PS.
Her er mer om dette:
Stikkord: Grunerløkka
-
Mer fra Facebook
- NYLIGE INNLEGG
jeg har ikke gått på Grunerløkka skole.
Men jeg etterlyser en Grunerløkka-klasse, som var sammen med vår klasse, (fra Berger skole, i Vestfold), på Barnas Gård, (ikke så langt fra Nesodden vel), høsten 1982.
Dette var en sjette-klasse, og det var klassen vår og.
Husker at ei av jentene i den klassen, var med i TV-programmet Halvsju, noen måneder etter leirskolen.
Denne klassen var også å besøkte oss, på Berger, våren 1983.
De var i klasserommet vårt, husker jeg, og det var dansekonkurranse, blant annet.
Lurte på om noen vet hvem noen av de i denne klassen er.
På forhånd takk for eventuell hjelp!
Mvh.
- Sett av 83
Ann- Cathrin Hagelund Husker du noen navn? Jeg mener og tror det kan ha vært den klassen jeg gikk i da. Noen av guttas navn var; Einar Haugerud, Kjell Arne Gilje, Jarle Olsen, Inge Johansen, Rune Nilsen, …. Jenter; Berit Kristin Kvien, Solfryd Larsen, Cathrine Guldbrandsen……. Husker ike flere i farta…. Flere av disse er på Face.
Erik Ribsskog Hei,
jeg husker ikke noen navn.
Men det var ei ganske lav, mørkhåra jente, i klassen deres, (husker jeg).
Og en gutt, som falt ned, i møkkakjelleren.
Og to jenter, som løp nakne fram og tilbake, i gangen, i det bygget der jentene bodde, med lyset på, om kvelden, når det var mørkt, (så læreren vår Allum, ble forbanna).
Jeg var han som ble henta, av faren min og mange andre, i en lang amerikaner, på torsdagen, for min fars stesønn Viggo Snoghøj skulle være med i bodybuilder-mesterskap i København, den helgen, (så jeg skulka litt da).
Jeg husker best jentene, men Carl Fredrik Fallan og jeg, spilte bordtennis, mot noen karer, fra Grunerløkka, (husker jeg).
Faren min hadde også en kamerat på Grunerløkka, som jeg visste hvem dattera til var, (for faren min produserte køyesenger, og jeg pleide å være med inn til Oslo, for å hjelp til å levere køyesenger, på den her tida).
Og hu gikk i parallell-klassen, til denne klassen.
Faren hennes hadde muligens en marina et eller annet sted utafor Oslo.
Var dere på Barnas Gård, høsten 1982, da?
Jeg har seinere jobba som butikksjef, i Oslo og Follo, og bodd på St. Hanshaugen, blant annet, (og litt i Ila komplekset siden Viggos mor eier leilighet der).
Min søster, (som vel var med, i den amerikaneren), har bodd på Rodeløkka.
Takk for svar ihvertfall.
Jeg skal prøve å se om jeg kjenner igjen noen av disse.
Mvh.
Erik Ribsskogfor 48 minutter siden · Liker · 1
Ann- Cathrin Hagelund Tror det kan væra oss ja, men er usikker. Årstallet er riktig, og vi har vært på Barnas Gård ja… Husker vi dansa “Fugledansen” i storstua, eller hva det nå het der… Ellers så er jeg ikke god på å huske så langt tilbake. Kan jo væra at det var en av de to andre klassene på det klasse trinnet… Lykke til med letinga. Ps; eneste jenta på 6 trinnet da som var lita, var Solfryd Larsen. Hun hadde mørkt langt tykt bølgete hår, hu bodde den gang på Helsfyr.
for 37 minutter siden · Redigert · Liker
Erik Ribsskog Ok,
det kan kanskje ha vært henne.
Dere var jo og besøkte oss, ute på Berger og.
Tom-Ivar Myrberg i klassen min, grudde seg da.
For han hadde sagt at han hadde klint, med hu lille mørkhåra.
Men det viste seg å være jug, da.
Den fulgedansinga må ha vært mens jeg var i Køge, tror jeg.
Viggo leide den råe, tyske pornofilmen, som søstera mi, stesøstera mi og den danske barnevakt-jenta og meg, smugkikka på.
(For jeg hadde kanskje blitt litt tirra, av de nakne jentene, (to høye brunetter, i klassen din, som begge hadde fått hår på musa, husker jeg, enda det bare var i sjette klasse), så jeg maste på barnevakt-dama, (som var ei lyshåra jente, som var et par år eldre enn meg vel), om å få se på den filmen, som jeg la merke til, (i videobutikken), at Viggo Snowhill leide, da.
