Og når jeg satt utafor Abildsø-kiosken og tok meg en røyk.
(Jeg pleide også å kjøpe VG og en halvliter cola.
Sånn som jeg husker det).
Så ble jeg kjent med alle ungdommene på Abildsø.
(Mer eller mindre).
Så Abildsø-kiosken er med i Min Bok 2.
(For å si det sånn).
Men han Asbjørn Brekke så jeg ikke noe til der.
Ungdommene var mest opptatt av hiphop, osv.
(Sånn som jeg husker det).
Men seinere (i 1998) så fikk jeg meg jobb, som butikksjef, på Rimi Nylænde (en butikk, som man såvidt kan se, fra ved Abildsø-kiosken der, siden at den ligger (det er Bunnpris-butikk der nå) et stykke opp i Lambertseter-veien).
Og i den butikken, så var det også sånn, at jeg liksom gikk min læretid, som Rimi-leder.
(Fra 1994 til 1996).
Og hu som var butikksjef der da.
(Ei lesbe ved navn Elisabeth Falchenberg (som var samboer med LO-leder Liv Undheim).
Som døde for noen få år siden).
Hu kunne minne litt om Asbjørn Brekke.
(Må man vel si).
For hu pleide også å gå med en sånn svart/mørk lusekofte.
(Sånn som jeg husker det).
Ihvertfall før åpningstid.
(Når hu satt på kontoret.
Og dreiv med melke/brød-bestillinger osv.
For å si det sånn).
For hu var litt frøsen.
(Heter det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Mer om Elisabeth Falchenberg (fra Østlands-Posten 3. oktober 2000):
Vara-styremedlemmet (Henning Adolfsen) er visst død (fra Aftenposten 9. april 2013):
PS 4.
Jeg mener å huske, at min far sa, på 80-tallet.
At Neptun Trading (Neptun Vannsenger) hadde fire eiere (som eide 25 prosent hver).
(Noe sånt).
Så jeg regner med, at de eierne, er de samme, som styre-medlemmene.
(Nevnt overfor).
Og Wiggo/Viggo Engebretsen har jeg blogga en del om.
Han har en stesønn (blant annet) som heter Rune Kraft.
Og min far pleide å dra meg med, på besøk hos dem, enten på Furuset (som min far kalte det, selv om det vel egentlig heter Haugerud der (adressen er Haugerudhagan 40B) eller noe lignende).
Eller på Berger.
(Hos Viggo sin mor.
Som bodde nesten nede ved fjorden.
På sjølve Berger).
Og Viggo Engebretsen har en stesønn (som nevnt) som heter Rune Kraft.
Og han ble seinere kjent for å spille ishockey, på Furuset (blant annet) sammen med Ole Eskild Dahlstrøm osv. (var det vel).
Men dette (med ishockey-spillinga) var etter at jeg sist så/møtte Rune Kraft.
Jeg så aldri Viggo Engebretsen i butikken på Billingstadsletta.
(Sånn som jeg husker det).
Og sist jeg så Rune Kraft.
Det var vel i 1982.
(Noen år før han ble kjent ishockespiller).
Min far dro med sin partner Haldis Humlen, Haldis sin datter Christell Humblen, Haldis sin sønn Jan Snoghøj og meg, til Pers Hotell, på Gol.
(Det må vel ha vært påsken eller pinsen, i 1982 (for min lillesøster Pia var ikke med, og hu flytta til Haldis (fra vår mor i Larvik) våren/sommeren 1982).
Noe sånt).
Og da var Rune Kraft sin lillebror også med (husker jeg).
Samt ei jente (på min og Christell sin alder) som var datter, av Haldis sin venninne, som pusha klær (som de sier) på Hennes (i Drammen).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her kan man se at min far og Viggo Engebretsen (min far bakerst) gikk i samme klasse på Berger skole (den kjente pornostjernen Sasha Gabor er forresten han med mørkt hår, på bakerste rad):
Så flytta min far igjen inn hos sine foreldre (Ågot og Øivind) på Sand.
(I et par par år).
