johncons

Stikkord: Håkon Mogan Olsen

  • Noen bulgarere driver og søker etter adressen min, og bilde av meg. Jeg visste ikke at jeg kjente noen nedi der. Men men

    noen bulgarere søker

    PS.

    Min onkel Håkon (Mogan Olsen), fra Bergeråsen.

    Han kjenner forresten en familie, nedi Bulgaria da.

    Fra en ferie han var på der, på 80-tallet, var det vel.

    Han hadde visst blitt invitert på middag osv., fortalte han meg, når han kom tilbake da.

    (Og det var veldig spesielt, husker jeg, at jeg syntes da.

    For dette her, det var før jernteppet falt.

    Og Bulgaria, det var da kommunist-land, på den tida.

    Så å kjenne en familie bak jernteppet, før den kalde krigens slutt, osv.

    Det var like før man var russisk/kommunist-spion nesten det, vil jeg nesten si.

    Ikke langt unna ihvertfall.

    Noe sånt.

    Eller, det var ihvertfall litt spesielt da, i det minste.

    Men men.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    Så kanskje onkel Håkon er med i noe slags mafia, som dem har nedi der?

    Man har jo lest om, i norske aviser, for et par år siden vel.

    At hvis man drar til en strand der nede, (en som er populær og billig å dra til), så styrer visst mafiaen nesten alt, mener jeg å ha lest.

    Hva heter den stranda da.

    Og hvilken mafia, kan dette egentlig være snakk om?

    Vi får se om jeg klarer å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    google sunny beach mafiaen

    http://www.google.no/search?source=ig&hl=no&rlz=&q=bulgaria+strand+ferie+dagbladet+mafiaen+styrer+alt&aq=f&aqi=&aql=&oq=&gs_rfai=

  • Espen Melheim, som jeg skrev om på bloggen igår, blant annet, han er aktiv i idrett, i Drammen kommune

    espen melheim aktiv idrett

    http://www.drammen.kommune.no/no/Om-kommunen/Lag-og-foreninger/Opprett-sok/Drammen-Strong/

    PS.

    Espen har gått i klassen min, i ca. sju år, ute på Berger skole og på Svelvik ungdomsskole, fra litt ute i 3. klasse, (da jeg flytta til Bergeråsen fra Larvik), til slutten av 9. klasse.

    Han bodde også like ved meg, på Bergeråsen, (nemlig litt oppe i Havnehagen, fra der jeg bodde.

    Ganske så skrått ovenfor der onkel Håkon og dem bor.

    Og også noen hundre meter opp i Havnehagen, fra ‘Haldis-huset’).

    Så det hendte jeg var oppe hos Espen og dem, og dreiv med data.

    For Espen hadde også hjemmedatamaskin, som meg, på 80-tallet.

    Espen dreiv også med orientering.

    Og en gang, det siste året jeg bodde på Bergeråsen, så kom plutselig Espen på døra mi, og dro meg med ut på joggetur, ut i skogen, like ved der vi bodde.

    Uten at dette var avtalt på forhånd.

    Og uten noen forklaring.

    Men Espen var litt taus av natur, nesten.

    Og også nesten min eneste kamerat på Berger, så jeg lot han dra meg med, ut på joggetur da.

    (Dette var vel det året jeg gikk på skole i Drammen, det vil si skoleåret 1988/89).

    Jeg har prøvd å kontakte Espen, gjennom jobb e-post.

    Men jeg har ikke klart å få noe svar.

    Men jeg kan prøve gjennom den e-post adressen som står der da.

    Vi får se.

    Bare noe jeg tilfeldigvis fant ut på nettet.

    Så vi får se om jeg klarer å få noen svar fra Espen Melheim her.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg sendte en ny e-post til Espen Melheim:







    Gmail – Påminnelse/Fwd: Espen Melheim/Fwd: Hei







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Påminnelse/Fwd: Espen Melheim/Fwd: Hei





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Sep 2, 2010 at 1:17 PM





    To:

    e-melhei@hotmail.com



    Hei Espen,

    jeg har prøvd å få tak i deg på jobb e-post, men har ikke klart det.
    Er det noe liv i den her e-post adressen eller?
    Jeg har overhørt i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe de kaller "mafia'n", og prøver å få rettighetene fra politiet, sånn at jeg kan leve et vanlig liv.

    Uten å lykkes.
    Jeg lurer på om dette kan ha noe med familien min å gjøre, for eksempel.
    Jeg har kutta ut søstra mi og faren min og Christell, osv.
    Jeg har prøvd å få Christell til å prate om gamle dager, men hu ville ikke.

    Av en eller annen grunn.
    Så derfor kontakter jeg andre folk.

    Håper dette er i orden!

    Mvh.
    Erik Ribsskog



    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/8/12
    Subject: Påminnelse/Fwd: Espen Melheim/Fwd: Hei

    To: office@miros.no

    Hei,

    jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse om dette.
    Håper dette er i orden!

    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/3/31

    Subject: Espen Melheim/Fwd: Hei
    To: office@miros.no

    Hei,

    jeg prøver å få kontakt med en gammel klassekamerat av meg, og kamerat, eller 'kamerat', fra Bergeråsen, men han svarer ikke på em@miros.no, Espen Melheim.

    Kan dere være så snille og sende videre til han?
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2008/1/11
    Subject: Hei
    To: em@miros.no

    Heisann Espen,

    jeg bare tenkte jeg skulle prøve å ta kontakt osv.

    Jeg jobber som company researcher nå, og det så ut som om dette var e-post addressen din osv., så jeg

    regna med at jeg bare kunne prøve å sende en e-post til denne adressen.

    Jeg så du var på linkedin, men jeg er ikke så vant til å bruke det programmet, så jeg bare prøver å sende

    en vanlig epost.

    Det er bare angående noen ting som skjedde på Bergeråsen, som jeg lurte på osv.

    Jeg har ikke vært der så mye de siste årene.

    Jeg var der en gang på 90-tallet, sammen med fettern min Ove.

    Og da dro vi innom puben på Fossekleiva der, og da prata jeg såvidt med hu ene søstra di tror jeg det var.

    Og da sa hu at du var og studerte i Belgia eller noe.

    Og det er vel omtrent siste gangen jeg var utpå der.

    Du selv, har du noe kontakt med folk på Bergeråsen osv. enda?

    Jeg så du hadde vært i Edinburg og studert og, på det linkedin programmet.

    Stemmer det eller, fikk du professor-grad etterhvert eller?

    Håper du har tid å eventuelt svare tilbake osv.

    Mvh.


    Erik Ribsskog






    PS 3.

    Espen Melheim, han var forresten litt ‘beryktet’ nesten, ute på Bergeråsen, blant de litt yngre gutta ihvertfall.

    For jeg husker at en eller annen gutt der ute, fortalte meg det, at faren til Espen Melheim, han var i Heimevernet, og hadde AG-3 hjemme.

    Og det var ikke akkurat vanlig kost, ute på Bergeråsen, langt fra storbyen, osv.

    (Ihvertfall hadde ikke jeg hørt om noen andre, da jeg bodde på Bergeråsen, (og heller ikke i årene før, da jeg bodde hos mora mi i Larvik), som hadde AG-3 hjemme.

    Men men).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Espen kan også være litt som en nerd.

    Jeg husker at han pleide å gå ned til meg.

    (Som bodde aleine, i to forskjellige vertikalt-delte hus, på Bergeråsen, fra jeg var ni år).

    På et par nyttårsaftener, på 80-tallet, før vi fylte 18 år da.

    Og på en nyttårsaften, (som jeg mener at søstera mi også var der).

    Så hadde Espen tatt på seg, en rød genser eller skjorte.

    Også forklarte han det, at hadde lest et sted, at hvis man hadde på seg noe rødt, så ble man oftere valgt, som sex-partner, av det motsatte kjønn.

    (Altså noe psykologi-greier).

    Så derfor satt Espen Melheim, i en knall rød genser/skjorte, nede hos meg, på en nyttårsaften, midt på 80-tallet vel.

    Jeg syntes var det var ganske flaut, på Espen sine vegne, når han fortalte om det her.

    At han var så ‘billig’ liksom, (eller hva man skal kalle det).

    At han gjorde så mye rart, (og gjorde seg til så mye), for å få seg dame, mener jeg.

    Men men.

    Da ble jeg flau på Espen sine vegne.

    Og Espen var også ‘den tause typen’.

    Så jeg så på Espen som ikke å være helt normal, må jeg innrømme.

    Jeg syntes ikke at han var ‘vanlig’, sånn som de fleste av de andre gutta i klassen.

    Jeg syntes at Espen var litt taus og rar, og litt som en nerd, ville jeg vel kanskje sagt nå.

    (Selv om vi ikke kjente til det utrykket ‘nerd’, på Bergeråsen, på 80-tallet.

    Men men).

    Samtidig, så hadde jeg ikke så mange kamerater.

    Og Espen var sånn, at hvis jeg skulle ha noe sånn lek, på skoleavslutninga, som jeg hadde sett i Larvik, da jeg gikk på skole der.

    Så kunne jeg bare be med Espen, så blei han med på det.

    Men da arrangerte jeg alt, og bestemte alt.

    Og Espen bare var med liksom.

    Uten at han gjorde noe da.

    Han var som han tause i Pet Shop Boys nesten, (som bare var med).

    (Uten at vi var homo, eller noe da, sånn som Pet Shop Boys vel er).

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    En gang jeg var oppe hos Espen og de, for å drive med hjemmedata, forresten, på 80-tallet.

    Så gikk vi ut fra rommet til Espen og til kjøkkenet, for å hente noe å drikke, eller noe sånt kanskje.

    Og Espen hadde to yngre søstre.

    Ei som gikk i klassen under oss, (med mørkt hår vel), som het Trine vel.

    (Som holdt tale, til støtte for Sky og Super-channel, når Bergeråsen Vel skulle stemme om vi skulle ha parabolantenne, på fellesanlegget).

    Og ei som gikk 2-3 klasser under oss, som het Anette vel.

    Og hu Anette, var da sammen med mora, ute på kjøkkenet, da jeg og Espen var der.

    Og hu var veldig kresen, når det gjaldt mat.

    Hu ville bare ha pølse, var det vel hu sa, (eller nesten grein om), til mora si, mener jeg, mens jeg og Espen stod der.

    Og da rista bare Espen på hue, og smilte litt oppgitt vel, (litt som om han var en gammel mann som bodde f.eks. langt ute i skogen kanskje), av lillesøstra si.

    Og vi gikk inn på rommet hans igjen, for å drive med programmering, osv.

    Espen lagde blant annet et ‘Frogger’-spill.

    Men istedet for biler, så var det 7-up flasker osv.

    Jeg lagde jo også spill.

    I programmeringsspråket Basic da.

    Men om Espen hadde lagd det Frogger-spillet sitt helt fra scratch.

    Eller om han hadde skrevet det inn fra et datablad.

    Det er jeg ikke sikker på.

    Men han visste hvordan han kunne forandre de tingene, som frosken skulle hoppe på eller over osv. da, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Espen hadde vel Spectrum hjemmedata, mener jeg det var.

    Espen hadde også programmert et program, til å velge ut tre tilfeldige bokstaver, fra navnet hans.

    Som navn på ‘firmaet’, som han hadde liksom da, når han drev med programmeringen.

    Men hvilke tre bokstaver det var, som det programmet valgte.

    Og som var navnet på ‘firmaet’ til Espen Melheim.

    Det vil si XXX Software, vel.

    (Hvor XXX er tre bokstaver, fra Espen Melheim sitt for og ettenavn).

    Det husker jeg dessverre ikke.

    Hva med ‘EM Software’, Espen Melheim?

    Hvorfor gjøre det vanskeligere enn man behøver?

    Er det virkelig så mye finere med tre bokstaver, enn med to, i ‘software firma’-navnet?

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    Mer fra ’70 og 80-talls universet’, på Bergeråsen:

    mer fra bergeråsen

  • Her er noe jeg fikk fra Jet, igår, i forbindelse med en klage, som jeg skrev om på bloggen, i forgårs

    img234

    img235

    PS.

    Men jeg synes det er litt rart, at jeg mottok den jobbannonsen, fra Jet.

    For jeg vet ikke hvem hu dama, Danielle, er engang.

    Så jeg lurer på om det er noe lureri.

    For jeg har en grad, fra universitetsnivå, i IT, fra Norge.

    (En høyskolekandidatgrad, fra HiO).

    Og likevel, så vil både Jet og the Jobcentre, at jeg skal jobbe i butikk, (igjen!).

    Er dette noe illuminati, som onkel Håkon er med i, eller?

    (Siden han sa til meg, i 1988, eller noe vel, at jeg burde jobbe i butikk, som en annen gutt fra Bergeråsen?

    Som jeg skrev om i den forrige bloggposten).

    Hvorfor ignorerer alle min grad i IT?

    Og det har også vært så mye annet tull, fra Jet, i det siste, så jeg tror det er smartest, å ligge litt unna de, framover.

    Ihvertfall til den klagen min mot dem, har blitt behandlet.

    Så sånn er nok det.

    Fordi jeg husker det, at en av mine distriktsjefer, i Rimi, Anne Katrine Skodvin, hun sa det, at det å drive butikk, det var ikke noe vanskelig, det var noe alle kunne jobbe med.

    Men IT, det er vel ikke noe alle kan jobbe med.

    Så hvorfor vil ‘alle’ her i England, at jeg skal jobbe i butikk?

    Det må da være bedre, at jeg jobber med IT, når jeg har en grad i IT.

    For alle kan jo jobbe i butikk, (ifølge Skodvin), mens kanskje bare 10% av befolkningen, kan jobbe med IT.

    Så jeg som arbeidstager, ville vel gjort mer nytte for meg, (for samfunnet), hvis jeg jobbet med IT.

    Så jeg lurer på om dette er noe lureri, fra noe illuminati, eller noe.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om klagen min mot Jet, som jeg skrev om her på johncons-blogg, i forgårs:

    https://johncons-blogg.net/2010/08/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-jet.html

  • Det her er køyesengene som faren min, onkelen min og farfaren min lagde, og som faren min kjørte inn til Oslo, og solgte, et par ganger i måneden ca.

    køyesenger strømm trevare

    PS.

    Faren min ville ikke at jeg skulle drive på nede på verkstedet.

    Så jeg fikk aldri opplæring, av faren min, i å lage køyesenger, eller vannsenger, f.eks.

    Jeg fikk bare være hjelpegutt, når sengene skulle leveres i Oslo, (og noen ganger i Tønsberg eller Holmestrand).

    Faren min ville at jeg skulle gå på BI, og få meg en jobb i et firma, (han ville ikke at jeg skulle jobbe som selvstendig næringsdrivende, for det var mye jobb, nærmest døgnet rundt, mente faren min).

    Faren min ville at jeg skulle få meg en jobb, med begynnerlønn på 300.000, som økonom, eller lignende, som faren min hadde lest om i Aftenposten, i pausene, fra jobbinga nede på verkstedet.

    Faren min jobba alltid mer enn onkel Håkon.

    Enda de eide like mye i firmaet.

    (Og vel fikk like mye i lønn).

    Håkon dro alltid hjem, klokka 16.

    Mens faren min sjelden dro hjem før klokka 17.

    Faren min jobba også mer i ferier.

    F.eks. da vi skulle til Jugoslavia, sommeren 1980, da dro jeg og faren min og Haldis og Christell, ned til Jugoslavia, flere dager etter onkel Håkon og onkel Runar og Stenberg-familien, og de.

    For faren min måtte gjøre ferdig noen bestillinger.

    Og det var også alltid faren min som leverte senger inn til Oslo.

    Kanskje en kveld i uka, eller en kveld annenhver uke.

    Noe sånt.

    Aldri Håkon.

    Så faren min jobba kanskje 1/3 eller 1/4 mer enn Håkon, tilsammen.

    Noe sånt.

    Håkon kræsja også bilen til faren min, (en svær, amerikansk Ford stasjonsvogn), da han sovna ved rattet vel, en morgen, på Mosseveien, (eller noe), og kjørte ut, på den tida, på begynnelsen av 80-tallet, når de dreiv og bygde på huset til onkel Runar, i Son, og skada armen.

    Så han ble nesten uføretrygda, etter det.

    Håkon ville at jeg skulle jobbe i matbutikk, som en annen gutt fra Bergeråsen, mener jeg å huske.

    Men jeg brydde meg ikke så mye om Håkon, og heller ikke om faren min.

    Så jeg valgte ikke matbutikk, eller BI.

    Jeg valgte NHI, en privat datahøyskole.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Man kan se på den annonsen min, fra da jeg skulle flytte inn til Oslo, for å studere på nettopp NHI, at den annonsen har det samme telefonnummeret, (O3/77 58 38):

    annonse flytta til oslo

    PS 3.

    Her er mer om det, at det var samme telefonnummer, på verkstedet, (Strømm Trevare A/S), og i huset til Ågot og Øivind, (så under middagen, (som dem hadde allerede kl. 13), så pleide det alltid å ringe kunder, og da ble farfaren min noen ganger ganske forbanna, husker jeg. Kanskje dem skulle hatt to telefonlinjer?):

    telefoner sand

    PS 4.

    Det huset ble bygget på 60-tallet, men dem fikk ikke satt gjerde på betongterrassen, før på 80-tallet.

    Og en gang, så ble jeg bedt dit, fra Oslo, (ut mot midten av 90-tallet vel), for å spise bakt potet og salat, aleine, på den terrassen, for jeg kom litt sent da kanskje.

    (Det var farmora mi Ågot, som var der, og tanta mi Tone, og tanta mi Inger vel, og søstra mi Pia da, og sikkert noen av ungene til Runar og Inger.

    Noe sånt).

    Men men.

    Og da bare tok jeg bussen tilbake til Oslo, samme dagen.

    Så det var litt kjølig mellom meg og resten av min fars familie, siden min far lot meg bo alene, fra jeg var ni år, osv.

    Men men.

    Vanligvis, så satt dem heller utafor inngangsdøra, hvor det var lagt heller.

    Men men.

    Så jeg har lurt litt på, om dem hadde tenkt å egentlig bygge huset større?

    Eller hvorfor dem valgte betongterrasse, og ikke tre-terrasse.

    Hvem vet.

    Jeg tror ikke at kjelleren går under den betongklumpen der, (den terrassen).

    Så man kan kanskje lure på hva poenget var med den.

    Men dem hadde kanskje mye sement, eller lignende igjen, etter å ha bygd verkstedet.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg lurte litt på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    johncons-blogg har nå klart å finne en sensasjon!

    Dette er min ‘dumme’ lillesøster Pia Ribsskog, sin annonse, (også i Aftenposten), fra da hun flyttet inn til Oslo, fra ‘Ågot-huset’, i 1991, to år etter at jeg gjorde det, (i 1989):

    dumme pia annonse

    PS 6.

    Jeg får forklare, i tilfelle det var noen som ikke skjønte det, at den annonsen ovenfor, ikke var ekte.

    Søstera mi, hun trengte ikke å skrive noen annonse i Aftenposten, (tror jeg ihvertfall).

    For det var det nok vennene hennes, fra Røyken, som ordnet.

    Monica Lyngstad kanskje, eller en av de andre fra Røyken, som søstera mi bodde sammen med, de første to årene, som hun bodde i Oslo.

    Men, hvis søstera mi, skulle ha skrevet en annonse, for et sted å bo i Oslo, da hun flyttet inn dit, etter videregående.

    Så ville den nok ha sett noe slik ut som den ovenfor.

    Hvis hun hadde vært ærlig.

    Hvis det er lov å fleipe litt da, å kalle søstera mi for ‘dumme Pia’, siden hun ikke klarte å få artium, på allmenn.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Bare å forklare litt om det.

    Så sånn er det.

    Så vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    (Dessuten, takk til Åpen Post, osv., som jeg kanskje noen ganger er litt inspirert av, (eller påvirket, heter det vel kanskje), når jeg skriver her på bloggen noen ganger, når jeg kjeder meg.

    Jeg var nok en av deres største fans i Norge.

    (Jeg så alle programmene.

    Og tok disse også opp på video.

    Og så disse igjen, og lånte de bort, osv).

    Det er nok mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte jeg burde ta med om.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    PS 7.

    Men sånn som jeg tenker nå.

    Så lurer jeg på det, om søstera mi Pia, hadde endt opp på ‘Plata’.

    Hvis jeg ikke hadde latt henne bo hos meg, den sommeren jeg var ferdig med militæret, i 1993.

    Da søsteren min hadde mistet kontrollen, og ikke hadde noe sted å bo.

    For jeg husker at bestemor Ågot, sa, i 1990, eller noe, at hu ble sliten av søstera mi, og ikke orka mer av den flyinga hennes.

    Så sånn var det.

    Så jeg vet ikke helt hvor søstera mi skulle ha bodd hen da.

    Men hun hadde jo mange sånne litt ‘low-life’ venninner, (eller hva man skal kalle dem).

    Som hun Monica Lyngstad, fra Røyken, som solgte hasj, og hadde en sånn litt ‘proff’ hasjvekt, osv., (som hun viste broren sin, og meg, og søstera mi, da jeg hjalp søstera mi og dem, å flytte fra Christies gate, sommeren 1993. Søstera mi brukte meg til å bære tingene hennes ned fra 3. etasje, eller hvilken etasje det var da. Så sånn var det).

    Så jeg er litt skeptisk til søstera mi nå, etter at jeg har overhørt det, i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.

    For søstera mi har mange sånne litt ‘low-life’, eller hva man skal kalle dem, venninner og bekjente, som misbruker narkotika og er i ekstremist-miljøer, og det ene med det andre da.

    Og søstera mi er også litt aggressiv, og har ikke noe hyggelig vesen, vil jeg si.

    Og jeg har hjulpet henne så mye, opp gjennom livet, og har bare fått dritt tilbake, vil jeg si.

    Så nå får hun klare seg selv, synes jeg, hun er jo snart 40 år, så da burde ikke det være for mye å forlange, av sin søster, synes jeg.

    (Og det samme gjelder til dels halvbroren min Axel, synes jeg, som også er i 30-årene nå.

    Og som vel også har fått litt hjelp av meg, når han har trengt det.

    Og som vel også bare, mer eller mindre, har gitt dritt tilbake).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 8.

    ‘Dumme’ Pia, bor jo nå på Helsfyr.

    (Siden etter jeg flyttet til England, i 2005).

    Og kan det være noe med at hun er illuminist, lurer jeg.

    Fordi _Hel_sfyr, det blir jo nesten som ‘helvete’.

    Og illuminister er vel djeveldyrkere, såvidt jeg har forstått(?)

    Kan det være sånn det henger sammen, at søstra mi og onkel Håkon f.eks., som søstra mi hadde mye kontakt med da hun bodde hos meg, i ‘Erik-huset’, må man vel kalle det, på Bergeråsen, i 1989?

    (For søstra mi bodde nemlig først i ‘Haldis-huset’, fra 1983 til 1988, og så i ‘Erik-huset’, (i Leirfaret 4B), fra 1988 til 1989, og så i ‘Ågot-huset’, fra 1989 til hun flytta til Oslo, i 1991.

    Søstra mi bodde også en del hos Cecilie Hyde, og hennes mormor, i Svelvik, i de siste av disse årene.

    (Samt i leiligheter hvor det var fest, i hele Drammensregionen vel, så og si.

    Noe sånt).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Her er annonsen fra da jeg flytta inn til Oslo. Man kan se at jeg bodde hos farmora mi, Ågot, på Sand, (på telefonnummeret)

    annonse flytta til oslo

    PS.

    Det var faren min, (og muligens også Ågot vel, ihvertfall visste hu hva som foregikk), som sa jeg måtte søke etter hybel i Aftenposten, i Oslo.

    Jeg kunne ikke bo hos Ågot, for det gikk ikke buss tidlig nok.

    (For det var 8 mil inn til Oslo, eller noe).

    (Men det hadde nok kanskje også blitt for mye for Ågot.

    For søstra mi bodde der også.

    Jeg og søstra mi fikk lov, til å bo hos Ågot, når faren min solgte leiligheten ‘min’, i Leirfaret 4B, i mai 1989.

    Det var faren min, som sa at vi skulle bo hos Ågot.

    Så Ågot hadde kanskje ikke så mye hu skulle ha sagt.

    Men det er mulig at faren min og Ågot hadde prata om det her, før faren min solgte leiligheten ‘min’, i Leirfaret 4B.

    Det veit jeg ikke helt, hvordan dem gjorde det).

    Og faren min prata om at Solveig, telegrafisten fra Scandinavian Star, (og venninne av Haldis), kunne skaffe hybel, (gjennom Anker Studentboliger).

    Men det skjedde ikke.

    (Jeg hadde visst tapt loddtrekninga, om hybel, hos Anker Studentboliger, sa faren min).

    Jeg ville gjerne ha bodd i en leilighet, som Haldis, (min fars samboer), og faren min hadde, (som stod i Haldis sitt navn), i Uelands gate, hvor Haldis sin sønn Jan, hadde bodd, noen år før, (før han flytta tilbake til Drammensområdet).

    Så jeg var ikke så hyppen, på å finne bosted i Oslo.

    Jeg jobba heltid hele sommeren, på CC Storkjøp, i Drammen, så jeg glemte litt bort det her med leilighet i Oslo, for jeg hadde aldri jobba heltid før, så jeg tenkte mest på jobb kanskje, den sommeren.

    (CC Storkjøp, de satt meg opp til å jobbe hver dag, den sommeren, (unntatt den uka jeg var i Brighton), for de trengte folk, pga. ferieavvikling.

    Men den jobben var egentlig bare en ekstrajobb, hvor jeg hadde jobba etter skolen, ca. 2-3 dager i uka, og også annenhver lørdag, skoleåret 1988/89).

    Grunnen til at jeg skreiv ‘Oslo øst’, det var fordi at faren min hadde blanda NHI, (som jeg skulle begynne på), med NKI, som lå på Helsfyr.

    Så sånn var det.

    Så faren min sa at jeg måtte skrive i annonsen stedsnavn som Østensjø osv.

    Men, jeg syntes de stedsnavna var litt fremmede, så jeg skrev bare Oslo øst.

    Likevel, så var det bare folk fra Østensjø-området som ringte.

    (Merkelig nok kanskje).

    Jorås, og noen som hadde hybler ved en gård, rundt Østensjø/Abildsø et sted vel.

    Ei litt eldre kone der, som sa til meg, at det var kanskje mer spennende med bakgårder osv., enn å bo på en gård.

    Så hu var litt spesiell, syntes jeg, og naboene, de stod utafor rommet sitt og sånn.

    (Faren min kjørte meg inn til Oslo, for å se på de hyblene, til de som ringte).

    Så jeg syntes de på den gården var litt spesielle.

    Så derfor valgte jeg Jorås sin hybel, i første etasje i huset deres.

    I Enebakkveien 239 B.

    Hvor jeg delte kjøkken og bad, med en pen dame i begynnelsen av 20-årene vel, som studerte på Blindern, eller noe vel, (men som hadde en type, litt eldre enn meg, med folkevognboble, osv., hvis jeg husker riktig).

    Men men.

    Jorås sa vel ikke noe om det, at kona ikke tålte matlukt.

    Det fikk jeg høre seinere.

    Jeg skrev ‘Sikker betaler’, for jeg trodde at faren min ville hjelpe meg, og gi meg mye penger, til husleie osv., for han hadde alltid gitt meg mye penger, tidligere på 80-tallet.

    Jeg trodde at faren min egentlig hadde god økonomi, selv om Strømm Trevare vel gikk konkurs det året, siden faren min tapte penger på et husbyggningsprosjekt, i Sandsveien, på Sand, i Svelvik.

    For faren min hadde jo også vannsengbutikken, i Drammen, sammen med Haldis.

    Men jeg fikk høre det, av søstra mi, mens jeg leide av Jorås.

    At faren min ikke syntes det var populært, at jeg sendte husleie-regninga til han.

    På tross av at faren min hadde begynt å prate om at Solveig hadde sagt det, at hu skulle prøve å ordne meg hybel, hos Anker Studentboliger.

    Så det var på grunn av hu Solveig, telegrafisten på Scandinavian Star, at jeg var så treig, med søke hybel i Oslo, da jeg skulle flytte dit, høsten 1989.

    Ågot syntes det var artig at jeg skulle ha hybel, og var i godt humør den dagen jeg passa telefonen, husker jeg.

    Og minte meg på at jeg måtte følge med på telefonen osv., den dagen annonsen stod på trykk.

    Grunnen til at jeg skrev ‘før kl. 17’.

    Det må vel ha vært fordi at faren min jobba på verkstedet da, og kunne ha svart telefonen.

    Og etter kl. 21, det var meg.

    For jeg jobba heltid på CC.

    Så jeg var kanskje ferdig klokka 17.

    Men jeg brukte noen ganger lang tid, på å komme meg hjem.

    (For det var 3-4 mil, fra Drammen, til Sand, og bussene gikk ikke så ofte.

    Og jeg hadde også vært mye blakk, i juli den sommeren, for jeg hadde brukt opp alle pengene mine, på russetida, og på en ferie til Brighton, som Cecilie Hyde, hadde overtalt meg til å dra på.

    Hu overtalte meg, om å dra å besøke vertsfamilien, som jeg og tremenningen min Øystein Andersen, hadde bodd hos, sommeren før, da vi var på Språkreise, med EF Språkreiser, i Brighton.

    Hvorfor Cecilie Hyde absolutt ville at jeg også skulle dra på ferie, sommeren 1989, det veit jeg ikke.

    Men det var kanskje fordi at da ville det blitt vanskelig, for faren min, å nekte søstera mi å bli med Hyde til Spania, (og også til Amsterdam, hvor jeg mener at de først dro innom, for å jobbe med et eller annet visstnok. Hvis jeg husker riktig, ihvertfall.

    Så noen ganger, den sommeren, så hadde jeg brukt lang tid, på å komme meg hjem fra Drammen.

    Det er også mulig at jeg jobba en slags rar vakt.

    Kanskje jeg jobba fra 10-12, til 18-19, eller noe.

    Det skal jeg ikke si helt sikkert).

    Kanskje jeg satt på med faren min, fra Drammen, og var hjemme klokka 21 da.

    Hvem vet.

    Noe sånt.

    Og kanskje det var Håkon som var på verkstedet da, og kunne svart før klokka 17.

    Hva vet jeg.

    Ågot, hu var ikke så smart, eller hva man skal si.

    Og hu var litt nervøs og sånn.

    Så hu stolte jeg ikke på, når det gjaldt sånne ting, som å svare de telefonene.

    For hu hadde kanskje misforstått noe.

    For Ågot hadde ikke gått så mye på skole osv.

    Så Ågot var nesten som et barn, må man vel nesten si.

    Hvis noe var viktig, så kunne man ikke bare overlate det til Ågot liksom.

    (For eksempel en ferie, som jeg var med faren min og Haldis og Christell på.

    På Pers Hotell, på Gol.

    Påsken 1982 eller 1983, kanskje.

    Noe sånt, for søstra mi var ikke med, og hu flytta til Berger, våren 1983 vel.

    Da skulle Ågot, (og Øivind), passe en ung katt jeg hadde fått av Christell, med navn Kitty.

    For katta til Christell, nemlig Susi, fikk ofte kattunger.

    Også ville vel ikke Christell at faren min skulle hive alle kattungene i do da.

    Hu visste vel at jeg pleide å ha katter, men at både Pusi, Pusi 2 og Tiger, hadde blitt borte, (i ferier osv), for faren min sa at lille Pusi 2, kunne være ute, når jeg var på Sand, eller i Drammen, for det klarte søsknene til Pusi 2 og Tiger, men de hadde jo Susi til å passe på seg.

    Så jeg så aldri Pusi 2 igjen, etter dette.

    Og Tiger ble borte etter noen måneder den og.

    Men Kitty levde et par år, før den katten kom hjem, med kjeven ødelagt og tarmen hengende ut.

    Faren min trodde den katta ble overkjørt av moped.

    Vi måtte avlive den, hos en dyrlege i Sande.

    Og etter det orka jeg ikke ha fler katter, siden alle ble borte eller måtte bli avlivet.

    Pusi, den forsvant, en juleferie, i Hellinga, da jeg måtte passe Susi, for Haldis og Christell og de dro bort.

    Men Susi var en aggressiv katt, noen ganger.

    Så Pusi orka ikke Susi, men ville ut.

    Jeg slapp ut Pusi, for Pusi kom alltid tilbake og satt og venta på meg, på trappa osv.

    Jeg var bare 9-10 år da.

    Men etter det, så så jeg bare Pusi en gang.

    Og den så usikker ut.

    Og da var Petter og Christian på besøk, den samme juleferien, og de bråkte så fælt.

    Vi var alene hjemme.

    Så Pusi ville ikke inn.

    Og etter det så så jeg aldri Pusi igjen.

    Pusi var en katt fra Østre Halsen, som var norsk skogkatt, så det var en veldig fin katt.

    Fetteren min Tommy, sa våren etter, (mens det fortsatt var snø vel), at katta mi hadde blitt overkjørt, og kasta ned en skråning.

    Den bak busskuret, ved Gamlehjemmet.

    Den katten som lå der, ligna på Pusi.

    Men snuta var hvit og ikke rosa.

    Men det kan jo ha vært fordi katta var død da.

    Jeg gikk og leita i mange måneder etter den katten.

    Og hadde leita nedi der før.

    Så den gikk kanskje rundt som en villkatt noen måneder, før den ble overkjørt og kasta ned der da.

    Men jeg så ikke noen fysiske skader på Pusi.

    Så det var litt rart faktisk.

    Jeg bodde jo aleine, så jeg ble veldig lei meg, da den katta døde.

    Så jeg ble mye tristere etter at den katta døde.

    Og la Susi-katten litt for hat da, siden jeg syntes den hadde litt av skylda.

    Og Haldis da.

    Men jeg skada aldri Susi likevel, selv om jeg noen ganger var så sinna på Haldis og de, at jeg tenkte på å ta hevn på Susi.

    Men jeg klarte å besinne meg.

    Tove Grønli, mora til Petter og Christian, døde også like etter at Pusi ble borte.

    Da hadde jeg hatt Pusi på Bergeråsen, i et år kanskje.

    Og Fru Landhjem, ei butikkdame, fra Larvik, som jeg hadde prata med, i en ferie hos mora mi.

    Hu hadde vært på besøk hos meg, på Bergeråsen, og sett at katta hadde det bra.

    Noen forklarte hvor Ågot bodde, også satt jeg på med fru Landhjem, og viste hu veien til Hellinga 7B da.

    Og da satt Pusi på trappa og venta på meg, som den ofte gjorde da.

    Og Fru Landhjem, hadde mata Pusi mye i Larvik.

    For mora mi, hu ga ikke Pusi mat.

    Hu ga knapt meg og søstra mi mat.

    Og den maten var ofte ikke spiselig, (dårlig lagd lungemos osv)., så ofte måtte jeg og søstra mi bare gi opp.

    Mora vår spiste ikke sammen med oss.

    Så hu lagde nok bedre mat til seg selv.

    Men vi måtte bare kaste maten til mora vår, for den var sånn, at det var bare noe ekle greier, vil jeg si.

    Og vi var sure fra før, for Pusi hadde ikke kattemat.

    Så vi måtte få penger av en gutt, på 16 år, som var barnevakt, for mora vår, når hu var ute på byen osv.

    For Arne Thomassen, som var sammen med mora mi, han jobba mye i Oslo, i perioder, og bodde på Ulvøya, hvor han ikke betalte leia, så det var såvidt, at mora mi fikk tinga hans, en del seinere.

    Når hu dro med meg og søstra mi.

    Men Ågot klare ikke å passe Kitty.

    Kitty mjaua og mjaua, og savna meg.

    Men Ågot klarte ikke å passe en ung katt da.

    Ågot klarte ikke å roe ned katta.

    Så jeg måtte ta med Kitty, til Nevlunghavn, sommeren etter.

    Når jeg og søstra mi besøkte min mors foreldre der.

    For jeg kunne ikke f.eks. ha katta mi hos Ågot, i ferier, for hu ble nervøs av katta.

    Så Ågot var veldig nervøs og hadde gått lite på skole.

    Og hadde ikke lappen f.eks.

    Og sånne ting.

    Så Ågot var litt som et barn, vil jeg si.

    Ihvertfall var hu veldig umoden og gammeldags og usikker da.

    Så jeg måtte oppføre meg bra, når jeg var hos Ågot, ellers så ville Ågot bli usikker da, og lei seg osv.

    Så jeg måtte være veldig veloppdragen, når jeg var i huset til Ågot, vil jeg si.

    Ågot hadde en mye vennligere tone, til meg, da jeg var 9-10 år, osv.

    Enn hu hadde til Øivind, farfaren min.

    Dem hadde ikke en vennlig tone, vil jeg.

    Men mer en litt brysk tone, noen ganger, vil jeg si.

    Dem gikk vel mye på rutinen liksom.

    Øivind var mye mer intelligent og reflektert, enn Ågot var.

    Ågot var ikke velopplyst.

    Man kunne merke at Ågot var fra oppi ‘Dalom’, (Rollag), for hu var liksom litt trangsynt og uopplyst og fordomsfull og sånn da.

    Så hu var helt forskjellig fra Øivind.

    Og hu var også helt forskjellig fra meg.

    Men, Ågot var ofte hyggelig og morsom.

    Så hu var ikke så ille.

    Men hu var ikke så voksen da, syntes jeg.

    Selv om hu kunne være morsom, det vil jeg si.

    Men hu var ikke noe A4-person, akkurat, vil jeg si, Ågot.

    Jeg vil si at Øivind var mer A4, enn Ågot var, for å si det sånn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Hu var liksom ikke en ordentlig voksen, vil jeg si, for å si det sånn.

    Hu var litt tullete noen ganger og usikker, som også tanta mi Tone sa, da onkelen min Håkon, ikke kom i bryllupet til fetteren min Tommy, i Fredrikstad, sommeren 2002 vel.

    Da sa Tone det, at Håkon var litt som mora si Ågot, at han hadde nerver eller var litt usikker da.

    Og derfor ikke kom i bryllupet til sønnen sin Tommy, men skyldte på hjerteproblemer.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så da fant jeg den annonsen.

    Det var nesten utrolig, jeg hadde nesten gitt opp.

    Så det var ikke dårlig.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så faren min, han er sånn, at han later som at han er dum.

    Men han er egentlig slem og utspekulert og manipulerende.

    F.eks. så sa han at Pusi 2 klarte seg utendørs, fordi søsknene klarte seg utendørs, nede hos Haldis.

    Men da ignorerte faren min det, at søsknende til Pusi 2, hadde Susi, moren deres, til å passe på seg.

    Så faren min var ignorant.

    Og faren min var også stressa, og jeg var bare 11-12 år, så jeg hørte på faren min.

    Og Kitty, den katten hadde jeg ropt på, i mange timer, den søndagen.

    Så kom faren min opp, mens jeg stod i dusjen.

    (For jeg pleide å dusje hver søndag, hadde jeg lært meg til, enda jeg bodde aleine).

    Dette var vel da jeg var 13-14 år.

    Noe sånt.

    Og da, så ropte jeg til faren min, fra badet, at katta var borte.

    Så ropte faren min, at katta var på verandaen.

    Og det var rart, syntes jeg, at katta plutselig skulle være på verandaen da.

    Kanskje faren min hadde skada katta, og tatt med katta opp, og lata som at katta kom dit av seg selv?

    For den katten hadde jo tarmen hengende ut, osv.

    Så at den skulle komme på verandaen, var kanskje litt rart.

    Men men.

    Og Pusi, at den skulle ha blitt overkjørt, av en bil, (som min yngre fetter Tommy sa).

    Når jeg så på liket av Pusi selv, at den katten ikke hadde noen fysiske skader, som Kitty hadde.

    Så det hørtes rart ut, at Pusi liksom skulle ha blitt overkjørt av en bil, og så være i helt perfekt stand, bortsett fra at den var død.

    Det hørtes rart ut, syntes jeg.

    Men men.

    Så her kan det ha vært sånn, at faren min og onkel Håkon, er for eksempel i noe Illuminati-mob, eller noe sånn.

    Og at de har tulla med meg, og vært slemme og drept kattene mine og sånn da.

    For å være forferdelige mot meg.

    Noe sånt?

    Og det samme med at faren min sa det, at han trodde at NHI lå på Helsfyr i nærheten av Ryen der.

    At det var noe han sa, med vilje, for å villede meg.

    For å ødelegge for livet mitt.

    Siden jeg ikke ville gå på BI, som faren min ville at jeg skulle.

    Er det noe sånt som foregår, lurer jeg.

    At faren min og onkel Håkon kanskje, er i noe illuminati-mob, eller ‘mafian’, og driver og har hemmelige plott mot meg, og er slemme mot meg, og skal ødelegge livet mitt, og utnytte meg, for Illuminati, eller noe ‘mafian’?

    Er det dette som foregår.

    Hva vet jeg.

    Men jeg synes det kan virke som at det er noe sånt, som foregår.

    Faren min er nok ikke så dum, tror jeg.

    Men jeg tror han noen ganger later som at han er litt dum.

    Og at han kanskje er flink til å holde maska, og bløffe da.

    Sånn at folk tror at han er en litt dum og sympatisk fyr.

    Mens egentlig er han slem, og prøver å ødelegge livet mitt, på en sleip og grusom måte, bak ryggen min.

    Er det dette som foregår, lurer jeg.

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Og det som var med katten Pusi igjen, det var at vi fikk den katten, for tidlig.

    Så den var nesten som mitt barn.

    For den var så knytta til meg.

    At den pleide å sutte på pyjamas-genseren min.

    Som om jeg var mora dens, som den sugde melk av, eller hva det kan ha vært.

    Mens den malte og tok klørna ut og inn mot pyjamas-genseren min da.

    For jeg var kanskje den, av meg og søstra mi og mora mi og Arne Thormod Thomassen, som kanskje var mest laid-back.

    Så jeg kunne ta meg litt av den katta.

    Mens de andre kanskje hadde nok med seg selv, og ikke hadde noe omsorg for den katta.

    Hva vet jeg.

    De mangla kanskje litt empati.

    Hva vet jeg.

    Så skulle Susi være hos oss da, i en juleferie.

    Faren min var fremdeles nede hos Haldis, om natta, selv om Haldis var borte på ferie.

    Så Susi var hos meg da.

    Så sånn var det.

    Så hadde jeg og faren min gått i butikken, til Oddmund Larsen, på Sand.

    Og gjort julehandel, for det var juleferie.

    Og jula før, da hadde Pusi fått en fiskepudding da, til avveksling fra kattematen, siden det var jul da.

    Men denne jula, så skulle jo Susi også være der.

    Så da fikk jeg faren min til å kjøpe en liten fiskepudding, til Susi, og en stor fiskepudding, til Pusi.

    For Pusi var en større katt, og den var jo også min katt da.

    Men så tenkte jeg det, at Susi var jo gjest der, og følte seg kanskje ikke så hjemme.

    Så jeg ga Susi sin fiskepudding først.

    Og det tålte ikke Pusi å se på, at jeg, dens foreldre nesten, ga fiskepuddingen dens, (trodde sikkert Pusi, som ikke kunne se at det lå en større fiskepudding, til den, i kjøleskapet), til Susi.

    Så da pilte Pusi mot utgangsdøra.

    Den virka nesten forstyrra.

    Den var nok veldig såret, for jeg og Pusi, vi var jo de eneste som bodde i Hellinga 7B der.

    Så den trodde nok da, at jeg hadde bytta den ut med Susi.

    Noe sånt.

    Så da tror jeg nok at den katten hadde følelser.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så jeg slapp ut Pusi da, for jeg regna med at den katten bare trengte litt tid for seg selv.

    Men den kom aldri tilbake inn i leiligheten igjen.

    Så jeg fikk aldri gitt den sin fiskepudding.

    Som jeg akkurat skulle til å gi den.

    Men den ble helt forstyrra av å se på at Susi spiste fiskepudding.

    Den skjønte nok kanskje ikke at det var jul.

    Men fiskepudding var nok omtrent det beste Pusi visste.

    Og den var veldig glad, når den fikk fiskepudding, jula før.

    Men den ble helt satt ut, og så ikke ut som seg selv, av å se på at Susi fikk fiskepudding av meg da.

    Den pilte mot døra, på en måte, mens den så litt knust ut nesten da.

    Eller hvordan jeg skal forklare det.

    Så det ble litt feil det med den fiskepudding-utdelinga.

    Jeg prøvde å lete etter katta lenge.

    Men jeg fant ikke katta noen steder.

    Og det gikk litt innpå meg, for jeg bodde jo aleine.

    Og Pusi var liksom ikke en vanlig katt.

    Det var en norsk skogkatt, og de har veldig fint lynne, og er nesten som en hund.

    Så det var trist, og så døde mora til Petter og Christian Grønli og, som var ei dame, som hadde vært hyggelig mot meg.

    Så da ble jeg ganske trist og lei meg da, den vinteren der.

    Og så vel sur ut, da sikkert.

    For jeg var bare 10 år vel, så det var ikke så artig, husker jeg.

    Men men.

    Men Pusi levde nok et kjedelig liv, på Bergeråsen.

    Den var ikke mye sammen med andre katter.

    Og den savna nok Larvik, og Jegersborggate, tror jeg.

    For jeg tok den med dit, en helg.

    Og da hadde den gått rundt og dansa i den gata som går ned fra Jegersborggate, og ned mot den gamle politistasjonen der.

    Sa Fru Landhjem.

    Så Pusi var nok veldig glad i Fru Landhjem og Larvik da.

    Men på Stenseth Terrasse, hvor den også bodde, når mora mi bodde der, ved Drammen.

    Der havna den hos noen andre eiere, av en eller annen grunn, så der likte den seg nok ikke så bra.

    Og på Østre Halsen så var vel den katten mest inne vel.

    Den ble ikke overkjørt i Larvik sentrum, ihvertfall, enda den bodde der i over et og et halvt år vel.

    Og gikk fritt omkring i hagen vår, og i andres hager, og i gatene mellom huset vårt og butikken til Fru Landhjem.

    (For grunnen til at jeg ble kjent med Fru Landhjem.

    Det var at jeg og søstra mi, vi fikk ikke være mye hjemme.

    Mora vår var slitsom, så vi var mye ute og sykla og lekte og spilte fotball, osv.

    Og en dag, så så jeg tilfeldigvis det, at Fru Landhjem, hu slapp Pusi inn, i døra til butikken sin, der hvor lagerinngangen var.

    Så gikk jeg i butikken til Fru Landhjem, noen dager seinere.

    Og spurte henne, hvorfor hun hadde katta vår, inne hos seg.

    Og da viste Fru Landhjem meg lageret, til butikken da.

    Og at hu hadde et pauserom, hvor hu hadde satt fram kattemat og sånn da.

    Så alle bydelens katter, (ihvertfall noen av dem), de kunne gå til Fru Landhjem og få mat da.

    Så Pusi, den var nok hos Fru Landhjem, ganske ofte, og spiste da.

    Men det var ikke så rart, for det hendte at mora mi, (ikke så ofte, men det skjedde), kunne glemme å kjøpe mat til Pusi.

    Så sånn var det).

    Så det er rart at den skulle ha blitt overkjørt på Berger.

    Men rarere ting har vel skjedd før, kanskje.

    Det er mulig at Pusi kan ha fryst ihjel og da.

    For det var vel en ganske kald vinter, i 1981, var det vel.

    Så det er vel ikke helt umulig.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Både mora og faren min, var slemme/ekle mot meg, under oppveksten

    Mora mi var sånn at hu var slem/ekkel, og mobba/erta meg, hvis hu klarte det.

    Og prata dritt om meg, og lo av meg, og sånn.

    Så hu var egentlig ikke noe hyggelig mor, vil jeg si.

    Og faren min, han var sånn, at han ikke lot meg bo der han bodde, (hos Haldis).

    Og jeg fikk heller ikke lov til å jobbe sammen med han og broren hans, Håkon, på verkstedet.

    Det var ikke sånn, at faren min lærte meg opp, til å jobbe på trevarefabrikken, som han og broren hans, Håkon, eide.

    Men faren min sa aldri hva dette kom av.

    Så mora mi var mer direkte slem/ekkel.

    Men faren min var vel sjelden det.

    (Bortsett fra en sjelden gang, i fylla).

    Men han var sånn at jeg måtte bo alene osv. da.

    Men det kan vel også ha vært onkel Håkon kanskje.

    Tja.

    Det var vel faren min som hadde ansvaret for meg.

    Men faren min var kanskje redd for onkel Håkon?

    Hva vet jeg.

    Faren min er nesten litt umoden noen ganger, vil jeg nesten si.

    Mora mi, hu var sånn, at hu sa hva hu mente hvis vi krangla.

    Og sa at jeg ikke måtte gjøre sånn og sånn.

    Men faren min, han kunne trekke seg, i diskusjoner/krangler med meg.

    Av en eller annen grunn.

    Så faren min, han ville ikke si, hva som var galt.

    Så det vet jeg fortsatt ikke.

    Han ville bare gjøre noe greier, i hemmelighet, bak ryggen min.

    Og aldri si fra til meg, hva som var galt.

    Mens mora mi, hu ville oftere klage direkte til meg da, hvis jeg gjorde noe galt.

    Men hu var også veldig streng da, så hu kunne klage for alt mulig, og overreagere, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Da jeg flyttet fra mora mi i Larvik, til faren min på Bergeråsen, i 1979, så var det litt som å komme til en ny verden, for meg

    køyesenger

    PS.

    Hver dag etter skolen, så gikk jeg bort til farmora og farfaren min sitt hus, på Sand.

    Og nesten vegg i vegg, med det huset, så lå møbelfabrikken, til farfaren min.

    Den fabrikken, (Strømm Trevareindustri), den hadde farfaren min bygget selv, med hjelp av sine tre sønner.

    De tre sønnene var min far Arne, (som var eldst), og så Håkon og så Runar.

    Runar jobbet som tannlege i Ås.

    Men faren min, Arne, og onkelen min, onkel Håkon, de jobba sammen med farfaren min, Øivind Olsen, på snekkerverkstedet, eller værste’, som de kalte det.

    Så sånn var det.

    Jeg likte meg ikke så bra hos mora mi, i Larvik, for mora mi var urolig og masende, og dem var strenge og gammeldagse.

    Men, hos faren min, så trivdes jeg bra, den første tida.

    Jeg led nok litt fra oppveksten hos mora mi, så jeg var nok vanskelig, for jeg tenkte sånn at nå skulle liksom alt bli utrolig bra, siden jeg bodde hos faren min.

    Så jeg maste om godteri hele tida, og om at vi skulle få video og TV-spill osv.

    Så jeg ble nok litt bortskjemt, den første tida.

    Men jeg fikk også plikter.

    I Larvik, så stoppa morfaren min, Johannes meg, en gang jeg hadde krangla med mora mi.

    Jeg visste ikke at han var i hagen vår engang, i Jegersborggate der.

    Og jeg var sint, på mora mi, og ville raskt vekk, med sykkelen min.

    Og så spurte plutselig bestefar Johannes meg, da jeg var sånn 8-9 år da, om ikke jeg kunne ta hagearbeidet.

    Men, jeg hadde ikke fått opplæring i hagearbeid.

    Og, jeg hadde nettopp krangla med mora mi, (som jeg syntes var streng og urettferdig mot meg).

    Så jeg bare sa nei, (for jeg var nesten på gråten, eller jeg var sånn man blir etter en krangel da, at man vil være litt for seg selv, kanskje).

    Så jeg bare tok sykkelen, og trilla den opp til Jegersborggate, og sykla til noen kamerater, eller noe, da.

    Men, det var ikke fordi jeg var arbeidssky.

    Det var fordi at jeg ikke hadde fått opplæring i hagearbeid.

    Og fordi det var så stressende å bo der.

    Og fordi morfaren min var litt sånn stiv og gammeldags i formen kanskje.

    Og fordi jeg nettopp hadde krangla med mora mi.

    Og morfaren min, han var ikke så grei heller.

    En gang var jeg hos han og Ingeborg, en lørdag.

    Så spurte jeg om å få barnetime-godt.

    Men da var det ikke sånn, at han bare ga meg en femkroning, for eksempel.

    Neida, da skulle han gå sammen med meg, til den kjedeligste butikken, i Nevlunghavn.

    Også kunne jeg velge en sjokolade da.

    Så han var litt sånn gammeldags streng/kjedelig, synes jeg, han morfaren min.

    Så jeg kunne nesten tenke meg hvordan det hadde blitt, hvis jeg skulle få betalt for det arbeidet.

    Da hadde det vel knapt blitt en krone timen, tenker jeg.

    (Også hadde han sikkert pirka og pirka, på hver eneste lille ting som var feil da.

    Men men).

    Noe sånt.

    Dessuten, hvorfor gjorde ikke Arne Thomassen hagearbeidet, stefaren min?

    Det var merkelig.

    Jeg gjorde dessuten ærend for butikkdama, i Jegersborggate, fru Landhjem.

    Det hendte jeg gikk på posten, og henta pakker for henne.

    (Som oftest bare var reklameplakater.

    Altså ikke noe særlig spennende, egentlig).

    Og da ville jeg kanskje få en ispinne, til en krone da, av Fru Landhjem.

    Noe sånt.

    (Selv om det ærlig talt bare var noen få ganger, som jeg gikk på posten for Fru Landhjem, men så bodde jeg bare i Larvik, til jeg var ni år og da.

    Men men).

    Så det var ikke sånn, at jeg aldri gjorde noen plikter, i Larvik.

    Fra jeg og søstra mi bodde på Østre Halsen, da vi var 5-6 år gamle kanskje.

    Så ble vi satt til å ta oppvasken, av mora vår.

    Og vi måtte rydde rommene våre.

    Så jeg var vant til å ha plikter.

    Vi fikk nesten aldri noen leker, eller lignende, heller, så det var nesten ingen ting å holde orden på.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, men faren min lærte meg opp, til å pakke skruer, til køyesengene.

    Og til å bære små trebit-rester, fra verkstedet, og opp til huset til farmora mi, i en trillebår.

    Og der ville jeg kaste de trebitene, ned et kjellervindu, ned i kjelleren til huset til Ågot.

    Og i kjelleren var det ikke innredet, så det var som en lagerbygning, omtrent der.

    Emballasje til køyesengene osv., lå i kjelleren der.

    Noe av det.

    Det var god plass på verkstedet og, men det var kanskje snakk om noe feilbestilling.

    Som bare skulle brukes i nødsfall.

    Det lå i kjelleren til Ågot.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, også var jeg hjelpegutt, når faren min kjørte til Oslo eller Holmestrand/Tønsberg, for å levere køyesenger.

    Det var vel fra jeg var ni år vel.

    Og da ville jeg få en is og en brus.

    Og kanskje en pølse i brød, på en kiosk eller bensinstasjon, som vi stoppa på da, innimellom leveringene av køyesenger.

    (Faren min hadde en svær amerikaner.

    En Ford Lincoln Continental, som var en 6 meter lang stasjonsvogn.

    Og lignende, og andre, biler seinere).

    Og noen ganger kinamat, eller lignende, i Oslo.

    Etter at vi var ferdig å levere sengene.

    Som noen ganger skulle monteres, og da hjalp jeg med det også.

    Ikke noe vanskelig arbeid, noe av dette, egentlig.

    Det var mest rutinearbeid.

    Men på verkstedet, så fikk jeg ikke lov å jobbe, av en eller annen grunn.

    Det var sånn hele tida, til jeg flytta til Oslo, for å studere, som 19-åring.

    Men men.

    Jeg husker ikke om jeg fikk betalt for å pakke skruer, osv.

    Men jeg tror ikke jeg tok det så nøye alltid.

    For jeg fikk alltid masse godteri og lignende, i butikken.

    Og seinere, da faren min flytta ned til Haldis, så fikk jeg flere hundre kroner, hver uke, til å kjøpe mat for.

    Enda jeg spiste middag hos Ågot.

    Så jeg kjøpte jo tegneserier og løssalgsaviser og cola og godteri og sånn da.

    Og brød og juice og sånn da.

    Det ble ikke bare knekkebrød da liksom, når jeg hadde en hundrelapp å handle hva jeg ville for, 2-3 ganger i uka.

    Men men.

    Det var en veldig stor overgang for meg.

    For i Larvik, så fikk jeg aldri penger av mora mi, så og si.

    Den eneste måten jeg kunne få penger til godteri, i Larvik, det var å pante tomflasker.

    Noe en gutt, som het Morten, som var sønn av en kamerat, av stefaren min, Arne Thomassen, lærte meg opp til, en gang jeg var med stefaren min på travbanen.

    (Dette var med stefaren min sin velsignelse, sånn som jeg husker det.

    Men men).

    Så sånn var det.

    Jeg skal forklare mer om de annonsene ovenfor også.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Den køyeseng-annonsen der, hvor det står om køyesenger med sengehest og stige.

    Jeg lurer på om det kan være køyesengene til faren min og dem.

    For, faren min hadde en kamerat, fra Berger, som var faren til en ishockeyspiller, som het Rune Kraft, fra Furuset, i Oslo.

    Og det hendte vi var inne og besøkte dem, på Furuset.

    Hu ene bestemora til han Rune Kraft, bodde på Berger, og hu andre bodde i Oslo.

    Hvis jeg husker det riktig.

    Og jeg og faren min, vi besøkte også noen ganger hu bestemora, som bodde i Oslo.

    (Ei som lagde fårikål, en gang vi var der, husker jeg).

    (Faren min hadde også en annen kamerat, i Oslo, som het Atle, og de hadde en gang eid en hel bygård, i Oslo sentrum.

    Men de hadde solgt den, mora hans da vel, men de fikk beholde to leiligheter, livet ut da.

    Han Atle dreiv seinere med caravaner, på Karihaugen, hvis jeg husker riktig.

    Og faren min kjente også mange andre folk i Oslo.

    Og onkelen min Runar, bodde på Kolbotn, rundt 1980, så vi dro noen ganger og besøkte dem i Oslo og.

    Eller møtte Runar på Peppes Solli Plass osv.

    Faren min kjente masse folk, damer også.

    Så annenhver gang kanskje, som vi var i Oslo, så dro vi å besøkte noen folk faren min kjente da, i samme slengen.

    Så sånn var det.

    Og innimellom, så hadde jeg noen kamerater, på Berger.

    Og da hendte det at de også blei med, og leverte køyesenger.

    Ulf Havmo for eksempel, var med på det, mener jeg å huske.

    Og vel også Petter og Christian Grønli.

    Ihvertfall var de to siste med faren min til Oslo, en gang, mener jeg å huske.

    Faren min kjørte kanskje inn til Oslo, en kveld i uka, eller noe sånt, for å levere køyesenger, (og seinere vannsenger), eller dra på Sjølyst-messa, (båtmessa), eller andre ting.

    Men men.

    Og hu bestemora til Rune Kraft, som bodde i Oslo.

    Hu sa en gang jeg og faren min var der, at hu pleide å være telefondame, for faren min.

    Og ta imot bestillinger, på køyesenger da.

    Så jeg lurte på om den annonsen ovenfor.

    Den med Oslo-nummer, om det kunne være til hu bestemora til Rune Kraft?

    For det kan se ut som at det er køyesengene til faren min, for de hadde nemlig både stige og sengehest da, husker jeg.

    Men men, det skal jeg ikke si 100% sikkert.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Jeg har også satt ring rundt annonsen til Skumplastsenteret.

    Dem holder vel fortsatt på, ved Carl Berner der.

    Like ved der søstra mi pleide å bo, i Tromsøgata.

    De køyesengene som han solgte, de var, (ihvertfall en del av dem), fra faren min sitt verksted.

    Så faren min var der, kanskje en gang i måneden, eller noe sånt.

    Og det var en ganske trang butikk, som jeg ikke trivdes noe særlig i.

    Så jeg pleide da å balansere, på det lave gjerdet, som var utafor butikken, husker jeg.

    En gang, så var sønnen til han som dreiv Skumplastsenteret der.

    Og han, han hadde en ganske forferdelig brannskade, i trynet.

    Han hadde vært inne til førstegangstjeneste.

    Og mens han sov, så hadde knappeteltet deres tatt fyr.

    Og halve trynet hans var brannskada.

    Så sånn var det.

    Så det var ikke så artig.

    Så da reagerte både jeg og faren min, husker jeg.

    Og jeg husker at faren min spurte han som dreiv den butikken, om hva som hadde skjedd da, med han gutten hans.

    Så det var ikke så artig.

    Så derfor var det jeg ropte høyt, den gangen jeg var fyringsvakt, i militæret.

    Og det ikke var lykt der.

    Og noen hadde latt meg ta over en primus, som var helt tom nesten.

    (En på lag 2 da).

    (På en øvelse i Trøndelag, når to sersjanter fra Jegertroppen var med oss vel.

    En med et russisk navn fra Vestfold, og en annen vel).

    For da rant rødspriten ut på bakken.

    Og jeg måtte trampe på flammene.

    Men jeg hadde ikke knytt støvlene mine.

    For det var bekkmørkt i teltet.

    Det var kanskje fordi vi var i Trøndelag, og der var det mørkere enn på Østlandet, hvor man ihvertfall hadde litt lys, fra stjerner osv.

    Hva vet jeg.

    Jeg hadde ihvertfall ikke hatt det problemet der før.

    Jeg tror det kan ha vært noe plott.

    Det burde vel ha ligget en lykt, ved primusen.

    Og ikke lå det vann ved primusen heller.

    (Som det vel også skulle ha vært).

    Så det var kaos i det teltet.

    For vi var under kommando av to Jegertropp-sersjanter, som vi ikke visste hvem var.

    Og som ikke hadde kontrollen da.

    Så da ropte jeg høyt, ‘våkn opp’, når rødspriten begynte å brenne på bakken.

    Så det gikk greit da, jeg fikk slukka det, ved å trampe på flammene.

    Men skolissene på støvla mine brant opp da.

    Men på liggeunderlagene våre, så var det noen skolisser, som ble brukt til å knyte de.

    Så da tok jeg skolisser fra to liggeunderlag.

    (For man trengte strengt tatt ikke mer enn en skolisse, for hvert liggeunderlag, for å knyte disse).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Og farfaren min og dem, de abonnerte på Aftenposten.

    Og faren min leste nok den ‘SALG – KJØP – TJENESTER’-seksjonen, av Aftenposten, ganske ofte.

    Så det var sikkert der han leste, at det fantes noe som het vannsenger.

    Og så kjøpte han kanskje en vannseng, og begynte å importere vannseng-madrasser, fra USA.

    Og begynte å lage vannsenger.

    Som han solgte i tusenvis, vil jeg si.

    Selv om han og Haldis, de begynte istedet vannsengbutikk, i Drammen, etterhvert ute på 80-tallet.

    Og faren min og onkel Håkon, de bygde også huset til onkel Runar, i Son, i årene før faren min begynte med vannsengbutikk, sammen med Haldis.

    (Så jeg er ganske kjent i Drammen og også i Son, for å si det sånn).

    Så det var bare i 3-4 år, eller noe, etter at jeg flytta til faren min, at de hadde full drift der, på verkstedet, Strømm Trevare.

    For farfaren min, han fikk hjerneslag, ihvertfall to ganger, de første årene jeg bodde der.

    Og da slutta de helt å produsere elementer, til Jensen Møbler.

    Og etterhvert slutta de også med køyesenger.

    Og lagde heller vannsenger og bygde huset til onkel Runar, og andre ting.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Nevlunghavn har vært mye på bloggen i det siste, og nå skal jeg forklare hvor de forskjellige folka holdt til

    nevlunghavn på bloggen

    PS.

    I punkt A, så var det skipperhuset, som Aftenposten, sa var ‘lite’, men som egentlig var på 7-8 rom pluss kjøkken og bad og toalett nede, osv.

    Det var der bestemor Ingeborg Ribsskog og bestefar Johannes Ribsskog, bodde, fra ca. 1975 til året etter at Johannes døde ca., i 1985.

    (Så fra ca. 1986 til 1995, så bodde bestemor Ingeborg i Stavern).

    PS 2.

    Ved juletider, 1995, så fikk jeg lappen, (for jeg hadde ekstrajobb i Oslo).

    Så opererte jeg kneet, rundt påsketider 1996, ved Aker Sykehus.

    Så begynte jeg i ny jobb, på Rimi Bjørndal, (fra jobb på Rimi Nylænde).

    Men der var det masete, med lederkollegane Irene Ottesen og butikksjef Kristian Kvehaugen.

    Så jeg ville dra bort i sommerferien, 1996.

    Jeg hadde kjøpt en Toyota HiAce, på nyåret 1996, av Glenn Hesler og Øystein Andersen.

    For 5.000, eller noe.

    Så jeg innredet den som campingbil, og kjørte nedover mot Larvik og danskeferja der.

    Jeg kjørte innom mora mi i Tønsberg, (Borgheim).

    Og hu fortalte meg det, at bestemor Ingeborg hadde flytta tilbake til Nevlunghavn.

    (Til eldreboligen i punkt B).

    Og mora mi sa at bestemor Ingeborg ville at jeg skulle besøke henne.

    Jeg hadde jo sommerferie, så jeg kunne vel dra innom bestemor Ingeborg, (som jeg nesten ikke hadde prata med, siden 80-tallet), et par dager.

    Bestemor Ingeborg var vanskelig å være i hus med.

    Så jeg gikk på stranda og sånn.

    Og en av dagene traff jeg en representant fra min fars familie der faktisk.

    Det var onkel Håkon (Mogan Olsen), og hans kone, (min filletante), Tone (Løff Olsen), som jeg traff ved butikken på campingplassen.

    (For jeg jobba i butikk, og syntes butikker var artige).

    Og de hadde base, rundt punkt C, i et telt der da.

    Men ikke bare telt vel, men også fortelt.

    Og onkel Håkon inviterte meg til å ta en øl, eller hva det var, sammen med dem, i forteltet der da, ved punkt C.

    Så det var overraskelse, det var helt sikkert.

    Håkon og Tone bor jo i Havnehagen på Bergeråsen, som er rett ved Drammensfjorden.

    Så hva de skulle nede i Nevlunghavn, det veit jeg ikke, men dem pleide visst å dra dit hvert år, sa Håkon.

    Jeg husker da jeg og søstra mi var i Nevlunghavn, (i punkt A), mens vi bodde på Bergeråsen, på 80-tallet.

    Da syntes vi ikke stranda osv., var så gjevt, for vi hadde jo masse strender, i kort gåavstand, fra der vi bodde, på Bergeråsen.

    Så sånn var det.

    Så hva Håkon og Tone gjør i telt nede i Nevlunghavn hver sommer, det veit jeg ikke.

    Men det var overraskelse, det er helt sikkert.

    For da jeg bodde på Berger, så pleide Håkon og Tone å dra til Romania en sommer, og så til Danmark og Jylland, hver sommer, med en dansk familie, som de kjente.

    Sånn virka det for meg.

    Så de var omtrent de siste jeg hadde regna med at skulle dukke opp i Nevlunghavn.

    Men men.

    Noen ganger så kan man vel ikke skjønne alt.

    Bare for å prøve å ta litt forklaring.

    (Bedehuset, som jeg har skrevet om, det ligger da ovenfor punkt A der, i Blombakken.

    Og det var også i punkt A, at jeg fant de russiske kameraene på loftet, enten sommeren 1983 eller 1984).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Man kan se at i Nevlunghavn, (på stranda ved punkt C der), så lå jeg en del i sola, (sommeren 1996).

    Enda jeg nettopp hadde operert kneet.

    (Fordi det var så mye mas på Rimi Bjørndal og hos bestemor Ingeborg.

    Så det var digg å slappe av på stranda).

    Men det var ikke så smart, kan man se nå.

    For da helet ikke det arret ordentlig.

    Så det er rødt enda.

    (Selv om dette var i 1996).

    Så sånn er det.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    Photo 0520

  • Mer om Baroniet Strømm

    baroniet strømm

    PS.

    Nå tenkte jeg på det, at jeg var jo mye på verkstedet til farfaren min, Strømm Trevare, og pakka skruer osv.

    Og jeg skøyt med spikerpistoler innpå der, om kvelden, når faren min og onkelen min hadde gått hjem.

    (Etter at farfaren min var død da).

    Og jeg kjørte også med jekketralle rundt innpå der.

    Og jeg har jo bruksretten, til huset til Ågot og Øivind.

    Men en som heter Lersbryggen eier tomta.

    Men vi etter farfaren min, Øivind Olsen, vi har jo da bruksretten.

    Og da mener jeg, at siden jeg har bruksretten til huset.

    (Eiendomsretten følger nok da kanskje bruksretten, når det er andre som eier tomta?).

    Så burde verkstedet følge med og.

    Og hagen til huset, (hvor jeg pleide å spille fotball).

    Og jordet til Lersbryggen, hører jo også til eiendommen.

    Der pleide faren min å brenne bråte, (av en eller annen grunn).

    Og han murte også skroget til en havseiler, på det jordet.

    Og jeg pleide å fange humler, (på det jordet til Lersbryggen), når jeg var enda mindre.

    (For onkel Håkon og dem, sa vi kunne gjøre det da.

    Og farmora vår ga oss noen tomme syltetøyglass da.

    Og onkel Håkon sa vi skulle spikre hull i lokket, sånn at humlene kunne puste).

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, og jeg leika med en som het Hans Martin Fallan der, (fra Bergeråsen, bror til Karl i klassen min).

    Og jeg leika der med noen lange jernstenger, som faren min sa jeg skulle leike med.

    (De kan du leike med, sa han).

    Under strømledningene.

    Så det var kanskje noe mordforsøk mot meg?

    Men men.

    Mer da.

    Jo, så jeg har nok hevd på Jordet til Lersbryggen og.

    Men, der er det et lite problem.

    Og det er at Jensen Møbler har bygd på Jordet til Lersbryggen.

    (Etter at jeg har flytta til Oslo).

    Så da må de nesten betale noen form for kompansasjon, til Baroniet, tenkte jeg da.

    At de da nok må betale noen hundre tusen i kompansasjon, i året, til Baroniet.

    (Men så kan de kanskje bruke det i markedsføringa si da eventuelt.

    Og skryte av at de holder til i Baroniet Strømm kanskje).

    Så kan jeg kanskje starte som underleverendar, til Jensen, på verkstedet der.

    Vi får se.

    Eller kanskje det kan bli noe museum, eller garasje, eller noe sånt.

    (Der hvor Strømm Trevare var).

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg ser nå på Wikipedia, at Baroniet Rosendal, de har ‘Museet Baroniet Rosendal’.

    http://no.wikipedia.org/wiki/Baroniet_Rosendal

    PS 3.

    Så jeg kan jo da ha ‘Museet Baroniet Strømm’, tenkte jeg.

    (Sånn at jeg hermer litt etter Baroniet Rosendal, som jo har holdt på med det her, i en del år).

    Og i det museet, så kan jeg jo da ha testamentet til Bestemor Ingeborg f.eks.

    Hvor det står om at hu arva Holger (baron) Adeler osv., på begynnelsen av 80-tallet.

    Det blir nok bra.

    Og kanskje leserinnleggene hennes, fra Aftenposten, hvor hun skriver om da hun fikk arven fra baronen osv.

    Og eventuelle møbler og malerier, som jeg får i arv etter bestemor Ingeborg.

    Og det sølvkruset, fra 1700-tallet, som jeg fikk av bestemor Ingeborg, til bursdagen min, i 2004, osv.

    Sånne ting.

    Det hadde kanskje blitt artig.

    Vi får se om jeg klarer å tenke ut noe mer om dette.

    Vi får se.

  • Det værste Glenn Hesler hadde gjort, var visst å kjøpe Grisini med hvitløksmak. Og det værste min onkel Håkon hadde gjort, var å bli sur i Holmsbu. Hm

    værste gjort

    PS.

    Ofte er jeg ganske enig, i det leserne av bloggen stemmer på, i de forskjellige avstemningene.

    Men denne gangen, så lurer jeg på om kanskje noen har tullestemt.

    Hvem vet.

    Det er vel kanskje mulig.

    Vi får se om dette eventuelt er mulig å finne ut mer om seinere.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog