 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Problemer med personalarkiv
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Jul 1, 2011 at 2:52 PM | ||||
|
To: ica@ica.se | |||||
| |||||
Stikkord: Hakon-gruppen
-
Jeg sendte en ny e-post til ICA
Gmail – Problemer med personalarkiv
-
Nå har jeg hørt på råd fra leserne av johncons-blogg, og har investert i domenet johncons-kiosken.net. Men det kan ta litt tid å få mye varer der
Gmail – johncons-kiosken.net @ One.com
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
johncons-kiosken.net @ One.com
sales@uk.one.com
<sales@uk.one.com>
Sat, Oct 23, 2010 at 11:51 PM
To:
eribsskog@gmail.com
Kjære Erik Ribsskog
Velkommen til One.com og takk for at du valgte One.com som din internettleverandør for domenet johncons-kiosken.net.
Vi vil opprette ditt webområde innen 24 timer og vil da sende deg dine koder og informasjon om ditt nye webområde.
Link til faktura:
http://www.one.com/invoice.do?
ocode=tOcKzrBtZRvUQjRe Ordredetaljer:
Dato: 24.10.10
Ditt ordrenummer er: 1923483
Du har bestilt følgende: Pris Webhotell Small a 12 måneder 10,80 – Rabatt – Webhotell Small -10,80 Årlig domeneavgift (.net) 9,00 – Avslag – Årlig domeneavgift (.net) -9,00 Opprettelse 9,00 +17,5% mva. 1,58 Totalt i GBP: 10,58 Fakturaadresse:
Navn: ERIK RIBSSKOG Evt. firma: Land: UNITED KINGDOM Adresse 1: FLAT 3 Adresse 2: 5 LEATHER LANE Postnr. + by: L2 2AE LIVERPOOL Telefon: 1512363298 Mobilnummer: (Sensurert av johncons-blogg) Support hele døgnet, alle ukens dager
Hvis du har spørsmål kan du chatte med One.coms it-support hele døgnet, alle ukens dager.
Klikk på "Live Help"-ikonet på www.one.com og få svar på dine spørsmål med én gang.
Vi takker for din bestilling.
Med vennlig hilsen
One.com1 Ropemaker Street
London, EC2Y 9HT UK
Faks nr. +44 (0) 208 895 4001
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Det tok litt tid for meg, å få til å kjøpe dette domenenavnet.
For jeg har hatt litt lite penger, i det siste.
For jeg har brukt litt mye penger på domenenavn og feilinnkjøp av varer, (som vodka og sigaretter osv., som jeg seinere fant ut om, at det ikke var lov å selge på nettet til Norge, og den aviskiosken jeg kjøpte sigarettene i, ville f.eks. ikke gi retur på de, for de gir ikke retur på sigaretter, ble jeg fortalt i dag, hos en avisbutikk som heter Supernews, eller noe. Noe sånt. Men men.), til nettbutikken.
Så sånn er det.
Så det kan også ta litt tid, å først få laget den nettbutikken, og så få bygget opp noe særlig varebeholdning der.
Men jeg tar en ting av gangen, ved siden av alt det andre.
Så det skal nok gå seg til, forhåpentligvis.
Det blir nesten litt som Samvirkelaget det her, synes jeg, siden alt skal hete noe med johncons.
Men jeg har jo jobbet på OBS Triaden, (som er i Forbrukersamvirket, som er det samme som Samvirkelagene/COOP), i et par år, på begynnelsen av 90-tallet.
Så jeg får vel tåle det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Jeg har forresten tenkt ut en ny kalkyle, for nettbutikken.
Og det er hvis at en vare koster £1.00.
Så ganger jeg det med 10, (for enkelhets skyld, siden kronekursen ligger et sted rundt der).
Så blir det 10 kroner.
Så plusser jeg på 10 kroners avanse, (for handling, drift av webbutikk, pakking, sending, emballasje, skriving av tolldeklarasjonsskjema etc.).
Så plusser jeg på frakten.
Frakten har jeg nå på 13 kroner pr. vare.
