johncons

Stikkord: Grete Ingebrigtsen

  • Min Bok 8 – Kapittel 51: Mer fra Løvås

    En av de første kveldene, som jeg bodde, på Løvås, (i 2005).

    Så ble det rimelig pinlig, (husker jeg).

    Da satt jeg nemlig, i stua, i ‘hoved-huset’.

    (Sammen med onkel Martin, Grete, Isa, Andrea, Risto og Pia, vel.

    Og det er også mulig, at min yngre halvbror Axel, var der.

    (Og at Pia sin sønn, (min nevø), Daniel, var der).

    Og det er ikke umulig, at Martin sin datter Liv-Kristin, også kan ha vært der).

    Og ‘plutselig’, så dukket South Park-filmen opp, på NRK, (var det vel).

    Og den filmen, ville alle se, da.

    Men jeg hadde jo sett den filmen, (siden at jeg hadde lastet den ned, fra nettet), mange år tidligere, (mens jeg bodde, på St. Hanshaugen).

    Og da den ‘uncle fucker’-sangen begynte.

    Så det ble det rimelig pinlig, (husker jeg, at jeg syntes).

    Ettersom at min onkel Martin var der, liksom.

    Så da satt jeg meg vel bort, til ved laptop-en, og begynte å søke litt, på nettet, (eller noe i den duren), i stedet for å se på TV, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås.

    At jeg lå, (på den ‘beste’ plassen liksom), på den komfortable og store skinn-hjørnesofaen, (og så på TV), husker jeg.

    Og Martin og dem, hadde ikke så lenge før, (at jeg dukka opp der), fått seg, en kattunge, (som muligens var Isa sin), husker jeg.

    Og jeg var jo vant med, å ha masse katter, under oppveksten, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    Så jeg lå, og klappet katten, som lå, oppå magen min, (må det vel ha vært), husker jeg.

    (Mens jeg lå, (på ryggen), på sofaen).

    Og da, så reagerte hunden Gunnar, (som også var i stua), på dette, (husker jeg).

    Hunden begynte å bjeffe og pipe, (og muligens også logre), mens den så på katten, som lå, oppå magen min.

    (Noe sånt).

    Og da, så måtte jeg også klappe hunden litt og, (syntes jeg vel).

    Og Pia, (som også var i stua), begynte å snakke til hunden, (om et eller annet), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til, at jeg følte meg såpass hjemme, i stua, på Løvås, (at jeg lå, på den beste plassen liksom, foran TV-en).

    (De første dagene der).

    Det kan ha vært, fordi at jeg hadde blitt tildelt soveplass, (på den sofaen), de første dagene, på gården.

    (Noe sånt).

    Før onkel Martin fant fram den metallstigen, (til senga/hemsen, i hytta/’skuret’ mitt), og jeg liksom flytta over dit, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den første tida, som jeg bodde, på Løvås.

    Så hendte det, at jeg gikk tur, med hunden, (oftest om kvelden eller etter middagen vel), husker jeg.

    Og da, så var det sånn, at den hunden, hadde nesten for vane, å rømme.

    (Ihvertfall noen ganger, når ungene til Grete, gikk tur, med den.

    Noe sånt).

    Og da Gunnar, (som var navnet på hunden), og jeg, kom ned, til den delen av enga, som lå lengst unna ‘hoved-huset’.

    Så forsvant Gunnar inn i skogen der, (husker jeg).

    (Og det var en del av eiendommen, som jeg ikke var så kjent på.

    Og Gunnar, må vel ha fortsatt å løpe, lang inn på eiendommen, til ‘nabo-dama’ Mille-Marie Treschow, (hvis jeg skulle tippe).

    Noe sånt).

    Og det tok, kanskje et kvarter, (eller noe i den duren), før Gunnar endelig bestemte seg for, at det var på tide, å komme seg tilbake igjen, (til enga), da.

    Og jeg hadde jo da stått, (på enga), og ropt, på Gunnar, (en god del), for å prøve å få han, til å komme tilbake igjen, (til enga da), for å si det sånn.

    Og da Gunnar og jeg, kom tilbake, til ‘hoved-huset’.

    Så var Gunnar møkkete på labbene, (husker jeg).

    Og jeg var ikke vant til, å vaske beina, til Gunnar, (for å si det sånn).

    Så jeg lot bare Gunnar, få gå inn i huset, (husker jeg).

    (Uten at jeg vet, hva de andre pleide å gjøre, etter at de hadde gått tur, med den bikkja).

    Og da, (når Gunnar og jeg, kom hjem, fra denne ‘dramatiske’ turen, må man vel kalle den).

