johncons

Stikkord: Håkon Mogan Olsen

  • Siden at mine svenske forfedre, visst heter Hagman, til etternavn/slektsnavn, (som jeg har funnet ut, i den forrige bloggposten), så er jeg muligens i slekt med J. R., (fra såpeoperaen Dallas). Hm

    https://en.wikipedia.org/wiki/Hagman

    PS.

    Dette kan muligens Line Nilsen, (min klassekamerat fra Svelvik ungdomsskole og Sande videregående), ha visst om.

    For mens jeg gikk i fjerde/femte-klasse, (eller noe sånt), på begynnelsen av 80-tallet.

    Så dro min far meg med, på Sjøen For Alle-utstillinga, (eller hva den messa het på den tida), på Sjølyst.

    Og en kamerat av han fra Svelvik, pluss hans lyshårede datter, var med.

    (Min far kjørte på den tida rundt i noen amerikanske ‘stasjonsvogn-flak’, (en Ford Lincoln Continental blant annet).

    Som han kjøpte inn nye.

    Og så solgte han de, etter et år eller to, (eller onkel Håkon kræsja den siste av de, på Mosseveien, mens de jobba med å bygge huset til onkel Runar, i Son)).

    Og det kan muligens ha vært Line Nilsen, (som jeg havna i samme klasse som, på ungdomsskolen), har jeg tenkt seinere.

    Og hu begynte å ‘bable’ om Dallas, da vi nærma oss Svelvik/Mariåsen, (eller hvor det var vi kjørte de).

    (Og det var vel omtrent det eneste hu sa, på hele turen.

    Sånn som jeg husker det).

    Så de kan kanskje også være etterkommer etter Hagman, (det var jo to skomaker-brødre, som emigrerte fra Eda til Svelvik), tenker jeg nå.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Han her ble visst jaget utfor et stup, (muligens ikke langt fra Brekke gård), av en hel gjeng, sa Jørn Winters, var det vel. (Fra DT/BB 27. juli 1984)

    https://www.nb.no/items/3db3762ab0ceaf898130bd17f84074ed?page=7&searchText=”kalsaas”

    PS.

    Lillesøstera Tone Kalsaas, (som er et år eldre enn meg vel).

    Hu er forresten serveringsdame, hos ‘gutteklubben’ Det Norske Selskap, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var forresten sånn, en gang jeg var 10-11 år.

    At onkel Håkon dro meg med, til noen svaberg, nedenfor landstedet til foreldrene til min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, (på Sand/Bergeråsen).

    Og da var Håkon sin kone Tone med.

    Og Håkon sin datter Lene, (min cirka et halvt år yngre kusine), som er døv.

    (Og muligens Håkon sin sønn Tommy, (som er cirka fem år yngre enn meg)).

    Og Lene sin venninne Tone Kalsaas, var også med.

    (Hu fra Det Norske Selskap.

    Ei ‘rødhette’, for å si det sånn).

    Og hu var kanskje 11-12 år gammel da.

    Dette var vel enten sommeren 1980 eller sommeren 1981.

    (Noe sånt).

    Og onkel Håkon fikk Tone Kalsaas, til å ta av seg bikinioverdelen, og sole sine ‘pubertets-pupper’, (som var større enn min kusine Lene sine men), toppløs, (husker jeg).

    (Og min filletante Tone lå vel også der toppløs.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Men det høres vel litt rart ut, i våre dager, at en onkel tar med en nevø, for å sole seg.

    Så det var kanskje noe tull, fra onkel Håkon, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg gikk jo bort til min farmor og farfar, (på Sand), hver dag etter skolen, (på 80-tallet).

    (For å jobbe på vår ‘slekts-møbelfabrikk’ Strømm Trevare.

    Og for å spise middag, osv.).

    Og Kalsaas-familien, (min far nevnte Ivar en gang i blant, og besøkte han noen ganger, men da måtte jeg sitte i bilen, sånn som jeg husker det).

    Og kona i familien, (Anni står det at hu heter, i dødsannonsen til sønnen).

    Hu møtte jeg ganske ofte, når jeg skulle gå bort til Sand.

    For hu pleide å handle, i butikken, på Sand.

    Og hu gikk da opp en sti, som gikk fra nederst i Havnehagen, (hvor de bodde), og opp til Gamlehjemmet, (Strømm Gamlehjem), som ligger litt nedafor riksveien/fylkesveien.

    Og hu Anni, pleide nesten alltid, å ha blåmerker, (i trynet), husker jeg.

    (Hu er vel også ei ‘rødhette’.

    For å si det sånn).

    Så hu ble nok utsatt for noe slags vold.

    Enten fra Ivar eller sønnen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette, (fra DT/BB 23. juli 1984):

    https://www.nb.no/items/86e87f40a4550bf29c9a3e9794652737?page=7&searchText=”død”

    PS 5.

    Det er mulig at Jørn Winters kan ha misforstått.

    Og at han har trodd, at o-gruppa, fra BOS, (som var letemannskap), var en gjeng, som jagde Kalsaas-gutten.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Blant min yngre søster Pia sine ‘frike-venner’ i Drammen.

    (Jeg gikk jo på en sånn krem/elite-skoleplass, i Drammen, russeåret, (skoleåret 1988/89).

    Og da fikk jeg også ekstrajobb, på CC Storkjøp, på Brakerøya.

    Og derfor pleide jeg noen ganger, å spise lunsj, på Cafe Lyche osv., etter skole og før jobb, (etter en episode på ‘Gjerde videregående-konditoriet’, (hvor de ofte hadde noen Vakttårnet-distributører/Jehovas Vitner-folk utafor), høsten 1988, så begynte jeg noen ganger, å bare spise en sjokolade osv., i midttimen, noe klasseforstander Arne Karlsen en gang gjorde et poeng av).

