johncons

Stikkord: Haldis Humblen

  • Jeg tror jeg har plottet nå, vi kan begynne med hvorfor svenskene og de glemte Grønland. (In Norwegian).

    Ja, nå kom jeg på at de glemte Island og, men samme det.

    Jeg kjører videre.

    Altså, det siste et og et halvt året, så har jeg lest på internett, for å prøve å finne ut hva som er galt i Norge.

    Etter at jeg har overhørt, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, og at jeg ikke får noe hjelp av politiet eller myndighetene, etter at jeg har overhørt dette, snarere tvert imot, de motarbeider rettighetene mine, og trenerer og prøver å vri seg unna, ved å bruke ulovlige metoder.

    De er korrupte da, myndighetene, må man vel si.

    Men, tilbake til Khasarene, som jeg leste om for noen dager siden.

    De etablerte seg også i Birka, i Sverige.

    I folkevandringstiden, mener jeg at jeg leste.

    Og det er like ved Stockholm osv.

    Kasarene er også de som har kontroll, i USA, hvis jeg har skjønt det riktig.

    De må ha vært en jødisk stamme, som jaget de norrøne, som nok var en av ‘the lost tribes of Israel’.

    Så det som skjedde, var at de nå har kontroll i USA ja, jødene styrer USA, som blir sagt innimellom.

    Og dette med den jødiske verdenskonspirasjonen osv., som jeg mener er det samme som New World Order.

    Altså globaliseringen da.

    Og at de norrøne folkene, nok har ‘the curse of ham’.

    Så de blir jaget og brukt som slaver osv. da.

    Og svenskene mistet nok kontrollen, under folkevandringstiden.

    Vi må huske at navnet Sverige, Svea-riket, kommer fra Svealand, som er rundt Stockholm der.

    Og jeg mener at Birka lå i Svealand, hvis jeg ikke husker feil.

    Det som skjedde, var at disse sveene, har forsvensket gøtene, og de andre folkeslagene i Sverige.

    De begynte også å rappe Skåne fra Danmark og Jämtland og Herjedalen osv., fra Norge.

    Så dette er nok sveenes (les kazarenes) verk.

    Man vet jo at disse som bor i Stockholm, har retningsnummer 08.

    Og blir kallt 08-orna, i Sverige, av de andre landsdelene, og er upopulære.

    Man vet også, at folk vest i Sverige, i Karlstad og Arvika og sånn vel, ihvertfall Arvika, de føler seg mer norske enn svenske, enda de har vært i Sverige i mange hundre år.

    Eller de har mer til felles med Norge da, sånn at de ‘sogner’ mer til Oslo, enn Gøteborg eller Stockholm, hvis jeg har skjønt det riktig.

    Men men.

    Så de norrøne har nok mistet kontrollen i Sverige.

    Og Danmark og Norge, de var nok mye et land før.

    Før og rundt vikingetiden osv.

    For da gikk Danmark, gjennom Skåne, og opp vestkysten av Sverige.

    (Gøteborg er vel ikke så gammel by, tror jeg).

    Og så inn i Østfold da, og også gjennom Oslo og ned helt til Vestfold, et sted.

    Og Norge, før, det var fra Lindesnes, og nordover.

    Det er derfor det heter Norge, som betyr veien nordover, for det startet i Lindesnes og gikk nordover da.

    Jeg vet ikke hva aust-agder var, om det var Norge eller Danmark, i gamle dager, men det var kanskje et eget land.

    Men dansker og nordmenn, er vel ganske skeptiske til svensker.

    Så om det var et land, Norge og Danmark, eller om det var mange småland, kan det også ha vært.

    Som var beslektet.

    At de nordiske smålandene, stammet fra ‘the lost tribes of Israel’, for eksempel.

    Det var vel en grunn, til at de stakk fra Israel.

    De ble plaget av de andre stammene, pga. dette med Hams forbannelse, mistenker jeg.

    Så nå, i våre dager, så kan man se hva som foregår, på dette med at Sverige, er et rart land, som gjør mye rart.

    Velferdsstaten, forbyr prostitusjon, og sånne ting.

    Som man ikke har i resten av Europa.

    Altså Sverige er et foregangsland, når det gjelder likestilling og alt mulig sånt.

    Så tar det 10-20 år, så følger Norge etter.

    Med nye lover og sånn.

    Sånn har det vært alle de årene jeg har levd, i hvertall.

    Her ligger nok plottet.

    Kasarene, vil svekke de norske, eller norrøne, i Norge, ved å få Norge til å herme etter Sverige, og bli et land, uten noen egen kultur, og uten at folk har noe ork, til å stå opp mot overmakten.

    Man blir behandlet som barn, må man vel si, av denne Staten da.

    Som er så populær, og også litt difus, som om den har en egen bevissthet nesten, i Sverige og Norge og også i Danmark.

    Mens i England, som jeg har bodd i, de siste årene.

    Her tenker folk selv, og klager på staten, hvis de sløser penger f.eks.

    De skrive sinte leserinnlegg, i avisene.

    Noe som nesten ville vært utenkelig i Norge, og gå staten så nøye etter i sømmene, som britene gjør.

    Og her tørr folk å tenke mer selv, synes jeg det virker som.

    Så her, nå Norge skal kjøpe nye jagerfly.

    Så er det fra New World Order (les kasar)-landet USA, eller fra New World Order (les kasar)-landet Sverige, styrt av sveene, eller 08-orna, eller om det heter 08-arna.

    Noe sånt.

    Så dette er resultatet av det jeg har lest på nettet, de siste månedene.

    Nå ser det sånn ut for meg.

    Og Grønnland ja.

    De er jo ikke norrøne, så de var ikke rammet av forbannelsen, så da glemte kanskje svenskene og de andre som slo Napoleon, Grønland.

    Eller om det var for å skape splitt og hersk, mellom Norge og Danmark.

    Den franske revolusjon, og da også dette med Napoleonskrigene da, regner jeg med.

    Var også et Illuminati (les kasar)-plott, har jeg lest.

    Vi har sola.

    Rundt Napoleons grav, som jeg har sett, i invaliderdomen, i Paris.

    (Den er vanskelig å finne for utlendinger).

    Det er det fineste gravkammeret i verden, vil jeg si.

    Men men.

    Hvis jeg skulle gjette da.

    (Enda Napoleon tapte Napoleonskrigene).

    Men den graven, eller sarkofagen, har en sol rundt seg.

    (Illuminati-symbolet.

    Illuminati betyr jo å opplyse, fra å illuminere.

    Så det er vel derfor de bruker solen.

    Eller om det går tilbake til noe solgud i Babylon.

    Ville ikke forbause meg).

    Mer da.

    Ja jeg får finne den linken seinere, hvor det står at kasarene slo seg ned i Birka.

    Det får jeg ta finne litt seinere i dag.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her var det mer om Khazarene i Sverige:

    New archaeological findings have revealed the former presence of a colony of Khazars that existed in Birka in Central Sweden. These Khazars may have been linked with the early Angles and Saxons since the Baltic port of Hedeby was also linked with Birka in Sweden. Hedeby had been a center of the Angles before they moved to Britain. Hedeby was the place were Sheaf Saxnot the mythical ancestor of the Anglo-Saxons first arrived at. Sheaf had come from an unknown land in a boat without oars. He taught his people agriculture and the arts of civilization. Geofrrey of Monmouth noted the presence of Picts in Scandinavia and he may have been referring to the Khazars who were also known as Agathyrsi and ancestors to part of the Picts. A Swedish scholar has claimed Khazar intermarriages with the Swedish aristocracy in Sweden.

    http://www.britam.org/khazars.html#Vikings

    PS 2.

    Jeg skrev jo også om det, at som nordmann, så har jeg en slags instinktiv skepsis, i ryggmargen, heter det vel, til Sverige, siden de jo er arvefienden, fra gammelt av, for Norge.

    Og også innad i Norge, så er det lignende situasjoner.

    Som Østlending, fra Berger i Vestfold, så har jeg en inngrodd skepsis til bergensere.

    De var ikke populære på Berger, og de var heller ikke populære, i Oslo.

    Når det gjelder fotball osv.

    Bergenserne, eller fotballlaget dems, Brann, de kom jo ganske ofte til cupfinalen, på 90-tallet, og også senere vel.

    Og da hendte det at jeg fyllesyk kikka ut av verandadøra, og ut mot Ullevålsveien, da jeg bodde, i Rimi-leilighetene, i W. Thr. gt., på St. Hanshaugen.

    Og da kunne jeg se en flokk, må man vel kalle dem, med bergensere.

    Som gikk i samla flokk, opp til Ullevåll.

    Og da Brann spillte mot Everton, i UEFA-cupen, her i Liverpool, forrige sesong.

    Da var det en flokk med bergensere, i Matthew St., så jeg, da jeg gikk for å cashe inn lønnsjekken min, her en dag ifjor, var det vel.

    Så disse bergenserne, virker som å være som et slags flokkdyr(?).

    De er også upopulære i Trondheim, har jeg chattet med folk på internett, som har sagt.

    Jeg vet ikke om dette er noe kulturelt, eller hva det er.

    Bergenserne, har jo buekorps, på 17. mai.

    Og det er noe halvmilitære, Hitler-jugend aktige greier vel.

    Og bergenserne sier jo at de er ikke fra Norge, eg e fra Be’gen.

    Noe sånt.

    Så hva som liger bak dette.

    Om det er pga. at Bergen var Hansa-stat.

    At de fortsatt ser på seg selv som mer tyske, eller bergenske muligens, enn norske?

    Hva vet jeg.

    Men det er vel kanskje kulturelt da.

    De har vel tyskerbryggen, i Bergen.

    Så om det er litt etnisk og, jeg vet ikke.

    Og de liker heller ikke striler, disse bergenserne.

    Striler, er de som bor på landet, eller i utkanten, av Bergen.

    Så bergenserne, jeg vet ikke om de faktisk tåler noen andre enn seg selv(?)

    Vanskelig for meg å si.

    Men noe er det nok.

    Men men.

    Men det var egentlig ikke bergenserne jeg skulle ta for meg, i dette PS-et.

    Men noen som er enda merkeligere.

    Sunnmøringene.

    Agnar Mykle skriver om sunnmøringene:

    Agnar Mykle skriver i Rubicon at «sunnmøringen lever av det han fanger. Får han lyr, spiser han lyr. Får han brosme, spiser han brosme. Du kainn spiker en sunnmøring på flate fjøsveggen – jaggu lev’en og bli feit!»

    Men den mannlige gründeren med bare livets skole som utdanning er også redusert til minner om en fjern fortid. Riktignok lever Jens Petter Ekornes ennå som et levende bevis på den sunnmørske gründeren, men etterveksten er like tynn som han selv. Regionen sliter med å holde på den høyt utdannede arbeidskraften sin, de sliter med å skape nye kunnskapsbaserte arbeidsplasser, og Ålesund er akkurat som andre norske byer blitt en avindustrialisert serviceby med et åndsforlatt sentrum. Hadde det ikke vært for den særpregede jugendarkitekturen i sentrum, ligner også Ålesund på en hvilken som helst annen norsk småby.

    http://www.samtiden.no/05_4/art3.php

    Mykle skrev vel om Sunnmøringen også, skal jeg se om jeg finner det:

    6: Om folkegrupper i Norge (in Norwegian)
    Sunnmøringer og nordlendinger blir beskrevet i Mykles bok Rubicon. Om sunnmøringer sier han; “De er robuste, seige, de synes født med en immunitet mot svakhet.” Litt senere; ” Han er Norges mest lærenemme mann. Gi en sunnmøring en slåmaskin, et vekkerur, en trikk-han vil på fem ,minutter kunne ta tingen fra hverandre og sette delene riktig sammen.” Og noen linjer senere; “Praktisk allsidighet, selvstendig.” ” …han forakter en arbeidsdag som ikke inneholder mer enn 8 timer, han ville i en fabrikk sprenge alle akkordsatser, sunnmøringen er fagorganisasjonens skrekk.” ” På jorden fikk de aldri utløsning for sin foretaksvirksomhet, på jorden var ikke blivende sted for dem. Slik ble i århundrer havet deres felt for aksjon” “Efterhvert ble de de fremste på sjøen, alltid lengst ute, alltid hjem med de største fangstene.
    Om nordlendinger: “Når det gjelder et skippertak, når det gjelder roing over kort strekning, kan nordlendingene endog banke sunnmøringene, men da må det stå kvinner i fjæra å heie. Uten kvinnegunst ikke så mye som leer en nordlending på seg. Nordlendingen er Norges drømmer, fantast, flottenheimer. Mon tro om ikke nordlendingen på mange måter, er inkarnasjonen av Norges sjel?”
    “Når en sunnmøring kommer hjem fra fisketokt, har han tjent 400 kr. Han setter 400 kroner i banken. Når en nordlending kommer hjem fra tokt, har han tjent 200 kroner. For de 20 kjøper han silkesjal til kjæresten, for de 180 kjøper han wienerbrød! Hans ordspråk er; Man må ha det litt godt her i livet.””
    Mykle siterer et ordtak fra Trøndelag; “Du kain spiker en sunnmøring på flate fjøsveggen,-jaggu lev’n og bli feit”
    English short version: People from an area called Sunnmøre, south-west of Trondheim, are described as very skillful and enterprising, while people from Nordland, a coastal area north of Trondheim are use what they earn on more immediate needs and are not putting money in the bank.

    Ok, jeg mener han skrev enda styggere om sunnmøringen, men jeg fant ikke det nå.

    Men men.

    Men da jeg studerte, på NHI, Norges Høyskole for Informasjonsteknologi, på Helsfyr, i 1991/92.

    Da kjente jeg nesten ikke noen der.

    Men jeg ble såvidt kjent med noen romsdølinger, tror jeg de var.

    De var ikke så nerder, men mer omgjengelige, enn mange av folka fra Oslo der osv.

    Og de prata om at de ikke likte sunnmøringer.

    Og det var ganske sterkt, det greiene der.

    Så det er tydelig at det er et eller annet med sunnmøringene.

    Og de er flinke med penger, som jødene er da.

    Så om romsdølingene er Ham for eksempel, folkeslaget fra bibelen, som jeg skrev om ovenfor.

    Og så kommer vi til det jeg har skrevet om, om Pizza Grandiosa.

    Den blir jo produsert på Stranda, på Sunnmøre.

    Så om Sunnmøringene, er Ham-folkets (les vanlige norsk folk) fiender, og putter Ham-folket, som er døde da, i Pizza Grandiosa, og så selger Pizza Grandiosa til Ham-folket.

    Da passer ihvertfall det med Pizza Grandiosa inn og.

    Selv om noen kanskje vil si at det er litt kreativt.

    Men men.

    PS 3.

    Christell, dattra til dama til fattern, som er to år yngre enn meg, har jeg også skrevet en del om, på bloggen.

    Og faren hennes, er fra Ålesund, hvis jeg har forstått det riktig.

    Han er død nå da.

    Men om det er noe greier med det da.

    Han Odd Bjørn Humblen.

    Om det var han som kasta Haldis ut av vinduet.

    Og han har nok bodd i Havnehagen han og.

    For på loftet der, så det masse singler, plater, som jeg og Christell delte.

    Vi skulle liksom være som søsken da, i 1980, etter at vi kom hjem fra ferie i Jugoslavia osv.

    Men neste gang jeg dro ned dit, til huset til Haldis, så fikk jeg ikke lov å få de platene likevel, hadde faren hennes sagt.

    Så da var vi ikke som søsken likevel.

    Og etterhvert så ble det mer og mer tull, og jeg dro nesten aldri ned til det huset til Haldis etterhvert.

    Så sånn var det.

    Men vi var som søsken i en dag da.

    Så det er mer enn ingen dager ihvertfall.

    Men men.

    Eller, vi var vel det, på den ferien til Jugoslavia og.

    Christell gikk inn til farmora mi.

    Vi satt i bilen, til fattern, en amerikansk lav varebil, 5 meter lang, Ford Lincoln Continental.

    Og da venta vi på at fattern skulle bli ferdig på verkstedet.

    Og Haldis var også på verkstedet.

    Så satt jeg og Christell i bilen da, og venta.

    For vi var spente på å kjøre gjennom hele Europa, og ned til jugoslavia da.

    Det her var sommeren 1980.

    Så det var sommeren jeg fyllte 10 år, og året Christell fyllte åtte år da.

    Og vi prata om vi skulle på tivoli i København osv.

    Jeg var litt slem, så jeg spurte om, skal dere, (altså Haldis og Christell), på tivoli i København og.

    Så det var litt slemt kanskje.

    Så da stakk Christell inn til farmora mi, Ågot, og fikk hu til å lage noen brødskiver for seg.

    Så da måtte jeg nesten være snill mot henne, siden hun kjente farmora mi osv.

    Noe sånt.

    Så da var vi vel nesten som søsken da.

    På den ferien til Jugoslavia, og noen dager etter at vi var hjemme igjen da.

    Men så skjerte altså alt seg, etterhvert, og det ble bare uvennskap mye.

    Ihvertfall var det veldig turbulent, og har vært det, i årene etter 1980 da.

    Så sånn var det.

    Men, faren er fra Ålesund, som er på Sunnmøre ja.

    Selv om han er død nå, sa fattern.

    Han faren kjente Solveig, fra Holmen i Oslo, som var telegrafist, på Scandinavian Star og Holger Danske.

    Jeg lurer på om han faren kan være noe Sunnmøre-mafia jeg, hvis det er noe som heter det.

    Det virka som at det var noe mafia som stod bak brannen på Scandinavian Star.

    Det er kanskje noe kazarer oppi der.

    At sunnmøringene er Norges svar, på khasarene i Birka i Sverige, som giftet seg inn i overklassen osv., i Sverige.

    Hvem vet.

    Hm.

    Og Christell har gjort noen rare ting mot meg.

    Da jeg var ferdig i militæret.

    Så fikk jeg noen dimmepenger.

    5-6000 vel.

    Søstra mi, var litt forvirra.

    Hun ville bo sammen med meg, da jeg var ferdig med militæret.

    Også ville hun, at jeg og henne, skulle ta over leiligheten, til Christell og Hege Snoghøj, som de leide, ved Terningen Matcafe der, i Oslo.

    Men han husverten, skulle ha 9000 i depositum.

    Og søstra mi hadde ikke noen penger.

    Og jeg hadde jo bare dimmepengene, fra militæret.

    Og jeg hadde jo Ungbo-leilighet, på Ellingsrud.

    Så jeg trengte egentlig ikke ny leilighet.

    Så det ble til at søstra mi flytta inn på rommet mitt på Ellingsrud.

    Men en helg, samme sommer.

    Så dro søstra mi meg ned til Christell og dem sin leilighet.

    Og da sa Christell, at jeg måtte se på en film som het ‘de elskende på point nuff’, eller noe.

    Om to uteliggere, i Paris.

    Så om Christell tok noe mafia-mobbing på meg, siden jeg bare hadde dimmepengene mine fra militæret, og ikke hadde råd å betale 9000 i depositum?

    (Noe som var helt tåpelig for meg, søstra mi dro meg med ned dit, enda jeg sa til henne, at jeg ikke hadde noen penger).

    Så det var helt teit.

    Men om Christell da egentlig er noe sunnmørsmafia, etter faren sin?

    Siden han er jo fra Ålesund, og vel kasta Haldis ut av vinduet.

    Sånn at Viggo begynte å trene, for å kunne forsvare Haldis, og ble bodybuilder.

    For det var også sånn, at en gang, da jeg var med Haldis og fattern, inn for å besøke Solveig, fra Scandinavian Star, inne på Holmen i Oslo.

    At da var faren til Christell, Odd Bjørn Humblen, der.

    Og da sa Haldis til fattern, at fattern ikke fikk lov å gå inn i huset til Solveig.

    Men at han måtte sitte i bilen, sammen med meg og søstra mi.

    Mens Haldis og Odd Bjørn Humblen, og Solveig, var inne i huset til Solveig.

    Og da, så skjedde det, at disse Haldis og dem, treiga seg ganske mye.

    Vi hadde sitti i bilen der, og glant, i 20 minutter kanskje.

    Jeg synes det ble litt mye.

    Man kan jo ikke bare plassere folk i bilen, og regne med at dem skal sitte der og glane, i alle evighet.

    Så jeg begynte å mase på fattern da.

    Så gikk han inn da, for å få Haldis til å kjappe seg.

    Men når dem kom tilbake i bilen.

    Så grein Haldis, og var fortvila.

    For hun hadde jo sagt til fattern at han ikke skulle gå inn i huset til Solveig, mens han Odd Bjørn Humblen var der da.

    Så hva det var, med han Odd Bjørn Humblen, som gjorde, at fattern ikke fikk lov å gå inn i huset til Solveig, mens han Odd Bjørn Humblen var der.

    Det lurer jeg på, hva som var så farlig med det, at Haldis begynte å grine av det.

    Kan han Odd Bjørn Humblen ha vært noe sunnmørsmafia, (les khasar), lurer jeg på.

    Og det er ikke slutt med det.

    Neida.

    Jeg kom på noe annet og.

    Og det er at fattern.

    Han er nok ikke så høyt på strå i det her mafia-greiene.

    Eller det skal jeg ikke så sikkert.

    Men jeg trokke det.

    Men en gang, så dro han inn for å besøke Solveig, for å ligge over hos henne.

    Uten at Haldis var med.

    Husker jeg.

    Og hun Solveig, hun er jo sånn, at Christell ikke likte henne.

    Christell hata å være der.

    For Solveig, fra Scandinavian Star, og Holmen.

    Hun hadde tannpasta på badet, som var flere år gammel.

    Så en tannpasta-tube, varte i flere år.

    Så hun var nok ikke så flink til å pusse tenna.

    Så sånn var det.

    Og jeg tulla med Solveig, for jeg var litt sånn rabagast, da jeg var ungdom.

    Så jeg begynte å prata om Solveig, som ikke hadde noe hake og sånn da.

    Når jeg skulle tulle litt.

    For hun hadde noe sånn heng, under haka, eller noe, som gjorde at det så ut som at hun ikke hadde noe hake da.

    Så en dame uten hake og som ikke bruker tannpasta.

    Og som var kanskje 10-20 år eldre enn fattern, uten at jeg vet nøyaktig hvor mye eldre.

    Hvorfor skulle fattern ønske å ligge over hos henne, som en slags gigolo kanskje, eller hva man skal gjette på?

    Nei, det vet ikke jeg.

    Hvis ikke Solveig er noe mafia hun og.

    Og hun var altså telegrafisten, som var på vakt, da Scandinavian Star, begynte å brenne.

    Hvis jeg har skjønt det riktig.

    Så her er det nok noe tullball.

    Og hun gikk god for kapteinen, husker jeg.

    For jeg spurte henne, om det her, en av de siste gangene jeg så henne.

    Og det var vel etter den ulykka.

    Så hun hadde ikke noe negativ å si om han.

    Men hvor mye man skal stole på en dame som har tannpasta-tuber, som varer i flere år.

    Det vet ikke jeg.

    Men da er det vel kanskje noe galt.

    Christell syntes ihvertfall ikke at det var så bra da.

    Så hun likte ikke Solveig.

    Christell kom med sånn utbrudd.

    Så om kanskje Christell ble misbrukt der, av Solveig, som kanskje var lesbisk, siden hun ikke brukte tannpasta.

    Og at det var derfor Solveig bodde alene.

    Det kan være mulig.

    For Christell fikk skikkelig anfall mot Solveig, og hata å være der, selv om det er midt i det mest snobbete strøket i Oslo.

    På Holmen like ved Holmenkollen.

    Og Christell må vel sies å være ganske sossete.

    Alikevel så hatet hun å være hos Solveig.

    Som Haldis sa at hun måtte være, alene på besøk hos, da hun var sånn 15-16 og sånn da.

    Enda Solveig og Christell, var jo ikke i familie.

    Solveig var vel bare venninna til Haldis, eller noe.

    Så her lurer jeg på om det kan ha vært noe misbruk.

    At kanskje Haldis og Christell har vært under noe kontroll av noe sunnmørsmafia, eller Illuminati, er vel kanskje et riktigere ord.

    Eller om dette var fra Snoghøj-familien i Danmark.

    Det er som et slag puslespill, det her, vil jeg si.

    For Christell vil ikke prate om gamle dager.

    Og Haldis er litt sånn halvveis forstyrra, eller noe.

    Hun er ihvertfall umulig å komme innpå, sånn at man har en riktig distanse, for å kommunisere.

    Hun er så affektert, så man kan ikke få til noe ordentlig dialog.

    Jeg har i hvertfall ikke klart det.

    Men vi får se om det er mulig å finne ut noe mer.

    Vi får se.

  • Dagens StatCounter: Personen med Mac søker idag på ‘lena lier = christell?’, på Google. (In Norwegian).

    Dagens StatCounter: Personen med Mac søker idag på ‘lena lier = christell?’, på Google. (In Norwegian).


    http://www.google.no/search?hl=no&q=lena%20lier%20%3D%20christell%3F&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Vel jeg vet ikke om Christell er så smart egentlig, og skjønner seg på data.

    Hvis det er henne, så tror jeg hun må ha fått hjelp.

    Kanskje det er venninna hennes, Hege, fra Rødgata, som er gift med broren til Christell, Jan.

    Jeg flytta jo til Oslo, i 1989.

    Og det første året, så møtte jeg Eva Olsen fra Svelvik, og typen hennes.

    Jeg kjeda meg litt, for jeg kjente ikke så mange i Oslo.

    De skulle med danskebåten, med skolen sin, Gjerde VGS, i Drammen.

    Jeg gikk jo på den skolen året før.

    Og jeg hadde vel russetida ganske i bakhue enda, siden jeg var russ noen måneder før.

    Så jeg sneik meg med danskebåten, til Frederikshavn, med Gjerde VGS da.

    Og da var hun Hege der, mener jeg å huske, som nå er kona til Jan, halvbroren til Christell.

    Og da hadde jeg jo ikke billett.

    Jeg hadde vært på Olof Lorentzen, på Oslo City, og kjøpt mat.

    Så jeg måtte gjemme den posen.

    Også sa jeg til han som leda bilene som kjørte på danskebåten.

    (Jeg hadde jo vært i Danmark mange ganger, og kjørt ferje mellom England og Frankrike, og mellom Norge og Kiel og også til England, mm.).

    Så jeg kjente litt til de danskebåtene.

    Så jeg prøvde meg på et sleipt triks, mest for morro skyld.

    Jeg var litt sånn villstylig.

    Jeg hadde sånn ungdomstid da, vil jeg si.

    Så jeg sa til vakta, at faren min hadde en blå Mercedes, med KE-skilter.

    (Fattern hadde en sånn lignende Mercedes før).

    Så sa jeg at jeg hadde bare vært i platebutikken, også hadde fattern kjørt på båten.

    (Jeg var ganske kreativ, synes jeg).

    Så fikk jeg slippe på båten da.

    Og da jeg var på båten, så måtte jeg være enda mer kreativ.

    Jeg sa i resepsjonen, at jeg var med Gjerde VGS, til Danmark, men at jeg hadde mista biletten, og lurte på om jeg kom meg i land da.

    Så fikk jeg ny billett.

    Jeg agerte litt idiot da.

    Dette var i 1990.

    Så jeg var 19 år da.

    Så jeg var ikke helt ferdig med ungdomstida enda, og var litt villstyrlig da.

    Eller jeg pleide å dra på byen hver helg, og også på torsdagene, på studentkveldene osv.

    Jeg hadde en kamerat fra Gjerde, Magne Winnem, som jeg pleide å gå på byen med, for å se om vi klarte å sjekke opp damer osv.

    Som vi klarte noen ganger ihvertfall.

    Eller ihvertfall jeg.

    Men men.

    Og jeg hadde vel ikke helt kommet meg over russetida heller.

    Det var nesten som at russetida fortsatte det første året i Oslo.

    Da vi kom til Danmark, så sa hun Eva Olsen, fra Svelvik, at hun hadde mista pengene sine.

    Så sa jeg at hun kunne låne av meg da.

    Så gikk vi en bank i Frederikshavn, og så overførte jeg noen penger fra den norske banken min.

    Så fikk hun Eva låne 400, eller noe, da.

    Så dro vi på mange av pubene og barene i Frederikshavn.

    Jeg og hun Eva Olsen og typen hennes.

    En kar med mørkt hår, som jobba i Se og Hør, som jeg hadde møtt gjennom søstra mi, Pia, og Cecilie, som flytta opp til meg, i 1989, året før, det siste året jeg bodde på Bergeråsen.

    Så jeg var vant til å henge mye med søstra mi, og hun Cecilie da.

    Siden de flytta opp til meg, og jeg jobba på CC, i Drammen, ved siden av skolen, så pleide jeg å sponse litt penger på søstra mi noen ganger, og mat også noen ganger.

    Og det ble bare sånn, at jeg hang med de i Drammen, etter skolen osv. ofte.

    Søstra mi gikk på Sande VGS, et par mil fra Drammen.

    Men hun likte seg ikke der, så hun pleide å kjøpe månedskort, så dro hun til Drammen, etter skolen.

    Og jeg gikk jo på skole og jobba i Drammen det året, så da hang jeg en del med Pia og Cecilie, i Drammen, etter skolen og sånn da.

    Men hun Eva Olsen, hun betalte aldri tilbake de pengene.

    Jeg møtte hun og typen hennes, på Terian, i Svelvik, et år seinere, eller noe.

    Men jeg fikk meg ikke til å spørre henne om de pengene.

    Hun begynte å ta meg på hånda osv., så da ble jeg litt flau, så da fikk jeg meg ikke til å spørre.

    Så sånn var det.

    Da ble Pia og Cecilie, som også satt der, litt skuffa.

    Men men.

    Jeg var vant til å ha ganske mye penger og sånn, fra da jeg bodde på Bergeråsen, så jeg gadd ikke å lage noe spetakkel av de hundrelappene.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Eva Olsen og typen, de hadde bar, i leiligheten sin.

    Så de rappa alle mulige ting, på barene og pubene, i Frederikshavn.

    Og det syntes jeg virka artig da.

    Så da fikk jeg med meg et stort Jagermaister-askebeger.

    De sa at det var greit å rappe sånt, for barene og pubene de fikk sånt gratis uansett.

    Så sånn var det.

    Så da fikk jeg med et stort askeberger.

    Så de som eventellt har vært på fest hos meg, osv., de har sikkert sett det askebegeret, som vel ligger hos City SelfStorage, i Oslo enda, tror jeg, eller ihvertfall håper jeg.

    Men men.

    Og da, siden jeg var så vant til å henge med Pia og Cecilie, og venninne deres, og også andre jenter på Bergeråsen, som Christell og Gry Stenberg og Nina Monsen osv.

    Så var jeg kanskje litt for nærgående mot hun Hege, fra Rødgata, som gifta seg med Jan seinere.

    For jeg kjente jo henne, gjennom Christell og Pia, var det vel.

    Så jeg oppførte meg vel mot henne, som jeg oppførte meg Cecilie og Pia og Christell og venninnene deres, fra Svelvik og Drammen osv.

    F.eks. hun Eva Olsen eller Tina, eller andre av de venninnene til Pia og Christell og Cecilie.

    At jeg bare behandla dem som venner liksom.

    Så da dreit jeg meg nok ut.

    For da hun Hege skulle ned i lugaren, så spurte jeg om jeg skulle være med, eller kunne være med.

    Og det sa hun var greit.

    Eller hun sa kanskje ikke noe.

    Men jeg behandla henne som en venn liksom, for jeg var så vant å bo sammen med jenter som Pia og Cecilie og alle venninne dems.

    Og også noen damer, fra Svelvik, som bodde i Oslo, venninner av Pia og Cecilie, behandla jeg sånn, at dem var mest som venner, selv om dem var damer.

    Det ble bare sånn, jeg vet ikke hvorfor.

    Så da skjønte vel ikke hun Hege fra Rødgata så mye da.

    Hun tolka vel meg feil da.

    Så jeg hørte henne si seinere, til noen folk på danskebåten, at hvis jeg fulgte etter henne, da hun gikk og la seg, så måtte dem banke meg opp.

    Men jeg hadde ikke tenkt å være inpåsliten ovenfor henne.

    Kanskje hun var sur fordi jeg ikke var inpåsliten nok?

    Hva vet jeg.

    Men men.

    Det var også noen damer fra Drammen, på den dansketuren, som hadde hytte, ute på Krok.

    Like ved der farmora mi bodde.

    Så de hadde jeg møtt på hyttefeltet der.

    Jeg tror det var da, som alle bilene, til hyttefolka der, hadde fått knust vinduene, og muligens punktert dekka.

    Så hyttegjestene var ikke så populære der.

    Men jeg vet ikke hvem som hadde gjort det.

    Men da fikk jeg sove på gulvet, på rommet dems i hvertfall.

    Selv om dem var litt rølpete, syntes jeg da.

    Men, de tok ikke det så nøye, om jeg lå på gulvet på rommet dems.

    Det funka greit.

    Det var ikke sånn at jeg prøvde meg på dem, selv om jeg sov på rommet dems liksom.

    Dem kunne kanskje latt meg ligge i senga en av dem, hvis en av dem var single, men det var det ingen av dem som spurte meg om jeg ville.

    Så sånn var det.

    Jeg møtte også en fin dame fra Drammen, med mørkt, krøllete hår vel, som jeg dansa med.

    Uten at jeg husker hva hun heter.

    Men jeg tror hun Hege kommenterte håret hennes, eller noe.

    Noe sånt.

    Og da begynte jeg å skryte av at jeg hadde dansa med henne, dagen før, eller noe.

    Så da dreit jeg meg kanskje ut enda mer.

    For det tror jeg hun Hege må ha visst fra før.

    Men det var litt rar dansketur, iom. at jeg ikke hadde billett, eller noe.

    Jeg måtte gå med samme klærna og sånn og.

    Så det var kanskje ikke så smart å snike seg med på den turen.

    Men sånn er det.

    Men men.

    Men Christell, hun er ikke så lett å skjønne seg på.

    Vi var jo på samme ferie, i Jugoslavia, sommeren 1980.

    Det var den sommeren jeg fyllte ti år, og hun fyllte vel åtte år, høsten, et par måneder seinere da.

    Og da gikk vi greit sammen.

    Vi kunne til og med dra å svømme i svømmebassenget sammen der.

    Christell var så flink til å svømme, for hun hadde gått på svømmetrening osv., sammen med mora si Haldis.

    Men jeg begynte å dukke da, etter noe nøkler, eller noe, og det var artig.

    Vi var på et hotell, som vi ikke bodde på, nede på Istra-halvøya der, den første dagen.

    Og da var ferien fin.

    Men vi fikk ikke lov å være der så lenge.

    Og andre steder var det saltvann i bassenget osv.

    Vi var på noen andre hoteller da.

    Altså, vi bodde i en leilighet, men fattern og Haldis bare satte seg ved bassenget, på noen hoteller da.

    Så det var kanskje litt rart.

    Men sånn tenkte jeg ikke på da.

    Men sånn er det.

    Men brødrene til fattern, onklene mine, Håkon og Runar.

    Og også Stenberg-familien.

    De hadde dratt ned dit, noen dager før, for fattern måtte jobbe på snekkerfirma dems, Strømm Trevare.

    Så de bodde på en campingplass.

    Så måtte vi gå og leite på alle campingplassene der nede.

    Og det var ganske mange.

    Og fattern syntes også at vi skulle leite på nudiststrendene.

    Og da gikk det en dame og en jente på min alder, foran oss.

    Da jeg og Christell og fattern gikk og leita etter Håkon og Runar og dem da.

    Og fattern så minst like mye på hun nakne jenta, som på hun nakne dama.

    De var veldig slanke og pene, både dama og jenta, husker jeg at jeg syntes.

    Og de var nudister, og vi gikk bak de opp en bakke og vel, mener jeg å huske.

    Så jeg mistenker nå, at det kan ha vært noe plott.

    For jeg husker at vi fikk veldig bra utsikt til de her nakne folka, for vi gikk like bak.

    Og så fant jeg og Christell en fugl.

    Mens fattern var et eller annet sted.

    En god stund.

    Og da var det en høy, mørk kar, som fulgte med på meg og Christell, mener jeg å huske.

    Jeg likte meg ikke der, så jeg så fuglen, men tok den ikke opp.

    Men Christell så fuglen da, og plukka den opp.

    Og tok med den videre da.

    Så fant vi Runar og Håkon og dem.

    Men da syntes jeg at de nudiststrendene var så artige, husker jeg, så ble jeg først litt skuffa fordi vi hadde funnet dem, husker jeg.

    Men men.

    Jeg var bare ni-ti år da.

    Men det var litt rart med de to veldig pene nakne folka, hun dama og hun jenta, som gikk foran oss.

    Jeg tror det kan ha vært noe plott.

    At fattern ville si at han, (og andre mafia-folk?), også så på jenter.

    Noen dager etter, så dukka det opp en naken jente, på min alder, i hagen til de jugoslaviske barna.

    Så sa han gutten der, navnet hennes da.

    Men jeg ville ikke prate med henne, eller gå for nærme henne.

    For jeg trodde hun hadde noe hippie-far, eller noe, som ikke skjønte at ni-ti år gamle jentunger, ikke burde gå nakne rundt i hagen til naboen.

    Noe sånt.

    Så jeg gikk bort til Christell, som også var i hagen, for hun var i hvertfall norsk, så hun tenkte vel på samme måte som meg, tenkte jeg, at det her var ikke vanlig og riktig, at barn på vår alder, skulle gå nakne rundt i hagen til naboene osv., og prate med barna til utenlandske gjester osv.

    Jeg tenkte det kanskje ikke var like populært hos foreldre-generasjonen, selv om det virka greit på han gutten, i huset, at jeg fikk møte henne, så visste jeg ikke hva foreldra hans, eller foreldra til hun jenta, som jeg trodde måtte være en av naboene, ville si.

    Jeg mistenkte at de kunne bli sure, hvis jeg hadde for mye å gjøre med hun nakne jenta.

    Men de rare tingene var ikke over enda, på denne ferien.

    Jeg hadde fått en sommerfuglhov.

    Og jeg pleide å gå på landeveiene der, til noen enger, og fange sommerfugler.

    De hadde mange fine slag med sommerfugler.

    Så skulle Christell låne hoven.

    Og jeg var blitt beordret å bli hjemme, eller ved leiligheten vår da, på gårdsplassen.

    Vi hadde blitt overhøvla, av den familien, som vi leide av.

    (Noe mafiafamilie?).

    At vi fikk ikke lov til det og det.

    Jeg fikk ikke lov å leike med sønnen i huset lengre osv.

    Så det ble plutselig veldig strengt der.

    Og Haldis og fattern ble urolige, eller prega.

    Så kom Christell tilbake, så var hoven revna.

    Hun sa hun hadde fallt vel.

    Men jeg skjønner ikke hvordan hun kunne ha fallt, sånn at hoven ble ødelagt.

    Det er ikke så lett, å ødelegge en sånn sommerfuglhov, sånn at den revner, på den måten, med en stor revne i hoven.

