johncons

Stikkord: Grete Ingebrigtsen

  • Min Bok 8 – Kapittel 30: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, at jeg husker Pia sin mulattsønn Daniel, fra Løvås.

    Og det var, fra en gang, (våren 2005 vel), som jeg gikk, fra hoved-huset, (på gården), og opp, til ‘skuret’ mitt, (husker jeg).

    Og da, så dreiv Isa og Andrea, (var det vel), og prata, med Daniel, (mener jeg å huske).

    Og da, så var det sånn, at Andrea vel, sa noe, om meg, (som da, var ganske nedstemt vel, grunnet det mislykkede slektsrådet osv.), til Daniel.

    (Noe sånt).

    Og dette var, mens Isa og Andrea lekte, i en trampoline, som stod, på tunet, (på Løvås).

    Og mens Daniel, (som tydeligvis kjente, Isa, Andrea og Risto, fra før), stod like ved trampolina, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, mens jeg bodde, på Løvås, (husker jeg).

    At onkel Martin, ihvertfall en gang, bare satt seg på motorsykkelen sin, (en noen år gammel, svart-lakkert japansk motorsykkel, vel), og kjørte avgårde, (husker jeg).

    (Uten at jeg fikk med meg helt, hvor Martin skulle, (når han dro, på disse kveldsturene sine).

    Men jeg tror, at han nok antagelig, fortalte om dette, til Grete.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.

    For jeg mener å huske, at jeg overhørte, at Martin sa, (til Grete), at: ‘Nå kjører jeg dit’, (eller noe i den duren), på en slags nervøs/anspent måte, (eller noe sånt), vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grete fortalte en gang.

    At hu hadde hatt, en venninne, inne i Oslo vel, med masse tatoveringer, (eller om det var piercinger), osv.

    (Det er mulig, at disse vanket sammen, på Blitz, eller noe sånt.

    Noe sånt).

    Og så hadde hu venninna, tatt livet sitt, (eller noe sånt da), fortalte Grete.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 29: Enda mer fra Løvås

    Det var sånn, at jeg jobba, så mye, med tømmerhogger-arbeid, (må man vel kalle det), på Løvås, våren/sommeren, i 2005.

    At den grå skinnjakka, som jeg kjøpte meg, i Amsterdam, i februar, (var det vel), i 2005.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).

    Den jakka, (som vel var, i størrelsen XL, eller noe i den duren), revna plutselig, (i/ved glidlåsen, var det vel), en dag, våren/sommeren 2005, (husker jeg).

    Så jeg ble nok, en del kraftigere, av dette tømmerhogger-arbeidet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det pleide å ligge, en nokså gammel fotball, på tunet, på Løvås, (husker jeg).

    (Dette må vel antagelig, ha vært Risto sin fotball, hvis jeg skulle tippe).

    Og den fotballen, pleide jeg, å noen ganger liksom leke meg litt med, (eller trikse med), da.

    (Selv om jeg måtte være forsiktig, siden at jeg hadde, et dårlig kne, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, som jeg spilte litt fotball, (vi sentra vel bare, mener jeg å huske), med Risto.

    (Våren/sommeren 2005).

    Så mener jeg, at jeg overhørte, at Martin, (som pleide å gå, i svarte ola-bukser vel), sa til Grete, (om meg), at: ‘Han har jo trangere bukser enn meg’.

    (Noe sånt).

    Så det var nok sånn, at også beina mine, ble kraftigere, av å jobbe, (og å gå/bære osv.), på gården.

    Men buksene, som jeg gikk i, på den her tida.

    Det var blå Levis 501-bukser, som jeg hadde begynt å gå med igjen, det første året, som jeg studerte ved HiO IU, (og jobbet deltid, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal), nemlig studieåret 2002/03.

    Og disse Levis-buksene, de var vel størrelse 32 i livet og størrelse 34 i lengde, (hvis jeg husker riktig).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg hadde med, enda en jakke, til gården.

    Og det var den svarte Marlboro-jakka, som jeg hadde kjøpt meg, (og som kosta cirka 3000-4000 vel), på Oslo City, høsten 2002.

