
PS.
Her er mer om dette:


PS.
Her er mer om dette:


Aftenposten forklarer ikke, hvor mye skum det ble, (utover torget).
Men det husker jeg, at jeg så, på min fars fotografier, fra denne dagen.
(Hvis ikke dette ble gjort flere ganger, på 60/70-tallet.
Og at min fars bilder, var fra et annet år.
Hm).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Min fars fotografier, (og ferdighetsmerker fra militæret, osv.).
De disponerte jeg, på nesten hele 80-tallet, (fra våren 1980 til våren 1989), husker jeg.
For min far, ble jo stjålet, av Haldis Humblen, (og hennes unger).
Og da bodde jeg aleine, i min fars leiligheter, (han bytta firma-leilighet, iløpet av disse årene).
Og min far hadde minst en reol-skuff, med fotografier.
(De lå litt hulter til bulter.
Muligens fordi at jeg hadde sett litt gjennom de.
Og min far hadde også bikini-bilder, av bortimot ti brunetter, (som alle var i 20-åra deromkring).
Hm).
Så mista jeg kontroll, på min fars bilder, osv.
(Og jeg mista også, mye av mine egne ting, (som jeg hadde hatt, på et eget rom der).
Blant annet leker/fotball-trofeer fra oppveksten.
(Folk synes vel at det er artig, å ta vare på, noen av lekene sine, (og denslags), fra oppveksten.
Blant annet, så tok min farmor vare på, mange av Hardy-bøkene osv., til min far og hans brødre.
Husker jeg).
Afrikanske sverd, som jeg hadde fått av Haldis, (som hadde tilhørt hennes sønner Jan og Viggo, (de hadde muligens fått disse i gave, av deres Amerikalinje-kaptein-stefar Oddbjørn Humblen, som de hatet)).
Norsk/nynorsk-stiler, (som jeg var mer eller mindre kry av).
Vitseposten-blader, (jeg var gründer, for en vitseavis, i 1980 deromkring, som 9/10-åring).
Skoleavisa, (som jeg hadde vært med på å lage, på Berger skole, (ledet av lærer ‘Namibia-Winters’)).
Fotball-autografer av Andy Gray, (som var Everton-spiller, i en periode, på 80-tallet, (jeg sendte fotball-kort til Everton FC., og fikk de tilbake, med Andy Gray sin autograf, (jeg hadde tenkt å starte en norsk Everton supporter-klubb, (noe som rant ut i sanden), og hadde tenkt å bruke disse autografiene, som konkurranse-premier)).
Russelua mi, (lå vel også på det minste soverommet mitt der).
En tinnsoldat, (som jeg fikk av min morfar Johannes, i bursdaggave, mens jeg bodde i Mellomhagen, (hvor vi bodde fra 1976 til 1978), hos min mor og stefar).
En teddybjørn, (som min mor sa het Bamse Brakar, (og som hu ville at jeg skulle drasse rundt på)), som jeg visst hadde fått i dåpsgave, fra Magna ‘Meme’ Adeler f. Nyholm, (min mormors tante). Denne bamsen manglet forresten et øre, for vår hund Rex hadde blitt sjalu på Bamse Brakar, (mens jeg drassa rundt på bamsen), en gang, mens jeg bodde i Hvattum/Brunlanes, (hvor vi bodde, fra 1975 til 1976), hos min mor og stefar.
Og en luftpistol, (fra Hobbex-katalogen).
Og noen ninja-kniver, (som Kjetil Holshagen og ‘Lille-Oddis’ prakka på meg, (for Lille-Oddis hadde arbeidsuke/praksisplass, hos en sportsforretning, i Globusgården, i Drammen)).
Tegneserieblader, (for eksempel førsteutgave av Ernie, (på norsk), vel).
Osv., osv.
(Av min far, så fikk jeg blant annet, Lego til julegave, et år, (det første året hos min far, (jula 1979), så fikk jeg kjemi-sett).
Det var togbane og togstasjon, (to Lego-sett som ble solgt for seg).
De Lego-lekene kosta vel noe sånt, som 500-1000 kroner tilsammen, (på begynnelsen av 80-tallet).
(Noe sånt.
Onkel Runar, (som var den som la ut for disse lekene, fikk bakoversveis, husker jeg).
Jeg ønska meg egentlig fjernstyrt bil, (en Mercedes som hadde stått i katalogen, (som vi fikk i posten), til Thors Bokhandel, (som hadde lekebutikk i andre etasje), i Svelvik).
Og da min far og jeg dukka opp der, (på begynnelsen av 80-tallet).
Så var de utsolgt for den bilen.
Og fru Røkås, (en bankdame, som hadde kjøpt huset vårt, i Toppen 4, etter at mine foreldre skilte seg, og min mor rømte til Larvik).
Hu var innom lekebutikken, da.
Og hu hadde sladret, til sin sønn Anders.
Og han dreit meg ut, (på skolen/skoleveien), siden at jeg hadde blitt molefonken, siden at de ikke hadde, denne kule bilen, da.
Noen leker som ikke var like artige.
Min far hadde tidligere gitt meg bilbane, (mens jeg bodde hos min mor i Larvik, så den bilbanen, (noen utbyttbare ‘metall-børster/ledere’ under bilene), var utslitte, da jeg flytta til Berger, for min far og hans kamerat Atle, var to ungdommelige raggare, som likte å drive med barnslige ting, som bilbane, (hvis ikke det var min fars kamerat Viggo Engebretsen sin stesønn Rune Kraft, og hans lillebror, som hadde lekt der)).
Og jeg fikk også Märklin-togbane, (en jul/bursdag), av onkel Martin, (min mors lillebror).
Dette var mens vi bodde i Mellomhagen, (etter at min stefar hadde pusset opp der, sånn at trappa ble så luftig, at det var skummelt, for unger, å gå fra andre etasje og ned til leke-kjelleren, på de nylakkerte tre-trappetrinnene)).
Så restene av Lego-togbane, bilbane og Märklin-togbane, lå også i den nevnte leiligheten, (som ble ‘tulle-tømt’).
Og mye mer).
Og alle disse tingene, forsvant sporløst, det året jeg var russ.
Min far fikk hjelp, (våren 1989), av nåværende Bladcentralen-direktør Erik Thorhallsson, med å flytte ut, fra Leirfaret 4B, (hvor jeg hadde bodd aleine, fra 1981 til 1988, (da min lillesøster Pia også flytta inn der)).
Og etter det, så veit ikke jeg, hvor disse tingene mine ble av.
(Og Erik Thorhallsson, svarer meg ikke, på Facebook, osv.
Sånn som jeg husker det.
Og min far har vært som han Manuel, i Hotel i Særklasse.
Sånn: ‘I know nothing’, liksom.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Den slemme Rune Kraft, (som tyvlånte bilbanen min, må man vel si), har spilt hockey, sammen med blant annet Ole Eskild Dahlstrøm, (fra Arbeiderbladet 13. mars 1985):

I går, (lørdag), så var Oda her, med noen matvarer.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Erik Ribsskog
PS.
Da jeg bestilte, (på torsdag), så la jeg merke til, at Oda igjen, var utsolgt, for de mest populære/økonomiske variantene, av Coca-Cola:

PS 2.
På lørdag, så våkna jeg ganske seint.
Jeg hadde bestilt, sånn at varene skulle komme, i tidsluken 19-21.
Og jeg har ikke noe fast døgnrytme, for tida.
Så jeg våkna, i 17-tida, eller noe sånt, (det var vel sånn, at jeg hadde satt på vekkerklokka, på mobilen).
(Og da begynte jeg å stelle meg.
For noen ganger så finner ikke Oda fram.
Og da må jeg løpe rundt og finne de.
(For å si det sånn).
Og da er det mulig, at naboer/folk, prater dritt om en, hvis man ikke er nybarbert, for eksempel.
Husker jeg fra da jeg bodde på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde fra 1996 til 2004, (noen unge kvinnfolk baksnakka meg i en videosjappe der, en søndag/fridag, som jeg ikke hadde barbert meg).
For å si det sånn).
Og på mobilen, så var det da en tekstmelding, fra Oda.
De skrev at håndsåpa, (som man kan se at jeg bestilte, på skjermbildet overfor).
Den var utsolgt.
Men det står jo når man bestiller, (som for de nevnte Coca Cola-slagene), om noe er utsolgt, (og da er det ikke mulig å legge varen i handlekurven).
Så dette var noe tull, (fra Oda), må man vel si.
Kanskje noe samisk, (har jeg seinere tenkt).
For da varene kom, så lå håndsåpa oppi en av eskene, likevel.
Så hva dette med den nevnte tekstmeldingen skulle bety.
Det kan man lure på.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Her er mer om dette:

