johncons

Stikkord: Håkon Mogan Olsen

  • Nå fant jeg tilfeldigvis en avis-artikkel som handler om min far og farfar. (Fra Fremtiden 12. januar 1963)

    https://www.nb.no/items/3b2c2cc72f71647c4d7ece4e495fb466?page=11&searchText=%22%C3%B8ivind%20olsen%22

    PS.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 3.

    Jeg flyttet jo fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979 (mens jeg gikk i tredje klasse).

    Og min far pleide da også, å jobbe litt, på fritiden.

    Og jeg pleide å spise middag, på Sand, etter skolen.

    (Pluss at jeg pakka skruer osv., for Strømm Trevare.

    Og jeg gjorde forefallent fabrikkarbeid.

    Og var med på levering av køye/vann-senger, som de dreiv med på den tida).

    Og mens min far jobba overtid, så pleide jeg å chatte litt, med min farfar.

    Og en gang (i 1980 deromkring) så sa han, at han hadde blitt intervjuet av en journalist en gang.

    Men at han ikke kjente igjen, det han hadde sagt.

    Jeg tror ikke det var sånn, at de jobba fra 7 til 20 (hver dag).

    Min far gjorde kanskje det (noen ganger).

    Men da jeg bodde der, så jobba min far (som regel) fra 9 til 17/18.

    (Før han ble stjålet av Humblen-familien.

    Og begynte med vannseng-butikk i Drammen).

    Og min farfar (og onkel Håkon) jobba fra 9 til 16 (sånn som jeg husker det).

    (Dette var forresten på den nye fabrikken.

    Dette var en mye større fabrikk (på tomten nevnt i artikkelen) som var i full drift, på den tida jeg ble født (i 1970)).

    Så den båten lagde nok min far, etter at min farfar gikk hjem (klokka 16).

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Min farfar hadde jobba for Jebsen.

    Og de var visst i front (ihvertfall på deres svenske fabrikk) når det gjaldt å gi lørdagsfri til arbeiderne.

    Så min farfar var nok vant til å ha fri lørdag og søndag.

    Og da satt han nok og løste kryssord, osv.

    (Som på den tida jeg bodde der).

    Og så jobbet min far, på båten osv., på kvelden og i helgene, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Det står også i artikkelen, at min farfar hadde _to_ sønner.

    Men han hadde egentlig tre.

    Min far er den eldste (født i 1944).

    Og så er det Håkon (som visst nå kaller seg Haakon) som er født i 1946.

    Og så er det Runar (som har jobbet som tannlege i Ås, i bortimot 50 år) som er født rundt 1952.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Når det gjelder de nevnte sovesofaene (som ble stoppet i Svelvik).

    Så var det nok Jensen Møbler (som seinere har blitt veldig kjent, for sine madrasser) som skulle ha disse.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og de tok etterhvert over på Sand (må man vel nesten si) og bygde en svær fabrikk, der min farfars første fabrikk (den i artikkelen overfor) var.

    Og så har de utvidet mange ganger.

    Sånn at den idyllen, som jeg mer eller mindre vokste opp i der (på Sand/Roksvold) med gresshoppe-spill og markjordbær (om sommeren) er borte.

    (For det var litt som at min fars foreldre bodde, i huset på prærien.

    Det var bare skog og jorder/humlehager, på nabotomtene.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det står i artikkelen overfor, at min farmor hjalp til, med produksjonen.

    Men jeg bodde på Berger, i bortimot 20 år.

    (Selv om jeg bodde hos min mor (etter at hu flytta til Larvik) fra 1973 til 1979.

    Men også i den perioden, så var jeg en del på Sand/Roksvold, i ferier.

    For å si det sånn).

    Og jeg kan ikke huske, å ha sett, min farmor, nede på verkstedet, en eneste gang.

    Men hu var veldig flittig, i min fars foreldre sitt bolighus (som lå like ved fabrikken/fabrikkene).

    Min farmor vaska gulvene minst en gang hver dag, osv.

    Og alt var alltid helt strøkent der.

    (Må man vel si).

    Og min farmor var visst noen ganger på hvilehjem (og seinere dro hu aleine, på buss-ferie-turer, til Mellom-Europa, osv.).

    Så hu hadde nok med matlaging og husstell (som hu tok veldig nøye).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det står at min farfar jobbet for Jebsen, i 37 år.

    Min ifølge min farfars yngre bror Idar Sandersen.

    (Som min far mente at jeg burde ringe (og snakke med om slektsforskning osv.) da jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014)).

    Så jobbet min farfar først for en hotell-eier ved navn Kristian Andresen.

    (Selv om han Andresen (fra Hole) vel også var smed (for Jebsen).

    Så det er mulig at min farfar da ble med Andresen på jobb, på tekstilfabrikken.

    Men at Idar (som døde for bortimot ti år siden) ikke klarte å forklare dette.

    Noe sånt).

    Andresen sin sønn (som var heste-transport-sjåfør, for Jebsen, og kjørte ullteppene ned til Berger havn).

    Han var gift, med min farfars mor (som forresten var halvt svensk) sin søster Ragnhild.

    Og da Øivind og dem sitt hus brant ned (de var fiskere, og delte hus med Øivind sin onkel sin familie) på Arnestø/Holmsbu.

    Så fikk visst Øivind lov til å flytte, til Berger (og sin tante der).

    (Det er mulig at dette var straff, fordi at det var min farfar som starta brannen.

    Det kan man kanskje lure på.

    Det var mange ting, som min fars foreldre ikke prata så mye om (selv om jeg besøkte dem hver dag etter skolen (for å få i meg noe middagsmat og noen ganger jobbe litt) i flere år).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det stod i artikkelen, av min farfar først prøvde å starte verksted, i lag med en ‘venn’.

    Men det var sånn, at min farfar etterhvert også ble sløydlærer vel, for Jebsen/Berger sin skole.

    Så min far (og hans brødre) vokste opp, i samme hus, som lærer-paret (og deres datter Ingeliv) på Berger.

    Og over veien (i Fjellsbyen, som det heter) så bodde det en brite.

    Nemlig Eastwood.

    For det var sånn, at når de på Berger fikk tekstil-maskiner fra England.

    Så fulgte det som regel med en brite (Eastwood og Bullen) som trengtes, for å montere sammen disse maskinene.

    Og det var vel sånn, at Jebsen/Berger da ikke uten videre, kunne sende disse britene tilbake igjen (til England).

    Så Eastwood fikk bli stampe-mester (ved den ene tekstilfabrikken) var det vel.

    Og når min farfar etterhvert ble snekker for Jebsen.

    (Min farfar og de (i Holmsbu) pleide visst å snekre tønner, til å ha sild i (som de fisket selv, som nevnt).

    Så å snekre stamper (til å ha tekstil-varer i) ble muligens mer eller mindre det samme.

    Noe sånt).

    Så jobbet muligens min farfar, med han nevnte Eastwood (fra Stalybridge utenfor Manchester) som overordnet.

    (Noe sånt).

    Og så var det vel sånn, at min farfar og en Eastwood-sønn (Philip) skulle starte fabrikk.

    (Dette var for å lage tre-kasser, til Sand/Strømm sine bønder.

    Sa min far en gang (på telefonen).

    Mens jeg bodde i England).

    Og så døde muligens han Philip, før de fikk lov til å importere maskiner (av myndighetene).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det første snekkerverkstedet lå visst, i det mørke bygget ved siden av Systua (hvor min far en gang (etter å ha først diskutert litt med onkel Håkon) henta en haug med gamle Donald-blader (på loftet) noen dager/uker etter at jeg flytta tilbake til Berger, høsten 1979):

    https://static1.squarespace.com/static/5fd9d596fba4be338b66fc1b/t/60fe9398de627850467a1103/1627296670094/TUROPPLEVELSER+PA%CC%8A+SAND.pdf

    PS 10.

    Det var også sånn.

    At i tillegg til sovesofaene, køyesengene og vannsengene.

    Så hadde min farfar eneretten, til å produsere elementer, til Jensen Møbler sine madrasser.

    Men det var sånn (husker jeg) på 80-tallet.

    At min far heller ville lage vannsenger, osv.

    (Og han ble også stjålet av Haldis Humblen (og hennes sønn Jan Snoghøj).

    Og drev derfor etterhvert mest med en vannseng-butikk i Drammen).

    Men den retten, til å produsere elementer (eller ‘skjeletter’ som avis-artikkelen kaller det).

    Den er kanskje verdt mye penger (som min far da vel må sies, å ha kasta bort).

    Ettersom at Jensen-madrassene har blitt så kjent, over hele verden.

    (Det er visst sånn, at til og med det kjente varemagasinet Harrods, i London, selger/solgte Jensen-madrasser.

    Og at rike folk, over hele Europa (må man vel si) sover i disse madrassene/sengene, til Jensen (som nå har blitt kjøpt opp av det svenske firmaet Hilding Anders (som har fortsatt å bruke varemerket: ‘Jensen’).

    Så man kan kanskje si at min far da dummet seg ut.

    (Når han ikke ville lage disse ‘madrass-skjelettene’/elementene).

    Men det er mulig, at Jensen Møbler ville ha tynet min far/oss.

    Og min far sa ganske tidlig (mens han/vi satt i huset til min fars foreldre, og chatta med min farfar, i en pause fra arbeidet nede på verkstedet).

    At jeg skulle jobbe i næringslivet, i Oslo-gryta.

    (Istedet for å jobbe, som selvstendig næringsdrivende.

    For det var et slit/herk, mente min far.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Mer om at min farfar muligens må sies, å ha skutt gullfuglen, siden at han hadde eneretten til å produsere treverket/’skjelettene’, til Jensen-madrassene (som seinere har blitt kjempe-populære) med mer (fra DT/BB 5. juli 1968):

    https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=%22%C3%B8ivind%20olsen%22~1

    PS 12.

    Det her må man vel kalle skulk, fra min onde stemor Haldis, som min far flytta ned til, våren 1980 (fra Fremtiden 4. jul 1984):

    https://www.nb.no/items/1c53cc98c63bcb5633ecc8965185d86a?page=15&searchText=%22%C3%B8ivind%20olsen%22~1

    PS 13.

    Når det gjelder min fars båter.

    Så husker jeg en slags cabin cruiser, som han hadde, på midten av 70-tallet.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så bodde min mor, min stefar Arne Thomassen, min lillesøster Pia og jeg, i Mellomhagen (på Østre Halsen) fra 1976 til 1978.

    Og en dag, så jagde min mor Pia og meg ut, for å leke (mens Arne Thomassen var på jobb).

    Og da vi gikk rundt hus-hjørnet (for å gå ut innkjørselen vår, og ut i sjølve Mellomhagen).

    Så sprang plutselig min far og onkel Runar mot oss.

    (Som lyn fra klar himmel).

    Og Runar løftet opp meg, og min far løftet opp Pia.

    Og så heiv de oss inn i en Mercedes (som min mor visst ikke hadde sett) i oppkjørselen vår.

    Og der (i et barnesete, i midten av baksetet) så satt Runars eldste datter Heidi (som var født i 1975, og som da var cirka to år gammel, eller noe i den duren).

    Og så kjørte vi avgårde til Strømm/Roksvold/Sand, da.

    Og dagen etter (var det vel muligens) så kjørte min far, i båten (med Pia og meg ombord) til Båtfestivalen i Holmestand.

    (Ihvertfall var det til Holmestrand.

    Dette var muligens før båtfestivalen sin tid.

    Selv om det var mye båter på fjorden, den dagen/helgen (husker jeg).

    Men det kan muligens ha vært fordi at det var fellesferie.

    Noe sånt).

    Og så drakk min far seg full, på en pub (eller hvor det kan ha vært).

    Og en ‘random’ kar (som kanskje minnet litt om min ungdomsskole-klasseforstander Aakvåg) hang seg opp i, at Pia og jeg var aleine på båten.

    Og han karen henta min far.

    Og min far spurte Pia og meg, om vi syntes at han var dum.

    (Han var da full).

    Men vi roet det ned, og sa at det ikke var sånn ment.

    (Vi var bare urolige/redde (og kjedet oss litt, i båten).

    Vi hadde ikke vært noe særlig i Holmestrand før.

    Og vi var aleine på en båt (som lå ved en gjestehavn) etter å ha blitt kidnappa, da.

    For å si det sånn).

    Og dagen etter, så kjørte vi lenger sør i Vestfold (med båten).

    Og møtte min fars kamerat/tidligere nabo Ernest Eastwood (og hans unger Frank og Anne) ved Tjøme (var det vel).

    Det var forresten sånn.

    At da vi kom til Holmestrand, så havnet min far nesten i en diskusjon, med et par tenåringsjenter, om hvem som hadde kjørt raskest, fra Drammensfjorden til Holmestrand.

    (Husker jeg).

    Min far skrøyt til marina-mannen.

    Og de to tenåringsjentene begynte å furte (må man vel nesten si).

    For de mente at båten de hadde vært i, hadde kjørt minst like raskt, da.

    (Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte en e-post til Noah

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Anmeldelse
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 29. desember 2023 kl. 11:47
    Til: register@dyrsrettigheter.no
    Kopi: Post <post@forbrukerradet.no>, post@forbrukerombudet.no, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, postmottak@sivilombudet.no
    Hei,
    jeg søkte på ‘dyrepoliti’ på nettet, og fant dere.
    Jeg skulle anmeldt et mord, på en fugl, sommeren 1980.
    Det var sånn, at jeg har en litt spesiell onkel (som flytta bort til Follo, fra Strøm) ved navn Runar Mogan Olsen (min fars yngste bror).
    Og han dro med halve slekta, ned til Jugoslavia, sommeren 1980.
    Og min far hadde da nettopp flytta fra meg (selv om jeg da fortsatt bare var ni år) og ned til sin massa (eller hva man skal kalle henne) Haldis Humblen.
    Og hu likte ikke Runar.
    (Var det vel).
    Så derfor var det sånn, at min far, Haldis sin unge datter Christell og jeg, gikk rundt på camping-plassene i Jugoslavia, sommeren 1980, og så etter Runar og dem (som kjørte fra Norge, noen dager før oss, for min far skulle få ferdig noen varer, fra vår slekts trevare-fabrikk).
    Og etter å ha traska gjennom X antall camping-plasser (inklusiv noen nudist-camping-plasser) så måtte min far på do (eller noe).
    Og jeg måtte passe på Christell.
    Og en liten fugl, traska rundt, i gresset, ved der Christell og jeg stod.
    Og det var også sånn, at en høy jugoslavisk kar/gubbe, dreiv og ugleså Christell og meg.
    Så jeg var litt anspent, og ignorerte fuglen.
    Men Christell så etterhvert fuglen.
    Og så fant vi Runar og dem.
    Og da drepte Christell fuglen (med ungene til Runar, ungene til min fars yngre bror Håkon og ungene til Roger Stenberg rundt seg).
    Christell knuste fuglen med knærna (sånn som jeg husker det).
    Og jeg lurte på om det var med vilje eller ikke.
    Det er vel det som dere må etterforske.
    (Ungene til Runar, eller ungene til Håkon eller ungene til Roger Stenberg har kanskje noen meninger om dette.
    Hvis jeg skulle tippe).
    Min lillesøster Pia, flytta til min far på Berger, først i 1982.
    Så hu var ikke med til Jugoslavia.
    (Jeg bodde i en firma-leilighet tilhørende vår slekts møbel-fabrikk Strømm Trevare.
    Mens Pia bodde nede hos Haldis, min far og Christell).
    Og så flytta Pia opp til meg, rundt 1988.
    Og da skreik Christell (utafor leiligheten min) om at Pia hadde hatt abort der, og at det var blod i hele senga.
    Så jeg lurer på om Christell kan ha drept ungen til Pia, på samme måte (jeg vet ikke hvem barne-faren var, men det var i hvertfall ikke meg, for å si det sånn, men kanskje Pia var en bytting (vi er fra en Foss-slekt og min tidligere klassekamerat Frode Vidar Holm er fra Wenche Foss sin Foss-slekt, og disse kriger kanskje) og at min far var barne-faren.
    Hm.
    Så om dere kan finne ut mer om dette (på tross av at saken kanskje er foreldet, men dyr kan jo ikke anmelde ting selv, så det er kanskje greit med gamle saker).
    På forhånd takk for eventuelt svar!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    PS.

    Det kan forresten ha vært sånn.

    (Tenker jeg nå).

    At Christell hadde en litt dårlig lærer, i seksualundervisning.

    Og at det Christell mente, var at Pia hadde mista dyden sin der (nede hos Christell sin mor Haldis, i Havnehagen).

    Og at det var derfor, at det hadde vært en del blod, i senga til Pia.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det kan kanskje ha vært sånn, at Christell mente, at Pia hadde fått mensen.

    (Når hu sa at Pia hadde hatt abort (nede hos Haldis).

    Og at det var blod i hele senga).

    Hvem vet.

    Jeg mener å huske, at Christell ofte ikke fikk med seg hele underteksten, når hu så på TV (på 80-tallet).

    (Dette var vel før hu hadde lært seg ordentlig engelsk.

    Noe sånt).

    Så hu er kanskje litt treig/dum, da.

    (Noe sånt).

    Det var sånn, at siden at hu ikke fikk så bra karakterer (som Pia og meg).

    Så måtte hu dra helt til Holmestrand, for gå på videregående (det første året, på allmenn-fag).

    (Jeg gikk handel og kontor.

    Men jeg hadde det som første-valg.

    Og hadde gode nok karakterer til å komme inn på allmenn-fag (i Sande).

    Men jeg syntes at det virka litt tørt, med tre år på allmenn.

    Så jeg valgte heller handel og kontor.

    Siden at man kunne få generell studiekompetanse/artium, etter tre år på handel og kontor (som på allmenn).

    For å si det sånn).

    (Og seinere (skoleåret 1992/93) så gikk hu, på Bjørknes privatskole (i Oslo).

    For å ta opp fag, fra videregående).

    Så Christell er kanskje kjent for, å være, litt dum/treig, da.

    Så hva hu egentlig mente (med den ‘bablinga’ si, om at det var blod i senga til Pia).

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her kan man se min filletante Tone (og hennes storesøster Lise) cirka seks år før min døve kusine Lene Therese (Tone og onkel Håkon sin datter) ble født. Fra Fremtiden 27. januar 1965



    PS.

    Faren var visst med i noe som heter: ‘Riddere av det Hvite Kors’ (fra Fremtiden 29. april 1966):



    PS 3.

    Fra før har jeg (blant annet) Jehovas Vitner, ‘Steiner-bevegelsen’ og Johanitterordenen i slekta.

    Men de her (Ordenen Riddere av det Hvite Kors) har jeg ikke hørt om engang før.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Som jeg vel har skrevet om i ‘Min Bok’.

    Så var det sånn, at min lillesøster Pia og jeg.

    En påske, dro for å besøke vår mor, på Tagtvedt.

    (Jeg flytta fra min mor i Larvik (Jegersborggate) til min far på Berger, høsten 1979.

    Og Pia flytta (muligens med hjelp av Lise Løff, som en tid bodde i Larvik) fra min mor (på Tagtvedt) til min far (som da hadde flytta ned til Haldis Humblen) på Berger, våren/sommeren 1982.

    Så dette må ha vært påsken 1983, påsken 1984 eller påsken 1985.

    Noe sånt).

    Og da var det sånn, at vi dro hjem, litt tidlig.

    Muligens på første påskedag.

    (Noe sånt).

    Og da gikk det bare busser (fra Drammen til Berger) hver fjerde time.

    (Noe sånt).

    Så da ringte Pia og jeg til min far.

    Men han (og Haldis) pleide ikke å ta telefonen, på søndager.

    (Ihvertfall ikke da de dreiv vannsengbutikk sammen (noe de begynte med på midten av 80-tallet).

    For da trengte de pause fra kundene.

    Fortalte min far).

    Og da ringte vi til min fars lillebror Håkon (som også bodde på Bergeråsen, på den tida).

    Og han sa da, at Pia og jeg, kunne vente (på bussen) hjemme hos fru Løff (Tone sin mor) i Drammen.

    Og det har jeg ikke huska, akkurat hvor var.

    (Selv om jeg husker, at fru Løff var litt pussa.

    Men hu ble enke ganske tidlig (i 1966) som man kan se i det øverste PS-et.

    Så hu hadde kanskje et kjedelig/ensomt liv (og drakk derfor kanskje litt, for å motvirke dette).

    Noe sånt).

    Men dette var visst i Konnerudgata 10C.

    (En gate som min stesøster Christell også bodde i (litt lenger unna rutebilstasjonen vel) på midten av 90-tallet.

    For å si det sånn).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette (fra DT/BB 6. mai 1969):



    PS 6.

    Tone (og Lise) sin far, var visst ansvarlig for et hullkort-anlegg (hos Forsikringsselskapet Norge A/S) som vel må sies å være den tidens PC-er (fra Fremtiden 20. mai 1964):



    PS 7.

    Fru Løff (Tone sin mor) var visst fra Oslo (fra Drammens Tidende 30. november 1951):



    PS 8.

    Fru Løff var visst serveringsdame, og hu bodde visst en tid i Sem (fra Fremtiden 17. november 1951):



    https://www.nb.no/items/28eda100a7ba5b6575964bf9a4e7b96c?page=1&searchText=%22randi%20irene%20fredriksen%22

    PS 9.

    Gårdbo ligger visst i gåavstand (mer eller mindre) til Tønsberg sentrum.

    (Ifølge Google Maps).
    Så det kan mulignes ha vært der som fru Løff jobba som serveringsdame.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Nokia-mobilen




    PS.

    Her er mer om dette:



    PS 2.

    Enda mer om dette:



    PS 3.

    Og enda mer om dette:




    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:



    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:




    PS 6.

    Jeg så den andre meldingen først.

    (På grunn av telefon-terror, osv.

    Så pleier jeg ikke å ha på lyden på mobilen.

    For å si det sånn).

    Og da lurte jeg først på, om dette var noe fra min onkel Håkon (eller om han kaller seg Haakon nå) i Sande.

    Så jeg lurte først på om dette var noe med arv eller dødsfall (eller noe lignende) i slekta.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen 

    Erik Ribsskog

  • Her kan man se at min fars yngre bror Håkon er data-interessert



    PS.

    Det kan kanskje være onkel Håkon som driver og troller (på nettet).

    (Tenker jeg nå).

    For det er jo sånn (som jeg har blogget om tidligere) at jeg er eldste av eldste sønn.

    Og det kan kanskje være vanskelig, for Håkon, å godta.

    (At jeg liksom er grommere, da.

    For å si det sånn).

    For Håkon var visst (ifølge min farmor Ågot) veldig kjekk og populær (blant damene osv.) under oppveksten.

    Det var visst sånn (ifølge Ågot).

    At ei jente (visstnok ei Mona Hansen, som seinere flytta til København).

    Var så betatt av onkel Håkon, at hu hadde klatra opp i et tre, og sitti der hele natta (i et anfall av kjærlighetssorg).

    (Dette var noe min farmor sa til meg (og min lillesøster Pia) på den tida jeg gikk i barnehagen vel (og var på feriebesøk hos min far på Berger).

    Så det er mulig at hu forklarte dette, på en litt barnslig måte.

    Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):




  • Enda mer fra Facebook




    PS.

    Her er mer om dette:




    PS 2.

    Enda mer om dette:




    PS 3.

    Og enda mer om dette:




    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:




    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

  • Min døve kusine Lene (som er cirka et halvt år yngre enn meg) har visst drevet med skuespill (på 80-tallet)



    https://www.ndhs.no/wp-content/uploads/kultur/KULT1987-pro.pdf

    PS.

    Det er forresten mulig, at jeg har møtt hu ‘prinsessen’ (Tonje Wright Kristoffersen) osv.

    For det var sånn (på 80-tallet) at jeg ble dratt med på døvekurs (X antall tirsdager vel) hjemme hos Lene og dem, på Bergeråsen (husker jeg).

    (Dette var mens jeg gikk på Svelvik ungdomsskole.

    Hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).

    Og på de døvekurs-kveldene, så var det ofte noe sånt som ti døve jenter.

    (Husker jeg).

    I tillegg til Lene sine foreldre Håkon og Tone.

    Og Lene sin lillebror Tommy (min fetter).

    (Eller om han ‘skulka’.

    Siden at han vel kunne døvespråk fra før).

    Og min farmor Ågot.

    Og min lillesøster Pia og min yngre stesøster Christell.

    (Disse to gikk fortsatt på barneskolen (Berger skole).

    Så de hadde ikke begynt med karakterer ennå.

    Så de tok nok døvekurset en del mer høytidelig enn meg (og de hadde også noen å øve/lese sammen med, noe jeg pleide å glemme).

    Og Pia og Christell gikk vel delvis over til, å prate døvespråk, seg imellom, i etterkant av dette kurset.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her har DT/BB kalt min døve kusine (Lene Løff Olsen) for Hansen (fra DT/BB 10. oktober 1981):



    https://www.nb.no/items/ad6ab2621a047317974e9af37dabf8c8?page=13&searchText=%22nina%20torpengen%22

    PS 3.

    Her kan man se Lene et par år etter det nevnte døvekurset (fra Fremtiden 23. oktober 1986):



  • Her kan man se min fars yngste bror Runar (som er/var tannlege i Ås) og hans kone Inger, på besøk hos deres datter Heidi (min kusine) i Spania (som hu visst har flytta ned til, sammen med sin ektemann Steinar)

    runar og inger

    PS.

    Jeg synes det ser ut som, at Runar har operert armen.

    Hm.

    Runar har visst vært litt sykemeldt, fra sin tannlege-praksis.

    (Selv om han muligens har blitt pensjonist nå).

    Min fars nest yngste bror Håkon (eller Haakon som han kaller seg nå).

    Han har også operert armen (husker jeg).

    Men det var på grunn av en bilulykke (på første halvdel av 80-tallet).

    Da Håkon kræsja min fars bil, på Mosseveien (på vei til Son, for å jobbe med å bygge huset til Runar).

    Sånn at både min far og Håkon havna på sykehus (i Moss).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min morfar, Johannes Ribsskog, var visst Vesteråls-mester i sjakk. (Fra Folkeviljen 6. mai 1954)

    mester i sjakk

    PS.
    Som jeg har skrevet om i Min Bok så lærte min morfar meg å spille sjakk.

    Men opplæringen var ikke så intensiv.

    (Det var kanskje en time, før eller etter en søndagsmiddag, et par ganger (i Nevlugnhavn, hvor han og min mormor bodde).

    Noe sånt.

    Og aller først så lærte han (og min mor) meg å spille spill som Ludo og kinasjakk.

    Og min mor lærte meg også spill som yatzy, ‘pinne-spill’ og muligens vri-åtter og domino (mener jeg vagt å huske).

    Mens min fars yngre bror Håkon (på Bergeråsen) hadde Mastermind.

    Og min farmor Ågot (på Sand/Roksvold) hadde Monopol (som var veldig populært, blant oss barnebarna).

    Mens min far fikk tak i en stue-versjon, av rulett (rundt 1980).

    Og min fars yngste bror Runar (i Son) lærte meg (og min lillesøster Pia) å spille poker (vi spilte om fyrstikker) på midten av 80-tallet (etter at jeg hadde lært alle de andre spillene).

    Noe sånt.

    Og jeg var vel også den første muligens, på Sand/Berger, som hadde TV-spill (rundt 1980).

    Og en av de første som hadde datamaskin (en Vic 20, som jeg lærte meg å programmere på, og som det også fantes mange spill til, (blant annet så hadde jeg et sjakk-spill, på cartrigde (som jeg hadde kjøpt billig på Vestfoldutstillinga, under et helge/ferie-besøk i Larvik, etter at jeg flytta til min far))).

    Så det var sånn.

    (Husker jeg).

    At da min mor (og stefar) flytta til Jegersborggate i Larvik (våren 1978) med min lillesøster Pia og meg på slep.

    Så ‘beordret’ min mor, Pia og meg, til å sykle rundt, i Larvik sentrum.

    (Jeg hadde fått en ny Apache-sykkel, av min morfar (som min mor hadde lovet meg, en gang jeg ikke ville flytte tilbake igjen, etter et ferie-besøk hos min far og de, på Sand/Berger).

    Og Pia fikk min gamle DBS-sykkel (var det vel).

    Noe sånt).

    Og da fant jeg biblioteket.

    (Dette var muligens den første dagen som vi bodde i Jegersborggate).

    Hvor vi kunne ta en pause.

    (For Pia kunne egentlig ikke sykle.

    Så det var litt skummelt.

    For Larvik blir kalt: ‘Bakkenes by’.

    For å si det sånn).

    Og der hadde de sjakk (og Asterix tegneserie-album) husker jeg.

    Og jeg lærte da Pia å spille sjakk (innimellom sykle-opplæringa).

    Men jeg hadde vel bare fått en eller to ‘sjakk-opplærings-timer’ selv, av bestefar Johannes.

    Så jeg lærte Pia litt feil regler.

    For vi spilte med at bøndene slo rett fram (på biblioteket i Larvik, som da lå ved siden av Munken kino).

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er mulig at det var min far og de som lærte meg å spille vri-åtter.

    (Og ikke min mor).

    Min farmor Ågot hverken røkte eller drakk.

    Men hu likte å legge kabal.

    Så hu hadde alltid en kortstokk i huset (på Sand/Roksvoll) da.

    Og etter at min mor flytta fra min far (med Pia og meg på slep) i 1973.

    Så solgte min far huset, som vår kjerne-familien hadde bodd i (på Toppen på Bergeråsen) til Røkås-familien.

    Og da bodde min far, hos sine foreldre, på Sand/Roksvoll, i X antall år.

    Så når min lillesøster Pia og meg besøkte vår far (etter skillsmissen).

    Så var det egentlig min fars foreldre mye, som vi besøkte, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Min morfar var også formann i Stokmarknes Sjakklubb (fra Folkeviljen 6. februar 1954):

    formann i sjakk klubb