johncons

Stikkord: Grete Ingebrigtsen

  • Min Bok 8 – Kapittel 5: Mer fra Løvås

    Ikke nok med, at onkel Martin sin samboer Grete Ingebrigtsen, hadde ei søster, som jobba, på sosialkontor, (på Romerike).

    (Eller på Nav, som man vel sier, i våre dager).

    Grete hadde også en far, som visstnok hadde jobbet, innen etterretning, (og som nå drev, et slags filmstudio, i Moss), hvis jeg forstod det riktig.

    Og i Andrea sin konfirmasjon, (som var, drøye en måned, etter at jeg dukka opp, på Løvås).

    (Andrea hadde forresten tre ‘konfirmasjons-seanser’.

    En som hennes mors slektninger var med på.

    Og en annen, som tante Ellen, (som da egentlig bodde i Sveits), var med på.

    Og Andrea sine nærmeste slektninger, (det vil si mora, onkel Martin, Isa og Risto), de dro også, på hotell Wassilioff, (i Stavern), for å spise, en ‘konfirmasjons-middag’, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Så hadde han morfaren, til Andrea, to damer der, (husker jeg).

    Og det var kona og ekskona hans, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Til gården, så hørte det, en hytte, som lå, på den andre siden, av Farrisveien.

    Og denne hytta, den leide de ut, til en ‘filur’, ved navn Thor Borgersen, (husker jeg).

    (Det var jo sånn, at Pia, Axel og jeg, møtte onkel Martin, (to-tre ganger), i forbindelse med min mors bortgang, (i 1999).

    Og da sa onkel Martin det, at han ønsket, at vi, (det vil si Pia, Axel og jeg), skulle ha mer kontakt, med han.

    Og Pia syntes, at det var artig, at onkel Martin og dem flytta, til Larviksdistriktet, (noe de gjorde, et år eller to etter, at mora mi døde).

    (For Pia, Axel og jeg, hadde alle bodd, i Larvik, en del år, under oppveksten).

    Så han Thor Borgersen, han hadde jeg møtt, under et sommerbesøk, (må det vel ha vært), til Løvås, sommeren 2001 eller 2002, (eller noe i den duren), husker jeg).

    Og en gang, som jeg jobba med, å rydde noen nedsagde trær, (eller noe i den duren), på den delen, av gården, som lå nærmest, hytta til Thor.

    (Etter at onkel Martin, hadde bedt meg, om å jobbe med dette, på begynnelsen av dagen, vel).

    Så dukka plutselig onkel Martin opp, (mens jeg jobba), husker jeg.

    Og så dro han meg med, bort til hytta, til Thor, (som hadde skadet beina, i en fallskjermulykke, men likevel jobbet deltid, (eller noe i den duren), som kirkegraver), da.

    Og da var det sånn, at Thor dyrka marijuana, (husker jeg, at Martin sa).

    (Ihvertfall så hadde han Thor, mye narkotika, (i en slags metallboks vel), på hytta si, husker jeg).

    Og da, begynte Thor, (som vel også hadde andre folk, (muligens fra Larvik), på besøk), å sende rundt joint-er, (mener jeg å huske), mens vi satt, (på noen campingstoler vel), utafor hytta hans, da.

    Og det var ikke bare en gang, at onkel Martin, dro meg med, til han Thor, (for å røyke hasj).

    Og jeg, prøvde liksom å ligge lavt, (noe jeg hadde fortalt, til onkel Martin), siden at jeg jo hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da.

    Så jeg, måtte jo nesten prøve, å være sosial da, (for jeg ville liksom ikke, være som en purk, eller noe sånt), så jeg tok et trekk, av jointen, når den ble sendt rundt da, (husker jeg).

    Og det var mange ganger, som onkel Martin dro meg med, til han Thor, da.

    Så det var nesten, som den tida, da jeg jobba, i Rimi, og kjente han David Hjort.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    For David Hjort, hadde også hasj, på festene sine, (husker jeg).

    Og da var det også sånn, at jeg noen ganger tok et trekk, (for å være sosial), når det ble sendt rundt, en joint, (husker jeg).

    Og det samme, hos min lillesøster Pia, (når jeg var på besøk hos henne, det andre stedet hu bodde, i Trømsøgata), som også pleide å røyke hasj, husker jeg.

    Så jeg har prøvd, å ta noen trekk hasj, nå og da, (siden at jeg kjenner mange folk, som bruker det).

    Men det er ikke sånn, at jeg selv, klarer å lage sånne jointer, (for eksempel).

    Så de gangene, som jeg har tatt, et trekk hasj.

    Så har det alltid vært sånn, at noen andre, har mekka dette, og at jeg mer eller mindre, har blitt påtvunget dette da, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Og sist gang, som jeg røyka hasj, det er vel cirka ti år siden nå.

    (På Camel Club, (hvor jeg en gang, ble dratt med, av ei Melissa M’Betsa, fra bofelleskapet mitt, i Mandeville Street, (i Walton), og ei venninne av henne, husker jeg), i Liverpool.

    Noe jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 9/10).

    Så dette, (å røyke hasj), er ikke noe, som jeg har tenkt å prøve igjen, (selv for å være sosial), må jeg innrømme.

    (For det, (å røyke hasj), blir det nok bare tull av, har jeg inntrykk av.

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 4: Og enda mer fra Løvås

    En av de første dagene, på Løvås.

    Så var det sånn, at onkel Martin sin samboer Grete Ingebrigtsen, (som var den, som egentlig eide gården, hvis jeg ikke tar helt feil).

    Hu viste meg, hvordan man skulle gjøre, et eller annet slags arbeid, med noen jordflekker, utafor huset deres, (husker jeg).

    (Det var noe slags arbeid, med en rive, (mener jeg å huske).

    Jeg husker ikke nøyaktig, hvordan arbeid, som dette var.

    Men dette var kanskje noe slags harving, (eller noe i den duren), da.

    Noe sånt).

    Og da, så jobba hu Grete, veldig raskt, (i et minutt eller to), husker jeg.

    Det er mulig, at hun liksom prøvde, å: ‘Lead by example’, som de sier, i England.

    Nemlig å lede, ved å liksom gå foran, som et godt eksempel, da.

    (Noe sånt).

    Men etter å ha visst meg, hvordan arbeidet skulle gjøres.

    Så gikk hu inn, i huset, og satt seg foran TV-en, (eller noe sånt), da.

    Og så ble jeg værende igjen, utafor huset, mens jeg jobba aleine, om kvelden da, (var vel dette).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men mens jeg jobba, med dette ‘hageflekk-arbeidet’.

    (Var det vel).

    Så kom onkel Martin ut, for å slå av en prat med meg, (mener jeg å huske).

    (Det var ihvertfall på rundt den samme tida, som jeg drev med det arbeidet, at den her samtalen fant sted, mener jeg å huske).

    Og Martin sa det, at Grete sin søster, (som bodde, på Romerike vel, og som jobba, på sosialkontor, (eller noe i den duren), hvis jeg husker riktig).

    Hu hadde en datter, som var sammen, med en pakistaner.

    Og han pakistaneren, var en sånn kjekk ‘Ken-type’ da, (sa Martin).

    (Noe sånt).

    Men det hadde visst gått i stykker, dette forholdet da, (sa Martin).

    (Noe sånt).

    ‘Ken-pakistaneren’ hadde visst mista interessen, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Og onkel Martin ville, at hu niesa til Grete, skulle dukke opp, på gården, da.

    (Sa han til Grete, i etterkant av denne samtalen, vel.

    Noe sånt).

    Men det ble ikke noe av, (sånn som jeg husker det).

    (Jeg kan ihvertfall ikke huske, å ha sett, noen slags ‘Barbie-niese’, av Grete, på gården.

    Og jeg var der, (på Løvås), fra påsken, til slutten av juli, i 2005).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg vet ikke hvorfor, at onkel Martin, begynte å fortelle, om hu ‘Barbie-niesa’, (til Grete), og han ‘Ken-pakistaneren’.

    I det slektsrådet, (som jeg liksom kalte inn til, i påsken 2005, på Løvås), så var det sånn, at jeg fortalte, om de tingene, som jeg hadde overhørt, på Rimi Bjørndal, i 2003.

    (Og som var grunnen til, at jeg flykta, til utlandet, (for å studere, ved University of Sunderland), høsten etter).

    Og det jeg hadde overhørt, var jo, at noen kundedamer, (som liksom stod og hang, med hver sin handlevogn, midt i butikken), sa det, (om meg), at: ‘Han er også forfulgt av mafian’.

    (Noe sånt).

    Men det var også noen andre ting, som skjedde, (på Rimi Bjørndal, på den samme tida), og som jeg vel også fortalte, under slektsråd-møtet.

    Og det var, at jeg overhørte, at ei pakistansk dame, som jobba der.

    Sa, om hu Songül Özgyr, (som også jobba, på Rimi Bjørndal), at hu hadde blitt sammen, med en ‘mafia-fyr’.

    (Noe sånt).

    Og det var også sånn, at hu Songül, prøvde å få tak i medarbeider-permen, (på Rimi Bjørndal), av en eller annen grunn, (muligens for å finne adressen, til meg eller noen andre der), husker jeg.

    Og alle disse ‘Rimi Bjørndal-tingene’, fortalte jeg vel muligens om, til mine slektninger, (det vil si min søster Pia, min halvbror Axel og onkel Martin).

    I det slektsrådet, som jeg liksom kalte inn til, i påsken, i 2005, (like etter at jeg dukket opp, på Løvås), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 3: Enda mer fra Løvås

    Mens jeg bodde, på Løvås.

    (Og var i skjul der, må jeg si).

    Fra mars til juli, i 2005.

    Så var det sånn, at min søster Pia, besøkte meg/oss, en rekke ganger.

    (Kanskje en gang i måneden, eller noe sånt).

    Men Axel, han var der bare en gang, vel.

    (Jeg mener å huske, at Martin en gang sa det, at det var rart, at broren min, ikke var der oftere.

    Til Grete, (eller noe sånt), vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg måtte jobbe, på gården, allerede den andre dagen, (mener jeg å huske).

    Jeg kjente egentlig ikke Martin og Grete så bra.

    Så det ble til, at jeg hørte på dem.

    (Selv om planen min egentlig, var å finne ut, hvor jeg skulle dra, siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Og den første jobbinga mi der.

    Det var å bære masse planker opp, fra cirka under låvebrua.

    Og opp en sti, (som fortsatt var glatt, siden at det ikke var isfritt enda).

    Og dette måtte jeg gjøre, mens Pia og Martin satt, på en ‘ute-plass’, (oppe ved den lille hytta, hvor jeg bodde), husker jeg.

    Så det var litt rart, må man vel si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Seinere den samme dagen, (var det vel).

    Så var det noen andre planker, som skulle flyttes.

    Og da, så skulle også Axel og Martin jobbe, (viste det seg).

    Og da, så var det sånn, at jeg klarte, å bære tre planker, av gangen, (eller noe i den duren), var det vel.

    Mens Axel, (som er kampsport-ekspert), bar 4-5 planker av gangen, (var det vel).

    Og Martin bar enda fler planker, (av gangen), mener jeg å huske.

    (Så Martin er veldig sterk da, må man vel si.

    Men Martin sa seinere, at han bare kunne jobbe, en time, hver dag.

    For han hadde vært, i så mange MC-ulykker, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Axel spurte meg, (på Løvås), om jeg hadde ladet AG3-en min, etter at jeg overhørte, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    (Noe sånt).

    Og da spurte Axel, (om dette), på en nedlatende måte, (eller hvordan jeg skal forklare det), synes jeg.

    (Axel avbrøt meg liksom, mens jeg egentlig snakket om noe annet, vel.

    Noe sånt).

    Så da svarte jeg bare: ‘Ja’, (husker jeg).

    (Selv om det ikke var sånn, at jeg åpnet ammunisjonspakkene, til Heimevernet, (i tida før, jeg flytta til Sunderland, i 2004)).

    For jeg syntes nok, at Axel gikk litt nærme, når det gjaldt ‘HV-ting’, da.

    (For å si det sånn).

    Så derfor, så bare jattet jeg med, (da Axel spurte, om dette), da.

    For å slippe å diskutere HV-ting, i detalj liksom, (med folk som ikke var i HV), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, mens jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 2: Mer fra Løvås

    Jeg husker det, at den første tida, som jeg bodde, på Løvås.

    Så lå det et CD-cover framme, (i stua), som het ‘American Idiot’, (husker jeg).

    Og det var Andrea sin CD, (tror jeg).

    (Andrea er Grete Ingebrigtsen, (samboeren til Martin), sin eldste datter.

    Og Andrea ble konfirmert, en måned eller to, etter dette.

    Så hu gikk fortsatt på ungdomsskolen, da).

    Og dette var en CD, (med bandet Green Day), som jeg kjente godt, (husker jeg).

    For det albumet, hadde jeg lastet ned, da jeg bodde, på the Forge, (noen måneder tidligere).

    (Og hørt en god del på der, da).

    Men dette nevnte jeg ikke, for Martin og dem, (husker jeg).

    For jeg ville ikke ha rykte på meg, for å være på konfirmanter, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin og Grete, de digga en sang, med Johnny Cash, (på den her tida), som het: ‘Hurt’, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Grete sin sønn Risto, han ga meg plutselig en dag, et glass milkshake, (husker jeg).

    For Risto var så glad, i å lage sånne ting, (på kjøkkenet), sa Grete.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde egentlig bestilt sengeplass, på Perminalen, i Oslo, (fra Løvås), husker jeg.

    Men jeg syntes, at det ble dumt, å dra tilbake, til Oslo.

    Etter at jeg hadde overhørt, (på Rimi Bjørndal), at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Og onkel Martin, hadde masse våpen, (både rifler og håndvåpen), husker jeg.

    Så jeg spurte Martin, om jeg kunne få låne, et håndvåpen av han, (før jeg dro inn, til Oslo).

    (Siden at jeg var i Heimevernet, osv.

    Så var jeg vant til å ha en AG3, i klesskapet, for å si det sånn.

    Så jeg følte meg nok litt naken liksom, uten våpen, da.

    Noe sånt).

    Men Martin ville ikke låne meg noe våpen.

    Og Grete sa til meg, (på/ved tunet, utafor ‘hoved-huset’), at hennes kvinnelige intuisjon, fortalte henne det, at jeg ikke burde dra, tilbake til Oslo.

    (Noe sånt).

    Så det ble til, at jeg ble igjen, på Løvås, (etter at Pia og Axel, dro tilbake, til Oslo), da.

    Og så betalte jeg, cirka tusen kroner, i uka, for mat og opphold, (var det vel).

    Mens jeg samtidig, jobba gratis, for Martin og Grete, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    For å ta med litt, om Grete sin yngste datter Isa, (ei slank jente, med lyst hår), også.

    Så gikk vel hu, fortsatt på barneskolen, på den her tida, (tror jeg).

    Og hu hørte ikke, på samme musikk, som Andrea, (som også var slank, men som hadde mørkt hår), tror jeg.

    For jeg husker det, at etter, at jeg hadde bodd, på Løvås, i en del uker/måneder.

    Så hoppa hu Isa rundt, på kjøkken/stue-gulvet, (mens mora også var der), til en sang, (som var på radioen vel), som het: ‘Rich girl’, (med Gwen Stefani), mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 1: Løvås

    Etter at jeg dukket opp, (onkel Martin kjørte meg dit, fra togstasjonen, i Larvik), på gården Løvås, (i Kvelde), i påsken, i 2005.

    Så var det sånn, at jeg fikk min søster Pia og halvbror Axel, til å også dukke opp, i Kvelde, (husker jeg).

    Onkel Martin, henta dem vel, på togstasjonen, (mener jeg å huske).

    Og Pia spurte meg, i bilen, (fra Larvik togstasjon), var det vel, om hun kunne få lov til, å ordne, med regningene mine, (eller lånene mine), for meg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg forstod ikke, hvorfor Pia var så opptatt, av regningene mine, (husker jeg).

    Men jeg sa, at det var greit, da.