    Så jeg kjefta litt på henne da.

    Så løp hun inn i huset og gråt da.

    Så ble hun sengeliggende, i flere dager.

    Før vi dro hjem, en del dager før det var planlagt.

    Så vi var i Jugoslavia, i bare halve tiden kanskje, som Håkon og Runar og konene og ungene dems.

    Og Stenberg-familien da.

    Og på veien hjem, så snakka jeg nesten ikke til Christell, siden hun hadde vært syk, og Haldis og fattern var litt stressa.

    Haldis var sur på faren i huset.

    Hun sa pent hadet til hun kona som hjalp å pleie Christell, og de andre.

    Men hun sa bare adjø, til han faren i huset, med mørkt hår og bart osv., vel.

    Han så vel ut av vinduet, eller noe, mener jeg å huske, sånn at jeg så han fra bilen.

    Så jeg lurer på om han voldtok Christell, eller noe, det året hun fyllte åtte år.

    Det kunne i hvertfall virke som at noe var galt der da, uten at jeg skal si hva det var for sikkert.

    Og at både fattern og dem var noe mafia-greier.

    Noe rart var det i hvertfall.

    At det er derfor Christell var så rar, etter det.

    At hun er så overlegen og sånn noen ganger.

    Hva vet jeg.

    Men jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg har hun Christell.

    Siden vi egentlig vel aldri har vært helt på bølgelengde.

    Hun har alltid bodd i huset til Haldis, og har alltid hatt venner og moren sin, og faren min, (som egentlig var mer faren hennes), og søsteren min, (som var egentlig mer søsteren hennes), og to brødre, som også bodde i huset, og far og bror, og mye annen familie på Vestlandet.

    Så det har ikke vært sånn, at jeg har bodd i samme huset, som Christell, selv om hun er datteren til dama som faren min har vært sammen med, siden 1980.

    Altså i snart 30 år.

    Så er vi mer som bekjente, enn søsken, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Så om det er hun som driver med det hat-blogg greiene, eller ikke.

    Det aner jeg ikke noe om.

    Så det tørr jeg ikke å spekulere på.

    For hun vet jeg ikke helt hvor jeg har.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg ringte Christell for noen uker siden, for å spørre om det her, og andre ting, som da hun og søstra mi Pia, sa at fattern hadde misbrukt Pia da, da hun var lita jente.

    Og om andre sånne ting, som har skjedd opp gjennom årene.

    Men da ville ikke Christell prate om gamle dager, sa hun.

    Det var visst ikke så smart, sa hun.

    Så det er vel et eller annet som foregår da.

    Men hva det kan være, det vet jeg ikke.

    Men noe er det nok.

    Så sånn er det.

    PS 2.

    Jeg ble jo bedt i bryllupet til Jan og Hege, på Geilo, sommeren år 2000, var det vel.

    De spurte meg ikke selv, men de fikk søstra mi til å be meg dit da.

    Og det var mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi, og hadde en svart Ford Sierra.

    Så jeg kjørte opp dit, til Geilo, med søstra mi, og sønnen hennes, Daniel da.

    Og på veien tilbake, så skulle til og med Solveig, hun som var telegrafist på Holger Danske og Scandinavian Star, og som var venninna til Haldis, dama til fattern, sitte på.

    Men men.

    Og noen uker eller måneder, etter bryllupet, så fikk jeg et bryllupsbilde, i posten, av Jan og Hege da.

    Eller om jeg fikk det av søstra mi.

    Jeg fikk det vel i posten vel.

    Og da tygde de begge på en pølse i brød, på bryllupsbildet.

    Så det var vel et litt originalt bilde.

    Jeg husker jeg ble nesten trist, da jeg så bildet de hadde sent meg.

    For det betydde nok, at de ikke likte meg, tolket jeg det som.

    At de spiste pølse i brød, på bildet de sendte meg.

    Det er jo ikke vanlig, på sånne bryllupsbilder osv.

    Men men.

    Men nå har jo aldri Jan Snoghøj, halvbroren til Christell, eller hun Hege, som var venninna til Christell.

    Nå har jo aldri jeg hatt så mye å gjøre, med noen av dem.

    Og de bodde jo i Drammen, og jeg bodde jo i Oslo.

    Så jeg brydde meg ikke så mye om det, at de sendte meg et rart bryllupsbilde, og tydeligvis ikke likte meg da.

    Det var fordi, at disse så jeg kanskje hvert 4. eller 5. år, eller noe sånt.

    Ikke oftere i hvertfall.

    Og jeg har vel ikke sett disse, siden bryllupet deres, i år 2000.

    Så sånn var det.

    Det er mulig de ble sure, fordi jeg tok kvelden tidlig på det bryllupet, på lørdagen da.

    Men, sangen til Haldis, var krøllet, i mitt sang-hefte, og så glatta ut.

    Det var krølla sammen til en ball, omtrent, og så glatta ut.

    Så det var ikke så artig.

    Så det virka som at Haldis var sur på meg for noe da.

    Men men.

    Og, etter middagen, så var det ingen som ville prate med meg.

    Jeg prøvde å prate med Christell, men hun brøt nesten sammen, eller noe, og sa til han som hun har gifta seg med nå, Matias, fra Sverige, at ‘hvorfor skal han prate med meg’, eller noe.

    Og jeg prata vel litt til han broren til Hege.

    Han hadde jo holdt tale, om hvor mange menn Christell hadde hatt sex med.

    Men mumla ganske mye, men jeg prøvde å høre hva han sa.

    Og jeg hørte han sa noe sånt:

    ‘Hvor mange menn var det igjen da Christell’.

    Var det (et tall), noenogtredve, vel.

    Etter å ha prata om Christell i talen, en stund.

    Så jeg prata noen ord med han, etter middagen.

    Han ble litt nervøs, og kvakk til, da jeg pratet til han.

    Men jeg bare sa noe løst snakk.

    Men etter det, så var det ingen som ville prate med meg der.

    Heller ikke søstra mi.

    Så da tok jeg bare kvelden.

    De hadde sagt i bryllupstaler der, at Jan møtte Hege, i det gamle bedehuset i Rødgata, hvor Jan hadde leilighet.

    Jan møtte Hege der, etter at Christell hadde tatt med hun Hege dit da, som venninne, da hun Hege var 15 år.

    Så hadde de visst kyssa, og det virka som noe mer da, på kommentarene til kameratene til Jan osv.

    At de dreit han ut litt.

    Og Jan må vel da ha vært 25-26, eller noe sånt, tror jeg.

    Og så talen til han broren til hun Hege, om at Christell hadde hatt så og så mange sexpartnere.

    Og så ville ingen der snakke med meg engang.

    Nei, da bare tok jeg kvelden jeg.

    Jeg syntes ikke det var så artig, å henge der, uten noen å prate med.

    Bare folk som oppførte seg som idoter der, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Så om det var derfor de sendte et sånt bryllupsbilde.

    Eller om det gikk lenger tilbake.

    Det var vel helst det siste.

    Men de bærer vel nag til meg, for noe da, siden de sender sånn bilde.

    Så det er kanskje de som står bak den hat-bloggen, det er mulig.

    Jeg har ikke gjort noe med det, at de sendte sånn rart bilde, siden jeg uansett nesten aldri har noe med de å gjøre.

    Men hvis det er sånn, at de driver å tuller mer, enn å bare sende merkelige pølse-bilder.

    Det er det vel kanskje ikke umulig at de gjør.

    Det er mulig.

    Det skal jeg ikke si for sikkert.

    Men jeg ville ikke sett helt bort fra det heller.

    Så sånn er det.

    PS 3.

    De søker på enda mer rart de her Mac-folka på Fornebu forresten:

  • Anmeldelse av søsteren min, Pia Charlotte Ribsskog, for barnedrap. (In Norwegian).







    Google Mail – Anmeldelse av søsteren min, Pia Charlotte Ribsskog, for barnedrap.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Anmeldelse av søsteren min, Pia Charlotte Ribsskog, for barnedrap.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Nov 4, 2008 at 1:00 PM





    To:

    post.sondre.buskerud@politiet.no



    Hei,

    nå har jeg anmeldt faren min, Arne Mogan Olsen, for telefonsjikane.

    Og jeg er også i en prosess, med å få tak i advokat, gjennom fri

    rettshjelpsordningen, for å anmelde

    faren min, for omsorgssvikt, siden han lot meg bo alene, på

    Bergeråsen, i Leirfaret 4 B, og Hellinga

    7 B, fra jeg var ni år, i 1980.

    Etter å ha pratet med en som heter Johansen hos dere, som anbefalte

    meg, å kontakte Fylkesmannen,

    for å søke om fri rettshjelp, for å få advokat, i forbindelse med den

    anmeldelsen om omsorgssvikt da.

    Faren min, bodde jo i Havnehagen, sammen med dama si, Haldis Humblen,

    hennes datter Christell Humblen,

    hennes sønner Viggo og Jan Snoghøj, og min søster, Pia Ribsskog.

    Jeg kom til å tenke på en gang, rundt 1987 eller noe, da Christell og

    Pia, var på besøk hos meg,

    i Leirfaret.

    Da nevnte Christell, at Pia hadde hatt en abort, og nesten blødd

    ihjel, i Havnehagen der.

    Pia og Christell og Jan, nevnte også, da vi var i Kristiansand, i 89,

    at faren min hadde misbrukt Pia, som lita

    jente.

    Så jeg lurer på om det misbruket kan ha fortsatt i Havnehagen, også seinere.

    Nå kutta jo jeg ut faren min, etter at Pia og Christell og Jan,

    fortalte om dette med misbruket hans av Pia.

    Og jeg har bare hatt kontakt med faren min et fåtall ganger, siden dette.

    Så derfor var det jeg anmeldte han for telefonsjikane, da han ringte

    20 ganger, på tre uker, for noen uker siden.

    For vi har jo nesten ikke hatt kontakt, de siste 20 årene.

    Og før det, så lot han meg jo bo ti år alene, på Bergeråsen.

    Så jeg mistenker også, at Christell kan ha blitt lurt av Pia, og at

    det egentlig kan ha vært noe barnefødsel Pia

    hadde.

    Jeg hadde ikke så mye kontakt med dem, på den her tida, for jeg bodde

    jo aleine i Leirfaret, og hadde mest

    kontakt med farmora mi, Ågot Mogan Olsen, som bodde på Sand.

    Så det kan godt være at det ligger noe barnedrap og/eller incest, bak

    den her aborten, eller ‘aborten’, som

    Christell prata om.

    Så jeg tror det kan ha vært mye rart som har foregått nede i det huset

    til Haldis i Havnehagen.

    Så derfor bestemte jeg meg for å anmelde dette.

    Søstra mi, sa også, for noen år siden, at han Viggo Snoghøj, som også

    bodde i det huset, at han nå var en slags

    gigolo, for en dame, i USA.

    Og ei venninne av Christell, som het Nina Monsen, som også bodde, mer

    eller mindre, i det huset, på begynnelsen

    av 80-tallet.

    For hun bodde egentlig hos onkelen sin, så da tok Haldis seg av henne,

    i noen år da, for senere, virker det som,

    å skyve henne fra seg.

    Hun tok selvmord, på Bergeråsen, på slutten av 90-tallet, fikk jeg

    høre, igjen fra søstra mi, Pia Ribsskog.

    Så disse her, Haldis og faren min, og Jan og de.

    De er ikke så omsorgspersoner, noen av dem.

    Så derfor lurer jeg på hva som kan ligge bak det her, med den aborten

    eller ‘aborten’, til Pia, og det selvmordet

    til Nina Monsen, og det her gigolo-greiene til Viggo Snoghøj.

    Så da ville jeg gjerne si fra om det jeg visste om det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog







  • Flashback til 80-tallet. (In Norwegian).

    Nå tenkte jeg på det jeg skrev på bloggen igår.

    Om den gangen Pia og Christell var oppe hos meg, i Leirfaret, i 87 eller 88, eller noe.

    Da var vel jeg ca. 17-18 år.

    Og Pia og Christell ca. 16 år kanskje.

    Noe sånt.

    Christell prata da, i leiligheten min, som jeg bodde i aleine, i Leirfaret, om at søstra mi hadde hatt en abort, og nesten blødd ihjel, i huset til Haldis, hvor de bodde, i Havnehagen.

    Så sånn var det.

    Men jeg vet fra søstra mi litt, hvordan hu prater.

    Jeg tror hu er sånn, at hvis hu sier at noen har vært slemme mot en jente.

    Så betyr det at dem har voldtatt henne, eller noe sånt.

    Så det er sånn damer prater, har jeg inntrykk av.

    Så hvis Christell da sier abort, så er jeg redd for at det kan være noe barnefødsel, som hun egentlig mener.

    Så spørsmålet mitt da, er hvor er egentlig barnet?

    Pia har ikke noen sønn eller datter, som ble født på 80-tallet.

    Det her må ha vært i 1986 eller 87, eller noe sånt noe.

    Hun har en sønn, som ble født på 90-tallet, nesten ti år seinere, men som ikke har noen storesøster eller storebror.

    Ikke som jeg har hørt om i hvertfall.

    Og Pia bodde jo hos meg på Ellingsrudåsen, på rommet mitt til og med, da hun var hjemløs i Oslo.

    Og også et halvt år på Bergeråsen, i 1989, altså et år eller to etter det her.

    Så jeg tror jeg ville visst det, hvis Daniel hadde hatt en storesøster eller storebror.

    Nå er jo Pia ganske følelseskald, og kynisk og egoistisk, vil jeg si, etter å ha tenkt mer gjennom hvordan hun er.

    Hun mangler også litt empati, tror jeg.

    Hun bare skriker og hyler til Daniel, og klarer ikke å prate på en normal måte for eksempel.

    Hun er sånn at hun er sjefen som sjefer, og ikke noe medmenneske for menneskene hun omgir seg med.

    Noe sånt.

    Uten at jeg er noe ekspert på sånt.

    Men det er mitt inntrykk da.

    Men men.

    Så hvor de har gjort av det barnet, det vet ikke jeg.

    Det virker kanskje litt slemt å anmelde søsteren sin for barnedrap.

    Og jeg tror kanskje foreldelsesfristen, kan ha gått ut.

    Men jeg tror det er noe galt som har foregått nede i det huset til Haldis, i Havnehagen.

    Om dem har drivi med incest, eller noe, og det kanskje er fatterns barn.

    Pia og Christell sa jo, i 89, i Kristiansand, at fattern hadde misbrukt henne som lita jente.

    Så kanskje dette har fortsatt opp gjennom årene, i Havnehagen også, og at det er derfor Pia fødte et barn, som nå er sporløst forsvunnet, på 80-tallet en gang.

    Dette er nok et mysterium og kanskje også et mordmysterium, vil jeg si.

    Så dette tror jeg nok er en sak for politiet.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 80-tallet. (In Norwegian).

    Den her sangen, er fra 1984, stod det på YouTube.

    Så det var vel i 1984 eller 85, som det her skjedde.

    Stesøstra mi, eller dattra til Haldis, Christell Humblen, hun hadde en storebror, Viggo Snoghøj, som var norsk og nordisk bodybuilding-mester, for junior vel, og som hadde flytta til Køge i Danmark, for han hadde truffet en dansk flyvertinne der.

    Viggo var også halvt dansk, han hadde en dansk far, men samme mor som Christell, Haldis Humblen.

    På den tida her, så prata ikke jeg så mye med Christell, av en eller annen grunn.

    Søstra mi bodde også der nede, Pia.

    Og da prata jeg ikke så mye med henne heller.

    Men, Viggo Snoghøj, (Nå Viggo Snowhill, som bor i USA, og søstra mi sier er en som en gigolo for en dame der).

    Han bodde jo i Køge.

    Og i Køge så hadde de MTV, på kabelnettet.

    På Bergeråsen, så fikk vi jo ikke satellitt-tv inn på fellesanlegget, som de ble kallt, før i 1987, eller 88, var det vel.

    Så sånn var det.

    Og da fikk vi bare Sky og Super-channel.

    Jeg fikk ikke MTV, før jeg flytta til Oslo, i 1989.

    Men men.

    Og det her var i 1985.

    Så da var det gjevt, med en tretimers-kassett, med musikkvideoer, fra MTV.

    Så da skulle Christell og Pia opp til meg da, for å se på den kassetten, for jeg hadde videospiller.

    Det er mulig de hadde videospiller der nede, eller om den hadde blitt ødelagt.

    Det var en episode rundt det og.

    Men men.

    Så så vi på musikkvideoene da, så syntes vi den Rock Steady Crew-videoen var kul.

    For Hip-hop var nytt i 1985 da.

    Så var det en annen gang, et par uker seinere, eller noe.

    Da var Ulf Havmo, fra klassen, på besøk.

    Også kallt ‘tømmerstokken’, av Geir Arne i klassen osv.

    Nok om det.

    Pia og Christell var det også.

    (Ulf Havmo, lånte 300 kroner, av meg, før han slutta å være kamerat med meg, så han skylder meg noen penger fortsatt, fra 1986, eller noe.

    Så det blir nok mye penger 300 kroner, med renter og renters rente, fra 1986.

    Det er jo 22 år.

    Men men.).

    Og da så digga vi den sangen igjen da.

    Rock Steady Crew.

    Og da begynte Ulf å drite ut meg i klassen, for at vi hørte på den samme sangen flere ganger.

    Men men.

    Jeg husker at Hans Martin Fallan, dreit meg ut for at jeg bare satt hjemme.

    Jeg gjorde vel ikke det, jeg spillte fotball og skøyt med luftgevær og dro ut med båten til Haldis, som hadde fatterns motor osv.

    Men jeg var en del borte på Sand også, på ettermiddagene, hos farmora mi, og på jobben til fattern.

    Så da jeg kom hjem til Bergeråsen, på kvelden, så hadde jeg vel fått dagens dose av gåing osv., så da satt jeg vel og så på TV, og spiste digg og leste avisa, og gjorde lekser, noen ganger.

    Jeg skjønte ikke hva han mente.

    Skulle jeg gå rundt på Bergeråsen og leike da?

    Det var vel ikke noe gøy, når man var tenåring.

    Det var mindre folk borte på Sand, så da kunne man gå å skyte med luftgevær der, når det var midt i uka, for da var hyttefolka i Drammen, eller hvor dem var.

    Så skulle jeg gå ut, av leiligheten min, for å henge på Bergeråsen, når jeg hadde en hel leilighet selv, med TV, video, og stereoanlegg osv.

    Og jeg syntes de folka var kjedelige på Bergeråsen.

    Nei, det gadd jeg selvfølgelig ikke.

    Det var jo ikke noe å finne på, på Bergeråsen.

    Det var bare kjedelig, annet enn å dra på fjorden med båten da.

    Det var jo ikke engang en butikk, eller en kiosk, på Bergeråsen.

    Det er ikke så gøy å henge i gatene på Bergeråsen, hva er det man kan gjøre der.

    Ikke lett å si.

    Jeg så noen som skøyt måker med hagle på Ulvikfjellet en gang.

    Jeg nevnte det for Karl Fredrik i klassen, han mente det kunne ha vært Hans Martin.

    Det var ganske rart å stå nede på Ulvikstranda, og se på måkene seile halvdøde i sirkel ned ned mot vannet.

    Men men.

    Sånn var det.

    Jeg lurer på om Christell og Hans Martin, som gikk i samme klasse, da kan ha baksnakka noe om meg.

    For jeg tror Hans Martin må ha snakka med noen, om meg da.

    Siden han begynte å bable, på en nesten hatsk måte, om at jeg bare satt hjemme.

    Hvem vet.

    Noe var det nok i hvertfall.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg prøver å ta kontakt med Viggos nevø, som jeg ikke vet hvem er, på et dansk forum. (In Norwegian).

    Jeg prøver å ta kontakt med Viggos nevø, som jeg ikke vet hvem er, på et dansk forum. (In Norwegian).

    essensen skrev:
    Ja, han gør det skam godt, min kære onkel. Jeg kan berette om han stadig holder en ret god intensitet under hans træningspas på trods af de 47 år. Jeg havde fornøjelsen af at besøge ham i Florida sidste sommer og træne med ham – det var sgu fedt

    Jeg lavede i øvrigt i den sammenhæng denne lille video:

    Jeg håber han klarer det godt til Atlantic city pro – jeg ved han har lagt en stor indsats i at komme tilbage i topform.

    Jeg har for resten nogle billeder fra da han var i storform i 94 liggende jeg kan uploade hvis det har interesse ?

    Hei Essensen,

    hvem er du da?

    Mitt navn er Erik Ribsskog, jeg er sønn av Arne Mogan Olsen, som har vært samboer med Viggos norske mor, Haldis Humblen, siden 1980.

    Jeg har ikke så meget med Halis og min far å gjøre nå.

    Men, min søster, Pia Charlotte Ribsskog, hun fortalte meg, for noen år siden, at Viggo var i USA, som en slags ‘gigolo’, for en amerikansk dame.

    Jeg også på YouTube, at noen skriver om Viggo, med navnet ‘Haldis Brekke’, på perfekt engelsk.

    Det er Viggos mors pikenavn.

    Men hun heter jo Haldis Humblen nå, og skriver slett ikke så god engelsk.

    Så jeg undrer hvem som skriver i Haldis sitt navn, på YouTube?

    Det er så meget underlig som foregår, så jeg tenkte at jeg kunne jo forsøke å ta kontakt.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    http://www.bodybuilding.dk/viewtopic.php?p=386092#386092

    PS.

    Jeg synes de amerikanerne får Viggo til å se så femi ut.

    Jeg lurer på om de tuller med han.

    Jeg tror noe må være galt:

    http://forum.body.se/showthread.php?t=28249

    Og det her, (fra YouTube-video i linken over):

    Også skal jeg ta med et bilde fra da jeg gikk ut på byen, i Liverpool, forrige helg:

    https://johncons-blogg.net/2008/10/jeg-har-jo-skrevet-tidligere-at-jeg.html

    Dette her er noe Illuminati eller mafia, i praksis, mistenker jeg – krig mot blonde.

    PS 2.

    Jeg husker også farmora mi, på Sand, Ågot Mogan Olsen.

    Hun ble litt senil.

    Eller lata som om hun ble senil.

    På 80-tallet.

    Fattern, han dreiv med litt omsorgssvikt, da jeg flytta til Berger, da jeg var ni år.

    Så han lot meg bo aleine, i den gamle leiligheten hans, i Hellinga, da jeg var ni år.

    Selv så flytta han ned, til Jan og Viggo, og Haldis og Christell, i Havnehagen.

    Men der fikk ikke jeg bo, jeg ble boende alene, i Hellinga.

    Og ingen sørget for at jeg kom meg på skolen, eller gjorde lekser.

    Men jeg hadde lett for skolearbeid, og hadde ikke fravær fra Larvik, hvor jeg gikk 1. og 2. klasse, og litt av 3. klasse, så jeg hadde bra grunnlag, må jeg si, fra Østre Halsen skole, og Torstrand skole.

    Så jeg fløyt litt på det.

    Men men.

    Jeg fikk ikke å lov å bo sammen med fattern og Haldis og Christell og Jan og Viggo, nede i Havnehagen.

    Christell var liksom gullet til Haldis.

    Så hun fikk masse klær og hadde mange folk rundt seg alltid da.

    Mens jeg var det ingen som brydde seg om.

    Jan og Viggo var jo slutten av tenårene da, så de klarte seg selv.

    I 17-mai toget, i 6. klasse, så bærte jeg det norske flagget, da vi gikk opp mot skolen, etter at 17. mai toget, hadde gått rundt på Berger.

    Så stod Haldis og fattern på gangbrua, over riksveien mellom Sande og Svelvik.

    Og jeg så stolt.

    Nå skulle fattern og Haldis få se på meg, som bærte det norske flagget, sånn stort flagg, foran i toget.

    Jeg gikk og bærte flagget, og observerte fattern og Haldis, oppå gangbrua.

    De så ikke meg i det hele tatt, selv om jeg gikk foran med flagget, de stod og så en helt annen vei, og pekte etter Christell, som gikk et godt stykke lengre bak i toget.

    Så det var litt sånn oppveksten min var der da, jeg ble litt stemoderlig behandlet, av fattern og Haldis.

    Jeg ble også kastet ut av familien, da jeg var 18, og fikk ikke noe mer støtte da.

    Så da stod jeg uten noen penger, annet enn studielån, og uten noe foreldrehjem.

    Men jeg leide hybel i Oslo, på studielånet.

    Så sånn var min barndom og ungdom.

    Det var litt sånn omsorgssvikt i barndommen, og ikke noen støtte, når man ble myndig og skulle studere osv.

    Så sånn var det.

    Mens Christell f.eks., hun fikk mye omsorg, og sikkert også mye støtte, selv etter hun ble 18.

    Så det var ikke sånn at en unge var en unge, i vår familie.

    Nei det var sånn klassedeling av barn, fra fattern og Haldis.

    Søstra mi, fikk bo nede hos Haldis, da hu flytta til Berger, kanskje fire år etter meg.

    Men hu også ble litt stemoderlig behandlet, tror jeg da.

    Jeg var ikke der nede så mye, så kan ikke svare sikkert på det.

    Så sånn var det.

    Farmora mi, Ågot, hun var den snilleste personen jeg visste omtrent.

    Fattern var vel ikke direkte slem han heller, selv om dreiv med den her omsorgssvikten sin.

    Jeg pleide å sitte på med fattern til Oslo, for å hjelpe å bære køyesenger og vannsenger, da jeg var snørris.

    Fattern aveterte i Aftenposten osv., og kunder ringte og bestillte da, så kjørte fattern inn til Oslo, og leverte senger, et par-tre ganger i måneden kanskje, på 80-tallet.

    Og da pleide jeg ofte å bli med.

    Og da kunne jeg spørre om alt mulig da, mens vi satt i amerikanern til fattern, en Ford Lincoln Continental.

    Det var en av bilene han hadde.

    Men tilbake til bestemor Ågot da.

    Jeg lurer på om hun bare lot som om hun ble senil.

    Og at det var noe galt med Viggo.

    Og at hu prøvde å fortelle meg det.

    For hun sa, i hvertfall 4-5 ganger, i løpet av de åra jeg var sånn 10 – 15 år kanskje.

    Noe sånt.

    Så spurte hu, ‘Hva heter sønn til Haldis igjen, er det Hugo?’.

    En gang i året kanskje, under 80-tallet.

    Nei, han heter Viggo.

    Den stilen der.

    Om Bergeråsen, så kan jeg si mer.

    Jeg hadde to kamerater, som heter Petter og Christian Grønli.

    Mora døde, på begynnelsen av 80-tallet, og de flytta til faren sin i Mexico.

    På begynnelsen av 2000-tallet, så søkte jeg på navnet til Christian, på Google.

    Og da studerte han grafisk design, i Barcelona.

    Men han skulle en tur til Oslo, i 2002 kanskje.

    Noe sånt.

    Og da dro vi på byen, og tok noen øl, på Studenten, hvor han ikke likte seg, og seinere på So What, før det skifta navn til Garage.

    Så sånn var det.

    Han sa at han syntes Bergeråsen var et sånnt ‘white trash’-sted.

    Det hadde aldri jeg tenkt.

    Jeg har alltid syntes at Bergeråsen var et fint sted, ved fjorden, fjellet og skogen osv.

    Og masse fine damer osv.

    Så jeg syntes at Bergeråsen var et fint sted.

    Litt tøft og mye mobbing og sånn var det for meg da, som var så pinglete under oppvoksten, og litt grunnet den her omsorgssvikten til fattern og blant annet, så spiste jeg ikke så mye mat, og var vel den tynneste gutten på skolen ofte.

    Så da ble det litt mobbings ja.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men Christell, hun er jo nå skikkelig sånn ovenpå, har jeg inntrykk av.

    Hun vil sikkert ikke vedkjenne seg oppveksten sin på Bergeråsen.

    Og om hun vil vedkjenne seg halvbroren sin Viggo Snoghøj, eller Viggo Snowhill da, som han heter nå for tida.

    Og at han er gigolo for en dame i USA, som søstra mi sa, for noen år siden.

    Jeg vet ikke om det passer med snobbe-imaget til stesøstra mi, eller dattra til Haldis, Christell Humblen.

    Jeg vet ikke om hun er så flink søster, til å hjelpe storebror Viggo, som tydeligvis er i problemer i USA.

    Jeg ringte Christell, for noen måneder siden, og hørte om hun kunne svare på noen spørsmål fra gamle dager, (hun og søstra mi har jugi om noe misbruk osv).

    Men det ville ikke Christell svare på.

    Så hun er ikke så snill ste-søster, mot meg.

    Når jeg er i problemer her i England.

    Hun har jo hatt en mye enklere oppvekst, med at hun har fått mye støtte av begge foreldre, mens jeg og søstra mi ikke har fått en dritt, eller noe støtte i det hele tatt.

    Men hun er vel for bortskjemt, rett og slett, til å klare å bry seg om noen andre, enn seg selv, og sin egen vellykkede verden, på Konnerud, i Drammen.

    Det er mulig.

    Det virker ikke som om hun hjelper broren sin Viggo, som blir tullet med i USA, i hvertfall.

    Så hva man skal med sånne søsken, det lurer jeg på.

    Men kanskje Viggo eller Christell veit det.

    Det er mulig.

  • Eric Redcurrantforest. (In Norwegian).

    Noen tuller med, at Stein Erik Hagen, har skiftet navn, til Stone Eric Garden, siden han kjenner George W. Bush osv:

    http://www.spredet.no/2008/10/12/hagen-viste-homokunst-til-bush/#comment-1097

    Så jeg tenkte at kanskje jeg også skulle skifte navn.

    Det virker at som i England, så får bare engelske folk rettighetene sine, og norske folk blir bare kødda med, av myndighetene.

    Men jeg tenkte at hvis jeg oversatte navnet mitt, til Eric Redcurrantforest, da ville sikkert jeg også fått rettighetene mine, for da hadde britene trodd at jeg var engelsk.

    For jeg overhørte nemlig, i 2003, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, da jeg jobba på Rimi Bjørndal.

    Og hverken norske eller britiske myndigheter, vil forklare meg noe, om hva det her med den her ‘mafian’ er.

    Så jeg skulle gjerne hatt disse rettighetene mine da.

    For det er litt som tortur, sånn situasjonen er nå, at det er noe mafia-greier som foregår, men at ingen forklarer noe.

    Så sånn er det.

    Viggo, sønnen til Haldis, har jo også skiftet navnet sitt, da han flyttet til USA, til Viggo Snowhill.

    Så det tror jeg kanskje er en god ide.

    Kanskje han fikk rettighetene sine da.

    Det er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Eric Redcurrantforest

  • Flashback til 80-tallet. (In Norwegian).

    Det her var tredje gangen jeg var i Gøteborg.

    Det var etter den gangen, som jeg og Pia og fattern og Haldis, dro på hotell i Gøteborg, hvor det var stort casino blant annet.

    Dette var vel rundt 1982 kanskje, like etter at Pia hadde flytta til Bergeråsen, fra Larvik.

    Det første som skjedde, da vi kom fram til hotellet.

    Var et jeg og Pia, vi var 12 og 10 år da vel.

    Noe sånt.

    Vi ble gitt penger til taxi og inngang på Liseberg.

    Fattern og Haldis, skulle ikke være med på Liseberg.

    Det var første gangen vi var i Gøteborg.

    Men vi tok taxi til Liseberg, og kjøpte et sånn billetthefte, til 30 kroner ca., og dro på omtrent alle karusellene.

    Det var tre berg og dal-baner der, husker jeg.

    En liten, en stor, og loopen.

    Så det var veldig artig, for det her var før tusenfryd, dukka opp i Norge.

    Og, vi hadde bare vært på Tivoli i København, før.

    Men Tivoli i København, er nok artigere for voksne, enn barn, i hvertall i forhold til Liseberg.

    Det var en fredag, det her tror jeg, om sommeren.

    Så begynte klokka å bli 22, eller noe, og billettene var sånn mer eller mindre brukt opp.

    Og da var problemet, hvordan huske navnet på hotellet, etter alle karusellene?

    Jeg huska det.

    Det var hotell Scandinavia, eller noe, tror jeg.

    Noe sånt.

    Så vi kom oss tilbake til hotellet, med taxi.

    Men da kom vi ikke inn på rommet.

    For da drev fattern og Haldis med noe veldig tidkrevende sengegymnastikk.

    Så vi satt på gangen der, i en time, eller noe, og venta.

    Så dro vi på casinoet.

    Men jeg hadde vært så mye på casino, på kiel-ferga og danskebåten osv., så jeg synes det var kjedelig.

    Så vi fant heller noen isbitmaskiner, i korridorene, på hotellet, og heiv de litt rundt osv.

    Noe sånt.

    For det var en del lugubre folk, i casinoet, så der gadd ikke jeg å henge.

    Men men.

    Andre gangen jeg var i Gøteborg, var med fotball-laget, og trener Skjeldsbekk.

    Da forklarte jeg om de billettheftene da, som bare kosta 30 kroner, eller noe, men da fikk man lov å kjøre alle karusellene omtrent.

    Men men.

    Dette her var vel i 7. klasse, eller kanskje 8. klasse, kan jeg tenke meg.

    Så den tredje gangen, som jeg var i Gøteborg.

    Da husker jeg at jeg var litt tjukk.

    Så det var nok vinteren 1986, kanskje.

    Da jeg var 15 år.

    Nei, jeg tror nok det var før jeg dro til Brighton, på språkreise.

    Så vinteren 1985, kanskje.

    Da jeg var fjorten år.

    Noe sånt.

    Da dro jeg og Haldis, og bestemor Ågot, og Pia og Christell, og Solveig, som var telegrafist på Holger Danske og Scandinavian Star.

    Vi dro på busstur, fra Oslo til Gøteborg.

    Jeg ville egentlig ikke være med, siden det var bare jenter og damer som skulle dra.

    Men fattern sa jeg måtte være med.

    Bussen stoppa på en resturant, over grensa til Sverige, hvor de hadde noen troll, av tre, stående utenfor.

    Det var litt snø igjen på bakken, men jeg husker jeg så en hare der.

    Så det var nok våren 1985, vil jeg tippe.

    I ukene før vi dro.

    Så maste Christell og Pia, om at det var svømmebasseng der.

    Så jeg måtte huske å ta med svømmeshorts, sa de.

    Jeg hadde ikke så system i klærna mine, men en hvit shorts, en badeshorts vel, med noe slags underbukse inni.

    Jeg vet ikke om det var fotballshorts eller badeshorts.

    En hvit shorts var det i hvertfall.

    Så jeg heiv med den oppi en bag eller noe da sikkert.

    Da vi kom til hotellet.

    Hotell Europa, eller Skandinavia.

    En av de, mener jeg å huske.

    Så gikk vi ut for å kjøpe mat.

    Så skulle jeg bestemme, sa Haldis.

    Jeg valgte jo da selvfølgelig pizza.

    Vi gikk inn på en pizzaresturant, hvor noen albanere, eller noe, jobba.

    Det var vel om kvelden, og de hadde ikke så mye deig igjen, så de måtte lage deigene veldig tynne, fordi vi skulle ha så mange pizzaer.

    Noe sånt.

    Så dro vi tilbake til hotellet.

    Og da, så skulle Pia og Christell, ha meg med å bade.

    Hvis det her var våren 1985, så var jeg 14 år.

    Da var Christell 12 år, og Pia 13 år.

    Dem dro meg med ned i svømmebassenget, som var i den nederste etasjen.

    Det er mulig at Christell var 13 år og Pia 14 år, og jeg 15 år.

    Og at det her var i 1986.

    Det skal jeg ikke si for sikkert.

    Men enten i 85 eller 86.

    Og det som skjedde, var at Christell, hadde jo allerede et ganske imponerende sett med brystparti, husker jeg.

    Og de spruta vann på meg, og viste fra puppene sine, må man vel si.

    Begge flørta med meg, i vannet, vil jeg si.

    Og Christell, er jo veldig pen, og hun lente seg forover, sånn at man så puppene osv. da.

    Og Pia var et år eldre enn Christell, men hun hadde ikke så mye pupper osv., husker jeg.

    Men jeg reagerte nok litt på hun Christell, for hun flørta så mye i vannet, og lente seg forover, og viste fram puppene sine.

    Og da skjedde det vel det, som skjer etter at man har spist, og når pene jenter, med pene pupper, flørter med en.

    Da fikk jeg en naturlig reaksjon, eller hva man skal kalle det.

    Jeg var helt uforberedt, på at Christell og Pia, skulle begynne å oppføre seg sånn.

    Og jeg hadde ikke tenkt over det, at shortsen ble gjennomsiktig, i vannet.

    Jeg kjente egentlig ikke igjen den shortsen, så hvordan den havna på badet, det lurer jeg på.

    Men det kan vel ha vært at fattern hadde en finger med i spillet.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så da gikk jeg opp av bassenget da, for jeg fikk jo bennern, som dem sier.

    Så skifta jeg, og gikk opp på rommet da.

    Men jeg måtte hente nøkkla, hos han albanske badevakten, i 20-30 åra.

    Og han ga meg feil nøkkel først.

    Kanskje jeg så ut som jeg hadde pupper nesten, for jeg var litt tjukkas.

    Så det er mulig vakta ga meg nøkkelen til dame-garderoben.

    Jeg hadde også langt hår, jeg var ikke sånn at jeg klipte meg en gang i måneden.

    Og baby-face, fikk jeg høre noen ganger, i Drammen osv., av jenter som slang kommentarer.

    Siden jeg var sein i puberteten osv.

    Jeg trøstespiste mye, etter skolen osv., for jeg ble mye mobba.

    Det var vel antagelig i 86 det her da.

    Året jeg fyllte 16, i såfall, og Pia 15, og Christell 14.

    Noe sånt.

    Jeg lot dem være der nede i bassenget.

    Jeg vet ikke hvor lenge dem var der, men dem ble der nok en stund.

    Dem gikk ikke opp når jeg gjorde det.

    Christell var så stille og holdt seg unna, dagen etter.

    Christell var altså godt ute i puberteten, i 1986, å dømme av puppene hennes osv.

    Jeg tror søstra mi var litt seinere i puberteten, enda hun var et år eldre.

    Og jeg var ikke i puberten, før året etter, i 1987, hvis jeg husker riktig.

    Så selv om stesøstra mi Christell, var drøye to år yngre enn meg, så var alikevel hun nok et par år tidligere enn meg i puberteten.

    I tilfelle noen ikke likte at jeg likte stesøstra mi, siden hun var to år yngre.

    Så var nok hun alikevel i puberteten minst to år tidligere enn meg, siden hun var mye tidligere utviklet osv.

    Det var kanskje fordi at jeg bodde i en leilighet helt for meg selv, fra jeg var ni år.

    Det var kanskje derfor jeg var så seint i puberteten.

    Noe sånt.

    Men men.

    Dagen etter, så var som sagt Christell veldig rar, eller stille.

    Jeg vet ikke om han badevakten kan ha hatt noe med det, at hun oppførte seg rart.

    Det skal jeg ikke si.

    Men vi tok trikken, til et senter i Gøteborg, som het Femman-senteret, eller noe.

    Og jeg tok med farmora mi, opp i sportsbutikken, i 2. etg. der, og kjøpte 100 0.8 grams kinaputter.

    For man måtte vel være 18 år, for å kjøpe de.

    Jeg fikk ikke kjøpe, uten farmora mi.

    De damene der, trodde først at jeg var sønnen til en som skulle kjøpe Västra Frölunda pins, eller noe sånt.

    Jeg tror det var den klubben.

    For jeg drøyde lenge med å spørre om jeg kunne få kjøpe kinaputter, siden jeg visste det var 16 eller 18-års grense.

    Men men.

    Så dro jeg opp farmora mi da.

    Og da trodde de damene der, de lo litt, og trodde det var en lokal dame, jeg hadde fått til å hjelpe meg, virka det som.

    Men da ble jeg sur, siden de lo av farmora mi.

    Så da fikk jeg de 100 kinaputtene.

    Det var 10 pakker av 10 kinaputter.

    Og de kosta 10 kroner pakka.

    Så det var 100 kroner.

    Jeg tror det her må ha vært 85 vel.

    Jeg husker jeg gikk rundt i Paris, i 1985, da jeg var på språkreise, i Brighton, med helgetur til Paris, og prøvde å spørre franskmenna om ‘fireworks’.

    Men da fant jeg ikke noe kinaputter osv.

    Men men.

    Så jeg tror den Gøteborg-turen, må ha vært i 85.

    For jeg hadde ikke så mye å gjøre med Haldis og Christell og dem, i 86.

    Da var Christell sammen med Simen Grossvoll, fra Svelvik, og gikk på ungdomsskolen.

    Jeg tror jeg hadde huska det i Gøteborg, hvis Christell og Pia, hadde gått på samme skole, det tror jeg ikke dem gjorde.

    Så da var det i 85.

    Våren 85.

    Men men.

    Det som skjedde, var at søndag morgen.

    Den siste dagen der.

    Da kom Christell inn på rommet til meg og Pia.

    Jeg var opptatt av å kaste kinaputter, fra ca. 6-7 etasje, på måkene, på parkeringsplassen, eller hva det var, utenfor.

    Dette hotellet, var like ved vannet.

    Hotell Scandinavia, kanskje.

    Jeg kan søke på det.

    Christell skulle ha med meg, i bassenget igjen, som to dager tidligere.

    Enda hun kommenterte om, at shortsen min var gjennomsiktig.

    Men jeg ville ikke gå i bassenget, med gjennomsiktig shorts.

    Og Christell hadde flørta så mye, og spruta vann, og så på meg hele tida, i et ganske lite basseng, og bøyde seg sånn at hun viste fram puppene.

    Så jeg fikk ganske sjokk da egentlig.

    For de årene jeg gikk på ungdomsskolen, så var jeg veldig deprimert, og upopulær, blant jenter.

    Men jeg ville ikke gå ned der med gjennomsiktig shorts, og med Christell som oppførte seg rart.

    Jeg vet ikke hvorfor hun absolutt skulle ned dit.

    Eller, jeg vet ikke hvorfor hun absolutt skulle ha med meg ned dit.

    Men noe var det vel.

    Jeg ble så irritert på masinga til Christell.

    Og da var klokka sånn i 8-tida, om morgenen, kanskje.

    Noe sånt.

    Så jeg glemte å se ut av vinduet, før jeg heiv kinaputten.

    Jeg heiv kinaputten, fra der jeg satt, kanskje en meter inni hotellrommet.

    Jeg tror jeg satt på senga, eller en stol, eller noe.

    For jeg ble litt irritert av den masinga til Christell.

    Så jeg var litt rastløs da.

    For hun var jo pen og se på, det var ikke det.

    Men hun var jo stesøsteren min.

    Så det var mest plagsomt, å bade sammen med henne, når hun skulle vise fram diverse ting osv.

    Og den shortsen var jo gjennomsiktig, så jeg synes ikke det var noe særlig god ide.

    Jeg synes det ville vært litt umoralskt, eller flaut, eller ikke ordentlig, å gått ned der en gang til, med gjennomsiktig shorts.

    Så hva det her var fra Christell, det veit jeg ikke.

    Men jeg så ut av vinduet, og da var det ei litt eldre kone, som gikk tur med bikkja.

    Morgentur, søndag morgen.

    Så smallt kinaputten like over dem.

    Og kona løp en vei, og bikkja en annen vei.

    Så jeg lurer på om hu dama kan ha blitt skada.

    Siden hun begynte å løpe mener jeg.

    Eller om hun bare var sjokka.

    Jeg tror ikke hun ble skada.

    Hun ble nok bare skremt.

    For en hotelldirektør og Haldis, dukka opp på hotellrommet, og sa at vi hadde skutt etter noen.

    Men vi sa bare, at vi hadde ikke skutt etter noen.

    Og det hadde vi vel strengt tatt ikke.

    Jeg kjøpte også en eske, med sånne kuler med krutt, men sånn tvinnet papir rundt, som man kunne kaste i asfalten, for eksempel, og da smallt dem.

    Jeg ville ikke bli med inn på den troll-stua, eller resturanten, eller hva det var, på turen tilbake til Oslo.

    På middagen på lørdag f.eks., på hotellet.

    Da sa kelneren til Haldis, at han hadde problem å se, om jeg og Pia og Christell, hvor gamle vi var.

    Om vi skulle ha barnemenyen, eller ikke.

    Da sa Haldis, at det forstod hun.

    Men, jeg mener at det var litt vel frekkt, for jeg hadde pleid å bestille fra vanlig meny, i mange år da, når vi var på hotell og ferie osv.

    Så det var litt uhøflig, syntes jeg.

    Men på den her troll-resturanten, mellom Gøteborg, og grensa til Norge.

    Der ville jeg ikke spise, på søndagen.

    Jeg likte ikke sånne kjedelige, formelle middager.

    Jeg var mest vant til pizza osv.

    Men men.

    Men da heiv jeg en kinaputt oppi trollet.

    Og jeg fulgte etter en hare.

    Så kom Haldis og Christell og Pia og bestemor Ågot og Solveig, og dem andre på bussen, etterhvert ut.

    Og da begynte Christell, å si ett eller annet, på bussen.

    Noe frekt, eller noe da, antagelig.

    Hun var vel litt hurpete.

    Og da tok jeg en sånn kruttkule, og kasta like ved der hun satt, sånn at det smallt da.

    Så dukka Haldis opp, og resonerte, at da hadde jeg jugi om den her skytinga, på hotellet.

    Så det var mye rart.

    Så sånn var det.

    Og det var heller ikke siste gang jeg dro til Gøteborg, men det får være, for den her gangen ihvertfall.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg fant ikke det hotellet på nettet nå.

    Men det var sånn, at vi gikk ut til høyre, ut utgangen, og gikk hundre eller to hundre meter, og da fant vi pizza-resturanten.

    Noe sånt.

    Og det var et ganske lite svømmebasseng i kjelleren.

    Og det var casino der, men det var bare et roulettebord.

    Det var ikke så stort casino der, som det var, på det første hotellet vi var på, da jeg og Pia, var på Liseberg, et par år tidligere.

    Men jeg tror begge hotellene hadde samme eier.

    At det var Scanic hotell.

    Så det ut som, på nettet nå.

    Men hva dette hotellet het.

    Jeg tror vi tok trikken, for å komme til kjøpesenteret.

    Men det er mulig jeg blander, og at kjøpesenteret var Nordstan, og at hotellet var Europa, men det skal jeg ikke si sikkert.

    Vi hadde isbitmaskin, i gangen, og det var ved vannet, så det var måker der, og det var en høy bygning.

    Så sånn var det.

  • Flashback til julen 1994. (In Norwegian).

    Jeg tror det her må ha vært jula 94.

    Da var jeg invitert på julemiddag, hos fattern og Haldis og dem.

    Hvor jeg var noen julaftner, på begynnelsen av 90-tallet.

    For jeg hadde ikke noe annet sted å dra.

    Jeg vet ikke hvor søstra mi var, men hu var ikke der.

    Det som skjedde, var at jeg nevnte, at jeg var boksemester, på rommet, på lag 2, i militæret.

    Tidligere samme år, var det vel.

    Da sa Christell til Jan, at hva er det dem driver med der.

    Men hva hun mente med ‘dem’.

    Det vet ikke jeg.

    For det var vel ikke organisert, fra militæret.

    Det var bare noe vi fant på, på rommet.

    Så hvorfor hun refererte til oss på rommet, som ‘dem’, til Jan.

    Det hørtes rart ut.

    Hun kjente jo ikke dem andre på rommet.

    Men men.

    Da var også han enkemannen til Tulla, eller Tutta, eller hva hun het.

    Hun på Berger, like ovenfor bedehuset.

    Som var venninne med Haldis.

    Men som ikke ville slutte å røyke, for det var den eneste gleden hennes, nevnte fattern.

    Så hu var vel sjuk da.

    Han enkemannen hennes, han svarte ikke på spørsmål engang, når jeg spurte om Tutta hadde dødd, eller hva det var.

    Da holdt han bare kjeft.

    Så her var det vel noe rart.

    Men han var kanskje i sorg da.

    Noe sånt.

    Men det er mye rart.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 1989. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback til 1989, da jeg bodde på Abildsø, og studerte på NHI, Norges Høyskole for Informasjonsteknolgi, på Frysja, i Oslo.

    Da var det sånn, at jeg pleide noen ganger, å dra tilbake til Berger, eller i hvertfall Sand, siden fattern hadde solgt leiligheten i Leirfaret.

    Så jeg hadde ikke mitt eget sted på Berger lengre.

    Men jeg hadde jo spist middag, hos bestemor Ågot, på Sand, omtrent hver dag, i oppveksten, fra jeg var ni år da.

    Og da bodde jo Pia i Larvik, hos muttern, i enda tre-fire år vel.

    Noe sånt.

    Og Pia bodde jo nede hos Haldis, som jo jobba i Drammen, men Pia og Christell pleide vel å lage mat selv mye, etter det her.

    Pia og Christell, pleide å spise kyllingboller i kraft, fra hermetikkboks.

    Sikkert kjøpt av Haldis på CC, i Drammen.

    Som de varma opp i noe gryte da.

    Og sikkert makaroni, og sånt.

    Sånne ting.

    Men men.

    Men jeg var jo hver dag borte hos Ågot, og var et par-tre timer.

    Jeg gikk ikke bort på Bergeråsen igjen, før maten hadde synki og jeg hadde lest avisa og sånn.

    Og jeg pleide også å gå på hyttefeltet der, Krokåsen, å skyte med luftgevær osv.

    Og jeg hadde mine egne skuffer i stue-reolen, hos bestemora mi.

    Så det var nesten litt mitt hjem der.

    Selv om jeg sov på Bergeråsen.

    Så jeg hadde liksom to steder, som jeg kunne gjøre nesten som jeg ville.

    Selv om jeg måtte spørre bestemora mi, på Sand, hvis jeg ville ta en telefon, eller lignende.

    Men da sa hu aldri, at nei det fikk jeg ikke lov til, for eksempel.

    Men jeg måtte oppføre meg da.

    Jeg kunne gjøre noe gæernt, da ble bestemor fortvila osv.

    Så det var nok bestemors hus det huset.

    Men jeg følte meg ganske hjemme der selv og da, siden jeg spiste middag der hver dag osv.

    Så det var nesten som at det var mitt hus også.

    Noe sånt.

    Men jeg hadde jo leilighet på Bergeråsen, så jeg var litt bortskjemt med husrom.

    Men jeg var ikke borskjemt med at det bodde andre folk der.

    Siden jeg bodde aleine der, til søstra mi flytta dit, da jeg var 18, og hun var 17 vel.

    Og hadde med seg hu venninna si, Cecilie, mer eller mindre omtrent hele tida.

    Men men.

    Det som skjedde, var vel at det var ganske tøft å bo i Oslo.

    Oslo var ikke som Drammen.

    Jeg husker jeg dreit meg ut, første dagen i Oslo, på 18-bussen, og ba om billett til Norol-stasjonen i Uelandsgate.

    Det her var før Norol skifta navn til Statoil, tror jeg.

    Men men.

    Og da var det en fyllik, på bussen, som lo av meg høyt, og dreit meg ut, siden jeg sa det feil da.

    Jeg skulle ha spurt om en enkeltbillett.

    Så sånn var det.

    Jeg tror ikke det hadde skjedd i Drammen.

    Der var folk mindre sånn brautende.

    Men men.

    Og i Oslo, så var det også kjempemange tiggere, narkomane, og utenlanske gjengmedlemmer, som kødda med deg, hvis du var nede i byen.

    I Drammen så var det nesten ikke tiggere, narkomane og utenlandske gjengmedlemmer.

    Selv om det kanskje er værre nå.

    Hva vet jeg.

    I Oslo, så kunne du ikke gå fra Sentrum til Uelandsgate, hvor Haldis hadde en leilighet, som jeg bodde i, i et par-tre uker, før jeg flytta til Abildsø.

    I Uelands-gate, så var det en nabo, som brøyt seg inn i leiligheten.

    For det var ikke lov for folk som ikke var i familie, å bo der.

    Alstå i familien til Haldis.

    Så han dytta opp døra, og ødela sikkerhetslenka.

    Jeg måtte si at navnet mitt var Erik Humblen Ribsskog, eller noe.

    For å late som at jeg var i slekt med Haldis.

    Hun var nesten stemora mi, så jeg var kanskje i slekt med henne.

    Hva vet jeg.

    Det er den svære bygningen, som er ovenfor Statoil, på Kiellands Plass.

    Hvor det er statuer av to ulver, eller noe, på hver sin side av trappa.

    Så gikk man til høyre, etter å ha gått opp den første trappa, eller noe.

    Der hadde Haldis leilighet.

    En gang, på slutten av 90-tallet, da jeg bodde noen få kvartaler fra Statiol Kiellands Plass.

    Nærmere bestemt i Rimi-leilighetene, i W. Thranes gt., på Ila eller St. Hanshaugen.

    Da ringte fattern meg, mens jeg kjørte hjem fra jobb.

    Da hadde jeg en rød Toyota Hi-ace, og jobba på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef vel.

    Så det her var nok i 1996 eller 97.

    Etter at jeg hadde operert kneet.

    Da ville fattern, at jeg skulle bære ned en seng, for dem, fra leiligheten i Uelands gate der.

    For fattern hadde problem med ryggen, sa han.

    Så måtte jeg bære ned senga da.

    Dette var en veldig sjelden episode.

    For jeg hadde praktisk talt ikke noe med fattern og Haldis å gjøre, fra 1990 eller 1991 til 2008, hvor fattern har ringt en del ganger.

    Bortsett fra et par julaftener, når Pia har vært hos bestemor Ingeborg, eller noe, da har jeg vært hos fattern og Haldis og Christell og dem, i Drammen.

    Men på slutten av 90-tallet, så begynte søstra mi, å arrangere jul, etter at hun flytta til egen leilighet, i Tromsøgata.

    Den andre leiligheten hun hadde der.

    Så da feira vi jul der, for jeg var skeptisk til det her greiene, med fattern og Haldis osv.

    Siden Pia hadde jo fortalt meg, at fattern misbrukte henne da hun var lita jente osv.

    I 1989, så sa Pia det, på våren, da vi var i Kr. Sand på bryllup til noen i slekta til Haldis.

    Og da vi var i bryllupet til Jan Snoghøj og Hege fra Rødgata, i Drammen.

    Da hadde nok ikke Haldis og fattern skyss til kirka.

    Men jeg dro dit mest fordi søstra mi maste.

    Og jeg spurte ikke dem, om dem skulle sitte på med meg, ned til kirka på Geilo, fra hotellet oppi åsen der.

    Fordi jeg hadde ikke så mye til overs for dem, rett og slett, etter at jeg ble boende aleine, på Bergeråsen, på hele 80-tallet, og etter at Pia sa at fattern hadde misbrukt henne.

    Så fra ca. 92 til 08, så prata jeg med fattern kanskje 10 ganger, eller noe.

    Og det var mest, når dem var innom Pia, på julaften, med gaver osv.

    Så jeg prata kanskje med fattern, en gang annenhvert år, i gjennomsnitt, på 90-tallet, og 2000-tallet.

    Og da var det oftest bare hei, da dem dukka opp hos Pia på julaften.

    Så at fattern skulle ringe, og be om hjelp med å bære en seng.

    Det var litt rart.

    Men men.

    Det som skjedde da jeg var på besøk hos Ågot og Pia, en av helgene jeg var der, i 1989, etter at jeg hadde flyttet til Oslo.

    Da var jeg kanskje litt tøffere, fordi folk generellt, var vel tøffere i Oslo.

    Man måtte konsentrere seg om hva man sa, og hva man gjorde hele tiden der.

    Ellers så kunne du få problem med en uteligger, eller en tigger, eller et gjengmedlem, eller noe.

    Hvis du var å gjorde noen ærend i byen f.eks.

    Noe jeg ofte var.

    For jeg fikk ikke lov å lage mat, av hun fruen i huset på Abildsø, som jeg leide leilighet av.

    Så jeg spiste på burger-resturanter, som Clock og Maliks osv., nede i Sentrum.

    Og dette her var før internett.

    Men jeg var ganske musikk-frik, så jeg gikk i plateforretninger hele tida og sånn.

    Og jeg pleide å kjøpe mat på Oluf Lorentzen, i kjellern på Oslo City der osv.

    Så jeg var mye nede i sentrum, fordi jeg måtte bytte buss, fra 71 bussen, til 18 bussen, for å komme til og fra skolen.

    Og da måtte jeg bytte nede i sentrum.

    Det var fattern som sa at Abilsø lå nærme Frysja, og at jeg burde skrive det i Aftenposten, at jeg ville bo rundt Østensjø der.

    Men Abildsø viste seg, å være 40-50 minutter, med to busser, fra Frysja.

    Så jeg kunne nesten like gjerne bodd i Drammen.

    Men jeg kom ihvertfall litt unna de problemene i familien og sånn da.

    Og jeg kunne nesten ikke bo på Sand.

    Da hadde jeg ikke kommet tidsnok til skolen, pga. dårlig bussforbindelser osv.

    Da hadde det tatt over to timer, å komme seg til skolen.

    Så det var uaktuellt.

    Jeg hadde ikke råd til bil, og hadde ikke tatt ferdig lappen da.

    Det var ikke sånn at jeg fikk bil av foreldrene mine, på 18-års dagen, eller noe, som andre fikk.

    Det var sånn, at fattern sa, at han tok vare på vårs, med penger osv., til vi ble 18 år, men da var det nok.

    Da fikk vi klare oss selv.

    Jeg fikk noen penger, da jeg var 19 år, til husleie, på Abildsø osv.

    Men søstra mi, sa til meg fra fattern, om det var meninga at han skulle betale husleie hver måned.

    Og da spurte jeg ikke fattern om mer penger.

    Frem til i år 1993, da søstra mi bodde hos meg på Skansen Terrasse, etter jeg var i militæret.

    Da hadde vi dårlig råd, så da lånte jeg 1000 kroner.

    Etter vi var over kneika.

    Det var mest for å se, om jeg hadde fått lånt noe penger.

    Han har ikke bedt om å få dem tilbake enda.

    Men men.

    Så fra 1990, så har jeg bare bedt fattern om penger en gang, det var i 1993, og da lånte jeg 1000 kroner.

    Og også en gang da jeg var i militæret.

    Da dro jeg til Havnehagen, en lørdag, i permuniform, for å få billig togbillett.

    Og da fikk jeg låne til å betale studielånet.

    Men de pengene tror jeg at jeg betalte tilbake, eller fikk, det ble i hvertfall ordnet.

    Haldis lurte på om jeg ville ha Christell da, for hun var så umulig, sa Haldis.

    Men det tror jeg bare var kødd fra Haldis.

    Fordi jeg tenkte at sånt måtte vel Christell bestemme selv.

    Så jeg hadde ikke forventet at Haldis skulle begynne å prate om Christell, så da svarte jeg ikke noe.

    Men jeg skjønner meg ikke så mye på Haldis, så hva det var, det kan man lure på.

    Men men.

    I huset til Ågot, så diskuterte vel jeg og Pia, søstra mi, noe da.

    I 1990, da jeg var på helgebesøk, hos Ågot og Pia.

    Og da var jeg kanskje ikke sånn, at jeg lot søstra mi overkjøre meg f.eks., sånn som jeg kanskje hadde gjort litt, i 89 osv., da søstra mi bodde hos meg i Leirfaret, siden jeg var rimelig nedfor i de åra jeg bodde der, siden jeg ikke likte å bo der aleine.

    Men det som skjedde da, etter at jeg og søstra mi, hadde diskutert noe greier.

    Det var at fattern kom inn der, han hadde jo verksted, noen få meter fra huset, selv om han vel jobba i senge-butikken til Haldis i Drammen da.

    Da spratt søstra mi opp fra sofaen.

    Og løp ut i gangen til fattern.

    Og sa, at ‘jeg orker ikke mer av han jeg’.

    Om meg.

    Hun klagde på meg, at jeg var der, i huset til Ågot, hvor jeg spiste middag hver dag, fra jeg var ni år.

    Og også hadde vært mye, i alle år, fra jeg ble født.

    Det var liksom mitt hus, mer enn søstra mi sitt hus, mente jeg.

    Selv om søstra mi, hadde bodd der noen måneder da.

    Men hun var nesten aldri hjemme.

    Og Ågot klagde en gang, en helg jeg var der, på søstra mi, at hu orka ikke all flyinga til søstra mi.

    Og hu orka ikke å ha søstra mi boende der lengre, og Ågot var på gråten, og var ganske nedbrutt da, vil jeg si.

    Jeg skjønte ikke hva hu mente, da.

    Så jeg prøvde å roe det ned.

    Det var ikke så mye jeg kunne gjort heller.

    For jeg kunne vel ikke bestemme over Pia.

    Det måtte blitt fattern da, som bestemte over hu.

    Men jeg var ikke på talefot med fattern, eller bølgelengde, etter at søstra mi sa at fattern hadde misbrukt henne.

    Men da ville ikke Pia og Jan og Christell, bli enige om hvordan vi skulle løse det, med situasjonen i familien.

    Etter at de fortalte meg, at fattern hadde misbrukt Pia.

    Da vi satt på en resturant, i Kr. Sand, i 89.

    Neida.

    De ville ikke ble enige med meg, om noen ting, angående hvordan vi skulle ta opp det her, og gå videre.

    Neida.

    De svarte ingenting.

    De ville nok bare høre, hva jeg ville gjøre videre.

    Og jeg kutta ut fattern, etter det her, i 1989.

    Jeg sa, skal vi kutte ut fattern, og bare ha med han å gjøre om penger osv.

    Det var kanskje litt tåpelig sagt.

    Hvis vi skulle kutte ut fattern, så burde vi vel kutte han ut helt.

    Men jeg var litt bortskjemt på den tida der, og hadde ikke engang begynt på studiene.

    Og jeg måtte jo si noe kritikk av fattern, og ta avstand fra det her.

    Og jeg ble skikkelig skuffa og forbanna på fattern og.

    For jeg hadde ikke hørt noe sånt før.

    Men jeg skjønte ikke hvorfor ikke Pia og Christell og Jan, sa noe mer, om hva vi skulle gjøre med det her.

    De sa ikke et kvekk.

    Så det skjønner jeg fortsatt ikke.

    Si noe sånt, og så bli stumme som østers.

    Det er veldig rart, vil jeg si.

    Men men.

    Og Pia, som gikk til fattern, og klagde, at hu ikke orka meg, i 1990.

    At hu ikke orka at jeg var på besøk i huset til Ågot, som var mer eller mindre som et barndomshjem for meg.

    Det syntes jeg var rart, av to årsaker.

    Jeg syntes jeg burde få lov å besøke bestemora mi, og dra på helgebesøk i huset hennes på Sand, siden det omtrent var barndomshjemmet mitt.

    Og for det andre, så hadde jeg latt søstra mi, bo hos meg, et års tid tidligere, i leiligheten hvor jeg bodde, i Leirfaret.

    Og latt henne bruke tv-en min, stereoanlegget mitt, videoen min.

    Og latt henne arrangere fester der, for vennene hennes fra Drammen.

    Latt henne hatt venninna si Cecilie der.

    Og også kjøpt mat til henne, fra CC i Drammen, og også til og med gitt henne lommepenger noen ganger, siden jeg jobbet ganske mye på CC, og ikke sløste så mye, hele tida, selv om det gikk litt penger.

    Så det var derfor jeg begynte å skrive nå.

    For hva søstra mi dreiv med, da hu sa til fattern, at hu orka ikke meg.

    Eller, ‘jeg orker ikke han der altså’.

    Eller noe sånt.

    Om broren sin, jeg som lot henne bruke leiligheten i Leirfaret, som om det var hennes leilighet.

    I et halv år, et års tid før det her.

    Nei, når jeg tenker tilbake på det.

    Så var det bare dritt hele greiene, med søstra mi og fattern.

    Og det her var fattern, som søstra mi, beskylde for å ha misbrukt henne som barn.

    Det sa hun våren 89, i Kr. Sand.

    Og det her, var vel under et år seinere.

    Så hva som foregår inne i hue til søstra mi, det vet jeg ikke.

    Men hun sier en ting, og så oppfører hun seg, på en måte som ikke passer i det hele tatt.

    Helt falsk hele jenta, mener jeg.

    Eller forstyrra.

    En av de.

    Men om Pia og fattern samarbeider om noe mafia-plot da.

    Det kan jo eventuellt være.

    Men jeg vet ikke hva som foregikk, de årene søstra mi bodde hos fattern og Haldis, i Havnehagen.

    Fra 82 til 88.

    For jeg var nesten aldri der nede, i de årene.

    Jeg var der noen få ganger, rundt 1980 og sånn, da jeg og Christell var nesten på talefot.

    Men det var ikke så ofte jeg var der nede da heller.

    Så hva som foregikk der til vanlig, det vet jeg nesten ingenting om.

    Så det kan man lure på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog