johncons

Stikkord: Håkon Mogan Olsen

  • I Norge, så har vi tre ‘dra til’-steder. Vi har ‘dra til Helvete’, ‘dra til Helgeroa’ og ‘dra til Svælvik’

    Dette betyr at Svelvik og Helgeroa er djeveldyrker-steder, mener jeg.

    (Vil jeg tippe på ihvertfall).

    Men opererer de alene?

    Nei, det tror jeg ikke.

    Jeg tror de opererer i to-spann med kristne.

    (De hvite).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    dra til svelvik

    http://www.svelvikdagene.no/

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    utrykket dra te hæljeroa

    http://www.paaneset.no/index.php?side=1&sak=514

    PS 3.

    Vi kan se på draktene, til Svelvik IF, at de er svarte og hvite.

    Er dette noe underverden-kode?

    Hm.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    drakter svelvik if

    http://idrett.speaker.no/organisation.asp?WCI=wiKlubbKassaNews&WCU=736415&CatId=51655

    PS 5.

    Altså er det hvite i draktene til Svelvik IF, symbol for det kristne?

    Og det svarte, for djeveldyrkerne?

    Og svart og hvitt blir en enhet, (fotballdrakten).

    Så dette er vel da taoisme.

    Med jing og jang osv?

    Er dette som jing og jang er i virkeligheten?

    Den kristne Haldis Humblen danner et par med djeveldyrkeren Arne Mogan Olsen, min far.

    Er det dette som foregår?

    Eller er det min kristne onkel Håkon Mogan Olsen, som er et par med min djeveldyrker-tante, Tone Løff, fra Drammen.

    Dette funderer jeg på nå.

    (Jeg tørr altså ikke si at det er akkurat sånn.

    Men jeg må vel få lov å lure vel.

    Det får man håpe).

    Vi får se om det er mulig å finne ut av dette.

    Vi får se.

    PS 6.

    Bygningen jeg bor i, her i Leather Lane, den har også en tagging/grafitti, av to zebra-er, ved inngangsdøra.

    Og er det sånn at han George, fra Preston, er kristen, også er kanskje Mr. Grimes djeveldyrker?

    Også jobber de i samme firma, og samarbeider om å tulle med meg?

    Er dette som foregår.

    Hvem vet.

    Men vi får se om dette er mulig å finne ut.

    Vi får se.

    PS 7.

    Dessuten så har tanta til Christell i Bergen vel.

    Eller onkelen er det kanskje.

    Jan noe vel.

    De har brillefirmaet Sebra, i Bergen.

    Så det kan være det samme, at det er taoisme og kristne/Johanitterordenen, og djeveldyrkere, inne i bildet.

    Det er mulig.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    sebra as onkel og tante til christell

    http://www.proff.no/selskap////965973168

    PS 9.

    Man kan se at han onkelen til Christell, (er det vel), heter Jan, som er et ‘Johanitter-navn’ da, for det kommer av Johannes. Så dette er vel da et korsfarer/kristent navn, kan man vel kanskje si.

    Så er vel kanskje hu kona hans djeveldyrker da(?)

    Også er de liksom et to-spann da, som tuller fælt med folk.

    Er det dette som foregår?

    Hvem vet.

    Jeg skal se om jeg finner om dette er på morssida eller farssida, til Christell igjen.

    Vi får se.

    PS 10.

    Her kan man se det at Asbjørg Leknes f. Brekke, det er storesøstera til min fars samboer, Haldis Humblen f. Brekke, (altså er hun Asbjørg vel da Christell sin ‘moster’ kan man vel kanskje si. Noe sånt):

    asbjørg brekke storesøster haldis

    http://home.online.no/~stsamuel/slekt/NAVN/d0003/g0000039.html#I554

    PS 11.

    Jeg og min søster Pia, var på et selskap, i Rødgata, på Gulskogen, høsten 1988 vel.

    Og der var også ‘tante’ Asbjørg og ‘onkel’ Jan, fra Bergen.

    Disse hadde jeg vel aldri møtt før.

    Men disse var Christell sin onkel og tante.

    Men Christell var ikke der.

    Men jeg og Pia var der.

    (Som ikke var i slekt med dem).

    Og faren min og Haldis hadde kokt ei suppegryte oppe hos meg, i mange timer, i forkant av denne middagen.

    Og noen jeg ikke visste hvem var, lå i vannsenga mi, og lagde hull i den.

    Så jeg orka ikke å gå på jobb, på CC Storkjøp, den lørdagen.

    For det var så mye stress.

    Haldis var kanskje der oppe i Leirfaret, hos meg, på besøk, en gang hvert tredje år, eller noe.

    Og Haldis og min slekt, (minus faren min), vi lå omtrent i krig, på hele 80-tallet, for min slekt, så på Haldis, som Olsen-familiens svar på Yoko Ono, omtrent.

    Så Haldis var som en fiende for meg, (og har aldri vært engang som en stemor for meg, vil jeg si).

