Nå var det jo sånn, at min morfar jobbet som rådmann, i Hadsel/Vesterålen, fra midten av 50-tallet til midten av 60-tallet.
(Før han flytta ned til Hurum/Holmsbu.
Sammen med min mor, mormor, tante og onkel).
Så det er jo mer enn 50 år siden, at min morfar, fikk ordnet med, at de skulle bygge en bro, fra Stokmarknes til Børøya.
(Som antagelig må ha vært, på cirka den samme tida, som min morfar ble lovet, å få en vei oppkalt etter seg.
Hvis jeg skulle tippe).
Så de har husken i orden der oppe.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
For nærmere femten år siden.
Så ringte jeg bestemor Ingeborg, fra Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.
Og da nevnte bestemor Ingeborg, (som var danskfødt), at min morfar, hadde fått bygget en bro der oppe, (over til Børøya).
Men det hadde visst ikke vært så vellykket/populært, sa min mormor.
Og såvidt jeg husker, så nevnte hu ikke noe om, at min morfar, hadde blitt lovet, å få en vei oppkalt etter seg.
Men det hadde kanskje gått i glemmeboka liksom, der i gården, (hos min mormor).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Men min morfar var noen ganger veldig morsom.
Han hadde skrevet en bok, (en barnebok), som het: ‘Mannen i skogen’, (som jeg skrev inn på maskin, for min mormor, etter min morfars død).
Og den boken leste han utdrag fra, for min lillesøster Pia og meg, på midten av 70-tallet, (det var vel en sankthansaften), da jeg var 5-6 år gammel.
Og det var veldig morsomt, husker jeg.
(Dette var vel etter, at vi hadde vaktet, (muligens for St. Hans da), ute på en øy, utafor Nevlunghavn, (som min morfar rodde til), en sankthansaften, (muligens sommeren 1976).
Og da rodde ikke min morfar hjem, før det begynte å bli lysere igjen, utpå natta, (husker jeg).
Så klokka var kanskje 4-5 om morgenen, (vi hadde døgna liksom), da min morfar, leste fra sin bok, for min lillesøster og meg).
Så det var veldig flott, at min morfar, har fått oppkalt en vei etter seg, (oppe i Vesterålen/Hadsel kommune), må jeg si.
Da ble jeg litt stolt, (må jeg si), av denne morfaren min, som døde, (nede i Spania), på midten av 80-tallet.
Men da jeg flytta, til min far og de, (som ni-åring), høsten 1979.
Så gikk jeg, til min fars foreldre, hver dag etter skolen, (for å spise middag og jobbe for vår slektsbedrift Strømm Trevare).
Og da var det sånn, (en av de første dagene/ukene), at jeg spurte min farfar, (som ikke jobbet like lange dager som min far), om hva han syntes, om min morfar Johannes.
(For bestefar Johannes hadde like før jeg flytta til min far.
Invitert meg, til et slags høytidelig møte, i Nevlunghavn, (hvor man bodde sammen med min danskfødte mormor Ingeborg).
Så jeg stusset kanskje litt over dette.
Og min morfar hadde også spurt meg, (noen uker/måneder før), angående hvordan jeg gjorde det i sport.
Og da forklarte jeg, at jeg hadde scoret et mål, i et friminutt, på Torstrand skole, (i Larvik).
Men at de andre guttene, da bare hadde begynt på nytt, (av en eller annen grunn).
Noe sånt).
Og da svarte min farfar, at han ikke hadde helt sansen, for min morfar.
(Dette sa han etter å ha tenkt seg litt om.
Sånn som jeg husker det).
For min morfar kunne noen ganger forslå en ting, (på 60/70-tallet, da han jobba som kontorsjef i Hurum kommune), for så å stemme imot det samme forslaget, når de skulle ha avstemning, (i kommunestyret).
(Noe sånt).
Så min farfar Øivind Olsen kunne ikke gå god for min morfar Johannes Ribsskog.
Så derfor ringte jeg ikke min morfar, (og min mormor), før etter at min farfar var død, 3-4 år seinere.
(For å si det sånn).
Og da, (når min lillesøster Pia og jeg så besøkte min mors foreldre, noen uker etter at jeg hadde ringt dem), så var min morfar Johannes helt stille/apatisk/innesluttet/kuet nesten.
Gullkløver er visst egentlig ikke så sjeldne, på Østlandet.
(Som man kan se hvis man leser skjermbildet ovenfor.
Eller hvis man søker på ‘gullkløver’ på nettet).
Så det er mulig, at min morfar, (som kunne være veldig tøysete), tulla når han sa at disse blomstene, var så sjeldne.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hva som gikk av min mor.
Da hu plukka disse sjeldne blomstene, bak ryggen, på min morfar.
(Det var vel sånn, at min mor og Pia, sa at de måtte tisse.
Når vi var like ved disse blomstene, på søndagsturen etter at min morfar viste oss dem.
Eller om det var sånn, at dette var på tilbakeveien, på den søndagsturen, som bestefar Johannes, visste oss disse kløver-plantene).
Det kan man kanskje lure på.
For det kan jo ha vært sånn, at min morfar, ble deprimert/melankolsk, når han så, (på sin neste fottur forbi Omrestranda), at noen hadde plukket, hans kjære gullkløver-blomster, (som det litt virket som, at var, hans stolthet og glede).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Hva de lokale Nevlunghavn-folka syntes, om disse gullkløver-blomstene.
Det veit jeg ikke.
De visste kanskje ikke om de.
Ellers så var det kanskje sånn, at alle prata om de.
Antagelig så prata de vel mer, om svanene osv., (og livet rundt fiskebåtene ved havna).
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Min morfar, hadde jo jobba, i cirka ti år, som rådmann, i Hadsel, (i Vesterålen), på 50/60-tallet.
(I feriene, så gikk min morfar rundt i naturen der, (sammen med sin sønn Martin, som var noe yngre, enn min mor og hennes lillesøster Ellen).
Og han fant blant annet en bestand av hegre-fugler der.
Noe han rapporterte om, til en regionsavis.
Var det vel).
Og i Nord-Norge så kan muligens min morfar ha hørt, at disse plantene, (gullkløver), er veldig sjeldne.
Men det er kanskje riktig å si, i Nord-Norge.
Men så langt sør, som i Nevlunghavn.
Så er visst ikke disse plantene, like sjeldne.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Min mor, var muligens, en sånn ‘back to nature-hippie’.
(Hu kunne navna på alle slags skogsbær, sopp, blomster og fugler, (noe hu lærte Pia og meg, når vi gikk turer i Larviks-distriktet og også når vi var på hytteferier i Telemark osv.), husker jeg.
For å si det sånn.
Og hu likte også å dra på piknik/skog-turer osv., (med Pia og meg), ut i naturen, (enten i lag med sin samboer Arne Thomassen, eller med en mer eller mindre ‘random’ Halsen/Larvik-tenåringsgutt, som nettopp hadde fått lappen).
Sånn som jeg husker det).
Så min mor kan ha visst, at disse blomstene, (gullkløver), ikke var så sjeldne likevel, på Østlandet.
Og så har hu kanskje plukka de, for å liksom være morsom, (uten å gidde å forklare ståa ordentlig, til min morfar).
Det å seile rundt, (i en nordlandsbåt/vikingskip), i både juni og juli.
(Som min morfar skriver om i sitt leserinnlegg, i PS-et ovenfor).
Det er muligens noe min morfar måtte gjøre.
For han ble visst melankolsk, av mørketida der oppe, (sa min mormor, (som var danskfødt), en gang, X antall år etter at min morfar døde).
Så min morfar, ville kanskje, liksom ‘lade seg opp’, med sollys.
Sånn at han overlevde vinteren/mørketida, uten å bli deprimert/melankolsk.
(For å si det sånn).
Eller om det var sånn, at bestefar Johannes og onkel Martin, seilte rundt, i helger, osv.
(Det er jo midnattsol, (mer eller mindre), så langt nord, om sommeren, (husker jeg at min mor en gang fortalte, på slutten av 70-tallet, var det vel).
Så de kan jo ha seilet/rodd rundt, mellom øyene der, om ettermiddagene/kveldene/nettene også, (i tillegg til helgene).
For å si det sånn.
For skolen i Norge, slutter vel, rundt 20. juni.
(Ihvertfall i våre dager).
Så at de seilte rundt i hele juni, er vel ikke helt sannsynlig.
Men det var kanskje snakk om helger/kvelder, (eller bare den siste delen av juni), da.
Må man vel anta).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
I avis-artikkelen i PS 6.
Så kaller forresten min morfar, min mors lillebror, for: Johan-Martin.
Men det slutta de visst å si, X antall år seinere.
(For å si det sånn).
For jeg har aldri hørt, at noen har kalt, min mors bror, for noe annet, enn Martin.
(Må jeg si).
Bortsett fra at min morbror sine Østfold/Askim-kamerater, kalte han, for ‘Ribsskauen’, i 2005.
(Da jeg bodde noen måneder, på min morbror sin samboer Grethe Ingebrigtsen sin gård, i Kvelde.
Noe jeg har skrevet mer om, i Min Bok 8.
For å si det sånn).
Men jeg har aldri hørt, at noen har kalt min morbror, for noe med Johan.
(Selv om han visst heter Johan Martin Ribsskog, hos Folkeregisteret.
Sånn som jeg har forstått det).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det fra PS 7.
Om at bestefar Johannes og onkel Martin, dreiv og seilte rundt, i Nord-Norge, om somrene, (på første halvdel av 60-tallet).
Det har min morfar fortalt mer om, i sitt kåseri ‘Hav og fjell farvell’, (som jeg bestilte, av NRK, mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).
Og der forklarer min morfar om, at han og Martin, minst en gang, sov under seilet, (i båten).
Og hvis det var så lyst der, (om somrene), som min mor en gang forklarte om.
Så var det kanskje ikke nødvendig.
(Hvis ikke de var slitne, da.
Og ikke fant noen havn, hvor de kunne slå opp teltet, for eksempel.
Eller sove under en gran, som onkel Martin nevnte, som en mulig ‘sommer-overnattingsplass’, våren/sommeren 2005).
Men de syntes kanskje, at det var mer kos, å sove sammen, under seilet, da.
(Hva vet jeg).
Og de sov kanskje sånn ‘kuk i ræv’, (som man sa i militæret, (og som Staff og Kristiansen visst testa), og som Gjensidige har en reklamefilm om).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Enda mer om dette:
PS 12.
Onkel Martin sa forresten våren/sommeren 2005, (cirka 20 år etter at bestefar Johannes døde), at han hata bestefar Johannes, og at han syntes, at bestefar Johannes var en jævel.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at bestefar Johannes misbrukte onkel Martin.
Det i Hadsel, (i Nord-Norge), det var visst, at min morfar, ikke tålte mørketida.
Og at han derfra, ble melankolsk, (og sykmeldte seg).
(Ifølge min mormor.
Noen år etter at min morfar døde.
På midten av 80-tallet).
Men hva det på Hurum var.
Det veit jeg ikke.
(Må jeg innrømme).
Men min onkel Martin sa til meg, (i Kvelde, i 2005).
At min morfar hadde sagt til han, at hvis han fikk ei ungjente, (Martin mente muligens for ung jente), på tjukka.
Så kom Johannes til å skyte seg, (sa han, ifølge onkel Martin).
Dette må ha vært noe Johannes sa, på begynnelsen av 70-tallet.
(Noe sånt).
Så det var kanskje mange skandaler da, som tæret på min morfar.
Blant annet det, at tante Ellen, hele tida forsvant fra forsøksgym, (inne i Oslo), sånn at min morfar måtte leite etter henne, (i Slottsparken osv. muligens), under ‘hippie-tida’.
(Ifølge min fars yngre bror Håkon, (og min farfar Øivind), på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Da min morfar sykmeldte seg, (i 1973).
Det var vel på den tida, som min mor, min yngre søster Pia og jeg, bodde hos dem.
(Noe sånt.
Eller om vi da bodde, på Klokkarstua, (også på Hurumlandet), før vi flytta videre, til Larvik/Vestmarka, (strøket/gården/grenda het vel Rømminga).
Det at vi bodde på Klokkarstua, (i noen uker), var vel noe min morfar fikk ordna.
(Noe sånt).
Og så er det mulig, at min mors foreldre da bodde, på Sætre, (mens vi ‘rømlingene’ bodde på Klokkarstua).
Hvis ikke min mormor og morfar, (og onkel Martin), flytta til Sætre, i 1974, eller noe sånt.
Hm.
Isåfall var det vel sånn, at de også bodde, på Klokkarstua, (sammen med oss ‘rømlingene’), våren 1973, (eller når det var min mor rømte igjen).
Noe sånt).
For min mor hadde rømt, fra min far, på Bergeråsen.
Så det var kanskje derfor, at min morfar sykmeldte seg.
At det ble litt mye for han.
(Når alle ungene hans, hadde problemer samtidig, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det min fars yngre bror Håkon sa, om tante Ellen.
(På slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.
I min fars foreldre sitt hus, på Sand).
Det var at tante Ellen, hadde brukt, så mye narkotika, inne i Oslo.
(Noe sånt).
Og det var muligens min farfar Øivind, som sa, at min morfar, hele tida leita etter tante Ellen, inne i Oslo.
Ihvertfall så var det sånn, at min farfar, fortalte en historie, om dette.
(Som min morfar Johannes, muligens hadde fortalt han, i mine foreldre sitt bryllup, (sommeren 1970).
Noe sånt).
Og den historien har jeg tidligere laget en tegneserie om, (som jeg publiserte i Amazon-boka: ‘Jenny Skavlan i Finland’, rundt 2013).
Og det var om, at en gang, som min morfar Johannes, gikk rundt i Oslo, (på andre halvdel av 60-tallet), og leita, etter tante Ellen.
Så hadde han møtt en annen mann, som også ‘surra rundt’.
Og han mannen hadde spurt min morfar, om hva han dreiv med.
‘Jeg leiter etter dattera mi, du da?’, svarte min morfar.
‘Jeg leiter etter begge mine’, svarte den andre gubben.
(Og det kan muligens ha vært Thorvald Stoltenberg, (som var i Arbeiderpartiet, som min morfar, (og min farfar)), har jeg tenkt seinere.
Noe sånt.
For Stoltenberg, (ikke Thorvald Stoltenberg med noen i kunstneren Oluf Wold-Thorne sin slekt), var også mer eller mindre naboer, med min farfar og dem sitt slektssted Bergstø, i Holmsbu.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var vel også noen, (antagelig i min fars slekt), på 70/80-tallet.
At min morfar Johannes, hadde fått grått hår, på grunn av problemene, med tante Ellen.
(Og at hu brukte så mye narkotika, og hele tida forsvant.
Inne i Oslo, (på midten av 60-tallet, mens hu gikk på forsøksgym).
Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Nå var det vel forresten sånn.
(Har jeg sett, via ‘Bokhylla’).
At min morfar Johannes, fikk måne, før han ble 50.
(Noe sånt).
Så det var antagelig noe tøys, (muligens fra min far), at min morfar Johannes, fikk grått hår, av sin yngste datter Ellen.
Hm.
For min morfar Johannes, hadde vel ikke så veldig mye hår igjen, på den tida, som tante Ellen hadde ‘løpetid’, (og var hippie/narkoman).
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Ellen hadde også, en veldig tilbakestående sønn, (som var mongolid, som de sa på den tida), som for eksempel aldri lærte seg å prate, (selv om han vel levde, i nærmere 30 år).
Som het Joakim.
Og som hu fødte, sommeren 1969.
Og en sånn ‘mongo’, var muligens tabu, (å ha), på den tida.
Så det ble muligens også regnet, som en slags skandale, (som ville tære, på min mors foreldre), da.