PS 4.
Enda mer om dette:

PS 5.
Og enda mer om dette:

PS 6.
Og enda enda mer om dette:

PS 7.
Det står at jeg skulle få refundert beløpet for håndsåpa.
Men jeg sjekka nettbanken.
Og de pengene var ikke trukket fra.
For jeg hadde bare en krone igjen, på kontoen.
(Jeg får penger, fra sosialen, i morgen, (tirsdag)).
Så det var ikke sånn, at jeg prøvde å chatte med Oda, for å få de til å sende, et annen slag med håndsåpe, (for eksempel den samme varen uten pumpe).
For da kunne det tenkes, at de ville tatt betalt for den varen, (som koster en krone mindre).
Uten å først refundere den andre.
Og da hadde jeg ikke hatt nok penger på kontoen.
(For å si det sånn).
Og jeg hadde også noen slunker, med håndsåpe igjen, (på badet og på kjøkkenet).
Så det jeg gjorde, var at jeg vannet ut den håndsåpa.
(Noe jeg har lest, på bloggen, til min fars eks, (var det vel), Margrete Surlien, sin niese Christine, (dattera til tidligere statsråd Rakel Surlien).
At de pleier å gjøre, i Kina, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Da varene ble levert, så var håndsåpa der likevel, (så dette kunne de kanskje ha lagd en X-files episode om, for å fleipe litt):

PS 9.
Her er mer om dette:

PS 10.
Det var vel også litt rart, at de brukte en ekstra eske, bare for ketsjup-flaska.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det var også sånn, at da Oda var her, (litt etter klokka 20 vel).
Så var det begynt å bli ganske mørkt.
(Jeg satt på utelampa.
For jeg husker fra da jeg jobba som bud for Chinatown Expressen.
Da var det et par, i Holmenkollen, (som jeg har lurt på om kan ha vært Rimi-Hagen og Mille-Marie).
Som ikke hadde satt på utelampa.
Og da klarte jeg å tryne, i den lange trappa/balkongen dems.
Men de sa at det var greit.
Men nesten halvparten av maten, ble jo sølt ut.
Dette var jo bare en søndagsjobb for meg.
(Og hu asiatiske lederdama der, var litt uprofesjonell, (de hadde ikke remulade der en gang, og spurte meg om majones var det samme, var det vel, (dette var lunsj-maten til ei hos Asker og Bærum taxisentral vel)).
Og hu asiatiske lederdama kunne også være litt skarp.
(Og hu var vel første-generasjons innvandrer.
Noe sånt).
Og de gjorde oppgjørene på ‘lugubert vis’.
Det var bare å hoste opp pengene.
Man kunne ikke ha diff, (som i butikk).
Noe som kanskje er normen, for bud, som leverer ferdig-mat.
Hva vet jeg).
Dette Holmenkollen-paret burde jo ha sluppet å betale, (og/eller fått ny mat).
(Må man vel si).
(For eksempel hvis vi ringte, og spurte om det gikk greit, (at vi kom et kvarter for seint).
Så fikk ikke kunden maten gratis.
Noe de reklamerte med, at kunden fikk, hvis det tok mer enn en time, å få maten).
Og Oda-budet var, av ubestemmelig kjønn, (må jeg si).
Det virka som at budet gikk med joggebukse, på jobb, (som min tidligere kamerat Glenn Hesler).
Og det så først ut som at budet var en dame.
Men jeg glante ikke ut av kjøkkenvinduet.
Jeg bare gløtta litt fra gardinene, (for det står jo på Oda sitt nettsted, akkurat når maten kommer, og det har flydd negerunger, rundt huset her, så det er greit å passe litt på maten og, må man vel si, (og jeg er vant med, å få dyre apotek-varer levert, (med Porterbuddy), på denne måten, og da har jeg pleid å følge med når budet kommer, siden at det har vært en del folk, på/rundt døra mi, for å si det sånn)).
Og budet gikk ikke opp til bilen igjen.
(Da jeg hjalp min far å levere senger, (for vårt slektsfirma Strømm Trevare), i Oslo-regionen, på 70/80-tallet.
Så parkerte vi alltid bilen.
Og så gikk vi igjen, (noen få ganger fikk vi brus for eksempel, og ble der en stund, for å slå av en prat, hvis kunden ville det).
Og så satt vi oss inn i bilen, i samlet flokk, (unntatt en gang, når min lillesøster Pia var med, hu ville ikke hjelpe å bære, hu ville bare sitte i bilen, (dette var i en eller annen drabantby i Drammen), og se på månen, som hu syntes at var så fin, akkurat den dagen/kvelden)).
Men budet gikk ikke tilbake til bilen.
Budet gikk istedet bort fra bilen, (som hadde kjørt for kort, som vanlig).
Og så stod han/hun der og teksta.
Og så kom bilen kjørende, med den ene bakdøra åpen.
Og så hoppa vel budet inn, den åpne døra, (kunne det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn gjorde ikke vi Strømm Trevare-folka det.
(Må jeg si).
Så dette virka litt rart, for meg.
Også at Oda er to folk, er vel litt rart.
Da jeg leverte mat for Chinatown Expressen, (vinteren 1996), så hadde jeg aldri med noen assistent.
Og jeg kan ikke si at jeg savna det heller.
(For å si det sånn).
Og ikke var lønna nok, (20-30 kroner per levering, skulle dekke både lønn, bil-slitasje og bensin), for en person engang, (og ihvertfall ikke for to), selv om man noen ganger, fikk litt driks, i tillegg.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Jeg kunne kanskje hatt med en ‘Bærums-klyse’, som assistent/kartleser, den første tida.
(Siden at jeg ikke var kjent i Bærum).
Men jeg kjente ingen fra Bærum, (må jeg innrømme).
Men jeg ble litt mer kjent, etterhvert.
Og fra før, (fra Strømm Trevare-tida), så visste jeg vel det, at alle husene på en side, har partall-nummer, og at det er odde-tall-nummer, på den andre sida.
Så det var ikke sånn, at jeg noen gang måtte gi opp, å finne en bolig.
(Selv om jeg sleit litt, i begynnelsen, (spesielt den første dagen).
Men jeg fant alltid fram, til slutt, (selv om jeg brukte en kartbok, som ikke fulgte Chinatown Expressen sine kart-koder).
Jeg sleit, noen ganger, (spesielt den første dagen), med å finne stedet, (for eksempel Stabekk, (eller hva det kan ha vært igjen)).
Men når jeg først kom fram, til riktig vei.
Så gikk det som regel greit.
Må jeg si.
Og jeg klarte jo infanteri-merket og feltidrettsmerket osv., under førstegangstjenesten.
Og de merkene gikk litt på orientering/kart, osv.
Så jeg var litt vant til, å skjønne kart også, (fra Berger skole og militæret), husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Det var også en gang, som vi leverte køyesenger, (for Strømm Trevare), til et barnehjem, (som lå i enden av en lang sidevei/avkjøring), i utkanten av Drammen.
Og dette var vel før, at min lillesøster Pia, flytta etter meg, til Berger.
(Noe hu gjorde våren 1982.
Var det vel).
Men denne gangen var min yngre stesøster Christell med.
Og hu var ikke så vant til, å være med, å levere senger.
Så hu ble helt trollbundet, (må man vel kanskje si), av ungene, på barnehjemmet.
Og hu blei med de, på all slags lek og sprell, da.
(Noe sånt).
Og så glemte min far å ta med Christell, når vi kjørte.
Og jeg var litt sur på Christell, (og hennes mor Haldis og eldre halvbror Jan), for de hadde liksom stjålet min far, (jeg måtte jo bo aleine i min fars tidligere leilighet, et steinkast unna), for å si det sånn.
Så jeg sa ikke fra, om det med Christell, med en gang.
(Selv om jeg syntes at hu var pen/hot, (hvis det er lov å si), i forhold til de andre jentene, som jeg kjente, (på den tida), husker jeg.
Så det var ikke så lett å glemme henne.
For å si det sånn).
Men da vi var nesten i enden, av den lange avkjøringa/sideveien, så sa jeg fra.
Og så var det opp den lange veien igjen da, (for å hente Christell).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Den håndsåpa jeg fikk.
Det var igjen den med sensuell duft, (orkide & melk).
Og som man kan se, i det øverste PS-et, (øverst til høyre der).
(Og i tekstmeldingen i PS 4).
Så kan man bare velge: ‘Assortert duft’.
Jeg pleide å kjøpe oliven & melk, (da jeg handla/plukka selv), før Omikron kom.
Men nå i det siste, så har det gått mye i orkide & melk, (som Oda har plukka for meg).
Det er muligens noe galt med varmtvanns-berederen her, (den er av et merke, (Oso), som det har vært mye problemer med, har jeg lest, på nettet).
Så jeg har skrudd opp termostaten, på det varmeste, (sånn at varmtvannet skal holde lenger, (når jeg dusjer), osv.).
Men da er det mulig, at jeg har klart å skolde hendene litt, (hvis det ikke er fra håndgele/Rene Hender).
Og derfor ‘må’ jeg bruke den håndsåpa med melk, (som selges til lavpris nå, under pandemien).
For de andre håndsåpene får henda mine til å svi litt, når jeg bruker de, da.
(For å si det sånn).
Men hvorfor er det ikke mulig, å skille varenumrene, for sensuell og ikke-sensuell duft, når det gjelder håndsåpe med melk, (lurer jeg).
Hm.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Den gangen, (som jeg vel har skrevet om i Min Bok 5), da jeg jobbet for Chinatown Expressen Eiksmarka, og glemte igjen, en sånn thermo-box, som vi hadde maten i.
Det kan muligens ha vært i det borettslaget jeg bor nå, (har jeg tenkt).
Da var det sånn, (mens jeg kjørte tilbake til Eiksmarka), at jeg plutselig kom på, at jeg hadde glemt en sånn boks.
Og så kjørte jeg tilbake.
Og da måtte jeg selv gå inn, i leiligheten, og hente den nevnte boksen, (istedet for at de bare ga meg den), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Og en gang den øverste Meat Loaf-sangen, (I’d Do Anything For Love), dukka opp.
Så sa Pia, at hu syntes, at han Meat Loaf var ekkel, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så jeg vet ikke om Pia er fornøyd nå, som Meat Loaf er død.
(Hvis jeg skulle tippe).
Siden at det vel var den artisten som hu likte minst.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog

PS.
Haldis sin halvbror døde visst av en eller annen mystisk sykdom (29 år gammel):

PS 2.
Haldis sin halvbror lå visst på sykehus, (i Sør-Afrika), i nærmere fem år, (under nesten hele krigen), kan det nesten virke som:

PS 3.
Det er mulig at Haldis sin halvbror, syntes at det var skummelt, på verdenshavene, under krigen.
(Mange sjøfolk døde).
Og så ville han heller være litt i Sør-Afrika, (hvor det kanskje var fredeligere).
(Noe sånt).
Og så fikk han kanskje en sjelden sykdom, (av noe slag), på slutten av krigen, da.
Hm.
Det kan sikkert ha vært mye rart, som kan ha skjedd, i Sør-Afrika, under krigen.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Det var visst en byssegutt, (Jonas Martin Ask), som mønstret av dagen etter, (antagelig i samme havn da):

PS 5.
Det i PS-et overfor er muligens feil, for her står det at Ask mønstret _på_ 4. desember 1940, så det var visst sånn, at han ble forfremmet, fra byssegutt til kokk:

PS 6.
Dette er visst forresten en av Haldis sine forfedre, (en Hardanger-storbonde):
PS 7.
Haldis, (og hennes avkom Viggo, Jan og Christell), er visst etterkommere etter Kong Håkon IV, (Håkon Håkonsson), kan det virke som:

PS 8.
Dette fant jeg på dette svenske nettstedet, (ved å trykke på navnet til Haldis sin morfar, (Rasmus Samuelsson), osv., osv.):

Min lillesøster Pia, fyller 50 år, i dag, (første juledag).
Og som jeg har blogget om tidligere, så ble Pia og jeg, (og vår yngre stesøster Christell), dratt med, (av Pia og meg sin far og Christell sin mor), på bryllup i Køge, (i Danmark), på midten av 80-tallet.
Dette var bryllupet til Christell sin eldre halvbror Viggo Snoghøj og hans danske flyvertinne-kone Greta f. Skou.
Og bryllupsfesten var kombinert, med en annen fest, (i en idrettshall i Køge).
Og det var 50 års-dagen til Greta sin far.
Og da sang danskene ‘ørten’ sanger, om Greta sin far.
Og i så godt som alle sangene, så var hovedpoenget, (sånn som jeg husker det), at Greta sin far nå hadde blitt gammel, siden at han hadde fylt 50.
Så 50 er grensen for å være gammel, (kan det virke som).
(Ihvertfall i Køge.
På 80-tallet).
Så min lillesøster Pia, (som noen på irc kaller ‘Huldra’), har nå blitt gammel.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Nå er det ikke sånn, at jeg skal i noe 50 års-lag, til min lillesøster Pia, i dag.
(Så hu har muligens blitt skap-muslim.
Hva vet jeg).
Og for det andre, så var ikke Pia i mitt 50 års-lag.
(Jeg feiret aleine, på København-ferja.
For å komme meg unna nett-troll-tull, og denslags.
For å si det sånn).
Og det var også sånn, at jeg sist jeg prata med Pia, (våren 2015), så svek hu meg.
Jeg hadde rømt fra lobotomi-trusler, i Norge.
Og ringte Pia fra København.
Så måtte jeg leve som flaskesamler der, i mange måneder.
Og etter det så har jeg ikke hørt noe fra Pia.
Og ikke har jeg lyst til å høre noe heller.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Jeg har tenkt litt, på hva jeg skulle skrive, (siden at jeg ikke skal i noe 50 års-lag osv.), på bloggen, når Pia ble 50.
(Noe sånt).
Jeg har lurt på om Pia er autist, psykopat, sadist, narsissist, eller noe lignende.
Men noe er hu nok, (hvis jeg skulle tippe).
Og nå som Pia har fylt 50, så vil hu nok ha det til, at det er hu som er 50, (og ikke meg).
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Her er mer om dette:

PS 4.
Her kan man se Pia, (for noen år tilbake), med sitt musebrune hår, (som hu sier):

PS 5.
Navnet Pia, betyr vel jente.
Så det er mulig at Pia har tenkt til, å heller kalle seg Charlotte nå, (som 50-åring osv.).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Enda mer om dette:


PS.
I artikkelen overfor, så kan man se, at Jensen holdt til, i sjølve Svelvik, (en snau mil nord for Sand/Berger, hvor min farfar hadde møbelfabrikk).
Men så ble en del av Høyen/Sand regulert til industriområde, på begynnelsen av 80-tallet.
Og da ble Jensen nabo med min farmor og farfar, (som hadde hus og fabrikk, på Roksvoll), samt med en kar som het Havre, som ikke drev med industri, men som bygde butikken Sandbu Tepper, der kiosken til a Liv, (som min farmor sa), hadde stått, (langs riksveien/fylkesveien).
Og omtrent samtidig, så sa min far, (i en pause fra arbeidet på vår møbelfabrikk, som han endra navn på til Strømm Trevare), at han var lei av disse: ‘Elementene til Jensen’, (som han kalte de).
Og så begynte min far, (og de), å heller produsere flere køyesenger og vannsenger.
(Og han/de dreiv etterhvert også, med et par hus-bygge-prosjekter.
I Son og på Sand).
Og så starta min far vannsengbutikk i Drammen, (sammen med Haldis Humblen), på midten av 80-tallet.
(Samt en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).
Og da pleide min far å dra innom Jensen, på starten av dagen, og kjøpe vannseng-madrasser, (en eller to av gangen), istedet for å importere disse selv, (noe han gjorde i starten).
Og min far dro meg også med, inn til Jensen, på den tida de holdt til i Svelvik.
(Dette var på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).
Og min far stod og skravla, med en leder/overordnet der, i ‘år og dag’, (husker jeg).
Så hva min far og Jensen-folka snakka om, det veit jeg ikke.
Jeg var da 9-10 år gammel, og gikk heller rundt og kikka, (dette kan godt ha vært i den gamle krøllhårfabrikken, for alt hva jeg vet), istedet for å stå å skravle/hviske, med disse for meg fremmede Jensen-folka, (jeg bodde jo hos min mor i Larvik, fra 1973 til 1979, (etter at hu rømte fra min far), så det meste var nytt for meg, på Berger/Sand).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
På ‘Bokhylla’, så har jeg ganske nylig lest, at min farfar, var ‘eneleverandør’, av behandlede trematerialer, til Jensen.
Men hva dette eneleverandør, vil si.
Dette var ikke noe min farfar, (og far), prata med meg om.
Så om det forelå en avtale, med Jensen, om at min farfar hadde retten til å produsere alt av trevirke, til de.
Det veit jeg ikke.
Det står jo noe annet i artikkelen overfor.
Så hvordan dette ordet ‘eneleverandør’ skal tolkes.
Det kan man kanskje lure på, (for å si det sånn).
Min farfar sa en gang, at han hadde blitt intervjua, i en avis.
Og så hadde han ikke kjent igjen det han sa etterpå.
Så det er mulig at han da refererte til dette med leveransene til Jensen.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette, (fra Østlands-Posten 10. juli 1968):

PS 4.
Det min farfar lagde for Jensen Møbler, var visst ting som trerammer og understell, (fra Tønsbergs Blad 29. mars 1968):

PS 5.
I artikkelen overfor.
Så står det, at min farfars fabrikk, var delt inn, i to lokaler, (et produksjons-lokale og et lager-lokale).
Men det var ikke sånn, at det var noen dører mellom avdelingene, (annet enn inn til kontoret), i denne fabrikken.
Det var en åpen løsning, mellom disse lokalene.
(Mellom lager-delen og produksjons-delen).
Og det stod også en kappsag, i lager-delen.
(Så det var ikke åpenbart for meg.
Må jeg si.
Og når de drev med vannsenger, så stod det også en ‘selv-laget’ maskin, for å presse sammen senge-sider der, (i lager-delen).
Husker jeg).
Og i lager-lokalet, så hadde de også, veldig mye emballasje, fra Sarpsborg Papp, (blant annet), husker jeg.
(Da jeg bodde på Abildsø, (studieåret 1989/90).
Så skøya ei Anne-Lene der, (utafor Abildsø-kiosken), om at hu hadde vært i Sarpsborg.
Så folk i Oslo, (hvor vi leverte mye køyesenger/vannsenger), trodde kanskje at vi var fra Sarpsborg, siden at firmanavnet, (Strømm Trevare), ikke stod på eskene.
Men det var vel sånn, at logoen/navnet til Sarpsborg Papp, stod på eskene.
For ellers så hadde jeg nok ikke visst/huska, at det var derfra, som vi fikk emballasjen.
For å si det sånn).
Så tre-materialene ble likevel stående utendørs, (under noen grønne presenninger).
Så det var kanskje litt latterlig, (må man vel si).
Men det var bare en lagerport der, og den var i lager-delen.
Så råvarene/emballasjen kom inn den samme porten, som de ferdige produktene kom ut fra.
Så det ble kanskje litt kaos der.
Sånn at det ikke var plass til å lagre trematerialer der likevel.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her står det at materialene skulle lagres innendørs, men dette sklei ut fælt, sånn som jeg husker det, (fra DT/BB 5. juli 1968):

PS 7.
Her ser man Sandbu Tepper foran og Jensen Møbler bak, (før Jensen Møbler ‘slukte’ Sandbu Tepper, i en av sine mange utbygginger, etter at Sandbu Tepper fikk dårlig økonomi, etter at de hadde bygget ut, samtidig med at de skyldte Jensen penger, siden at de hadde kjøpt en ‘tomte-lapp’, av han):

PS 8.
Den grønne flekken, som man ser i venstre kant, på bildet overfor.
Det er Jordet til Lersbryggen, (som min farmor kalte det).
(En eiendom/tomt, som jeg mener at jeg har hevd på, (for dette var liksom vårt jorde, sånn som jeg forstod min farmor).
Og før Jensen og Sandbu Tepper bygde, så var alt man ser på bildet, (minus hytte-feltene, fjorden/sjøen, Mølen, Hurumlandet og veiene), egentlig vårt.
For min farfars første snekker-bedrift, (som min farmor kalte Saga), lå der hvor Jensen Møbler ligger, på bildet overfor, (selv om Saga var en del mindre, må jeg innrømme)).
Og min farmors hus, ligger litt til venstre liksom, for bildet.
(Og det samme med min farfars møbelfabrikk.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.