For vi skulle vel egentlig bare se på skrekk-filmen the Thing, tror jeg.
Og de solgte også Cola uden farve, i Danmark, husker jeg.
(Den var cirka som Crystal Pepsi, husker jeg).
Viggo ble forresten nordisk junior-mester, i bodybuilding.
Kult hvis noen veit hvem de ‘marina-folka’, (tror jeg at de var ihvertfall), er også.
Mange takk for svar!
Mvh.
Erik Ribsskog -
Min Bok 5 – Kapittel 180: Mer fra festene hos mora til David Hjort, med mere
Det var også sånn, at etter at David Hjort, fikk høre, at jeg hadde prøvd hasj.
Så begynte han å røyke hasj, på fester, hjemme hos mora si, (i Langgata), på Grünerløkka.
Jeg husker spesielt en gang, da David Hjort og Linn Korneliussen.
Og også Roger fra Sagene vel.
Og også muligens Bjørn Erik fra Elkjøp Storo.
Og meg, da.
Vi satt, inne på rommet til David Hjort og Linn Korneliussen, (må det vel ha vært), og røyka hasj, da.
For da ble det sånn, at jeg liksom ble med på dette, for å være sosial liksom, da.
(For David Hjort, han kalte meg jo ting, som ‘overkonstabel Cons’, osv.
Så jeg ville vel ikke det, at de her folka, skulle tro, at jeg var en sivilpurk, (eller noe sånt), da.
For da hadde det kanskje blitt vanskelig, for meg, å fått noe særlig gjort, på jobben.
Hvis noen hadde begynt å sladre om, at jeg var noe sånt, mener jeg).
Og etter denne ‘hasj-røykings-seansen’, så husker jeg det, at Linn Korneliussen, hu klagde på meg.
For jeg hadde visst begynt å prate om, noe greier, i hasj-rus, da.
Noe om vi hadde klart å slå oss ut gjennom døra, til det her rommet, (som vel var låst), hvis et eller annet hadde hendt, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er også mulig, at jeg prøvde hasj, enda en gang, hos David Hjort og dem.
(For å være sosial, når de andre skulle røyke, da).
Men jeg tror ikke at dette kan ha vært snakk om mer enn et par ganger, at dette skjedde.
Etterhvert, så sa jeg bare til folk som David Hjort og Glenn Hesler, osv.
At jeg fikk nok rus, av alkohol og sigaretter, da.
Etter at jeg hadde funnet ut det, at hasj ikke hadde noe særlig effekt på meg, uansett.
(Sånn som jeg skjønte det selv, ihvertfall).
Så jeg skjønte ikke helt poenget, med å røykte hasj, hvis skal jeg være ærlig.
Og jeg ble lei av masinga, fra Glenn Hesler, om at jeg skulle be søstra mi Pia, om å få tak i mer hasj, for han, da.
For Glenn Hesler, han ba meg, cirka 5-6 ganger, (eller noe sånt), om å få tak i fem gram hasj, for han, (gjennom søstra mi), da.
Og dette gjorde meg lei, av hasj, da.
Og til slutt, så spurte jeg bare Glenn Hesler, om han ikke heller kunne ta kontakt med søstra mi selv, når han ønsket å kjøpe seg denne hasjen, da.
For jeg hadde funnet ut det, at det var best, å holde seg til lovlige rusmidler da, som alkohol og sigaretter.
Og at dette holdt for meg, liksom.
Og stimulanser, som sigaretter og alkohol, det var jo dessuten mye enklere å få tak, enn hasj, da.
For hvis man skulle røyke hasj, så måtte man jo ha kontakt med masse lugubre personer liksom, da.
Selv om dette var søstera mi, for det meste, (når det gjaldt meg), da.
Og jeg ble også stressa, av det å finne gjemmesteder, i leiligheten min, for å ha hasjen i, da.
Så etterhvert, så orka jeg ikke det, å stresse, med å røyke hasj, da.
For å si det sånn.
Og jeg lærte jo aldri engang å lage jointer.
Så det at jeg røyka hasj, det var bare at jeg prøve hasj, vil jeg si.
Siden jeg var nysgjerrig, på hvordan hasj var, da.
Siden noen på irc, jo hadde sagt til meg det, at hasj var mindre skadelig, enn alkohol.
Og jeg var kanskje litt lei av å bli skikkelig fyllesyk da, (som jeg noen ganger ble), på søndagene.
Og jeg hadde jo lest det, i Aftenposten, (må det vel ha vært), at det ikke lenger var straffbart, å bruke hasj, i land som Tyskland og England, var det vel.
Og det var vel noe lignende i Norge og, mener jeg å huske.
Det har jo vært protesttog, for at hasj skal være lov å bruke, i Oslo, mange ganger.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Så å bruke hasj, det ble vel ikke sett på som så alvorlig, rundt årtusenskiftet, da.
Det ble vel ikke sett på som noe særlig kult heller, tror jeg.
For hvis man skulle være kul, på den tida, så brukte man vel ecstacy, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg jo hadde som tradisjon, å ferie jul, hos søstera mi Pia, i Tromsøgata.
Fra og med jula 1996, vel.
Og til og med jula 2003, da.
(For jeg flytta jo til Sunderland, høsten 2004).
Og der, så pleide sjelden Pia sin samboer Negib, (fra Etiopia), å være, når Pia, hennes sønn Daniel og jeg, feiret jul, da.
(Dette kan vel ha vært fordi at Negib er muslim, og ikke liker julefeiring.
Hva vet jeg).
Men en gang, som jeg feira jul, hos søstera mi Pia.
Så gikk Daniel, å la seg, ganske tidlig, da.
(For han var jo var født, i 1995.
Så han var jo fortsatt bare liten negergutt, (eller hva man skal si), på den tida, som jeg bodde, i Norge, da).
Og etter at Daniel hadde lagt seg.
(Og før Negib, hadde kommet hjem, fra et besøk hos sine kamerater, eller hvor han var).
En julaften, rundt årtusenskiftet, da.
Så fant Pia fram en hasjklump, som hu lagde en joint av da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Og så røyka vi hasj da, som en slags rocka julefeiring, (må man vel si).
Og jeg pleide jo å være litt nedfor i jula, (må man vel si).
Siden det vel minte meg om oppveksten min, som jeg tilbragte mye aleine, da.
(Siden faren min bodde nede hos Haldis, mener jeg).
Så da Pia ville røyke hasj, så sa vel ikke jeg noe imot det.
Men jeg ble med på det, for å være sosial liksom, da.
Siden Pia jo har fødselsdag, på første juledag.
Og siden jeg jo, som butikksjef, hadde fri, både første og andre juledag.
Så det var ikke noe fare, for at dette skulle gå ut over jobben min uansett, liksom.
(Siden jeg jo da hadde et par fridager, å komme meg på, før jeg måtte tilbake på jobben min, som butikksjef , da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 108: Møtte igjen Siri Rognli Olsen
Ikke så lenge etter at jeg begynte å jobbe, på Rimi Langhus, så møtte jeg plutselig igjen Siri Rognli Olsen, (husker jeg).
David Hjort, han hadde hatt så dårlig råd, den første tida, etter at han flytta fra Billingstad og til Geviret, (heter det vel), på Bjørndal.
(Noe han skylde på sin eks-dame Linn Korneliussen, husker jeg.Siden han kjøpte så mye møbler, da han bodde sammen med henne.
Noe sånt).Så David Hjort, han forklarte meg det, at han bare spiste en halv Grandiosa, om dagen, i perioder, osv.
(Noe sånt).Og en gang, som jeg ble invitert, til David Hjort, på en fest, (eller om det var et vorspiel), på Bjørndal.
Så spurte David Hjort meg om jeg ville ha en bolle med nudler, (husker jeg).For det var den eneste maten han hadde råd til, på den her tida, da.(Noe sånt).
Og det sa jeg at var greit, da.
Så jeg spiste det der, da.
Mens noen unge Bjørndal-damer satt og så litt lurt på meg, vel.
(Noe sånt).
Og David Hjort, han fortalte det, at han pleide å kjøpe nudler, i en innvandrerbutikk, som lå på baksida av Oslo City der.
For der kosta det bare 70-80 kroner for en eske med 24 pakker nudler, da.
(Noe sånt).
Og jeg syntes det, at de nudlene egentlig smakte ganske godt.Og at det var morsomt å spise noe ny mat også, liksom.
For krydderet til disse nudlene, det smakte jo ganske godt da, (syntes jeg).
Og jeg pleide å kjøpe sånne bokser med hermetisk kalkun-kjøtt, som jeg skar i terninger og heiv oppi nuddel-gryta, når nudlene var ferdigkokte, da.
Sånn at det ble et måltid, liksom.
For jeg likte å variere litt hva jeg spiste, da.
Selv om Magne Winnem en gang ble helt gal, (må man vel si), da han så en nuddelpakke, i kjøkkenskapet mitt, og kalte det for ‘studentmat’, (eller noe), med høy stemme, da.
Når han liksom inspiserte leiligheten min, (som en nazist nesten), da.(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.Og da jeg skulle betale for den her esken med nudler, i innvandrerbutikken.
