra halve verden.

    For det kan være ganske slitsomt, det merka vi, i september.

    Så det var slitsomt, og tøysete, når de heiv oss ut, i februar, for at vi måtte begynne på nytt, å bli kjent med en haug med samboere.

    Da syntes jeg det ble for tullete, å fortsette å bo i Sunderland, siden jeg uansett ikke ville klart å ta noen grad, siden studiet mitt var såpass forsinket, pga. de nevnte problemene.

    Og da ville jeg endt opp, i juli, uten penger, uten noen grad, uten noe sted å bo, uten jobb osv.

    Så da syntes jeg det var smartere å heller prøve å etablere meg, mens jeg hadde noen penger, studielånet.

    Men han sjefen for utenlandsstudier, ved HiO, Frode Eika Sandnes.

    Han og kameraten hans fra Sunderland, sa i et møte, på HiO, i 2004, at det var umulig for norske studenter å få seg jobb i Sunderland.

    Og det hang igjen litt i hue, så derfor dro jeg til London.

    Så sånn var det.

    Så prøver jeg å rydde opp i alle problemene nå da, så det var derfor jeg dro til Sunderland, med toget, i forgårs.

    For når jeg ringer til universitetet der, så sier de at de ikke finner noen opplysninger om meg, i datasystemet deres.

    Så noe er tydeligvis feil der.

    Og jeg har ikke fått noe svar, på en søknad om nedbetaling av studieavgift, som jeg sendte dem, i 2006, må det vel ha vært, her fra Liverpool.

    Så sånn er det.

    Det kom noen folk, mange, som jeg hørte sa skulle skyte meg osv., til gården til min onkels nå eksdame, Grethe Ingebrigtsen, i Kvelde, i juli 2005, etter at onkelen min og Grethe hadde dratt på MC-ferie til Danmark, og lot meg passe gården.

    Men jeg så ikke noen hester der, så jeg tror de må ha fjerna hestene.

    Og det samme med sauene.

    Men jeg ga bikkja masse mat, for jeg skjønte at noe var i gjerde.

    Så stakk jeg til Farris-vannet, da de folka dukka opp.

    Der lå det en robåt, som jeg lånte, for jeg regna med at det var greit, siden det var et nødstilfelle.

    Så rodde jeg til en hytte, hvor de ringte etter taxi for meg, for jeg var ikke kjent der, så jeg kunne ikke forklare taxien veien.

    Så dro jeg til Kristiansand, med buss fra Larvik, og så til Hirtshals dagen etter, med ferje fra Kristiansand.

    Jeg hadde på meg olabukse, og en genser som jeg har på meg nå faktisk, som jeg kjøpte på Burton i Sunderland, i the Bridges-senter, i 2004.

    Som er hel enda.

    Men men.

    Og en jakke.

    Men jeg leide en bil i Hirtshals.

    Og kjørte litt på måfå, for jeg overhørte at noen på ferja sa, bak ryggen min, at ‘mafian’ har folk på hver eneste bensinstasjon langs autobahn.

    Det må ha vært ganske kjent, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, for det overhørte jeg, at drosjesjåførene, i Larvik, prata om, ved påsketider, 2005, mens jeg venta på at onkelen min skulle komme å hente meg på togstasjonen, etter at jeg hadde kommet med fly fra Frankfurt samme dag, til Norge, og fått søstra mi til å ringe han og Grethe, og høre om det var greit at jeg var ute hos dem, på gården i Kvelde, noen få dager.

    Så fikk jeg søstra mi, Pia, og broren min, Axel, til å dra ned dit, dagen etter, med toget.

    Så forklarte jeg om at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i 2003, på Rimi Bjørndal.

    Og den dagen jeg stod og venta på onkelen min, den dagen jeg kom med toget til Larvik.

    Da hørte jeg at drosjesjåførene der, sa seg imellom, at ‘dette må vi ikke fortelle til mafian’.

    Så det er tydelig at det er noen ‘mafian’-greier som foregår.

    Så sånn er det.

    Så da kjørte jeg til Rouen.

    Men jeg hadde en jakke, som var svart med for.

    Marlboro Classic.

    Som jeg hadde kjøpt på Oslo City, i Oslo, mens jeg studerte på HiO.

    For jeg jobba på Bjørndal, og der er det en del sånne ungdommer som skal tøffe seg, noen ganger osv.

    Så da var det greit å en litt tøff og varm jakke, syntes jeg, mens jeg stod der, om vinteren og venta på bussen til Mortensrud osv.

    For bilen min, en svart Ford Sierra, 1986 modell, eller noe.

    Den hadde jeg ikke råd til å betale forsikring, vei-avgift, bensin og parkering for, mens jeg studerte, så den hadde jeg parkert i en gate hvor det var lovlig å parkere.

    Ved siden av Gamle Aker Kirke.

    Som var fem minutter å gå fra der jeg bodde.

    Men bilen ble fjernet derfra, da de hadde feiing av gatene, våren 2003, eller noe.

    Så da så jeg ikke noe mer til den bilen.

    Så sånn var det.

    For det var så dyr bot, å betale, for å få tilbake bilen.

    Jeg var jo ikke borte ved Gamle Aker Kirke hver dag heller.

    Så det tok noen uker før jeg fikk vite det, at bilen var taua inn.

    Og da koster jo sånt mye penger i Norge, så bilen var nok ikke verdt det lenger, å betale så mye for.

    For den måtte vel på EU-kontroll også, i 2002 eller 2003, mener jeg å huske.

    Den var på EU-kontroll, i år 2000, tror jeg det var.

    Like før jeg begynte å jobbe på Rimi Kalbakken.

    Sommeren år 2000, var nok det.

    Så da skulle vel den bilen på EU-kontroll igjen, i 2002, kan jeg tenke meg, like etter at jeg begynte å studere.

    Så derfor tok jeg av skiltene på den bilen, og parkerte den utenfor Gamle Aker Kirke.

    For jeg syntes egentlig at bilen var ganske kul.

    For den var svart metallic, og så litt kulere ut, enn en vanlig Ford Sierra, må jeg si.

    Så jeg hadde lyst å beholde bilen, til jeg fikk meg jobb igjen, etter bachelor-studiet, i informasjonsteknologi, som jeg etter planen skulle vært ferdig med, våren 2005.

    Men det gikk jo ikke slik.

    Jeg overhørte jo, i desember 2003, på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt, av noe ‘mafian’.

    Så derfor dro jeg til Sunderland, i september 2004, for jeg tenkte at den her ‘mafian’, var kanskje noe Oslo-greier, eller noe.

    Noe sånt.

    Så den jakka, den tenkte jeg at folk kanskje så etter, hvis de leita etter meg.

    Så den kasta jeg i en søppelcontainer, i Rouen.

    Hvor jeg havna, før jeg kjørte til Utrecht, og tok flyet fra Schipol til Liverpool, dagen etter, eller noe.

    Men da hadde jeg ikke jakka da.

    For den kasta jeg jo i Rouen.

    Da hadde jeg bare olabukse og den genseren jeg har på meg nå, en vanlig svart bomullsgenser.

    Og noen brune sko, med snøring, som Grethe egentlig hadde kjøpt til Martin, men Martin ikke ville ha.

    Noe sånt.

    Men men.

    Men jeg hadde en del penger, i lommeboka, og på en konto hos Nordea.

    Så jeg kom meg til Liverpool, hvor jeg først bodde på hotell, på Travelodge Haymarket, og etterhvert, så bodde jeg på hostell, da det minket på pengene.

    Men så fikk jeg meg jobb på Microsoft sin skandinaviske produktaktivering, drevet av Bertelsmann Arvato, hvor jeg jobbet i et år og tre måneder ca., og som jeg har en arbeidssak mot.

    Pga. mobbing fra ledere, og slavedrift, må man vel nesten kalle det, der:

    http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

    Men jeg hadde en ganske tjukk lommebok da, fra Steen og Strøm i Oslo, kjøpt inn en del år tidligere på 2000-tallet, og som jeg endelig fikk bytta ut i går:

    https://johncons-blogg.net/2009/01/jeg-har-hatt-drlig-rd-i-mange-r-n-som.html

    Så derfor har jeg mange greier fra Sunderland enda.

    Selv om jeg ble jaget fra Norge, i bare klærne jeg hadde på meg.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og der de klarte å skrive ‘EZIK RIBSSKOG’, på Metro-passet mitt.

    Det var i et lite billettkontor, som var like ved Park Lane Metro-stasjon.

    Jeg husker det var to japanske studentinner, som også kjøpte Metro-pass der da.

    Det var veldig mange japanske og tyske studenter i Sunderland, av en eller annen grunn.

    Kanskje det var fordi det var såpass billig å studere der.

    Det kosta vel 50.000 norske i halvåret ca.

    Som var billigere enn Newcastle, for eksempel, husker jeg.

    Så jeg tenkte at jeg fikk dra til Sunderland, for jeg ville ikke få meg mer studielån, enn jeg egentlig trengte.

    Så derfor ble det til at jeg dro til Sunderland da.

    Og også fordi at HiO ingeniørutdanningen, hadde en samarbeidsavtale med University of Sunderland da, og folk kom over derfra, for å forklare om byen osv., på allmøter, på HiO, mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Skal jeg se om jeg finner det bildet av den Metro-stasjonen:

    PS 2.

    Jeg dro til Sundeland, en onsdag, tror jeg det var, i september 2004.

    Men jeg hadde ikke internett, den første uka.

    Så jeg dro masse på byen, i Sunderland og i Newcastle da.

    For man kan ta metroen, fra Sunderland til Newcastle.

    Et dagskort, med metroen, koster £3.90, sjekket jeg i forgårs.

    Altså cirka 40 kroner.

    Så kan man dra fram og tilbake mellom Sunderland og Newcastle hele dagen hvis man vil.

    Så ting er ganske billig der oppe.

    Og det er jo artig, syntes jeg, at to såpass store byer, ligger så nærme.

    Jeg tror begge byene har rundt 300.000 innbyggere, eller noe.

    Men det er flest mennesker i Sunderland.

    Selv om Newcastle, nok har finere bygninger osv.

    Men det bor faktisk flest folk i Sunderland.

    Og de prater mer forståelig, i Sunderland, synes jeg.

    De prater skikkelig bredt, i Newcastle.

    Mens i Sunderland, så har de samme orda, som i Newcastle, som er spesielle for Nord-Øst da.

    Men uttalen i Sunderland, ligner mye mer på vanlig engelsk uttale, vil jeg si, enn i Newcastle.

    Hvis jeg ikke tar helt feil da.

    Det er mulig jeg roter.

    Men hva var det jeg skreiv om.

    Jo, jeg dro på fotballkamp, første lørdagen jeg var i Sunderland.

    For jeg tok fly fra Oslo til London, og så til Newcastle.

    Og da tok jeg taxi, fra Newcastle til Sunderland, for jeg visste ikke om metroen da, og jeg hadde med to kofferter, for jeg hadde en hel leilighet i Oslo, som jeg tømte for ting.

    Jeg tok med det jeg fikk plass til i to kofferter, og lagret resten på City Self-Storage Coluseum.

    Så sånn var det.

    Så jeg tok taxi da, til Sunderland.

    Og han taxisjåføren, han fortalte masse artig, om Sunderland og språket og sånn da.

    Stadium of Light, har forresten plass til flere tilskuere, enn Anfield.

    Det var sånn som hørtes rart ut, for en nordmann, som dro til Sunderland, når de var i Championship-divisjonen.

    Da tror du ikke at Sunderland har større arena enn Liverpool, når du ikke har vært på Premiere League-kamper osv. i England før.

    Men det har de faktisk.

    Sunderland er jo en et-lags by.

    Til forskjell fra Liverpool, hvor det er to store lag, Everton og Liverpool.

    Mens i Sunderland, så er det bare Sunderland, som hele byen står samlet bak da.

    Selv om Celtic-skjorter også selger en del der, husker jeg, fra en sportsbutikk.

    De hadde et stativ, hvor det var 75% Sunderland-skjorter, og 25% Celtic-skjorter da.

    Hvis jeg husker riktig.

    For Celtic-skjortene, de ser like ut som Sunderland-skjortene.

    Det er bare det, at Celtic-skjortene er grønne og hvite, og Sunderland-skjortene er røde og hvite.

    Hvis jeg husker riktig om Celtic-skjortene.

    Og overalt i Sunderland, så gikk folk i Sunderland-skjorter da.

    Mer enn i Liverpool, vil jeg nesten si.

    Det var et veldig populært plagg.

    Med Sunderland-skjorte.

    Selv om Sunderland da var i Championship-divisjonen, altså i den nest øverste divisjonen da.

    Og jeg klarte å sette meg på feil plass, på Stadium of Light, da jeg så den Preston-kampen der, i 2004.

    Jeg var tidlig ute, jeg var vel en av de første der nesten.

    For jeg hadde ikke internett, som sagt.

    Så jeg kjeda meg litt.

    Men men.

    Så kom det noen andre folk da, som egentlig hadde den plassen jeg satt på.

    Så måtte jeg flytte meg da.

    Og jeg skjønte ikke så mye av den merkinga.

    Men jeg dro fram den billetten da, på bildet øverst i denne posten.

    Og visste tydelig at jeg hadde faktisk kjøpt billett da.

    Jeg var bare litt dum.

    Og det som skjedde i pausen, var at da dukka det opp to pene Sunderland-damer, i 20-årene vel.

    Som satt seg ved siden av der jeg satt.

    Selv om det var tull med billetten da.

    Jeg satt nok fortsatt ikke på riktig plass.

    De jentene fortalte meg, at det var jeg som rota.

    Så gikk de tilbake igjen, og satt seg ved siden av meg.

    Og de heia på Sunderland.

    Så da måtte jeg nesten reise meg og, syntes jeg, da Sunderland scorte.

    Siden jeg da studerte i Sunderland, mener jeg.

    Preston visste jeg ikke hvor var engang så.

    Men men.

    Men det syntes visst de jentene var rart, for det husker jeg at dem prata med hverandre om, hvorfor jeg reiste meg opp, når Sunderland scorte, som de gjorde tre ganger, (de vant 3-1), når jeg ikke var fra Sunderland.

    Men alle de folka som satt rundt der, på den tribunen, de var skikkelig hyggelig og ordentlige folk.

    Det var ikke noe holiganer, eller noe lignende.

    De folka som jeg rappa plassen til, ble ikke sure, de bare smilte osv.

    Og en kar som satt på raden foran, de bare nikka, og sa at jeg burde bare sitte der det var ledig, de så jo at jeg hadde billett så.

    Så dukka det søren meg opp to pene damer i pausen og, som satt seg på plassene til høyre for meg.

    En kjempepen blond dame, i 20-årene, med Sunderland-drakt, som hadde langt hår, som blåste i trynet på meg, hele tida, i 2. omgang.

    Så det var ikke så galt, husker jeg at jeg syntes, at det var ordentlige og høflige folk, osv., de som satt rundt der, på den tribunen.

    Så det husker jeg enda.

    Så da begynte jeg nesten å holde med Sunderland, som lag nr. 2 i England da, etter Everton, som jeg har holdt med nesten hele livet, siden jeg så de, på tippekampen, på NRK, i 1977, tror jeg det var, da de slo Coventry 6-0, på Goodison.

    Så sånn var det.

    Men jeg holdt egentlig litt med Sunderland og, på slutten av 90-tallet.

    For da hadde de Peter Reid som manager.

    Og han var en av favortitt-spillerne mine, på det Everton-laget, som vant ligaen to ganger, på 80-tallet, og som også vant cupvinnercupen og FA-cupen i 1984, osv.

    Og Peter Reid spilte også på det engelske landslaget, i Mexico-VM, i 1986.

    Et mesterskap, som jeg satt klistra foran skjermen, og kikka på, den sommeren, før vi dro til Weymouth, tror jeg det var.

    Hvis ikke det var etter at vi kom hjem fra språkreise.

    Jeg satt foran en Grundig-tv, som faren min hadde kjøpt, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, hvor jeg bodde aleine, siden jeg var ni år, i Hellinga og i Leirfaret da.

    Så sånn var det.

    Så da Peter Reid ble manager, i Sunderland, da holdt jeg litt med Sunderland og, selv om jeg selvfølgelig holdt mest med Everton da, men jeg syntes det var artig at Peter Reid hadde suksess, som manager, som han hadde de første sesongene i Sunderland.

    Så det var også litt av grunnen til at jeg valgte å studere i Sunderland, når jeg først hadde bestemt meg for å dra til utlandet.

    Det var fordi HiO samarbeidet med universitetet.

    Og jeg syntes fortsatt da, i 2004, at Sunderland hørtes litt ut som et artig sted å dra.

    Pga. fotballen da.

    Siden jeg hadde holdt litt med dem, da Peter Reid, var manager der, på slutten av 90-tallet, var det vel.

    Så sånn var det.

    Men vi var jo på det museumet, i Sunderland.

    Brusk, også fra Oslo, som bodde i naboleiligheten, i the Forge, dro meg med, en søndag.

    Og Nelufer fra Tyrkia og Tyskland, hun var også med, husker jeg.

    Skal jeg se om jeg finner bildet av det museet, hvor vi var i 2004:

    Her, inne i dette museet.

    Der har de en vinterhage, heter det vel.

    Hvor de har trær og planeter, fra varme strøk da.

    Selv om det kanskje ikke passer så bra, i et museum.

    Men de har det nå der alikevel da.

    Men men.

    De har også en utstilling, fra gruvevirksomheten, som det har vært mye av, i Sunderland.

    Og de hadde også en vegg, like ved den delen av museet, som var tildelt gruvedriften da.

    Der hadde de en vegg, hvor det var en vegg-maling, var det vel, av Peter Reid.

    Og det stod at han var manager, for Sunderland da.

    Enda da var det ikke Peter Reid som var manager lenger.

    Han fikk sparken, over et år tidligere, tror jeg.

    Kanskje i 2002, eller noe(?)

    Jeg skal ikke si året sikkert.

    Men det var ihvertfall en god stund før vi var der, høsten 2004.

    Hvem var det som var manager da.

    Jeg husker at en tidligere Everton-spiller ihvertfall, spilte den kampen.

    Hva het han da.

    En som ikke var så veldig god.

    Hm.

    Tja.

    Ja, jeg husker ikke nå.

    Jeg får søke på Google.

    John Oster, var det.

    Han mener jeg spilte den kampen for Sunderland.

    Muligens som reserve.

    Noe sånt.

    Men men.

    Myhre spilte ikke, det var en annen kjent keeper.

    Jeg tror ikke Myhre spilte i Sunderland, etter at jeg dro dit.

    Han ble satt på benken, eller ikke engang der, mener jeg å huske.

    Men men.

    McCarthy, står det at det var, som var Sunderland-manager det året.

    Og Sunderland vant championship-divisjonen, og rykket opp til Premiere League osv., etter den sesongen.

    Og det står at Myhre spilte en del kamper.

    Kanskje det var etter at jeg dro til London, i februar.

    Hvem vet.

    Her er mer om dette forresten:

    http://sunderland.wikia.com/wiki/2004/2005_season

    Men hvorfor det var bilde av Peter Reid, i museumet, høsten 2004, og det stod at han var manager, det veit jeg ikke.

    Men han hadde jo hatt en god del suksess da, de første sesongene i Sunderland.

    Så kanskje det var derfor at de ikke fjernet bildet av han, og teksten der det stod at han var manager.

    Nåværende manager, såvidt jeg forstod det.

    Det er mulig.

    Skal jeg se om jeg kan finne ut når han slutta der da.

    Oktober 2002, var det.

    Etter nesten åtte år som Sunderland-manager.

    Han hadde visst hatt litt uflaks, og kjøpt Tore Andre Flo, for ganske mye penger, osv.

    Så sånn er det.

    Her er mer om det:

    http://en.wikipedia.org/wiki/Peter_Reid#Sunderland

    Så det var kanskje litt rart, at det skulle stå på veggen, på museet i Sunderland der, at Reid var manger, to år seinere, i oktober 2004, var det vel.

    Det var kanskje litt rart ja.

    Men museer er vel kanskje vant til å leve mer i fortiden, enn i nåtiden, så det var kanskje derfor at det var sånn.

    Det er mulig.

  • Dagens StatCounter II: Noen med Mac søker på ‘ellen ribsskog mother of erik ribsskog’, på Google. (In Norwegian).

    Dagens StatCounter II: Noen med Mac søker på ‘ellen ribsskog mother of erik ribsskog’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.no/search?hl=no&q=ellen%20ribsskog%20mother%20of%20erik%20ribsskog&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Det er ikke riktig.

    Min mor, het Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog, og døde i 1999.

    Hun brukte ikke mellomnavnene så ofte da.

    Men men.

    Ellen Ribsskog, er lillesøsteren til muttern.

    Ellen, kaller seg Ribsskog, på Facebook, men hun heter Savoldelli egentlig, fremdeles, (sa kusina mi Rahel her om dagen), etter sin eksmann, Reto Savoldelli, som hun skilte seg fra, for ca. 20 år siden i Sveits.

    De siste 30 årene ca., så har Ellen bodd i Sveits.

    Men hun flyttet til Stavernveien, i Larvik, for ca. et år siden.

    Ellen, pleide å henge mye i Slottsparken, i Oslo, under hippie-tida.

    Så morfaren min, Johannes, som døde i 1984, eller noe, i Spania.

    Han var ofte inne i Oslo, og leita etter Ellen.

    Ellen fikk en sønn, Joakim, som var født nøyaktig et år før meg, 25. juli 1969, som var mongoloid, og døde på slutten av 80-tallet, pga. problemer med nyremedisin osv., sa kusina mi Rahel, som er skuespillerinne i Berlin, her om dagen.

    Men men.

    Muttern, døde av kreft i 99.

    Da jeg var noen måneder og jobba på gården til onkelen min Martin Ribsskog, Karen og Ellens lillebror, i 2005.

    Så insisterte Martin, på at jeg måtte gå til lege, for å få lov å bo og jobbe på gården, som egentlig tilhørta dama hans da, nå hans eksdame, Grethe Ingebrigtsen.

    For jeg hadde hørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, og det trodde ikke Martin på.

    Dr. Næss i Helgeroa, i Larvik, skrev en rapport, til en psykolog i Larvik, om bl.a. at han trodde at moren min tok selvmord. (Suicid).

    Men jeg var på sykehuset i Moss, i 1999, da moren min døde, etter et års brystkreft, og cellegift (som ikke gjorde at håret fallt av, men ble grått), på Radiumhospitalet i Oslo osv.

    Men men.

    Jeg var på sykehuset i Moss, noen få dager før muttern døde, sammen med broren min og søsteren min.

    Så jeg tror jeg ville ha visst det, hvis det hadde vært noe med selvmord.

    De er ikke så åpne disse, broren min og søsteren min, men de sa i hvertfall ikke, noe om, at det var pga. noe annet enn kreften, at hun var dårlig, og som var grunnen til at sykehuset sa, at hun kanskje ikke hadde så lenge igjen å leve.

    Så hvorfor legen i Helgeroa, begynner å skrible om selvmord, eller ‘suicid’, osv.

    Det høres helt bort i natta ut, for meg.

    Så det syntes jeg virket underlig, da jeg leste den filen.

    Så sånn er det.

    Jeg skal prøve å finne den filen, på bloggen.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er den linken.

    (Det står mange andre feil der og, hele journalen er en forfalskning, vil jeg si):

    https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjww_H1Lm6yKLnPknVnWszzBi0GG0mSuxHIfDVORukAxut456N79a3Ydhjkherm0KQa9mcdz1RVqwZsPXgNdf7J54e5pzK9X2Oer6qI2nYi7CRDQ_SXkFwBObrxQGWuwMyXrsEpfjGwRCu4/s1600-h/scan0011+paint.JPG