http://no.wikipedia.org/wiki/Ilakomplekset
PS.
Her er mer om dette:
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/a7/Ilatrappa_Oslo.jpg
Stikkord: Haldis Humblen
-
Man kan se det, at da min far ble sammen med Haldis Humblen, i 1980, så var Haldis sine sønner, (Jan og Viggo), allerede ganske storvokste
PS.
Mens jeg selv så sånn her ut, sommeren 1983, (altså mer enn fire år seinere):
-
Det her er butikken til Oddmund Larsen, i våre dager. (Så de trenger kanskje ikke butikk, borte ved Jensen Møbler. Men denne storkiosken var ganske ‘shabby’, på den tida, som jeg flytta, til Oslo. Men den har kanskje blitt bedre, siden da).
https://www.facebook.com/groups/266282843489204/?fref=ts
PS.
En gang, som faren min skulle besøke Haldis sin venninne ‘Tutta’, på Berger.
(Cirka ovenfor bedehuset der, vel.
Tutta bodde i den samme gata som Rune Bingen og de, (husker jeg).
Altså i Strandveien, vel).
Så måtte jeg vente, til faren min dukka opp igjen, (og vi skulle kjøre tilbake til Bergeråsen), da.
Og da var det en amerikansk gutt der, (ikke så langt unna bedehuset), husker jeg.
(En kar med lyst hår, vel).
Og han amerikanske gutten var litt yngre enn meg, vel.
Og han prata norsk, (mener jeg å huske).
Og han var fra en stat, som jeg ikke hadde hørt om før, (eller ihvertfall en stat som ikke var så godt kjent), husker jeg.
(Jeg var vel i 9-10 års-alderen, vel).
Og jeg husker ikke nøyaktig hvilken stat det var, som han gutten sa, at han var fra.
Men det kan vel kanskje ha vært Wisconsin eller Wyoming muligens, (eller noe sånt).
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min Bok 5 – Kapittel 205: Enda mer fra desember 2003
Tirsdag etter julebordet, var vel den siste dagen, som jeg jobba, på Rimi Bjørndal.
(Hvis jeg husker det riktig).
Jeg overhørte nemlig at hu ene lubne, pakistanske søstera.
(Som var i begynnelsen eller midten av 20-åra, vel).
Sa det, (til ei annen pakistansk dame), at Songül Özgyr hadde blitt sammen med en mafia-kar.
Og hu pakistanske dama, sa også det.
(Til hu andre pakistanske dama, (i området rundt posten der).
Som antagelig må ha vært Fiza, vel).
At hu skulle hjelpe hu Songül Özgyr, (med et eller annet), da.
Og Songül Özgyr ringte butikken, (på en trådløs telefon, som jeg hadde i beltet mitt vel, (eller om det var i lomma), og ba om å få prate med hu pakistanske dama da, (husker jeg).
Og jeg mener at jeg overhørte det, at hu pakistanske dama, sa det, til Songül Özgyr, at medarbeider-permen, var låst inn, i safen.
(Noe sånt).
Så jeg lurte på om Songül Özgyr prøvde å finne ut hvor jeg bodde, (eller noe sånt).
Og jeg hadde jo overhørt, denne dagen, (eller om det var dagen før), av to kunde-damer, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Så jeg tenkte til slutt, at jeg måtte gjøre noe, da.
Så jeg bare sa til min leder-kollega Fredrick.
At jeg dro hjem, for jeg følte meg dårlig.
(Jeg sa at jeg hadde vondt i magen, (eller noe sånt).
For jeg kom ikke på noe annet å si, da).
For vi var litt overbemannet, denne dagen da, (må man vel si).
Og Fredrick, han skjønte nok det, at jeg ikke kom til å dukke opp, på jobben igjen, på Rimi Bjørndal.
(Virka det som for meg, ihvertfall).
For han ba om å få nøklene mine, (til butikken), før jeg dro hjem, da.
Og så gikk jeg ut der kundene går inn, i butikken, da.
Og de pakistanske damene, i posten, de så vel på meg, da jeg gikk ut.
(Mener jeg å huske).
Og det er mulig at jeg overhørte at de sa noe også.
Det husker jeg ikke nå.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde vel ringt etter en drosje, (fra mobilen min), før jeg gikk ut av butikken, (tror jeg).
(Noe sånt).
Men jeg var litt i sjokk, siden jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av mafian.
Så jeg prøvde liksom å gjemme meg litt, inniblant noen juletrær, da.
(Var det vel).
Som noen dreiv og solgte, utafor Rimi Bjørndal der, (husker jeg).
(Mens jeg venta på drosjen).
Og mens jeg stod der, (inni en slags kunstig skog, var det vel), så så jeg det, at min tidligere Rimi Bjørndal-kollega Khaldoon gikk forbi, sammen med en kamerat, (husker jeg).
Og jeg tror at Khaldoon la merke til meg.
Og sa noe, (om meg da antagelig), til sin kamerat.
(Noe sånt).
Men jeg sa ikke noe, da.
(For hvis jeg var forfulgt, av noe ‘mafian’.
Så ville jeg ikke stolt på Khaldoon, tror jeg.
For han var så rar, da han insisterte på at jeg måtte låne en Jackie Chan-film, av han.
En gang, (noen uker før det her vel), som Khaldoon hadde bedt meg hjem til seg, (på Bjørndal), for å hjelpe han, med noe PC-greier.
For den filmen tilhørte en annen kar, vel.
(Var det vel, at Khaldoon sa).
Så det ble rimelig rart da, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da drosjen kom, så ba jeg drosjesjåføren om å kjøre meg til Statoil-stasjonen på Kiellands Plass.
(For jeg var litt i sjokk, da.
Så jeg ville ikke at drosjesjåføren skulle vite hvor jeg bodde, da).
Og drosjesjåføren visste hvem jeg var, (tror jeg).
For jeg mener å huske at han spurte meg noen spørsmål, om Rimi, (eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kom til Statoil Kiellands Plass.
Så tenkte jeg at jeg måtte gå en ‘rar’ vei hjem, da.
(Siden jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av mafian).
Så derfor, så gikk jeg de trappene, opp forbi der leiligheten til Haldis lå.
(I Uelands gate der).
Der hvor jeg hadde bodd, de første par ukene, etter at jeg flytta, til Oslo.
(Før jeg flytta til Abildsø, rundt 1. september 1989, vel.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Og så gikk jeg noen slags sidegater, på grensen mellom Ila og St. Hanshaugen der, (blir det vel).
Til jeg var like i nærheten av Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate 5, da.
Og så gikk jeg hjem, og prøvde å finne ut mer, om hva jeg skulle gjøre, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Er det Christell som tuller?
Jeg tenkte nå med meg selv.
Om det er Christell, (dattera til min fars samboer Haldis Humblen), som tuller.
For jeg vet nemlig noe om Christell.
Nemlig at hu ‘dreit seg ut’, på et jobbintervju, på McDonalds, på slutten av 80-tallet, (må det vel ha vært).
For Christell spurte nemlig meg, om jeg kunne skrive søknaden for henne, (på maskin), en gang jeg var innom vannsengbutikken, til Haldis, (og faren min), i Drammen, på slutten av 80-tallet, da.
(For jeg hadde gått på handel og kontor.
Og hadde fått en ‘6’-er, i maskinskriving).
Og Christell kom til jobbintervju, (fortalte hu meg seinere).
Men der hadde McDonalds-sjefen, (på McDonalds-avdelingen, på Bragernes Torg, i Drammen), spurt Christell, om hvorfor han skulle ansette henne.
Og da hadde ikke Christell visst hva hun skulle svare, (fortalte hu).
Så det er mulig at Christell bebreider meg, for dette.
Siden jeg skrev søknaden hennes, (på maskin), for henne.
For Christell kan vel noen ganger virke litt dum og litt ‘degenerert’, kanskje.
(Selv om jeg aldri har bodd i samme bolig, som Christell.
Så jeg kjenner henne ikke så bra.
Men hun kan kanskje virke litt dum og/eller degenerert, (noen ganger da), må man vel nesten si).
Så kanskje Christell tuller med meg, fordi at jeg vet det, at hu dreit seg ut, da hu var i jobbintervju, på McDonalds, en gang.
Hvem vet.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer fra Bergeråsen
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=530706283622146&set=oa.274457776005044&type=1&theater
A:
Hellinga 7 B.
Her bodde faren min, da jeg flytta til han, fra mora mi, i Larvik, høsten 1979.
Jeg var jo bare ni år gammel, og jeg lekte utafor Gamlehjemmet en gang, (husker jeg).
Våren 1980, (eller noe sånt).
For det var vel noen andre unger der, da.
Og jeg kjente bare min yngre fetter Tommy, på Bergeråsen.
(Som vel er født i 1975.
Så han var vel bare 4-5 år gammel, (på den her tida)).
Og jeg hadde også gått aleine, langt bortover, (mot Berger), langs fjorden.
En av de første dagene, som jeg bodde, på Bergeråsen.
Og da hadde jeg jo nesten drukna, i en slags dyrefelle, (eller noe sånt), fra steinalderen kanskje.
Som var i fjellet, (langs fjorden der), da.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Så jeg prøve nok å bli kjent med noen andre, (og eldre), unger, da.
For jeg hadde jo blitt kjent med omtrent alle ungene, i Larvik sentrum, (like før det her).
For jeg flytta jo til faren min, fra mora mi, som på den tida bodde, i Jegersborggate, i Larvik sentrum.
Og der hadde jeg bodde, i cirka et og et halvt år.
Og da jeg flytta dit, så ble Pia og jeg kjent med alle de andre ungene, som også sykla rundt, i Larvik sentrum da, (husker jeg).
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Så jeg kjeda meg litt, etter at jeg flytta, til Bergeråsen, da.
Siden jeg ikke kjente så mange der, da.
(Og faren min advarte meg, mot Geri, på Sand.
Og jeg likte ikke så godt Ole, (fra Øvre), i klassen, som ba meg med hjem til han, en av de første dagene, jeg bodde, på Berger, vel.
For Ole var litt slitsom da, syntes jeg).
Og jeg var vant til å kjenne masse andre unger, fra da jeg bodde, i Larvik sentrum, (og også fra da jeg bodde, på Østre Halsen, hvor jeg bodde, før det igjen).
Og på den tida, så var det bibliotek osv., på Gamlehjemmet.
Og da jeg lekte, utafor Gamlehjemmet der.
(Hvor det var lekeplass, vel).
Så sa hu ene bibliotek-dama, (tror jeg det må ha vært).
(Fra et vindu, (eller om det var fra en terrasse), i andre eller tredje etasje, vel).
At hu kunne høre det, at faren min og jeg krangla, (i Hellinga 7B), helt bort til Gamlehjemmet, da.
Men det var sånn det var, hos mora mi, i Larvik.
At alle skreik hele tida, da.
Så jeg var vant til å krangle, på den måten, da.
Og Gamlehjemmet, det er punkt B der, da.
C:
Leirfaret 4B.
Hit flytta faren min, (eller egentlig bare jeg).
Våren 1981.
For å få mer plass til klær og sånn, i skapene, sa faren min.
Til ei dame som spurte, (mener jeg å huske).
D:
‘Haldis-huset’ ligger cirka her.
Hit flytta faren min, våren 1980.
(Mens jeg fortsatt bare var ni år gammel).
Og lot meg bli boende alene, i Hellinga 7B.
For han ble kjent med Haldis Humblen, (som sang i koret, som jeg har publisert bilde av, på bloggen, en av de siste dagene).
Og etter det, (som hendte våren 1980), så ville faren min alltid sitte nede hos Haldis, om kveldene, og også ligge over hos Haldis, da.
Så jeg ble rimelig nedfor, i Hellinga 7B.
For katten min, Pusi, forsvant også, jula 1980, (må det vel ha vært).
Så jeg ble boende aleine, fram til søstera mi Pia, flytta opp til meg, (fra Haldis), like før jul, i 1988, (var det vel).
Så jeg bodde altså alene, fra jeg var ni og et halvt år.
Og til jeg var atten år, da.
E.
Cirka her.
Eller, ikke så langt unna, ihvertfall, (gjemt bak trærna), så ligger huset til Teskjekjærringa, da.
(Som dame som jeg har skrevet om tidligere, på bloggen, (og i memoarene mine)).