    Så var det også sånn, at Andrea satt, på kjøkkenet, (husker jeg), av en eller annen grunn.

    Og da skvatt jeg nesten, (husker jeg).

    For da var det sånn, at når jeg åpna døra, til kjøkkenet, (som ledet inn, til TV-stua), så var det sånn, at Andrea liksom satt, rett innafor døra, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg forklarte, til onkel Martin og dem, (før jeg stakk opp, i hytta/’skuret’ mitt), at det var såvidt, at jeg hadde klart, å få bikkja, til å bli med tilbake igjen, til gården, da.

    (Noe sånt).

    Og det var siste gang, som jeg turte, å gå tur med den hunden, (Gunnar), for å si det sånn.

    (Siden at den bikkja, ikke var noe særlig flink, til å høre på meg da, (må jeg si)).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, en gang, mens jeg bodde, på Løvås, (våren/sommeren 2005).

    Så dro onkel Martin, meg med, bort til Thor Borgersen, (som leide gårdens hytte, som lå, på den andre sida, av Farrisveien).

    Og der, så satt Thor på en video, som hadde blitt filmet, av det fallskjermhoppet, (til Thor), da han skadet føttene.

    (Man kunne se, at Thor kom, i litt for stor fart vel, mot bakken, (eller om det var en skråning/li).

    Og man kunne vel høre, at Thor ynket seg da, etter ‘smellet’, (må man vel kalle det), hvis jeg husker riktig.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg bodde på Løvås, (denne våren/sommeren).

    Så satt Martin på en video, som han hadde filmet, av hunden Gunnar, (som hvalp), mens jeg klappet den, da.

    Og dette må vel ha vært, fra sommeren 2002, (hvis jeg skulle tippe).

    (Da Pia, Axel, Daniel og jeg, bodde hos Martin og dem, (på Løvås), mens vi var i bestemor Ingeborg sin 85-års dag, (i Gurvika).

    Og Pia, Axel, Martin og jeg, var også med, og rydde, i Gurvika, dagen etter bursdagen til Ingeborg, (det året).

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Her er den sangen, fra South Park-filmen, som jeg refererer til, i kapittelet ovenfor:

  • Min Bok 8 – Kapittel 49: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, en gang, den første tida vel, som jeg bodde, på Løvås.

    At det dukka opp, to hestejenter, på gården, (husker jeg).

    Og dette var, mens Martin og dem, ikke var der.

    (Så jeg var aleine, på gården, da).

    Men jeg hadde hørt, at Martin og dem, prata om, (ved matbordet, eller noe sånt, vel), at disse to hestejentene, skulle dukke opp, på gården, vel.

    (Noe sånt).

    Men Martin og dem, sa ikke fra om, til meg, at disse hestejentene, kom til å dukke opp, på gården, mens jeg var aleine der.

    Så jeg bare gjemte meg, på dass, (må jeg innrømme), når disse hestejentene, dreiv og banka, på døra der, osv.

    For jeg syntes det, at situasjonen, var rimelig alvorlig.

    (Siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv.).

    Så jeg syntes ikke, at det var noe vits, å risikere, å få noe ‘krøll’, med ‘bygdedyret’, (i ‘Kvelde-området’), liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da Martin og dem kom hjem igjen.

    Så fortalte jeg, (til onkel Martin), at det hadde vært, noen hestejenter der, da.

    Men at jeg bare hadde latt som, at jeg ikke hørte dem, (og gjemt meg på dass), liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, en gang, sommeren 2005, (var det vel).

    (En gang, som Grete Ingebrigtsen, ikke var på gården, (av en eller annen grunn), vel).

    At onkel Martin og jeg, dreiv og drakk øl, (var det vel), i/ved hagen, til ‘hoved-huset’.

    Og så var det sånn, at jeg skulle på dass da, (husker jeg).

    Og da var det sånn, at Isa og Andrea, var inne på rommet til Isa, (var det vel muligens), ved siden av do da, (husker jeg).

    Og da, så mener jeg at jeg overhørte det, at Isa, (må det vel ha vært), sa til Andrea, (om meg vel), at: ‘Hvis han hadde visst hva vi gjorde nå’.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig, at Isa og Andrea, dreiv med noen slags sex-leker, (eller noe i den duren), inne på rommet til Isa, (var det vel), på den tida, som jeg bodde, på gården, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 48: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, (på Løvås).

    At onkel Martin ‘babla’ om, at han og jeg, skulle jobbe med, å gjerde inn, mer av ‘beite-områdene’, på gården.

    Dette var, etter at jeg hadde jobbet, med mye tungt arbeid, (som å flytte et lass med singel og grave grøfter, osv.).