    Jeg var selv, mer opptatt, av dette, med ‘mafian’, osv.

    Og jeg lurte på, om vi alle, (det vil si Pia og dem, Martin og dem, Axel og jeg), burde flytte, til Canada.

    (For å komme oss bort, fra det her ‘mafian-greiene’, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg ventet, til både Pia og Axel, hadde klart å komme seg, til gården.

    Og så hadde vi et møte, på en ‘ute-plass’, på/ved gårdstunet, til Martin og dem.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    For å klare å overtale, Axel og Pia, til å dukke opp, på Løvås.

    Så måtte jeg liksom, forklare litt av ‘settingen’, over telefonen, (i forkant, av møtet).

    Og mens jeg begynte, å forklare dette, (om at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv.), til både Pia, Axel og Martin.

    (Martin holdt seg litt i bakgrunnen, vel.

    Men han hadde jeg snakka om dette med, mens vi venta, på Axel og Pia, da.

    Noe sånt).

    Så begynte Axel å si, at jeg gjentok meg selv.

    Men det var fordi, at jeg hadde snakket om dette, på telefonen også.

    (I forkant, av møtet).

    Men jeg måtte jo si dette på nytt, (for møtet), for at vi, (som var med, på møtet), skulle komme oss, på bølgelengde, liksom.

    Så Axel gjorde seg dum, (må man vel si).

    For så dum, går det vel ikke ann, å være, (må jeg nesten si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da Axel begynte, å ‘bable’ om, at jeg gjentok meg selv.

    Så stoppet Pia han, (husker jeg).

    Så jeg fikk snakket ferdig, da.

    Men når jeg avsluttet med, at vi alle, burde flytte, til Canada.

    (For å komme oss bort, fra det her ‘mafian-greiene’, da).

    Så ‘klikka’ Pia, (husker jeg).

    (Eller hun fikk sammenbrudd, må man kanskje si).

    For Pia sa da, at: ‘Men, jeg må bo i Oslo, jeg’.

    Og så ble hun sittende, med hodet, bøyet fremover, (som om hun var, i en slags tilstand), husker jeg.

    Og etter det, så gikk det ikke ann, å prate mer, til Pia, (virka det som).

    Så da ble møtet avsluttet, da.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens Axel og jeg, fremdeles oppholdt oss, like ved Pia, (som bare satt der, i en slags tilstand, med hodet bøyet fremover).

    Så sa pluteselig Axel det, (husker jeg).

    At han ville det, at vi to, skulle gå en tur, (rundt på eiendommen, til Martin og dem).

    Og Axel gikk da, opp et lite fjell, (opp mot der Risto sin lekekamerat bodde), husker jeg.

    (Risto er sønnen til Grete Ingebrigtsen, som er/var onkel Martin sin samboer, forresten.

    Og Risto gikk vel fremdeles, på barneskolen, på den her tida.

    Noe sånt).

    Og så sa Axel det, at han kjente, en av lederne, i A-gjengen.

    (Noe sånt).

    Og Axel sa også, at han ikke var noe redd, for å bo, i Oslo, av den grunn.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg hadde også sagt det, på slutten av møtet.

    (Muligens i forbindelse med, at Pia, fikk sammenbrudd).

    At, det kanskje var meg, som hadde blitt gæern, og liksom hadde hørt ‘syner’, da.

    Men det var bare for, å liksom klare, å snakke, om disse ‘mafian-tingene’, (i det møtet), da.

    (For å si det sånn).

    For det var ikke sånn, at vi pleide, å ha møter, om sånt.

    (Vi pleide aldri, å ha noen slags slekts-møter, (i det hele tatt), må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg tok også opp, i det møtet, at vi kanskje, burde kontakte politiet, (om det her ‘mafian-greiene’).

    Og det kan ha vært, da Axel og jeg, kom tilbake, ned mot ‘hoved-huset’ igjen, (etter ‘spasertur-møtet’, til Axel), at jeg overhørte det, at Martin sa, til sin samboer Grete Ingebrigtsen, (om meg, må det vel ha vært), at: ‘Han er nok gæern nok, til å også kontakte politiet, om det her, han’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.