Men så kjøpte min farfars firma (Strømm Trevareindustri) en liten leilighet (en to roms, med åpen løsning, mellom stue og kjøkken) på Bergeråsen (i Hellinga 7B) til min far (i 1974/1975).
(Det var sånn, at en ung sjømann (Dagfinn Eriksen) hadde dødd, i en fall-ulykke, ombord på et skip.
Så min farfars firma kjøpte leiligheten, av Dagfinn Eriksen sine arvinger.
For å si det sånn).
Og en av de første gangene, som jeg var på besøk der.
Det var en sommerferie.
(Husker jeg).
Muligens sommeren 1977.
(Noe sånt).
Og da var ikke min lillesøster Pia med.
(Husker jeg).
Men det var sånn, at Viggo Engebretsen bodde der (i deler av sommerferien).
Og Rune Kraft og lillebroren.
(Men mora til Rune Kraft (og broren) var visst på jobb (eller noe) inne i Oslo.
Noe sånt).
Og jeg husker, at vi kjørte inn til Drammen, og handla mat, osv.
Og da tagg jeg meg til, å få et hobby-blad (muligens svensk) på varemagasinet Lyche (i første-etasjen der) var det vel.
(Husker jeg).
Og det hobby-bladet var sånn, at det fulgte med en leke (husker jeg).
(Det var derfor jeg syntes at det bladet var morsomt.
Noe sånt).
Man skulle trekke i en snor.
Og så fløy en slags ‘ufo’ (eller hva man skal kalle det) avgårde.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Da jeg flytta tilbake til Berger (fra min mor i Larvik) høsten 1979.
Så var det sånn, at min far, hadde en brukt bilbane der.
Og det var visst egentlig min julegave, det og det året.
(Sa min far).
Men på grunn av at mine foreldre hadde konflikter, både som gifte og skilte.
Så hadde det blitt sånn, at min far og hans kamerater, hadde brukt bilbanen.
(Min far og jeg dro igjen til Drammen-varemagasinet Lyche (var det vel) i 1979 eller 1980.
For å kjøpe noen ‘metall-buster’/kontakter (eller hva det kalles) som skulle festes, på undersiden av bilbane-bilene.
Og det var på grunn av, at de gamle ‘bustene’/kontaktene hadde blitt slitt ut.
Så den bilbanen hadde blitt brukt rimelig mye.
Og min fars kamerat Atle (fra Oslo) tok skylda, for dette (en gang han overnatta hos min far, sammen med sin brunette-kjæreste) mener jeg å huske.
Men det kan også ha vært sånn, at Rune Kraft (og lillebroren) liksom sleit ut min bilbane (mens mine foreldre var uvenner) tenker jeg nå.
(Noe sånt).
Og så har kanskje Rune Kraft (og lillebroren) lagt meg for hat.
Siden at de ikke fikk lov å besøke min far mer, etter at jeg flytta tilbake til Berger.
(Da måtte de vel istedet besøke bestemora (Viggo Engebretsen sin mor) på Berger.
Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 20.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 21.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 22.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 23.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 24.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 25.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 26.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 27.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 28.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 29.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 30.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 31.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 32.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 33.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 34.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 35.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 36.
Aamund Vestøl sitt firma Anabella A/S hadde forresten samme revisor (Arne Buer) som Neptun Trading A/S (fra Norsk Lysningsblad 4. september 1986):
PS 37.
Aamund Vestøl hadde visst også et ‘Ormøya-hjemme-firma’ (Aa. V. Trading A/S) som hadde den samme revisoren (også fra Norsk Lysningsblad 4. september 1986):
PS 38.
Min far (og Haldis Humblen) brukte (på 80/90-tallet) regnskapsfører Bredesen (fra Bergeråsen) så det med revisor-valget kan kanskje tyde på at Neptun Trading A/S var Aamund Vestøl sin ide, selv om min far og Haldis visst etterhvert tok over der (på Billingstadsletta) noe jeg har blogget om tidligere (fra Norsk Lysningsblad 28. oktober 1985):
(Noen år etter at artikkelen overfor ble skrevet).
At min far, farfar og onkel, kjøpte en dyr høvel-maskin (fra Sverige) som kosta bortimot 100.000.
(Noe som var mye penger.
På den tida).
Og da kunne de begynne med, å produsere egne ferdig-varer.
(Det var køyesenger og kanesenger (blant annet).
Og på 80-tallet, så gikk de over til, å mest produsere vannsenger (etter at min far hadde vært i Amerika, og sett at det var populært der)).
Og min far ønsket å kutte ut ‘dissa elementene til Jensen’ (som han kalte trerammene, som de først lagde).
Og som sagt så gjort.
Min fars kontakt med Jensen (min farfar døde i 1984) gikk etterhvert mest ut på, å kjøpe vannseng-madrasser (som Jensen importerte fra Amerika) en eller to av gangen (fra Jensen sine resepsjons-damer, må det vel ha vært).
Men man kan kanskje si, at min farfar hadde skutt gullfuglen.
For han hadde jo, en kontrakt, med Jensen Møbler, om å være ene-leverandør, av trerammer (elementer).
(Noe jeg har blogget om tidligere.
Dette har det til og med stått om i en avis (på ‘Bokhylla’).
For å si det sånn).
Og Jensen-madrassene har jo blir mer og mer kjent, i årenes løp.
Og de har jo blitt solgt på Harrods (og har godt rykte, hos overklassen/eliten i England) osv.
Så min far og de, hadde egentlig skutt gullfuglen.
(Må man vel si).
Men de prøvde så istedet, å liksom slå Ikea.
Noe som var lettere sagt enn gjort.
Og nå er det bilverksted der.
(For å si det sånn).
Og min far er kanskje bitter, når han tenker på, hvordan det kunne ha vært.
(Hvis de/vi hadde fortsatt med, å produsere madrasse-deler for Jensen).
Og jeg har muligens en slags rett (som eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar) på å produsere madrasse-trerammer, for Jensen Møbler (som nå er eiet av svenske Hilding Anders).
(Noe jeg muligens burde fått en erstatning for.
Hvis Jensen og min far, og har drevet med noe slags ‘ruskomsnusk’/kameraderi.
For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, at Øivind døde (etter å ha delvis pensjonert seg, i noen få år).
Og min far og Håkon fikk for seg, at de også skulle bygge hus.
Og onkel Håkon skada da armen, i en bilulykke, på Mosseveien, mens de dreiv bygde hus, for sin yngre bror Runar (som er tannlege) i Son (på den tida, som min farfar var litt redusert, etter å ha fått slag).
Og min far ble stjålet (må man vel si) av Humblen/Snoghøj-familien (som også stjal min lillesøster Pia) i 1980.
(Disse bodde i Havnehagen 32 (et steinkast unna Strømm Trevare-leiligheten til min far) på Bergeråsen.
For å si det sånn.
Min far hadde kjørt i fjellveggen, på vei hjem fra Håkon og Tone sitt bryllup (på midten av 70-tallet).
Og min far var muligens litt preget av dette.
For han gikk på piller (mot smerter i ryggen).
Som han sa).
Og på midten av 80-tallet, så åpnet min far og Haldis Humblen, den første vannsengbutikken, i Drammen.
(Og seinere ble det en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).
Og det var da sånn, at onkel Håkon (og også noen ganger min far) dreiv og pusla litt (må man vel nesten si) nede på verkstedet (som de kalte det).
(På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).
Men noen full drift, kunne man vel nesten ikke si, at de hadde.
Siden at Håkon var delvis invalid (etter den nevnte bilulykken).
Men han hadde vel riktignok en eller flere ansatte (i perioder).
(Sånn som jeg husker det).
Så litt drift var det der (på begynnelsen av 90-tallet) for å si det sånn.
(Det var vel da snakk om vannseng-produksjon.
For å si det sånn).
Og min far startet da (på begynnelsen av 90-tallet) et byggeprosjekt (uten Håkon) i Sandsveien (ovenfor det huset, hvor en ved navn Høvik, drepte hele sin familie, under pandemien).
Og på midten av 90-tallet (sommeren 1996) så var jeg innom der.
(Min far og farfar (og meg) bestemte i et slektsråd (på begynnelsen av 80-tallet) at jeg skulle jobbe, i næringslivet, i Oslo-gryta.
Og jeg har også frigjort meg litt, fra min far (som jeg har en omsorgssvikt-sak mot) ved å få meg mitt eget familienummer (noe studenter visst ikke pleier å ha) i 1990 (etter å ha kontaktet Folkeregisteret)).
Og da (sommeren 1996) så var det noen ukjente folk (som bygde kjøkken) som dreiv og leide der (husker jeg).
Og min farmor hadde visst istedet fått seg et rom, på sykehjemmet i Svelvik (en drøy halv-mil lenger nord).
Og huset og verkstedet (som jeg har en slags hevd (odel) på, som eldste sønn av eldste sønn).
Det fikk ikke jeg da nøkkelen til.
(Av en eller annen grunn.
Jeg disponerte et par skuffer, i stue-reolen der (og jeg hadde et eget skrivebord, på ‘bolighus-kontoret’, hvor min farmor forresten hadde en stor fryseboks).
Og jeg spiste middag der, nesten hver dag (etter skolen) fra høsten 1979 til høsten 1989.
Siden at min mor bodde i Larvik.
For å si det sånn).
Og Runar arvet huset.
(Og solgte det ut av slekta).
Og noe lignende skjedde med verkstedet.
Og et jorde (hvor min far pleide å bygge båter, og hvor de etterhvert måtte ha råvare-plankene (under presenninger)) har blitt bebygget, av Jensen Møbler (som nå er svensk-eiet).
(På den tida avis-artikkelen ble skrevet.
Så holdt Jensen Møbler til i Svelvik (ved starten av Svelvik-strømmen).
Men tidligere Svelvik kommune, gjorde om nabo-eiendommene (som min farmor mente at var våre) til industriområde.
Og Jensen Møbler flytta til Sand (et par tiår etter min far og de).
Og Jensen Møbler har breia seg mer og mer der, i årenes løp.
Og de har ødelagt dette stedet (som man vel må si om, at tidligere var idyllisk).
(Det var nesten, som huset på prærien der, på 70/80-tallet.
Det var gresshoppe-spill (fra det nevnte jordet) om sommeren, osv.
Og nå kan ikke stedet nevnes nesten (på grunn av Jensen sitt enorme (og stygge) fabrikk-bygg).
Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var forresten min far, som var den første (ihvertfall i tidligere Svelvik kommune) som importerte vannseng-madrasser, fra USA.
(Sånn som jeg husker det).
Så Jensen Møbler var noen slags hermegåser.
(Må man vel si).
De flytta til Sand, X antall år etter oss.
Og de begynte med vannsenger, X antall år etter oss.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Når det gjaldt utvalget, i min far og Haldis Humblen (og hennes sønn Jan Snoghøj) sine vannseng-butikker.
Så var det sånn (på andre halvdel av 80-tallet) at de hadde en del fancy vannsenger, med innebygget radio (og med stoff/trekk, som om det var en sofa) osv.
(Sånn som jeg husker det).
Og som et budsjett-alternativ (og for de som ville ha vannseng i heltre) så hadde de vannsenger laget av Strømm Trevare (på Sand) da.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og det var sånn, at jeg var forlover, for min tidligere klassekamerat (fra Gjerdes videregående i Drammen) Magne Winnem, sommeren 1993.
Og han ville absolutt kjøpe en seng, av min far og Haldis.
(Selv om jeg hadde brutt med de (på grunn av omsorgssvikt-saken, som jeg seinere har startet).
For å si det sånn).
Og da (dette må vel ha vært sommeren/høsten 1993).
Så hadde min far og Haldis kun vanlige senger.
(Sånn som jeg husker det).
Vannsenger var ikke lenger på moten.
Og driften i butikken på Billingstadsletta, hadde opphørt.
Og hva Håkon dreiv med (i 1993) det kan man kanskje lure på.
Hm.
Men det var sånn, en sommer (muligens sommeren 1990).
At jeg hjalp Håkon, med å male en hytte (pluss noe snekker-arbeid som måtte gjøres på hytta) i Sande (ganske nærme grensen til tidligere Svelvik kommune/Berger).
(Husker jeg).
Så Håkon kunne også drive med, forefallende handverker/snekker-arbeid.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Min farfar Øivind, finnes det vel ikke så mange bilder av.
Så det var litt artig, at han dukka opp, på ‘Bokhylla’.
Da han ble delvis pensjonert (på slutten av 70-tallet).
Så pleide han å chatte litt med meg.
Etter at jeg hadde vært på skolen (Berger skole).
(For jeg pleide å spise middag, på Sand/Roksvold, etter skolen.
Siden at min mor bodde i Larvik.
Og jeg var også ‘stand-by’.
I tilfelle at min far (og Håkon) trengte noe hjelp, nede på verkstedet.
Eller (noe som skjedde ganske ofte) at min far trengte hjelp, til å levere senger, i Oslo og omegn).
Og min farfar sa blant annet (da var vel også min far der, i en pause fra arbeidet).
At hydrogenbomba (var det vel) ikke virka.
Og man kan kanskje ikke se bort fra, at min farfar, kan ha hatt noe slags ‘inside information’.
For min farfars yngre bror Gunnar Bergstø.
Han var elev av Henrik Sørensen.
Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) så prøvde jeg å gi min far en ny sjanse (litt styrt av politiet (må man vel si) siden at de nektet å etterforske mordforsøk mot meg, osv.).
(Før min far begynte å bølle-ringe (noe jeg anmeldte til politiet i Drammen).
For å si det sånn).
Og da sa min far, at jeg måtte ringe min grandonkel Idar Sandersen (min farfars yngste bror) på Bergstø i/ved Holmsbu (hvor min farfar var fra).
(Om slektsforskning).
Og da sa Idar Sandersen at Henrik Sørensen hadde vært gjest der.
(På Bergstø.
Hvor de da hadde ‘åpen heim’ (et ordspill på Oppenheimer?)).
Og det var fordi, at Henrik Sørensen var en av naboene (mer eller mindre).
For Henrik Sørensen var liksom en slags høvding, for en kunstner-koloni, som holdt til i Holmsbu (om sommerne).
Og Henrik Sørensen var også en av bakmennene, når det gjaldt den såkalte: ‘Skaugum-sammensvergelsen’.
Henrik Sørensen ville at alle kriger skulle ta slutt.
Og han kan kanskje ha diktet opp atombomben, og så fått hjelp til å starte en konspirasjon, som skulle skremme folk/land, fra å starte kriger.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jensen møbler/madrasser og Strømm Trevareindustri (som min farfar grunnla i 1947, sammen med en Philip Eastwood) ble ofte nevnt i samme setning (fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972):
Min farfar levde under et slags åk, om at driften skulle være til minst mulig sjenanse for nabolaget (men dette kravet, har visst Jensen (som bygde på nabo-tomtene) klart å slippe unna, på en eller annen måte):
PS 14.
Mer om ‘Skaugum-sammensvergelsen’ (fra Røyken og Hurums Avis 12. august 2021):
Her får AI min lillesøster Pia (og avdøde katt Kitty) til å forsvinne:
PS 2.
Her får AI min yngre kusine Liv Kristin (onkel Martin sin datter) til å forsvinne (hu blir muligens spist av onkel Martin):
PS 3.
Det sølvølkruset (med løve på lokket) som står midt på bordet, i videoen overfor.
Det fikk jeg i bursdaggave, sommeren 2004.
(Muligens fordi at jeg hadde kommet inn på universitet i England.
Noe sånt).
Og det ølkruset (som har tilhørt Gjedde-slekten, og som muligens har stått på slottet Højris (hvor min tipptippoldemor Maren Gjedde vokste opp) i Danmark).
Det ølkruset har jeg (sammen med resten av mine ting) i en lagerbod, hos City Self-Storage (i Oslo).
Men de nekter å gi meg tilgang til mine ting.
(Etter at jeg flytta tilbake til Norge igjen, i 2014.
Etter å ha bodd ti år i England.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 4.
Liv Kristin fikk bare toppkarakterer på ungdomsskolen (fortalte hu meg i 2005) og nå har hu visst fått seg en doktorgrad:
Nå fant jeg en nettside som bruker en mer moderne AI (dette bildet tok jeg forresten selv (med min mormors kamera) sommeren 1983 (eller noe i den duren) utafor min morfars hus i Nevlunghavn (som han kjøpte av nazi-fyrvokter Edvardsen sine etterkommere)):
PS 9.
Det var forresten helt vindstille, denne sommerdagen i 1983 (eller om det var i 1984).
(Sånn som jeg husker det).
Det var sånn, at jeg nok trivdes best (ihvertfall de første månedene) hos min far og de.
(Jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far (og de) på Berger.
Høsten 1979).
Og jeg syntes at min mormor, var helt manisk, når hu skulle få oss andre til å posere, for bilder.
(Den første dagen der (var det vel) så jagde hu meg ut i sokkelesten, for å ta et bilde (med min morfar Johannes, min lillesøster Pia, min katt Kitty og meg på) husker jeg.
Og jeg var også litt skuffet, over min lillesøster Pia.
For hu rømte fra min mor, våren 1982.
For Pia ville visst også bo på Berger.
(To og et halvt år etter meg).
Og Pia ville heller bo, nede hos ei dame, som het Haldis Humblen (som tvang meg til å bo aleine, ved at hu liksom adopterte min far, våren 1980).
Så selv om min lillesøster Pia flytta etter meg, til Berger.
Så ble jeg fortsatt boende aleine (kun med tilsammen fire katter, som ble borte en etter en, som selskap).
Så derfor rygga jeg en del (vekk fra min mormor, morfar og Pia).
Før jeg tok det aktuelle bildet.
Og derfor kom det med noen greiner på bildet.
(For å si det sånn).
Jeg spurte motivene, om hvor de ville at jeg skulle ta bildet fra.
Og jeg gikk bakover, og spurte, skal jeg ta bilde herfra, osv.
(Noe sånt).
Og tilslutt så sa de vel (muligens min mormor) at jeg skulle ta bilde.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Pia holder katten (Kitty) som Sylvi Listhaug:
PS 11.
Mer om min yngre kusine Liv Kristin sin doktoroppgave (fra Tidsskrift for Den norske legeforening 8/2024):
PS 12.
Det var en litt lignende oppgave (‘Final Year Project’) som jeg skulle jobbe med, da jeg fikk besøk i jule og nyttårs-ferien 2004/05, av min lillesøster Pia (og hennes venninne Siv og hver deres mulatt-unge) mens jeg studerte ved (og leide av) University of Sunderland (fra ‘Bokhylla’):
PS 13.
Sånn pleier vel disse annonsene å se ut når noen har skilt/separert seg, så man kan kanskje lure på om Liv Kristin har blitt alenemor (fra Moss Avis 7. mai 2024):
PS 14.
Man kan kanskje lure på, om mora til Liv Kristin (Kari Sundheim) er same, siden at Liv Kristin visst driver med snøscooter-kjøring (noe som muligens ville fått min morfar Johannes, til å snu seg graven, siden at han var så glad i mosjon/idrett, så han ville muligens syntes, at dette var juks):
PS 15.
Det kan se ut som, at Liv Kristin ikke er skilt, på hennes Facebook-bilder.
Men hu har visst et slags Pride-flagg (eller en ‘Pride-sløyfe’) der.
(På profil-bildet).
Så det er mulig, at det er sånn.
At Liv Kristin er lesbisk.
Og at den svenske ektemannen (som kanskje dro til Oslo, for å slippe å være den eneste ‘Pride-karen’ i bygda liksom) er homo.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Dette har jeg blogget om før (husker jeg) Liv Kristin sin svenske ektemann, var visst i nærheten, da Breivik sprengte sin bil-bombe, i Oslo sentrum (sommeren 2011):
PS 17.
Mer om Liv Kristin sin svenske ektemann (fra Moss Avis 9. november 2023):
