 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Offentlig skifte etter min far Arne Mogan Olsen og hans samboer Haldis Humblen
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, May 15, 2011 at 5:15 AM | |
|
To: drammen.tingrett@domstol.no | ||
| ||
Stikkord: Haldis Humblen
-
Jeg sendte en ny e-post til Drammen Tingrett
Gmail – Offentlig skifte etter min far Arne Mogan Olsen og hans samboer Haldis Humblen
-
Her kan man se at faren min solgte leiligheten ‘min’, i Leirfaret, midt i eksamensstria. Ting ble borte, siden han og Erik Thorhallsson flytta i fylla
http://forbruker.dt.no/eiendomsbasen/searchresult/display/s/leirfaret%204%20b/datesort/desc
PS.
Og det var så hektisk på den tida her.
Og jeg bodde også hos Cecilie Hyde og dem, en del, i russetida.
Så da Magne Winnem dro med meg og en som het Stein, på Danmarkstur, var det vel.
I begynnelse av juni 1989 da.
Så kjørte dem meg hjem, til Bergeråsen da, (de kjørte om Svelvik til Drammen, for vi var med Petter Wessel, (dvs. Larvik – Fredrikshavn-ferja), til Danmark, for Magne Winnem og dem hadde noen aksjer i det firmaet, var det vel).
Så sa jeg i bilen, etter at vi tok av fra Sande vel.
At vi kan jo dra innom hjemme hos meg, og spise noe pizza og sånn.
Også fikk jeg dem til å stoppe, på butikken i Selvik vel, for å kjøpe en grandiosa, eller to, da.
Også kjørte dem meg hjem til Bergeråsen da
(Det var vel Winnem antagelig som kjørte, jeg hadde ikke bil og lappen på den tida).
Men så kom vi fram til Leirfaret 4B.
Så smeller det fra meg, ‘å faen, faren min har jo solgt leiligheten’.
Det hadde jeg glemt i all russe og eksamensstria gitt.
Så faren min fikk meg nesten til å miste litt ansikt der, må jeg si.
Også kjørte dem meg bort på Sand da, til Ågot.
Men hu var litt sånn ‘atal’, eller hva man skal kalle det.
At hu var litt slitsom da, og hadde vel kanskje ikke tålt det, at jeg dro innom henne, på vei hjem fra en russekro, for å låne 300 kroner, i russetida, på vei til Cecilie Hyde og dem da.
Hva vet jeg.
(Det var vel på vei hjem fra den russekroa i Hokksund/Vikersund, som Hyde var med meg på.
Det er mulig).
Så jeg turte ikke å ta med Winnem og Stein inn til Ågot, (og Pia vel).
For Ågot hadde kanskje blitt litt redd da.
For hu gikk vel bedre med unger enn med mannfolk, tror jeg.
Jeg vet ikke om jeg hadde klart å forklare hvem Winnem og Stein var.
Ågot hadde kanskje blitt litt engstelig, mener jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Og sånn var det jo nå og.
Farfaren min Øivind og farmora mi Ågot.
De diskuterte med sine tre sønner, Arne, Håkon og Runar.
Om hvordan de skulle gjøre det, med arv og forskudd på arv.
Det ble tidlig bestemt, (mens begge min fars foreldre var i live).
At faren min og Håkon, skulle arve verkstedet.
Og Runar skulle arve huset.
Men man kan se at min far og hans samboer Haldis.
(På tross av at min søster Pia, har fortalt meg, at vi alle ungene til faren min og Haldis skal arve likt, ifølge hva hu hadde blitt fortalt på 90-tallet, vel).
De bare tuller med meg.
For, (som man kunne se i den forrige bloggposten), så har de solgt eiendommen, i Rødgata 8, på Gulskogen, i Drammen, uten engang å si fra til meg.
Noe sånt kunne aldri Ågot og Øivind ha funnet på å gjøre.
Så det viser at jeg ikke er faren min og Haldis sin sønn, på samme måte som faren min var Ågot og Øivind sin sønn.
Så faren min og Haldis de bare kødder med meg, vil jeg si.
Og får meg til å miste ansikt, hele tida.
Andre ting min far har gjort:
– Kidnappet meg og søstera mi, fra mora vår, da vi var små.
– Lot meg bo alene fra jeg var ni år, (og var heller nede hos Haldis).
– Ville ikke være med i konfirmasjonen min, (hverken i kirka, eller på middagen).
– Solgte leiligheten jeg bodde i, midt i eksamenstida, i russeåret.
– Da jeg flytta til Oslo, så lurte han meg til å leie hybel i en del av Oslo som var kjempelangt unna Frysja, hvor høgskolen jeg gikk på, NHI, lå.
– Faren min skal visst også ha misbrukt søstera mi seksuelt, som barn, ifølge søstera mi og Christell.
– Faren min har også drevet med telefonterror mot meg, i de senere åra, (og har sendt mye uønskede e-poster).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her var det jeg lå over, noen ganger, når jeg skulle tidlig på jobb, på lørdager, på CC Storkjøp, da jeg gikk på skole i Drammen, skoleåret 1988/89
PS.
Arne Mogan Olsen er min far.
Haldis Humblen, er hans samboer, som han ble sammen med, i 1980.
Og Jan Snoghøj, er Haldis sin nest eldste sønn, (Christells cirka 8-10 år eldre bror).
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her kan man se det, at Haldis har solgt Rødgata 8 nå.
(Men de har nok en del fler eiendommer, i Drammen osv., hvis jeg skulle gjette.
Uten at jeg vet nøyaktig hvor mange.
Men men).
PS 3.
Her er mer om dette:
http://forbruker.dt.no/eiendomsbasen/turnover?id=5572005
PS 4.
Rødgata 8, var et tidligere menighetshus, av noe slag.
Som nettopp hadde stengt, da faren min og Haldis kjøpte det.
Uten at jeg klarer å finne ut nøyaktig hvordan menighet det var, som var der.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 5.
Her er mer om dette:
-
Det kan visst være noe spesielt med Brekke-familien. (Som er pikenavnet til min far, Arne Mogan Olsen, sin samboer, siden 1980, Haldis Humblen)
PS.
Man kan nesten se det, at Henrik Wergeland, er i slekt med Christell.
For begge har liksom litt den samme panna, synes jeg.
Men men.
Er det fra Brekke-familien, (og ikke Onarheim), at Christell har ‘neanderthal-trekk’, som at tomlene hennes kan bøyes 180 grader i det ytterste leddet?
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Enda mer om dette, fra Christell sitt Facebook-profilbilde, (hvor hu visst driver med noe spesielt. Hm):
-
Her kan man se det, at det at min tidligere sjef på Arvato, Marianne Høksaas, kalte kjæresten sin Kjell, for ‘Shell’, det er visst _ikke_ en talefeil
http://www.norsknytt.no/cgi-bin/pg.cgi?id=EpFFyAklVZqdTKhuli
PS.
Så jeg lurte litt på, nå nettopp.
Er om det er oss andre som nå sier feil?
Og at det nå egentlig blir riktig, å si nettopp ‘Shell’, og ikke ‘Kjell’?
Hm.
Så nå må vi andre kanskje legge om til ‘shj’-lyd, eller noe, istedet for ‘kj’-lyd da, vi også?
(Som for eksempel på samme måten, som at det tidligere vel var lov å si ‘neger’, mens det nå vel ikke er lov lenger, og man helst skal si ‘afrikaner’ istedet vel.
(Ihvertfall ifølge min søster Pia Ribsskog, som en gang rundt 1994 vel, stoppet meg for å ha et møte, i gangen, på Ungbo, på Ellingsrudåsen, (hvor vi begge bodde, for søstera mi var hjemløs, så jeg lot henne flytte inn på mitt rom, og hjalp henne seinere å få sitt eget rom der, ved å prate litt for henne ovenfor ‘Ungbo-dama’), for å forklare om det, at de fra Afrika, de likte ikke at man brukte ordet ‘neger’, (men de ville at man vel heller skulle bruke ordet ‘afrikaner’ da)).
Men men).
Men det skal vi vel klare, vi som allerede har lagt om en gang allerede, under oppveksten.
(Jeg selv la vel om til kj-lyd, lenge før jeg flytta til faren min, Arne Mogan Olsen, på Berger, som ni-åring, i 1979, forresten.
Og der måtte jeg hjelpe min fars nye stedatter, Christell Humblen.
For hun hadde ‘shj’-lyden, (husker jeg), og sa ‘schøtt’, og ikke ‘kjøtt’, for eksempel.
Og da prøvde jeg å korrigere henne.
(Ihvertfall de få gangene jeg hørte dette, og vi hang utafor huset deres, for eksempel, når ikke mora hennes, Haldis, eller de eldre brødrene hennes, Jan og Viggo, var i nærheten).
For det var vel ingen andre som korrigerte Christell, for denne talefeilen, tror jeg, (som dette vel ble sett på som å være, ihvertfall på 80-tallet).
(Så da måtte jeg nesten hakke litt på henne, syntes jeg, for det var jeg vant til å gjøre overfor søstera mi Pia, da vi bodde hos mora vår, i Larvik, i tiåret før, nemlig på 70-tallet, fra vi var sånn 2-3-4 år vel.
For det var ganske kjedelig der, i de husa til mora mi, (og Arne Thomassen).
Så det var ikke så mye annet å gjøre.
Men men).
Men Marianne Høksaas, på Arvato, hun prøvde jeg ikke å korrigere, for det så jeg ikke på som en del av min rolle, som hennes underordnede, på Arvato.
Så sånn var det.
(Uten at jeg vet hvilken uttale, som min fars stedatter Christell Humblen, nå bruker, i våre dager.
‘Kj’ eller ‘Shj’.
Men det er kanskje noen andre som vet dette.
Hvem vet.
Det er mulig).
Så nå må vi som la om denne uttale-lyden, under oppveksten, på 70-tallet, (eller i et annet tiår), nå kanskje legge om igjen den andre veien, fra kj-lyd til shj-lyd.
Fram og tilbake er like langt, sies det.
Men det skal vi vel sikkert klare, vi som er så vant til å legge om, på uttalelyder, osv.
Selv om dette å måtte legge om på talemåten, kanskje er mindre nedverdigende, når man er i oppveksten, (før man blir myndig)?
Så det er kanskje best å bare prate sånn som man alltid har gjort, i sitt voksne liv?
Det er mulig.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Så på politisk korrekt norsk.
Så blir det kanskje noe sånt her nå.
‘Hei Shell, kan du sjøpe med en pakke afrikanerboller og to pakker sjøttdeig, fra sjøpmannen?’.
Det skal vi nok klare fint, vi 70-talls folka, osv.
Å legge om til å prate sånn.
Det går nok bra.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Faren min sier at jeg dytter han i grøfta. Men det er han som har tulla med meg hele livet, og latt meg bo alene fra jeg var ni år, osv. Meningsløst
Gmail – Fanskog – Erik Ribsskogs midlertidige fanklubb : ERIK LEVER!
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fanskog – Erik Ribsskogs midlertidige fanklubb : ERIK LEVER!
arnemogan@gmail.com
<arnemogan@gmail.com>
Fri, May 6, 2011 at 11:22 PM
To:
eribsskog@gmail.com
arnemogan@gmail.com har sendt deg en kobling til en blogg:Din som er gitt av GUD! Kjenner du ikke selv det er galt hva du gjør??? Du skulle ikke dyte oss ned i grøfta men få oss opp Erik som dette her de skriver om deg
Blogg: Fanskog – Erik Ribsskogs midlertidige fanklubb
Innlegg: ERIK LEVER!
Kobling: http://fanskog.blogspot.com/
2011/04/erik-lever.html —
Drevet av Blogger
PS.
Faren min har visst også blitt religiøs.
Fra 70-tallet, så husker jeg det sånn, at faren min sa det, at det ikke fantes noen gud.
Så faren min er kanskje litt som et siv, i vinden, lurer jeg nå, for han vingler kanskje litt, som voksen person.
Og han er ikke helt god fra før heller, når han tror det er greit å la barn bo alene fra de er ni år, osv.
Han er vel veldig umoden, som person, vil jeg si.
Han er som en tenåring enda kanskje.
Noe sånt.
Så disse e-postene hans, de er som noe helt hinsides for meg.
Jeg prøver jo å få igang en omsorgssviktsak, mot han, og vil ikke ha noen kontakt.
Også kommer alle disse e-postene.
Hvis han vil si sin mening om noe, så kan han vel bruke f.eks. bloggen sin, istedet for å sende uønskede e-poster, skulle man vel tro.
Men men, det er noen som har vanskelig for det.
Det er som er litt ‘tette’ kanskje, som de vel sier i Fredrikstad.
(Eller ihvertfall vage/uklare).
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg har jo også fått beskjed om det tidligere, at Olsen-familien, har kuttet ut meg.
Og likevel får jeg den her dritten.
De gjenværende av Olsen-familien, burde skamme seg.
Jeg tror det er kun var min farfar, Øivind Olsen, som eventuelt var en hedersmann i Olsen-familien.
(Eller burde jeg si Olsen-banden?).
Det virker ihvertfall sånn for meg.
I stunder som dette, så er jeg ihvertfall glad for det, at jeg er i England, langt unna Olsen-familien, (min far og hans brødre, Runar og Håkon, sin slekt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Og min far har heller ikke hjulpet meg noe økonomisk, etter at jeg flyttet til Oslo, for å studere, som 19-åring.
(Det er isåfall ikke snakk om mer enn kanskje rundt 10.000 til sammen, hvorav jeg fikk mesteparten, det første halvåret.
(Kanskje cirka 12.000 hvis man tar med julegaver)).
Så jeg har måttet klare meg selv, hele tiden, i Oslo.
På privat høgskole,(med høye skolepenger), som NHI, (og med en husvert-kone, som ikke tålte matlukt).
Og gjennom tøff infanteritjeneste, i Geværkompaniet/Oppland Regiment.
Og gjennom en tid hvor jeg lot min søster Pia Ribsskog, få bo hos meg, da jeg bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, (siden hun var hjemløs).
Og gjennom nedgangstid, i Norge, rundt 1993, hvor jeg måtte begynne å jobbe heltid i Rimi, fordi arbeidsmarkedet var dårlig for datafolk.
Og jeg har jo kutta ut faren min, etter våren 1989, da min søster Pia, sa at han hadde misbrukt henne, som barn.
Og det fortalte jeg han, på Geilo, jula 1989, (hvor Haldis-familien inviterte meg).
At han ikke måtte regne med å få masse havseilere osv., av meg.
(Jeg hadde nok problemer med å få studielånet til å strekke til, og hadde mer enn nok med å klare meg selv).
Det er vanlig at sønner arver av faren, og ikke omvendt.
Men min far, har bare lagt masse forventningspress på meg.
Og latt meg bo alene, uten å lære meg ting som å pusse sko, (bare for å ta et tilfeldig eksempel, som jeg kom på).
Faren min har ikke oppdratt meg, for å si det sånn.
Han har bare brukt meg som hjelpegutt, når han skulle levere køyesenger og vannsenger, som han averterte, i avisa.
Så jeg ønsker ikke å ha mer med faren min å gjøre.
Og disse e-postene fra han, er veldig uønsket.
Så la meg være i fred, er min melding her.
Jeg ønsker å leve mitt eget liv, uten å få en sånn sleip, umoden og eglete far, innpå meg.
Som bare ønsker å utnytte meg økonomisk uansett.
Det er som i den romanen ‘Metamorfosen’, av Kafka.
Hvor sønnen i huset, blir sett på som et insekt, som familien ikke bryr seg om.
(De tenker bare på å få han til å tjene penger, slik at de kan snylte på han).
Sånn er det nok med faren min og.
Han ser nok bare på meg som et insekt, siden jeg ikke skaffer han penger.
Men jeg vil leve mitt eget liv, uten en umoden far, som har drevet med kidnapping, omsorgssvikt og telefonterror, ovenfor meg.
Og med seksuelt misbruk, ovenfor søstera mi.
Så det er skuffende, for meg, at ingen hjelper meg, med en omsorgssviktsak, mot faren min.
Men folk i Norge mangler kanskje det å ha nok tæl, til å stå opp mot en sleip kar, som faren min er?
Han er kanskje en del av et slags undergrunnsnettverk, som støtter opp om ham?
Hva vet jeg.
Faren min lot meg som nevnt, bo alene, fra jeg var ni år.
Så jeg kjenner ikke han så bra.
Denne omsorgssviktsaken min, den vil jeg sammenligne med han gutten, lenger sør i Vestfold, som ble drept, av en far/stefar, men ingen folk i hjembygda, (untatt besteforeldrene), bryr seg visst.
Så Vestfold har enda et sånt ‘svin på skogen’, vil jeg si.
Men ingen aviser skriver.
Hvorfor er Vestfold så inhumant?
Det er kanskje derfor tyske nazi-butikker heter Tønsberg, siden Vestfold er et så ‘nazistisk’ og inhumant fylke?
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Her er mer om dette:
http://tb.no/nyheter/enda-en-nazi-butikk-med-norsk-navn-1.1460792
-
Jeg prøver å finne ut mer om ‘Haldis-familien’
Gmail – Spørsmål om Haldis
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Spørsmål om Haldis
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mon, May 2, 2011 at 1:37 PM
To:
"bjorn.humblen" <bjorn.humblen@online.no>
Hei,faren min og Haldis, de lot meg jo vokse opp aleine, så jeg kjenner ikke de så bra.
Er Haldis også sånn, mer eller mindre, i Johanitterordenen?
(Du var jo tidligere medlem i Johanitterordenen, mener jeg).
Eller er hu djeveldyrker?
Hva med Viggo, Jan og Christell?
Og hva med Christells far, hvem var det som gikk best overens med han av dere?
Var han også en slags korsfarer, eller kristen, eller var han djeveldyrker?
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her kan man se det, at faren min er som tante Ellen, og ‘maner’ meg da. Men men
Gmail – Fanskog – Erik Ribsskogs midlertidige fanklubb : Kiwi-Bob og Ribsskog – et gl…
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fanskog – Erik Ribsskogs midlertidige fanklubb : Kiwi-Bob og Ribsskog – et gl…
arnemogan@gmail.com
<arnemogan@gmail.com>
Mon, May 2, 2011 at 12:51 PM
To:
eribsskog@gmail.com
arnemogan@gmail.com har sendt deg en kobling til en blogg:Se hvordan du kan tjene lit penger jeg kan hjelpe deg med detalijene seinere. Skal få deg inn på en omsorgsbolig så blir det bra
Blogg: Fanskog – Erik Ribsskogs midlertidige fanklubb
Innlegg: Kiwi-Bob og Ribsskog – et glimrende konsept for Deli DeLuca!
Kobling: http://fanskog.blogspot.com/
2011/04/kiwi-bob-og-ribsskog- et-glimrende.html —
Drevet av Blogger
PS.
Man kan se det, at faren min, han klarer ikke å spille reint.
Han må gjøre alt i skjul og bak ryggom.
Som en ‘same’ kanskje?
Så det beste er vel bare å håpe at han dauer ganske raskt.
Og det samme med resten av ‘Haldis-familien’ kanskje.
Så sånn er nok det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Hellinga-tegneserie
PS.
Det her begynte med at faren min, meldte seg inn i en lokal sykkelklubb, våren 1980.
(Jeg hadde begynt å spille fotball, etter at mora mi hadde dukka opp i ‘Ågot-huset’, noen måneder tidligere vel, og sagt at jeg ikke fikk lov til å bare sitte der og lese avisa og løse kryssord, jeg måtte også spille fotball.
Og Ågot og Øivind holdt med henne vel.
Så jeg begynte å trene med Berger IL., på Berger skole, den vinteren vel.
Men men).
Faren min kjøpte en Peugeot racersykkel.
Han ble kjent med den da 16 år gamle gutten Jan Snoghøj, som også var i sykkelklubben.
Og han ble gjennom Jan kjent med Jans mor Haldis.
Så begynte faren min å besøke Haldis og Jan og de, om kveldene, og jeg ble sittende aleine, i noen timer.
Det syntes jeg ikke var noe hyggelig.
Men så en kveld, så kom ikke faren min hjem i det hele tatt.
(Enda jeg trodde at han kom til å bare være borte noen få timer, nede hos Haldis, som jeg ikke hadde møtt selv enda da).
Det syntes jeg ikke var noe hyggelig.
Kan dette ha vært noe hevn fra faren min mot mora mi, siden hu fikk meg til å spille fotball?
Og så hevna faren min seg på meg?
Jeg følte meg liksom sånn tom innvendig, når jeg satt oppe lenger og lenger, den kvelden faren min ikke kom hjem, fra Haldis, som jeg ikke visste hvor bodde.
Jeg ble trist og følte meg sånn at det stakk inni meg og jeg ble liksom tom innvendig.
Eller hva man skal kalle det.
Så det var som et sjokk for meg.
Så da jeg en av de neste dagene ble med faren min ned til Haldis.
Så var jeg ikke helt meg selv.
Men bare satt rett opp og ned, foran TV-en, uten å si et ord til noen.
Men jeg hadde hatt en lillesøster, i Larvik, nemlig Pia.
Og jeg visste at sånne lillesøstere, de måtte man kryne og sånn, for å få respekt av.
Så da faren min og Haldis forsvant inn på soverommet.
Så begynte jeg med en gang og løpe etter hu Christell, sånn at hu skulle skjønne det, at hu måtte skjerpe seg.
(Eller hva man skal si).
For at hu skulle få litt respekt og sånn, eller hva man skal si.
Så sånn var det.
Det var bare sånn jeg var vant til å behandle lillesøstera mi Pia, da vi vokste opp.
Selv om det var noen år tidligere, i Larvik-området.
Så sånn var det.
Men jeg fikk ikke tak i Christell, for hu var så smidig, og løp så raskt.
Og det var vanskelig å løpe rundt det bordet der.
Og jeg var kanskje litt sånn stiv og unaturlig, siden jeg hadde fått sjokk, siden faren min plutselig slutta å komme hjem om kvelden, uten å si fra.
Det er mulig.
Så jeg fikk ikke tak i henne.
Enda vi løp rundt det bordet en stund.
Men men.
Kanskje Christell er neanderthal, tenker jeg litt nå.
Siden jeg ikke klarte å få tak i henne.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
