PS.
Her er mer om dette:
https://e24.no/naeringsliv/i/kJO1qX/frykter-at-ansatte-skal-bli-smittet-kan-ikke-ha-hjemmekontor
PS.
Min grandtante Dagny Holmsen f. Ribsskog, (min morfar Johannes sin storesøster, som vant NM i fårikål, i sin tid), gifta seg med Olaf Braanaas, som gammel enke:
https://johncons-blogg.net/2016/08/det-her-er-min-grandtante-bestefar.html
PS 2.
Laksekongen er visst også, fra Gulen.
Og der har min fars samboer, (siden 1980), Haldis Humblen f. Brekke slekt/forfedre, (i Brekke-slekten).
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
https://www.nb.no/items/60cabb6a75271d4d048ed44f52bed5c1?page=9&searchText=”snoghøj”
PS.
Mer om Viggo, (dette intervjuet er fra cirka et halvt år etter at min far ble samboer med Viggo sin mor Haldis):
PS 2.
Jeg ble tvunget til å bo aleine, i Hellinga 7B, (fra våren 1980).
(Og så i Leirfaret 4B.
Fra våren 1981).
Så jeg visste ikke halvparten av det som stod i intervjuet i PS-et overfor.
Jeg tror aldri at jeg har sett Viggo spise.
Hm.
Og at han hadde en ryggskade, det visste jeg ikke.
Og heller ikke at han hadde en venninne i Canada.
Viggo jobba litt for min far, borte på Strømm Trevare.
(Mens jeg satt oppe i ‘gromgutt-huset’, til min farmor.
Og min farmor spurte meg da et par ganger om Viggo het Hugo.
Av en eller annen grunn.
Og mens min far minst en gang klagde over at Viggo bare hadde fiskeboller, (og ikke jobba noe bra).
For å si det sånn).
Men om det var der, (på Strømm Trevare), at Viggo fikk ryggskade.
Det veit jeg ikke.
Viggo var lite hjemme, (hos sin mor Haldis i Havnehagen), på den tida, som jeg pleide å besøke min far, Viggo, Haldis, Jan og Christell.
(Pluss Nina Monsen, (som var Christell sin venninne/klassekamerat), og Christell sin katt Susi).
Så jeg hadde litt mer med Jan å gjøre, (som var oftere hjemme).
(Husker jeg).
Og så flytta Viggo til Køge, etter at min far, hadde vært samboer med Haldis, i et eller to år.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Man kan også se, i artikkelen overfor.
At Viggo var nitten år, høsten 1980.
Og da hadde jeg selv nettopp fylt ti år.
Så Viggo er nesten en generasjon eldre enn meg.
Og jeg visste ikke hvem Viggo var, da min far ble sammen med Viggo sin mor Haldis, (våren 1980).
(Det kan skyldes, at jeg bodde hos min mor i Larvik, fra 1973 til 1979, (etter at hu rømte fra min far).
Og at jeg derfor ikke, hadde så bra oversikt, over Berger/Bergeråsen-folk.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Viggo var også med i kretsmesterskap i langrenn, som tolvåring, (fra DT/BB 15. januar 1974):
https://www.nb.no/items/6f2ec26b2bc6482119ea7afe907215d2?page=9&searchText=”snoghøj”
PS 5.
Viggo var også suveren i friidrett, (fra Laagendalsposten 13. juni 1973):
https://www.nb.no/items/e7f9aa98daf865ae8eb5a499396652d4?page=0&searchText=”snoghøj”
PS 6.
Grunnen til at Viggo ble bodybuilder.
Det var forresten fordi, at Viggo sin mor Haldis, nesten ble drept, av sin eksmann Oddbjørn Humblen, (Christell sin far).
Og Viggo sverget da, at han skulle bli stor og sterk, sånn at han kunne forsvare sin mor.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tentke på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette fra et intervju som Viggo sin slektning Frida Leknes gjorde med Viggo, (men så har hu seinere ombestemt seg, og vil ikke ha dette intervjuet på YouTube/nettet, så jeg måtte skrive det ned, for å få det med på bloggen):
https://johncons-blogg.net/2017/12/na-har-jeg-begynt-skrive-ned-frida.html
PS.
Jeg lurer på om min stesøster Christell ’13’ Humblen var på den konserten, (i sin mors heimbygd):
https://www.instagram.com/13christell/?hl=en
PS 2.
Denne sangen var med i TV-programmet: ‘Hver gang vi møtes’ i går, (ellers så kjenner jeg bare sangen ‘Tir Na Noir’ av Vamp, (fra Idol i 2004)):
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Det var også sånn.
(Som jeg muligens har skrevet om i Min Bok).
At på midten av 70-tallet.
(Da jeg var 4-5 år gammel).
Så ble min lillesøster Pia og jeg.
Satt til å fange humler, i tomme syltetøyglass.
Av min farmor Ågot og onkel Håkon, (var det vel).
(På mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvollhøgda.
Eller nabostedet ‘Jordet til Lersbryggen’, (som også var vårt, mer eller mindre), var det vel.
For å være mer nøyaktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Jeg må også gi ros, til humlene, på Sand.
Jeg tror ikke at Pia og jeg, ble brent, en eneste gang.
(Sånn som jeg husker det).
De humlene, (på jordet til Lersbryggen), lot seg lett fange.
(For å si det sånn).
Og onkel Håkon, (var det vel), foreslo at Pia og jeg, skulle bruke en spiker, (og enten en stein eller en hammer), for å slå hull i lokkene, til syltetøyglassene, (sånn som jeg husker det).
(Noe sånt).
For at humlene skulle få frisk luft, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 4.
Hu Nina Djærff, er visst født, rundt 1970, (som meg), men hu Nina fra Åmot, som jeg husker, var født rundt 1965, (eller noe lignende), så det er mulig at Jan har vært sammen med to Nina-er fra Åmot:
https://www.aftenposten.no/norge/i/qL6qL/det-virker-som-om-kjoennene-er-i-en-konstant-krig
PS 5.
Det med ‘Tootsie’ på Snorre kino, (i Drammen), må ha vært våren 1983.
Da Christell, Pia, Nina og jeg, var framme i Drammen.
(Nina fra Åmot kjørte).
Så dro jeg heller på ACB, og spilte på spilleautomater, (et eller annet skytespill vel).
For jeg syntes, at det var, så lite karslig, å se på en film, om en transvestitt, (for meg som ikke hadde hår på tissen engang), sammen med tre jenter/damer.
(For å si det sånn).
Og disse damene/jentene, hadde også prata om, (i bilen), om hvor kjekk min klassekamerat Ole Christian Skjelsbek, (som vi kjørte forbi, mens han stod og venta på bussen i retning Svelvik/Drammen), var.
Så det kino-turen var noe slags ‘kvinnfolk-greier’, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Mer om ACB, (hvor det jobba noen skumle pakistanere, (eller om det var albanere)):
PS.
Man må vel si, at min far, enten er nazist eller ‘mongo’.
Siden at han kjefta på meg, for at båten til Haldis, ble borte, i dette uværet.
(Noe som nok skjedde, med mange hundre/tusen båter.
Eller, de fleste hadde muligens tatt inn båten sin, for sesongen.
Og det var ikke min arbeidsoppgave, sånn som jeg husker det.
Ulf Havmo og jeg, måtte en gang, (dette kan kanskje ha vært våren 1986), pusse båten, (og muligens ha på noe grunnstoff), på vårparten.
Men å ta inn båten om høsten.
Det ble jeg/vi aldri satt til.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Den siste gang jeg var ute med den båten.
Det kan ha vært, da uværet ovenfor begynte.
For det blåste plutselig opp.
Og det var veldig store bølger.
Og Kai Andersen, (som eide båtplassen), og en gubbe, (kan det ha vært min grandonkel Idar Sandersen, som var på besøk, fra Hurumsida?).