Så hadde de ikke bankautomat, i kassa, viste det seg.
Så jeg måtte gå i minibanken, på hjørnet av Oslo City der, da.
Og da jeg kom bort dit, så stod Siri Rognli Olsen der, da.
(Hu ‘dundrete’ trønder-dama som har vært med i en sketsj på TV, (med en komiker som heter Henrik Elvestad), som kunde i en Kiwi-butikk, da).
Og Siri Rognli Olsen, hu kjente igjen meg, og sa hei, da.
Og jeg fikk vel e-post adressen hennes, (eller noe sånt), før jeg dro tilbake til den asiatiske butikken, og betalte for de nudlene, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så avtalte jeg å møte Siri Rognli Olsen, på Blue Monk, (hvor jeg jo før dette hadde vært, med søstera mi, Inga Marte Thorkildsen, (hvis det var henne) og hu Blink-dama fra Fredrikstad).
Hvor Siri Rognli Olsen og meg, prata litt om gamle dager, på Braemar osv., vel.
Og det viste seg det, at Siri Rognli Olsen, hu hadde kjøpt seg leilighet, rett over Sannergata, for den Kiwi-butikken, hvor hu var med i den Henrik Elvestad-sketsjen, da.
I en stor, hvit blokk der.
(Ikke så langt unna der NHI arrangerte eksamener, det første året, som jeg bodde, i Oslo.
Og heller ikke så langt unna det utestedet Månefisken, hvor Rimi hadde arrangert julebord, jula år 2000, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette igjen, så dro Siri Rognli Olsen og jeg, ut på en slags ‘Løkka-safari’, på Grunerløkka, en helg.
Jeg husker at vi satt på en uteservering, øverst i Birkelunden der, vel.
Så dette var nok sommeren 2001.
(Noe sånt).
Og halvliterne der, (som jeg betalte vel), de kosta 49 kroner, (eller noe sånt), husker jeg.
Så jeg mobba nesten de som stod i baren der litt, da.
For det var en kjip pris, når det gjaldt driks, skjønte jeg.
For jeg hadde jo vært på en god del byturer, sammen med min halvbror Axel, (som jo jobba som kokk, og var mye ute på byen), osv.
For jeg pleide alltid bare å betale 50 kroner, per halvliter, liksom.
Så hvis halvliterne kosta 47 kroner, så betalte jeg bare 100 kroner, for to øl, da.
Og lot bartenderne beholde resten, liksom.
Noe som jo bare ble to kroner, for de som jobba, på den ‘øl-restauranten’, på Grunerløkka der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siri Rognli Olsen, hu studerte vel bibliotek-fag, (mener jeg å huske), på HiO, på den her tida.
(Noe sånt).
Og på veien til den øl-restauranten.
Så møtte Siri Rognli Olsen ei studie-venninne, (eller noe sånt), da.
Og hu studie-venninna, hu spurte Siri Rognli Olsen, om hu og jeg, var sammen da, (eller noe sånt).
Og da sa Siri Rognli Olsen til meg, at: ‘Vi er vel det’, (eller noe sånt).
Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).
For jeg syntes vel egentlig det, at Siri Rognli Olsen, var litt for dundrete liksom, til å ha som ‘fast’ dame, da.
Jeg så vel heller for meg det, at hvis jeg skulle bli sammen med ei dame, så burde det være ei som så litt finere ut, enn Siri Rognli Olsen, da.
Så jeg svarte ikke noe, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at vi hadde vært på den øl-restauranten.
Så dro Siri Rognli Olsen og jeg, på en del utesteder, på Grunerløkka der, da.
(Men vi droppa vel å dra på Kjøkkenhagen og Fru Hagen, da.
Muligens fordi at jeg var ganske lei av de her ‘Hagen-utestedene’, da.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På et av de utestedene, som Siri Rognli Olsen og jeg havna på.
Så spurte Siri Rognli Olsen, hva jeg syntes, om ei pen dame, som stod ikke så langt unna oss der.
Og da sa jeg det, (husker jeg), at hu hadde vel ‘pen fremtreden’.
(Noe sånt).
Og da ble Siri Rognli Olsen sur, (husker jeg).
For hu var lei seg vel, fordi at hu selv ikke hadde så pen fremtreden, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at vi hadde vært på 3-4 utesteder, på Nedre Grunerløkka der, (må det vel ha vært).
Så lokka Siri Rognli Olsen meg med hjem til seg, da.
Ved å ‘bable’ om at hu hadde noen videofilmer og noe potetgull, (og sånn), da.
Og så, etter å ha gitt meg en potetgull-pose, som var spist av, fra før, vel.
Så begynte hu bable om at hu hadde vært sammen med en iraker, (eller noe).
Og begynte å suge pikken min, på irakisk vis da, (eller hva det kan vært).
For hu skulle liksom vise meg, hva nytt hu hadde lært, siden hu rei meg, i vannsenga mi, på Abildsø, i 1990, da.
(Altså elleve år før det her, da).
Og hu sugde liksom pikken min, sånn at hu hadde vakum inni munnen sin, da.
Før hu liksom lagde et smell, med munnen sin, når hu førte hue sitt, oppover og av pikken min, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så havna vi i dobbeltsenga, til Siri Rognli Olsen da, (husker jeg).
Og hu hadde en brett med p-piller, (må det vel ha vært), liggende på nattbordet sitt, (husker jeg).
Så da regna jeg med at det var trygt å knulle litt, da.
Så vi knulla vel i en time eller to kanskje, da.
(Noe sånt).
Og da vi var ferdige, så spurte Siri Rognli Olsen, om jeg ville ha noe tørkepapir, for å tørke av pikken min med.
Men da syntes jeg kanskje at det nok ble litt vel irakisk, da.
Så da sa jeg nei takk, til det, (husker jeg).
Og så gikk jeg vel heller inn på badet, og skylte pikken min i vasken der, (tror jeg).
(Sånn som jeg også hadde gjort, etter at Siri Rognli Olsen plutselig hadde begynt å ri meg, i vannsenga mi, på Abildsø, 11-12 år tidligere, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siri Rognli Olsen, hu var forresten ikke helt den samme personen, som hu hadde vært tidligere, (husker jeg).
For jeg spurte henne, den her kvelden, (må det vel ha vært), om hvordan musikk hu hørte på, for tida, da.
Og da svarte hu det, at hu hadde ikke hatt tid til, å følge med, på musikk-fronten, de siste årene, da.
(Noe sånt).
Enda hu hadde jo vært veldig musikkinteressert, på slutten av 80-tallet, da.
For hu sendte meg jo to-tre opptakskassetter, med forskjellige sanger på, (husker jeg), på den tida, som jeg bodde, på Abildsø, da.
Så hu Siri Rognli Olsen, hu hadde forandra seg en del da, på de her 11-12 åra.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg besøkte hu Siri Rognli Olsen et par ganger til, iløpet av den tida, som jeg bodde, i Norge.
Og det var sommeren 2003, (ihvertfall), husker jeg.
Og en gang imellom sommeren 2001 og sommeren 2003, da.
(Muligens sommeren 2002).
Og jeg husker at Siri Rognli Olsen snakka så mye om sex, de gangene, som jeg besøkte henne, da.
Og det må vel ha vært nettopp sommeren 2001, vel.
At Siri Rognli Olsen ‘babla’ om det, at hu hadde begynt å gå på sex-klubb.
Og at en gang, så hadde hu tatt med seg en hjem fra den sex-klubben, som hadde hatt micro-penis, da.
Og da sa vel jeg noe sånt, som at jeg hadde vel kanskje ikke verdens største negerpikk, jeg heller.
Men da svarte Siri Rognli Olsen det, (husker jeg), at jeg hadde vel ikke noe å skamme meg over.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siri Rognli Olsen, hu begynte også å bable om det, under et av mine besøk hos henne, i leiligheten hennes, (husker jeg).
At hu var interessert i noe som het orgasme-kontroll, da.
Og det betydde, (sa hu), at mannen skulle ha på seg noe slags kyskhetsbelte, som bare dama hadde nøkkelen til, da.
Men det syntes jeg at hørtes veldig lite interessant ut, da.
Og det sa jeg vel også til henne.
Og da jeg kom hjem, fra det her besøket, dagen etter.
Så fortalte jeg alle på sol.20ognoe, på web-chat, (var det vel).
Om hu her rare trønder-dama da, som jeg hadde møtt igjen, etter mange år.
Og som i mellomtiden hadde blitt pervers, (må man vel si), og gikk på sex-klubb og babla om orgasme-kontroll, (og sånn), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn forresten.
At når man lå i senga, til Siri Rognli Olsen der, om natta, (når det var stille), da.
Så kunne man høre en slags brusende lyd da, (husker jeg).
Og det var fra Akerselva, som vel må ha vært nesten som en foss, utafor det bygget, hvor hu Siri Rognli Olsen bodde, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Hu Siri Rognli Olsen.
Hu fortalte meg også det en gang, i leiligheten hennes, ved Akerselva der.
At trøndersk hadde mange ord, som ikke fantes på vanlig norsk, (og som jeg ikke skjønte noe av), da.
Så det er mulig at det er snakk om to forskjellige folkeslag, når man snakker om trøndere og nordmenn.
Hvem vet.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og en annen gang, (tror jeg at det må ha vært), i leiligheten, til Siri Rognli Olsen, ved Akerselva der.
Så spurte Siri Rognli Olsen meg, (av en eller annen grunn), om jeg ikke så forskjell på svenske og norske unger.
Men det hadde jeg vel aldri tenkt over før, så da svarte jeg nei, husker jeg.
Men det var visst lett å se forskjell da, mente hu Siri Rognli Olsen.
(Uten at jeg skjønner hva hu tenkte på da.
For både svensker og nordmenn er vel ofte blonde, for eksempel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Da jeg skulle ta min første eksamen, ved NHI.
Så var jeg ikke sikker på hvordan jeg skulle komme meg til Birkelunden, (på Grunerløkka), som NHI hadde anbefalt oss studentene å dra til, da.
(For så å gå noen hundre meter til eksamenslokalene som lå langs den gata som skifter navn fra Waldemar Thranes gate til Sannergata, vel.
Ved Akerselva der.
Ikke så langt unna der Siri Rognli Olsen bodde, mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus, da).
Og da, så gikk jeg inn, på Trafikanten der, (husker jeg).
Og spurte i ei luke der, om hvilken buss eller trikk som gikk til Birkelunden.
(Noe sånt).
Og da, så retta hu dama i informasjonsluka på meg, og sa at det het ‘Bjerkelunden’.
Og da, så gikk jeg ut igjen, og sa fra til noen andre NHI-studenter, som stod utafor Trafikanten der.
(Blant annet hu brunetta, i 20-åra, som pleide å sitte i ‘røyke-trappa’ der, å chatte, røyke og drikke kaffe, vel.
Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Men vi kom oss til Birkelunden likevel, da.
Og gikk så til eksamenslokalene der, da.
Selv om jeg nok gikk rundt litt som i en døs, (på Øvre Grunerløkka der), mens jeg lurte på det her med Birkelunden og Bjerkelunden, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 4 – Kapittel 78: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XVII
Det var også sånn at halvbroren min Axel også var med og spille fotball, med Glenn Hesler og ‘Tom-gjengen’, en del ganger.
Ihvertfall på den tida, som Tom-gjengen spilte fotball, på Ellingsrud.
For eksempel så var det jo sånn, at den gangen, som Pia hadde tre afrikanere liggende over, på overraskende overnattingsbesøk, på Ungbo.
Så var det sånn, at Glenn Hesler og Axel vekte meg, fordi vi skulle spille fotball, med Tom-gjengen da, den ettermiddagen.
Men vi pleide jo å diskutere ting som når fotballen begynte, om vi skulle gå ned dit, ta taxi, eller om Glenn Hesler kjørte, og om vi skulle kjøpe drikke, osv.
Så søndag ettermiddag, på Ungbo, det var liksom tida for ‘vorspielet’ til fotballsparkinga, med Tom-gjengen, da.
Så Pia sitt uventede tredoble afrikanske besøk.
Det ødela ganske mye, for ‘fotball-vorspielet’, til Glenn Hesler, Axel og meg, da.
(For det ville, (mer eller mindre, ihvertfall), ha vært nedverdigende, mener jeg.
Hvis vi tre, (Glenn Hesler, Axel og meg), hadde måttet stått og hvisket, om de her tingene, i gangen, på Ungbo, da.
Når vi vanligvis pleide å stå og preike om de her tingene, i stua der, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på rundt den her tida.
At Glenn Hesler og Øystein Andersen, de pleide å dra meg med, for å spille fotball og basketball, inne i Oslo sentrum, (med noen ungdomsgjenger, som de kjente der, da).
Dette må vel ha vært, like etter at jeg var i militæret, vel.
(Selv om jeg husker tidspunktet, for det her, rimelig vagt).
Den gangen, som vi spilte basketball.
Så spilte vi mot en ungdomsgjeng, (som Glenn Hesler og Øystein Andersen kjente, da), på Ila, (mener jeg at det må ha vært).
Det stod til og med noen tenåringsjenter, og heia på det laget, som vi spilte mot der, da.
(Som bestod mye av vietnamesiske, (eller ihvertfall mørkhudede), ungdommer vel.
Selv om heia-damene var norske, vel).
Og jeg husker at jeg overhørte det, at de tenåringsjentene, som stod og heiet der, de liksom stod og bebreidet seg, over meg, da.
Siden jeg ødela ‘alle’ kontrings-angrepene, til den her gjengen, siden jeg var rimelig rask, etter militæret, da.
(Selv om jeg ikke klarte å treffe kurven, på skuddene mine, noe særlig ofte.
Siden jeg har spilt minimalt med basketball, under oppveksten.
Det var kun noen ganger i gym-en, som jeg hadde spilt basketball, før jeg flytta til Oslo.
Og i Oslo så hadde jeg bare spilt basketball, en gang, med Axel, da han bodde på Vestre Haugen, en lørdag, som jeg hadde perm, fra Geværkompaniet, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Glenn Hesler, han dro meg også med, et par ganger, på 90-tallet, til Cuba, ved Grunerløkka der, for å spille fotball, husker jeg.
Dette var på en asfaltbane der, vel.
Og Glenn Hesler, (og Øystein Andersen vel), de kjente, en ungdomsgjeng der da, som vi spilte mot.
Og dette var veldig unge folk, som såvidt hadde kommet seg opp i tenårene, vel.
Og det jeg husker best, fra den fotballsparkinga, på Cuba, der.
Det var at en av de ungene/ungdommene, (en ung, afrikansk gutt vel).
Han gikk for det meste å sparka meg i anklene, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), istedet for å prøve å treffe ballen, da.
Så de folka, i den fotball-gjengen, på Grunerløkka, som Glenn Hesler kjente.
De dreiv med farlig spill da, vil jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg var i militæret.
Så hadde jeg jo helgeperm, så og si hver helg.
Og var hjemme, på Ungbo, siden at jeg tjenestegjorde i Elverum, som kun er 2-3 timer med tog, fra Oslo.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som jeg hadde helgeperm, og slappa av, på Ungbo, da.
Så dukka Glenn Hesler og Øystein Andersen opp der, (må det vel ha vært).
Og de overtalte meg, til å bli med til en biljard-pub, på Veitvet, (eller noe), da.
Øystein Andersen og Glenn Hesler, de kjente nemlig Bengt Rune og Kalle, som var i eliten, innen biljardidretten, da.
Og eliten, innen biljard, de hadde en avtale, med den her biljardpuben, i Groruddalen, da.
Om at de kunne få spille gratis, på den her biljardpuben, da.
(Noe sånt).
Og da, så sa Glenn Hesler og Øystein Andersen det, at de pleide å late som, at de også var i eliten, da.
(Siden de hadde så dyre biljardkøer, og sånn, (må det vel ha vært)).
Også pleide de å spille gratis, på den biljardpuben, på Veitvet der, da.
(Det er mulig at Biljardhallen, ovenfor Triaden-senteret, hadde blitt stengt, like før det her.
Av Kurt aka. Skurt, faren til Bengt Rune, da.
Det må vel antagelig ha vært sånn.
For hvis ikke, så hadde vi vel vanka på Biljardhallen, på Skårer, istedet, vil jeg vel tippe på).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg selv, jeg ble litt nervøs, (må jeg innrømme), av den her snikinga, i Oslo, da.
Jeg var jo et stykke opp i tjueårene, og ikke en russ lenger, (for å si det sånn).
Så jeg var nok litt bleik i trynet, når vi gikk inn, på den her biljardpuben, da.
Hvor Glenn Hesler og Øystein Andersen, veksla noen ord, med en av pub-medarbeiderne der, da.
Også gikk vi ned i kjelleren der, da.
Hvor det bare var Glenn Hesler, Øystein Andersen og meg, som hang da, (den her kvelden).
Også spilte vi vel for det meste ‘nier-ball’, som var en litt annen biljard-variant, enn ‘åtter-ball’, som ‘Biljardhallen-folka’, kalte vanlig biljard for, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mens Glenn Hesler og Øystein Andersen spilte et parti nier-ball vel.
Så dukka det opp en rimelig kraftig kar der, som ville spille mot meg, da.
En som jobba på puben der, (eller noe sånt), vel.
Og jeg vant da.
Men jeg imponerte nok ikke så mye, tror jeg.
Han karen, han kunne nok se det, at jeg ikke var i biljard-eliten, liksom.
Så like etter at han karen stakk derfra, så stakk også Øystein Andersen, Glenn Hesler og meg derfra, da.
Og det var vel ikke sånn, at Glenn Hesler og Øystein Andersen noen gang seinere, maste på meg, om å bli med dit, igjen.
Og dette var vel egentlig greit for meg også, vil jeg vel si.
For jeg var egentlig ikke en så stor fan, av å spille biljard.
Men grunnen til at jeg hang så mye, på Biljardhallen der, mens jeg jobba på OBS Triaden.
Det var fordi at det jeg bodde hos Axel og dem, det første året, som jeg jobba, på OBS Triaden.
Og der var det ganske masete, da.
Med en, (mer eller mindre), hyperaktiv Axel, som var i 11-12 års alderen vel.
Og det var også sånn, at jeg noen ganger ble litt dårlig behandla, hos Axel og dem, vil jeg si.
For jeg måtte plutselig ta over Axel sitt gamle rom der.
(Et rom som var mye mindre enn det rommet som jeg egentlig hadde avtalt å leie der.
Nemlig Axel sin stemor, Mette Holter, sin datter, Kristen Ancona, sitt tidligere rom).
Og Mette Holter, sin venninne fra, Trøndelag.
(Ei svær amerikansk dame, som het Victoria).
Hu fikk låne rommet mitt, (Axel sitt tidligere rom), når hu var på besøk der, og jeg måtte sove på sofaen i stua, da.
Så det var ikke så artig, syntes jeg, å være ‘hjemme’ i helgene, den siste tida, som jeg bodde der.
Så da hang jeg heller i Biljardhallen og hjemme hos Øystein Andersen, og dem, da.
Siden jeg nok kanskje delvis misstrivdes litt, hos Axel og dem, da.
Så det var ikke fordi at jeg trodde det, at jeg var i biljardeliten, (eller noe), at jeg hang så mye i Biljardhallen der, etter stengetid, osv., da.
Jeg bare hang der, fordi at jeg kjente tremenningen min, Øystein Andersen, da.
Og han eide en spilleautomat, som het Street Fighter, og som han etterhvert lot stå, sammen med de andre automatene, på Biljardhallen der, da.
Så derfor fikk Øystein Andersen og Glenn Hesler, spille biljard gratis der, også etter stengetid, i helgene og sånn, da.
Og jeg fikk også lov til det, siden jeg var kamerat, med Øystein Andersen og Glenn Hesler, da.
Og siden jeg jobbet på OBS Triaden, som var rett over veien, for Biljardhallen der, da.
Og grunnen til at Øystein Andersen begynte å vanke på Biljardhallen.
Det var fordi at jeg jobba på OBS Triaden, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
For Øystein Andersen, han pleide noen ganger, å dukke opp, på Triaden-senteret der, for å hilse på meg, (siden han bodde i Lørenskog, som også var den kommunen, som Triaden-senteret lå i da).
Siden vi hadde vært på språkreise i England sammen, osv., noen år før det her, da.
Og også kjente hverandre, fra da jeg bodde på Bergeråsen, (for Øystein Andersen sin adoptivmor, hadde arvet en gammel familieeiendom, som lå like nedafor Bergeråsen, da).
Så jeg hang sammen med Øystein Andersen, den gangen, som han ble kjent med Bengt Rune, (sønnen til Skurt), da.
Så derfor var det nesten sånn, at jeg kjente Bengt Rune og, da.
Eller, jeg visste ihvertfall hvem han var, for å si det sånn.
Det var min tremenning, Øystein Andersen, som var mest interessert, i å bli kjent med Bengt Rune, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men jeg selv syntes også at Biljardhallen var et rimelig kult sted, (for å si det sånn).
For de hadde flipperspill, (som var min favoritttype, av spill), vanlige spilleautomater, og masse biljard og snoker-bord, da.
Pluss at de hadde gode burgere der også.
Som jeg en gang fikk krite en av, faktisk, (like før jeg fikk lønning vel), av Skurt da, siden jeg kjente Bengt Rune, (eller ihvertfall sa, at jeg kjente han).
Det var kanskje litt overdrevet, å si, at jeg kjente Bengt Rune.
Men min tremenning Øystein Andersen kjente han da, må man vel si.
Så jeg syntes at jeg kunne si det, og krite en burger, da.
Selv om det vel var sånn, at jeg var så sulten.
Så jeg tenkte kanskje ikke så mye.
Men det var en annen kar der, som sa at han kjente Bengt Rune, og fikk krite en burger, da.
Og jeg var så glad i burgere.
Så da sa jeg bare det samme, som han andre gjesten der, da.
Og fikk krite en burger, da, (av Kurt aka. Skurt, faren til Bengt Rune, da).
Men jeg visste hvem Bengt Rune var, da.
Selv om jeg ikke kan si at vi var kamerater, akkurat, liksom.
Men jeg hadde inntrykk av at han og Øystein Andersen holdt på å bli noe lignende av kamerater, da.
Så jeg syntes jeg kunne spørre om å krite en burger jeg og, da.
Og jeg betalte vel for burgeren, noen dager seinere, (når jeg fikk lønning), sånn som jeg husker det, ihvertfall.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