    Og den jakka, (som var varm og som foret til, hadde et fint mønster, (må man vel si)), gikk jeg og henta meg, i hytta/’skuret’ mitt, den kvelden, som de Østfold-folka, (med amerikaner og telt), var på besøk, (på gården).

    (For det ble litt kaldt, å sitte ute, i hagen til Grete og Martin, hele natta, og ‘pilse’, (uten en jakke, som man kunne lukke igjen da, for å si det sånn), mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter, at den skinnjakka mi, (fra Amsterdam), ble ødelagt.

    Så begynte jeg vel, å jobbe, i en svart bomullsgenser, (som jeg hadde kjøpt, i klesbutikken Burton, på the Bridges-senteret, i Sunderland, høsten 2004, (som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok 6)).

    (For jeg ville vel, liksom spare, den Marlboro-jakka mi litt, da.

    (Og ikke bruke den, som arbeidstøy).

    Siden at det vel da, var den eneste jakka, som jeg hadde igjen, (på gården), liksom.

    Og det ble også, en god del varmere ute, (etterhvert som våren ble til sommer), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg, (ihvertfall den første tida, på Løvås).

    Gikk en del, med en slags ‘lusekofte-genser’, (som muligens var svart, hvis jeg husker riktig), som onkel Martin, liksom hadde ‘prakka på meg’, (en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Grete og Martin, ga meg, et par grønne gummistøvler.

    Som jeg pleide å gå med, når jeg jobba, på gården.

    Og disse gummistøvlene, brukte jeg vel så mye, (siden at jeg jobba ganske mye, må man vel si), at de ble utslitt/hullete, (hvis jeg husker riktig), og Grete og Martin, skaffet meg vel da, enda et par gummistøvler, (hvis jeg ikke husker feil).

    (Og disse gummistøvlene, var faktisk veldig praktiske, å bruke, i arbeidet på, gården.

    Sånn som jeg husker det.

    For da holdt jeg meg tørr, på føttene, (stort sett), mener jeg å huske.

    Og jeg gikk vel også, med to par sokker, inni disse gummistøvlene, (hvis jeg ikke tar helt feil)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grete og Martin, ‘prakka også på meg’, et par brune ‘hippie-sko’, (eller hva man skal kalle det).

    Dette var noen sko, som Grete egentlig hadde kjøpt, til Martin, (mener jeg å huske).

    Men Grete og Martin ville, (av en eller annen grunn), at jeg skulle gå, med disse brune skoa, da.

    Så det ble til, at jeg også brukte, de brune skoa, (som jeg hadde fått, av Grete), en del, (mens jeg bodde, på Løvås da, (mener jeg å huske)).

    (Noe sånt).

    Selv om de skoa, som jeg gikk med, da jeg dukka opp, på Løvås, påsken 2005.

    (Et par ganske uslitte Doc Martens-sko, (modell 10 og størrelse 10).

    En type sko, som jeg hadde pleid å gå med, i mange år, (både på jobb og på fritiden), i Oslo, (og i Sunderland).

    Fra våren 1994, var det vel, (da jeg kjøpte, disse skoene, første gang, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Da jeg rømte, fra gården Løvås, sommeren 2005, så hadde jeg på meg, de brune skoa, (som jeg nevner ovenfor), som Grete og Martin, prakka på meg, våren 2005, (av en eller annen grunn), og disse skoa, brukte jeg også, en god del, den første tida, i Liverpool, (siden at jeg ikke alltid, hadde så mye penger, til klær osv., mens jeg bodde der):

    rømte fra løvås

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2009/03/noen-sendte-meg-denne-tegningen-de-vil.html

  • Min Bok 8 – Kapittel 28: Mer fra Løvås

    En gang, mens jeg bodde på Løvås, og min yngre søster Pia, var på besøk.

    (Dette var, ikke så mange dager/uker, etter at jeg flytta til Løvås, (i påsken 2005), hvis jeg husker riktig).

    Så var det sånn, (husker jeg), at Grete og Martin, stakk av, fra hoved-huset.

    Fordi at de krangla og var uvenner, da.

    Og da var det sånn, at Grete og Martin, ropte og skreik, (og ‘surra’ rundt på eiendommen), hvis jeg husker det riktig.

    Mens ungene til Grete, var mer voksne da, (må man vel nesten si).