    Så jeg merka det, på kroppen, at jeg var rimelig utkjørt, da.

    På den samme tida, (våren/sommeren 2005), så hadde Martin mest, sitti på låven, og lest i avisa, (må man vel si).

    Så han var antagelig mer klar, for dette ‘gjerde-arbeidet’, (enn meg), da.

    (Noe sånt).

    Men dette arbeidet, kom aldri i gang, (av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette ‘gjerde-arbeidet’, skulle foregå sånn, (ifølge onkel Martin).

    At han og jeg, skulle slå noen slags runde påler, ned i jorda, med en slegge, (eller noe i den duren).

    Og så skulle vi, sette noe slags hønsenetting, (eller hva det kan ha vært), mellom pålene, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette, (å sette opp mange ti/hundre-talls meter, med gjerde), var rimelig dyrt, (for gården).

    Men selve materialene, til ‘beite-gjerdene’, ble betalt, av myndighetene, (sånn som jeg forstod det, på onkel Martin).

    (For onkel Martin, hadde jobba, en god del, (forklarte han), med denne typen ‘gjerde-arbeid’, i årene før, jeg dukka opp, på gården.

    Og da hadde visst staten/myndighetene, gitt gården støtte, ved å betale penger, for disse pålene osv., da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til, at jeg følte meg litt utslitt etterhvert, på Løvås.

    Det kan ha vært, (i tillegg til det harde arbeidet), at jeg muligens ikke fikk i meg, bra nok mat der.

    Da jeg bodde, på St. Hanshaugen, og gikk, på ingeniørhøyskolen, (eller HiO ingeniørutdanningen, som det egentlig het, på den tida).

    Så trente jeg på Sats, et par ganger i uka, (som regel), var det vel.

    (Og det pleide jeg også å gjøre, (på the Sports Centre), da jeg studerte, ved University of Sunderland).

    Og på den tida, (fra 2002 til 2004), så spiste jeg mye kyllingfilet, osv.

    (Og i Sunderland, så gikk det mye, i biff og chicken-nuggets, husker jeg).

    Så det kan være, at den maten, som jeg spiste, på Løvås.

    (Det var mye godteri og potetgull, som Martin pleide å kjøpe for meg, (mer eller mindre ‘automatisk’), på mitt Visa-kort.

    Og Grete sin middagsmat, (som ofte var fiskeboller i karrisaus, (for eksempel), eller forskjellig vegetar-mat, som jeg ikke hadde hørt om før, (må man vel si)).

    Og brødskiver gikk det også, en god del av).

    Men det er mulig, at jeg ikke fikk i meg nok mat, da.

    Eller at jeg fikk i meg, for lite proteiner, (som det er mye av, i biff og kyllingfilet, osv.).

    (Hvis ikke problemet var, at det begynte, å bli juni og juli, osv.

    Og da ble det kanskje, litt vel varmt noen ganger, å drive, med hardt kroppsarbeid.

    Det er mulig).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 47: Enda mer fra Løvås

    Etterhvert, så var det vel ikke så mye ‘halvferdig arbeid’ igjen, (etter de forrige eierne av gården, var det vel), på Løvås.

    (Dette var ting som å rydde skrot.

    Og å kviste/sage/flytte tømmerstokker/planker/trær, (som det lå en god del av, på Enga, men også ellers på eiendommen).

    Og det var også sånn, at jeg måtte ta over, noe vedhuggingsarbeid, (på den andre sida av bekken), etter enten Martin eller de forrige eierne.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så etterhvert, (sommeren 2005), så fikk jeg i oppdrag, av onkel Martin, å grave en del grøfter, på eiendommen.

    For noen eng/beite-områder, var på grensen til, å bli myr, da.

    (Noe sånt).

    Så det var en del areal, som det nok var best, å få drenert, da.

    (Ifølge onkel Martin).

    Og den enden, av Enga, som lå lengst fra ‘hoved-huset’, var det området, hvor disse ‘myr-problemene’, var værst, da.

    (Noe sånt).

    Så derfor, så satt Martin meg, til å først grave grøfter, på Enga, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg begynte å grave, fra ved bekken.

    Og poenget var jo, at vannet på enga, skulle liksom forflytte seg, over i bekken, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg gravde ganske dypt der, (ved bekken).

    Og så gikk grøfta, litt på skrått oppover, da.

    Og ble litt grunnere, dess lenger inn på enga, som jeg gravde.

    (Sånn at det ble en slags nedoverbakke, (i bunnen grøfta), ned mot bekken liksom, da).

    Og da rant mye vann, ut i bekken, vil jeg si.

    Og jeg brukte en god del tid, på å få den grøfta sånn, at ikke vannet bare stoppa opp, (midt i grøfta liksom).

    Men at det istedet, rant helt fram, til bekken, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin fortalte vel, at fantes noen slags drenerings-rør, som man kunne legge, oppi sånne dreneringsgrøfter, da.

    (Noe sånt).

    Men sånne rør, fantes det ikke, på gården.

    (Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Så grøftene, ble liggende oppgravde, da.

    (For å si det sånn).

    Og det likte vel ikke ungene til Grete, (sånn som jeg forstod det).

    For de pleide, å kjøre cross-moped, på enga, (mener jeg å huske).

    Og da, (når jeg dreiv med dette arbeidet, eller om det var litt seinere, mens jeg dreiv og rydda noe småskog, (som Martin hadde hugget ned), like ved enga).

    Så mener jeg, at jeg overhørte det, at ungene til Grete, klagde til Martin, siden at jeg liksom dreiv, og drenerte enga, (på oppdrag fra Martin), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg noen dager seinere, gravde noen lignende drenerings-grøfter, (uten dreneringsrør i), litt nærmere Farrisveien, (og tjernet), da.

    (På oppdrag av onkel Martin).

    Men her var ikke ‘myr-problemene’ like store, (sånn som jeg husker det).

    Og det var kanskje litt karrigere jord, (heter det vel).

    Så grøftene, (på denne delen av eiendommen), ble ikke like dype, (som på enga da), sånn som jeg husker det.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mens jeg jobba, med å grave de grøftene, på Enga.

    Så dukka min søster Pia og Grete Ingebrigtsen opp der, (husker jeg).

    De hadde en gullfarget revolver, som Grete hadde fått seg, etter at jeg flytta til Løvås, (i påsken 2005), vel.

    (Noe sånt).

    Og jeg syntes vel kanskje, at det var litt spesielt, at Pia og Grete, skulle drive og skyte, på Enga, mens jeg jobba der.

    (Og at de ikke sa hei, (enda Pia vel nettopp hadde dukket opp på gården, fra Oslo).

    Men de oppholdt seg bare, i enden av veien, som gikk, mellom ‘hoved-huset’ og enga, da.

    Cirka 50 meter kanskje, fra der jeg stod og jobba.

    Noe sånt).

    Så jeg tok med meg stikkspaden ‘min’, da jeg gikk bort til dem, (må jeg innrømme).

    Og Pia sa til Grete, mens de gikk tilbake, mot ‘hoved-huset’, (om noe, som jeg nettopp hadde sagt, vel), at: ‘Det er jo som noe Axel kunne ha sagt det’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 43: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, (husker jeg), at onkel Martin, ønsket å sette opp, noen pil-trær, (eller noe i den duren), hjemme hos bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn).

    (På grensen mellom bestemor Ingeborg og nabodamen sin eiendom, var det vel.

    Noe sånt).

    Men dette, (med piltrærna), virka ikke bestemor Ingeborg, så klar for da, (mener jeg å huske, fra et besøk, som Martin og jeg var på, (hjemme hos bestemor Ingeborg), våren/sommeren 2005).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås).

    At Grete ville det, at jeg skulle finne noen bilder, for hennes yngste datter Isa, på nettet.

    For dette var noe, som Isa skulle bruke, til en skoleoppgave, da.

    (Noe sånt).

    Og dette var bilder, som liksom skulle representere, forskjellige europeiske land, da.

    (Noe sånt).

    Så for Frankrike, så fant jeg vel for eksempel, et bilde av Eiffeltårnet, (som jeg så printet ut), kanskje.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at de etterhvert, også fikk en hvit hest, på gården.

    Og det var en hingst, (som ei dame, betalte for, å ha på gården, vel).

    Og den hingsten, skulle muligens, liksom parre seg, med en av gårdens hester, da.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig, at de hadde en hingst og ei hoppe, på gården, (til vanlig).

    Og at Dalmann, var en hest, som de hadde hatt der tidligere, (eller noe i duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Grete en gang klipte meg, (på Løvås), husker jeg.

    Og da sa Risto det, (mens Grete klipte meg), at jeg ligna, på John Arne Riise, (husker jeg).

    Og da ble jeg litt skuffa, (husker jeg).

    For jeg syntes kanskje ikke det, at John Arne Riise, så så veldig kul ut, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i den neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 42: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn.

    (Mens jeg bodde, på Løvås).

    At onkel Martin, en dag, plutselig fant fram, en leirdue-maskin, (som stod plassert, på låven, (ikke så langt unna, der hønene holdt til, mistenker jeg)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Onkel Martin, hadde nemlig også, en hagle.

    (I sitt vapenskap, må det vel ha vært).

    Og Martin ville ha meg med, på å skyte, etter leirduer da, (husker jeg).

    Problemet var, at jeg aldri, hadde skutt, med hagle før.

    Og jeg hadde heller aldri skutt, på leirduer, (eller flyvende fugler), før.

    Så jeg fikk bare bom da, (husker jeg).

    (Mens Martin traff, på bortimot halvparten, av sine leirduene, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da vi skøyt, på disse leirduene.

    Så stod ‘leirdue-maskinen’, like ved låven.

    Og vi skøyt, i retning av Farris, (og Mille-Marie Treschow sin skog da), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, som Martin, Grete, og ungene til Grete, var i Nevlunghavn, for å besøke bestemor Ingeborg.

    (I forbindelse med, at onkel Martin, fylte 50 år, var det kanskje).

    Så fikk Martin og Grete, en gammel PC, av noen av Ingeborg sine venner, (var det vel muligens).

    Og den PC-en, ble jeg satt til, å prøve å få til å virke, i ‘skuret’ mitt, da.

    Og da var det sånn, at PC-en min, fra Sunderland.

    Den lå noen deler av, i Sunderland, og noen deler lå, i København.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).

    Men i Sunderland, så hadde jeg kjøpt meg, en Windows XP-CD, (i en databutikk), som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6.

    (Og den CD-en hadde jeg fortsatt, i kofferten min, på Løvås).

    Så jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, og hørte, om jeg hadde lov til, å bruke den Windows-versjonen, på den ‘skrot-PC-en’, som Grete og Martin, ville at jeg liksom skulle få til, å virke, da.

    (Noe sånt).

    Og det var vel også sånn, at Grete og Martin, hadde en annen PC der.

    (Som de hadde hatt, før de fikk laptop-en.

    Noe sånt).

    Som de også ville, at jeg skulle fikse, da.

    Så jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, ihvertfall en gang, fra Løvås, (og ‘skuret’ mitt der), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, (fra Løvås).

    Så la jeg merke til det, at han jeg snakka med der, hadde samme navn, (nemlig Erik), som meg.

    Og da jeg flytta, til Liverpool, seinere dette året, (i 2005).

    Så fikk jeg meg, etterhvert jobb, på denne produktaktiveringen.

    (Som jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 9/10).

    Og Erik, det var en kar, i 20-åra, fra Trøndelag, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 40: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, at da Andrea lurte på det, om jeg hadde brukt, badet/’dusjen’.

    Så sa vel Martin det, (mener jeg å huske).

    At Andrea hadde funnet, et ‘danglebær’, i sluket, til badekaret.

    (Noe sånt).

    Så det mente de, at var, etter meg, da.

    (Noe sånt).

    Og det kan godt være, for jeg pleide, å noen ganger drite, (i skogen), borte ved Enga.

    (Når jeg jobbet lengre økter der.

    Istedet for å gå tilbake, til gården, og forstyrre ungene til Grete, liksom).

    For sånn pleide vi, (altså min mor, lillesøster og stefar), å gjøre det, (altså at vi gikk på do, i skogen).

    Den første tida, som vi bodde, på den hytta, i Brunlanes, (i 1975, var det vel).

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    For der var det ikke toalett, (den første tiden), da.

    (Før vi etterhvert, fikk en slags ‘camping-do’, (som vel lukta litt rart), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at når jeg sommeren 2005, jobbet lange økter, borte på Enga.

    (Med å rydde småtrær, som Martin hadde hogd ned, (med motorsag).

    For Martin ville det, at jeg skulle legge disse trærna, (som var for tynne, til å bruke som ved, antagelig), i hauger, da.

    Noe sånt).

    Så pleide noen ganger, begge hestene, (på gården), å stå og gresse, like ved der jeg jobba, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så Isa og Andrea, måtte gå bort, til ved der jeg jobba, for å hente hestene sine, (når de skulle ri på de), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg ikke bare rydda småtrær, borte ved Enga.

    Det var også sånn, at det lå mange større trær, (som var kvista), og tømmerstokker.

    Rundt på/ved Enga, (og også andre steder, på eiendommen).

    Og når jeg hadde samla og kvista, (og vel også saget, hvis disse trærna, var spesielt lange), mange sånne trær/tømmerstokker.

    Så dukka Martin opp, på Enga, en dag.

    Med SUV-en og tilhenger, (var det vel kanskje).

    (Hvis det ikke var en traktor og tilhenger).

    Og da, så satt jeg oppå planke-lasset, (eller om det var inni bilen/traktoren), mens Martin kjørte sakte, mot gården.

    (Noe sånt).

    Og da, så fulgte hesten Odin, (var det vel), etter bilen/traktoren, (husker jeg), mens vi kjørte sakte, bort mot gården, da.

    Så hesten, skulle liksom følge med, (på hva som skjedde), eller noe i den duren da, (virka det som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg en gang, spurte onkel Martin.

    Om man måtte ha noe slags kurs, eller noe, for å bruke motorsag.

    (For Martin satt meg ikke, til å bruke den, (av en eller annen grunn), da.

    Og han ga meg heller ikke noe opplæring, i å bruke, motorsag).

    Og det syntes visst Martin, at var et dumt spørsmål, da.

    (Noe sånt).

    Men det var også sånn, at onkel Martin, ikke bare, lot meg låne bilen, (hvis jeg skulle et ærend), for eksempel.

    Martin skulle alltid kjøre meg, da.

    Og han sa heller aldri det, (sånn som jeg husker det), at jeg bare kunne låne bilen, hvis det var noe.

    Så det var litt rart, må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det fantes forresten, to motorsager, på gården, (sånn som jeg husker det).

    Og de pleide, å ligge, her og der, (på eiendommen), da.

    For Martin sendte meg, en gang, for å hente en motorsag.

    (På den andre sida, av bekken, vel).

    Da han ikke kunne finne, den første motorsaga, liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 38: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn.

    At en gang, våren/sommeren 2005.

    Så ba onkel Martin meg, om å bli med bort, til tjernet, (til Thor).

    For å hjelpe til, med å fjerne kvister, (som muligens hadde noe med bever’n å gjøre).

    Og som liksom plugget igjen, en bekk, som gikk, mellom tjernet og Farris, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg stod oppå disse kvistene, og sparka litt, på dem.

    (Noe Martin og/eller Thor, hadde bedt meg, om å gjøre, vel).

    Så dro plutselig Thor fram ei rive, (eller noe sånt).

    Og så begynte han, å fjerne kvister, som en gal, (må man vel si).

    (En arbeidsoppgave, som Thor hadde gjort, flere ganger tidligere, kunne det virke som.

    For han virket rimelig dreven, når han holdt på, med dette arbeidet, da.

    Noe sånt).

    Så jeg måtte hoppe over, på den andre siden av bekken, (eller om man skal si elven).

    For å ikke bli tatt, av en strøm med vann, som plutselig kom, (fra dette tjernet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, som Martin og jeg, var på besøk, hos Thor.

    (Og satt utafor hytta hans, og ‘pilsa’, eller noe sånt).

    Så var det sånn, at Thor sa det, (til Martin), at hvis Martin ville, så kunne godt Thor, få lånt, (til bruk, for et eller annet arbeide, på Grete og Martin sin gård), en liten gravemaskin, (som var kjørbar vel), fra en kirke, som Thor jobbet, som kirkegraver på.

    (Noe sånt).

    Men dette ble ikke noe av, på den tida, som jeg bodde, på Løvås, ihvertfall.

    (Og det var fra påsken til 25. juli, (min bursdag), i 2005).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 37: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn.

    At noen uker/måneder, etter at Andrea, (den eldste datteren, på Løvås), ble konfirmert.

    Så var det sånn, at jeg satt/lå, i den store skinn-hjørnesofaen, (i ‘hoved-huset’), og så, på TV, (husker jeg).

    (Noe jeg ikke så ofte gjorde.

    Men av en eller annen grunn, så så jeg på TV, denne dagen, da.

    Det var kanskje sånn, at det var noe spesielt artig, på TV, (eller noe sånt), denne dagen.

    Eller at jeg kanskje, hadde slått meg ned, foran TV-en, den dagen, som de andre, var på Hotel Wassilioff, (i Stavern), for å feire Andrea sin konfirmasjon.

    Noe sånt).

    Og da var det sånn, at plutselig, så stod Andrea, på alle fire, mellom meg og TV-en, (som jeg så på), husker jeg.

    (Andrea dreiv og skrudde, på noen knotter, (eller noe sånt), på TV-en, da).

    Og da stod hu jo, med rumpa i været, da.

    Og hu hadde på seg treningsbukse, (mener jeg å huske).

    Og det var vel sånn, at hu liksom også, viste fram, litt av trusa si, (eller om det var ryggen/’rørlegger-sprekken’), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (noen uker/måneder før, at Andrea dreiv, med den ‘rumpe-visinga’ si).

    At Andrea spurte meg, om jeg hadde brukt badekaret, (eller om det var dusjen), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Og det hadde jeg, da.

    Men Andrea sa ikke, hvorfor hu spurte.

    Og det var egentlig ikke noe dusj der.

    Det var bare en slags hageslange-bit, som man liksom kunne holde, over huet sitt, da.

    (Noe sånt).

    Så det var nok ikke sånn, at de som bodde, på Løvås, var så veldig opptatt av, å vaske seg, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Andrea sin mor Grete, (som eide gården), en gang sa til meg det.

    At onkel Martin, var: ‘Så uhygenisk’, (mens hu smilte, vel).

    (Noe sånt).

    Og dette var vel, like etter, at Grete og Martin, liksom hadde gjemt seg bort litt, (i skogen), da.

    (Så de hadde vel hatt sex der, må man vel regne med.

    Noe sånt).

    Og onkel Martin, lukta vel også litt rart, (noen ganger).

    Og han så vel kanskje også, litt ustelt ut, (eller uvasket ut), noen ganger, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de nesten kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Og etter, at Grete hadde sagt det, om at onkel Martin, var så uhygenisk.

    Så begynte hu, å rote, med maten min, ved middagsbordet.

    Ved at hu stakk, bestikket sitt, i maten min.

    (Av en eller annen grunn).

    Omtrent på samme måte, som Brusk, (fra University of Sunderland), hadde gjort det.

    Da jeg bodde, på the Forge, (i Sunderland), noen måneder tidligere.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 31: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, (på Løvås), husker jeg.

    At onkel Martin, pleide å lese i avisa, (det vil si Østlands-Posten), om morningene.

    Og da, så pleide han, å se etter annonser, hvor folk ga bort, et eller annet, da.

    Og så pleide han, å kjøre, til de folka, og hente noe slags skrot, (eller hva man skal kalle det), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg mener, at jeg overhørte, noe sånt, som at onkel Martin klagde, til Grete, på at jeg fikk bøkene, etter min mor, (da hun døde, i 1999).

    Men for det første, så er det jo ungene, som arver foreldrene.

    Og min søster Pia, hadde jo tatt med onkel Martin, istedet for vår halvbror Axel.

    (Eller hva nå den egentlige grunnen kan ha vært.

    For at Martin hadde bil, var vel ikke grunnen.

    For jeg hadde selv bil, på den tida.

    Så Pia kunne bare ha bedt meg om å leie en tilhenger, for eksempel.

    Og hennes samboer Negib, (fra Etiopia), jobbet jo, som budbil-sjåfør.

    Så han kunne også eventuelt ha transportert det skulle transporteres, (må man vel si)).

    Dessuten, så kom dette, med at vi skulle fordele arven, etter min mor, litt ‘bardus’ på meg, (for å si det sånn).

    For Pia hadde bare sagt, at vi skulle rydde leiligheten, til mora mi.

    (Så jeg trodde nok, at det var veldig rotete der.

    Noe det ikke var, sånn som jeg husker det.

    Mora mi, hadde sagt det, til meg, (på Moss sykehus), noen dager før hu døde.

    At hu ville, at jeg skulle hente, en kjole, til henne, (i leiligheten hennes).

    Men det ville ikke Pia og Martin, at vi skulle hente, (sånn som jeg husker det), da jeg prata om dette, hjemme hos Martin og dem, i Askim.

    Så jeg fikk ikke sett leiligheten, til mora mi, (som vel Pia hadde nøklene til), før vi liksom skulle ‘rydde’ der, da.

    For å si det sånn).

    Så da tenkte ikke jeg på det, at vi skulle dele innboet, etter mora mi.

    Så det ble litt dumt, å blande disse to tingene, må jeg si.

    (Og grunnen til, at Pia ordna, med dette arveoppgjøret.

    Var fordi, at jeg selv, på den tida, hadde en ganske hektisk jobb, som butikksjef.

    Mens min søster, var arbeidsledig, da.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Pia sa vel noe sånt, som at Martin, skulle få kjøleskapet, (eller om det var komfyren), til mora mi.

    (Siden at Martin og dem, hadde så dårlig råd da, eller noe sånt).

    Men Martin fikk også noen fine karafler, (blant annet), som mora mi hadde.

    Og da sa søstera mi noe sånt, som at: ‘De karaflene vil kanskje du ha Martin?’.

    (Noe sånt).

    Så jeg fikk ikke lov å si noe om de karaflene, (som jeg ikke vet, hvor mora mi hadde fra, men jeg som sånn halvveis tenkte, at nok hadde sett fine ut, (i reolen), i min leilighet, (på St. Hanshaugen), liksom).

    Så at _Martin_ skulle klage over dette arveoppgjøret.

