johncons

Stikkord: Gulskogen

  • Christell sin halvbror Jan Christian Snoghøj, (som bodde noen år, på Madagaskar, som gutt), fylte 50 år, i 2012, (så han er 7-8 år eldre enn meg)

    christell sin halvbror jan

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/fler-mobilbilder_26.html

    PS.

    Jan ble gift med Christell sin ‘Rødgata/Gulskogen-venninne’ Hege, på Geilo, sommeren 2000, (og han har også datteren Tiril, fra et tidligere forhold):

    christell sin venninne

    (Samme link som ovenfor).

    PS 2.

    Jeg var utvekslingselev, i Drammen, skoleåret 1988/89.

    Og da sa min far til meg, (av en eller annen grunn).

    (En gang, som jeg tilfeldigvis, var innom vannsengbutikken, til faren min og Haldis).

    At jeg kunne sove noen netter, i deres Rødgata-eiendom.

    (Som var et tidligere bedehus).

    Og der bodde egentlig Haldis sin sønn Jan, (som er på bildet, øverst i bloggposten).

    Men jeg ble liksom sendt, til Rødgata, (av min far), da.

    Noen fredager, (før jeg skulle jobbe lørdagsvakt, på CC Storkjøp).

    (Noe sånt).

    Og den første gangen, som jeg tok bussen, til Rødgata.

    (Etter at min far, vel hadde forklart for meg, hvilken buss, som jeg måtte ta).

    Så møtte Christell meg, på holdeplassen, (husker jeg).

    Og så viste hu meg, hvor jeg skulle sove og sånn, vel.

    (Det var på en madrass, på gulvet, i stua.

    Noe sånt).

    Og så gikk Christell, bort for å besøke, sin venninne Hege, (som vel også bodde, i Rødgata).

    Og dette var høsten 1988, (husker jeg).

    Og Hege ble gift med Jan sommeren 2000, (på Geilo).

    Men jeg hadde aldri hørt om hu Hege engang, før denne dagen.

    Og jeg ble ikke invitert, bort til Hege, (av Christell).

    Og høsten 1988, så gikk Christell, i første klasse, på allmenn, i Holmestrand.

    (For hu hadde vel ikke gode nok karakterer, til å komme inn, i Sande.

    Noe sånt).

    Men hvordan Christell ble kjent med Hege.

    Det veit jeg ikke.

    Men det lå en slags videokiosk, i Rødgata, hvor ei som het Giske, (som gikk i markedsførings-delen av russeklassen min, på Gjerdes videregående, i Drammen), jobba.

    (For på Gjerde, så spiste vi, i klasserommet.

    Så man overhørte mye prating, da.

    Og man kom kanskje, med kommentarer, hvis det var noe, som man liksom våknet av, da.

    Noe sånt.

    Så jeg visste, at hu Giske, jobba i den samme gata, (Rødgata), som jeg noen ganger overnatta i, dette skoleåret).

    Så det var kanskje sånn, (en gang, skoleåret 1986/87, for eksempel). at Christell, (som på den her tida, fortsatt gikk, på Svelvik ungdomsskole, men var på besøk, hos sin eldre halvbror Jan), spurte Hege, (som kanskje var i kiosken, for å prøve å få kjøpt røyk, selv om hu vel også, (som Christell), var født, i 1972, og derfor ikke var gammel nok, til å kjøpe røyk, før et år eller to seinere), i den nevnte kiosken, om hu hadde sett, en ny film.

    (Noe sånt).

    Og så sa Hege, at den filmen har vi hjemme.

    (Noe sånt).

    Og så spurte Christell: ‘Kan jeg få låne den filmen?’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Hege Snoghøj, hadde visst pikenavnet Lund, (mener jeg, å ha lest, et sted).

    Og Jans datter Tiril, trener visst kampsport, i samme klubb, som Eirik Lund, (som er storebroren, til min tidligere klassekamerat Ronald Lund, fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole).

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    tiril lund

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/fler-mobilbilder_26.html

    PS 5.

    Enda mer om dette:

    mer om hege lund snoghøj

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/10/jeg-har-lurt-pa-hva-svigerinna-til.html

    PS 6.

    Hege Elisabeth Lund Snoghøj jobber visst nå som lærer, i Drammen, (etter å ha tidligere drevet, en gavebutikk-kjede):

    lærer i drammen

    https://www.facebook.com/profile.php?id=525070517

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    lund snoghøj gavebutikk

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/fler-mobilbilder_26.html

  • Onkel Runar kunne ikke ha bodd, på Svalbard. For han drakk en kasse øl i uka og en kasse øl i helga, (husker jeg at han sa, da han bodde, på Pepperstad, i Vestby, på begynnelsen, av 80-tallet, (en gang, jeg var med, min far dit)). Og min far, drikker vel dobbelt så mye, som Runar igjen. Så min far kunne heller ikke bodd, på Svalbard, (vil jeg si). Noe sånt

    kunne ikke bodd på svalbard

    http://www.dinside.no/okonomi/her-har-nordmenn-en-manedlig-drikkekvote-pa-alkohol/61560313

    PS.

    Jeg tror ikke, at onkel Runar løy, da han snakka om, hvor mye han drakk.

    (Den gangen, på Pepperstad).

    For jeg husker, at jeg noen ganger var, borte hos bestemor Ågot, på Sand.

    Under noen av Runar og dem, sine helgebesøk der, (på 70/80-tallet).

    Og da, var det sånn, (husker jeg).

    At onkel Runar ganske ofte, (mens han satt, i stua, til Ågot), ville ‘kommandere’, sine unger, (som oftest sin eldste sønn Ove, sånn som jeg husker det), til å hente, en kald øl til han, (en 0.33 liters flaske, av et eller annet merke, muligens Ringnes), i kjøleskapet, (til Ågot).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men når det gjelder min far, så er det mye vanskeligere å si, hvor mye han drikker, (i løpet av en uke), vil jeg si.

    Jeg husker at bestemor Ågot, noen ganger kommenterte, om dette, (på 80-tallet).

    Og da sa hu, at min fars samboer Haldis Humblen, (som hadde jobba, på en kro, i Danmark vel, da hu var gift, med Søren Snoghøj, på 50/60-tallet, var det vel antagelig).

    Hu fylte opp, i glassene, (til sine gjester), før glassene var tomme.

    Så folk mista oversikten, over hvor mye de drakk, (klagde Ågot).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og en gang, på den tida, som jeg studerte, det første året, på NHI, (i Oslo), studieåret 1989/90.

    Så dro jeg innom faren min og dem, (i Tordenskioldsgate, i Drammen), på vei, til et helgebesøk, hos bestemor Ågot.

    Og da, så stod det, noen stillaser, utafor vannsengbutikken, (til faren min og Haldis), i Tordenskioldsgate, (husker jeg).

    Og det var sånn, at ingen åpna, da jeg ringte på.

    Men jeg, (som da fortsatt var tenåring vel), bestemte meg for, å prøve å klatre opp, på dette stillaset.

    For å se, om det var noen hjemme.

    (Og at de ikke hørte ringeklokka).

    For jeg hadde liksom tenkt, å besøke faren min og Haldis, (av en eller annen grunn), da.

    Og jeg kan kanskje ha vært, litt sur, siden at min søster Pia, hadde sagt til meg, at min far, ikke lenger ville støtte meg, med så mye husleie-penger lenger, inne i Oslo.

    (Noe sånt).