    Og jeg lo da litt, av Grete og Martin.

    Mens jeg prata, med Pia, (husker jeg).

    Og da tror jeg, at Andrea, (Grete sin eldste datter), hørte dette.

    For jeg mener å huske, at jeg overhørte, at Andrea sa, til sine yngre søsken Isa og Risto.

    At hu ikke likte det, at jeg lo, av Grete og Martin, da.

    (Noe sånt).

    Men Pia hadde jo tidligere fortalt til meg det, at både Grete og Martin, hadde psykisk diagnose.

    Så når disse to, begynte å oppføre seg, som noen fulle tenåringer, (må man vel si).

    Så var det vanskelig, å ta dem, helt på alvor da, (synes jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En dag, den første tida, som jeg bodde, på Løvås.

    (Var det vel).

    Så dro onkel Martin meg med, til en gård, i/ved Svarstad, (lenger nord i Lågendalen), var det vel.

    For å kjøpe, noe dyrefor, (var det vel).

    Og nyhetene, som han ‘dyrefor-bonden’, prata om.

    Det var, at det hadde blitt skutt en ulv, lenger opp, i ‘Dalom’, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Grete og Martin, liksom fabla om.

    At jeg skulle jobbe, for faren til Grete, i Moss.

    Og muligens bli opplært i, (og seinere ta over), faren til Grete, sitt film-studio, (i den byen), da.

    (Noe sånt).

    Og Grete og Martin, prata også, ‘hele tida’, om at jeg, for eksempel skulle bo, på loftet, i låven.

    (Etter at det eventuelt, ble pusset opp der, da).

    Eller at jeg skulle bo, langs den veien, som gikk, mellom hoved-huset og Enga, da.

    (Dette var, litt oppe i en skråning, litt nærmere Enga enn hoved-huset, vel.

    For der fantes det, en slags grunnmur, (eller noe i den duren), som noen hadde begynt å bygge, en del år tidligere, (hvis jeg husker det riktig), fortalte Martin meg, vel.

    Noe sånt).

    Men jeg prøvde jo egentlig, å finne ut, hvor jeg skulle flykte til, (i utlandet), liksom.

    Så jeg tenkte aldri på det, som noen permanent løsning, å bli, på Løvås da, (for å si det sånn).

    For eksempel, så var det ikke mulig, (på den tida), å ha bredbånd der, (noe jeg var vant til å ha, både i Oslo og i Sunderland).

    (For Løvås lå, for avsidesliggende til, (sånn at det ikke var mulig, å bestille bredbånd der), var det vel).

    Så å jobbe hjemmefra, med data, mens man bodde, på Løvås, det virka ikke så veldig aktuelt/fristende, (på den her tida ihvertfall), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer fra Facebook

    grete utstilling hm marit

  • Min Bok 8 – Kapittel 27: Enda mer fra Løvås

    Hunden, på Løvås.

    Het Gunnar, og var en golden retriver, (eller noe i den duren, vel).

    Gunnar holdt hus, (til vanlig), i/ved den høyre døra liksom, (ved fôr-rommet, kan man vel kanskje si), i stallen.

    Og Gunnar, hadde for vane, å stikke av, (husker jeg).

    Så en eller to ganger, i måneden, (eller noe i den duren), så fikk Grete og Martin telefon, fra en av sine sambygdinger, (ofte ei dame, som bodde et stykke unna, fikk jeg inntrykk av), om at de kunne komme, og hente Gunnar da, (som hadde et telefonnummer skrevet, i halsbåndet sitt vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den tida, som Pia og jeg, besøkte Martin og dem, i Askim.

    (Like etter at min mor døde, høsten 1999).

    Så hadde Grete hatt et av sine egne kunstverk, på veggen, (mener jeg å huske).

    (Et litt mørkt/dystert maleri, med en ulv/hund og gammel amerikansk bil på, vel.

    Noe sånt).

    Og etter at jeg flytta, til Løvås, våren 2005.

    Så begynte Grete, å male igjen, (mener jeg å huske).

    Og Grete fortalte det, at hu hadde vært representert, på Høstutstillingen, en gang i tida, (hvis jeg husker riktig).

    (Noe sånt).

    Og en gang, som Martin ikke var, på gården.

    Så stod Grete, inne på låven, (som inngangen til, var like ved, hytta/’skuret’ mitt), og skrålte/sang, som ei tenåringsjente, mens hu drakk vin og malte da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Grete, hadde etterhvert maleriutstilling, i Stavern, (denne våren/sommeren), hvis jeg husker riktig.

    Og da var det sånn, at Grete, en gang, kom hjem, fra denne utstillingen.

    Og så var hu sur/gretten, da.

    For ei dame, som hadde vært, på denne utstillingen, hadde sagt, noe sånt, som at: ‘Det er mareritt’, (om et av Grete sine bilder), da.

    (Noe sånt).

    Og det bildet, skulle visst egentlig ikke forestille mareritt da, (sånn som jeg skjønte det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det kan godt hende, at jeg misforstod litt, det med maleriutstillingen, (til Grete), forresten.

    For da var Grete opprørt, (sånn som jeg skjønte det), og hu prata egentlig, til onkel Martin, (som liksom gikk, for å møte Grete, borte ved låven, (etter utstillingen), da).

    (Mens jeg selv, var like ved inngangen, til hoved-huset, (litt i bakgrunnen), da).

    Så det er mulig, at det Grete egentlig sa, (mens hu var grinete), var at: ‘Det er Marit’, (eller noe i den duren).

    (Og at noen, kanskje hadde kalt Grete, for Marit, (på maleriutstillingen), da.

    Noe sånt).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her ser vi Grete, i forbindelse med en maleriutstilling, i Stavern, i påsken 2005, (noen dager før, at jeg dukka opp, på Løvås vel), så det var nok antagelig sånn, at Grete begynte å male igjen, en tid før, at jeg flytta, til Løvås:

    grete utstilling

    http://www.op.no/kultur/stavern-paske-i-kunsten-og-kulturens-tegn/s/1-85-1514987

  • Min Bok 8 – Kapittel 24: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, mens jeg bodde, på Løvås.

    At det liksom var noe, med onkel Martin, (eller noe i den duren), husker jeg.

    For det var sånn, (husker jeg), at Thor Borgersen, en gang sa, (om meg), at jeg var så flink, til å prate med folk, (eller noe i den duren).

    Og at jeg til og med, klarte å snakke, med Martin, (sa Thor).

    (Noe sånt).

    Dette sa Thor Borgersen.

    En gang, som Grete, Martin, meg og noen kamerater av Thor, vel.

    Satt rundt en ‘bål-plass’, (var det vel), mellom hytta til Thor og Farrisveien.

    En kveld, våren 2005.

    (Noe sånt).

    Så Martin var visst vanskelig, å omgås med da, (sånn som jeg forstod det, på praten, til han Thor Borgersen, denne kvelden).

    Men jeg kjente hverken Thor Borgersen eller onkel Martin, så utrolig bra.

    Så hva dette egentlig var om.

    Det tørr jeg ikke å si, helt sikkert.

    Men ingen røyk uten ild, (som det heter).

    Så det var nok, et eller annet rart, rundt onkel Martin, (på den her tida), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noe som jeg syntes, at var ‘far out’, på Løvås.

    Det var, at onkel Martin, tydeligvis mente, at jeg ikke klarte, å smøre brødskiver selv.

    For onkel Martin, begynte plutselig, å smøre brødskiver for meg der, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Så hva dette var om, det skjønner jeg ikke.

    Men det var vel antagelig sånn, at dette var noe tull, fra onkel Martin, da.

    For å smøre brødskiver selv.

    Det har jeg vel klart, siden jeg var guttunge.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin pleide ofte, å handle for meg, (det gikk en del brus, juice, potetgull, godteri, aviser og øl), på Lidl, (på/ved Skreppestad), husker jeg.

    Og det syntes jeg, at var greit, selv om øl-en, (fra Lidl), vel het: ‘Seidel’, (istedet for Ringnes), hvis jeg ikke tar helt feil.

    (Noe sånt).

    Men det var billig, på Lidl, (mener jeg å huske), og varene derfra, hadde ok kvalitet, vel.

    Så jeg klagde ikke, på det, (at Martin pleide å dra, på Lidl, når han skulle handle, for meg), da.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hvis man ba, onkel Martin, om å kjøpe med, for eksempel, en Pizza Grandiosa.

    (En gang, Grete ikke var hjemme, (for å lage middag), for eksempel).

    Så kom Martin, noen ganger tilbake, med feil pizza, (husker jeg).

    For Martin, klarte visst ikke, å se forskjell, på de forskjellige Grandiosa-typene, da.

    Så hvis man ba Martin, om å kjøpe med, en ‘vanlig’ Grandiosa.

    Så kunne Martin like gjerne, komme tilbake med, en ny type Grandiosa, (for eksempel, med kjøttdeig og løk på, da).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 20: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, at det en natt, plutselig var noe slags leven, under den hytta, (eller ‘skuret’), som jeg bodde i, (husker jeg).

    Og da gikk jeg vel ut, og så, (under hytta).

    Og da, så var det, en grevling, (under hytta), da.

    Og dette, prata Martin og jeg om, ved matbordet, en morgen, (var det vel antagelig), på Løvås.

    Og da Martin spurte, hva det var, som hadde laget så mye bråk, under hytta.

    Så svarte jeg det, at det var, en grevling, da.

    Og da, så var det sånn, at lille Isa, (må man vel kalle henne), som forsatt gikk på barneskolen vel, (på den her tida).

    Plutselig sa det, at: ‘Nei, det var meg’.

    (Noe sånt).

    Så Isa mente visst, at det var henne, som hadde vært, under hytta ‘mi’, da.

    Men det hadde jeg nok lagt merke til, (må jeg nok si), hvis det hadde vært en jentunge, som krabba rundt, under hytta, (om natta), og ikke en grevling, da.

    (For å si det sånn).

    Så jeg må si det, at hu Isa, kunne være, litt tøysete da, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det en natt, var to grevlinger, som knurra, (eller hva man skal kalle det), mot hverandre, under hytta ‘mi’.

    Og da, så gikk jeg også ut av hytta, (husker jeg).

    Og da, så hadde jeg, en stikkspade stående, like ved hytta, (husker jeg).

    (For det var sånn, at jeg måtte flytte, et lastebil-lass, (må det vel antagelig ha vært), med singel, noen meter, (bak hoved-huset), husker jeg.

    Noe sånt).

    Og jeg prøvde å jage bort, de to grevlingene, med stikkspaden da, (var det vel).

    Men det var vanskelig, å jage disse dyra bort, (husker jeg).

    (Det var kronglete å liksom drive og fekte, med den stikkspaden, under hytta.

    For det var tett, de fleste stedene, under hytta, (sånn som jeg husker det).

    Og det var også ganske lav avstand, mellom hytte-gulvet og fjellet, (mener jeg å huske).

    Og det var også mørkt, og jeg var vel også litt trøtt, (siden at dette var, midt på natta, må man vel si)).

    Og da disse to grevlingene slåss, (må man vel si, at de gjorde), under hytta ‘mi’.

    Så var det sånn, at de lagde, så mye leven.

    At Grete, Martin og ungene til Grete, kom ut på trappa, (til hoved-huset), for å se, hva som foregikk, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter denne episoden, med de to slåssende grevlingene.

    (Som muligens likte seg, under hytta ‘mi’, siden at det stod, en varmeovn, på gulvet der.

    Tippa jeg på, (at var grunnen), på den tida, ihvertfall, (husker jeg)).

    Så var det sånn, at onkel Martin, en natt, satt seg, på tunet, (mellom hoved-huset og ‘skuret’ mitt), med ei rifle, (husker jeg).

    Og plutselig, så kunne man høre, et smell, da.

    (Mener jeg å huske).

    Og da hadde Martin skutt, en av grevlingene, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    (For Martin viste meg vel, den døde grevlingen, dagen etter, mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de nesten kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 19: Og enda mer fra Løvås

    Onkel Martin, hadde en god tone, med Andrea, (som var Grete sin eldste datter og konfirmant), på Løvås, (sånn som jeg husker det).

    Begge disse to, (Andrea og Martin), hadde langt, mørkt hår.

    Så folk som ikke kjente, denne familien, ville nok kanskje tippe på, at Andrea var Martin sin datter.

    (Siden at Grete har blondt hår).

    Men sånn var det altså ikke.

    Selv om det kanskje, kunne virke sånn, noen ganger.

    For Martin og Andrea, lå noen ganger, (må man vel si), i den store hjørnesofaen, i stua, (i hoved-huset), og så på TV sammen, (i fred og ro), sånn som jeg husker det.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at onkel Martin, noen ganger, tulla med Andrea.

    (Sånn som jeg husker det).

    Det var sånn, våren/sommeren 2005, at det var en landeplage-sang, som rimelig ofte, ble spilt, på radioen.

    Og det var en sang, som het: ‘E-ordet’, (eller noe sånt), med artisten Ravi.

    Og en gang, sommeren 2005, som jeg gikk inn, i hoved-huset, (på Løvås), for å gå på do, (eller på badet), eller noe sånt.

    Så var det sånn, at Martin tulla, med Andrea, (husker jeg).

    For Martin fortalte det, at Andrea ikke likte, å rydde, på rommet sitt.

    (Selv om Andrea var 14-15 år gammel, (og nettopp hadde blitt konfirmert vel), på den her tida).

    Så dette, (at Andrea hadde rydda rommet), var visst, en stor begivenhet, (eller noe i den duren), på Løvås, da.

    Så Martin tulla, med Andrea, ved å synge, på den Ravi-sangen, da.

    Men Martin bytta da, ut ‘E’-en, med en ‘R’.

    Og så tulle-sang han, (sånn at Andrea ble litt sur vel), at: ‘Jeg synger R-ordet, for første gang i historien’.

    (Noe sånt).

    Og da skulle ‘R’-en, stå for: ‘Rydde’, da.

    Så Martin kunne kanskje noen ganger, være litt barnslig da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det lå en slags stall, (som var ganske gammel), rett utafor hoved-huset, (på Løvås).

    (Hvis man gikk ut hoved-huset, og til venstre.

    Så lå stallen, cirka 10-15 meter, fra utgangsdøra.

    Noe sånt).

    Denne stallen, hadde to rom, (sånn som jeg husker det).

    Og i rommet til venstre liksom, så bodde det to hester, som het Odin og Dalmann, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    Og i rommet til høyre, så hadde de for til hestene, muligens.

    (Noe sånt).

    Og en gang, som Martin og jeg, gikk forbi, den stallen, sommeren 2005, (må det vel ha vært).

    Så sa Martin det, (litt surt vel), at Andrea, skulle bo der, (i stallen), når hun ble litt eldre, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så Grete og Martin, hadde nok planer, om å hive ut hestene, når døtrene til Grete, ble litt eldre, da.

    (Noe sånt).

    Og så skulle de nok antagelig pusse opp litt der.

    Før Andrea eventuelt skulle flytte inn der, da.

    (Noe sånt).

    Men Andrea, var jo Grete sitt eldste barn.

    Så det var kanskje litt rart, at Andrea skulle bo, i stallen, (og ikke i hoved-huset), etterhvert.

    Men det er mulig, at Martin tulla, da.

    (Hvem vet).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 18: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, at Grete, en gang fortalte meg, en histore, mens jeg bodde, på Løvås.

    Grete fortalte meg det, at en gang, mens hu bodde, i en slags ‘hippie-koloni’, i Spania.

    Så hadde hu latt en brite sitte på med henne, til en by, (var det vel), da.

    Men på veien dit, så hadde Grete, (fortalte hun), hevet ut, han briten, (av bilen), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at onkel Martin, fortalte meg en historie, (fra Sør-Europa), mens jeg bodde, på Løvås.

    (Men Martin fortalte historie, noen uker/måneder, før Grete, vel.

    Noe sånt).

    Martin hadde vært, på MC-ferie, til Italia.

    (Noe sånt).

    Og der, så hadde han blitt kjent, med en ung mann og ei ung dame, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og så hadde Martin, og disse italienske ungdommene, funnet på noe kriminelt, (eller noe i duren).

    Og så hadde de fått problemer, med en gjeng, (eller noe sånt), der nede.

    Og da, så hadde bare Martin, hevet seg, på motorsykkelen sin.

    Og så hadde han kjørt, så raskt han kunne, ut av den italienske byen, (uten å se seg tilbake omtrent, vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At en gang, som Grete og Martin, dro meg med ned, til Farris, (for å bade, eller noe i den duren), vel.

    Så hadde Grete sagt det, at hu noen ganger tulla litt, med Martin.

    En gang, (sa Grete), så hadde hu sagt det, (til noen lokale Kvelde-folk), at Martin hadde sagt, at det het Kjose, (eller noe sånt), et sted, (som man kunne se, på den andre sida av Farris, (der toget til Brevik kjører, blir det vel)), som het noe annet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 17: Mer fra Løvås

    En gang, som Martin, dro meg med, ned til Thor.

    (Og det er mulig, at Martin sin samboer Grete, også var med.

    For sånn som jeg husker det.

    Så var det ihvertfall en gang sånn, at Grete også ble med Martin, ned til Thor, (en kveld).

    Og da var det sånn, (sånn som jeg husker det), at Grete også røyka hasj, når Thor hadde ‘mekka’, en joint, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Men Grete gikk da hjem, før Martin og meg, (sånn som jeg husker det).

    Noe sånt).

    Så hadde Thor sin narkotika, (som han sendte rundt, og som jeg tok et trekk av, for å være sosial liksom, og for at de ikke skulle tro, at jeg var som en purk, eller noe i den duren), vært ekstra sterk, (tror jeg).

    For det var såvidt, at jeg klarte, å gå tilbake, til hytta/skuret ‘mitt’, (husker jeg).

    (Det gikk liksom som i sakte kino, å gå de par hundre meterne, (var det vel), tilbake, til gården.

    Og bare det, å gå over, en slags bom, (i et gjerde, på veien), var veldig vanskelig, sånn som jeg husker det).

    Og da jeg kom tilbake, til ‘skuret’ mitt.

    Så var jeg nesten paralysert, av Thor sin narkotika, (sånn som jeg husker det).

    Og etterhvert, så gikk onkel Martin, inn i hytta/skuret mitt, (husker jeg).

    Og så spurte Martin meg, masse spørsmål, (mens jeg omtrent ikke, kunne bevege meg, husker jeg).

    Blant annet, så ville onkel Martin det, at han og jeg, skulle dra ned, til tante Ellen, (min avdøde mors lillesøster og onkel Martin sin storesøster), i Sveits.

    Og Martin sa, at der tante Ellen bodde, (i Sveits), så hadde de ikke noen tog.

    Så dit var trygt å dra, (mente han).

    (Martin referete vel da til, noe jeg har skrevet om, i Min Bok 7.

    Nemlig at det hadde vært en ‘albansk mafia-gjeng’, (eller noe i den duren), og banka på vinduet ‘mitt’, og tulla liksom, da jeg tok tog, fra Paris til Berlin, (mens toget stoppa litt, på grensen mellom Frankrike og Tyskland, var det vel antagelig).

    For dette hadde Martin og jeg prata om, under en av våre ‘øl-drikking-seanser’, som jeg hadde kjøpt øl til, av studielån-pengene, (fra Sunderland), for å liksom være litt morsom også, for å prøve å veie opp litt muligens, det at jeg dukka opp der, med så dårlige nyheter, da.

    Noe sånt).

    Men jeg hadde jo besøkt tante Ellen, (som på den her tida, fortsatt bodde, i Industri-Strasse, i Aesch, utafor Basel), sommeren 1987, (sammen med Pia).

    Og jeg visste jo det, at tante Ellen, bodde like ved, Aesch togstasjon.

    (For der hadde jeg blant annet, kjøpt Marlboro-sigaretter, (sammen med Pia og Ellens datter Rahel), fra en automat, som stod, inne på togstasjonen, (i Aesch), husker jeg).

    For Pia ville sitte på ‘smoking’, på flyet ned, til Sveits.

    Så hu hadde begynt, å røyke, (i Norge), før denne ferien, da.

    Og da måtte jeg liksom også begynne å røyke, (syntes jeg), siden at jeg var eldst, da.

    Noe sånt).

    Så onkel Martin bare tulla da, (husker jeg).

    (Når han liksom ‘forhørte’ meg.

    Mens jeg var nesten paralysert, av Thor sin narkotika, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.