De stod på brygga, når jeg skulle inn med båten.
(Disse dreiv ikke med noe spesielt.
De visste kanskje, at jeg var ute med båten.
Og så var de kanskje nysgjerrige på, om jeg ville klare å få båten i land.
Hva vet jeg).
Og det var så mye bølger, at jeg måtte svømme, (selv om båten hadde en 7.5 hesters Mercury motor, som min far vel hadde hatt liggende på trevarefabrikken), de siste meterne, inn til brygga, (med tauet).
(Dette var bare snakk om de aller siste meterne, (inne på grunna).
Etter at jeg hadde festa et annet tau, (som hang på en påle), bak på båten, som vanlig.
For å si det sånn).
Og da ble jeg litt kald.
Så det kan ha vært derfor, at båten forsvant.
For da fortøyde jeg nok ikke båten, like hardt, som vanlig.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Denne Askeladden-båten, (som forsvant høsten 1987).
(Den forsvant muligens til Danmark eller til Oslo.
For i Oslofjorden så går strømmen, (eller ihvertfall vinden), noen ganger innover i fjorden, har min onkel Håkon en gang vist meg, på midten av 80-tallet.
For da min far og onkel Håkon jobba med å bygge hus for onkel Runar i Son.
Så pleide de om sommeren heller å kjøre båt enn bil, (etter at Håkon hadde kjørt ut på Mosseveien, en del måneder tidligere).
Og de fikk meg til å lage noen små seilbåter av isopor, osv.
(Mens jeg hang på byggeplassen, (i Isdamveien), i Son.
Mens min far og onkel Håkon dreiv med byggearbeider, da.
Jeg pleide også å gå ned til Son sentrum en del, og handle godteri, osv.
For å si det sånn.
Min far tvang meg til å bo aleine fra jeg var ni år.
Men til byggeplassen i Son måtte jeg være med, (selv om jeg ikke fikk noen arbeidsoppgaver der).
Forstå det den som kan)).
Den Askeladden-båten hadde visst liggi, i Rødtangen, (på den andre sida av fjorden), i en del år.
Haldis sine to sønner Viggo og Jan Snoghøj, (født i 1961 og i 1962).
De hadde seilt til Rødtangen.
(En gang på 70-tallet, vel).
Men de klarte ikke å seile tilbake.
(På grunn av strømmen, muligens).
Men min far hadde tilfeldigvis en påhengsmotor liggende.
(Min far bygde en del båter, på 60/70-tallet, osv.).
Og han kjørte vel da muligens til Rødtangen, (eller om Haldis kjørte).
Og så festa han motoren på båten.
(Eller om han fikk noen til å taue båten tilbake til Berger).
Og så leide han en båtplass, av sin kusine Reidun Andersen f. Zachariassen sin ektemann Kai.
(Hvis ikke det var Haldis som leide denne båtplassen.
Selv om hu hadde båten liggende i Rødtangen.
Hm.
For min far pleide å ha sine båter, i Krok-bukta.
(Det hørte vel med en båtplass, med mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvollshøgda.
Selv om det bare var en bøye, liksom.
Og ikke en brygge.
For å si det sånn.
Og man måtte gå kanskje 100 meter utover, på en veldig langgrunn strand, for å komme fram til båten.
Og da kunne man få sandflyndrer under føttene.
Noe min lillesøster Pia klagde på, (som lita jente, på midten av 70-tallet), husker jeg.
Så min far kjøpte seg etterhvert en oppblåsbar gummibåt, (som det gikk hull på).
Før han støpte en jolle, på verkstedet, i en slags ‘skjelett-gul’ farge.
Og den ‘skjelett-glassfiber-jolla’, pleide vel å ligge, i Baskomti-havna, (som det står på Gule Sider sitt kart, at den delen av Krok heter nå).
Noe sånt.
Selv om den jolla, seinere fløyt avgårde, til Mølen, (på midten av 80-tallet).
Og da fikk min far, noen ungdommer, (muligens Erik Furuheim), til å taue jolla, tilbake igjen til Berger/Sand.
Selv om jeg ikke husker, om de faktisk gjorde det.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Christell bodde faktisk, i Oslo, skoleåret 1991/92.
Men da bodde hu på Fredensborg.
I et bofellesskap sammen med sin venninne Hege Lund, (som gifta seg med Christell sin eldre halvbror Jan Snoghøj sommeren 2000).
(Dette var en leilighet, i andre eller tredje etasje.
I strøket Deichmans gate/Iduns gate.
Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nå hadde forresten ikke jeg, noe oversikt, over hvor Christell bodde, på den tida.
(Hu var i vannsengbutikken i Drammen, og i huset deres på Bergeråsen, det første året jeg bodde i Oslo.
Hu ville at jeg skulle skrive en jobbsøknad for henne, for en McDonalds-jobb, husker jeg.
Det må vel ha vært høsten 1989, eller noe sånt.
Og noen uker/måneder seinere, så sa min søster Pia, (på mitt gromgutt-sted Roksvollshøgda), at Christell ville at jeg skulle besøke henne, (og ‘stretchbukse-gjengen’), i Havnehagen.
Og i jula så var Christell på Highland Hotel på Geilo, (hvor jeg også ble dratt med), husker jeg.
Men jula 1990, så var vel Pia og jeg, hos Mette Holter, (og min yngre halvbror Axel sin far Arne Thomassen), i Høybråtenveien, (i Oslo).
Og jula 1991, så var vel Pia og jeg, hos bestemor Ågot, på Sand.
Først jula 1992, så var Pia og jeg, i Havnehagen, (sammen med Haldis, min far og Christell).
Så det kan godt være, at Christell bodde X antall måneder/år, i Uelands gate, (på begynnelsen av 90-tallet).
Uten at jeg, (som bodde i Uelands gate, et par uker, i august 1989, (noe jeg har skrevet om i Min Bok 2)), har visst om det.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Eller, Christell, (og Pia), var vel Russ 91.
(De gikk i samme klasse, på ungdomsskolen, (og de siste par årene på barneskolen).
Og de var derfor begge oransjeruss 88.
Og de begynte begge, på allmenn-fag, høsten 1988, (Pia i Sande og Christell i Holmestrand, (for Christell hadde muligens litt dårligere karakterer enn Pia, og kravet, (eller hva det kalles), var muligens litt lavere, i Holmestrand).
Noe sånt.
Både Sande og Holmestrand lå på den tida, (i 1988), i Vestfold.
Og skoleveien til Holmestrand, var cirka dobbelt så lang, (fra Berger), som den til Sande.
Så man var liksom litt dum, hvis man måtte gå på skole, i Holmestrand.
Det er mulig at Christell slapp å bytte buss i Sande.
Men hu måtte muligens stå opp, litt tidligere, enn Pia, da.
Og hu måtte vel bruke vanlige rutebusser, (istedet for skolebuss), til Holmestrand.
Og hvor den videregående-skolen i Holmestrand ligger.
Det er jeg ikke helt sikker på.
Men jeg mener vagt å huske, at den ligger et stykke unna sentrum, (som døveskolen, hvor min kusine Lene gikk/bodde).
Så Christell måtte muligens bytte buss, i Holmestrand.
Noe sånt.
Og når hu skulle hjem, så pleide hu, å dra til Drammen, (istedet for å dra til Berger).
Sånn som jeg skjønte det.
Og så bodde hu heller en del, hos sin eldre halvbror Jan, på Gulskogen, (hvor jeg møtte henne noen ganger, for min far ønsket at jeg skulle ligger over der, (av en eller annen grunn), på fredager, før jeg skulle jobbe lørdagsvakter, på CC Storkjøp, skoleåret 1988/89, (jeg gikk på skole i Drammen, for jeg hadde så gode karakterer, (fra økonomilinja), at jeg hadde fått en av ti skoleplasser, som Vestfold kjøpte, i Buskerud, for utdanning, (som datalinja), som de ikke hadde på Sande videregående).
For å si det sånn).
Men Christell begynte å ta opp fag, (på Bjørknes), høsten 92.
(Sånn som jeg har forstått det, på min søster Pia).
Så man kan kanskje lure på, hva Christell dreiv med, skoleåret 1991/92.
Det har ikke jeg oversikt over.
(Må jeg innrømme).
For når jeg skulle slappe av, fra storbyens mas og kjas.
Så dro jeg til mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvollshøgda, (på Sand).
Og der bodde min farmor Ågot, og min lillesøster Pia.
Men min ‘bonus-søster’ Christell bodde aldri der.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Man kan kanskje si, at min fars stesønn Jan, har blitt litt sjamansk, (nesten som sjaman Durek), de siste tiårene.
(Da jeg ble dratt med, på bryllup, i min fars samboer Haldis sin slekt, i Kristiansand, våren 1989.
Så prøvde Jan å liksom hypnotisere, ei jente, på fortauet, (like ved Start-banen), da vi ble kjørt tilbake til hotellet, (husker jeg).
På dagtid, den samme dagen som bryllupet var.
Var det vel).
Så Jan kan kanskje kalle seg sjam-Jan.
(Eller sjaman Durex.
Siden at han pleide å ha så mange kondomer under senga si, på begynnelsen av 80-tallet.
Noe hans yngre halvsøster Christell viste meg.
Av en eller annen grunn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
| Erik Ribsskog |
| Oppdatering/Fwd: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger [trackid=JN197051100] |
>
> statsarkivet.oslo@arkivverket.
> Statsarkivet Trondheim; Firmapost
> Emne: Re: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger
>
> Hei,
>
> takk for svar!
>
> Jeg har også sendt til dere, om en rekke virksomheter, (som jeg undrer over,
> i forbindelse med min industrihistorie-forskning, etter min farfars
> slektsbedrift Strømm Trevareindustri, med mere).
>
> Det er Norske Vannsenger, HAJ Vannsenger, Madrasshuset, Casa Leonardo,
> Snakehill Trading, Neptun Trading.
>
> De tre første virksomhetene, hadde butikk, i Drammen, (det er egentlig snakk
> om samme geskjeft).
>
> Casa Leonardo hadde butikk i Drammen og adresse i Flekkefjord.
>
> Og Snakehill Trading var muligens Oslo-basert, (dette var min far sin
> stesønn Jan Snoghøj sin geskjeft).
>
> Og Neptun Trading/Vannsenger holdt til, på grensa mellom Asker og Bærum, på
> 80-tallet.
>
> På forhånd takk for eventuell hjelp!
>
> Mvh.
>
> Erik Ribsskog
>
> PS.
>
> Sender kopi av denne e-posten til Brønnøysundregisteret, som dere foreslo, i
> e-posten deres.
>
> Så kanskje de vet noe mer, om Idar Sandersen sin geskjeft, i Sverres gate,
> (var det vel), i Oslo.
>
> Igjen takk for svar!
>
> 2016-10-31 15:14 GMT+01:00
> <post@arkivverket.no
>
> Vår ref.: 2014/14567
>
> Erik Ribsskog
>
> Vi viser til din henvendelse 20.10.2016 vedrørende Idar Sandersens dødsbo
> fra 2005.
> Arkivverket mottar ikke dokumentasjon vedrørende arv, skifte eller
> firmaopplysninger av så ny dato.
> Du nevner også Idar Sandersens firma. Her må vi vise til svaret Statsarkivet
> i Trondheims svar av 5.10.2016.
> Vi anbefaler at du henvender deg til Brønnøysundregistrene.
>
> med hilsen
> Jon Sandven
> Statsarkivet i Oslo
>
>
|
PS.
Her er vedlegget: