Den siste dagen min, på Løvås.
Det var 25. juli 2005, (husker jeg).
Martin hadde sagt til meg, at ungene til Grete, skulle være, hos Grete sin mor, i Svelvik.
(Men Svelvik er fra Nesbygda i nord, til Berger i sør.
Så dette var som noe, som en, som ikke var, fra Svelvik, kunne ha sagt.
Men jeg begynte ikke, å mase om, hvor i Svelvik, som Grete sine slektninger bodde.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grete og Martin, skulle på MC-ferie, til Danmark.
Og det var også min 35 års-dag.
Så det var litt mye, på en gang, må man vel si.
Siden at disse ville, at jeg skulle passe på gården, (noe jeg ikke hadde fått opplæring i), mens de var, på ferie.
Og jeg fikk ihvertfall to bursdag-gaver, siden at det var min 35 års-dag, (husker jeg).
Det var en halvflaske whiskey, fra Martin.
Og en bok, om Nilen, (eller om det var Egypts elver), fra bestemor Ingeborg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grete og Martin, ba meg se, etter hestene.
Men jeg kunne ikke se, noen hester der.
Jeg gikk bort på enga, og opp noen gamle ‘sten-veier’, (som var laget, for hundre år siden, (eller noe i den duren), og som var laget, for å vare, i mange hundre år til, kunne det kanskje virke som), som gikk, (i ‘sikk-sakk’), oppover selve ‘løv-åsen’ da, (må man vel kalle det).
(Noe sånt).
Og så gikk jeg forbi, huset til naboen, (som bodde over enga).
Og videre bortover ‘ås-toppen’, fram til ‘hoved-huset’, (via parkeringsplassen), da.
Hvor Grete og Martin stod, klare til å dra, til Danmark, (på motorsykkelen til Martin).
De sa, at jeg fikk se opp, for: ‘Banditter’.
(Noe sånt).
Og at Thor kom hjem, fra ferie, den dagen.
(Noe sånt).
Så jeg fikk litt sjokk, (og lurte på om de mente, at Thor var en skummel banditt, (eller noe i den duren)), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg prøvde å finne ut, hva som foregikk, liksom.
Og når jeg var alene, på gården.
Så prøvde jeg å finne ut, hvor våpenskapet, til Martin, var.
(Sånn at jeg kunne forsvare meg, i tilfelle dette var noe, med banditter).
Men jeg fant ikke noe våpenskap, inne på rommet, til Grete og Martin.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grete og Martin, hadde sagt til meg, at jeg måtte mate, katten og hunden.
Men katten fant jeg ikke.
Men når det gjaldt hunden Gunnar, så ga jeg den, et par skåler tørrfor, (fra den store tørrfor-sekken, som Grete og Martin, hadde kjøpt, til den).
Og så lot jeg den sekken stå, sånn at Gunnar, (som stod, i et nokså langt bånd vel), ville finne resten av maten, hvis han ble sulten, (inne på rommet sitt, (som døra til, stod åpen), i stallen der), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg syntes, at det virka som, at det var mye trafikk, bort til hytta, til Thor.
Og jeg tenkte, at det var noe galt, siden at alle de andre, bare liksom hadde ‘stikki av’, fra gården.
Og jeg hadde også overhørt, (noen dager før dette, var det vel muligens), at Martin sa til Grete, at det kom til å stå folk der og der, (i skogen).
(Noe sånt).
Og at det ikke var noen mulighet for meg, å komme unna.
(Noe sånt).
Men jeg lurte nå på, hva dette tullet, skulle bety, da.
Så jeg samlet noen ting, i en bærepose.
(Det var noe sjokolade, (som jeg fikk til bursdagen min vel), en lusekofte og en sløv kniv, (som lå, i et av ‘redskaps-rommene’, i første etasje, på låven), blant annet).
For det var midt på sommeren, så jeg tenkte, at jeg kunne jo eventuelt sove, under en gran, (som onkel Martin, en gang hadde sagt, at var mulig å gjøre, på denne årstiden).
(Noe sånt).
Og da jeg hørte, at noen gikk, i bakken, ned fra parkeringsplassen.
Så stakk jeg bort, til enga.
Og så gikk jeg, over bekken.
Og gjemte meg, i skogen, (på en liten slette, (hvor jeg tidligere hadde jobba, med å rydde skog, som Martin hadde hugd ned), i en slags skråning, som var der).
Og så sendte jeg en tekstmelding, til Grete, om at jeg ikke fant katten, (blant annet).
Og jeg hørte at det var noen karer, som snakka sammen, på gården.
Om at det lå brev fra Rimi-Hagen der, (et brev jeg hadde fått, da jeg vant Rimi Gullårer, (som butikksjef, på Rimi Langhus), i 2001).
Og noe om at: ‘Nå fikk jeg nesten Gjedda’, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Fra der jeg stod, ved enga, så hørte jeg, noen stemmer.
(De snakka om å skyte meg, eller noe i den duren).
Men jeg så ikke noen.
(For det var rimelig tett skog der).
Og jeg sendte vel også, en tekstmelding, til Magne Winnem, (og vel også, til psykolog Silke), mens jeg stod der.
(Noe sånt).
Og da jeg plutselig, hørte hunder, fra borte ved ‘hoved-huset’, så bare satt jeg fra meg, den bæreposen, som jeg hadde.
Og løp så, i retning av Farris-vannet, (gjennom Mille-Marie Treschow sin skog), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde trent ganske mye, mens jeg studerte, i Sunderland.
Så jeg var fortsatt, i ok form, da.
Og mens jeg løp, (fra gården), så ringte jeg, til Magne Winnem, (og forklarte han, hva som foregikk da), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kom ut av skogen, akkurat ved badeplassen, (til Grete og Martin og dem), husker jeg.
Og det lå to båter der.
Jeg syntes, det det hadde hørtes ut som, at jeg hadde, de hundene, etter meg.
Så jeg tok en båt, (det var en slags pram vel), og rodde, ut på Farris.
Jeg rodde så rundt Øya, og over Farris, (i retning av Larvik vel).
Jeg så, (fra Farris), at det var en hytte, (i en liten bukt vel), hvor de flagget, (med norsk flagg).
Og satt kursen, mot den hytta, da.
Der var det et ungt par, som hjalp meg, å ringe, etter drosje.
(Jeg trengte hjelp med, å få forklart veien, for drosjen.
For jeg var ikke, så kjent der, da).
Og så tok jeg en drosje, inn til Larvik sentrum.
(Etter å også, ha fått et glass vann, av dette unge paret.
Som brukte litt tid, på å åpne døra, vel.
Så det er mulig, at de liksom dreiv, og koste seg litt, (på denne sommerdagen), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Drosjesjåføren, (en mann, i 30-årene deromkring), hadde bodd, på St. Hanshaugen, (i Oslo), forklarte han.
(Av en eller annen grunn).
Og jeg måtte love han, at han skulle få driks, siden at han hadde henta meg, på et sted, som drosjene vanligvis ikke kjørte til, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Larvik togstasjon, så spurte jeg ei dame, (i Narvesen-kiosken muligens), om når det neste toget, til Kristiansand gikk.
(Eller om jeg spurte om prisene).
Og det viste seg, at det gikk en buss, til Kristiansand, en drøy time vel, før toget.
Så jeg kjøpte en billett, til den bussen, og satt meg på den bussen, (som for det meste, var full, av ungdommer), når den bussen, dukka opp, da.
(Og jeg måtte slå av mobilen min, husker jeg.
For Magne Winnem, var så masete, (husker jeg, at jeg syntes).
For han kom hjem, fra Danmarks-ferie, den samme dagen.
Og han tok ferja, fra Hirtshals til Larvik.
Så det var snakk om, at jeg kanskje skulle møte han, i Larvik da, (den dagen).
Men det droppa jeg etterhvert, (siden at jeg ikke visste helt, om det var så smart da), husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da bussen kom fram, til Kristiansand.
Så spurte jeg, en dørvakt, (utenfor et utested), om et hotell, (som lå like ved der bussen stoppa), var bra.
Og dørvakten, kunne anbefale, det hotellet, da.
(Noe sånt).
Så jeg leide et rom der, (for natten), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var siste ‘vanlige’ kapittel, i Min Bok 8.
Men det var fortsatt en del mer, som hendte, mens jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle skrive om, i noen ekstrakapitler, (til denne boken).
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Cirka sånn her, var det, at jeg rodde over Farris, (i 2005), som jeg har skrevet om, i kapittelet ovenfor:
