http://dt.no/nyheter/fjerner-indrefilet-fra-disken-1.7457732
PS.
Rundtom-nissen, var forresten en, som onkelen min Håkon, dreiv og babla om, like etter at mora mi sendte meg for å bo hos faren min, høsten 1979.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://dt.no/nyheter/1977-nissen-som-ble-nasjonal-kjendis-1.5222151
I mars 1995, (har jeg funnet ut at det var, ved å søke på nettet), så dro min fetter Ove meg med, på besøk, til bestemor Ågot, (som da bodde alene), på Sand.
(Etter at Ove hadde mast på meg, da).
Jeg jobbet vel fredagen, men dro dit på lørdagen, da.
Og dette var den lørdagen, som unge Tommy Ingebrigtsen, (sønn av en i bandet The Kids vel), vant VM i skihopping, i Thunder Bay, i Canada, vel.
(Dette var visst lørdag 18. mars 1995, fant jeg ut nå, da jeg søkte på nettet, igjen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at Ove, Ågot og jeg, vi satt i stua, og så på hopprennet da.
Og min interesse for sport, den var vel ikke like stor, som den var, da jeg var guttunge.
Men jeg følgte nå med da, og syntes at det var litt artig, at en nordmann vant, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg bodde på Berger, så var det ikke noe utested, på Berger, annet enn Samhold, som var arbeidersamfunnet liksom, da.
Men etter at jeg flytta til Oslo, så åpnet det en pub, i de nedlagte fabrikklokalene, i Fossekleiva.
(Like ved Samhold der, da).
Og en av de forrige gangene, som jeg hadde vært hos bestemor Ågot, på besøk, så hadde jeg spurt onkel Håkon, (husker jeg), om hvordan den puben var, da.
(Dette var vel etter militæret vel, så det var vel et drøyt år, før det her, da).
Men onkel Håkon, han hadde svart det, at det bare var gamlinger, som gikk på den puben, da.
Så jeg hadde ikke besøkt den puben på Berger noen gang før.
(Selv om jeg hadde lurt litt på å dra dit, den gangen som jeg snakka med onkel Håkon, om den puben, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Under det besøket, som jeg snakka med onkel Håkon, om den puben, (på Berger).
(Må det vel ha vært).
Så nevnte jeg også det, at jeg hadde vært forlover, (for Magne Winnem), mener jeg.
Men det var ikke noe da, mente onkel Håkon, for han hadde vært forlover mange ganger da, sa han.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove og jeg, vi bestemte oss for det, for å dra en tur på den puben da, ut på kvelden.
Og vi gikk vel ganske raskt forbi den gamle butikken til Oddmund Larsen på Sand, videre forbi Bergeråsen og bort til avkjøringa ned til Berger, (ved der det gamle huset til Linda Moen og dem er), og ned til Fossekleiva, da.
Det var vel en gåtur på en snau halvtime, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi kom inn på puben der, (hvor jeg ikke hadde vært før).
Så var det noen lokale folk, som sa det, (mener jeg å huske), at ‘der kommer ungdommen’, (eller noe).
Også hørte jeg at noen andre der sa det, at ‘nei, det er ikke ungdommen, det er jo sønna til Arne og Runar Olsen’, (eller noe).
(Eller noe).
Men hvem de som prata om oss var, det veit jeg ikke.
Og jeg så ingen kjente der, med en gang.
Og hadde jo aldri vært der før.
Så jeg bare holdt kjeft, da.
Og fulgte etter Ove inn der vel.
Og vi prøvde å finne et sted å gjøre av oss, da.
For det var ganske fullt der, da.
Og det var vel ikke så mange bord der, akkurat.
Men folk satt liksom tett i tett, på krakker, bortover langs veggene, da.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fulgte etter Ove, da.
Som fant noen slags ståplasser vel, liksom forbi baren der og til venstre, da.
(Etter at vi liksom hadde gått gjennom det første rommet der, da).
Og det er mulig at det var et rom til, lenger inn, enn dit vi gikk og.
(Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk vel for å kjøpe et par halvlitere, til Ove og meg, da.
Og jeg husker det, at da jeg gikk for å kjøpe øl, så gjenkjente jeg mine tidligere klassekamerater Odd Einar Pettersen og Sten Rune Nilsen der.
De satt liksom innimellom ‘alle’ de andre folka der, da.
På en krakk vel, langs veggen, ovenfor bardisken der, da.
Men hverken Odd Einar Pettersen eller Sten Rune Nilsen reagerte på at jeg stod like ved dem der, husker jeg.
Enda jeg gikk bort til dem, og stod mindre enn en meter fra dem, vel.
Så jeg begynte å lure på om dem lot som at dem ikke så meg, eller noe, da.
Og dem skravla også så intens, seg imellom.
Så jeg klarte liksom ikke å få kontakt med dem, da.
Så etter at jeg hadde stått der en stund, så bare gikk jeg bort til Ove igjen da, (må det vel ha vært).
(Så dette var en rimelig rar opplevelse da, må jeg nok si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg stod ved siden av Ove der og drakk noen halvlitere.
Så var det plutselig ei ung og nett blondinne, som begynte å prate til meg der.
Det viste seg etterhvert, at det her var Anette Melheim, lillesøstera til min tidligere klassekamerat, Espen Melheim, da.
(Hu som jeg vel har skrevet om i Min Bok, at klagde til mora si om at hu ville ha pølser til middag.
En gang som jeg var på besøk hos Espen Melheim og dem, mens jeg var i begynnelsen av tenårene, vel.
Med andre ord cirka ti år før det her, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Anette Melheim, hu kunne fortelle det, at Espen Melheim, han var i Belgia og studerte noe tekniske greier der.
Og at han vel hadde bedt henne om å hilse, hvis hu så meg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På det her utestedet, så var også vår fetter Tommy, (onkel Håkon sin sønn), husker jeg.
Og en av kameratene hans, (muligens lillebroren til Lille-Oddis, eller ihvertfall en kar fra Leirfaret, mener jeg vagt å huske, ihvertfall.
Hvis det ikke var sønnen til regnskapsføreren, i Olleveien, nemlig han som hadde fått en unge, med ei i Leirfaret, veldig ung, (noe som onkel Håkon fortalte om en gang, borte hos Ågot, på 80-tallet, vel).
Han som Christell og jeg leika sammen med, på øya Mølen, en gang, som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok.
Da jeg hadde med all den Grans-brusen dit, etter at faren min nettopp hadde flytta meg, fra Hellinga 7B til Leirfaret 4B, sommeren 1981, vel).
Han husker jeg at sa ganske høyt det, at ‘Tommy har rike fettere’.
Uten at jeg skjønte om han mente det positivt eller negativt.
Og jeg var jo bare assisterende butikksjef, i Rimi, (på den her tida), og tjente 140.000 i året.
Og bodde på Ungbo, (på Ellingsrudåsen).
(Og hadde ikke fått meg lappen ennå, engang).
Så hvis det var å være rik, så var nok de fleste folka på Berger rimelig fattige, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så plutselig, etter at Ove og jeg, hadde vært på det utestedet, på Berger, i cirka en halvtime, eller noe, vel.
Så begynte vår fetter Tommy, å leke ‘nazist’ da, (eller hva man skal kalle det).
Han sa til Ove og meg det, at vi måtte dra inn til Svelvik.
Og fikk oss hivd inn i en privat bil, hvor det satt noen lokale ungdommer, (som vi ikke kjente), og som kjørte oss inn til Svelvik, da.
Og plutselig, så var Ove og jeg, på diskoteket, under ‘Terian’ der, i Svelvik sentrum, da.
(Og der måtte vi vel muligens betale inngangspenger og, tror jeg.
Det er mulig).
Så hva som egentlig skjedde da, det skjønte jeg ikke helt, (for å være ærlig).
For Tommy, han ble ikke med Ove og meg, til Svelvik.
Så det var vel nesten som at Tommy heiv ut Ove og meg, fra det utestedet, på hjemstedet mitt, Berger, da.
Det er mulig.
Jeg skjønte ikke helt hva som hendte, ihvertfall.
Det er helt sikkert.
For det ble ikke forklart for meg, da.
Men hverken Ove eller jeg hadde uttrykt noe ønske, om å dra til Svelvik, vel.
(Sånn som jeg kan huske det, ihvertfall).
Så det her var rimelig rart da, (må jeg si), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På det utestedet, i Svelvik.
Så kjente jeg igjen Nadja, (eller om hu het Tanja, eller noe lignende), nemlig ei mørkhudet dame, som hadde gått i parallellklassen min, på Svelvik ungdomsskole.
Det var hu som var den første, (sammen med meg), som gikk ut i bussen igjen, da vi var på skoletur, (med Svelvik ungdomsskole), til Vikingskipmuseet, på Bygdøy, på midten av 80-tallet.
(Som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok).
Og jeg sa vel hei til henne, og lurte på om hu huska den skoleturen, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en mørkhudet kar, fra Svelvik der.
En som jeg lurer på om gikk i klassen over meg, på ungdomsskolen.
Nemlig Robin, (eller hva han heter igjen).
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På det utestedet, i Svelvik, så var det også ei ganske fin dame, (ei med brunt, krøllete hår, vel), som mente at hu var lillesøstera, til Heidi Uglum, som hadde gått i klassen min, på handel og kontor, på Sande videregående, 7-8 år før det her, da.
(Hu Heidi Uglum som Snorre Skaug hadde sagt om, at hadde hengepupper, allerede som 16-17-åring, mens vi gikk på Sande Videregående, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg forklarte det, til hu lillesøstera, til Heidi Uglum.
At jeg hadde gått i samme klasse, som søstera hennes, da.
Og jeg spurte henne vel, om hvordan det gikk, med andre folk, fra Svelvik, som hadde gått i samme klasse, som Heidi Uglum og meg da, (nemlig på økonomilinja, det andre året, på handel og kontor).
Jeg spurte vel for eksempel om hva hu Line Nilsen, som gikk i klassen min, på Svelvik ungdomsskole, og også det ene året, på økonomilinja, på Sande videregående, drei med.
Men jeg husker ikke hva hu lillesøstera, til Heidi Uglum, svarte igjen.
(Jeg ble vel ganske full og, etterhvert, tror jeg.
For jeg jobba nok ganske hardt, på Rimi, på den her tida.
Siden vi bare var to ledere der da, på Rimi Nylænde.
Og siden jeg jobba alle seinvaktene, (og stressa med å få rydda hele butikken da), og annenhver lørdag).
Men jeg husker at jeg også spurte hva venninna, til Line Nilsen dreiv med, (nemlig hu Randi, som også gikk i den samme klassen da, på Sande videregående).
Nemlig hu Randi, som jeg hadde dansa med, på klassefesten, til den økonomiklassen, (skoleåret 1987/88), i Svelvik, (da jeg gikk med de ‘rare’ brune og svart-flettede skinnskoa, som jeg hadde funnet, i klesskapet til faren min, på rommet ‘mitt’, i Leirfaret 4B, i mangel av noen andre finsko, som passet, da).
(Som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok).
‘Er det noen som bryr seg om hva hu driver med da’, (eller noe), svarte hu lillesøstera til Heidi Uglum da, (husker jeg).
Så hu likte hu ikke hu Randi, fra regnskapsdelen, av klassen vår, på handel og kontor, på Sande videregående, skoleåret 1987/88 da, skjønte jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fant vel tonen sånn passe bra, med hu lillesøstera til Heidi Uglum, tror jeg.
Men plutselig så var det sånn, at hu skulle hjem en tur, og sånn.
Også kom hu tilbake, til diskoteket der igjen, da.
Etter en halvtime, eller noe, da.
Så det var litt spesielt da, husker jeg.
Og det var vel heller ikke så ‘turn-on’, at hu storesøstera hennes, hadde fått hengepupper, så tidlig.
(Ifølge Snorre Skaug, da).
Så jeg var vel ikke så utrolig interessert, vel.
Jeg kunne nok ha vært mer pågående også, (enn det jeg var), for å si det sånn.
Men jeg prøvde vel kanskje å beherske meg litt da, siden jeg var så nære hjemstedet mitt, og ikke for eksempel i Oslo da.
(Og den yngre fetteren min Ove, han satt jo ved siden av oss der også, hele tida, liksom.
Så det hadde kanskje blitt litt rart, hvis jeg hadde flørta for mye, tror jeg.
Selv om jeg må si det, at Ove vel var ganske høflig, og ikke blanda seg for mye, oppi pratinga osv., vel.
Hvis jeg husker det riktig, da).
Så det var ikke sånn at jeg dro med hu lillesøstera til Heidi Uglum, hjem til bestemor Ågot, og knulla med a, hele natta der, (for å si det sånn).
Nei, det skulle ha tatt seg ut.
Da hadde nok bestemor Ågot blitt sinna, tror jeg.
Neida, vi bare prata da, og klinte ikke engang.
Men jeg skjønte ikke helt hvorfor hu måtte hjem og sånn, da.
Men det skjønte hu vel kanskje selv.
Og så, etter at Ove og jeg hadde vært på det utestedet, i Svelvik, i et par timer, eller noe, vel, (må det vel ha vært).
Så kjørte de samme folka, som hadde kjørt Ove og meg, til Svelvik.
(Mener jeg at det var).
De kjørte oss vel også tilbake igjen til Sand, (som liksom ligger på Berger da), mener jeg å huske.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Og uten at jeg vel skjønte helt hvem de her folka var.
Og uten at jeg vel heller skjønte hvor de gjorde av seg, mens Ove og jeg, var inne på diskoteket der, da.
Og jeg skjønte vel heller ikke, om det var meninga, at jeg skulle betale dem for bensina, osv.
(Det glemte jeg vel å spørre om, tror jeg.
Men jeg ble vel ganske full da, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Og det var jo Tommy som fikk de her folka, til å kjøre Ove og meg til Svelvik, for å si det sånn.
Så det var kanskje ikke meninga, at Ove og jeg skulle betale for bensina.
Sånne ting ble ikke avtalt, i det hele tatt.
For det her var jo liksom Tommy sin ide.
Han spurte jo ikke Ove og meg, hva vi syntes engang, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Tommy bare sendte Ove og meg, med de her folka, til Svelvik, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Jeg hadde vel egentlig ikke tenkt, å dra til Haldis og faren min og dem, på Bergeråsen, i jula etter at jeg var ferdig, med militæret.
Men jeg hadde ikke noe annet sted å dra.
Og Pia fortalte meg det, at jeg var invitert, til Haldis og dem, og at ei venninne av Christell, som ble nummer tre, (eller noe), i Frøken Norge, skulle dit, på julaften, da.
Så da syntes jeg at det virka fristende, å feire jul, hos Haldis og dem, da.
(For jeg kjente liksom ikke noen damer som hadde vært med i Frøken Norge, og sånn).
Så derfor dro jeg dit, da.
(Selv om Pia selv vel skulle til bestemor Ingeborg eller mora vår, for å feire jul.
Men dit var vel ikke jeg invitert, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg kunne jo nesten ikke feire jul, hos Axel og dem, etter 1991.
For Mette Holter kasta meg jo ut derfra, (må man vel vel si), sommeren 1991, da.
Men sånn som jeg husker det, så feira jeg julaftenene på 90-tallet og 2000-tallet, sånn her:
1990: Hos Metter Holter og dem, på Furuset.
1991: Hos bestemor Ågot på Sand.
1992: Hos Haldis på Bergeråsen, (lå over hos bestemor Ågot, på Sand).
1993: Hos Haldis på Bergeråsen, (lå over hos bestemor Ågot, på Sand).
1994: Hos Haldis og faren min i vannsengbutikken i Drammen, (lå over hos Christell, som bodde langs veien ut mot Konnerud, (fra Drammen sentrum), vel).
1995: Hos Haldis på Bergeråsen, (lå over hos bestemor Ågot, på Sand).
1996: Hos Pia i Tromsøgata, i Oslo.
1997: Hos Pia i Tromsøgata, i Oslo.
1998: Hos Pia i Tromsøgata, i Oslo.
1999: Hos Pia i Tromsøgata, i Oslo.
2000: Hos Pia i Tromsøgata, i Oslo.
2001: Hos Pia i Tromsøgata, i Oslo.
2002: Hos Pia i Tromsøgata, i Oslo.
2003: Hos Pia i Tromsøgata, i Oslo.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kontaktet ruteopplysningen, på Oslo S., i forkant av denne julefeiringa.
Og de sa at tog og busser gikk som vanlig, på julaften.
Så det var jo bare tull, men jeg var stressa da, siden jeg jobba i matbutikk, (hvor det alltid er mye å gjøre, før jul).
Så da jeg kom til Drammen, så gikk det ikke noe buss, til Berger.
Og jeg ringte og klagde da.
Fra Rutebilstasjonen, i Drammen.
Til NSB vel.
Og da mener jeg det, at Vibeke Kjølstad, fra klassen min, på Svelvik Ungdomsskole, satt inne i ventehallen, på Drammen Rutebilstasjon, og hørte på at jeg ringte, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Videospilleren min, som Magne og Elin Winnem, hadde lånt, det året jeg var i militæret.
Den hadde vært som ny, (vil jeg si), da de fikk låne den.
(For jeg pleide ikke å se så utrolig mye video, på den her tida, da.
Og jeg hadde jo hatt video, siden 1980 vel.
Så jeg var vant til å behandle videoen og videokassettene bra, da.
Etter å ha hatt video, i mange år).
Men da jeg fikk tilbake videoen min, fra Magne og Elin Winnem.
Så kunne jeg ikke bruke den videoen lengre.
For bildekvaliteten var blitt helt elendig da.
Videohodet hadde blitt slitt ut, rett og slett, (virka det som for meg).
Så etter at jeg hadde fått meg de tre faste vaktene, i uka, på Rimi Nylænde, (må det vel ha vært).
Så ville jeg kjøpe meg en ny video, da.
Og jeg fant noen nye videoer, som kosta 2000 kroner pr. stykk, (eller noe), på en elbutikk, på Bryn Senter.
Og jeg tenkte at de var så billige, så det ville vært artig, å hatt to videoer.
For da ble det som en dobbelt kassettspiller.
Og jeg kunne lage musikkvideo-kassetter da, hvor sangene kom på rekkefølge, fra mine gamle opptakskassetter, (fra Abildsø, osv.), hvor det var mye musikk jeg ikke likte også på, da.
Og jeg kunne kopiere filmer da, (som jeg også hadde pleid å gjøre, på Bergeråsen).
Men jeg hadde ikke råd til å betale for de videospillerne kontant.
Men jeg spurte om jeg kunne få kjøpe de på avbetaling da, (husker jeg).
(For jeg så et sånt klistremerke, eller noe, om at de hadde avbetalingsmuligheter der, da).
Og det var greit, sa de.
Og plutselig, så hadde de gitt meg et kredittkort og to videospillere, da.
(Enda jeg bare ba om avbetaling, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men på julaften, i 1993, så var dette flaks, husker jeg.
For det gikk ikke fler busser, til Berger.
(Enda NSB i Oslo hadde fortalt meg, at disse gikk, som normalt.
Så NSB tulla både julaften 1993 og, som julaften 1991, da jeg måtte hive meg inn i samme taxi, som en Jebsen-sønn hadde bestilt, (siden den siste (NSB)-bussen, til Berger, ikke venta på toget, i Sande), som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Men NSB sa vel at de kunne betale for taxiregninga, når jeg ringte og klagde, (tror jeg).
(Noe sånt).
Men jeg hadde ikke tatt med penger, til drosje.
For det kosta flere hundre kroner, da.
Men jeg satt meg inn i en drosje, på Strømsø vel.
Også spurte jeg om han visste hvor jeg kunne bruke det kredittkortet mitt da, for å ta ut penger.
(Noe sånt).
Og det var utafor postkontoret, på Bragernes, (det som ble ranet av han kjente bankraneren Martin Pedersen, (eller noe), helt på begynnelsen av 80-tallet, vel).
Og der tok jeg ut 400, (eller noe), da.
Som drosjesjåføren mente at drosjeturen til Berger, cirka ville koste, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kom fram til Haldis og dem, på Bergeråsen.
Så viste det seg det, at hu finalisten i Frøken Norge, ikke skulle være der, likevel.
(For det hadde visst skjedd noe, mellom henne og Jan Snoghøj da, som gjorde at hun ikke dukka opp der likevel).
Og Christell, hu gikk bare rundt i joggebukse, hele kvelden, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Haldis pleide alltid å lage pinnekjøtt, til jul.
(Hu var jo fra Vestlandet).
Så det var vel pinnekjøtt denne julen og, tror jeg.
Og kålrabistappe og kokte poteter, vel.
Men Haldis pleide alltid å ha litt kokte gulerøtter, i kålrabistappa, mener jeg å huske.
Så hu hadde liksom sin egen vri da, på kålrabistappa, (hvis jeg skjønte det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde vel skifta, borte hos bestemor Ågot, (tror jeg).
(Som skulle feire jul, borte hos onkel Håkon og dem vel, tror jeg).
For Christell sa plutselig, at ‘har du på deg smokingbukse, Erik?’.
(Noe sånt).
Og da forklarte jeg det, at jeg hadde det, da.
(For den vanlige dressen min, (eller ihvertfall dressbuksa), den var slitt ut, da.
Så jeg brukte den smokingen, (eller ihvertfall buksa til den), som jeg hadde kjøpt billig, da jeg skulle være forlover, for Magne og Elin Winnem, tidligere det her året, da).
Og da ble faren min sjalu på meg, tror jeg.
For da sa han det, (med en sur stemme vel), at han ikke hadde hatt smoking, da han var på min alder.
Så jeg fikk vel ikke forklart det, at jeg hadde kjøpt den smokingen, for 200-300 kroner, på Dressmann sitt restlager, i Storgata, i Oslo, da.
Siden jeg måtte ha en smoking, siden jeg jo hadde tatt på meg det, (noe jeg vel nesten ikke kunne si nei til, siden Winnem hadde skaffet meg en jobb, på Rimi), å være forlover, for Magne Winnem, da.
Så faren min var kanskje litt smålig da, syntes jeg kanskje.
Og han var vel kanskje også litt ignorant, siden han jo ignorerte det, at han selv jo var oppvokst, på 50 og 60-tallet, da økonomien i Norge, var mye dårligere, siden dette jo var før Norge ble en oljenasjon, og like etter andre verdenskrig, osv.
Og han ignorerte vel også det, at jeg som tidligere Gjerde-elev og NHI-student, pleide å bli invitert på juleball.
Og der var egentlig dresskoden smoking, (ihvertfall gikk de fleste i det vel), selv om jeg ikke hadde hatt råd til, å kjøpe meg en smoking selv, på den tida.
(Men jeg tenkte kanskje på at det var jul da, og at jeg ikke så de her folka så ofte, så jeg prøvde vel å roe det ned, og ikke krangle så mye, da.
Og jeg følte meg vel kanskje ikke så hjemme der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tror det må ha vært på den julaftenen her, at enkemannen til Tutta, (Haldis sin venninne), fra Berger, var hos Haldis, på julaften.
For jeg husker det, at en julaften, som jeg var hos Haldis.
Så befant jeg meg plutselig alene, i stua til Haldis, med enkemannen til Tutta, da.
(For faren min, (må det vel ha vært), han fortalte meg det da, at Tutta nettopp hadde dødd da, (eller noe).
Hu som hadde sagt, noen år før det her, til faren min og Haldis, at hu ikke ville slutte å røyke, for det var den eneste gleden hennes.
Og faren min hadde vært irritert over det her da.
Hvis jeg skjønte det riktig).
Og jeg spurte han enkemannen til Tutta, da.
Om Tutta hadde dødd, (eller noe sånt).
(For jeg syntes at jeg måtte si noe, da).
Men da svarte ikke han enkemannen til Tutta noe, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ved julebordet der, (denne jula ihvertfall), så satt jeg vel, med ryggen, mot kjøkkenet.
Mens faren min, han satt ovenfor meg cirka vel.
Og mens Christell vel satt, til venstre for faren min, vel.
Og Jan, han satt på enden av bordet, til venstre for Christell igjen, vel.
(Noe sånt).
Så Jan og Christell, de satt noen ganger og skravla sammen, (nesten privat), da.
Men hvis Christell spurte meg om noe, så måtte vi prate, over hele bordet, da.
Men jeg husker det, at vi vel såvidt prata noe om boksing eller militæret, (eller noe sånt).
Og da skulle jeg kanskje være litt morsom, da.
Også nevnte jeg det, at jeg hadde vunnet en boksekonkurranse, på rommet, da jeg var i militæret.
(Den boksekonkurransen var et snaut år før det her vel, på lagsrommet, til lag 2, i troppen min, i Geværkompaniet, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 3)).
Men da svarte ikke Christell meg noe.
Men hu bare vendte seg, mot Jan, og sa at noe sånt som, at ‘fy faen, er de folka der helt gærne, eller?’).
(Noe sånt).
Noe jeg ikke skjønte noe av, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
En av de første helgene, på Terningmoen, så var jeg satt opp til å være, noe som het, ukehavende soldat.
Jeg fikk mitt eget rom, i en kontorbrakke, hvor også adm. off, (administrerende offiser), holdt til, (mener jeg å huske).
Det ble så min jobb, å vekke hele leieren, hver morgen, i to-tre dager.
Jeg gikk rundt med en greie man slo på, som lagde en høy og fæl lyd da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Som ukehavende soldat, så skulle jeg også avlevere vakta, til daghavende offiser.
Jeg husker at Ove Grønvold, (fra Son vel), fortalte, til de andre vaktsoldatene, (sånn at jeg også hørte det), at han hadde smurt inn sin AG3, med veldig mye olje, sånn at daghavende offiser, ikke skulle gidde, å inspisere hans våpen, da.
(For Grønvold regna med, (forklarte han), at daghavende offiser ikke ønsket å få masse oljesøl på seg da).
Men daghavende offiser, han inspiserte Grønvold sitt våpen likevel, og Grønvold fikk kjeft, for å ha smurt inn sin AG3, med alt for mye olje da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Som ukehavende soldat, så måtte jeg også skrelle et par sekker med poteter, i messa, på Terningmoen.
Jeg skrelte først en 15-20 kilos-sekk, i en potetskrellemaskin da.
Og jeg måtte gå over potetene, med en vanlig potetskreller, for å få de helt skrelt da.
Det var ikke nok at jeg skrelte en sekk, med poteter, fortalte folka som var ansvarlige der.
Neida, jeg måtte ned i kjelleren der, og bære opp en 15-20 kilos sekk til, med poteter da.
Som jeg også måtte skrelle alle potetene i.
Så jeg satt der i et par timer da, (må det vel ha vært), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg leste også i instruksen, for ukehavende soldat.
Og den instruksen, den var jo helt dumt skrevet, (må man vel si).
For det stod at ukehavende soldat, han skulle sjekke at alle lyspærene/lysrørene i leiren virka, og sånn.
Og at det var dopapir, på alle toalettene, i leiren.
(Sånne ting).
Så dette var vel egentlig bare noe tull, tror jeg.
Men denne instruksen, den distraherte meg litt, sånn at jeg ble litt stressa da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Som ukehavende soldat, så skulle jeg også låse velferdsbygningen, mener jeg.
(Dette var i helgen da).
Der satt det noen vaktsoldater, og så på video vel.
(Jeg lurer på om det var Frisell, Grønvold og Vik).
De sa til meg, at det var litt igjen, av filmen.
Så de lurte på om jeg kunne komme tilbake litt seinere, for å låse der.
Jeg sa at det var greit.
Men uka etter, så gikk det vel rykter om at det hadde vært innbrudd, i en spilleautomat, i velferdsbygningen.
Så det er mulig at dette var noen som Grønvold, Frisell og/eller Vik hadde gjort da.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, hvem det kan ha vært.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På rommet til ukehavende soldat.
Så lå det også et par pornoblader, husker jeg.
(Noe han forrige ukehavende nevnte såvidt vel).
Og plutselig, på lørdagskvelden, (eller om det var fredagskvelden), så dukka Vik, (mener jeg at det var, selv om jeg ikke tørr å si dette helt sikkert nå), opp på døra mi, og ville låne et pornoblad da.
Jeg sa at det var greit, bare for å bli kvitt han liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var forresten den samme helgen, som sersjant Johansen, hadde leid ei hytte, i leieren.
For han hadde fått besøk, av to vakre kusiner, i slutten av tenårene vel.
Og disse tre, de gikk forbi messa, (husker jeg), under middagen, på fredagen, (var det vel).
For jeg hørte at folk kommenterte høyt om de her kusinene hans da.
Og de var også inne i den brakka, som ukehavende soldat sitt kontor var i, om kvelden, enten fredag eller lørdag, (husker jeg), disse tre folka, (sersjant Johansen og ei brunette og ei blondine vel).
(Uten at jeg vel forstod nøyaktig hva dem gjorde der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk også litt tyn, (av medsoldater), etter at jeg var ferdig som ukehavende, fordi at jeg hadde fått han neste ukehavende, til å begynne å vekke leieren, for tidlig, den neste dagen.
Og også fordi at jeg gikk inn på et par rom, med den her ‘helvetes-maskinen’, hvis noen ropte noe etter meg, når jeg vekte rommet dems da.
(For jeg var litt trøtt selv da.
Og lurte på hva dem spurte om da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg husker at den neste helgen.
Da var jeg veldig glad, for å få helgeperm, og komme ut i friheten igjen liksom.
Etter å ha vært to uker i leieren, og etter at det var mye rart som hadde skjedd, mens jeg var ukehavende da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den helgen, som jeg var ukehavende, så hadde det også vært noen bryllupsgjester, i leieren, (av en eller annen grunn), forresten, (hvis jeg husker det riktig).
Og derfor holdt messa åpent, også i helgen, (sånn som jeg husker det).
(For seinere så fikk vaktsoldatene lov til å spise i offisersmessa, (hvor det var mye bedre mat, må man vel si), i helgene, mener jeg å huske).
Og etter middagen på søndagen, så var det min jobb, å sjekke, at ingen kasta noe mat vel.
(Noe sånt.
For det var vel ukehavende sin jobb da, mener jeg).
Og en av disse bryllupsgjestene da, han kom bort til meg, og spurte hvordan mat det var, som dem hadde fått, for det smakte så vondt da.
Jeg var litt vant med, at maten i messa der, ikke hadde så god smak/kvalitet.
Så jeg syntes ikke at det var noe uvanlig ved det, liksom.
Men jeg noterte meg det han bryllupsgjesten sa da, og fortalte dette seinere videre til kokken.
Kokken sa det, at han hadde bare tatt noe kjøtt, som han hadde funnet i en fryser der vel, og laget noe ragu da.
(Så Mattilsynet ville vel kanskje ikke ha vært så fornøyd da.
For maten skal vel være merket vel.
Men det er kanskje andre regler, for militærleire, enn for butikker, osv.
Det tørr jeg ikke å si helt sikkert, hvordan dette er).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det at messa på Terningmoen, hadde dårlig rykte, det var ikke noe jeg hadde funnet på.
Jeg husker at det ble sagt, av folk i leieren, at den avdelingen av Statens Kantiner, som var på Terningmoen, det var den avdelingen, av Statens Kantiner, i landet, som hadde høyest overskudd/mest omsetning da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den helgen, som jeg var ukehavende.
Så ble jeg ringt til, at vaktstyrken, i vaktbygningen, (ved hovedinngangen, til Terningmoen).
De hadde fått problemer med at callinga, mellom vaktbygningen og vaktbua, ikke virket.
Så de ringte til meg da.
Også måtte jeg, (som hadde hatt elektronikk, som hobby, som tenåring, for min onkel Håkon Mogan Olsen og kamerat Kjetil Holshagen, dreiv med det), fikse callinga deres da.
Og da måtte jeg ta av isoleringa, på noen ledninger og sånn, mener jeg.
Så jeg er ikke sikker på at dette egentlig var en ukehavende-jobb.
Så hvorfor vaktkommandøren ropte på meg, for å få fikset dette, når dette vel egentlig ikke var en åpenbar ukehavende-jobb.
Det veit jeg ikke.
Dette hadde det vel kanskje vært mer naturlig å tatt med for eksempel daghavende offiser, vel?
Men jeg fikk nå den callinga i vakta der til å virke da.
Men det var nesten som at de i vaktbygningen, visste at jeg hadde ferdigheter innen elektronikk, (må man vel si).
Siden de tok det for gitt, (må man vel si), at jeg klarte å fikse ødelagte callinger da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk også tyn, av sersjant Johansen, mens jeg var ukehavende, forresten.
Fordi jeg hadde lånt en sykkel der, når jeg vekte leieren, mandag morgen.
For jeg trodde at syklene som stod der, var militæret sine.
Og at jeg som ukehavende, kunne låne disse syklene da.
Men den sykkelen jeg hadde lånt, det var visst en privat sykkel da, (tror jeg ihvertfall).
For sersjant Johansen spurte meg om den sykkelen var min, da.
Noe jeg måtte svare nei på da, innimellom vekkingen.
Men jeg skjønte ikke det, at noen av de syklene var private.
Så jeg var kanskje litt dum da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, det året, som jeg avtjente førstegangstjenesten.
Så jeg får se om jeg klarer å få skrevet mer om dette, en av de neste dagene.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det stod også, på et skriv, at man skulle melde seg til adm. off., når man skulle tre på, som ukehavende da.
Så jeg banka på adm. off. sitt kontor, og prøvde å melde meg, på en sånn militær måte, som vi hadde lært da.
Men da sa bare adm. off., til en annen kar, som var der, at, ‘hva er det der?’.
(Noe sånt).
Da ville han ikke snakke til meg da.
For da syntes han vel, at jeg var for militær da.
Mens hvis vi skulle inn på troppskontoret, så ville nok troppsbefalet ha bedt oss om å banke på, på nytt, hvis vi var for lite militære/formelle da.
Så det var ikke så lett å få det riktig alltid, synes jeg, i militæret.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
http://svelviksposten.no/nyheter/bade-nytt-radhus-og-ny-tommeras-skole-vedtatt-1.7200606
PS.
Jeg lurer på om det var han her tannlegen, som sendte meg til time, hos en tannlege, på Sande Videregående, en gang, mens jeg fortsatt gikk på Svelvik Ungdomsskole.
Uten at jeg skjønte så mye av hva grunnen til dette var.
Men men.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://svelviksposten.no/nyheter/bade-nytt-radhus-og-ny-tommeras-skole-vedtatt-1.7200606
PS 3.
Enda mer om dette:
PS 4.
På bildet i PS-et ovenfor, så var A, det var systua til Margit og Anne, (hvis jeg ikke husker helt feil), og den bygningen, den ble vel bygget på 40-tallet, (eller noe), kanskje, og der sto det tomt, når jeg flytta tilbake til Berger, i 1979, (husker jeg).
B, det er Strømm Trevare, som ble bygget av min farfar, Øivind Olsen, på 50 og/eller 60-tallet. Der dreiv farfaren min, faren min Arne Mogan Olsen og onkelen min Håkon Mogan Olsen, med å produsere køyesenger, (og også noen elementer for madrassene til Jensen Møbler, som da holdt til nesten en mil lenger nord, ved Svelvik Kroa), på den tida, som jeg flytta tilbake til Berger, i 1979.
På den tida, som jeg flytta tilbake til Berger, i 1979, så stod det en trekiosk, cirka ved punkt C.
Den trekiosken, den kalte farmora mi Ågot, for ‘kiosken til Liv’, siden hu som dreiv den, tidligere på 70-tallet, het Liv da.
Hu Liv, hu bodde vel på Berger, tror jeg, men den kiosken hadde gått konkurs, på den tida, som jeg flytta tilbake til Berger, i 1979 da.
(Det stod ihvertfall helt tomt der).
Men tidligere på 70-tallet, (mens jeg bodde hos mora mi i Larvik), så husker jeg det, at bestemor Ågot tok med søstera mi Pia og meg, for å handle i den kiosken, i en sommerferie, (rundt 1974 kanskje).
Etter at jeg hadde bodd på Berger, i noen år, så ble tre-kiosken til Liv, (som var malt cyan/lyseblå vel), den ble revet og et betongbygg, ble bygget, av en med etternavn Havre, som var fra Sand vel.
Butikken ble kalt Sandbu Tepper, enda ingen sa Sandbu der, på den tida vel.
Men postkontoret, etter krigen, på Sand, hadde hatt navn Sandbu da.
Det postkontoret, det hadde vært i butikken til Oddmund Larsen da, forresten.
Farmora mi Ågot, hu viste meg en gang et postkort, (eller om det var et brev), som hu hadde, som var poststemplet Sandbu da.
Men da jeg flytta tilbake til Berger, i 1979, så måtte jeg dra helt til postkontoret på Berger, (en sykkeltur på minst femten minutter vel), hvis jeg skulle kjøpe meg noen årssett, (eller noe), siden jeg var frimerkesamler da.
Punkt D, det var Jensen Møbler, som ble bygget, et par år etter Sandbu Tepper vel.
Jeg husker at Jensen Møbler var ferdig bygget, mens jeg gikk på ungdomsskolen.
Så denne byggingen av først Sandbu Tepper og så Jensen Møbler, den gikk ganske raskt da.
Punkt E, det er vel nybygget til Sandbu Tepper, (som ble bygget ut, sånn at Sandbu Tepper ble cirka dobbelt så stort vel).
Etterhvert så har Jensen Møbler bygget ut mer og mer, og har også tatt over lokalene til Sandbu Tepper, som etterhvert gikk konkurs.
På slutten begynnelsen av 90-tallet, var det vel, at Sandbu Tepper gikk konkurs, muligens.
(Noe sånt).
Så sånn var det, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
PS 5.
Det som kanskje ikke er så kjent, (jeg husker ikke om jeg skrev om det her, i Min Bok), det er at jeg, mens jeg gikk på ungdomsskolen, hadde planer om å bygge en kiosk, (mest fordi at jeg syntes det hørtes morsomt ut, å ha en kiosk, ikke fordi jeg fikk så utrolig lite lommepenger, eller noe), cirka ved punkt F der.
Jeg husker at jeg prata med Rune Bingen, i klassen min, om han trodde at det var mulig, å lage en alarm, hvis jeg bygde en kiosk der, i tilfelle Geir Arne og/eller Ditlev i klassen, prøvde å bryte seg inn i den kiosken, for å rappe kioskvarene da, etter stengetid.
Men det ble aldri noe av at jeg bygde den kiosken.
Kanskje fordi at jeg tvilte på at den alarmen ville virke bra nok, eller at bestemor Ågot ikke likte planen eller at jeg hadde for mye annet å gjøre.
Noe sånt.
Så sånn var det.
PS 6.
Her er mer om dette:
http://www.facebook.com/groups/8511042263/10150678610862264/?notif_t=group_activity
PS.
Her er mer om dette:
http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk%3Aklipp%2F360905
PS 2.
Mer fra den Facebook-gruppen:
http://www.facebook.com/groups/8511042263/10150679637712264/?notif_t=group_activity
Sommeren 1989, (hvis det ikke var sommeren etter), så hjalp jeg også onkel Håkon, (etter at faren min hadde bedt meg om å hjelpe), med å gjøre noe reparasjonsarbeid, på noen hytter, mellom Bjerkøya og Sande et sted vel.
Han som eide hytta ble litt sur.
For at han måtte betale full timepris for meg.
For han syntes vel at jeg så ganske ung ut da.
Onkel Håkon forklarte hva jeg skulle gjøre.
Og jeg gjorde det da.
Og det gikk vel stort sett ganske greit vel.
Men jeg fikk en betydelig lavere timelønn da.
Enn det Håkon fikk av han hytteeieren da.
Så Håkon tjente også penger på det her da.
Så jeg ble kanskje litt lurt.
Det er mulig.
Men sånn er vel Håkon, (må man vel si), at han kan kanskje være litt sur, og kanskje litt smålig da.
Når det kommer til skillinger, for å si det sånn.
Det mente vel Cecilie Hyde og, tror jeg.
Det er mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Så jeg jobba altså ikke bare på CC Storkjøp, denne ferien da.
(Hvis det ikke var sommeren etter da, at jeg jobba sammen med Håkon, på den hytta.
Hvem vet).
Sommeren etter, (må det vel ha vært), så måtte jeg hjelpe faren min, med å spikre parkett.
I de nye husene, som han hadde bygget, i Sandsveien.
Det var furuparkett vel.
Og den parketten skulle både på gulvet og veggene i stua, i Sandsveien der da.
Jeg måtte bruke spikerpistol.
Og noe elektrisk eller vanlig sag, av noe slag vel.
Pluss at jeg måtte bruke metermål da.
Jeg mener det var sånn, at de ytterste par centimeterne, av hvert parkett-bord, måtte sages av.
Fordi endene ofte kunne være litt flisete da, eller noe.
Jeg mener jeg fikk parketten til å se ok ut.
Selv om dette var nytt arbeid for meg.
Så jeg har også jobba litt som snekker da faktisk.
Selv om jeg ikke fikk jobbe noe sørlig som snekker, på Strømm Trevare.
Det var bare de par første åra vel, som jeg bodde på Bergeråsen, at jeg jobba der.
Før jeg begynte på ungdomsskolen kanskje.
Så industriell produksjon av trevarer, det har jeg ikke jobba så mye med.
Hvis jeg sier at jeg jobba med å lage elementer, til senger, en vakt i året.
I gjennomsnitt.
I de ti årene jeg bodde, på Berger.
Så blir vel det et noenlunde riktig tall, tror jeg.
Men hvorfor jeg ikke ble bedt om å jobbe mer, med produksjon av senger og elementer, nede på verkstedet.
Det veit jeg ikke helt.
Men faren min ville ikke at jeg skulle jobbe så mye der da.
Han mente at det var som et mareritt, å jobbe som Selvstendig Næringsdrivende.
Og at det ville være mye smartere av meg, å få meg en godt lønnet stilling, i et firma da.
Og jeg måtte jo høre på faren min.
Farfaren min døde ikke lenge etter at jeg flytta til Berger.
Så det var faren min som var ‘sjefen’ på verkstedet der, liksom da.
Han var jo faren min, og han var jo også eldre enn Håkon.
Og da Ulf Havmo og jeg, skulle jobbe der, som noe slags valgfag, i niende klasse.
Så stod faren min og en annen kar der, og bare og stirra på oss, når vi gikk inn, på verkstedet der.
Så jeg skjønte det, at faren min ikke ville at jeg skulle jobbe der.
Og lære å stille inn maskinene, og sånn.
Og det var kanskje litt rart.
Siden dette egentlig var en familiebedrift.
Må man vel si.
Men i ettertid, så har jeg jo sett det, på nettet.
At leiekontrakten, på eiendommen, som verkstedet lå på.
Den var bare på 50 år.
Så det var nok bra at jeg ikke begynte å jobbe der.
For da kunne jeg jo ha mistet kontrollen, på situasjonen, rundt år 2010 eller 2015 eller 2020.
Da hadde kanskje en Bøhmer, eller noe, dukka opp på døra mi.
Og sagt at han ville ha verkstedet og huset til Ågot.
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Da jeg var i Brighton, denne sommeren, (sommeren 1989).
Så var det første som skjedde, forresten.
Da jeg dukka opp i Shoreham der.
(Hvis jeg husker det riktig).
Det var at Rick Hudson dro meg med på en fotballkamp.
Jeg forklarte at jeg ikke var så sikker på mine ferdigheter i fotball.
Men da dumma jeg meg visst ut.
For han hadde ikke ment at jeg skulle spille.
Men Rick Hudson skulle være keeper da.
Og jeg og ungene til Hudson, skulle stå og se på kampen.
Fra andre etasje, i en idrettshall da.
Jeg syntes det ble litt rart, å stå sammen med ungene til Rick Hudson der.
Så jeg lot de stå for seg selv, for det meste.
Så jeg gikk bort til et annet rom da, og så på kampen derfra.
Mens jeg noen ganger sjekka at de ungene ikke fant på noe tull da.
Så sånn var det.
(De ungene, de stod langs kortsida, og så på kampen.
Mens jeg stod i det rommet, som var langs langsida da, av hallen).
Hudson gjorde et par praktredninger, mener jeg.
Han gikk vel ut i spagaten, eller noe, (omtrent ihvertfall), og.
Dette var vel noe bedriftsfotball, eller noe, kanskje.
Og det var innendørs da.
Med håndballmål, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg lurer på om det kan ha vært i den samme hallen.
Som jeg var og spilte volleyball-turnering i.
(Der hvor det stod noen jenter, (sa en på laget mitt), som lo av meg, hver gang jeg rørte ballen, eller noe.
Oppe på tribunen da.
Hvem vet).
Med EF Språkreiser-kurset.
Sommeren 1988 da.
(Når Øystein Andersen ikke var med tror jeg.
Så det var ikke sånn at jeg alltid gjorde det samme som han heller, der).
Så sånn var muligens det.
Hvem vet.
Vi satt på med en kamerat av Rick Hudson, til den kampen vel.
Rick Hudson hadde ikke bil selv, tror jeg.
Og han kameraten ble litt sur, tror jeg.
Siden jeg, (som var fra Norge da), skulle være med da.
(Eller hva grunnen kan ha vært).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Ågot ‘gura’ på meg en gang, mens jeg bodde på Sand.
For hu likte ikke underbuksa ‘mi’.
Men det var en blå underbukse, som var faren min sin, mente jeg.
For den hadde jeg funnet, blant hans klær da, på rommet ‘mitt’ da, på Bergeråsen.
Det var bare tull, mente Ågot.
Hvordan kunne faren min få plass til utstyret sitt, i den lille underbuksa der, sa Ågot.
Men da ble jeg fornærma.
For jeg hadde vel ikke noe liten tiss selv jeg.
(Selv om jeg ikke hadde sammenligna min tiss med faren min sin heller, akkurat).
Men Nina Monsen hadde ihvertfall virka fornøyd, med størrelsen på pikken min.
Da jeg knulla henne, den natta, i Leirfaret 4B, et halvt års tid før det her vel.
Hu hadde da sagt, at ‘jeg har kjent større faktisk’.
Men da hadde hu nok også kjent mindre, mener jeg.
(Når hu sa det, på den måten der).
Men Ågot hadde jo ikke ‘kuke-stell’ selv.
Så hu skjønte kanskje ikke hvordan det med ståtiss og badetiss og sånn var da.
Og Ågot hadde kanskje vært bortpå faren min da?
Hvordan kunne Ågot vite hvor stor tissen til faren min var?
Nei, dette var helt rart, syntes jeg.
Og den underbuksa, den hadde Erik Thorhallsson mobba faren min for.
For det var visst en silkeunderbukse, husker jeg.
Fra da jeg var med dem til Son, en gang, når dem jobba på huset til Runar der.
(Mener jeg at det kan ha vært).
Erik Thorhallsson, han hadde ihvertfall sett faren min, i den underbuksa, skjønte jeg.
Og ledd av faren min da, (skjønte jeg).
Siden det var en silkeunderbukse.
Eller kanskje ikke silke, akkurat.
Så jeg visste det, at faren min hadde gått med den underbuksa.
Men jeg var kanskje ikke så flink, til å handle undertøy selv, i Drammen, osv.
Jeg syntes kanskje, at det var flaut.
Derfor brukte jeg kanskje av det tøyet jeg fant, på Bergeråsen da.
Og under den ‘fylle-flyttinga’, til faren min og Erik Thorhallsson.
Så hadde kanskje noen av underbuksene mine blitt borte da.
Så derfor gikk jeg kanskje i den underbuksa som egentlig var faren min sin da.
Men jeg måtte jo bruke sokkene hans.
Jeg hadde ikke egne sokker ihvertfall.
(Ihvertfall ikke før jeg begynte å kjøpe tennissokker selv, når jeg gikk på videregående).
Så jeg måtte en god del ganger bruke de gamle klærna til faren min da.
Mens jeg bodde på Berger.
Etter at jeg hadde begynte på videregående, osv.
Siden jeg ikke hadde noen mor, som sørget for at jeg hadde nok, av egne klær da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette skjedde, mens jeg var på rommet ‘mitt’, på Sand.
Så hvorfor Ågot gikk inn der, mens jeg gikk rundt i underbuksa.
Det veit jeg ikke.
Hu gikk kanskje litt for nærme, syntes jeg nok.
Og det som kom ut av kjeften hennes.
Det var så dumt, og som noe tåpelig kvinnfolk-prat.
(Syntes jeg).
Men Ågot var jo gammel.
Og fra landet, i Rollag.
Og hu hadde ikke noe skolegang, å snakke om vel.
Og hu begynte jo å bli senil.
Hu kalte meg jo hele tida for Runar, for eksempel.
Så jeg brydde meg ikke så mye om det her tullet hennes.
At hu ‘gura’ over den underbuksa da.
Jeg tok ikke Ågot helt alvorlig da, siden hu var såpass gammel og senil og dum da.
Eller man burde kanskje ikke si dum.
Men hu var gammeldags vil jeg si.
Senil, virka det klart for meg, at hu hadde begynt å bli.
Og hu var trangsynt, mange ganger, vil jeg si.
Og kunne være vanskelig å diskutere med.
Og hu var u-utdannet da, blir vel det riktige ordet.
Hu hadde vel bare gått på skole, i 5-6-7 år, eller noe.
Oppe i Rollag, tror jeg.
Og kunne ikke skrive så bra, og sånn, mener jeg å huske.
Så jeg tok ikke Ågot helt på alvor alltid da.
Siden jeg syntes at hu kunne være litt sånn nesten skrullete noen ganger da.
For å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kenneth Sevland.
Han hadde fått meg til å kjøpe med en Depeche Mode eller Pet Shop Boys, videokassett, til han, i Brighton, den sommeren, som jeg bodde på Sand.
Vi prata sammen, på telefonen, etter at jeg hadde kommet tilbake til Sand.
(Det var muligens derfor, at jeg dro på den dagsturen, til London, den dagen, som jeg seinere møtte hu Sari Arokivi, i Brighton.
For å finne den videofilmen, til Sevland).
Jeg hadde jo ikke noen penger, etter russetida og ferien til Brighton.
Og Sevland var jo fra Svelvik, og ikke fra Berger.
Så jeg tulla litt, og la på noe vekslegebyr, eller noe da.
Videokassetten, den kosta vel 10 pund, tror jeg.
Og jeg sa til Sevland, at den kosta 120 kroner da.
Noe sånt.
(Men jeg tror at kursen på pund, var cirka 10 kroner da.
Så den kosta vel egentlig bare 100 kroner cirka da.
Men man får jo litt dårligere kurs, når man kjøper valuta, på postkontoret, osv.
Og man må jo betale gebyr og sånn).
Men Sevland ga meg bare en hundrelapp, på trappa til Ågot.
Uten å forklare hvorfor han ikke ga 120.
Kanskje han også hadde dårlig råd, etter russetida?
Kanskje han visste at den videokassetten bare kosta 10 pund, i England?
Hva vet jeg.
Han så litt stygt på meg, mener jeg.
Så det er mulig at han skjønte det, at jeg prøvde å lure han litt.
Jeg lurte han jo en gang før og.
Når det gjaldt det cover-et, til den Rambo First Blood II-filmen.
Som Sevland og jeg, hadde spleisa på, i London, da vi var på språkreise til Weymouth, sommeren 1986.
For da hadde jeg gitt bort det coveret, til Øystein Andersen, husker jeg.
Samtidig med at jeg hadde solgt min andel, av den filmen, til Kenneth Sevland.
Så jeg tulla litt der.
Men jeg måtte liksom gi noe tilbake til Øystein Andersen, syntes jeg.
Siden han hadde med så mange kule filmer og spill, til Bergeråsen, nesten hver helg da.
Rundt 1986 og 1987 da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg slapp ikke inn Sevland, hos Ågot.
Jeg hadde vel aldri noen kamerater, på besøk, den tiden jeg bodde hos Ågot.
Dette var vel på grunn av det som hadde skjedd.
Da jeg ba Ågot, om å fortelle om den historia, som hu først hadde fortalt til meg, om den dram-flaska, fra polet i Drammen, som Jebsen hadde kjøpt på hennes rasjoneringsklipp, under krigen.
Til Ulf Havmo, (sånn at han også kunne få høre denne artige historia da, tenkte jeg).
Da ble jo Ågot så flau, og hu blei helt satt ut da.
Da jeg spurte om hu kunne fortelle den historia, til Ulf Havmo.
Dette må vel ha vært mens vi gikk på ungdomsskolen vel.
Så etter det, så turte jeg vel ikke å ta med kamerater, inn hos Ågot, tror jeg.
For Ågot hadde vært så barnslig da, og liksom blitt så flau og sånn da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så Ågot var nok flinkere med jenter, sånn som Pia og venninnene hennes.
Men med mannfolk, så veit jeg ikke helt, hvordan Ågot var.
Jeg turte ihvertfall ikke å ta med kamerater, som Magne Winnem, Stein og Kenneth Sevland, inn til Ågot.
(Selv om Ågot ikke var hjemme, da Sevland dukka opp der).
For jeg var litt flau over Ågot da.
For hu var så nervøs ofte.
Og urolig da.
Og vel litt uutdannet/dum da.
(Selv om Ågot også hadde veldig mange bra sider.
Så hadde hun også en del sider som man kunne bli litt flau over da, (syntes jeg), ovenfor kamerater og sånn da).
Og jeg visste aldri hva som kunne få henne til å ‘gure’ da.
Så jeg ba ikke inn Winnem og Stein der, hos Ågot.
Og da ble det bare sånn, at jeg ikke ba inn han Kenneth Sevland der heller da.
Selv om vel Ågot ikke var hjemme akkurat da, som Sevland dukka opp der.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Men hu kunne jo ha dukka opp mens han var der kanskje.
Jeg husker ikke hvordan jeg tenkte, men jeg ba ihvertfall ikke han Kenneth Sevland, fra Svelvik, inn der da
(Selv om han hadde vært på besøk hos meg, i Leirfaret 4B, sammen med Trond Johansen en gang da.
Så sånn var det).
(Og da Kenneth Sevland var der, for å hente den videokassetten.
Det var før Pia og Cecilie Hyde, hadde kommet tilbake fra Spania, mener jeg.
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Bare noe jeg tenkte på).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var enda noen ting, som skjedde, disse par-tre månedene, som jeg bodde hos Ågot, før jeg flytta til Oslo, for å studere, høsten 1989.
Og det skal jeg se om jeg klarer å få skrevet mer, en av de nesten dagene.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Jeg fortsetter på de notatene jeg har i den notatboka her, som jeg må innrømme at de fleste av, er fra tiden før jeg begynte på Gjerdes Videregående.
Men jeg kommer mer tilbake til tiden på Gjerdes Videregående, i det neste kapitellet.
Like etter at jeg flyttet inn i Leirfaret 4B, alene.
Dette var vel mens jeg gikk i femte eller sjette klasse da.
Så ville faren min det, at jeg skulle være med en søndag, og jobbe oppe på Berger skole, med en scene, som rektor Borgen ville ha, i gymsalen.
For rektor Borgen var misfornøyd, med at man ikke kunne se barna godt nok, når de hadde underholdning da, (noe som hver klasse skulle ha, en gang i året da).
(Og hver gang første klasse hadde underholdning, så sa rektor Borgen, med høy stemme, at ‘dette var førsteklasses underholdning’, husker jeg).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Dette var før jeg liksom tok over det største soverommet, (der hvor vannsenga seinere dukka opp), i Leirfaret 4B.
Så jeg lå og sov da, en søndag morgen, i senga mi, på det minste soverommet, i Leirfaret 4B da.
Så kom faren min opp fra Haldis, og vekte meg da.
Men jeg var trøtt, og likte ikke skolen, så jeg ville ikke være med.
Men jeg ble tvunget til å være med da.
Jeg hatet skolen, må jeg vel nesten si.
Jeg likte bedre å jobbe og sånn, for å være ærlig.
Jeg likte meg bedre borte på verkstedet til farfaren min, enn på skolen da.
Det var liksom så masete og stressete på skolen, syntes jeg.
Men men.
Onkel Håkon og hans unge sønn Tommy, de skulle også være med.
Og Tommy og meg, vi måtte stå å holde scenen da, mens fedrene våre monterte sammen scenen da.
Men så hadde ikke faren min og dem låst skolen.
Så inn døra, på en søndag, så dukka Erland Borgen, (rektor Borgen sin sønn, som gikk i klassen min), og hans kamerat Ole Christian Skjellsbekk, (som også gikk i klassen min), opp.
Og da klikka nesten jeg, på en måte.
Jeg bare ‘frøys’ liksom.
For jeg følte meg ukomfertabel, når de gutta der dukka opp, i gymsalen, hvor faren min, onkel Håkon, Tommy og jeg jobba da.
For Ole og Erland, de bare gikk forbi oss, og gikk inn i garderoben eller noe da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men siden jeg fikk nesten sjokk/panikk, og ‘frøys’, så holdt jo ikke jeg den scenen da.
Så den falt jo, med stor kraft, og traff min far i ryggen da.
Og faren min begynte å gå til kiropraktor, på 80-tallet, i Drammen, så det er mulig at det var min feil da.
Hvorfor kan du ikke gjøre som TOmmy, sa faren min.
Så svarte vel jeg det da, at jeg ikke likte det, at de gutta i klassen min, gikk rundt der.
Og så kjefta han på Ole og Erland, og ba de gå ut.
Så gikk Ole og Erland ut, og så fortalte jeg at det var sønn til rektor.
‘Er det sønnen til rektor Borgen’, eller noe, sa faren min da, litt i sjokk vel.
Og det måtte jeg innrømme at det var.
Så man burde kanskje ikke vekke opp meg, på en søndag, for å ta meg med på skolen.
Det gikk litt dårlig, må man si.
Da var rimelig gretten og tverr, må jeg innrømme.
Det var ikke sånn at jeg hadde så lyst til å være med å jobbe på den scenen, må jeg innrømme.
Men men.
Så sånn var det.
Og når vi i sjette klasse skulle ha underholdning, det skoleåret.
Så satt Ole og jeg, oppå den scenen da, og leste fra et skuespill, i norskboka da.
Som var sånn at det var for mye, å huske, sånn at vi måtte lese fra boka.
Men men.
Så sånn var det.
Den scenen, den var sånn, at man liksom kunne trekke den ut, og når den ikke ble brukt, så kunne man liksom slå den sammen, sånn at den ikke tok så mye plass da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Et av årene før, når klassen vår hadde underholdning, med foreldrene tilstede.
Så ville jeg arrangere en sånn lek, som jeg hadde sett, da jeg gikk på enten Torstrand skole eller Østre Halsen skole.
Espen Melheim ble med å hjelpe til, husker jeg.
Men da var den leken sånn, at noen foreldre også måtte være med.
Og mora til Sten Rune Nilsen, hu ville jo absolutt ikke være med.
Så det var masse skriking og tull, for å få arrangert den leken, husker jeg.
Sånn hadde det ikke vært, nede i Larvik, når dem hadde den leken der, husker jeg.
Det var sånn at man skulle ha stafett da.
En skulle spise opp en lakrislisse, var det kanskje.
Og så skulle nestemann drikke en flaske brus da.
Og så skulle det være med både foreldre og elever, sånn som jeg husket det.
Og det er mulig at det var bare elever på et lag.
Og bare foreldre på det andre laget.
Eller om det var blanede lag.
Det husker jeg ikke helt.
Men det var sånn at jeg nesten mista kontrollen.
For nesten ingen av foreldra ville være med på det her da.
Men etter en stund, så ga alle opp, og ble med på leken likevel da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Det var også sånn, at en gang, som fjernkontrollen til TV-en, ikke virka, i Leirfaret 4B.
Så kobla jeg den transformatoren, som hørte til togbanen, som jeg hadde fått av onkel Martin, da jeg bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, fra 1976 til 1978 vel.
Den kobla jeg til fjernkontrollen til TV-en da, og da virka den fjernkontrollen faktisk.
Og da dro faren min meg med opp til onkel Håkon, (i Havnehagen), og var nesten deseperat.
Og spurte onkel Håkon, om han ikke kunne lære meg opp, i elektronikk-faget da.
(Siden onkel Håkon hadde elektronikk som hobby).
Men da svarte ikke onkel Håkon noe, husker jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
En gang, som jeg var nede hos Haldis og dem, og prata med søstera mi Pia, når hu var alene hjemme der vel.
(Et eller to år før Pia flyttet opp til meg, i Leirfaret 4B kanskje).
Så fortalte Pia det til meg, at hu likte det, å noen ganger, om natta, gå inn på kjøkkenet, og finne masse mat der, i kjøleskapet, og spise nattmat da, sa hu.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, året før jeg ble russ vel, så tok Jan Snoghøj, Christell og Pia med meg på diskoteket Madonna, i Holmestrand.
Jeg måtte ha på meg den tweed-dressjakka mi, husker jeg.
(Den jeg fikk av Ruth Furuheim et par år før konfirmasjonen min da).
Og inne på det diskoteket, så var det sånn strobolys, (eller hva det heter), så man kunne se at det var masse støv, på den dressen da.
Så den dressjakka kunne ha trengt å blitt rensa, skjønte jeg da.
En kar, som jobba for faren min, (og som var fra Berger, og var et eller to år eldre enn meg vel), som het Tage, han var også på det diskoteket da.
Og han sa det til meg, at han syntes at Christell, (som var 15 år da vel, eller noe), hadde blitt så fin.
Så jeg måtte spørre Christell fra Tage da, husker jeg.
Men Christell var ikke interessert da, (sånn som jeg skjønte det).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
En annen gang, noen måneder etterpå, så dro min søster Pia, (var det vel), også med meg dit, til Madonna diskotek da.
(Hvis dette ikke var den samme gangen).
Og da fikk Pia ordna det sånn, at vi satt på med min tidligere klassekamerat, Rune Bingen, tilbake til Berger.
Og da hadde Rune Bingen en ‘gærning’, i bilen.
Han gærningen, han satt foran, ved siden av Rune Bingen, som kjørte.
Men han gæerningen, han hadde også et ratt da, (som var løst).
Også satt han der, og liksom lagde kjørelyder og sånn da, hele veien fra Holmestrand til Berger.
Så sånn var det.
Men men.
Jeg hadde en gang, (noen måneder før vel), sagt fra til Rune Bingen, at han kjørte litt vel fort, på Grunnane.
(For han kjørte fortere enn faren min pleide å kjøre der).
Men da jeg klagde på kjøringa til Rune Bingen, så var bilen full av folk, som Rune Bingen kjørte hjem, fra 16. mai-festning, eller noe da, i Svelvik da.
Så det er mulig at Rune Bingen ble sur på meg, på grunn av dette, og satte i verk en finurlig hevnplan da.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Han Tage, han slutta etterhvert, å jobbe på verkstedet.
Og det var den eneste gangen, de siste årene, som jeg bodde på Berger, at faren min og onkel Håkon, ville at jeg skulle jobbe nede på verkstedet, en økt da.
Tage og jeg, vi la noen høvlede og pussede bord, i en hydravlisk presse, (må man vel kalle det).
Så trykte Tage på en knapp, sånn at luft fra en kompressor, som stod på kontoret(!), begynte å presse sammen treplanker da, til et endestykke da, for en vannseng.
Men da vi stabla, (og vel også tok lim på), noen planker, så var det sånn, at en planke havna opp/ned.
‘Samma det’, sa Tage, når jeg påpekte dette, at en planke lå opp/ned.
Og Tage hadde jo jobba lenge nede på verkstedet, mens jeg så og si aldri jobba der nede, (annet med å pakke skruer, selv om jeg vel også mista den jobben, etter at min fars kamerat ATle, hadde klaget på noe feilplukking, og jeg fikk skylda).
Så jeg måtte nesten høre på Tage da.
Jeg skjønte heller ikke hvorfor det var sånn, at jeg plutselig skulle jobbe der nede.
Jeg var jo sur på faren min siden jeg måtte bo alene, osv.
Men da var det sånn, at en dag seinere, eller noe.
Så sneik onkel Håkon seg innpå meg, oppe hos Ågot da, en dag.
(Jeg pleide jo å spise middag der, etter skolen, en del ganger i uka).
Og spurte om Tage og jeg hadde gjort feil på et av endestykkene, og satt en planke opp/ned da.
Så jeg fikk visst skylda for det, skjønte jeg.
Enda jeg aldri pleide å jobbe, nede på verkstedet, men bare hadde blitt dratt ned dit da.
Antagelig siden Tage hadde fortalt at han ville slutte da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Da min adoptiv-tremenning, Øystein Andersen, og jeg, var på språkreise, i Brighton, sommeren 1988.
Så var det sånn, hos den andre vertsfamilien, som vi bodde hos, (Hudson-familien).
At jeg spilte mye fotball, med Øystein, faren i vertsfamilien, (Rick), faren i nabofamilien og noen tyske studenter, som også bodde der.
Den eldste sønnen i huset, Richard, han hadde som mål, å bli fotballspiller vel.
Og han har spilt i Bognor Regis nå, på 90-tallet og 2000-tallet vel, og også på Worthing vel.
Og han ble også invitert til en klubb høyt oppe i divisjonene, av Charlie Nicolas, (en kjent spiller vel).
Men så fikk han Nicolas sparken, på den samme tiden, så det ble ikke noe av da.
Men vi spilte ihvertfall en god del fotball der da, i hagen, i Gordon Rd. da., i Shoreham-by-Sea, like utenfor Brighton da.
Både sommeren 1988, og også sommerne 1989 og 1990, (som jeg skal skrive mer om seinere).
I England, så spilte de en røffere type fotball, enn i Norge, må jeg vel si.
Når jeg spilte mot han Rick og faren i nabohuset, så var det sånn at de hele tiden tok skuldertaklinger og sånn da.
Og noen år seinere, når jeg var i Frognerparken, for å svømme eller ligge i sola, en sommerferie, i Oslo, på midten av 90-tallet.
Så var det en gjeng som spilte fotball der.
Så spurte jeg om jeg fikk være med å spille.
Men da ble de sure, hvis jeg skuldertakla, sånn som jeg ble vant med, når jeg spilte fotball, i den hagen der da, i Gordon Rd., i Shoreham-by-Sea, på slutten av 80-tallet da.
Da skreik vestkantfolka fælt gitt, når jeg takla dem, husker jeg.
Jeg fortalt at jeg hadde spilt en del fotball i England.
Og da sa dem ikke noe.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
I Leirfaret 4B så var det sånn, at en mur, skilte hagen ‘min’, fra noen en helling som gikk opp til noen sosialboliger, som lå ovenfor hagen vår da.
Oppå den muren, så pleide noen jenter, som bodde i noen andre sosialboliger igjen, (Bente Waage og Lisbeth Mikalsen vel).
De pleide å balansere, oppå den muren, som gikk i hagen min da.
Det hadde dem visst fått lov til, av Stenberg-familien, som bodde der før meg.
Men jeg kjefta etterhvert, når jeg så at dem gikk på den muren da.
FOr jeg ble vel litt sur, av å bo der alene da.
Og sånn balansering på en mur, det var litt dumt og kanskje, tenkte jeg da.
Men da ble det sånn, noen år seinere, at Svelvik kommune, de la den bekken, som gikk i ytterkanten av hagen vår, i rør.
Også bygde de en grusvei, for de sosialboligene.
Og så slapp de å gå gjennom andre sin eiendom da, for å komme til husene sine.
Så sånn var det.
Det eneste negative, det var at den bekken egentlig var ganske hyggelig, syntes jeg.
Men men.
Og kommunen slurva litt, når de la den bekken i rør da.
Så en god del vann, havna i vår hage, sånn at den ble nesten som en myr, bortest, mot der bekken hadde rent tidligere da.
Så det var sånn, at i helt ytterst i hagen, så kunne man ikke spille fotball da, uten å bli våt på beina.
Jeg sa fra til faren min, om at hagen ble litt ødelagt, siden den bekken ikke ble ordentlig rørlagt da.
Men jeg vet ikke om faren min klagde til kommunen.
Det skal jeg ikke si noe sikkert om.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Da jeg gikk på ungdomsskolen, i Svelvik.
Så var det sånn, en dag, mens jeg gikk der, at vi skulle få se den filmen, som het ‘Marita’, om en dame, som døde, av narkotikamisbruk.
En tidligere narkoman, (som også hadde bodd en stund i Svelvik), holdt tale, før vi fikk se filmen da, i gymsalen der.
Han narkomane sa det, at han hadde sitti på bussen, fra Drammen, (da han bodde i Svelvik), og plutselig hadde han fått halusinasjoner, om at alle på bussen kom mot han, og han måtte bare gå av bussen, fortalte han.
Og det lurer jeg på om var en gang jeg satt på den bussen.
Ved siden av han narkomane, tror jeg.
Mens noen andre jeg kjente også var på bussen, tror jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Han eks-narkomane, (eller om det var en annen kar), han fortalte også det, at hvis det var litt dårlig lyd, på det siste klippet.
(Som var av noen narkomane, i Slottsparken).
Så var det fordi at han lydmannen, nok hadde blitt litt redd, for han ene narkomane, (var det vel), så han holdt seg litt på avstand da.
Noe sånt.
Og da lo vel vi ungdommene på ungdomsskolen, mener jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Det var også sånn, på Svelvik Ungdomsskole, at en gang, under et ski-VM, så fikk vi fri fra timene, og de som ville, de kunne sitte i gymsalen, og se på 30 kilometeren, (eller hva det var), på en TV der da.
NOe en god del folk, (inkludert meg, som var glad i å se sport på TV), gjorde da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
En mandag, (var det vel), som vi elevene dukket opp på Svelvik Ungdomsskole, mens jeg gikk i 7. eller 8. klasse vel.
Så var det sånn, at noen iløpet av helgen, hadde klint litervis med drikkeyogurt og kulturmelk og sånn, ut over store deler av inngangspartiet, til Svelvik Ungdomsskole da.
Så det var jo et griseri av en annen verden nesten.
Så sånn var det.
Det var mange som lo av det som hadde skjedd.
Og vi trodde at det måtte ha vært noen tidligere elever, som hata ungdomsskolen fælt.
Og som hadde tatt hevn da, en natt til søndag, eller noe, etter å ha kjøpt litervis med meieriprodukter da, i en eller annen butikk da.
Selv om jeg ikke tror at det ble funnet ut, hvem som hadde gjort dette.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Da jeg var på språkreise, i Brighton, sommeren 1988, (var det vel).
Så hadde min tremenning, Øystein Andersen og jeg.
Vi bodde på et rom, som var rett ovenfor toalettet der, (må man vel si).
En gang, når jeg måtte på do, like etter at jeg hadde våknet.
Så pleide jeg noen ganger å lytte, for å høre om ‘kysten var klar’ da.
Også gikk jeg på do da, uten å ta på meg bukse.
Men jeg gikk i bare underbuksa da.
En gang, når jeg gjorde dette.
Så hørte jeg det, at hu mora i vertsfamilien, (Tina Hudson), sammen med en venninne, gikk gjennom huset, mens jeg var på do da.
Og da, så venta jeg lenge, før jeg gikk ut igjen.
Men da hadde hu Tina stått og venta på meg da, mens jeg var på do.
(Jeg hørte også at hu sa til venninna si, at hu skulle vente da).
Så hu Tina Hudson, hu spekulerte da, i å spionere på meg, mens jeg var på do, må jeg si.
Jeg hadde jo fått et kort av dem, til bursdagen min, med en halvnaken, svær negerdame, med bananer rundt livet på, så jeg trodde ikke det, at de tok sånt så nøye.
Men etter dette, så kalte hu meg ‘toyboy’, en gang, husker jeg, mens jeg hjalp henne med noe ærend, eller noe, og vi gikk gjennom Gordon Rd. da.
Og hu så noen kjente nabokoner der.
Så det er ikke bare-bare å være på språkreise alltid.
Det er helt sikkert.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Han faren i vertsfamilien der, han skulle ha meg til å kaste en slags bomerang, en gang, på et friområde, som var like ved Gordon Rd. der da, husker jeg.
Han sa også det, (når jeg sa at jeg syntes at fotball virka mye artigere enn cricket).
At cricket, det var det bare eldre folk, som spilte.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, når jeg bodde i Leirfaret 4B, og skulle ha tentamen, (eller noe).
Så dukka det opp noen folk der, fra sosialboligene, i nabohusene, der jeg bodde.
Og da sa de sånn, seg i mellom, at de skulle ta den neste bussen, (eller noe), siden jeg skulle ha tentamen.
(Eller hva det var).
Så de hjalp meg en gang da, var det vel.
(Hvis jeg skjønte det riktig da).
Noe sånt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Nå er klokken 24, her på hostellet.
Så jeg får vel skrive mer ved en senere anledning.
Jeg har fortsatt fire sider igjen, med notater, fra før jeg begynte på Gjerdes Videregående.
Så det blir fortsatt litt fra de notatene, i det neste kapitellet også.
Så det kapitellet, det blir nok på mange deler, hvis jeg skulle tippe.
Men men.
Vi får se om jeg får med mer fra det året jeg var russ etterhvert og.
Vi får se om jeg får til det.
Vi får se.