(For varene veier vanligvis pluss/minus 200 gram).
Så hvis gjennomsnittsbestillingen er på 4 varer, så koster det ca. 52 kroner å sende, fant jeg ut.
Så nå ligger frakt, på 13 kroner, i kalkylen jeg bruker.
For jeg må jo starte med et tall.
Men frakten, den må jeg se an.
På hvor bestillingene kommer til å havne.
Hvis det blir mye små bestillinger, så må jeg legger på frakt pr. vare.
Og hvis det blir mye store bestillinger, så trenger jeg ihvertfall ikke å legge på.
Da kan jeg kanskje gå ned til 10-12 kroner pr. vare, i frakt.
Vi får se hva som skjer.
Jeg får fortsette å skrive om kalkyle og sånn og tror jeg, siden dette er et johncons-blogg-prosjekt nesten nå.
Selv om det er jeg som er eier osv. da.
Men jeg kan jo ta om det på bloggen, for det er kanskje noen som synes det er artig, med webbutikk.
Det er mulig.
Sencia, (hvor jeg går på møter, siden de skal hjelpe meg å få en jobb, siden jeg er arbeidsledig), er også involvert.
De, (David Ellis der), sa at de kanskje ville støtte webshopen med penger til markedsføring.
Og det følger også med Google Adwords-kontoer, med de domenenavnene, som jeg kjøper fra One.com.
Men nå venter jeg med markedsføring, til jeg er fornøyd med nettbutikken.
Jeg har også sendt e-post til Fox-fabrikken, (de som lager isbre-mint, i engelsk versjon, ‘Glacier Mint’).
For å høre om jeg kan kjøpe varer direkte fra de.
Men jeg har ikke fått noe svar fra de enda.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4
Nå blir det litt surr.
Med masse bytting på priser og sortiment og butikk-navn osv.
Men som jeg har skrevet om før, så har jeg jobbet i Rimi/Hakon-gruppen, som leder, i mange år.
Og der dreiv de også og surra sånn, med priser og sortiment og navn på butikkene, osv.
Så da synes jeg, at jeg må liksom markere det, at jeg har jobba mye i Rimi, og surre en del sånn jeg og.
Men men.
Neida, det var bare en fleip, det med Rimi, ovenfor der.
Men jeg er helt fersk, på det her med webbutikk osv.
Når jeg jobba i Rimi, så fikk jeg ordre om alt sånt ovenfra.
Som priser på varer, sortiment og navn på butikken, osv.
Så jeg bare drev butikken.
Men her må jeg liksom styre alt mulig.
Det er mer å styre med, enn da jeg jobba i Rimi.
Men den webbutikken er jo ikke så tungrodd, som en Rimi-matforretning, med masse kunder og ansatte, osv.
Men jeg får jo klage e-poster, og sånn, som om jeg var en av de største kjedene i Norge, virker det som, noen ganger.
Men dette er altså en helt ny virksomhet.
Så jeg synes jeg må få lov å prøve og feile litt også.
I begynnelsen.
Til jeg liksom får svingen på det.
(Forhåpentligvis).
Men det er jo ikke alle firmaer/virksomheter som blir vellykkede heller.
Så jeg må også passe på det, at jeg ikke gambler for mye.
Og kjøper varer jeg ikke har råd til, f.eks.
Jeg må passe på at jeg prioriterer å betale husleie, strøm-regning og alt sånt.
Før jeg bruker penger på varer til webbutikken.
Så derfor kan det kanskje ta litt tid, å få økt varebeholdningen.
Men jeg skal prøve å få skilt ut webbutikken.
Sånn at jeg bruker pengene jeg får inn, på den, til å kjøpe nye varer.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
-
Nå har jeg laget ny logo til Spesialbestillinger.net
http://www.spesialbestillinger.net/
PS.
Hvis noen lurer på hvorfor jeg bytter navn på nettbutikkene hele tida.
Så er det fordi, at jeg har jobba ti år som butikkleder, og butikksjef, i Rimi.
Og i Rimi, (eller Hakon-gruppen/ICA), der gjorde dem det nemlig sånn.
At dem bytta navn på butikkene hele tida, og gjorde om på sortimentet hele tida, og alt sånt.
Så sånn er det.
Så da synes jeg at jeg må gjøre det litt sånn jeg og.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her er resten av de selvangivelsene, som skatteetaten i Norge sendte. Igjen tusen takk til de!
PS.
På de selvangivelsene, som var fra 1998 til 2002, så står det at jeg fikk 15.000 i året, i kjøregodtgjørelse.
Og det er noe alle Rimi-butikksjefer får.
Men det er nok ingen som kjører så mye.
(Som del av jobben).
Men butikksjefene får bare beskjed, av distriktsjefene, om å bare skrive noe.
Sånn at man får 15.000 skattefritt, i året.
Så det er et frynsegode, for Rimi butikksjefer.
Og det er også en slags skjult lønn da.
For jeg husker at butikksjef Monika, tror jeg det var, (på Rimi Munkelia), sa at man trengte ikke å ha bil engang, for å få den kjøregodtgjørelsen.
Selv Rimi butikksjefer som ikke hadde bil, fylte ut skjema hver måned, om at de hadde kjørt hit og dit da.
Det var en praksis, som hadde vært i firmaet i alle år, og som jeg ble forklart at det var bare å skrive skjema.
Men det må jo ha vært skattesnyteri.
Men hvem ville gå mot 500 andre butikksjefer og hele Hakon-gruppen?
Nei, da førte selvfølgelig jeg også sånne kjøregodtgjørelse-skjema.
Selv om de ikke var reelle.
Så det var litt ukultur, i Hakon-gruppen, når det gjaldt frynsegoder og kjøregodtgjørelse.
Nå hadde jeg aldri jobba i noe toppjobb før, før jeg ble butikksjef i Rimi.
(Som ikke er høyt betalt, til å være en toppjobb.
Og en Rimi butikksjef, har mye ansvar, og det er nesten som å være i fengsel, å være butikksjef, som jeg overhørte at noen briter prata om, på treningsstudioet jeg går på, for noen uker siden.
En Kiwi-butikksjef tjener dobbelt så mye ca. som en Rimi butikksjef, har jeg sett, i bransje-tidsskrifter osv.
Og man fikk sjelden spise i ro, som butikkleder.
For det var alltid tipping, retur osv.
Og man hiver jo alt mulig inn i butikkene i Norge.
I England, så er det bare mat ofte i butikkene.
Mens i Norge så er det post, tipping, pant av tomflasker, (som man ikke har i England, man bare kaster flaskene i søpla).
Selv om det er post i butikk i England og, noen steder.
Men de slipper tipping og panting da.
Så i Norge, så må du nesten være en slags professor for å drive butikk.
For du må holde så mange baller i lufta.
Så det var egentlig ikke mye lønn, å få i underkant av 300.000 for å være butikksjef.
Du hadde nesten ikke noe liv, ved siden av.
Det var vanskelig å få folk til å drive butikken i sommerferien også.
Og da trengte du gjerne ferie, for du hadde jobba som faen, hele året gjerne.
Men men.
Dette har jeg vel skrevet nok om tidligere.
Men det med kjøregodtgjørelsen, det var så innarbeidet i Rimi-systemet, at man tulla med de skjemaene.
Så det har jeg ikke tenkt så mye på.
Så det har jeg ikke skrevet så mye om tidligere.
Men det må nok sies å ha vært organisert skattesnyting.
Må jeg si nå, som jeg har Rimi-systemet på avstand.
Så dette er nok noe Stein Erik Hagen nok har ansvaret for, vil jeg si.
(Hvis jeg skulle gjette).
Organisert skattesnyting.
Så han Stein Erik Hagen, han burde man nok ta med en klype salt.
Et varsko mot han Stein Erik Hagen, vil jeg si nå, når jeg tenker mer på det her igjen.
(For som jeg kan skjønne det, så må det ha vært han, som var ansvarlig for dette.
For dette med svindelen på de kjøregodtgjørelse-skjemaene.
Det var noe som var så innarbeidet og velkjent i Rimi-systemet.
Og som hadde foregått i så mange år.
(Jeg kjente jo tidligere butikksjef Magne Winnem, som var butikksjef fra begynnelsen av 90-tallet i Rimi.
Og han sa også det, at alle bare tulla med de kjøregodtgjørelse-skjemaene).
Så det var en skjult lønn.
(For Rimi lå alltid lavest på statistikkene over lederlønninger i lavpriskjedene, husker jeg).
Som Rimi slapp å betale skatt og arbeidsgiveravgift på.
Så hvor kommer milliardene til Rimi-Hagen fra?
Jo, fra statskassen bl.a., ved hjelp av organisert skattesnyting, når det gjelder frynsegoder, mange av millionene hans, ihvertfall, vil jeg si.
Men ingen i Norge tørr vel å skrive noe stygt om Rimi-Hagen, så det blir vel bare på johncons-blogg.
Men jeg lurer på om jeg burde fjerne Stein Erik Hagen, fra CV-en min, og ikke skryte av at han kalte meg en god leder osv., som jeg skryter av nå.
Kanskje det er derfor jeg ikke får meg noe ny jobb, siden han Stein Erik Hagen, ikke er så pålitelig, og kanskje har et litt dårlig rykte?
Og at noen tror at jeg også er upålitelig da, siden jeg refererer til han, på CV-en min?
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her kan man se at jeg ikke tuller angående at jeg har jobbet som butikksjef. Men Rimi nekter å sende meg ting som attest og kursbevis, osv.
PS.
I 2003, så studerte jeg heltid, på Ingeniørhøgskolen.
Likevel tjente jeg mer enn 150.000, fra de to låseansvarlig-jobbene jeg hadde, på Rimi Bjørndal og Rimi Langhus.
Det var fordi at Rimi Langhus, de lurte på om jeg kunne styre butikken, mens butikksjefen der hadde ferie.
Så jeg jobba mer enn jeg egentlig hadde planer om, sommeren 2003.
Og derfor fikk jeg egentlig mer lønn enn jeg trengte og.
Så da kjøpte jeg meg ting som laptop og ipod mp3-spiller osv., for ca. 10.000 til sammen kanskje.
For jeg jobba ganske mye, og hadde ganske lang vei til jobben, det var vel over en halvtime, til begge butikkene vel, og jeg måtte bytte buss og.
Så jeg tenkte jeg kunne unne meg en ipod f.eks. da, siden jeg også hadde hatt mp3-samling, i mange år.
Så sånn var det.
Så jeg var faktisk sliten, må jeg si, når skoleåret 2003 begynte.
Og ei jente på gruppa vår, hu dro tilbake til Vestlandet.
Og jeg fikk problem med laptopen, som slutta å virke.
Selv om jeg fikk installert Linux på den og jeg fikk satt opp trådløst nettverk osv.
Som kanskje var litt mer komplisert i 2003 enn i 2010.
Men men.
Så jeg fikk nok jobbing, selv om jeg egentlig var heltidsstudent, det er helt sikkert.
Så høstsemesteret, 2003, så fikk jeg ikke tatt noen eksamener.
Men da hadde jeg jobba for mye, tidligere i 2003.
For da jobba jeg tre dager i uka.
Og det var pga. problemer med han nye sjefen på Rimi Bjørndal.
Så jeg tok på meg en låseansvarlig-jobb til, på Rimi Langhus.
Så jeg jobba på Rimi Bjørndal, på torsdager og lørdager.
Og på Rimi Langhus på fredager.
Og begge steder måtte jeg jobbe som en galeislave, omtrent, så jeg ble egentlig litt utslitt av de her ekstrajobbene og.
Og det var jo egentlig meninga at jeg skulle ta det rolig, de årene jeg studerte, siden jeg møtte veggen, et par år før.
Men, jeg måtte jo ha en jobb, i Rimi, for å betale for min Rimi-leilighet.
(Jeg var litt mer sånn da, at jeg ikke ville miste leiligheten eller jobben, for jeg ville blitt flau, ovenfor familie og slekt osv., som nok ikke forstod hvordan det var å jobbe i Rimi, men bare ville hørt noe sånn halvkvedede viser, og kanskje oppført seg nedlatende pga. det.
Jeg hadde liksom mye forventningspress, fra faren min f.eks., som jeg kanskje led litt under.
Selv om jeg ikke hadde så mye med faren min å gjøre.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men jeg hadde jo mange fag fra før, fra NHI, fra informasjonsbehandlingsstudiet jeg gikk på der, (som var mye likt, av IT-studiene, som jeg gikk på, på HiO IU).
Og jeg møtte jo veggen litt, og ville slutte i Rimi, i 2002, pga. problemer med direktører osv., i Rimi.
Og problemer på Rimi Kalbakken.
Så sånn var det).
Her er mer om dette:
PS 2.
Og i 2004, så tjente jeg over 100.000.
Og det var på tross av at jeg fikk ødelagt trynet, i desember 2003.
Og på tross av at jeg slutta i låseansvarlig-jobben, på Rimi Bjørndal, også i desember 2003.
Men da, så jobba jeg en dag i uka, på Rimi Langhus, nemlig fredager.
Så det halvåret, så fikk jeg tatt en ekstra eksamen, og kom meg innenfor grensen for hvor forsinket man kunne være, og fremdeles beholde studielånet.
(For jeg jobbet også mye, da jeg gikk på NHI, så jeg var litt forsinket allerede før jeg begynte på HiO IU, og hadde det forferdelige høstsemesteret, i 2003, hvor alt gikk helt skeis, og jeg ikke fikk tatt en eneste eksamen.
Men jeg kom meg på rett kjøl igjen da, våren 2004, på tross av ødelagt tryne, så jeg kunne dra for å studere i Sunderland.
Og det året i Sunderland, fikk jeg sosionom i Sandefjord/Larvik, til å forklare om, at jeg hadde problemer med.
(Mest pga. Lånekassa og HiO, men også pga. trynet som var ødelagt).
Så jeg burde fått godkjent at året i Sunderland ikke skulle telle.
Så jeg er egentlig kvalifisert for norsk studielån igjen nå.
Men nå setter Lånekassa seg på bakbeina, og de beina dems har visst gått i noe slags vranglås, sikkert på en lignende måte av huene til de som jobber der.
Virker det som for meg.
Noe sånt).
Grunnen til at jeg tjente mer enn 100.000 i 2004, selv om jeg tok en eksamen ekstra, våren 2004, og bare jobba fredager, da jeg hadde ødelagt tryne.
Det var fordi at jeg jobba veldig mye, sommeren 2004, i ukene før jeg dro til Sunderland.
Så da jeg kom meg til Sunderland, så hadde jeg kanskje 20.000 på kontoen, hvis man tar med et kredittkort osv., som jeg hadde.
Og HiO fortalte meg, våren 2004, at de skulle søke om studielån for meg, (for hu dama på internasjonalt kontor der, hu ville absolutt det).
Så jeg begynte jo å kjøpe klær osv., i Sunderland, og PC-greier osv.
For jeg regna med at studielånet var like rundt hjørnet.
Men det kom aldri.
Eller det kom ca. fire måneder forsinket, var det vel.
Og da hadde jeg brukt så mye tid på økonomien min, og regninger i Norge osv., på å kontakte kreditorer i Norge, og forklare om problemene med Lånekassa, for de.
(Noe som ga meg litt hetta, for sånt var jeg ikke vant med.
Og det som skjedde, var jo at studielånet drøyde og drøyde.
Så jeg måtte ringe alle kreditorene hver måned.
Men jeg trodde jo i september, at jeg kom til å få lånet i oktober.
Og jeg trodde jo i oktober at jeg kom til å få lånet i november.
Og jeg trodde jo i november, at jeg kom til å få lånet i desember.
Så jeg lovte jo alle kreditorene, at pengene kom i oktober, og så i november, osv.
Så dette knakk med litt sammen egentlig, for jeg måtte jo da gi masse brutte løfter.
Og da var det jo ikke noe artig, å måtte ringe disse igjen, måned etter måned.
Så til slutt så ble jeg litt knekt og flau over det, så jeg droppa de regningene, etterhvert, må jeg innrømme.
Det var kronglete å ringe dem fra England og, for det var ikke sånn i bofelleskapet jeg bodde i, i Sunderland, at jeg hadde egen fasttelefon og PC ved siden av liksom.
Det var mye mer kronglete.
Så sånn var det.
Mer da.
Men det var hu dama på HiO, internasjonalt kontor, (hun som pleide å dra til Latin-Amerika, var det vel), som sa hun skulle søke.
Det var hennes feil, vil jeg si, for hun søkte visst ikke.
Og det var også Lånekassa sin feil, for de brukte for lang tid.
Jeg har søkt de sent før, da jeg studerte på NHI, andre året vel, og da var de raske om høsten.
Det er i sommerferien, at de har mye å gjøre, mener jeg.
Ikke i oktober og november.
Så Lånekassa har også tulla med meg, mener jeg.
Så det at jeg er i økonomiske problemer, det er mye pga. Lånekassa og HiO, vil jeg si, som har rota og/eller tulla med meg.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Her er mer om dette:
-
Mer om problemene i Hakon-gruppen mm. (In Norwegian)
Erik Ribsskog sa, få sekunder siden:
RE: Hvem skal kjøpe hester til de kongelige nå?
Hei,men når Hakon-gruppen var sånn, at når jeg ringte om parkeringsplasser i kjelleren, så sa hu dama, at Stein Erik hadde lovet to parkeringsplasser, til to gutter.
Da var Hakon-gruppen mer som en familiebedrift, enn som et konsern.
Rimi var nok bygget opp på streng kontroll, av mange medarbeidere.
Så at Stein Erik Hagen er noe mafia, det tørr jeg nesten å si.
Og jeg er ikke i tvil om at det har blitt brukt mafia-metoder, for å kvitte seg med uønskede personer, i Rimi.
Se på meg, som sitter i Storbritannia og ikke kan dra tilbake til Norge, for der blir jeg forfulgt.
Johannes Hagen, mener jeg det var, sa, da han mistet jobben i Rimi, at han ikke turte å si hva han mente, for han var redd for Rimi-Hagen, siden han hadde noen form for ris bak speilet da, kunne man forstå, som han kunne bruke mot Johannes Hagen, også etter at Johannes Hagen sluttet i Rimi, kunne man forstå av avisartikkelen.
Skal jeg se om jeg finner den på Google:
– Hagen har råd til å sette en advokat på meg i 70 år. Jeg tør ikke si noe. Jeg har ingenting å stille opp med dersom han bestemmer seg for å ta meg, sier en tidligere sentral medarbeider.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=9291184
Ja, det var snakk om advokat ja.
Jeg synes vel at det var litt rart, at de skulle være så redd for en advokat.
Det er jo noe som heter å ‘whistle-blowe’, ihvertfall i utlandet, hvis noe er galt noe sted.
Men det var kanskje ikke dette, som det var snakk om der.
Jeg er klar over det, at Rimi-Hagen har solgt Rimi.
Han solgte Rimi til ICA, men også til Ahold i Nederland vel.
Det er vel dette som Hagen for det meste har gjort, at han har kjøpt opp norske bedrifter, og solgt de til utlandet.
Han solgte Rimi til Sverige og Nederland.
Han solgte avisene i Orkla, til en engelskmann.
Og han solgte kjøpesenterne i Steen og Strøm-gruppen, til Frankrike.
Så nå havner jo alt overskudd, i utlandet nå.
Så at Rimi-Hagen skal ha vært så bra for Norge, det er ikke jeg helt sikker på men.
Men du kan kanskje hjelpe med å forklare dette bedre?
Mvh.
Erik Ribsskog