    Men men.

    Men faren min fikk overtalt meg til å dra på dette selskapet på Gulskogen da.

    Kanskje jeg håpa at Christell var der, (Haldis sin datter, som var to år yngre enn meg), og som jeg kanskje var litt betatt av.

    Hvem vet.

    Mer da.

    Jo, onkel Jan fortalte at han og tante Asbjørg nettopp hadde vært i, hold pusten.

    _Newcastle_.

    (Som har samme drakter, som Svelvik IF., nemlig svarte og hvit-stripede).

    Med Newcastle-båten, fra Bergen vel.

    Og de hadde snakka med kapteinen på overfarten.

    Av en eller annen grunn.

    Dette var på veien tilbake til Bergen.

    De hadde anbefalt kapteinen en kina-restaurant, i Newcastle.

    Og så gikk det et år kanskje.

    Så dro de med Newcastle-båten igjen.

    Og kapteinen pratet med de igjen.

    Og viste de et avisutklipp, fra en britisk avis.

    Hvor det stod at den aktuelle kinarestauranten, i Newcastle, (som onkel Jan og tante Asbjørg hadde anbefalt), hadde servert retter laget av kattemat!

    Så de likte seg vel i Newcastle.

    Kanskje det er derfor de har kalt opp firmaet sitt, etter draktene til Newcastle, som vel er Zebra-fargede, (mer eller mindre).

    Eller er de bare taoister?

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Eller et taoist-par, blir det kanskje.

    Hvem som er ‘schaferen’, det veit jeg ikke dessverre.

    Eller hvem som samordner og koordinerer disse ‘to-spannene’.

    Det har jeg ingen anelse om dessverre.

    Men jeg synes kanskje at det kan virke litt som at det finnes en slik taoisme, i firmaer og ekteskaper osv., i samfunnet.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 12.

    Jeg var i Newcastle, i 2009 vel, for det er på veien til Sunderland, hvor jeg studerte i 2004.

    Og jeg prøvde å få tak i noen papirer, fra universitet i Sunderland, (som ikke vil sende meg disse).

    Og i Newcastle, så har man svart og hvit-stripede drakter, og Chinatown, (taoismen er jo fra Kina vel), er like ved St. James’ Park, hvor Newcastle spiller.

    Er det noen sammenheng?

    Hm.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    newcastle svart og hvitt chinatown

    https://johncons-blogg.net/2009/01/den-andre-mobilen-er-litt-treig-overfre.html

    PS 14.

    For å tulle litt, så kan man kanskje også si det sånn, at han med kinarestauranten, som serverte kattemat, (som ‘onkel’ Jan, fra Bergen, fortalte om, i 1988, på Gulskogen, i Drammen), han holder på enda:

    img015

    https://johncons-blogg.net/2009/01/endelig-noen-som-forstr-seg-p-bra.html

  • Jeg kjente nesten ikke igjen snekkerverkstedet til farfaren min. Det er visst noen som har kledd det med noe bord, og tuller med noe bilgreier der

    kjente nesten ikke igjen snekkerverksted hm

    http://www.bergerbil.no/

    PS.

    Der hvor den bilen helt til høyre står.

    Der var det lagerport, i gamle dager.

    Også var inngangsdøra, lenger til venstre, hvor de også har spikra over noen planker da.

    (Og farfaren min Øivind.

    Når han skulle pisse.

    Så gikk han ikke de få meterne, bort til ‘Ågot-huset’ da, (for å gå på do der).

    Neida, han gikk rundt hjørnet, helt til venstre der, og pissa ved det neste hjørnet da.

    Eller om det var faren min og Håkon, som pissa der.

    Øivind gikk vel ikke like langt, når han pissa, tror jeg.

    Jo, Øivind gikk vel lengst, når han skulle pisse.

    Men faren min og Håkon, de gikk vel bare såvidt rundt det første hjørnet der.

    Sånn var det vel.

    Noe sånt.

    Det lukta ihvertfall helt jævlig der.

    (På baksiden av verkstedet der, hvor Øivind pleide å stå og pisse).

    Uten at jeg skal si akkurat hva den lukta kom fra.

    (Om det kan ha vært fra noe annet enn fra den pissinga, mener jeg.

    Det tørr jeg ikke å si helt sikkert, dessverre).

    Men men).

    Så sånn var det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg har ikke vært der siden sommeren 1996.

    Så jeg har ikke fått med meg det, at det har blitt bilverksted der.

    Men hvordan dem har klart å bli grunneiere der.

    Når en Lersbryggen fortsatt er grunneier for det gule huset, (‘Ågot-huset’), ved siden av.

    Det veit jeg ikke.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Websida har visst ikke blitt oppdatert, siden 2008.

    Så det er kanskje ikke så mye liv i det firmaet der.

    Hvem vet.

    Kanskje dem som har det firmaet også ville hatt f.eks. en Rema der?

