johncons

Stikkord: Grimstad

  • Min Arvato Liverpool-kollega Marianne Høksaas sin venninne Nicoline ‘Sleggefett’ Hansen Havnå, har ikke vært seg selv, siden at det ble kjent, at faren var med på Nokas-ranet

    https://www.facebook.com/nhavna/posts/pfbid0pDVA3S7RxjG6Z2Bzyc5eoi5uQ4dGxdHHDSdL7vj9eMs1ey7gB29oth1fN8Aa33Jdl

    PS.

    Her er mer om dette (jeg har seinere funnet ut, at dette var i Risør, og ikke i Grimstad):

    https://johncons-blogg.net/2010/09/marianne-hksaas-som-lrte-meg-opp-pa/

    PS 2.

    Hvis man ser på Nicoline Hansen Havnå sin Facebook-side.

    Så kan man se, at hu er veldig med i ‘Pride-bevegelsen’.

    Så det er mulig at det som gjorde henne sur, var det med barnebarn.

    Hu er muligens lesbisk, og har derfor ikke lyst til å føde noen barnebarn (eller gjøre det man gjør, før det blir barn).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    https://www.facebook.com/photo/?fbid=10158520969366571&set=ecnf.511386570

  • Cathrine Gran sin yngste bror Espen, (som døde i 2001), gikk visst på Dømmesmoen gartnerskole, (i Grimstad)

    https://www.nb.no/items/adbe18687352eb4fe555b7faa109edc9?page=97&searchText=”espen%20gran%20pedersen”

    PS.

    Min yngre søster Pia sa forresten til meg, rundt årtusenskiftet, (mens jeg kjørte til en eller annen ‘slekts-tragedie’).

    At vår stesøster Christell sin svenske ektemann Mattias, (som jobber som anleggsgartner), hadde fått en sånn gressklipper-bil over seg.

    Og at det visst ikke hadde gått så bra.

    Men det er mulig, at Pia ‘tulle-blanda’, (for hu sier mye rart, for eksempel om min fars nest yngste bror Haakon/Håkon, (noe jeg blogga om for noen dager/uker siden)), og at hu egentlig mente han Espen Gran Pedersen, (som visst også var gartner-utdannet, og som døde i 2001).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Når det gjelder Cathrine Gran sin far, (herr Pedersen).

    Så finner jeg ikke noe om han, hos Nasjonalbiblioteket.

    Men det kan være på grunn av at Nasjonalbiblioteket har vært slappe med å scanne Larvik-aviser, (fra 60/70-tallet osv.).

    Eller om herr Pedersen kan ha vært dansk, (for eksempel).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Hvis herr Pedersen er dansk.

    Så kan det jo ha vært sånn, at Cathine Gran sin ‘1972-lillebror’, kan ha flytta, til sin far i Danmark.

    Hm.

    Men jeg finner ikke noe om herr Pedersen, på MyHeritage heller.

    (Ihvertfall ikke foreløbig).

    Så det blir bare gjetting og spekulasjoner.

    Men jeg må si at han herr Pedersen er et mysterium, da.

    (For å si det sånn).

    Og det er også et mysterium, hvor han ‘1972-lillebroren’, (til Cathrine Gran), har blitt av.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Marianne Høksaas, som lærte meg opp, på Microsoft-aktiveringa, i 2005, (og nå bor i Oslo), fortalte en historie, om Erling Havnå aka. ‘Sleggemannen’

    marianne høksaas

    http://www.side3.no/article2990396.ece

    PS.

    Marianne Høksaas, fortalte, at hu var venninne, med ‘Sleggemannen’s’ datter.

    Og at Havnå aka. Sleggemannen da, de hadde bodd i samme sørlandsby, som henne, (og vært naboene hennes, eller noe, og hu gikk vel også i samme klasse, som datteren til Havnå da. Noe sånt), nemlig i Grimstad, mener jeg det var.

    Og Marianne Høksaas, fortalte at Havnå hadde blitt spurt, om hvorfor han ble med på Nokas-ranet.

    Og da hadde Havnå svart det, at det var, ‘for å ha noe å fortelle om, til barnebarna'(!)

    Men Marianne Høksaas, hu kjente datteren til Havnå, og hun syntes visst ikke at det her var noe artig.

    Hele familien fikk vel den rykte-stormen mot seg, kan jeg tenke meg, og virka det på som for meg, fra det Høksaas sa da.

    For jeg har jo bodd i Larvik og på Bergeråsen osv., så jeg kan nesten forestille meg litt, hvordan det er.

    Og Grimstad er vel et enda fredeligere sted.

    Så da blir det vel sånn, tenker jeg, at hele byen prater om dette, resten av livet ens, hvis ens far har vært med på NOKAS-ranet.

    Da fikk nok dattera og hele familien dårlig rykte, i hjembyen sin, pga. det her da, (kan jeg tenke meg).

    Så dattera var nok ikke enig i det, at dette bare vare noe artig å fortelle barnebarna om, skjønte jeg på Høksaas.

    Men men.

    Så det var den historien, som jeg kom til å tenke på igjen nå da, når jeg så at det stod om Havnå, (aka. ‘Sleggemannen’, fra NOKAS-saken), i Nettavisen.

    Hvis jeg skjønner det riktig, fra Nettsavisen, så har Havnå nå flytta til Arendal(?)

    Så Havnå-familien måtte nok flytte pga. det her da.

    Det var kanskje dattera hans som ville flytte da, hvis jeg skulle gjette.

    Men men.

    Så det er kanskje ikke alltid at alt er så rosenrødt og skøy, i Tveita-gjengen og Toska-verdenen.

    (Eller hva man skal kalle det).

    Som det frekommer i pressen.

    Så pressen driver kanskje å rosemaler, (eller romantiserer), dette litt.

    Hvem vet.

    Sånn virker det ihverfall litt for meg da.

    Hvis jeg skal tørre å si min mening.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg ser, at på side 2, i den artikkelen ovenfor.

    Så nevner Havnå at han gikk rundt på Risør havn, og så på båtene.

    Så det er mulig at jeg blander Grimstad og Risør her nå.

    Og at det faktisk var i Risør, at Havnå og Høksaas-familiene bodde, (på den tiden, som Nokas-ranet skjedde).

    Jeg så også, (da jeg søkte på Google), at kinosjefen, i Risør vel heter Høksaas, (hvis jeg skjønte det riktig).

    Så da er det nok mye mulig, at jeg kan ha blanda de to byene, og at de episodene jeg nevner, i PS-et ovenfor, har foregått i Risør, og ikke i Grimstad.

    Det er nok ikke umulig.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Jeg synes også forresten, at det kan være verdt å merke seg, et sitat av Erling Havnå, fra artikkelen ovenfor.

    Og det er dette sitatet, som jeg tenker på:

    ‘Dere kriminelle som sitter her. Vær stolte. Dere er de vanlige borgernes skjold mot å bli tatt. For hvis dere slutter å være kriminelle, går politiet etter den vanlige mannen i gata’.

    Han sier at politiet kan tenkes å gå etter den vanlige mannen i gata, hvis det blir mindre kriminalitet.

    Og det synes jeg også, at man kan merke, i mitt tilfelle.

    For politiet, de har enten gått etter meg, eller så bare unngår de helt bevisst, å gi meg mine rettigheter.

    Etter at jeg overhørte, i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe de kaller ‘mafian’, (som kanskje er Toska/Tveita-gjengen da. Hvem vet).

    Og etter at jeg ble forsøk drept, i Larvik, i 2005, på min onkel sin samboer sin gård der.

    Så politiet, de kan det nesten virke som, at er ute å kjøre, vil jeg si.

    Hva er politiets oppgave?

    Jeg tror at politiet tror at sin oppgave er, å kontrollere og styre hele landet.

    Noe sånt.

    Som Havnå også er inne på.

    Jeg tror at Norge er mye som en politistat nå.

    F.eks. så måtte vi butikksjefer i Rimi, vi ble bedt av regionsjef Jon Bekkevoll, om å ringe politiet, ved nyansettelser.

    Og da, så skulle vi bare spørre politiet, om de kunne anbefale, at vi ansatte en viss person, (eller ikke).

    Og da sa bare politiet ja eller nei.

    De behøvde ikke å forklare noe til oss.

    Og jeg visste ikke hva politiet så etter.

    Dette er kanskje et dårlig eksempel, men det viser at politiet får mer og mer makt, mener jeg.

    For tidligere så var det vel ikke sånn, at man ringte politiet ved ansettelser.

    Det hadde kanskje vært mer ryddig, hvis den som søkte måtte fremvise vandelsattest, eller noe.

    Men dette viser at det er en sterk sammen-veving, mellom politiet og firmaer, i Norge, vil jeg si.

    Som kanskje er litt problematisk.

    Ihvertfall i forhold til den læren som sier, at samfunnet skal være åpent og gjennomsiktig.

    Dette systemet, til Rimi og politiet, ved ansettelser.

    Det er ikke gjennomsiktig, (for noen andre enn politiet selv da), vil jeg si.

    Det systemet er ikke gjennomsiktig for Rimi butikksjefen.

    Det er ikke gjennomsiktig, for Rimis hovedkontor.

    Og det er ikke gjennomsiktig, for jobb-søkeren.

    Så her sitter politiet med all makten og sitter på toppen i samfunnet, og trekker i tråder, vil jeg si.

    Og dette ønsker firmaene, kan det virke som.

    Men men.

    Men dette er kanskje et demokratisk, eller sivile rettigheter-problem, vil jeg nok si, at det virker som for meg.

    Så jeg er litt enig med Havnå, at Norge nok er litt ute å kjøre.

    At politet får ture fram, som de vil.

    Og at folks rettigheter bare blir overkjørt, av politistaten, kan det virke som for meg.

    Av egen erfaring, for det meste.

    Men også fra ting jeg har overhørt på byen, på So What en gang, på slutten av 90-tallet, etter at jeg ble butikksjef.

    At det blir vanskeligere og vanskeligere å få seg jobb, hvis man har en liten plett på rullebladet, for eksempel.

    Hørte jeg at noen prata om på So What, i baren i over-etasjen der, husker jeg.

    At jeg tilfeldigvis overhørte.

    Men men.

    Men jeg tar selvfølgelig avstand fra kriminalitet.

    Unntatt kanskje i nødsfall, hvis man er sulten, da kan det kanskje hende, at man blir så sulten at man stjeler mat.

    (Selv om det ikke har hendt med meg, enda jeg har hatt dårlig råd innimellom, her i England, f.eks.).

    Men, jeg lurer på om Havnå er inne på noe vesentlig her.

    At politiet egentlig er et illuministisk plott?

    (Vi er jo vant til å ha politi rundt oss.

    Så jeg skjønner det, hvis folk synes dette høres rart ut.

    Men jeg er veldig skuffet, over mye av den kontakten, som jeg har hatt med politiet, i løpet av de siste årene, etter at jeg overhørte, i 2003 da, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’, i Oslo).

    Og at de, (politiet), hjelper ‘jødene’/sionistene/penge-folkene da, med å kue de nordiske og afrikanerne, som jeg skrev om på bloggen tidligere idag, i den Facebook-samtalen, på engelsk, med hu afro-amerikanske, fra USA.

    Så sånn er kanskje det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Julekalender – luke 1. (In Norwegian).

    Julekalender – luke 1. (In Norwegian).

    Dagens tullebukk er generalsekretær Per Edgar Kokkvoll, i Pressens Faglige Utvalg, som ikke svarer på e-post.

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2008/12/e-post-purring-p-manglende-svar-til-per.html

    Dagens julepurke er Team-leader Marianne fra Bertelsmann Arvato/Microsoft, (og Grimstad), som ikke gidder å hjelpe meg med å svare på et par spørsmål i forbindelse med jobb osv., selv om hun var sjefen min der.

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2008/10/arvato-fikk-tekstmelding-fra-team.html

    PS 2.

    Det passer litt med purke for henne, for hun dreiv med sånn griseprating der, på Arvato, husker jeg.

    Så jeg får heller komme tilbake med mer om dette.

    Vi får se.

    PS 3.

    Jeg kom på den her grisepratinga, fra hun her Marianne, for jeg så en film som het Fatso her igår, som jeg hadde lastet ned fra Piratebay.

    Men men.

    Men hun Marianne, i 2006, må det vel ha vært, om våren tror jeg.

    Hun prata, høyt, med en kollega.

    De satt kanskje 4-5 meter, fra der jeg satt.

    Og da prata Marianne høyt da, om boka ‘Fatso’, av Lars Ramslie, og at den handla om en som het Rhino da.

    Eller om hun sa navnet, det gjorde hun kanskje ikke.

    Men hun skreik nesten ut at han satt bare hjemme å ronka.

    Så hele Arvato kunne høre det omtrent.

    Men det var jo mest britiske folk som jobba der.

    Men alikevel da.

    Hun liksom fine jenta fra Grimstad osv., sitter der og roper ut om ronking nærmest, på Arvato.

    Nei, da er hun ikke så fin, mener jeg.

    Så sånn er det.

    Mer da.

    Ja, litt seinere på våren, samme året, i 2006.

    Da så jeg hun, da hun kom på jobb, at hun trippa med sånne museskritt nesten.

    At hun ikke klarte å gå ordentlig, men bare trippa med sånne musesmå skritt, eller hva det heter.

    Det ble kanskje litt rart det.

    Så det var derfor jeg mistenkte at hun kunne ha blitt voldtatt av de britiske Arvato-sjefene der.

    I møterommet i 2nd floor, f.eks.

    For i desember 2005, var det vel, så grein hun Marianne, etter et møte med Senior Team-leader Aidan Tippins.

    For selv om Marianne, var en veldig dyktig Team-leader, og veldig flink til å lære bort, og virka som at hun la litt stolthet, i jobben sin.

    Når hun var der, så måtte alle oppføre seg ordentlig, for hun hadde litt respekt og sånn da.

    Men, alikevel, så fikk hun ikke lov å være Team-leader, mer enn i tre måneder.

    Høsten 2005.

    Hun hadde møte med STL Aidan Tippins, som hun kom tilbake gråtende fra.

    For Arvato hadde ikke råd til å ha hun dyktige og oppegående dama jobbende som Team-leader, (med et tillegg på kanskje hundre pund i måneden, altså ca. tusen kroner, i måneden).

    Men jeg tror at sånn det var, var at Arvato brukte Team-leader stillingene, for å få kontroll på damene.

    At det var derfor de ville ha Marianne som Team-leader.

    (Og kanskje også hun Emelie, fra Sverige, som det virka som at skulle bli Team-leader, før hun forvant fra jobben, i oktober, var det vel, i 2006).

    Så om disse smartingene, bruker Team-leader stilling, som lokkemat, for å lure pene damer, i noe felle, og så tulle med de, tre måneder senere, når prøvetiden var utløpt.

    Og si at firma ikke hadde råd, å betale de ca. 1000 kroner ekstra, i måneden, for all den ekstra innsatsen dems på jobben.

    Og så si at hvis de horer litt, eller noe, så er det greit, så får de lov å være Team-leader, i et halvt år til, eller hva det er, til de skal tilbake til Norge.

    For jeg, med ti års erfaring, som butikkleder, og også butikksjef, i Norge.

    Jeg fikk ikke lov å bli Team-leader.

    Men hun svenske Emelie, som kanskje var 20 år, eller noe.

    (Jeg spurte aldri hvor gammel hun var.)

    Men hun, hun skulle bli Team-leader, virka det som.

    (Hun satt på Team-leader plassen, siste dagen hun jobba der.

    Så spurte jeg om hun skulle bli Team-leader.

    Men da svarte hun ikke.

    Og etter det, så forsvant hun fra Arvato.

    ‘Home sick’, ble vi fortalt).

    Så om de da prøvde å få henne inn i samme fella, som Marianne.

    For dette, som kanskje også hun Emelie søkte på.

    Det var også et tre måneders vikariat.

    Det samme som hun Marianne ble gitt da.

    Så ville de kanskje begynt å tulle med hun Emelie da, tre måneder seinere.

    Den stillingen ble også utlyst, i juli 2006.

    Enda, da var jo Line Slettvold og også Vivian Steinsland Team-leadere, på heltid, begge to.

    Så da trengte vi vel egentlig ikke noen tredje Team-leader, såvidt jeg kan forstå.

    Vi pleide bare å ha to.

    Så, dette med Team-ledere, kunne nok være for å lokke de pene damene.

    (Både hun Marianne, (som man kan se på bildet), og hun Emelie, var jo veldig pene).

    Men jeg var jo ikke så pen da.

    Jeg var litt tjukk og, for jeg trente mye, og trøstespiste, for jeg ble plaga av hun Vivian Steinsland osv., på jobben.

    Så jeg fikk ikke bli Team-leader, enda jeg hadde jobbet som leder, i Rimi, i 10 år, i Norge.

    Og har masse kurs, i praktisk ledelse, og jus på arbeidsplassen, osv., og etter å ha jobbet som butikksjef, i fire år, med personalansvar, for opp til 25 personer osv., og etter å ha jobbet som butikksjef i tre butikker.

    Og etter å ha studert data, i fire år, på universitetsnivå. (Dette var jo Microsoft-kampanjen, så det var bra å kunne data).

    Og jeg hadde til og med som hobby, i Oslo og Sunderland, å bygge PC-er selv.

    De PC-ene jeg kjøpte selv, de kjøpte jeg delene til, og bygde selv da.

    Og masse sånne ting, som gjorde at jeg kunne gjort det bra som Team-leader da.

    Jeg kunne jo norsk, og hadde lært meg litt dansk og svensk.

    Og jeg har jo vært fem somre, i England, på språkreise, og på ferie, hos en engelsk familie, som var vertsfamilie, i Brighton, på språkreise, da jeg og tremenningen min, Øystein var der nede, på 80 og 90-tallet.

    Og jeg hadde jo studert i Sunderland.

    Og jobbet på Arvato, for Randstad, siden august 2005, så jeg var nesten den som hadde jobbet der lengst.

    Men, på tross av alt dette, så fikk jeg ikke engang komme til jobbintervju, som Team-leader.

    Så det var nok tydelig, at det var hun Emelie, som de ville ha i en sånn ‘Team-leader felle’.

    På samme måte som den ‘fella’, som nok hun Marianne fallt i, gjetter jeg på, med tanke på den måten hun trippa inn på Arvato der, i the Cunard Building, ved dagens start, en del ganger, på våren 2006.

    Og hun begynte å gå med sånn strikk i håret sitt og.

    Noe som så rimelig dumt ut, siden hun hadde ganske kort hår.

    Så gikk hun med sånn strikk som jenter bruker vel, sånn rød strikk, og en liten lokke med hår, i den strikken da.

    I det korte, (eller halvlange var det vel), håret sitt, som hun alltid hadde likt omtrent vel, untatt de siste månedene da, når hun hadde sånn enkel, rød strikk i håret da.

    Sånn museflette-strikk, eller hva det kan være.

    Bak i håret.

    Så det her virka rart, syntes jeg.

    Og hun Marianna, hun var jo sånn, i desember 2005, at hun ringte til og med meg, og vekte meg, da de trengte folk.

    Enda typen hennes, Kjell, (som hun uttalte ‘Shell’, enda hun uttalte de andre orda riktig), var på jobb.

    Så det var ikke sånn at hun ikke stolte på meg, eller noe, tror jeg, siden hun til og med ringte å vekte meg, og sånn.

    Så da dro jeg på jobb, tidligere da, for å hjelpe kampanjen, siden noen var syke da.

    For det var snakk om å flytte kampanjen til Tyskland osv., så det gjaldt å stille opp, for å prøve å beholde Microsoft-kampanjen i Liverpool.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, så da hun var i Liverpool, da kunne hun til og med ringe og vekke meg, fra jobben.

    Hun Marianne.

    Og, når hun har vært sjefen min, så er det jo greit å prate om jobb, og problemer som var der.

    For vi gikk jo ganske greit sammen, stort sett, på Arvato.

    (Untatt når hun Marianne dreiv med den her grisepratinga si osv. da).

    Men, nå, så vil hun ikke prate om noe med jobben, eller noen ting.

    Så jeg lurer på om noe kan være galt.

    For en gang jeg ringte, så var det en mann, som svarte vel.

    Jeg skulle spørre om noe om Arvato og sånn da.

    Og da ble det bare lagt på.

    Dem sa ikke hvem dem var, eller noe.

    Så jeg skriver det her mye, for jeg mistenker at noe kan være galt litt, at hun kan være under noe kontroll, i Oslo, som hun bor nå.

    For hun har forrandra seg litt.

    Og se på Facebook-bildet.

    (Som jeg limte inn på hu julepurka, øverst i denne posten).

    Er det vanlig å ha et sånt bilde, i helfigur, på Facebook?

    Heter det Facebook, eller heter det Bodybook liksom?

    Jeg bare spørr.

    Jeg syntes det virka litt rart jeg da.

    At hun Marinne ikke gidder å hjelpe meg, med den her Arvato-saken, for vi gikk vel ganske greit sammen, og klarte å sammarbeide bra, synes jeg da, om jobb osv., her i Liverpool, på Microsoft-kampanjen til Arvato.

    Så jeg lurer litt på da, om alt er i orden osv., med henne i Oslo.

    Men hun skriver tekstmelding, at hun ikke vil at jeg skal kontakte henne mer.

    Så da kan jeg nesten ikke gjøre det.

    Men kanskje andre som kjenner hun, kan ha det her jeg skriver her, i bakhodet, eller hvor dem vil i hue, og eventuellt reflektere over om noe kan være galt, eller noe.

    Ikke vet jeg.

    Men jeg synes den trippinga hennes, på jobb, her i Liverpool, var så rar.

    Så jeg tenkte det var best jeg skreiv om det her.

    Så sånn var det.