    Og da var faren min sin regnskapsfører, (fra Olleveien, på Bergeråsen), på besøk, (i Tordenskioldsgate), husker jeg.

    Og da, så ble jeg også, servert øl der, (etter at jeg hadde hoppa inn, på kjøkkenet, hvor min far og dem satt), husker jeg.

    Og da var det sånn, (husker jeg), at Haldis serverte øl, på akkurat den måten, som min farmor hadde forklart om, noen år tidligere.

    Så det var vanskelig, å holde oversikten, over hvor mye øl, som man drakk, (husker jeg).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Og jeg husker også, fra det året, som jeg var utvekslingselev, i Drammen, (skoleåret 1988/89).

    (For da satt jeg på, med min far og Haldis, tilbake til Bergeråsen, en del ganger).

    At min far drakk øl, (fra grønne 0.7 liters-flasker, var det vel, som oftest), både på jobb, (i vannsengbutikken).

    Og også i bilen, (mens han kjørte), på vei hjem, til Bergeråsen.

    Men mest drakk han nok, nede hos Haldis, (hvor han bodde, fra 1980), vil jeg nok tro.

    Og der var sjelden jeg.

    Så det er vanskelig for meg, å gjette på, nøyaktig hvor mye, min far drakk/drikker, (iløpet av en uke).

    (For det er ikke sånn, at min far, har forklart, om dette.

    På samme måte, som onkel Runar gjorde, (for eksempel), den gangen, på Pepperstad).

    Men min far drakk/drikker nok, minst like mye, som onkel Runar, (hvis jeg skulle tippe).

    Så min far, kunne nok heller ikke ha bodd, på Svalbard, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her kan man se, at Haldis sin første ektemann, (Søren Snoghøj), var en dansk hotelldirektør, (og Haldis fløy visst da rundt, (ifølge bestemor Ågot), og helte øl, i glassene, til alle gjestene, (mens de åt osv.), eller noe i den duren):

    dansk hotelldirektør

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/11/haldis-sin-frste-ektemann-sren-snoghj.html

    PS 6.

    Jeg har skrevet om, på bloggen tidligere, (blant annet), at de, (fra Vestlandet), som var med, på middagsselskap, (som jeg måtte være med på), i Gulskogen, skoleåret 1988/89.

    Var Haldis sin eldre bror Rasmus Brekke og hans kone Aagoth Wille, (fra Bergen).

    Men dette kan også ha vært, Haldis sin storesøster Asbjørg og hennes ektemann Jan Leknes, (fra Fana), tenker jeg nå, (når jeg ser på bildet, i PS 5).

    (For dette var, noen ‘butikk-folk’, (husker jeg).

    Og det står, (på bildet, i PS 5), at Jan Leknes, har/hadde forretning, i Fridalen).

    Hm.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her jobba min stesøster Christell, (ved siden av skolen vel), skoleåret 1988/89, (husker jeg)

    ved siden av skolen vel

    PS.

    Christell dro med meg hit, (til Casa, som mine søstre, vel kalte butikken), en dag, (skoleåret 1988/89), husker jeg.

    (Av en eller annen grunn).

    Og da var jeg, i butikken, (som lå, i andre etasje, (eller noe sånt), på Gulskogen-senteret), etter stengetid, (husker jeg).

    Og Christell viste meg, hvordan de telte kassa der, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Det var sånn, at de ikke telte myntene.

    (Husker jeg, at Christell forklarte).

    Men hvis de skulle kjøpe seg, en kopp kaffe, (eller noe i den duren).

    Så kunne de bare ta noen mynter, fra kassa, (forklarte Christell).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men hvordan Christell fikk denne jobben, (på Casa).

    Det veit jeg ikke.

    For jeg husker, at Christell ønsket, at jeg skulle hjelpe henne.

    Med å skrive en søknad, til en McDonalds-jobb, (i Drammen), året etter, (altså studieåret 1989/90).

    (En gang, som jeg tilfeldigvis, var innom vannsengbutikken, til min far og Haldis Humblen, i Tordenskioldsgate, (på Strømsø), i Drammen.

    Dette var, mens jeg bodde på Abilsø, (i Oslo), og studerte, (det første året), ved NHI.

    Og var på vei, til et helgebesøk, hos bestemor Ågot, på Sand.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    De skriver vel forresten Gulskogen feil, i annonsen ovenfor.

    For de skriver: ‘Gullskogen’, (med to ‘l’-er), istedet for: ‘Gulskogen’, (med en ‘l’). virker det som.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    to l-er i gullskogen

  • Mer om Eddaveien 30, hvor Solveig Rasmussen bodde, (ihvertfall fra 70/80-tallet, og fram til sommeren 2000, (da hu satt på med meg, hjem fra bryllupet til min fars stesønn Jan Snoghøj, (og Hege Lund, fra Gulskogen), i/ved Geilo), og antagelig fram til det året hu døde, (i 2011), hvis hu ikke lå, i mange måneder/år, på sykehus, (før hu døde)

    eddaveien 30 solveig

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om eddaveien 30

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    mer om dette horstad

    PS 3.

    Det her, må være han påståtte kameraten, til Bill Gates, (mistenker jeg):

    kameraten til bill gates hm

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    kamerat bill gates sitt hus hm

    PS 5.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4, så hadde min stesøster Christell, en kakadue, (på besøk), da hu bodde, i/ved Iduns gate, (i indre Oslo), sommeren 1993.

    Kan det ha vært sånn, at Christell lånte, denne kakadua, av Solveig Rasmussen sin nabo, (Bill Gates sin påståtte kamerat Kjetil Jordbakke), som har dyrebutikk, på Briskeby?

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    kakadue christell hm

    http://www.nettavisen.no/dittoslo/fugl-eller-fisk-i-50-ar/3422959515.html

  • Haldis sin bror, Rasmus Brekke, (hvis det var han, som Pia og jeg møtte), døde visst av kreft, bare to-tre år, etter at Pia og jeg møtte han, (hos Haldis, faren min og Jan), i det nedlagte bedehuset, i Rødgata, på Gulskogen, (i Drammen)

    WP_20141022_137

    PS.

    Her er mer om dette:

    WP_20141022_136

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    WP_20141022_135

    PS 3.

    Rasmus Brekke, (hvis dette er den samme Rasmus Brekke), var visst pølsemaker:

    WP_20141022_140

    WP_20141022_141

    PS 4.

    Pia og jeg.

    Vi hadde jo hørt det, (under oppveksten), at ‘alle’ folk sa det, at det var farlig, å røyke og drikke.

    Og vi venta vel nesten det, at vi kom til å få høre, noen ‘moralistiske’ gloser, (når vi tente oss, en sigarett hver, etter maten), fra disse bergenserne, (som satt like ved oss, under middagsselskapet, i Rødgata, (høsten 1988)).

    Men Rasmus Brekke og Aagoth Wille.

    (Hvis det var de).

    De sa bare til oss til.

    At det var bare å røyke og drikke, så mye man ville, hele livet.

    (Noe sånt).

    Og noe sånt, det hadde vel aldri, Pia og jeg hørt, fra noen ‘voksne’ før, (altså fra folk i foreldregenerasjonen da), for å si det sånn.

    Så dette ‘snåle’ ekteparet, fra Bergen.

    De hjalp meg vel, til å forstå det, at folk er forskjellige, (for å si det sånn).

    Og Rasmus Bakke, røyka og drakk jo så mye.

    At han fikk kreft.

    (Virker det som).

    Men da hadde han kanskje et morsomt liv, ihvertfall.

    (Det er mulig).

    Selv om det kanskje ikke er å anbefale, å røyke og drikke, så kjempemye, (må jeg vel si).

    Alt med måte, er det vel noe som heter.

    Men min bror Axel, han spiser gjerne dessert, hvis han er i middagsselskap, osv.

    Men han er mer ‘treningsnarkoman’, når han er alene, og spiser da ikke ting som sjokolade, (var det vel, at han sa, hos bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, en gang, rundt årtusenskiftet).

    Så man kan kanskje ta en sigarett, i et middagsselskap, for eksempel.

    Og en drink, (eller et glass sherry), om kvelden, (som bestemor Ingeborg, pleide å gjøre, mener jeg å huske).

    Men så behøver man kanskje ikke å drikke og røyke så mye, på hverdagene.

    Det er mange forskjellige meninger, (og ‘livs-filosofi-retninger’, må man vel kalle det), om dette.

    Så her må man være litt forsiktig, med å dømme folk, (vil jeg si).

    Hva som er viktigst.

    Å ha et langt og ‘kjedelig’ liv.

    Eller et kortere og mer ‘morsomt’ liv.

    Det må vel folk, få lov til, å bestemme litt over selv, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Det er min mening, ihvertfall, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Så dette ekteparet, (Rasmus Brekke og Aagoth Wille), de var kanskje litt dekadente, da.

    (Det er mulig).

    Men det er kanskje sånn, som folk ofte er, i Bergen, (for alt hva jeg vet).

    Hva vet jeg.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Fra dødsannonsen, øverst i denne bloggposten.

    Så virker det som, at Rasmus Humblen, (og Aagoth Wille), hadde en datter, som het Elin, (og en svigersønn, som het Jarle).

    Jeg lurer på om det kan ha vært disse to, som lagde hull, i vannsenga mi.

    (Natta før det middagsselskapet, (på Gulskogen), som Pia og jeg, ble ‘dratt til’, (må man vel si), av faren vår.

    Hm.

    For disse to.

    (Som jeg aldri hadde møtt før.

    Og som jeg ikke visste, hvem var).

    De skulle plutselig ligge, i ‘min’ vannseng, en natt, (fikk jeg høre, av faren min).

    Og da måtte jeg selv sove, på det minste soverommet mitt, (i Leirfaret 4B), en natt til lørdag.

    Og på det rommet, (som jeg da ikke hadde sovet i, på flere år), så var det vel ganske kaldt, (for Haldis hadde satt en fryser inn der, (foran varmovnen vel)), blant annet.

    (Noe sånt).

    Så jeg sov dårlig.

    Og da jeg våknet, så fikk jeg høre den nyheten, (av Elin og Jarle, hvis det var dem), at de hadde klart å lage hull, i vannsenga mi, (på det største soverommet mitt).

    Så jeg ble så uggen og stressa av dette paret og dette middagsselskapet, (som jeg måtte være med på).

    (Og Haldis, (som jeg ikke gikk bra sammen med), og faren min, de gjorde meg også stressa.

    Dagen før, var det vel muligens.

    For de dreiv og gikk gjennom stua ‘mi’, ‘hele tida’, mens de dreiv og lagde noe suppe, som stod og putret, på komfyren ‘min’, hele dagen.

    Noe sånt).

    Så jeg klarte ikke å samle meg nok, til å dra på jobben, (på CC Storkjøp), denne dagen.

    Men jeg ringte til CC Storkjøp, (fra Haldis sitt hus), og sa det, at jeg hadde blitt sjuk, (og ikke kunne jobbe), da.

    (Noe jeg vel også hadde blitt.

    Av å sove, på det kalde soverommet, (som var mitt første og minste soverom, i Leirfaret 4B, må jeg si)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Hu som var med på å lage hull i vannsenga, (Elin Brekke, (hvis det var henne)), er vel isåfall Christell sin kusine, da.

    Det var jeg ikke klar over, (fra før).

    Og de to, (som lagde hull i vannsenga), var vel heller ikke, (som Christell), i dette nevnte middagsselskapet, (i Rødgata, på Gulskogen), hvis jeg husker det riktig.

    Så det er mulig, at det også ble arrangert, en annen, (og muligens morsommere fest), som Pia og jeg, ikke fikk lov til, å være med på, (av en eller annen grunn).

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg lurer på, om det kan ha vært disse slektningene til Haldis, som Pia og jeg, var i middagsselskap, (arrangert av faren min og Haldis), sammen med, (i Rødgata, på Gulskogen), høsten 1988. Hm

    middagsselskap hm

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/11/haldis-sin-frste-ektemann-sren-snoghj.html

    PS.

    Svigerinna til Haldis, er død, (kan man se her), men jeg har ikke klart å finne noe mer om broren til Haldis ennå:

    kona død

    PS 2.

    I dette middagsselskapet, (høsten 1988), som jeg ble dratt med på, av faren min, (må det vel ha vært), og som jeg egentlig ikke forstod grunnen til, at ble arrangert.

    (Var det noen som hadde bursdag, (eller noe i den duren)?

    Ikke såvidt jeg visste, ihvertfall).

    Så var hverken Christell eller Jan Snoghøj der, (sånn som jeg husker det).

    Selv om han Rasmus, vel må ha vært onkelen deres.

    (Og selv om de begge, vel bodde, i Drammen, (som er komunen som Gulskogen ligger i), på den her tida.

    Jan og Christell, bodde vel faktisk begge, i denne eiendommen, (som var en tidligere kirke eller bedehus), til faren min og Haldis, (som middagsselskapet ble arrangert i), i Rødgata, på Gulskogen, (på den her tida).

    Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Så dette, (at Jan og Christell ikke var der), kan kanskje tyde på, at det var konflikter, i slekta, (det vil si Brekke-slekten), til Haldis.

    (Hvem vet).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her er hu Hege Snoghøj f. Lund, (fra Gulskogen), som jeg skrev om, i det siste kapittelet, av Min Bok 2

    hege lund danmarkstur

    https://johncons-blogg.net/2009/08/her-er-hege-kona-til-jan-snoghj-jeg-var.html

    PS.

    Og her er Eva Olsen:

    eva olsen danmarkstur

    http://www.facebook.com/eva.krio

    PS 2.

    Her er den New Order-sangen, som var så populær, blant Gjerde-elvene, ombord på Stena Saga der, (som jeg skrev om, i det siste kapitellet, av Min Bok 2):

  • Min Bok – Kapittel 67: Russetida

    Jeg var på flere russekroer, i dette skoleåret.

    Den første mener jeg at var på Madonna, i Holmestrand.

    Jeg husker ikke mye fra denne russekroa.

    Men jeg lurer på om jeg satt på med noen fra klassen, på Gjerde.

    Det er mulig.

    Den andre russekroa, det var nok den hvor jeg traff Hege Rønjom, ved den gamle brannstasjonen, på Bragernes, i Drammen.

    Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel.

    Den tredje russekroa, det var nok den kroa, i Hokksund, da jeg liksom skulle sitte på med Magne Winnem, sammen med Astrid Sand og Jarle Hallingstad.

    Men jeg skjønte ikke helt buss-systemet, ute på Gulskogen.

    (Siden jeg var fra Berger og ikke vant med ring-busser, eller hva man skal kalle det.

    Bussen gikk fra annenhver side, av veien, annenhver gang.

    Og det ble litt for mye å skjønne noe særlig av, for meg, som var litt pussa.

    Pluss at jeg kanskje syntes at det nok ble litt mye Magne Winnem.

    Som jeg ikke hadde kjent, før dette skoleåret.

    Men som dro meg med på masse forskjellig, etter at jeg hadde støttet han, etter at han ble mobbet, av Ole Skistad, som klassens tillitsmann vel.

    Ellers kunne jeg nok ha tatt en taxi, til Drammen.

    Men jeg hadde nok hatt litt nok av Winnem kanskje.

    Og jeg tenkte kanskje det, at det var jo så mange russekroer.

    Så om jeg ikke var med på en av de, så var vel ikke det så farlig.

    For det var også et nesten lystig lag, som festa, oppe hos Jan Snoghøj, på Gulskogen.

    (Og Christell var vel der også, tror jeg).

    Noen Berger-folk, som jeg ikke kjente så bra, osv.

    Så jeg ble heller der og drakk litt mer da, siden jeg jo hadde begynt å drikke der.

    Og ikke skjønte så mye av bussen.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg husker at Winnem, Raymond og meg, var på russekro, på Cats i Oslo.

    Winnem babla også om at på Blix, på Strømsø, så var det en russekro, hvor noen kristenruss, (eller noe), drakk melk, (istedet for øl da).

    Noe sånt.

    Men det syntes ikke jeg at hørtes så tøft ut, for å si det sånn.

    Men men.

    Første mai, så dro Stein, Winnem og meg, til en russekro, i Kongsberg.

    Stein kjørte, og holdt på å kjøre av veien.

    Jeg satt foran, (på passasjersetet).

    Og Stein så ikke en venstresving, men kjørte rett mot autovernet.

    Jeg kjente ikke Stein og Winnem så bra, så jeg fikk ikke fram et ord.

    (Jeg fikk liksom sjokk da, og lurte på om Stein bare kødda kanskje).

    Men Winnem, som satt i baksetet, han tok armen mot rattet, og sa noe til Stein da, om at han måtte svinge.

    Og så våkna Stein, og kjørte ikke ut, likevel.

    Men det var ganske nærme, må jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var forresten ikke vant til å dra så mye til Kongsberg, så jeg kjente ikke veien så bra heller.

    Så jeg var litt døsig kanskje, og følte meg kanskje ikke helt hjemme, når jeg satt i bilen der da.

    Så hvorfor jeg ble sittende foran, det vet jeg ikke.

    Men men.

    Det var jo Stein og Winnem som kjente hverandre fra tidligere år, ute i Røyken, liksom.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg hadde forresten vært på et par messer, med Stein og Winnem, dette skoleåret.

    Vi var på Hjem og Hobby-messa, på Sjølyst.

    Husker jeg.

    Der var det skyting med luftpistol.

    Og da trodde jeg, at jeg kunne imponere litt.

    (Siden jeg jo hadde hatt luftpistol selv, på Berger, noen år før det her).

    Men så ikke.

    Både Stein og Winnem skøyt som de mesterskytterne.

    Og begge av dem slo meg vel, på den skytinga da.

    Så da ble jeg nok litt stille, må jeg nok innrømme.

    Men men.

    Vi tre var også på Drammensmessa, en gang.

    Stein var FRP-er, og han ville chatte med en kar, på Fremskrittspartiet sin stand der da.

    Stein likte ikke innvandrere, så han ville få det bekreftet, at FRP var mot innvandring.

    Men han som stod på Fremskrittspartiet sin stand der.

    Han sa det, at Fremskrittspartiet var et liberalt parti, som var for fri innvandring, osv.

    (Noe som vel kanskje høres litt rart ut i våre dager.

    Men dette var på Drammensmessa i 1989 vel.

    Må det vel ha vært.

    Hvis det ikke var i 1988 da.

    Men mest sannsynlig var nok dette i 1989, (vil jeg nok tippe på).

    Jeg husker ikke på rams hvilke måneder som Drammensmessa pleier å være i.

    Men jeg tror det her må ha vært i 1989, før Stortingsvalget vel, som var den høsten vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    På Kongsberg, (hvis jeg husker det riktig. Dette kan kanskje ha vært fra en annen russekro).

    Ihvertfall så var det sånn, at Magne Winnem ville at jeg skulle dytte han rundt i en handlevogn der.

    Ved et supermarked i Kongsberg, eller noe, vel.

    Noe han syntes var morsomt da.

    Men som jeg ikke helt skjønte poenget med vel.

    Noen russejenter lo ihvertfall av oss, mener jeg å huske, når de så oss da.

    To Kongsberg-karer, fra Markedsføringsdelen, av klassen vår.

    (Han med kort, lyst hår og Gagarin-jakke, og han med mørk sleik).

    De hadde prata sammen i et friminutt, om at på første mai, i Kongsberg, så var det mange tenåringsjenter, som prøvde å miste møydommen, osv.

    Uten at jeg vet hvorfor de prata sånn, i klasserommet vårt, på Gjerde.

    Jeg var jo fra Berger, og var vant til lignende tilstander, i Svelvik, på 16. mai, (og kanskje også på Svelvikdagene).

    Og Winnem og Stein inviterte meg vel da, til Kongsberg da.

    Men kanskje de fra Markedsføringsdelen av klassen min, skulle ha det til at jeg ble med på den russekroa, på grunn av det de hadde prata høyt om, i det friminuttet da.

    (Tenker jeg nå).

    Isåfall, så var dette konstruert.

    Jeg hadde jo knulla med hu Nina Monsen, ikke så mange månedene før det her.

    Så jeg var ikke så desperat, eller noe.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    I Kongsberg, så gikk jeg mye alene rundt på et avskjermet ‘russefest-område’ der, husker jeg.

    Og drakk øl og spiste burgere vel.

    Uten at jeg klarte å komme i snakk med noen vel.

    Så dette var en rimelig kjedelig russefest, husker jeg.

    Det var vanskelig å komme i kontakt med russejenter, fra andre skoler og klasser, husker jeg at jeg syntes.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg bodde jo en del hos Cecilie Hyde og dem, i Svelvik, under russetida.

    En gang, når det var russekro, på Rockefeller, i Oslo.

    Så ringte jeg vel Magne Winnem da, og spurte om hva som skjedde.

    For i mai-måned, så var det nemlig vanlig, at folk som var russ, som jobba på CC Storkjøp, fikk fri da, fra alle vaktene sine.

    Så jeg behøvde ikke å spørre om dette, jeg fikk det fortalt, at det var vanlig, at russen fikk fri derfra i mai-måned da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Winnem ba meg vel om å ringe Tim, tror jeg.

    Noe jeg gjorde.

    Og Tim fikk noen russejenter, fra Gjerde, til å hente meg, ute i Svelvik.

    Jeg skulle ‘ta kassa’, denne dagen, (hadde jeg bestemt meg for).

    (Hvis man drakk en kasse øl, på mindre enn 24 timer, så fikk man nemlig en ølkork, i russelua, sa russeknute-reglene våre da).

    For å prøve å ihvertfall få en ølkort, i russelua.

    (Som i hele russetida lå i Leirfaret 4B.

    For Gjerde-russen, de hadde bare på seg russelua, på 17. mai, (var det vel).

    Noe sånt.

    Av en eller annen grunn.

    Og da fikk jeg ikke med Winnem og dem, på å hente russelua mi, på Bergeråsen.

    For jeg bodde jo hos Hyde og dem, i Svelvik, i mai 1989 da.

    Så jeg var så og si aldri hjemme på Bergeråsen.

    Ikke ofte ihvertfall.

    I løpet av to-tre ukers tid da, i mai 1989 da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Jeg kjøpte vel en kasse med Aass fatøl, 0.33 liter da.

    Og drakk disse i russebilen til de her russejentene da, som Tim, fra Hyggen, hadde fått til å hente meg, ved Svelvik Ungdomsskole der da, like ovenfor der Cecilie Hyde bodde.

    Så dro vi på Rockefeller, etterhvert.

    I den russebussen, så var Giske, fra Markedsførings-klassen, husker jeg.

    Men ellers så husker jeg ikke helt hvem de andre russejentene var.

    Men ei med lyst hår, fra Drammen, var sjåfør, tror jeg.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    På Rockefeller, så var årets russehit, ‘Splitter Pine’, med DumDumBoys.

    Men i russetida, så skjønte jeg ikke det, husker jeg.

    At den sangen var på norsk.

    Jeg syntes at dem sang ‘speak to demon’, (eller noe), husker jeg.

    Så jeg fikk en aha-opplevelse, noen år etter russetida da, når jeg skjønte at det egentlig var en norsk sang da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg drakk halvlitere inne på Rockefeller, og prøvde å regne ut, hvor mye det ble, i 0.33-liters flasker.

    Sånn at det skulle passe inn i det at jeg skulle drikke en kasse øl, på 24 timer da.

    (For å få en ølkork, i russelua da).

    De damene som var på den russebussen.

    De hadde jeg jo fortalt det til, at jeg prøvde å ta kassa.

    Så de fulgte vel kanskje litt med på meg.

    Der jeg stod ganske så dritings, bakerst på Rockefeller der da.

    Ved trappa opp til andre etasje der vel.

    (Noe sånt).

    Plutselig så hadde de Drammensjentene tatt med seg ei blondinne, (som jeg ikke visste hvem var), bort dit jeg stod.

    (Sånn tror jeg at det var ihvertfall, fra det jeg husker, fra denne fyllekula).

    Og hu begynte jeg å kline med da, inne på Rockefeller der da.

    Så jeg hadde nok litt ølbriller.

    For på en av de neste russekroene, den var i Vikersund, tror jeg.

    Cecilie Hyde, (som jeg bodde hos, på den her tida), hu ville være med meg på russekro.

    Selv om hu ikke var russ.

    Hu gikk jo sitt tredje førsteår, eller noe, på Sande Videregående, dette skoleåret.

    Cecilie Hyde, hu hadde kikka gjennom russekortene mine, (husker jeg), en tid før det her da.

    Og sett spesielt mye på Astrid Sand sitt russekort.

    Og Hyde spurte meg, om ‘er Astrid pen?’.

    (Jeg tror at Pia satt der og, da dette foregikk).

    ‘Ja’, sa jeg.

    (Hu var vel kanskje ikke så pen, men hu var grei liksom.

    Noe sånt).

    Dette var muligens på grunn av at Hyde var lesbisk, (som Pia jo sa noen år seinere), og var interessert i hu Astrid Sand da, at hu ville være med på russekro.

    (Det tenker jeg nå, ihvertfall).

    Vi satt vel på med noen Svelvik-russ, opp til den russekroa, tror jeg.

    (Uten at jeg husker det helt sikkert men).

    Da Hyde og jeg skulle gå inn på den russekroa.

    Så traff vi Jan Snoghøj sin eksdame, fra Åmot.

    Hu stod ved inngangen der.

    (Som var ned en trapp vel, utendørs, fra bakkeplan.

    Noe sånt).

    Hu eksdama til Jan, hu lurte på hva jeg skulle gjøre fremover.

    (Eller noe).

    Jeg sa noe om at jeg tenkte fremover og ikke ville kaste bort tid, på å gråte over min oppvekst liksom.

    Noe sånt.

    ‘Det der har du hørt av Jan’, sa hu eksdama til Jan da.

    (Det var hu eksdama som dro med Christell, Pia og meg, inn for å se på filmen Tootsie, på kino, i Drammen en gang.

    Da jeg heller ville gå rundt i Drammen og spille på spilleautomater, osv.

    Og det var også hu som en gang fikk faren min til å hente meg, en julaften.

    Da jeg var hos Haldis, men ikke likte meg så bra der.

    Og heller ville gå tidlig hjem, for å se på TV aleine hjemme, i Leirfaret 4B da.

    Så sånn var det.

    Men men).

    Cecilie Hyde kjente også hu blonde dama fra Åmot, skjønte jeg.

    Og det visste jeg ikke fra før.

    Så det var nok en tilfeldighet, må man vel kanskje si.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Hu eksdama til Jan Snoghøj, hu dro like etter at hu hadde prata med Hyde og meg.

    Så hva hu gjorde på den russekroa, det veit jeg ikke.

    Hu var var vel i 22-23-24 års alderen da kanskje.

    Så hu var vel kanskje litt vel gammel til å være på russekro.

    Det er mulig.

    Men kanskje hu kjente noen som jobba der, og bare tilfeldigvis var innom.

    Det er mulig.

    Hvem vet).

    Jeg mener at dette var i Vikersund.

    Men det kan også ha vært i Hokksund, (eller noe).

    For jeg er ikke så kjent i bygdene vest for Drammen og Krokstadelva der, (blir det vel).

    Noe sånt.

    På den russekroa, så var også hu blondinna, som jeg hadde klint med, på Rockefeller.

    Den gangen jeg prøvde å ta kassa.

    (Da hadde jeg forresten vært drita full, da de russejentene kom tilbake til Drammen.

    Og Giske hadde sagt at jeg kunne ligge onve hos henne, på Konnerud.

    Noen andre av de russedamene, de ville bare legge meg på en benk, på Drammen Jernbanestasjon der.

    Så jeg hadde nok flaks, siden jeg fikk ligge over hos Giske og dem, (vil jeg si).

    For vaktene på Drammen Jernbanestasjon, kan være litt ‘døve’, husker jeg fra en senere anledning.

    Hvor de bare begynte å prate dritt om meg der, husker jeg, en gang jeg var på besøk i Drammen, mens jeg studerte i Oslo.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Hos Giske, så sov jeg i et rom, i andre etasje der, tror jeg det var.

    Jeg fikk lov å spise frokost der, og måtte spise sammen med mora til Giske.

    (Som var fra Nord-Norge vel).

    Og også broren til Giske, som var litt yngre enn Giske vel.

    (Giske var ei jente, bare for å ta med om det og.

    Det var hu som jobba i den videokiosken på Gulskogen.

    Og som hadde spurt Jan Snoghøj om han hadde en bror som het Erik.

    Og da hadde ikke Jan skjønt noen ting.

    Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).

    Jeg forklarte mora og broren til Giske, at jeg prøvde å ta kassa.

    Og at det var derfor jeg hadde blitt så ‘fyllik’.

    Jeg fortalte at jeg var fra Berger, og at jeg nå skulle prøve å drikke opp de siste seks ølflaskene, (som jeg mente at jeg hadde igjen, for å klare kassa), på bussen hjem til Berger.

    Sånn at jeg klarte kassa da.

    Det syntes dem vel at var litt artig, tror jeg.

    Hvem vet.

    Men jeg var så fyllesyk, så jeg må innrømme at jeg droppa det.

    Jeg ble kvalm bare av å tenke på øl, denne formiddagen.

    Så jeg klarte vel bare cirka 18 øl, (var det vel), på 24 timer, må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

    Så det ble ikke noe ølkork i russalua for meg, dessverre.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Hyde sa om hu blondinne-russedama, fra Rockefeller.

    At hu ‘hadde jo ingenting’.

    Hu var liksom ikke noe pen, (mente Hyde), og hu hadde ikke noe sjarm heller.

    (Mente Hyde da).

    Og jeg var ganske enig.

    Så jeg prøvde bare å komme meg bort fra hu russedama da, som jeg hadde klint med, på Rockefeller.

    Jeg var ikke så full, på den her russekroa.

    Så jeg ble ikke noe sørlig frista, til å kline med henne, den her gangen da.

    Så sånn var det.

    Dessuten var jeg jo der, med hu frøken Hyde.

    Som hadde bodd hos meg, på Bergeråsen, (sammen med søstera mi), i et par måneder vel.

    Så jeg var liksom der sammen med kjente da.

    Og måtte liksom prøve å oppføre meg litt mer, syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg traff Kristin Sola der, (som hadde gitt meg det skjemaet, for å søke meg inn, på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, skoleåret før).

    Sola ba meg om å sette meg ned ved siden av henne, i en ganske rolig del, av diskoteket der da.

    Sola sa det, at Trond Gurrik, fra Holmestrand, hadde fått plassen min på Sande Videregående.

    Etter at jeg ikke hadde dukket opp der.

    (Jeg kom jo inn i både Drammen og i Sande.

    Så jeg hadde tulla litt da, med de i Sande.

    (Siden jeg liksom var klassens klovn og ‘duks’ da, skoleåret før).

    Så jeg sa ikke fra til Vestfold fylke, om at jeg skulle gå i Drammen.

    Så folka i den gamle klassen min, de ble kanskje litt sure da.

    Det er mulig.

    Linda Moen, (var det vel), bli ihvertfall sur, året før, da ei jente, fra Sande eller Svelvik vel, gjorde det samme.

    Og begynte på skole i Drammen.

    Uten å si fra til Vestfold og Sande da.

    Så jeg herma litt etter henne, må jeg nok innrømme.

    Ved å ikke si fra til Vestfold da.

    Om at jeg hadde kommet inn i Drammen.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Sola sa også det, at hu hadde hatt kyssesyken, i månedene før denne russekroa.

    Så hu kunne ikke drikke, sa hu.

    Jeg syntes det hørtes litt rart ut.

    Hvordan hadde Sola klart å få seg kyssesyken?

    Hm.

    Det likte jeg ikke helt.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Ole Skistad, (som jeg jo hadde sett mobbe Magne Winnem, i klasserommet vårt, noen måneder før det her).

    Han dro meg bare med ut på dansegulvet der, og fikk også tre russedamer med, på å danse i ring, ute på dansegulvet da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hyde sa det, inne på diskoteket der.

    At på diskotek og sånn, så burde man stå et sted, hvor man ble lagt merke til.

    (Av en eller annen grunn.

    Jeg vet ikke hvorfor Hyde sa det her.

    Men men.

    Så sånn var det).

    Hyde ble også sur på meg.

    Fordi hu mente det, at hu Astrid Sand, ikke var noe pen.

    (Som jeg hadde sagt da).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Line Nilsen, (fra klassen på Svelvik Ungdomsskole, og også fra klassen, på Sande Videregående, året før).

    Hu stod bare rett opp og ned, innpå diskoteket der.

    I den blå russedressen sin, husker jeg.

    Like ved der Kenneth Sevland og jeg, (med flere), satt, husker jeg.

    Det var liksom litt som at hu stod der og bydde seg fram, husker jeg.

    Hu begynte kanskje å få litt feite lår, syntes jeg.

    Men men.

    (Det var kanskje bare russedressen hennes, som fikk det til å se sånn ut.

    Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men jeg hadde jo møtt hu Line Nilsen, og typen hennes, mange ganger.

    På Drammensmessa, noen måneder før det her.

    Var det vel.

    (Muligens den gangen, som jeg prøvde å prute på den lighteren).

    Og jeg var rimelig lei av Drammensmessa, egentlig.

    (Siden jeg hadde vært der mye, siden faren min og Haldis pleide å ha stand der, for vannsengene sine).

    Så jeg kjeda meg ganske mye egentlig, inne på Drammensmessa der.

    Og det ble liksom litt dumt, å møte Line Nilsen og han sønnen til gymlærerinna fra Sande der, (som gikk arm i arm vel), så mange ganger, på Drammensmessa der da, på en dag.

    Så jeg gadd ikke å prate med Line Nilsen da.

    Det hadde blitt litt flaut og.

    Siden hu liksom stod ganske mye på utstilling der, syntes jeg.

    Og hu stod også foran Kenneth Sevland og flere andre Svelvik-folk der da.

    Som kanskje hadde blitt sure på meg, hvis jeg hadde sjekka opp ei fin Svelvik-dame, som Line Nilsen, foran øya på dem liksom.

    Hva vet jeg.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk etterhvert ut.

    Og der stod Jan Tore, fra klassen min, det første året, på Sande Videregående.

    (Det var han som var i den familien, som hadde den bikkja, som nesten beit over strupen på meg, det skoleåret, da Søren Larsen og jeg, dro på besøk til Jan Tore og dem, på Ebbestad vel, (eller noe), i Svelvik.

    Det var også Jan Tore som fikk blått øye, etter en kamp, mellom Svelvik og Berger.

    Hvor Snorre Skaug, (tror jeg det var ihvertfall), simulerte å bli skadet, i ansiktet, da jeg prøvde å sparke ballen.

    Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).

    Jan Tore diskuterte med en annen kar, (muligens Bjørn Hovland vel, fra Svelvik).

    Hovland, (eller hvem det var), sa at Jan Tore hadde kjørt ut, (med en russebil da), på vei hjem fra en russekro, mellom Oslo og Drammen.

    (Hvordan han nå hadde klart det, på motorveien, hvor dem vel har autovern, osv).

    ‘Det var ikke min feil’, sa Jan Tore.

    Hvis det var du som kjørte, så var det din feil, sa han andre da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hyde og jeg fikk sitte på med Kenneth Sevland og dem, tilbake til Svelvik.

    (Var det vel).

    Jeg fikk dem til å kjøre innom Ågot.

    (For dem kjørte rundt Sande da.

    Av en eller annen grunn).

    For jeg hadde litt lite penger igjen.

    Etter all russefestinga.

    Jeg vekte Ågot, (som ble litt ‘gæern’, må man vel si).

    Og fikk låne 300 kroner da.

    Så skjønte kanskje Ågot hva det var jeg dreiv med, i russetida, tenkte jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og den neste skoledagen, på Gjerde.

    Så sa hu Lise, (fra Drammen vel), i Markedsføringsdelen, av klassen.

    At ‘hu har hatt tre aborter’, eller noe.

    Da jeg gikk inn i klasserommet.

    Så da skjønte jeg det sånn, at hu Lise mente Cecilie Hyde.

    Som liksom var en venn av familien min da.

    Og som hadde fått bo hos meg, i Leirfaret 4B, i 2-3 måneder vel, like før det her.

    Så da ble jeg skikkelig irritert, husker jeg.

    Hva hadde hu Lise med det her å gjøre, tenkte jeg.

    Cecilie Hyde var jo også datteren til ei venninne av mora mi, (hadde jeg skjønt).

    Og Cecilie Hyde kjente vel også faren min og onkel Håkon, mener jeg å huske.

    Så da ble jeg skikkelig irritert, husker jeg.

    Når hu Lise fra Drammen da, begynte å prate dritt om Cecilie Hyde da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Nå er klokka over tolv om natta, her på hostellet.

    Så jeg får prøve å skrive mer om russetida, en av de neste dagene.

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok – Kapittel 57: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 7)

    Det var ikke noen førsteklasser, på Gjerdes Videregående forresten.

    Det var litt døvt for meg, som så ganske ung ut.

    Men ved juletentamen, (var det vel), så dukka det opp noen førsteklassinger, som holdt til på en annen skole da, et annet sted i Drammen.

    (Ved Åssida kanskje.

    Noe sånt).

    Og da hjalp jeg ei jente, som da satt ved siden av meg.

    (Istedet for Willassen).

    Med et spørsmål på en oppgave husker jeg.

    Som jeg skjønte da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Pia hadde en kjæreste, på denne tiden, som het Per Espen, (tror jeg), og som var fra Åssiden vel.

    Hvordan Pia møtte Per Espen, det vet jeg ikke.

    Jeg er ikke helt sikker på om han het Per Espen, men han hadde veldig utstående ører, husker jeg.

    Han gikk også mye i O’Neil-klær, husker jeg at Pia sa.

    Per Espen var kamerat med Kenneth Ek, som seinere flytta til Tønsberg, siden faren hans ble direktør, på fylkessykehuset i Vestfold.

    Noe sånt.

    Kenneth Ek, (var det vel), ga meg en kassett med det ekstreme bandet Skinny Puppy, en gang, husker jeg.

    Det var Nazi-musikk, tror jeg.

    Men i den gjengen som Pia og Cecilie Hyde var i, så var liksom nesten all ekstrem musikk, (altså ‘ikke mainstream’/Stock Aitken Waterman), kul da.

    Pia og Cecilie prata om band som Nitzer Ebb, og andre band som jeg ikke husker nå.

    Men som folka i Platebaren på Lyche ville si om at ‘vi selger ikke nazi-musikk her’, da.

    Men Pia og Cecilie var liksom sånn at de hyllet omtrent alt som var ekstremt da, ihvertfall innenfor musikk.

    Så det var lett å bli smittet av dem liksom.

    For de var så engasjerte og sprudlende da, (ihvertfall Cecilie Hyde), når de pratet om den her musikken da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, så dro Pia, Per Espen og Kenneth Ek vel, med meg på Drammen Bad, (like ved der Gjerdes Videregående var), av en eller annen grunn.

    Pia hadde jo bodd på Stenseth Terrasse, i Solbergelva, på begynnelsen av 80-tallet.

    Så det er mulig at hu kjente Kenneth Ek og dem, gjennom noen kjente derfra.

    Det veit jeg ikke, skal jeg være ærlig.

    En gang, så ble jeg bedt på en fest, med den ‘O’Neil-gjengen’ da.

    Det var vel Pia som ba meg dukke opp der.

    Jeg var trøtt etter jobben, og noen smørte tannpasta under nesa på meg, når jeg sovna i sofaen.

    Så dro Kenneth Ek meg med på moped, til der Jan Snoghøj bodde, på Gulskogen.

    Mens Pia fulgte etter oss, og sa strengt til Kenneth Ek at han ikke skulle kødde med broren hennes.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Den natta så sov Kenneth Ek, søstera mi og meg, i en seng, som stod i et kammers, hos Jan da, i Rødgata, på Gulskogen.

    Vi sov alle tre med klærna på da.

    Jeg tror det var Pia som sov i midten, men det husker jeg ikke helt sikkert.

    En annen gang, så var jeg invitert på fest, hos Kenneth Ek.

    Gjennom søstera mi da.

    Og da, så fikk jeg faren min til å kjøre meg.

    Jeg hadde på meg støvletter, husker jeg, så det må ha vært midt på vinteren vel.

    Lillesøstera til Kenneth Ek hadde fest med klassevenner, i første etasje.

    Så da jeg ringte på, så var det hu som åpna.

    Og på en eller annen måte så ble det sånn at jeg dansa med lillesøstera til Kenneth Ek, på den festen da, mens jeg hadde støvlettene mine halvveis på meg.

    Når vi skulle dra derfra, eller noe.

    Jeg skulle vel kanskje si takk for at dem åpna.

    Dem virka kanskje mer normale, (selv om de var yngre), enn Kenneth Ek og søstera mi og Per Espen og dem.

    Som ikke åpna da.

    Men men.

    Hu lillesøstera til Kenneth Ek, hu sa søstera mi Pia om, på 90-tallet en gang vel, at hadde tatt selvmord, nede i Tønsberg vel.

    Så det var trist å høre, må jeg vel si, selv om jeg ikke kjente henne, annet en fra den festen da.

    Men men.

    Pia sa også det, (på 90-tallet, var det vel), at hu Heidi, (som jeg lurer på om egentlig var en gutt), hadde blitt sjef for et stort hotell, langt ute på landsbygda, eller oppi ‘Dalom’, eller noe.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Et par måneder etter at jeg begynte å jobbe på CC Storkjøp.

    Så hadde jeg kjøpt meg en ny jakke, på Cubus eller Hennes og Mauritz, (eller om det var Adelsten), på CC.

    Det var en svart jakke med hvite armer, husker jeg.

    I bomull.

    En jakke som jeg brukte utover 90-tallet og, en del ihvertfall, i Oslo.

    Men jeg ville også kjøpe meg en dunjakke.

    (Siden jeg var vant til å ha det, på 80-tallet, om vinteren).

    Den var blå med et grønt felt på ryggen og også et mindre lilla felt, tror jeg.

    (En jakke jeg fant på Sportsbutikken på CC vel.

    I en spisepause, eller noe, antagelig).

    Jeg var ikke helt sikker på den jakka.

    Og jeg spurte Pia, (som jeg regnet med at hadde greie på klær).

    Om hu gadd å stikke bort på CC, for å se på den jakka.

    Det var en dag jeg jobbet, og Pia hadde med Thor Espen, (het han kanskje).

    Og da hørte jeg, (mens jeg satt i kassa på CC Storkjøp da, og Pia og Thor Espen stod ute i Hallen der), at Thor Espen sa, at ‘klarer han ikke å kjøpe klær selv eller’.

    Noe sånt.

    Jeg kjøpte forresten en O’Neil-genser en gang, til mange hundre kroner, som jeg så i en sportsbutikk, på Strømsø, ikke langt unna Globus-gården.

    Det var vel fordi at Pia hadde ‘hypet’ det merket, vil jeg si.

    ‘After all snow is only frozen water’, stod det på den genseren, husker jeg.

    (Som var lilla, med skrift og sånn på da).

    Nå hadde jeg gått Markedsføringslinja, året før da, så jeg kunne ha litt sånne kule klær, syntes jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Christell dro meg med en gang, for å kjøpe klær, sammen med typen sin, på den her tiden, Iver Karlsen, fra like ved Bjerkøya der, mellom Berger og Sande.

    Det var i den samme gata som Cubus, (hvor Haldis hadde jobba), på Bragernes.

    Men nærmere Torget.

    (En Carlings-butikk var det kanskje.

    Noe sånt).

    Christell og Iver kikka på en grønn og hvit-stripete Levis-genser.

    Og på noen andre stripe-kombinasjoner og da.

    Jeg syntes at den grønne og hvit-stripete Levis-genseren så ok ut.

    Så jeg kjøpte den, mens jeg likevel var der liksom.

    (Jeg jobba jo en god del på CC, ved siden av skolen, så jeg hadde ganske ofte penger i lommeboka).

    Jeg husker ikke hvorfor Christell skulle dra meg med på det der.

    Men men.

    Iver og kameratene hans, ble visst kalt for ‘stripe-gjengen’, på Sande Videregående, sa søstera mi Pia, ved en annen anledning.

    Siden de alltid gikk med stripete gensere visstnok, ifølge søstera mi da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En gang, så dro Christell med meg på puben Dickens, (var det vel), på Bragernes da.

    Og hu begynte å kjøpe fælt mye øl, (må man vel si), mens vi satt ved et bord, og bare pratet da.

    Enda Christell såvidt hadde fylt 16 år, så fikk hu kjøpt øl, på Dickens da, husker jeg.

    Hu så vel ut som om hu var 16-17 kanskje.

    Men hu hadde store ‘fordeler’ da, så det dugde vel kanskje som en slags ‘legitimasjon’ da, når Christell dro på pub.

    Det er mulig.

    Hva vet jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så dro Christell med meg, på en buss, tilbake til Berger, hvor hennes kjæreste Iver, (og en kamerat av han vel), også satt.

    Jeg var ikke så kjent på Dickens, så hvor doen var, det visste jeg ikke.

    Så da bussen stoppa, fordi den var foran skjema, ovenfor Svelvik-senteret, i Svelvik.

    (Vanligvis stoppa den vel utafor kirken, og venta vel.

    Noe sånt.

    Men men).

    Så spurte Christell bussjåføren om hu kunne gå ut av bussen, for å gå på do.

    På en byggeplass, (eller noe), ovenfor Svelvik-senteret der da.

    Det var vinter, så det var mørkt da.

    Men da hadde jo jeg sitti og holdt meg, hele veien fra Drammen, jeg og.

    Og jeg var også brisen, etter de her halvliterne, som Christell og jeg hadde kjøpt da.

    Så siden både bussen og Christell drøyde, så syntes jeg det ble vanskelig å holde meg, hele veien til Berger da.

    Det gikk greit før bussen stoppa, og Christell gikk på do.

    Men når bussen venta så lenge, så ble det nesten som tortur da, å ikke kunne gå på do.

    Spesielt siden jeg tenkte på at Christell gikk på do da.

    Så ble det ikke så artig å holde seg hele veien til Berger liksom.

    (Som gikk relativt greit, før den her ventinga til bussen og det her dobesøket til Christell da).

    Så jeg spurte også sjåføren da, (til slutt), om jeg også kunne gå på do.

    Men da sa Iver, ‘skal du se, eller?’.

    Akkurat som jeg var en unge, når jeg var 18 år gammel.

    Jeg satt der og blæra var stapp full, for å si det sånn.

    Og det var så mørkt ute, så jeg hadde ikke kunnet sett mye av Christell, mens hu tissa, (eller hva hu dreiv med, for hu brukte rimelig lang tid egentlig), uansett.

    Jeg hadde forresten sett Christell naken, da vi var yngre, og hu satt i et sånt plaskebasseng, sammen med Nina Monsen, da de var sånn 9-10 år gamle.

    Så det var ikke sånn at jeg ikke hadde sett henne naken før liksom heller.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Og jeg hadde jo knulla nesten en hel natt, med Nina Monsen, ikke så mange ukene før det her.

    Så det var nok heller det at jeg ikke visste hvor doen var på Dickens.

    Eller det at Christell oppførte seg så sjarmerende, på Dickens, og kjøpte nye øl hele tida, sånn at jeg ikke fikk tenkt på å gå på do.

    Noe sånt.

    Så gikk jeg også ut av bussen da, for å pisse.

    Men altså ikke uten å få en sur kommentar slengt etter meg, fra han Iver da, som var kjæresten til Christell da, og vel gikk på årstrinnet mellom Christell og meg, tror jeg. på videregående.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjøpte meg også en ensfarget svart genser, på begynnelsen av dette skoleåret, husker jeg.

    Det var på Dressmann, i Strøget, på Bragernes.

    De genserne stod liksom på noen stativer utenfor butikken da.

    Og mora mi hadde jo gitt meg en svart strikkegenser, med mange fargede ruter på, et par år før det her.

    Og jeg var kanskje lei av å gå med den Ball-genseren, som jeg kjøpte året før, og som fort ble upopulær igjen vel.

    (Hele Drammensregionen, (når det gjaldt ungdommer), gikk jo plutselig med stripete Ball-gensere, en måneds tid vel ihvertfall, skoleåret 1987/88, mener jeg at det må ha vært.

    Noe sånt).

    Og en gang, så dro Pia og Cecilie Hyde meg med, på en fest, hos noen folk, i Drammen.

    På Bragernes-sida vel.

    Og der var også Monika Lyngstad, fra Røyken, (hu var vel også i den Lyche/Depeche-gjengen, tror jeg. Hu var vel ihvertfall det Andre Willassen ville ha kalt ‘Blackis’, tror jeg).

    Og på den festen, så sa hu Monika Lyngstad til meg, da hu så meg i den svarte genseren, (fra Dressmann), at hennes yndlingsplagg var en sånn enkel, svart genser da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En annen ting jeg husker fra den festen, det var at noen hadde betrodd seg til Cecilie Hyde, (ei jente da), om at hu hadde hatt sex.

    ‘Også til meg da’, sa Cecilie, (husker jeg at jeg overhørte), til ei venninne, om at hu jenta hadde betrodd seg til henne da.

    De hadde visst også måttet bytte sengetøy ofte, på den her festen.

    (Hvis det ikke var en annen fest).

    Kommenterte Cecilie Hyde i ettertid da, husker jeg.

    Foreldra til de som hadde festen hadde visst lurt på det her da, om hvorfor så mye sengetøy hadde blitt vaska.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    En gang, i russetida, så ville Cecilie Hyde bli med meg, opp på en russekro, i Hokksund, (eller om det var Vikersund).

    Da sa Lise, i Markedsføringsdelen, av klassen min.

    Da jeg kom på skolen, en av de neste dagene.

    At Cecilie Hyde, ‘hadde hatt tre aborter’.

    Noe sånt.

    Når jeg kom inn i klasserommet, en morgen da, på vårparten vel, i 1989 da.

    Da ble jeg litt irritert husker jeg.

    Hvem var hu Lise som sladret sånn om ei jente/dame som bodde, (mer eller mindre ihvertfall), hos meg, (på den her tiden ihvertfall), husker jeg at jeg tenkte.

    Da ble jeg litt irritert, husker jeg.

    Jeg vet ikke om det var sant, det Lise, (som var fra Drammen vel), sa om at Cecilie Hyde hadde hatt tre aborter.

    (Det var Cecilie Hyde hu mente, sånn som jeg skjønte det ihvertfall.

    Hvis det ikke var ei jente som jeg rota med, på en russekro, på Rockefeller, i Oslo, like før.

    En dag jeg drakk veldig mye, for jeg skulle prøve å ‘ta kassa’, og få en ølkork i russelua da).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg skal skrive mer om de russekroene seinere.

    Men nå er klokka over to om natta, her på hostellet.

    Så jeg får si meg fornøyd med den her skrivingen for i dag vel.

    Men vi får se om jeg klarer å få skrevet noe mer på dette kapitellet, en av de neste dagene.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.