    (Hvis jeg hørte det riktig, det jeg mener, at jeg overhørte, (på denne gården, (Løvås), hvor ganske lave lyder, nådde ganske langt, siden at det var ikke noe trafikk osv. der, for eksempel)).

    Det ble som en vits, for meg, må jeg si.

    Og det var også sånn, at jeg, (og også min søster Pia), besøkte onkel Runar, (min fars yngste bror), i Son, (noen ganger), på 80-tallet.

    Og Runar hadde, (ihvertfall på 80-tallet), et bibliotek-rom, (som var et lite naborom til TV-stua).

    Og etter at jeg flytta, til St. Hanshaugen, (i 1996).

    Så ble det til, at jeg begynte å kjøpe en del billige bøker, (i en butikk, i Akersgata, som solgte billige bøker, på den tida, og også, i antikvariater).

    For jeg hadde en stressende jobb, (på Rimi Bjørndal), og jobbet mye sein-vakter.

    Og det fulgte med, noen reoler, med Rimi-leiligheten.

    (Og jeg hadde ikke bokhylle-plasser, på Ungbo, (på Ellingsrudåsen), sånn som jeg husker det).

    Men det fikk jeg plutselig, på St. Hanshaugen, da.

    Og da, så tenkte jeg vel det, at jeg kunne begynne å heller kjøpe, billige bøker, (både paperback-bøker fra bokhandlere og brukte bøker fra antikvariat).

    Og så hadde jeg det, som et langsiktig mål, at jeg også kunne få meg, et sånt bibliotek, (som onkel Runar hadde, (ihvertfall på 80-tallet)), etterhvert.

    (For jeg hadde jo tenkt til, å jobbe som assisterende butikksjef, (på Rimi Bjørndal), resten av livet, liksom.

    For å si det sånn).

    Så etter det med karaflene.

    Så gikk vi ned trappa, (hos min mor).

    Og der stod det, en hylle, i sånn rotting, (eller hva det heter), full av bøker, da.

    Og Pia sa vel noe sånt, som at: ‘Også var det bøkene da’.

    (Noe sånt).

    Og siden at jeg ikke hadde blitt spurt engang, når det gjaldt de karaflene.

    Så sa jeg det, at jeg godt kunne ta bøkene.

    (For jeg samlet tross alt på bøker, må jeg si).

    Og da sa hverken Pia eller Martin, noe om, at det ikke var greit.

    (Og Pia sin venninne Siv.

    Hun arvet visst et bord, etter min mor.

    Av en eller annen grunn).

    Men så, fem-seks år etter min mors død, (og etter dette arveoppgjøret).

    Så hører jeg plutselig noe klaging, fra onkel Martin da, (om det, at han ikke arvet bøkene, etter sin storesøster, som han tydeligvis innbilte seg, at var hans mor, eller noe sånt, da).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At når det etterhvert ble sommer.

    Så lå, (ihvertfall en gang), Isa og Andrea, og solte seg, (i bikiner), oppå trampolina, som stod, på tunet, (på Løvås).

    Og jeg måtte jo gå forbi de, for å komme meg, bort til Enga, (hvor jeg dreiv og jobba, med noe tømmerhogger-arbeid osv., på den tida).

    Og da så jeg jo det, at disse søstrene, var rimelig flatbrystede.

    Andrea hadde nettopp blitt konfirmert, og hu hadde, noen slags små ‘speilegg-pupper da’, (kunne det vel kanskje se ut som).

    Men Isa, tror jeg, at var helt flatbrystet ennå, (på den tida).

    (Hvis jeg så riktig).

    Så døtrene på gården, var nok to jenter, (mer enn to kvinner), på den tida, (vil jeg si).

    (Ihvertfall Isa).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, så var Grete, Martin og jeg, nede ved enga, (av en eller annen grunn).

    Og da, så kom pluteselig Isa og Andrea ridende.

    På hver sin hest.

    Og det var visst noe, som de hadde planlagt, sammen med Grete.

    Og det rareste var, at både Isa og Andrea, hadde på seg noen store/omfattende og rare/gammeldagse kostymer, (av noe slag).

    (Kanskje noe fra Finland, (eller Russland).

    Siden at deres far, visstnok må ha vært halvt finsk og halvt russisk.

    Det har jeg ihvertfall seinere lest, på Isa sitt nettsted, (mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool), at hu er kvart finsk og kvart russisk.

    Noe sånt).

    Og da, så var det nesten som på sirkus, (eller noe sånt).

    At Isa og Andrea, liksom viste seg frem, (oppå hesteryggene), for Grete, Martin og meg, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.