    Og etterhvert, så var det sånn, at jeg traff min søster Pia, (og resten av Depeche/Lyche-gjengen), på Cafe Lyche, (eller i Gågata utafor).

    Og da ville jeg noen ganger sitte og spise lunsj, med Pia sine ‘raring-venner’ rundt meg.

    (De ville da si, (til kafe-lederne), at de kjente meg, og at de derfor kunne ha fritidsklubben sin der, (mens jeg åt), liksom.

    Siden at jeg var en betalende kunde, (mens de, (som kanskje var litt arbeidsskye), ofte var blakke).

    For å si det sånn).

    Og han ‘Markør-Glenn’, (som jeg skrev om, i en annen bloggpost, (om en Facebook-melding til broren til onkel Martin sitt trafikkoffer), her om dagen).

    Han, (og muligens Cecilie Hyde), ville vel da begynne, å noen ganger, si ting, om Ku Klux Klan.

    Firmaet som laget Marlboro-sigarettene var eiet av Ku Klux Klan, (ville de si).

    (Våpenskjoldet på sigarettpakken var noe med Ku Klux Klan.

    Noe sånt).

    Og Cecilie Hyde sa vel at det var Ku Klux Klan på Berger.

    (Noe sånt).

    Berger-folk sier ikke for eksempel ‘Holmsbu’ rett fram.

    Men de sier istedet ‘Hårnsbu’.

    (Det sier jeg faktisk selv, den dag i dag.

    For å si det sånn).

    Og min farfars grandtante Ragnhild Olsdatter sin ektemann Alexander Andresen.

    Han ble visst kalt ‘Alik’, (fordi at Berger-folk uttaler navnet Alex sånn).

    (Ifølge en Berger-gruppe på Facebook).

    Så de snakker liksom litt som norsk-amerikanere, på Berger, (kan man kanskje si).

    Og Jørn Winters virka preget/oppriktig/seriøs/alvorlig/sjokkert, da han fortalte meg, om dødsfallet, til Tor Ivar Kalsaas.

    (Nederst i Havnehagen, (mellom huset til ‘Teskjekjærringa’ og huset til Kalsaas-familien), var vel dette.

    Noe sånt).

    Så det er mulig at Ku Klux Klan sin hemmelige Berger-avdeling drepte Kalsaas-sønnen.

    Selv om det vel ville vært rimelig ‘far out’, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Den språkreise-vertsfamilien i Shoreham, (utafor Brighton).

    Den andre vertsfamilien, på EF-språkreisen, sommeren 1988, (da min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen var med).

    De ville si, (faren i familien, nå avdøde Rick Hudson), at det var: ‘Camel-shit’, i Marlboro-sigarettene.

    Det sa de vel, når jeg fortalte det, som Markør-Glenn hadde sagt, (om at Marlboro-firmaet var eiet av Ku Klux Klan).

    Så det med Ku Klux Klan-linken, til Marlboro-firmaet, var visst ikke så kjent, i England.

    (For å si det sånn).

    Så det var visst forskjellige teorier, om Marlboro-sigarettene, ute og gikk, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Grunnen til at jeg begynte å røyke Marlboro, (istedet for Prince), i utlandet.

    Det var fordi, at Marlboro, var det eneste vestlige/kjente merket, i Sveits, (i sigarettautomaten på jernbanestasjonen i Aesch, (hvor jeg gikk til med Pia og vår yngre kusine Rahel på slep), hvor tante Ellen bodde), sommeren 1987.

    (Jeg pleide å se mye på TV, da jeg bodde aleine, i Leirfaret, (under oppveksten).

    Og på Monaco Grand Prix, (et formel 1-løp), så var det så mye Marlboro-reklame.

    At man nesten skulle tro, at de kjørte forbi Marlboro-fabrikken.

    For å si det sånn).

    Det å røyke, var egentlig min lillesøster Pia sin ting.

    Siden at jeg bodde aleine, i Leirfaret 4B, (et steinkast unna Havnehagen XX, hvor min fars samboer Haldis bodde, og hun adopterte liksom, min far og Pia).

    (Jeg har gått ned til Haldis og de, (huset ligger innerst i en liten blindvei), kanskje hundre ganger, (eller tusen ganger), for å besøke min far og/eller lillesøster.

    Men jeg har aldri sendt brev dit.

    Så jeg husker ikke veinummeret i huet.

    Men det er vel enten 28, 30 eller 32.

    Mener jeg å ha funnet ut tidligere, på nettet.

    For å si det sånn).

    Så viste jeg ikke, at Pia hadde begynt å røyke.

    Jeg kjente knapt Pia, sommeren 1987, (må jeg si).

    Vi skulle på ferie sammen, til tante Ellen, (i Sveits).

    (Arrangert av min far).

    Men det kunne nesten like gjerne ha vært, en hvilken som helst annen tenårings-jente, (fra Bergeråsen), som jeg skulle reise sammen med.

    (Må man vel nesten si.

    Siden at jeg ble tvunget til å bo aleine, fra jeg var ni år.

    Og besøkene mine, hos Haldis og de, var mest på begynnelsen av 80-tallet, (før jeg ble tenåring osv.).

    For å si det sånn).

    Så jeg fikk litt bakoversveis, på Fornebu.

    Når Pia ville, at vi skulle sitte, på ‘Smoking’.

    Samtidig er jeg, halvannet år eldre, enn Pia.

    Så jeg likte ikke, å liksom bli tatt innersvingen på, av min lillesøster, (som liksom skulle være så voksen, (hu var vel bare femten og et halvt), for å si det sånn).

    Og jeg begynte derfor, (nede i Sveits), å røyke sigaretter, (ikke fast de første månedene/årene), for å liksom få litt momentum, rundt det, at min yngre søster, hadde begynt å røyke.

    (En uvane som min far, (som jeg så veldig opp til, under oppveksten), hatet sterkt, (sånn som jeg husker det).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra YouTube

    PS.

    Jeg lurer på om min stesøster Christell ’13’ Humblen var på den konserten, (i sin mors heimbygd):

    https://www.instagram.com/13christell/?hl=en

    PS 2.

    Denne sangen var med i TV-programmet: ‘Hver gang vi møtes’ i går, (ellers så kjenner jeg bare sangen ‘Tir Na Noir’ av Vamp, (fra Idol i 2004)):

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Det var også sånn.

    (Som jeg muligens har skrevet om i Min Bok).

    At på midten av 70-tallet.

    (Da jeg var 4-5 år gammel).

    Så ble min lillesøster Pia og jeg.

    Satt til å fange humler, i tomme syltetøyglass.

    Av min farmor Ågot og onkel Håkon, (var det vel).

    (På mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvollhøgda.

    Eller nabostedet ‘Jordet til Lersbryggen’, (som også var vårt, mer eller mindre), var det vel.

    For å være mer nøyaktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Jeg må også gi ros, til humlene, på Sand.

    Jeg tror ikke at Pia og jeg, ble brent, en eneste gang.

    (Sånn som jeg husker det).

    De humlene, (på jordet til Lersbryggen), lot seg lett fange.

    (For å si det sånn).

    Og onkel Håkon, (var det vel), foreslo at Pia og jeg, skulle bruke en spiker, (og enten en stein eller en hammer), for å slå hull i lokkene, til syltetøyglassene, (sånn som jeg husker det).

    (Noe sånt).

    For at humlene skulle få frisk luft, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra 80-tallet

    Det var forresten sånn, (husker jeg).

    At da jeg var på språkreise, til Brighton, sommeren 1985.

    Så venta vi norske tenåringene, ved en fotballbane, (hvor noen finske ungdommer blant annet drev med friidrett), på å møte våre engelske vertsfamilier.

    Og ved den fotballbanen, så var det en kiosk, (husker jeg).

    Og da kjøpte jeg noe der, (husker jeg).

    Og jeg betalte med Shilling-mynter, (husker jeg).

    For min far hadde vært på ferie i England, (da onkel Håkon kjøre inn i en bil).

    Og så hadde min far hatt med seg, en del mynter, tilbake fra England-ferien.

    Og disse myntene hadde jeg med meg, til Brighton, sommeren 1985, (husker jeg).

    (I tillegg til en del reisesjekker).

    Og Shilling-mynter gikk visst ut av produksjon, (det var jo ikke som med kroner og ører, så man ble jo ør i huet, av å prøve å huske, hva disse myntene var verdt, (i Pence), når man skulle kjøpe noe).

    I 1971.

    Så da onkel Håkon kræsja i England.

    Det må ha vært før 1971, (for å si det sånn).

    (Selv om man vel også kunne risikere, å vinne sånne Shilling-mynter, i spillehaller, i England, på midten av 80-tallet, (sånn som jeg husker det).

    Men blant min fars engelske mynter, (som han oppbevarte i et sortmalt treskrin, (uten lokk), som han hadde laget selv vel).

    Så var det så mange Shilling-mynter, (og muligens halv-Shilling-mynter).

    At man nok må si, at de stammet, fra en ferie, en gang på 60-tallet, (før britene slutta med Shilling-myntenheten, i 1971).

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Min filletante Tone, (som var femten og et halvt, sommeren 1970).

    Hu var nok med, min far og de, til England.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Det kan kanskje være derfor, at min kusine Lene, (Håkon og Tone sin datter), er døv.

    Hu ble født på nyåret i 1971, vel.

    Så da var denne ferien i 1970, muligens.

    (Noe sånt).

    Kanskje noen uker før jeg ble født, (25. juli 1970).

    (Noe sånt).

    Min yngre søster Pia har sagt, at Lene ble døv, fordi at onkel Håkon satt henne foran stereoanlegget, som barn.

    Men Håkon kjørte inn i en bil, på den nevnte England-ferien, (til min far og de).

    (Han hadde visst tråkka på gassen istedet for bremsen, (ble det sagt, på Roksvollshøgda).

    Han ble kanskje surrete av å kjøre på venstre side av veien.

    Noe sånt).

    Og hvis det smalt fælt, og Tone satt foran, (X antall måneder på vei).

    Så kan kanskje den smellen ha gjort Lene, (som da var inni magen til Tone), døv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Jeg vet ikke om min far, hadde sin egen bil, med på England-ferien.

    Eller om han satt bak i bilen til Håkon.

    (Eller om det var min fars bil, og Håkon kjørte.

    For ofte så pleide Håkon å kjøre min fars bil, (sa min far engang på Roksvollshøgda).

    Og hvis politiet kom etter de, (av en eller annen grunn), så pleide de å bytte plass, mens de kjørte, (sa min far).

    Noe sånt).

    Det er mulig at min far og de, skulle hente min mor, i Surrey, hvor hu var au-pair, på den tida.

    Hvis min mor var hjemme i jula, (i 1969).

    Så kan jeg ha blitt unnfanget da.

    Og så ble jeg født to måneder for tidlig.

    Og det kan ha vært på grunn av, at min mor ikke tålte å sitte på, da Håkon kræsja.

    Selv om jeg vel da ville ha blitt født i England.

    (For å si det sånn).

    Og det ble jeg jo ikke.

    Jeg ble jo født i Drammen.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Britene slutta med Shilling-myntenheten i 1971, (de fikk da en verdi på fem New Pence (‘p’), og de skulle byttes ut av butikkene, når noen betalte med de):

    https://en.wikipedia.org/wiki/Decimal_Day

    PS 4.

    Det står i Wikipedia-artikkelen ovenfor.

    At et pund var verdt 20 shilling.

    Så de myntene jeg hadde.

    Det var antagelig 2 shilling-mynter, (som hadde samme form som nye 10 pence-mynter).

    Og shilling-mynter, (som hadde samme form som nye 5 pence-mynter).

    (Noe sånt).

    Eller de 10 pence-myntene som var på den tida.

    De var noen slags ‘kumlokk’, (må man vel si).

    Så antagelig så hadde jeg, en del shilling-mynter, (som var verdt 5 pence hver, (eller cirka 50 øre)).

    Og så kjøpte jeg kanskje en brus, (eller noe sånt), for de myntene, da.

    (Etter å ha spurt noen kiosk-folk, om det gikk an å bruke, min fars gamle shilling-mynter.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    https://en.wikipedia.org/wiki/Shilling#/media/File:BritishShilling.jpeg

    PS 6.

    Det svarte skrinet og de britiske myntene.

    De kan også ha vært min mor sine ting, forresten.

    For hu rømte jo fra min far, (våren 1973, var det vel), uten å få med seg så mye ting, (for min mor ville vel ikke vekke min far, som lå og sov, (så hu fikk vel bare med seg Pia og meg, for det meste)).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var også sånn.

    At en gang mens jeg bodde, i Jegersborggate, (i Larvik).

    (Hvor jeg bodde fra våren 1978 til høsten 1979).

    Så gikk jeg i banken.

    (Det var vel antagelig DNC, like ved Larvik torg).

    Og da ville jeg veksle, en 100 Franc-mynt, (var det vel), som jeg hadde.

    Og da trodde jeg, at den mynten, var verdt cirka 100 kroner.

    (For franske franc var vel verdt en drøy krone, på den tida.

    Noe sånt).

    Men, nei.

    Den mynten fikk jeg ikke noe for.

    For Frankrike hadde devaluert.

    Og de vekslet ikke mynter.

    (Noe sånt).

    Og den Franc-mynten, må jeg vel ha funnet, hos min far, (en gang jeg var aleine i min fars leilighet, når jeg var der, på ferie, (for eksempel sommeren 1979)).

    Så min far var muligens i Frankrike, (han og onkel Runar tok engang fly til Nice), før Frankrike devaluerte.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    https://en.wikipedia.org/wiki/French_franc

    PS 9.

    I 1960, så fylte min far seksten år.

    (Og onkel Runar fylte ni år).

    Så det var nok seinere på 60/70-tallet, at min far og onkel Runar, var i Nice/Frankrike.

    Men det kan ha vært sånn, at franskmenna, fortsatte å bruke de gamle myntene, samtidig med de nye.

    Og at de forstod, (blant annet ved å se på formen/størrelse på mynten), at hundre gamle franc, kun var verdt en ny franc.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det kan ha vært en sånn mynt, som jeg hadde:

    https://coinquest.com/cgi-bin/cq/coins.pl?coin=12196

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Her kan man se moloen på Sand (etter at man har gått opp tusentrappene (som Geir Arne Jørgensen kalte de på slutten av 80-tallet) til Breidablikk/Søndre Krok eller hva det hytte-fjellet heter). Men hvorfor de kaller det Port Jachtowy, i våre dager, det veit jeg ikke

    https://www.google.co.uk/maps/uv?hl=en&pb=!1s0x4641363a771610b7%3A0xa935a8b185d79dc5!3m1!7e115!4shttps%3A%2F%2Flh5.googleusercontent.com%2Fp%2FAF1QipO4P07HBe-xNE5FbMEN9RTIByuO3hxXF7NBT5bJ%3Dw173-h175-n-k-no!5s”port%20jachtowy”%20-%20Google%20Search&imagekey=!1e10!2sAF1QipO4P07HBe-xNE5FbMEN9RTIByuO3hxXF7NBT5bJ

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://bergerhistorie.no/kart/

    PS 2.

    Kjelleråsen heter visst det fjellet overfor moloen på Sand.

    (Fant jeg ut på Bergerhistorie.no nå).

    Men min farmor mente, (rundt midten av 80-tallet), at det het Krok der også, (som nede på Høyen), sånn som jeg forstod det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    På 70/80-tallet.

    Så het det seg forresten, (ifølge onkel Håkon vel), at polakka tjente mer, på å plukke jordbær, noen få uker, på Sand gård.

    (I sommerferien).

    Enn de tjente, på å jobbe, (som lærere for eksempel), resten av året, i Polen.

    (Noe sånt).

    Men nå har de visst fått kjøpt seg hytte der.

    (Kan det virke som).

    Selv om de er veldig billige, (av en eller annen grunn)

    Jeg så i Aftenposten, at en hytte på Krok, kosta cirka 200.000, på slutten av 90-tallet, (noe jeg nevnte som et mulig ‘spleise/timeshare-prosjekt’, for Pia og Axel).

    (Jeg hadde Aftenposten som frynsegode, siden at jeg jobba som Rimi-butikksjef.

    Var det vel).

    Selv om fru Landhjem for eksempel, (en butikkdame fra Jegersborggate i Larvik), mente at utsikten, langs riksvei/fylkesvei 319, (som går forbi Berger), var så fin, at hu gjerne kjørte et par mil omvei, (når hu skulle til Oslo), for å få med seg den.

    Så man skulle kanskje tro, at hyttene der, (på Krok/Kjelleråsen osv.), ville koste en formue.

    Men sånn er det visst ikke.

    (Kan det virke som).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Faren til min fars tidligere arbeider Tage, er visst død. Kondolerer

    PS.

    Man kan se, i dødsannonsen ovenfor, at Tage er gift/samboer, med ei Cathrine.

    Og Tage var faktisk hypp på min yngre stesøster Christell, (da hu var i femten års-alderen), husker jeg.

    (Noe jeg vel har blogget om tidligere).

    Det var sånn, at min eldre ‘bonusbror/stebror’ Jan Snoghøj.

    Han hadde dratt med min lillesøster Pia, sin yngre halvsøster Christell og meg, til diskoteket Madonna, i Holmestrand.

    (Jeg var også på Madonna, (på russekro), i begynnelsen av russeåret, husker jeg.

    Og russeåret, (jeg var Russ 89), starta høsten 1988.

    Så dette, (da Jan dro oss med til Madonna), må ha vært før høsten 1988.

    For jeg husker, at jeg hadde vært på Madonna før den nevnte russekroa.

    For å si det sånn.

    Og Christell fylte seksten år i november 1988.

    Så hu var vel konfirmert.

    Men hu var vel ikke ‘lovlig’ enda.

    (Da Jan dro med Christell, Pia og meg på Madonna).

    Og hvordan vi kom forbi dørvakta, (for det var vel atten års-grense), det veit jeg ikke.

    Men jeg hadde på meg en tweed-dress, som jeg hadde fått av Ruth Furuheim, (husker jeg).

    (Som en, (eller flere), av hennes fire sønner hadde vokst fra.

    Den yngste sønnen Thor Andrew døde cirka syv år gammel i en snøhule-ulykke i hagen til Tove Grønli, (vinteren 1980).

    Så det var muligens sånn, at jeg arvet Per Furuheim, (som gikk i klassen over meg), sin konfirmasjonsdress, (siden at Thor var død).

    Noe sånt).

    Så Jan hadde kanskje fått Christell, Pia og meg, til å kle oss, rimelig voksent, da.

    Og Jan er jo født, i 1962.

    Så han er en halv generasjon eldre liksom, enn Christell, Pia og meg.

    (Må man vel si).

    Så han var jo cirka 25 år.

    Og han gikk vel foran oss tenåringene, forbi dørvakta, da.

    Og derfor sjekka kanskje ikke dørvakta, oss ungdomsskole/videregående-elevene, så nøye.

    For å si det sånn).

    Jeg husker at jeg stod for meg selv, (i Ruth Furuheim sin dress), i et rom, ganske langt inne, på utestedet Madonna.

    (Dressen var det forresten noe rart med.

    Det er mulig at jeg stod på/ved dansegulvet.

    For det var sånn ‘strobo-lys’ der, (heter det vel).

    Og da lyste støvet på/i dressjakka veldig opp.

    Så jeg ble litt satt ut nesten, (av den rare dressjakka).

    For å si det sånn).

    Og så sa Tage, (som var et par år eldre enn meg), til meg, at han syntes, at Christell hadde blitt så fin.

    (Christell gikk vel for å være rimelig åttråverdig.

    Det stod blant annet, i en sang om Christell, i henne og Pia sitt felles konfirmasjons-sang-hefte, at: ‘Hu har det vi kaller sex-appeal’, (husker jeg).

    Noe sånt).

    Og så lurte Tage på, om jeg kunne spørre Christell, om hu ville være sammen med han.

    (Noe sånt).

    Men da sa Christell nei, (da hu dukka opp like ved meg litt seinere), husker jeg.

    (Noe jeg måtte fortelle Tage).

    Christell syntes kanskje at hu var for ung, for Tage, (som vel er 4-5 år eldre enn Christell).

    (Min søster Pia sa en gang til meg, (på den rundt den samme tida), at hu trodde at det var sunt for Christell, hvis hu fikk ha mange sex-partnere.

    Noe sånt.

    Og Christell var kanskje fortsatt jomfru, på denne tida.

    Uten at jeg tørr å si noe sikkert om det.

    For å si det sånn).

    Eller så syntes kanskje Christell, at Tage, var litt for ‘stutt-tjukk’, (som de sier, om enkelte fotballspillere).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    På cirka den samme tida.

    Så var det en episode, med Tage, borte på min farfars verksted, (Strømm Trevare).

    Det var Tage sin siste arbeidsdag.

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg, (som til vanlig kun hadde som arbeidsoppgaver å pakke skruer og fylle opp min farmors ved-avkapp-kjeller).

    Jeg ble da hentet, (mot normalt, som de sier), i min farmors hus, for å arbeide en økt, sammen med Tage.

    (Dette var mens min far og onkel Håkon stod og jobba, noen få meter unna.

    Så alle fire av oss, stod og jobba, på den samme flekken liksom, inne på det lange verkstedet, da.

    For å si det sånn).

    Tage og jeg lagde vannseng-sider.

    Vi la tjukke treplanker, (som vi hadde smurt trelim på endene av), oppå hverandre, i en ramme.

    (Dette var vel snakk om høvlede treplanker/bord, (sånn som jeg husker det).

    Jeg kan ikke huske at jeg fikk flis i fingeren, ihvertfall.

    Men det er mulig at jeg hadde på meg arbeidshansker.

    For vi pleide å bruke både arbeidshansker og hørselvern der.

    For å si det sånn).

    Og så ble plankene trykket sammen, med trykkluft.

    (Dette kan ha vært en maskin som min far eller onkel Håkon hadde konstruert selv, (etter tegninger).

    Hva vet jeg).

    Og vi lagde kanskje 10-20 vannseng-sider.

    (Noe sånt).

    Og en ble feil.

    To planker lå feil vei, mot hverandre, sånn at de ikke ble limt sammen, (for vi tok vel bare lim på en side av plankene, hvor det muligens også var noen spor).

    ‘Blås i det’, (eller noe lignende), sa Tage, (da jeg påpekte denne feilen til han).

    Og det var Tage sin siste arbeidsdag.

    Så det var jeg som fikk kjeft, av onkel Håkon, for denne feilen.

    (Husker jeg).

    Enda jeg aldri hadde jobba, med denne arbeidsoppgaven, (å lage vannseng-sider), tidligere.

    (For å si det sånn).

    For jeg ble til vanlig lite brukt, inne på sjølve verkstedet, (av en eller annen grunn).

    (Min far ønsket at jeg skulle jobbe i en godt betalt jobb innen næringslivet, inne i Oslo-gryta.

    Husker jeg at han en gang sa, (i en pause/’slekts-møte’), på Roksvollshøgda.

    På begynnelsen av 80-tallet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Når det gjaldt arbeidsoppgavene mine, (som gutt), for Strømm Trevareindustri/Strømm Trevare A/S.

    (Det jeg dreiv mest med, var å pakke skruer.

    Og å fylle opp min farmors avkapp-ved-kjeller.

    Pluss at jeg var med som hjelpegutt/assistent, når min far skulle levere/montere senger, i Stor-Oslo.

    Og hvert skuddår liksom, (samt i arbeidsuka fra ungdomsskolen, (da jeg jobba sammen med Tage og Dag Furuheim)), så var det noe forefallende fabrikkarbeid, da.

    For å si det sånn).

    Så var det ikke sånn, at jeg gikk ned på verkstedet hver dag, for å se, om det var mye avkapp-ved der, (for eksempel).

    Men det var sånn.

    At min far ville si til meg, i en pause.

    (For jeg var jo borte på Roksvollshøgda, for å spise middag, (etter skolen), hver dag, (hos min farmor).

    Siden at min mor bodde i Larvik, 7-8 mil lenger sør.

    For å si det sånn).

    At: ‘Vi begynner å få lite skrue-poser, kan du ikke pakke noen fler skruer’.

    (Noe sånt).

    Og da betydde vel det, at det ikke hasta.

    Men at jeg kunne pakke skruer dagen etter, (for eksempel).

    (For min far ville si fra, før det var helt tomt for skrue-poser.

    Sånn som jeg husker det).

    Og det samme med avkapp-veden.

    (Som pleide å stå, i noen plasttønner.

    Og disse tønnene skulle da tømmes oppi en trillebår.

    Og så skulle veden kastes ned i kjelleren til min farmor, (gjennom et kjellervindu, som hadde lukke-mekanismen feil vei, nemlig mot _utsiden_ av huset)).

    Men når det gjaldt denne ‘teamarbeid-jobbinga’, sammen med Tage.

    (For vannseng-plankene var lange.

    Så man måtte være to om å håndtere de, (når man satt de ned i trykkluft-ramme-maskinen).

    For å si det sånn).

    Så var det som sagt team-arbeid.

    Og da var det som når nazistene henta jødene, under krigen.

    Jeg måtte gå ut av ‘Ågot-huset’ med en gang, (for å jobbe).

    Så jeg rakk nok ikke da, å samle/stålsette meg, like mye, som når jeg drev med skruene, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Min morfar Johannes Ribsskog, var visst også syk, da han jobba, som kontorsjef i Hurum, (som han også var, da han jobba, som rådmann, i Hadsel)

    PS.

    Det i Hadsel, (i Nord-Norge), det var visst, at min morfar, ikke tålte mørketida.

    Og at han derfra, ble melankolsk, (og sykmeldte seg).

    (Ifølge min mormor.

    Noen år etter at min morfar døde.

    På midten av 80-tallet).

    Men hva det på Hurum var.

    Det veit jeg ikke.

    (Må jeg innrømme).

    Men min onkel Martin sa til meg, (i Kvelde, i 2005).

    At min morfar hadde sagt til han, at hvis han fikk ei ungjente, (Martin mente muligens for ung jente), på tjukka.

    Så kom Johannes til å skyte seg, (sa han, ifølge onkel Martin).

    Dette må ha vært noe Johannes sa, på begynnelsen av 70-tallet.

    (Noe sånt).

    Så det var kanskje mange skandaler da, som tæret på min morfar.

    Blant annet det, at tante Ellen, hele tida forsvant fra forsøksgym, (inne i Oslo), sånn at min morfar måtte leite etter henne, (i Slottsparken osv. muligens), under ‘hippie-tida’.

    (Ifølge min fars yngre bror Håkon, (og min farfar Øivind), på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Da min morfar sykmeldte seg, (i 1973).

    Det var vel på den tida, som min mor, min yngre søster Pia og jeg, bodde hos dem.

    (Noe sånt.

    Eller om vi da bodde, på Klokkarstua, (også på Hurumlandet), før vi flytta videre, til Larvik/Vestmarka, (strøket/gården/grenda het vel Rømminga).

    Det at vi bodde på Klokkarstua, (i noen uker), var vel noe min morfar fikk ordna.

    (Noe sånt).

    Og så er det mulig, at min mors foreldre da bodde, på Sætre, (mens vi ‘rømlingene’ bodde på Klokkarstua).

    Hvis ikke min mormor og morfar, (og onkel Martin), flytta til Sætre, i 1974, eller noe sånt.

    Hm.

    Isåfall var det vel sånn, at de også bodde, på Klokkarstua, (sammen med oss ‘rømlingene’), våren 1973, (eller når det var min mor rømte igjen).

    Noe sånt).

    For min mor hadde rømt, fra min far, på Bergeråsen.

    Så det var kanskje derfor, at min morfar sykmeldte seg.

    At det ble litt mye for han.

    (Når alle ungene hans, hadde problemer samtidig, liksom.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det min fars yngre bror Håkon sa, om tante Ellen.

    (På slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

    I min fars foreldre sitt hus, på Sand).

    Det var at tante Ellen, hadde brukt, så mye narkotika, inne i Oslo.

    (Noe sånt).

    Og det var muligens min farfar Øivind, som sa, at min morfar, hele tida leita etter tante Ellen, inne i Oslo.

    Ihvertfall så var det sånn, at min farfar, fortalte en historie, om dette.

    (Som min morfar Johannes, muligens hadde fortalt han, i mine foreldre sitt bryllup, (sommeren 1970).

    Noe sånt).

    Og den historien har jeg tidligere laget en tegneserie om, (som jeg publiserte i Amazon-boka: ‘Jenny Skavlan i Finland’, rundt 2013).

    Og det var om, at en gang, som min morfar Johannes, gikk rundt i Oslo, (på andre halvdel av 60-tallet), og leita, etter tante Ellen.

    Så hadde han møtt en annen mann, som også ‘surra rundt’.

    Og han mannen hadde spurt min morfar, om hva han dreiv med.

    ‘Jeg leiter etter dattera mi, du da?’, svarte min morfar.

    ‘Jeg leiter etter begge mine’, svarte den andre gubben.

    (Og det kan muligens ha vært Thorvald Stoltenberg, (som var i Arbeiderpartiet, som min morfar, (og min farfar)), har jeg tenkt seinere.

    Noe sånt.

    For Stoltenberg, (ikke Thorvald Stoltenberg med noen i kunstneren Oluf Wold-Thorne sin slekt), var også mer eller mindre naboer, med min farfar og dem sitt slektssted Bergstø, i Holmsbu.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var vel også noen, (antagelig i min fars slekt), på 70/80-tallet.

    At min morfar Johannes, hadde fått grått hår, på grunn av problemene, med tante Ellen.

    (Og at hu brukte så mye narkotika, og hele tida forsvant.

    Inne i Oslo, (på midten av 60-tallet, mens hu gikk på forsøksgym).

    Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Nå var det vel forresten sånn.

    (Har jeg sett, via ‘Bokhylla’).

    At min morfar Johannes, fikk måne, før han ble 50.

    (Noe sånt).

    Så det var antagelig noe tøys, (muligens fra min far), at min morfar Johannes, fikk grått hår, av sin yngste datter Ellen.

    Hm.

    For min morfar Johannes, hadde vel ikke så veldig mye hår igjen, på den tida, som tante Ellen hadde ‘løpetid’, (og var hippie/narkoman).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Ellen hadde også, en veldig tilbakestående sønn, (som var mongolid, som de sa på den tida), som for eksempel aldri lærte seg å prate, (selv om han vel levde, i nærmere 30 år).

    Som het Joakim.

    Og som hu fødte, sommeren 1969.

    Og en sånn ‘mongo’, var muligens tabu, (å ha), på den tida.

    Så det ble muligens også regnet, som en slags skandale, (som ville tære, på min mors foreldre), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Dette er meg, (og mine klassekamerater), i forbindelse med konfirmasjon. Jeg kalte meg Olsen, på begynnelsen/midten av 80-tallet, ettersom at dette var min farfar, (og resten av min fars slekt), sitt ønske, (sånn som jeg forstod det)

    PS.

    Da vi hadde et slags improvisert slektsråd, (det var jeg som tok opp dette), på Roksvold, (muligens i middagspausen til min farfars familiebedrift Strømm Trevareindustri), høsten 1979.

    Så spurte jeg min far og hans slektninger, om jeg skulle hete: ‘Erik Mogan Olsen’.

    (For dette var like etter at jeg hadde flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger.

    Og min mor hadde bytta navn på meg, fra Olsen til Ribsskog, 3-4 år tidligere.

    For å si det sånn).

    Men da sa onkel Håkon, at: ‘Mogan det er oss det’.

    Så Håkon klagde da, (sånn som jeg forstod det).

    Han mente muligens at Mogan, (som var min farmors pikenavn), var de med mørkt hår, (eller om man skal si ‘taterne’ eller samene).

    Og så skulle de med lyst/blondt/fint hår, hete Olsen.


    (Og ikke Mogan Olsen, som taterne/samene, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men etter dette slektsrådet, (eller hva man skal kalle det).

    Så sendte visst ikke min far noe skjema, til folkeregisteret.

    (Eller om det var en sånn tiårs karantene, når det gjaldt å bytte navn på nytt.

    Også på den tida.

    Hm).

    Så hos folkeregisteret, så ble jeg fortsatt hetende Erik Ribsskog.

    Men min farfar hadde insistert på, at jeg skulle hete Erik Olsen.

    (Etter ‘anfallet’ til onkel Håkon).

    Så jeg kalte meg Olsen, på skolen.

    I alle årene på Berger skole og Svelvik ungdomsskole.

    (Jeg måtte ofte krangle med lærere, som mente at det riktige vel skulle være Ribsskog.

    Men jeg ga meg ikke.

    For å si det sånn).

    Helt fram til det andre året, (på handel og kontor), på Sande videregående.

    Da syntes jeg, at jeg burde oppføre meg, litt voksent.

    Og derfor begynte jeg ikke å kjegle, da den nye klasseforstanderen, kalte meg Ribsskog, (den første skoledagen).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Men det var også sånn.

    At noen år før Håkon sa: ‘Mogan det er oss det’.

    (Han mente muligens bare at Mogan var Ågot og hennes tre sønner, (min far, Håkon og Runar).

    Noe sånt).

    Så åpnet min far, en bankkonto for meg, i Svelvikbanken, i navnet Erik Mogan Olsen.

    Og det var vel før min mor bytta navn på meg, til Erik Ribsskog.

    (Men far glemte kanskje, at jeg het Erik Olsen, (i folkeregisteret da), og ikke Erik Mogan Olsen).

    Og sommeren 1991.

    (Da jeg dro med min yngre halvbror Axel, til Roksvold, på sommerferie).

    Så lå det et brev fra Svelvikbanken, på kjøkkenet, til bestemor Ågot.

    (Noe bestemor Ågot viste meg.

    Som vanlig).

    Og det brevet var til Erik Mogan Olsen.

    Og det hadde kommet fram.

    Men Svelvikbanken var ikke fornøyd.

    Dette var ikke et navn som de klarte å finne, i folkeregisteret.

    Så de ønsket at jeg skulle ta med brevet, til Svelvikbanken.

    Noe jeg gjorde, (med Pia og Axel på slep), en dag.

    For jeg hadde ikke fått feriepenger enda, fra OBS Triaden.

    (De hadde en ‘russisk’ ordning, den sommeren).

    Og derfor ville jeg ta ut, de pengene, som var, på denne kontoen min.

    Men mora til Anders Røkås, (var det vel), jobba i banken.

    Og da jeg ga henne brevet.

    Så jubla hu, som om hu hadde vunnet i Lotto.

    Og så nekta hu, å gi meg pengene, på kontoen.

    Så jeg måtte ringe det sjaue-firmaet, som Axel sin far Arne Thomassen hadde shanghaiet meg til, å jobbe for, noen måneder tidligere.

    Og så ba jeg de om feriepenger.

    (Jeg tjente vel cirka 4.000 – 5.000 på en helgs sjaue-arbeid, hos Forsvarets Overkommando.

    Ledet av min tidligere stefar Arne Thomassen.

    Så da fikk jeg 400-500 kroner inn på kontoen, (denne sommeren), i feriepenger.

    Nok til å kjøpe togbillett tilbake til Oslo, (hvor jeg leide av min tidligere stefar og Mette Holter), osv.

    For min far ga meg ikke noen penger, for å jobbe, på hans byggeprosjekt i Sandsveien, (noe han shanghaiet meg til å gjøre, under dette feriebesøket).

    Og min farmor Ågot, ga meg ikke noen penger.

    Hu var sur, fordi at jeg lot min yngre halvbror Axel tigge til seg, en myntsamling, som jeg hadde fått av min farmor, (det var ikke så veldig sjeldne mynter, kun utgåtte et-øringer osv.), noen år tidligere.

    Så min tidligere stefar Arne Thomassen sin samboer Mette Holter, som jeg leide et rom av, på Furuset, (en avtale som min lillesøster Pia egentlig hadde inngått, men hu trakk seg).

    Hu fikk meg til å klage, til OBS Triaden, da jeg kom tilbake til Oslo.

    (Noe sånt).

    Sånn at jeg fikk noen feriepenger, før jeg skulle på guttetur, til Gøteborg, (hvor jeg ferierte den sommeren, siden at det var så mye fotball-opptøyer, i Brighton, sommeren før).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det med at de med mørkt hår, i slekta, heter Mogan.

    Det stemmer med min kusine Susanne.

    (Som er en av døterene til min fars yngste bror Runar).

    Hu heter Susanne Mogan Eskildsen, (som gift).

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og Mogan er vår farmor Ågot sitt pikenavn.

    Det vanlige er vel, å bruke sitt eget pikenavn, som mellomnavn.

    (Når det gjelder gifte kvinnfolk).

    Men Susanne sitt pikenavn var Olsen.

    Og hennes mors pikenavn var Larsen.

    Så hvorfor Susanne har beholdt sin fars mellomnavn Mogan.

    Men ikke har beholdt farens etternavn Olsen.

    Det er litt rart, (vil jeg si).

    Hu burde vel ha hett Susanne Larsen Olsen.

    Før hu ble gift.

    (Eventuelt bare Susanne Olsen).

    Så at hu da bruker farmora vår sitt pikenavn som mellomnavn.

    Da forbigår/fornærmer hu både Larsen og Olsen, (må man vel si).

    Men så har hu vel også mørkt hår, (som den eneste av ‘ungane til Runar’, (muligens med unntak av Runar sin yngste datter Benedicte, som forresten også kaller seg Mogan)).

    Så det passer jo med ‘tater/same-teorien’, (i det øverste PS-et), for å si det sånn.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det er mulig, at det ikke er så bra navn-skikk, å bruke to sen-navn.

    Susanne Larsen Olsen, for eksempel.

    Det høres vel litt rart ut.

    Mens Mogan Olsen.

    Det klinger kanskje bedre.

    Fra gammelt av, så kalte man seg vel opp, etter både sin fars navn og etter hjemstedet.

    (For eksempel så husker jeg min oldemor, (min farmor Ågot sin mor), sin fosterfar og onkel Gullik Gulliksrud Gulliksen.

    Han kalte seg Gulliksrud etter bostedet.

    Og Gulliksen etter faren.

    Og seinere het han Gullik Tråen, (etter gården Tråen, som han vel kjøpte en del av), og fant Tråen-skatten, (en kjent viking-skatt)).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Mens faren min åpna en konto for meg, i Svelvikbanken.

    En sommer, (var det vel), på midten av 70-tallet.

    Så stakk han, til Terian, (som de sier), og tok seg, en halvliter.

    (Promillegrensen var høyere på den tida).

    Og så lot han meg bli stående igjen aleine, i banken.

    Men jeg mener å huske, at min far sa, (før han stakk til Terian), at kontoen min skulle være i navnet Erik Mogan Olsen.

    Og det er mulig at jeg gjentok det, (ovenfor bankfolka), mens min far satt på Terian.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.