    Så kunne vi kanskje delt leieinntektene, på en eller annen måte, eller noe.

    Kanskje det hadde vært en mulighet.

    Vi får se om det er mulig.

    Vi får se.

  • Her er direktør Jensen, i Jensen Møbler fra, dvs. ‘Norges nordligste sørlandsby Svelvik’. Dette er et annet sted enn Sand, som er i Strømm, dvs. Hurum

    her er direktør jensen fra

    http://svelviksposten.no/nyheter/klart-for-byvandringer-med-historiske-tablaer-1.6248524

    PS.

    Her kan man se det, at det er spesielt nord i Svelvik _by_, at det er som på Sørlandet.

    Og hvor i Svelvik, lå firmaet Jensen Møbler, før de flytta til Sand/Strømm/’Hurum’, på 80-tallet?

    Jo, de lå, (husker jeg, for jeg var med faren min dit, et par ganger, på begynnelsen av 80-tallet, før Jensen Møbler flytta til Sand, for farfaren min pleide å produsere ‘elementer’ for Jensen-madrassene, blant annet).

    Jo, Jensen Møbler holdt tidligere til ved Svelvik Kroa, nesten så langt nord man kan komme, i Svelvik _by_, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    nordre bydel i svelvik er sørlandet

    http://svelviksposten.no/nyheter/boplikten-et-nodvendig-onde-1.6229674

    PS 3.

    Her kan man se den gamle Jensen-fabrikken, som lå nord i Svelvik _by_ da.

    Den var vel hvit, som nesten alle de andre bygningene, i området der.

    Men men.

    Så dette var kanskje et firma som lagde kasser til å frakte ting i, fra seilskipene, og inn til Drammen, i gamle dager?

    (Da Svelvik var vinterhavn/ladested for Drammen).

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    jensen ved svelvik kroa

    http://www.jensen-beds.com/viewpage.asp?node=1&ID=7&edition=eu

    PS 5.

    Hva gjorde faren min inne hos Jensen Møbler?

    Jo, de prata, husker jeg, for jeg var med inn der, en gang vel.

    (Jeg lot dem prate i fred, mens jeg kikka litt rundt der, hvor det var noen høye hyller osv., mener jeg å huske, i 2. etasje der vel.

    Men men.

    For jeg kjeda meg litt vel.

    Så jeg hørte ikke hva dem prata om, i det hele tatt, hvis jeg skal være ærlig.

    Men men).

    Og en gang, så kom faren min tilbake til Sand, fra Jensen Møbler.

    Og da hadde han fått en ide, som skulle hjelpe for pakkinga av skruer, til køyesengene, som dem lagde da, (på Strømm Trevare).

    Det var min jobb, som 9-10 år gammel gutt, å pakke skruene.

    (En jobb jeg overtok fra onkelen min Håkon, da jeg flytta til Berger fra mora mi i Larvik, i 1979.

    Men det var ikke jeg som pakka alle skrueposene.

    Håkon pakka vel også noe.

    Og etterhvert så lurer jeg på om noen andre tok over den jobben, uten at jeg husker det helt nøyaktig.

    Jeg hadde også andre jobber, som å hive ved, (det vil si avkapp, fra møbelproduksjonen), ned i kjelleren til Ågot.

    (Som hu fyrte med).

    Og også å bli med faren min, rundt i Vestfold, Buskerud, Akershus og Oslo, å levere køyesenger og vannsenger, og noen ganger hjelpe til med å montere disse, (hvis kundene betalte ekstra for det).

    Så sånn var det.

    Faren min, han hadde blitt inspirert av hvordan noen damer, hos Jensen Møbler, (nord i Svelvik by, ved Svelvik Kroa), pakket skruer.

    Så faren min lagde et sånt pakkebrett, laget av noe finer og/eller sponplater, eller noe.

    (For det hadde noen damer, inne hos Jensen Møbler hatt, når de pakka skruer der da).

    Men jeg syntes at det brettet var kanskje litt sånn ‘ruglete’/uhøvla.

    Og det var også skrått.

    (Og det hadde litt skarpe kanter da, så det kunne gjøre litt vondt å pakke skruene, vil jeg si.

    Men men).

    Så jeg slutta å bruke det brettet, når jeg pakka skruer.

    Jeg syntes det var bedre, å bare ha de skruene liggende oppå skrivebordet.

    (Som før).

    Når jeg pakka skruer.

    Så jeg bare slutta å bruke det litt upussede pakkebrettet vel, må jeg innrømme.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på nå.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en ny e-post til Drammen Tingrett







    Gmail – Klage på ignorering av min bruksrett/hevd, på eiendommer







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage på ignorering av min bruksrett/hevd, på eiendommer





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, May 20, 2011 at 12:06 PM





    To:

    drammen.tingrett@domstol.no



    Hei,

    jeg ble sendt fra mora mi i Larvik, til faren min på Berger, i 1979.
    Og farmora mi, Ågot Mogan Olsen, sitt hus, (som er på tomta til en Svein Kjetil Lersbryggen, på Sand), var som et barndomshjem, for meg, siden mora og faren min flytta mye.

    Nå ringte jeg Statens Kartverk, på Hønefoss.
    Og farmora mi, lot meg disponere, noen skuffer, i reolen, i stua, i huset hvor hu og farfaren min bodde.
    Da mener jeg at jeg dermed også fikk bruksretten til det huset.

    Men likevel, så har festerettighetene, blitt overført, til min onkel, Runar Mogan Olsen, i 1989.
    Jeg mener at jeg da har blitt ignorert.
    Og forbigått.

    Så mener at det er en heftelse ved det huset, og at jeg da har bruksretten, til det huset, hvor en Hilde Marie Guldbrandsen, har festerettighetene, i dag.

    Og verkstedet, (som ble tinglyst i 1967), det har min far, Arne Mogan Olsen, og hans yngre bror, Håkon Mogan Olsen, solgt til Berger Bil, i 1997.

    Men jeg var innom der, året før, og så.
    Og forklarte at min farfar hadde bygget det.
    (Da noen leide der, og lagde kjøkkener).
    Noe jeg fortalte min onkel Håkon, da jeg møtte han på Rimi, i Svelvik.

    (For jeg var på vei hjem fra Danmark, og besøk hos bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.
    Og kjørte om Svelvik, for å se på mitt tidligere 'barndomshjem' osv., da.
    Og besøke bestemor Ågot, på sykehjemmet, i Svelvik).

    Men men.
    Og ingen nekta meg å gå rundt på Strømm Trevare da, så jeg mener jeg har bruksrett der og da.
    Samt på Jordet ved siden av, som vi kalte 'Jordet til Lersbryggen', hvor jeg leika som guttunge, og hvor Jensen Møbler nå har bygget.

    Samt på Saga til Lersbryggen, hvor min farfar, Øivind Olsen og en Philip Eastwood, leide, etter krigen, etter en Maren Bøhmer.
    Så Jensen har bygget på eiendom som min farfar hadde leid, mistenker jeg.

    Jeg sender med fra grunnboka, hos Statens Arkivverk, om dette.
    Egentlig er Jensen Møbler og Berger Bil og det gule huset til hu Hilde Marie Guldbrandsen mitt, mener jeg.
    Så jeg lurer på om dere kan sende meg noe bekreftelse på dette.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.
    Erik Ribsskog





    fra fru maren bøhmer.JPG
    182K




    PS.

    Her er vedlegget:

    fra fru maren bøhmer

  • Mer om ‘Ågot-huset’ og Strømm Trevare

    img019

    PS.

    Nå ringte jeg Statens Kartverk, i Hønefoss.

    Og det viste seg at både ‘Ågot-huset’ og snekkerverkstedet, har blitt solgt, av min far, Arne Mogan Olsen, og hans brødre Håkon Mogan Olsen og Runar Mogan Olsen.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg spurte om ‘Ågot-huset’, (gårdnummer 4/bruksnummer 30, på venstre side, av tegningen ovenfor), først, så da fikk jeg vite mest om den eiendommen.

    Grunnen eies av Svein Kjetil Lersbryggen.

    Og bygsel, (retten til å ha bygg der), eies av Hilde Marie Guldbrandsen.

    Feste, var det kanskje.

    Det var ikke min farfar Øivind Olsen som hadde dette huset.

    Det var farmora mi, Ågot Mogan Olsen, som fikk festerettighetene, i 1963.

    (Det var jeg ikke klar over, at det var Ågot som hadde rettighetene.

    Men men).

    Så, i 1989, så fikk min onkel Runar Mogan Olsen, festerettighetene.

    (Det året jeg flytta inn til Oslo, for å studere.

    Så søstera mi, Pia, hu bodde altså to år, i onkel Runar, (tannlegen i Ås), sitt hus.

    Sammen med Ågot da.

    Det var ikke jeg klar over, at min onkel fikk de formelle (feste)-rettighetene, til ‘Ågot-huset’, allerede i 1989.

    Men men).

    Så solgte min onkel Runar festerettighetene, i 1998, til Gloria Fernandes og en Enrique.

    I 2002, så fikk Gloria Fernandes rettighetene alene.

    Og nå er det altså en Hilde Marie Guldbrandsen, som har festerettighetene.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Når det gjelder snekkerverkstedet, (gårdnummer 4/bruksnummer 31, på tegningen ovenfor), så har jeg jo funnet ut det, at farfaren min, Øivind Olsen, og Philip Eastwood, fikk en leieavtale, av Maren Bøhmer, etter krigen:

    fra fru maren bøhmer

    PS 4.

    Jeg fikk ikke vite like mye om denne eiendommen, som om ‘Ågot-huset’, da jeg ringte.

    (Det var ei dame som var litt tilbakeholden vel, som jeg prata med.

    Jeg er ikke vant til å ringe om sånne her eiendommer heller.

    Men men).

    Men det jeg fikk vite var.

    At min far, Arne Mogan Olsen, og hans bror, Håkon Mogan Olsen, solgte eiendommen, i 1997, til Berger Bil.

    Det ble tinglyst, i 1967.

    Men dette ble slettet i år 2000.

    Så dette er kanskje snakk om en annen eiendom, enn i PS 3.

    Det er mulig at min farfar, og Eastwood, leide Saga til Lersbryggen.

    Fra Bøhmer.

    For de dreiv og lagde fruktkasser, som ekstrajobb.

    (Ihvertfall farfaren min.

    Min far sa på telefonen, for noen år siden, at han satt på bak på sykkelen, til Øivind, bort til Sand, for å snekre fruktkasser.

    Det kan kanskje ha vært på den Saga til Lersbryggen.

    Og at dokumentet i PS 3, er om dette.

    Hvem vet).

    Ved siden av jobb, med å snekre noen stamper, for Jebsen.

    Så det er mulig at det ikke var populært.

    Blant Gutta på Skauen, for eksempel.

    At farfaren min leide av Bøhmer.

    For hu kjøpte jo av en Lersbryggen, under krigen.

    Hm.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Sand-tegneserie

    sand tegneserie

    PS.

    Her er mer om dette:

    jul 2

    PS 2.

    Det jeg lurer på nå, er om onkel Runar, måtte selge rompa si, da han studerte i Oslo, på Tannlegehøyskolen, på 60 og 70-tallet vel.

    Kanskje det er derfor han promper så lydløst?

    Hva vet jeg.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Bestefar Øivind hadde også sine stunder:

    jul 3

    PS 4.

    Enda mer fra bestefar Øivind:

    jul hm 4

  • Faren min sier at jeg dytter han i grøfta. Men det er han som har tulla med meg hele livet, og latt meg bo alene fra jeg var ni år, osv. Meningsløst







    Gmail – Fanskog – Erik Ribsskogs midlertidige fanklubb : ERIK LEVER!







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Fanskog – Erik Ribsskogs midlertidige fanklubb : ERIK LEVER!





    arnemogan@gmail.com

    <arnemogan@gmail.com>





    Fri, May 6, 2011 at 11:22 PM





    To:

    eribsskog@gmail.com



    arnemogan@gmail.com har sendt deg en kobling til en blogg:

    Din som er gitt av GUD! Kjenner du ikke selv det er galt hva du gjør??? Du skulle ikke dyte oss ned i grøfta men få oss opp Erik som dette her de skriver om deg

    Blogg: Fanskog – Erik Ribsskogs midlertidige fanklubb

    Innlegg: ERIK LEVER!

    Kobling: http://fanskog.blogspot.com/2011/04/erik-lever.html

    Drevet av Blogger

    http://www.blogger.com/





    PS.

    Faren min har visst også blitt religiøs.

    Fra 70-tallet, så husker jeg det sånn, at faren min sa det, at det ikke fantes noen gud.

    Så faren min er kanskje litt som et siv, i vinden, lurer jeg nå, for han vingler kanskje litt, som voksen person.

    Og han er ikke helt god fra før heller, når han tror det er greit å la barn bo alene fra de er ni år, osv.

    Han er vel veldig umoden, som person, vil jeg si.

    Han er som en tenåring enda kanskje.

    Noe sånt.

    Så disse e-postene hans, de er som noe helt hinsides for meg.

    Jeg prøver jo å få igang en omsorgssviktsak, mot han, og vil ikke ha noen kontakt.

    Også kommer alle disse e-postene.

    Hvis han vil si sin mening om noe, så kan han vel bruke f.eks. bloggen sin, istedet for å sende uønskede e-poster, skulle man vel tro.

    Men men, det er noen som har vanskelig for det.

    Det er som er litt ‘tette’ kanskje, som de vel sier i Fredrikstad.

    (Eller ihvertfall vage/uklare).

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg har jo også fått beskjed om det tidligere, at Olsen-familien, har kuttet ut meg.

    Og likevel får jeg den her dritten.

    De gjenværende av Olsen-familien, burde skamme seg.

    Jeg tror det er kun var min farfar, Øivind Olsen, som eventuelt var en hedersmann i Olsen-familien.

    (Eller burde jeg si Olsen-banden?).

    Det virker ihvertfall sånn for meg.

    I stunder som dette, så er jeg ihvertfall glad for det, at jeg er i England, langt unna Olsen-familien, (min far og hans brødre, Runar og Håkon, sin slekt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Og min far har heller ikke hjulpet meg noe økonomisk, etter at jeg flyttet til Oslo, for å studere, som 19-åring.

    (Det er isåfall ikke snakk om mer enn kanskje rundt 10.000 til sammen, hvorav jeg fikk mesteparten, det første halvåret.

    (Kanskje cirka 12.000 hvis man tar med julegaver)).

    Så jeg har måttet klare meg selv, hele tiden, i Oslo.

    På privat høgskole,(med høye skolepenger), som NHI, (og med en husvert-kone, som ikke tålte matlukt).

    Og gjennom tøff infanteritjeneste, i Geværkompaniet/Oppland Regiment.

    Og gjennom en tid hvor jeg lot min søster Pia Ribsskog, få bo hos meg, da jeg bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, (siden hun var hjemløs).

    Og gjennom nedgangstid, i Norge, rundt 1993, hvor jeg måtte begynne å jobbe heltid i Rimi, fordi arbeidsmarkedet var dårlig for datafolk.

    Og jeg har jo kutta ut faren min, etter våren 1989, da min søster Pia, sa at han hadde misbrukt henne, som barn.

    Og det fortalte jeg han, på Geilo, jula 1989, (hvor Haldis-familien inviterte meg).

    At han ikke måtte regne med å få masse havseilere osv., av meg.

    (Jeg hadde nok problemer med å få studielånet til å strekke til, og hadde mer enn nok med å klare meg selv).

    Det er vanlig at sønner arver av faren, og ikke omvendt.

    Men min far, har bare lagt masse forventningspress på meg.

    Og latt meg bo alene, uten å lære meg ting som å pusse sko, (bare for å ta et tilfeldig eksempel, som jeg kom på).

    Faren min har ikke oppdratt meg, for å si det sånn.

    Han har bare brukt meg som hjelpegutt, når han skulle levere køyesenger og vannsenger, som han averterte, i avisa.

    Så jeg ønsker ikke å ha mer med faren min å gjøre.

    Og disse e-postene fra han, er veldig uønsket.

    Så la meg være i fred, er min melding her.

    Jeg ønsker å leve mitt eget liv, uten å få en sånn sleip, umoden og eglete far, innpå meg.

    Som bare ønsker å utnytte meg økonomisk uansett.

    Det er som i den romanen ‘Metamorfosen’, av Kafka.

    Hvor sønnen i huset, blir sett på som et insekt, som familien ikke bryr seg om.

    (De tenker bare på å få han til å tjene penger, slik at de kan snylte på han).

    Sånn er det nok med faren min og.

    Han ser nok bare på meg som et insekt, siden jeg ikke skaffer han penger.

    Men jeg vil leve mitt eget liv, uten en umoden far, som har drevet med kidnapping, omsorgssvikt og telefonterror, ovenfor meg.

    Og med seksuelt misbruk, ovenfor søstera mi.

    Så det er skuffende, for meg, at ingen hjelper meg, med en omsorgssviktsak, mot faren min.

    Men folk i Norge mangler kanskje det å ha nok tæl, til å stå opp mot en sleip kar, som faren min er?

    Han er kanskje en del av et slags undergrunnsnettverk, som støtter opp om ham?

    Hva vet jeg.

    Faren min lot meg som nevnt, bo alene, fra jeg var ni år.

    Så jeg kjenner ikke han så bra.

    Denne omsorgssviktsaken min, den vil jeg sammenligne med han gutten, lenger sør i Vestfold, som ble drept, av en far/stefar, men ingen folk i hjembygda, (untatt besteforeldrene), bryr seg visst.

    Så Vestfold har enda et sånt ‘svin på skogen’, vil jeg si.

    Men ingen aviser skriver.

    Hvorfor er Vestfold så inhumant?

    Det er kanskje derfor tyske nazi-butikker heter Tønsberg, siden Vestfold er et så ‘nazistisk’ og inhumant fylke?

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    mer om tønsberg

    http://tb.no/nyheter/enda-en-nazi-butikk-med-norsk-navn-1.1460792

  • Faren min vanskjøttet driften av Strømm Trevare, og ville heller være ‘tater’

    Man kan kanskje lure på det.

    Om hvorfor jeg selv, (som ser på meg selv litt som ‘gromgutten’, i familien), ikke har engasjert meg i driften, som har foregått på verkstedet, hvor familiebedriften vår Strømm Trevare(industri) var, (fra 50 til 90-tallet vel), tidligere.

    Det kan jeg godt forklare litt mer om.

    Min far Arne Mogan Olsen, han har nok syntes, at hans far, (Øivind Olsen), og hans sønn, (meg selv), har vært litt for norske.

    Så han har nok heller hatt lyst til å være ‘tater’, (etter mora si og hennes far, ‘Nils i Dalen’, og noen som var fra ‘Finnskogen’, (antagelig mormora)).

    Noe sånt.

    Men men.

    Faren min har nok ikke likt det at Drammensfjorden ikke er en elv.

    Men men.

    Hva har skjedd, hvorfor skriver jeg at faren min har vanskjøttet driften?

    Jo, det er flere ting.

    – Faren min staret å bygge huset til min onkel Runar, i Son, og sluttet å produsere senger, på fabrikken, og mistet vel da kontakten med markedet, vil jeg si, (på begynnelsen av 80-tallet).

    – Faren min ville ikke produsere elementer, for Jensen Møbler, (som hans far gjorde). Og se hvor stort det firmaet Jensen Møbler er i dag. Strømm Trevare ville antagelig vært en gigant-bedrift, hvis man hadde investert litt tid i å få sikre kontrakter med Jensen Møbler, noe jeg tror ville vært mulig, siden den største kransen, i min farfars begravelse, var fra Jensen Møbler.

    – Det eneste jeg ble lært opp til, av arbeidsoppgaver, på Strømm Trevare, var å pakke skruer. Jeg ble aldri lært opp i det håndtverk-faglige snekker-arbeidet, og til å stille inn maskiner, osv.

    Og det var fordi at faren min ikke ville det.

    Han ville jeg skulle få meg en kontorjobb, i et firma, i Oslo.

    – I 9. klasse, så var jeg lei skolen grunnet mobbing, og fikk med meg Ulf Havmo i klassen, til å velge et fag, som gjorde at vi kunne jobbe, 1-2 dager i uka.

    Og vi troppet opp, på verkstedet, (Strømm Trevare), en dag, den første uka, i 9. klasse, (istedet for å dra på skolen).

    Men da stod bare min far, og en annen kar der, og så fiendtlig på oss, når vi skulle gå inn døra.

    Og sa ikke et ord.

    Så vi skjønte at vi ikke var velkomne, og måtte bytte til andre valgfag, i 9. klasse, på Svelvik Ungdomsskole, (noe som medførte en del styr da).

    Bare i tilfelle noen lurer på hvorfor jeg ikke veit noe om hva det er som foregår, av virksomheter, i lokalene til familiebedriften, osv.

    Det er min far, som har sabotert, for den bedriften, mener jeg.

    Men men.

    Så sånn er nok det dessverre.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Ned her, så lå lokalet Fremad, hvor min fars stedatter, Christell, pleide å dra meg med, en del ganger, høsten 1988

    fremad selvik

    PS.

    På det lokalet, så skjedde det mye rart.

    Christell ble alltid borte, så jeg veit ikke hva hu dreiv med.

    Men men.

    En gang klinte jeg med ei jente der, som egla seg innpå meg, innpå lokalet der.

    Ei med lyst hår vel.

    Som det kjentes ut som, at hadde slim i kjeften.

    Men men.

    Det var den gangen jeg møtte hu Lill Doris, i klassen min fra Sande Videregående, 2. året, der.

    Hu var der sammen med kusina si, som jeg husker jeg syntes at var rimelig fin.

    (Selv om at jeg kanskje hadde litt ølbriller da).

    Noe annet som skjedde, var at hu Monica Nebel, (som gikk i 2. klasse, på Gjerdes VGS., det året jeg gikk i 3. klasse der. Og hu var fra Svelvik, og sammen med min fars kollega, Erik Thorhallsson, fra Berger).

    Hu Monica Nebel, dansa med Arnt Lund der vel.

    Og tråkka meg på beina, sa hu, i ettertid vel.

    (Det er mulig at dette var før jeg begynte på Gjerde, for jeg hilste vel ikke så nøye på Arnt Lund tror jeg, enda vi seinere ble kollegaer på CC Storkjøp).

    Men men.

    Hu Lill, som jeg seinere ble kjent mer med, inne i Oslo.

    Hu var også på det dansegulvet da.

    Og hu kræsja rett inni meg.

    Og seinere, så fortalte hu det, da hu bodde i Oslo.

    (I den falleferdige bygården, på Grønland).

    At favoritt-sjekketrikset hennes, var å bare kræsje rett inn i folk, på et diskotek, eller lignende.

    Men men.

    Tina Turbo ville også ta meg med bort i en skogkant, eller noe, en gang der.

    Men jeg var litt skeptisk, for jeg trodde det bare var for å hevne seg på en som ble kalt Stekke, (som var kamerat av Kjetil Holshagen, som flytta fra Berger til Sande).

    Så jeg ble ikke med hu på noe kos, (eller hva det var, som hu hadde i tankene).

    Men men.

    En fra Skafjellåsen, (tror jeg det må ha vært).

    Han begynte å krangle med meg.

    Og sa at Handel og kontor ikke var noe bra.

    Man måtte gå på ‘mekken’, for da kunne man bli flymekaniker, og tjene masse penger.

    Men men.

    Og søstera mi, Pia, gikk imellom.

    Men han ‘kranglern’, han ba henne med på ‘te-party’.

    Og da ble søstera mi med.

    Så det var litt dårlig av søstera mi, Pia, syntes jeg.

    Å bli med han ‘fienden’ min, på et såkalt ‘te-party’.

    Som jeg tenker at nok heller var en orgie i andre ting enn te, for å si det sånn.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, en gang, så dro Christell og Pia meg med dit.

    Og når jeg hadde kommet meg ned på Fremad.

    Og allerede var pussa.

    Så sa de til meg, at jeg måtte få vår døve kusine, Lene, hjem derfra.

    Det var jo helt idiotisk!

    Enten burde vi ha avtalt det, før vi dro dit, at jeg liksom skulle få med Lene hjem.

    Ellers så burde de ha gjort det sjæl.

    For jeg pleide jo noen ganger bare å gå hjem derfra faktisk.

    Og haike på veien.

    En gang gikk jeg helt til ‘dødssvingen’, som faren min kalte det.

    Før jeg fikk haik.

    Men men.

    Men jeg kunne jo ikke ta med hu døve kusina mi, Lene, på noe haiketur, og sånn.

    (For jeg mista selvfølgelig den siste bussen, for jeg var litt pussa og surra med klokkeslettet).

    Og da var det noen Sande-damer, som råda meg til å ta drosje.

    Og jeg fikk bestilt drosje, fra inne på lokalet der da.

    (Selv om de var litt sure, og begynte å prate om at de hadde sett meg en annen dame osv.

    Selv om det ikke ga noe mening.

    Siden jeg ikke hadde noe dame.

    Og det var kusina mi, som søstra og stesøstera mi, hadde ovelatt til meg, å ta med hjem.

    Så det var vel bare for å være ondskapsfull, tenker jeg.

    Han ansvarlige der, skulle nok bare kødde med meg, å få meg til å miste, ei han trodde var dama mi, sikkert.

    (Jeg prøvde å spørre han, om hvilken dame det her skulle ha vært, som han hadde sett meg med, to uker tidligere, (eller når det var).

    Men da fikk jeg ikke noe svar.

    Selv om jeg gjenntok spørsmålet mitt flere ganger).

    Noe sånt.

    Men men.

    Men det dukka opp en drosje der etterhvert da.

    Og jeg ut av drosjen, og ned til onkel Håkon, for å få penger.

    (For jeg hadde ikke lyst til å betale drosjen, for det var egentlig ikke mitt ansvar, å få Lene hjem fra Fremad, (mente jeg da).

    Det var ikke noe foreldra til Lene hadde bedt meg om å gjøre, ihvertfall.

    Og det var ikke jeg som hadde dratt henne med dit, til Fremad.

    Men men).

    Og der var det mørkt og innestengt, syntes jeg.

    Eller ihvertfall innstengt, med adrenalin, i lufta, vil jeg si.

    Og faren min var der også(!)

    Noe som var ganske sjeldent vel.

    Og en kar, med bart, eller noe vel.

    Ganske barsk vel.

    Noe sånt.

    Og tanta mi Tone da.

    Og da satt de der omtrent med stoppeklokke.

    Og faren min så helt utafor ut.

    Og Håkon sa nærmest triumferende, et eller annet, og sa til meg, at nå skulle jeg få mange kjøretimer.

    Med den gamle Peugeoten hans.

    Men det var egentlig nesten ikke noe premie.

    For den bilen hadde gir på styret.

    Så det var nesten bare sånn, at det gjorde det vanskeligere å ta kjøretimer.

    Men men.

    (Det var en Peugeot fra 50-tallet, eller noe sånt vel).

    Så da var det nok noe plott, eller noe, tror jeg, som foregikk.

    Håkon spurte vel meg, om jeg hadde lyst til å bli der lengre.

    Men jeg sa vel bare at jeg skulle på jobb dagen etter, eller noe.

    For å bli i den innestengte, og vel svette eller ihvertfall adrenalin-fylte, (og vel røyk-fylte), stua der.

    Hvor det vel også var ganske mørkt.

    Og med karer, som faren min, som ikke var seg selv, (virka det som, ihvertfall).

    Av en eller annen grunn.

    Og en annen tøff kar, som jeg ikke visste hvem var, og som bare satt der stille vel.

    Nei, dette var ikke noe fristende sted å bli, må jeg innrømme.

    Så det gadd jeg ikke gitt.

    Men men.

    Men noe rart var det nok, som hadde foregått, i den stua, den kvelden, vil jeg si.

    Men men.

    Og noe rart var det nok som foregikk på Fremad osgå.

    I og med at jeg plutselig fikk ansvaret for hu døve kusina mi Lene der.

    Det var vel ganske merkelig syntes jeg.

    Var det tilfeldig, det at merkelige ting foregikk, både i stua til Håkon og Tone, og på Fremad, samtidig?

    Det tviler jeg kanskje litt på.

    Men men.

    her var det nok kanskje noe plott ute å gikk, vil jeg nok kanskje tippe på.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se det, at det diskoteket, som var på Fremad, de prøvde å få til å ha blåruss i Sande.

    Noe som hu i klassen min fra Svelvik, (Elisabeth?), fikk til, et eller to år seinere vel.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    hvorfor ikke blåruss i sande

    http://www.lundhaug.no/omoss.html