http://www.svelviksposten.no/nyheter/festmiddag-pa-grunnlovsdagen-1.8439394
PS.
Her er mer om dette:
http://www.dagbladet.no/2014/04/12/kultur/hovedkommentaren/meninger/kommentar/grunnloven/32793921/
PS.
Her er mer om dette:
http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_amendments_to_the_United_States_Constitution
PS 2.
Nordmennene er jo som det snåle og degenererte folket, (som sa uttrykk som ‘byedy bye’ osv., mener jeg å huske), i Mad Max 2, (en film jeg husker, fra 80-tallet, og som var en av mange VHS-filmer, som min tremenning Øystein Andersen, dro med fra Lørenskog til Bergeråsen, i helgene, på andre halvdel av 80-tallet, (av en eller annen grunn)).
Det er jo som at det har skjedd en atomkrig, i Norge, siden grunnloven ble skrevet, for cirka 200 år siden.
Og Marie Simonsen i Dagbladet, er som en av disse snåle og degenererte, og sier fortsett med dumskapen, ikke gjør det sånn som amerikanene har gjort det, i alle år.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er mer om dette:
https://www.youtube.com/watch?v=k3E6uWoNPVo
PS 4.
Enda mer om dette:
PS 5.
Etter å ha sett mer på den vitse-tegningen, om Marie Simonsen, som jeg lagde.
Så tenker jeg det, at dette ‘maset’, om å ‘pusse opp’ grunnloven, siden den nå er 200 år gammel.
Det er _utidig_, vil jeg si.
Det vitner vel også om at man har hatt for lite respekt og interesse, for grunnloven, siden den ble laget, i 1814.
Hvorfor har man ikke laget tillegg, (istedet for å liksom endre på loven, uten at det kan sees, i ettertid).
Er dette en slags ‘nazistisk’ ide, om at grunnloven må se perfekt ut?
Hvem vet.
Det kan virke som at nordmenn har lite interesse, for lovene, ihvertfall.
Er det sånn, at man ikke bryr seg om lover, i Norge.
Men at man bare driver med maktovergrep, til daglig, liksom.
Man kan undres ihvertfall, mener jeg.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Dette med ‘Olga på 90 år’ og ‘Olga på 100 år’.
Det er noe jeg har etter min assistent, på Rimi Kalbakken, (hvor jeg jobbet som butikksjef, fra høsten 2000 til våren 2001), Kjetil Prestegarden.
For Prestegarden ville flere ganger nevne det, (som et eksempel, i butikken), at: ‘Og så kommer Olga på 90 år’.
(For å forklare om det, at i butikken, så må det som kundene får se, være ‘idiot-sikkert’, liksom).
Jeg husker at jeg reagerte, på det, at Prestegarden, brukte et russisk navn, (som vel Olga må sies å være), i eksemplene sine.
Men Prestegarden tok kurs på Varehandelens Høyskole.
(Ble det sagt, ihvertfall).
Så jeg tenkte vel noe sånt, som at dette med ‘Olga på 90 år’, kunne ha vært noe, som han hadde hørt om der, (for eksempel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Grunnloven er jo det som gjør Norge til Norge, liksom.
Så her må innhold være mye mer viktig enn form.
Men likevel, så blir formen på grunnloven ofte nevnt.
Man har et uttrykk som heter ‘grunnlovskonservatisme’, som går på det, at alt som står i grunnloven, skal se ut, som om det har blitt skrevet, i 1814.
Fullstendig idiotisk, mener jeg.
Man har felt som juss og fag som rettslære, hvor folk lærer å tolke lover.
Så hvilken språkstil, som de er skrevet på, er rimelig irrelevant, mener jeg.
For vanlige folk skal få fri rettshjelp, (i teorien ihvertfall), og da kan de få hjelp av en advokat, til å forstå innholdet, i lovene.
Og for å endre litt på eksempelet.
Den gamle havskillpadden Olga, blir 200 år.
Og hun skal da se mer moderne ut, (hun skal få en ipod).
Og hun må lære seg å grynte, på en annen, (og muligens mer moderne), måte.
Og dette fordi, at Olga nå fyller 200 år.
Men da er Olga, (altså Grunnloven), noen man bare interesserer seg for, hvert hundrede år, (eller noe sånt).
Det vitner om en mangel på interesse, for Olga, til daglig.
Ettersom at alt, liksom skal skje i forbindelse med hennes 200 års-dag.
Da er blir det bare tull, mener jeg.
Hvis man skal lære Olga på 100 år, å snakke mer moderne.
(For å gå tilbake til det første eksempelet, igjen).
Akkurat på den samme tida, som man driver og skal organisere bursdagen hennes.
Da blir det bare tull, mener jeg.
Olga får ikke ordnet med å invitere de hun egentlig ønsket å invitere, til sin bursdag.
Og i kaoset, så lærer ikke Olga det, å snakke moderne, så bra.
Dette blir bare noe som går inn det ene øret og ut det andre øret.
(Noe sånt).
Siden Olga også blir spurt om å hvordan kake hun vil ha.
Og Olga lurer på om den fineste kjolen hennes, må på renseriet, og noen sånne ting.
Til slutt, så blir alt bare tull, i dette kaoset, hvor alt som skal skje, rundt Olga, fra 1980 cirka, (da Olga ble pensjonist), til hun dør.
Alt dette, skal liksom skje, på noen få dager, i 2014, da.
(Noe sånt).
Det virker jo helt meningsløst, å klemme inn alt som skjer rundt Olga, (på flere tiår), inn i noen få dager, rundt hennes runde bursdag.
Det vitner om en fullstendig mangel på interesse og respekt, for Olga, (altså egentlig Grunnloven og Norge da), må man vel si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Men hvis olga fikk et nytt tippoldebarn.
(Altså et tillegg.
Eller ‘amendment’, som de sier, i USA).
Like før henne hundre års-dag.
Istedet for at hun plutselig skulle lære det, å prate mer moderne.
Så ville nok Olga likevel, ha klart å fått ordnet det hun skulle, før sin runde bursdag.
Så jeg synes at det er mye tull og tøys, som foregår i Norge, rundt Grunnloven og dette 200 års-jubileet, (må jeg nok si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Klage
PS.
Her er vedlegget:
PS.
Man kan også se, lenger ned, at han som skriver sin oldefar, (som da blir min tipptipptipptipptippoldefar), var på vennskapelig fot, med Christian VIII.
Da må nok de kongelige hjelpe meg, sånn at jeg får rettighetene mine.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og da skal det ikke så mye tankegang til, for å skjønne det, at Oldenburg nok må ha angrepet Gjedde, gjennom Heegaard, (som var på vennskapelig fot med Oldenburg-kongen Christian VIII).
Kanskje fordi Oldenburg var sure på Gjedde, fordi det egentlig var Gjedde som skulle blitt konger av Danmark, da han på Jylland ikke ville.
Så skulle de spurt ‘kongene av dansk Skåne’, dvs. Gjedde.
Istedet spurte de noen i Nord-Tyskland, dvs. Oldenburg, om å bli konger.
Fordi han i Jylland, som de spurte først, han sa ‘spørr min fetter i Oldenburg, for jeg har ikke tid til å være konge’.
Noe sånt.
Så her er det sabotasje mot meg, og resten av den fine Gjedde-slekten, fra Oldenburg.
(Og sikkert også fra Tyskland, siden jeg har blitt tulla med av de tyske firmaene Bertelsmann og Lufthansa).
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Jeg sendte en e-post til det danske kongehuset, om det er riktig, at Oldenburg angriper Gjedde:
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oldenburg angriper Gjedde?/Fwd: Problemer med Dansk Adelsforening/Fwd: Oppdatering om at min tipptippoldefar, L.C. Nyholm, var hofjægermester/Fwd: Testamente etter min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegard, (barnebarn av Anders Gjedde Nyholm og niese a
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Jun 27, 2010 at 7:08 AM | |
|
To: hofmarskallatet@kongehuset.dk | ||
| ||
PS 4.
Hm.
Christian VIII, som min tipptipptipptipptippoldefar, var kamerat/på vennskapelig fot med, det var forresten den samme konge, som het Christian Frederik, da han ble Norges første konge, på 500 år, som uavhengig land, etter unionsoppløsningen med Sverige, og at vi fikk Grunnloven, i 1814:
http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_Norwegian_monarchs
PS 5.
Her kan man se mer om disse erindringene, til min tipptippoldefars Anker Heegaard, sin fetter, Poul Heegaard:
PS 6.
Man kan se at Poul Heegaard, (som var en kjent matematiker), var så ung, så det kan ikke ha vært den første Anker Heegaard, som han var fetter til.
Han må ha vært fetter av min oldefar eller tippoldefar, (for alle het noe med Anker).
Han ble kalt ‘Lilleanker’, hans fetter, (kom jeg på nå, at det jo stod nevnt ovenfor).
Så da var det antagelig min tippoldefar, som var hans fetter.
Og min tipptippoldefar, var hans onkel.
Og min tipptipptippoldfar var hans farfar.
Og min tipptipptipptippoldefar, var han som kjente Christian VIII.
Så det ble en ‘tipp’ for mye, siden alle het noe med Anker.
Men men.
Jeg skal se om jeg finner ut det mer nøyaktig.
Vi får se.
PS 7.
Her er forresten mer om han Poul Heegaard, (min tippoldefars fetter), fra Wikipedia:
http://en.wikipedia.org/wiki/Poul_Heegaard
PS 8.
Ovenfor så ser man at det kan være noe som minner om en feide, mellom Heegaard-familien, og den kjente Bohr-familien(?)
Bohr er vel Danmarks meste kjente vitenskaps-familie?
Så det kan kanskje være Bohr som tuller?
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 9.
Og nå kan man kanskje skjønne, hvorfor Poul Heegaard, ble sendt til Oslo.
For Bohr, de var visst fra noen jøder, så jeg, (hvis det er lov å skrive det), som het Adler, (og ikke Adeler, som jeg er baron etter).
Og det var nok fordi, at Bohrs bror, begynte å ‘tulle-finne opp’ atombomben:
http://en.wikipedia.org/wiki/Niels_Bohr
Så var de nok redd for Heegaard, som var ‘nordisk’ og skarp.
De var nok redd for at han kunne ha avslørt ‘filurium-iriet’, med å tulle-finne opp atombomben osv.
(Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere, at jeg tror at nok ikke eksisterer/virker).
Så derfor var det nok, at danskene sendte min tippoldefars fetter, matematikeren Poul Heegaard, til en professorstilling ved UIO, (Universitetet i Oslo).
Så sånn var nok det.
Så det er nok ‘jødene’ som tuller med meg da kanskje.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Hm.
PS 10.
Jeg får ikke det som står om ‘Lilleanker’, til å stemme.
Poul Heegaard, skriver i sine erindringer, at ‘Lilleanker’, var en et par år eldre fetter, som skøyt med pusterør, i et speil.
Jeg får først finne ut når Poul Heegard ble født igjen.
Vi får se.
PS 11.
Poul Heegard, var født i 1871:
Poul Heegaard er født i 1871 i København, hvor hans far, Sophus Heegaard, var filosofiprofessor ved universitetet.
http://www.imada.sdu.dk/~hjm/heegaard.dansk/node3.html
PS 12.
Så har vi tre Anker Heegaard:
Min tipptippoldfar, den berømte Anker Heegard, født i 1815, så han kan det ikke være.
Så har vi min tippoldefar, som vel også het noe med Anker Heegard.
Skal jeg finne ut når han ble født.
Vi får se.
PS 13.
Min tippoldefar, ble født i 1845:
Louis Carl Heegaard 20. JULI 1845 — København
(Fra MyHeritage)
PS 14.
Min oldefar, ble født i 1882:
Hans Louis Anker Heegaard 8. des 1882 — Frederiksværk Andreasen Web Site / 2144148-10
(Fra MyHeritage).
PS 15.
Så jeg må si at ingen av disse, kan ha vært den ‘Lilleanker’, som Poul Heegaards erindringer, nevner.
For Poul Heegaard ble født i 1871, og en par år eldre fetter, ville da vært født på slutten av 1860-tallet.
Og da passer ikke 1882, (min oldefar).
Og ikke 1845, (min tippoldefar).
Begge deler passer like dårlig.
Så jeg må si at disse erindringene er et falsum.
Og de dukket visst opp, på slutten av 90-tallet.
Omtrent på den tiden, at tullingen mot meg, begynte å øke, i Norge.
Dette er nok noe forfalskning, for å dekke over hva som skjedde, i feiden mot Bohr.
Dette er nok noe for å dekke over at atombomba er et plott, vil jeg tippe på.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 16.
Det kan være at Poul Heegard husker feil.
Min tippoldefar, het jo ikke noe med Anker, så han var vel ikke ‘Lilleanker’.
Det må ha vært min oldefar.
Så han matematikeren, han er da min oldefars fetter.
Og han har nok blanda min oldefar, med en annen fetter, som skøyt med pusterør.
Så sånn var nok det.
Sånn virker det ihvertfall for meg.
Jeg får prøve å finne ut mer om dette.
Vi får se.
PS.
Og jeg har jo skrevet før på bloggen, at jeg ikke kommer til å søke om statsborgerskap i Storbritannia, for de har ikke noe konstitusjon, altså noe grunnlov, her i Storbritannia.
Og det betyr vel at de tar det så som så, med folks rettigheter.
Ihvertfall i teorien.
Og ifølge teorien, så skal jeg ha grunnlovsfestede rettigheter, i Norge, som er basert på tankene fra den franske revolusjon.
Det vil si frihet, likhet og brorskap.
Og likhet da, det menes ikke at alle skal være like, eller se like ut.
Nei, det betyr likhet for loven.
Dette er mye av det samme, som de har i USA og Frankrike.
(Eller ihvertfall hadde i USA, før 11. september osv.)
At man har grunnlovsfestede rettigheter da.
Ihvertfall i teorien, jeg mistenker at dette nok ikke tas så nøye i Norge, men gjemmes bak paragrafer og ugjennomsiktig byråkrati osv.
Men jeg tror det er bedre å ha grunnlovsfestede rettigheter, i teorien, enn å ikke ha grunnlovsfestede rettigheter i det hele tatt, så derfor holder jeg en knapp på å beholde mitt norske statsborgerskap.
Jeg er jo norsk og, så det ville nok blitt for dumt, å ikke være norsk statsborger, da hadde jeg nok ikke blitt helt meg selv, tror jeg.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
Takk til alle som stemte forresten, så får vi se om jeg klarer å komme på noen fler avstemninger.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog