johncons

Stikkord: Haldis Humblen

  • Noen mener at den institusjonen som min mor bodde på, på Borgheim, var et sinnsykehus

    PS.

    Jeg har trodd at den institusjonen, som min mor bodde på (på Borgheim) i forkant av at hu fikk seg leilighet der (i Lysakerveien) muligens var et krisesenter (som jeg tilfeldigvis så på Google Maps, da jeg søkte på min mors Borgheim-adresse).

    Ettersom at min mor hadde et forhold til en pakistaner, i Drammen (som hu ville at jeg skulle møte på Kafe Globus) mens jeg gikk på ungdomsskolen.

    (Noe jeg gjorde fra høsten 1983, til våren 1986.

    Hvis ikke dette var, mens jeg gikk det første året på videregående (for jeg møtte vel mine videregående-klassekamerater Gro Marit Fjellner og/eller Anette Andresen, utafor Kafe Globus (på et tivoli) etter at jeg hadde møtt min mor og hennes pakistaner-venner).

    Noe som var skoleåret 1986/87.

    For å si det sånn).

    Jeg (og min lillesøster Pia) besøkte faktisk min mor, på denne ‘Preben-institusjonen’, i påsken 1988.

    (Kan det vel ha vært).

    Men det var sånn, at selv om jeg er eldst, så var det min lillesøster Pia, som visste hvor vi skulle.

    For jeg ble (som jeg har blogget om mange ganger tidligere) tvunget til å bo aleine, fra våren 1980 (da min far ble stjålet, av noen slags tatere (i Humblen/Snoghøj aka. Brekke-familien) som bodde i Havnehagen 32, på Bergeråsen).

    Og min lillesøster Pia (som bodde lenger hos min mor) ble stjålet, av den samme gjengen, to år seinere.

    Så min mor avtalte med de i Havnehagen 32, om dette besøket (siden at jeg ikke hadde telefon på den tida, siden at min far mente at jeg ringte for mye til kontakttelefonen (som min nå avdøde klassekamerat Tom Ivar Myrberg hadde ‘hypet’) osv.).

    Og under det besøket (som var en helg/ferie, skoleåret 1987/88).

    Så var min mor aleine, på denne institusjonen (på/ved Borgheim).

    (Sånn som jeg husker det).

    Det var ingen andre pasienter (eller pleiere) der.

    (For å si det sånn).

    Og Pia og jeg, fikk hvert vårt rom der.

    (Husker jeg).

    Og vi dro en del, med bussen, inn til Tønsberg sentrum (for å se i butikkene) husker jeg.

    (Og det var sånn, at Pia brukte dette (nærheten til Tønsberg sentrum) som et slags triks, for å få meg med.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hvis det var sånn, at min mor fikk mye LSD, av legene, som hu hadde hjemme (på begynnelsen av 80-tallet) osv.

    Så er det mulig at min lillesøster Pia, kan ha brukt, av disse medisinene.

    (Etter at jeg flytta til min far (og de).

    Høsten 1979).

    For Pia er litt sånn fjern/’dåsete’ noen ganger.

    (Må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så er det forresten mulig, at jeg fikk i meg, en sånn LSD-pille (som min mor fikk av legene sine) en gang.

    Jeg flytta til min far på Berger, høsten 1979.

    Og så flytta min mor, stefar Arne Thomassen, lillesøster Pia og yngre halvbror Axel.

    De flytta til Stenseth Terrasse, på Solbergelva (utafor Drammen)

    Og der bodde de, i cirka et år (var det vel).

    Mens Arne Thomassen pussa opp, i Jegersborggate (i Larvik).

    Og etter at de flytta tilbake dit, i 1981.

    (Kan det vel ha vært).

    Så starta det en brann der (på min lillesøster Pia sitt nye soverom) blant annet.

    Og muligens på grunn av det med den brannen (som Pia og min mor fortalte meg om, når jeg var på helge/ferie-besøk der).

    Så var jeg litt åndsfraværende der.

    Og min mor hadde gått fra veska si.

    (Hu prøvde kanskje å få min yngre halvbror Axel til å sove.

    Noe sånt).

    Og min mors håndveske lå, i sofaen.

    Og min lillesøster Pia og jeg, satt og så på TV.

    (Jeg var vant til å også ha video og TV-spill (på Berger).

    For å si det sånn).

    Og jeg var vant til å få mye godteri og snacks osv., av min far.

    Men denne gangen, så hadde jeg muligens fått litt lite lommepenger.

    (Dette var kanskje et sommeferie-besøk (sommeren 1981).

    Noe sånt).

    Og så hadde jeg da klart, å spise en pille (mens jeg kjeda meg, og så på TV) som lå i min mors håndveske (som lå og slang, i sofaen).

    Og da ble jeg full (mer eller mindre) må jeg si.

    Og min mor fikk nabo-kona (fru Gundersen) til å ta meg med, til Larvik sykehus (et steinkast unna).

    Hvor jeg fikk noen piller, som fikk meg til å spy (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Brannen på rommet til søstera mi, var visst i desember 1980.

    Men det er mulig, at jeg ikke fikk vite om dette, før sommeren etter.

    Det var sånn, at jeg feira 17. mai i Larvik, i 1981.

    (Husker jeg).

    Men da var jeg på besøk, hos min kamerat Frode Kølner og de.

    Og jeg fikk sjokk, da jeg så at Arne Thomassen, satt seg inn i en bil, i mellom Frode og dem sitt hus, og min mors hus.

    For jeg trodde vel, at min mor og de, fremdeles bodde i Solbergelva.

    Men de hadde visst flytta tilbake til Larvik (uten å si fra til meg) kan det virke som.

    (Noe sånt).

    Eller om jeg rett og slett glemte, at min mor og de, hadde flytta tilbake igjen til Larvik.

    (Da jeg avtalte, å besøke Frode Kølner og de, i mai.

    For Frode Kølner sin mor, hadde visst vært i 17. mai-komiteen (i Larvik) noen år tidligere.

    Og Frode Kølner hadde derfor skrytt sånn, av Larvik sitt 17. mai-program, i 1978 eller 1979.

    Og det huska jeg, i 1981.

    Og derfor så dro jeg og besøkte Frode og dem, i den høytiden/feiringen, da.

    For å si det sånn).

    Og det var sånn, at min katt Pusi døde/ble borte, i juleferien 1980 (da jeg også måtte passe på min onde stemor Haldis sin katt Susi).

    Så det er mulig, at jeg sørget så mye over Pusi, at jeg glemte at min mor hadde flytta tilbake igjen til Larvik.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette (fra Østlands-Posten 19. desember 1980):

    https://www.nb.no/items/90b972e250ad3cefd154be45689d80c1?page=13&searchText=%22jegersborggt.%2016%22

  • Disse sengene/madrassene (Jensen) var det at min farfar hadde en enerett, til å produsere elementene/’skjelettene’ for

    PS.

    Så det er mulig, at jeg har et gydlig erstatnings-krav, mot min far og/eller Jensen Møbler (som nå eies av det svenske firmaet Hilding Anders).

    (For å si det sånn).

    Siden at man vel må si, at jeg har blitt ranet, for denne eneretten.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette (fra DT/BB 5. juli 1968):

    https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=%22str%C3%B8mm%20trevareindustri%22~1

    PS 3.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så ble min far stjålet, av en slags ‘tater-familie’ (Humblen/Snoghøj/Brekke-familien) som brukte min far, som en slave (eller noe lignende) i en vannseng-butikk, i Drammen.

    Og Jensen/Hilding Anders, har tatt over mer og mer (med sine stadige utbygginger) av mitt ‘gromgutt-territorium’ (som jeg voktet for rampegutter osv., under oppveksen) på Sand.

    (Det var blant annet et jorde (eller humlehage) der (som min farmor mente at var vårt) som gjorde at min farmors hus, nesten var noe lignende, av huset på prærien.

    Og der har Jensen/Hilding Anders nå bygget.

    Og min fars yngste bror Runar, solgte min farmors hus ut av slekta (på andre halvdel av 90-tallet).

    Selv om jeg hadde en slags hevd/hjemmel/bruksrett, for det huset.

    Må jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jensen Møbler er nevnt tretten ganger i ‘Min Bok’ (det var min far som hadde mest med Jensen å gjøre (på 70-tallet så pleide min far å snakke med Jensen om de nevnte madrass-skjelettene og på 80-tallet så pleide min far å dra innom Jensen Møbler, på vei til taterne sin vannsengbutikk (i Drammen) for å kjøpe en og en vannseng-madrass, etterhvert som at de solgte senger)):

    https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

    PS 5.

    Man kan kanskje si.

    At min farfar sin enerett, på å produsere madrass-skjeletter, for Jensen Møbler.

    Ble bytta bort, i en ny-ordning, som gikk ut på, av taterne sin vannseng-butikk (i Drammen) fikk kjøpe billige vannseng-madrasser, av Jensen Møbler (som en periode var en konkurrent, av min slekt sitt firma Strømm Trevare, på vannseng-markedet) da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det er mulig, at ‘Haldis-heksa’ sin vannsengbutikk (i Drammen) også solgte Jensen sine vannsenger.

    Det er jeg ikke helt sikker på.

    Men de solgte ihvertfall Jensen sine vannseng-madrasser (til å ha i senger, som de kjøpte, fra min fars yngre bror Håkon (som delvis fortsatte driften på Sand) eller fra andre leverandører, som lagde mer sofistikerte senger, med innebygd radio, osv.).

    (Husker jeg).

    Og dette var ikke snakk om madrasser, som Jensen hadde produsert selv.

    Men Jensen imporerte disse vannseng-madrassene, fra Amerika, osv.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Oppi all vannseng-madrass-kjøpinga til min far (og onkel Håkon).

    (På begynnelsen av 90-tallet).

    Så var det sånn, at Jensen Møbler (som på begynnelsen av 80-tallet, flytta fra Svelvik til Sand) sin alarm, gikk hver natt.

    Så min farmor Ågot (og lillesøster Pia) ble etterhvert som noen vrak, på grunn av søvn-mangel, osv.

    Og min lillesøster Pia, fikk visst aldri artium (selv om hu gikk tre år på allmenn (på Sande videregående og Drammen Gym)).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Dette er visst eksmannen til min tidligere klassekamerat (og nabo) Lene Lillevik (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole)

    https://www.svelviksposten.no/vis/dodsannonser/ (bak betalingsmur)

    PS.

    Det er kanskje litt rart, at Lene Lillevik gifta seg med en Andersen.

    Siden at ei jente i klassen vår, het nettopp Lene Andersen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er forresten sånn, at Lene Lillevik nå heter Lene Andresen.

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg kikka litt på den ene sønnen sin Facebook-konto, og da så jeg, at noen har satt et boblebad, utafor det tidligere soveroms-vinduet mitt, i Leirfaret 4B (hvor jeg bodde fra 1981 til 1989):

    https://www.facebook.com/photo/?fbid=10212831178693658&set=ecnf.1814533862

    PS 4.

    Det var forresten sånn.

    (Som jeg har blogget om tidligere).

    At min far tvang meg til å bo aleine, i denne leiligheten (og Hellinga 7B) fra våren 1980.

    Og min far bodde nede, hos hu ‘Haldis-heksa’ (som jeg har blogget om tidligere) og de (i Havnehagen 32).

    (Og Haldis og de, stjal også min lillesøster Pia.

    For å si det sånn).

    Så det var sånn, at den leligheten (i Leirfaret 4B) var min.

    (Må jeg si).

    Og det var ikke sånn, at jeg fikk noen penger, når min far (og onkel Håkon) solgte denne leiligheten.

    Så jeg må si at det var et slags ugyldig salg.

    (Eller noe lignende).

    Og at jeg fortsatt har en slags hjemmel/hevd/bruksrett, når det gjelder denne leiligheten.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Mer om Lene Lillevik (fra Svelviksposten 26. september 1996):

    https://www.nb.no/items/db4acdc9b6518b07a58f775c1f1c1bbf?page=0&searchText=%22tore%20andersen%22~1 

    PS 6.

    Det var vel sånn, at jeg aldri veksla et ord, med Lene Lillevik.

    Selv om hu gikk, i samme klasse som meg (og vi var naboer).

    Mora hennes var vel fra Nord-Norge.

    Og det var vel sånn, at Lene Lillevik dusja sjeldnere enn meg (som bodde aleine).

    (Lene Lillevik hadde alltid et slags lag av fett på seg (på håret osv.).

    Sånn som jeg husker det).

    Og disse hadde vel dårlig råd.

    (Det er mulig at mora drakk/røkte opp pengene.

    Noe sånt.

    Så det var sånn, at jeg fikk video (etter å ha mast på min far) i 1980.

    Og så fikk de kanskje video i 1990, da.

    Noe sånt).

    Og de boligene som var rundt min leilighet.

    De var kommunale leiligheter (mange av de).

    Så det er mulig at Lene Lillevik vokste opp i en kommunal leilighet (med en mor som gikk på sosialen).

    Det gikk gjetord om hennes eldre bror Odd Arne ‘Store-Oddis’ Lillevik.

    Når han var på besøk, hos sine klassekamerater (mens han gikk på barne/ungdoms-skolen).

    Så kom klassekameratenes mødre rekende, med noen plastposer, som Store-Oddis måtte ha, på føttene.

    For ellers så satt tåfiss-lukta hans seg, i teppet.

    (Noe sånt).

    Og dette fant visst Store-Oddis seg i, uten å bli fornærma.

    (Sånn som jeg husker det.

    Ifølge en eller annen medelev, på Berger skole, på begynnelsen av 80-tallet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Store-Oddis regnes visst for å være psykisk utviklingshemmet (eller noe lignende) uten at jeg veit nøyaktig hva som feiler han (fra DT/BB 21. september 1989):

    https://www.nb.no/items/a9f28296cf68ffa1fbbe1991fac6d4aa?page=9&searchText=%22odd%20arne%20lillevik%22

    PS 8.

    Det var vel sånn, at jeg bare snakka en gang med Store-Oddis.

    (Selv om vi var naboer, i mange år, på 80-tallet).

    Og det var sånn, at en gang (på første halvdel av 80-tallet) som jeg kom hjem fra skolen (eller noe lignende).

    Så dukka Store-Oddis opp, og fortalte meg, at min lillesøster Pia og yngre stesøster Christell, hadde vært inne i leiligheten min (som min far sa at vi ikke skulle låse) og rappa noe godteri (eller hva det var igjen).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det var visst sånn, at Store-Oddis _to_ ganger fortalte meg, at noen hadde vært inne i leiligheten min (Store-Oddis sladra også en gang, på Ole-Tonny Bergum (som seinere døde i en bilulykke) og lillebroren, som ble kalt Kairo):

    https://johncons.net/minbok_jub3.pdf


  • Like som to dråper vann

    Som jeg postet om på Facebook (og bloggen) her om dagen.

    Så var det sånn, at min mors yngre bror Martin, ble gift med Einar Kjerulf-Hansen (som var kasserer på Engene Dynamittfabrikk, som ble grunnlagt av Alfred Nobel) sin eldste datter Ann, i 1980.

    Og jeg skrev i Facebook-posten (på Hurum Historielag sin Facebook-side).

    At disse var et par, i flere år, før de gifta seg.

    Og jeg husker dette paret, fra 70-tallet.

    Dette var da jeg bodde hos min mor (og stefar Arne Thomassen) i Mellomhagen, på Østre Halsen.

    Noe jeg/vi gjorde, fra våren 1976 til våren 1978.

    (Var det vel).

    Så denne episoden jeg husker, kan for eksempel ha vært, fra høsten 1977 (da jeg nettopp hadde fylt sju år).

    (Noe sånt).

    Martin og Ann kom på døra.

    Og de ville at jeg (og min lillesøster Pia) skulle være med dem, på stranda Hvittensand (cirka en kilometer unna).

    For å leke med en drage.

    (Husker jeg).

    Og disse folka (Martin og Ann) var veldig høye (sammenlignet med meg, som sju-åring).

    (Husker jeg).

    Jeg husker at jeg nesten fikk kink i nakken, når jeg prøvde å glane opp på de, for å skjønne, hvem disse folka egentlig var.

    (Jeg visste egentlig hvem Martin var.

    Men besøket deres (og at min mor ikke skulle være med) kom kanskje litt brått på meg, da.

    Noe sånt).

    Og jeg kikka opp på trynet/huet til Martin (husker jeg).

    Og så kikka jeg opp på trynet/huet til Ann.

    Og da blei det nesten kjedelig, å kikke opp på Ann (mens vi gikk) husker jeg.

    For Martin og Ann så nesten like ut.

    (Sånn som jeg husker det).

    Begge hadde den samme hårfrisyren (langt hår som flagra i vinden).

    Og begge hadde den samme mørke hårfargen.

    (De kunne kanskje ha passert for å vært to italienske søstre (hvis man bare så på huene dems).

    Noe sånt).

    Og begge hadde langt hår.

    (Som nevnt overfor).

    Og begge (eller ihvertfall Ann) gliste (med en mer eller mindre feilfri perlerad) mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det med sjølve dragen, var forresten en historie for seg.

    For snøret (til dragen) røyk.

    (For det var ganske mye vind den dagen.

    For å si det sånn).

    Og dragen fortsatte å stige/gli høyere og høyere, på himmelen.

    Nesten som en ørn.

    (Noe sånt).

    Så den dragen havna kanskje i huet på en danske (eller en svenske) til slutt.

    (Når den etterhvert falt ned igjen, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Ann sin mor (som visst var fra Stockholm) hadde kortere hår enn Ann (men cirka samme hårfarge) vil jeg si (fra Fremtiden 18. januar 1972):

    https://www.nb.no/items/bcd7610fdb183d042538b47c6faa8eb1?page=5&searchText=%22kjerulf%20hansen%22~1

    PS 3.

    Det neste jeg husker av Ann.

    (Etter den drage-flyinga på Hvittensand.

    Rundt 1977).

    Det var på første halvdel av 80-tallet.

    Det var jo sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.

    Og så ble min far stjålet av en slags tater-familie (lurer jeg på om de kan være) ved navn Brekke/Humblen/Snoghøj.

    (Som bodde et steinkast unna den Strømm Trevare-leiligheten (i Hellinga, på Bergeråsen).

    Hvor min far bodde, på den tida jeg flytta tilbake igjen til Berger.

    Høsten 1979).

    Og så ble det sånn, våren 1982 (var det vel) at min lillesøster Pia, også skulle bo, hos disse taterne (Haldis Humblen og de) etter å ha rømt fra min mor i Larvik (husker jeg).

    Og mens både Pia og jeg bodde på Berger (et steinkast unna hverandre).

    Så ble det avtalt (av min far) at Pia og jeg, skulle besøke Martin og Ann, på Sætre.

    Og det kan kanskje ha vært sommeren 1982 (eller noe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da Pia og jeg, var på besøk, hos Martin og Ann (på Sætre).

    Så var det sånn, at den populære TV-serien: ‘I ville vesten’ ble visst, den første eller andre kvelden.

    Og da kunne man muligens merke, at Ann hadde svensk mor (og at Martin hadde dansk mor).

    (Må man vel si).

    For Martin og Ann mente, at Pia og jeg, skulle få lov til å se en oppsummering (for nye seere) som var, på begynnelsen av TV-programmet (og som varte, i kanskje et kvarter).

    Og så måtte vi legge oss (før hoved-delen av programmet begynte).

    Mente Martin og Ann.

    Men da forklarte Pia og jeg, at hjemme på Berger, så fikk vi lov til, å se hele programmet.

    (Jeg fikk ikke forklart, at jeg ble tvunget til å bo aleine.

    Og at Pia bodde nede hos taterne.

    For det var sånn, at jeg var nesten som et vrak, da Pia flytta etter meg til Berger (etter å ha bodd aleine, fra jeg var ni år, til jeg var elleve år).

    Så derfor spurte jeg Pia, om hu ville bo i lag med meg, i Leirfaret (hvor min fars nye jobb-leilighet (hvor jeg bodde aleine) lå).

    Og da svarte ikke Pia noe (sånn som jeg husker det).

    Men det ble til, at hu ble boende, nede hos taterne, i 6-7 år (før hu så flytta opp til meg (i lag med Cecilie Hyde) skoleåret før jeg flytta til Oslo, for å studere (høsten 1989)).

    For å si det sånn).

    Og da ga faktisk Martin og Ann seg.

    Pia og jeg fikk lov til å se hele TV-programmet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette (fra Arbeiderbladet 31. juli 1982):

    https://www.nb.no/items/9d91b236e782d730f0b38970218724e2?page=29&searchText=%22i%20ville%20vesten%22

    PS 6.

    Det var sånn.

    At når jeg var på besøk, hos min mor i Larvik (for eksempel).

    (På begynnelsen av 80-tallet).

    Så pleide jeg å gå rundt, hele lørdags-formiddagen, i butikkene, i Larvik sentrum.

    (Og bruke opp noen lommepenger (20-40 kroner kanskje, noe som tilsvarer cirka 100-200 kroner, i dagens pengeverdi) som jeg pleide å få, av min far.

    For å si det sånn).

    Men jeg var ikke noe kjent, på Sætre.

    Men Martin og Ann, hadde visst kjøpt noe smågodt (på en kiosk) dagen før (eller noe) at Pia og jeg dukka opp der.

    Og smågodtet lå, i en skål.

    En skål som minna litt, om en hundeskål.

    (Må man vel si).

    Og Martin og Ann sa, at dette godteriet kunne Pia og jeg ete.

    For de var ikke så glad i søtsaker.

    (Sa de).

    Men jeg husker at jeg lurte på, om bikkja (som Ann muligens kan ha arvet etter sin far) hadde sleika, på godteriet (som var for tilsvarende hundre kroner kanskje, i dagens pengeverdi).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg har tidligere blogget om.

    At hunden til Martin og Ann, muligens kan ha vært en engelsk setter-hund, ved navn Rex, som min stefar Arne Thomassen (og min mor) kjøpte rundt 1975 (da vi bodde i en hytte, i Hvattum/Brunlanes).

    Men det var visst også sånn, at Ann sin far (Einar Kjerulf-Hansen) drev og avlet opp hunder (eller ihvertfall hadde de, på hunde-utstillinger).

    Så den nevnte hunden (som Martin og Ann hadde, rundt 1982) kan også ha vært en av faren (som døde i 1975) sine gordon setter/setter-hunder (som han hadde dødd fra).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette (fra DT/BB 28. juni 1967):

    https://www.nb.no/items/caed24db01375f10e0d3af75b96a7fb2?page=7&searchText=%22einar%20kjerulf-hansen%22

    PS 9.

    Hunden til Martin og Ann, var en hann-hund (husker jeg).

    For den var sånn, at den liksom begynte å ‘hump-e’ på folk.

    (Husker jeg, at min lillesøster Pia lo av (utafor huset til Martin og Ann).

    For å si det sånn).

    Nå har ikke jeg hatt hund selv.

    (Det var min stefar og mor, som hadde hund (på 70-tallet).

    Og ikke jeg selv.

    Og den hunden (Trixie) som min yngre halvbror Axel hadde, på 90-tallet (som han fikk det året jeg leide av hans far og stemor).

    Det var en tispe.

    For å si det sånn).

    Så dette er ikke så lett å blogge om.

    (Må jeg si).

    Men man kan kanskje lure på, hvorfor Martin og Ann, ikke fikk noen avkom, iløpet av de årene (det var ihvertfall fra 1978 til 1982) som de var sammen.

    Jeg vet ikke om Ann og/eller Martin likte bedre, å kose med bikkja.

    (For å si det sånn).

    Det var vel antagelig ikke sånn.

    Dette (at Ann og Martin var sammen/gift) var i overgangen mellom hippie-tida og jappe-tida.

    Og under hippie-tida (på 60/70-tallet) så sa jo folk/damene: ‘Make love not war’, osv.

    Så det var nok ikke sånn, at Ann (og Martin) var pripne (med sine ‘hippie-frisyrer’ osv.) hvis jeg skulle tippe.

    Så de er/var nok ganske sofisitikerte.

    Og Ann kan muligens ha brukt p-piller (eller noe lignende).

    (For å si det sånn).

    Og Martin er liksom ‘stuck’ i denne tida (60/70-tallet) kan det virke som.

    For han har fortsatt sin hippie-frisyre.

    (Ihvertfall sist jeg så han.

    Noe som var sommeren 2005).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Grunnen til at jeg ikke veit, om hunden til Martin og Ann (i Sætre) var Rex (som min stefar/mor kjøpte i 1975) eller ikke.

    Det var, at det var en slags morsk tone (må man vel si) i hjemmet til min mor (og stefar) på 70-tallet (da vi bodde på forskjellige steder i Larvik-området).

    Min stefar Arne Thomassen kunne være rimelig morsk.

    (For å si det sånn).

    Og min mor kunne være nokså streng/gammeldags, da.

    (Noe sånt).

    Så man måtte noen ganger, liksom hale ordene ut av de.

    (For å si det sånn).

    Og det var ikke alltid, at man kom så veldig langt, da.

    (Må jeg si).

    Men jeg mener å huske, at min mor en gang sa (rundt 1976) at Martin hadde fått Rex.

    Og jeg lurer på om det var sånn, at Martin og Rex, en periode (rundt 1976) bodde sammen, i etasjen over Arne Thomassen sitt kontor, i Nansetgata (i Larvik).

    (Og at Martin brukte Rex, på jakt.

    Eller noe lignende).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Jeg husker bare Martin og Ann (som par) fra to episoder.

    (Nemlig i 76/77/78.

    Da de ville leke med drage, på Hvittensand.

    Og i 82/83.

    Da Pia og jeg besøkte de, i Sætre).

    Men det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).

    At Martin (etter å ha kjørt ihjel en ‘MC-kamerat’) gikk på noe slags skogbruks-utdannelse i Telemark (like ved der Ann og de hadde hytte/slekts-bolig).

    Og Martin ble etter Ann sammen med Helle Biseth.

    (Min mormor Ingeborg (Martins mor) sendte noen penger, til Helle Biseth, i mai 1987.

    Ifølge min mormors testamente).

    Og Ann ble konfirmert, i 1971.

    (Ifølge ‘Bokhylla’/Fremtiden 28. april 1971).

    Så det er mulig, at Martin og Ann, var et par, fra cirka 1971 til cirka 1987.

    Men jeg så de bare sammen, en gang i 76/77/78.

    Og en gang i 82/83.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Mer om Martin sin ‘Telemark-utdannelse’:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2021/04/onkel-martin-har-visst-skogbruk/

    PS 13.

    I Ville Vesten (muligens en slags sesong to) ble også vist, på NRK, sommeren 1983, så det kan også ha vært det året, som Pia og jeg, besøkte Martin og Ann (fra Samhold-Velgeren 28. juli 1983):

    https://www.nb.no/items/4317b84f07f8e220e777e93ccbb03278?page=11&searchText=%22i%20ville%20vesten%22

  • Mer om min bonusbror Jan Snoghøj sin tidligere forretningspartner/samboer Kerry. (Fra Norsk Lysningsblad 13. januar 1986)

    PS.

    Problemet var vel, at Kerry var død.

    Jeg hjalp min far (et par ganger i måneden, kan det vel ha vært) med å levere vannsenger og køyesenger (fra vårt firma Strømm Trevare) i Oslo, Bærum og Drammen osv., på 70/80-tallet.

    Og min fars stesønn Jan, bodde da (i noen av disse årene) i Uelands gate, i Oslo.

    (I en leilighet, som stod i navnet, på min fars samboer Haldis Humblen.

    Og jeg bodde faktisk selv litt i denne leiligheten, den første tida jeg studerte på NHI Frysja, høsten 1989.

    Noe jeg har skrevet om, i ‘Min Bok 2’.

    For å si det sånn).

    Og i denne leiligheten så bodde visst også Kerry (selv om han gifta seg med hu Ingunn, som er nevnt på skjermbildet overfor).

    Men hvordan Jan traff Kerry, det veit jeg ikke.

    (Jeg lurer på om det kan ha vært på homse-bar.

    Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert.

    For disse (Jan og Kerry) var ikke åpent homofile, ihvertfall.

    Sånn som jeg husker det).

    Og det var sånn, at min far og jeg, noen ganger pleide å ha pause, hjemme hos Jan (og Kerry).

    Og da så vi på Sky Channel (som var noe av det kuleste man kunne gjøre på den tida) husker jeg.

    Så det var ikke sånn at jeg chatta noe med Kerry.

    Dette var muligens før jeg dro på språkreise til England, første gang.

    (Noe som var sommeren 1985 (da jeg dro med STS til Brighton).

    For å si det sånn).

    Og jeg var vant til, at alt amerikansk, var imponerende.

    (For min far hadde vært i USA, et par ganger.

    Og skrøyt veldig, av hvordan det var der, da.

    For å si det sånn).

    Men jeg ble ikke så imponert av Kerry.

    Han så ikke ut som de i Dynastiet eller Dallas (med sitt helskjegg).

    (Vil seg si).

    Og ingen har seinere fortalte meg, at Kerry er død.

    De ‘sluskene’ som min far bodde hos (Haldis og Jan og de) på Bergeråsen.

    De tvang jo meg, til å bo aleine (i en leilighet eiet av Strømm Trevare).

    (Under oppveksten).

    Så jeg kjenner ikke Kerry sin historie.

    Men han er en slags anonym bi-person, i mitt liv, da.

    (Må man vel si).

    Og man kanskje lure på hvordan/hvorfor Kerry døde.

    Han og Jan solgte bi-pollen (propolis) fra Arizona.

    Og det var visst stor konkurranse, om å klare seg, når det gjaldt dette markedet.

    Så om Kerry muligens ble drept, av en propolis-mafia.

    Hm.

    Eller om han tok selvmord, ettersom at han ikke klarte å selge nok propolis.

    Hm.

    Eller om han ble så lei av Jan og min far (som er/var litt overfladiske/sjel-løse/åndssvake) at Kerry bestemte seg for å ta selvmord.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Kerry døde visst (kun 23 år gammel) i mai 1986 (så det kan ha vært sånn, at Kerry tok selvmord, fordi at han syntes, at Ingunn var så slem, siden at hu hadde satt advokat på han):

    https://ancestors.familysearch.org/en/KW61-RGB/kerry-dean-winsor-1962-1986

    PS 3.

    Kerry hadde visst mentale problemer, og endte opp med å ta selvmord (ifølge søstrene):

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10224390042438581&set=pb.1231113785.-2207520000..&type=3

    PS 4.

    Her kan man se at Kerry bodde hos Jan/Haldis, i Ila-komplekset/’Ulvetrappene’ (fra Norsk Lysningsblad 9. mai 1985):

    PS 5.

    Navnet på firmaet (Snakehill Trading).

    Det er forresten, at de har oversatt Jan (som er født i 1962, som Kerry) sitt danske etternavn (Snoghøj) til engelsk.

    Og så ble det (Snakehill) navnet på firmaet, da.

    (For å si det sånn).

    Dette mener jeg å huske, at Jan og de forklarte om, på 80-tallet.

    For disse fikk min far, til å kjøpe en del propolis og bipollen, da.

    Og disse pillene (eller ihvertfall noen av de) lå oppe hos meg (i Leirfaret, på Bergeråsen).

    (For å si det sånn).

    Så disse pillene gomla jeg på, nå og da.

    (Når jeg huska det).

    Men jeg spiste de vel ikke regelmessig.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det var vel på denne måten, at de (Jan og Kerry) solgte disse vitaminene/pillene.

    De prakka de liksom, på venner/bekjente, da.

    (Hvis jeg ikke tar mye feil).

    Så hvis alle (på Bergeråsen osv.) hadde gomla mer, av disse vitaminene/pillene.

    Og så hadde kanskje ikke Kerry blitt så blakk, at han tok selvmord.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):

    PS 7.

    Jeg har ikke sett de bøkene (‘Min Bok-bøkene’) med sidetall for.

    (Man kan se de, på ‘Bokhylla’ (hos Nasjonalbiblioteket).

    Hvis man søker om en sånn ‘forsker-lisens’ (som varer i en del timer).

    For å si det sånn).

    For de ble sendt direkte fra Amazon/CreateSpace til kundene.

    Jeg visste ikke at det ble sånn, at sidetallene på den ene sida, ble for langt ned.

    Jeg brukte en slags mal, som jeg fant, på CreateSpace sine nettsider.

    (Var det vel).

    Så hvis jeg skal gi ut de bøkene på nytt, etterhvert.

    Så skal jeg ‘lage’ de, på en ny måte (med ordentlige sidetall) da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Siden at jeg har noen ‘sluske-slektninger’ fra Vestlandet (som stjal min far og lillesøster på 80-tallet) så ble jeg i sin tid med i denne Facebook-gruppen (som ihvertfall tidligere også var om Tysnes). Og gitaristen med rosa t-skjorte er visst den kjente forfatteren Jon Fosse

    https://www.facebook.com/groups/413593342101350/permalink/7028142123979739/

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://www.facebook.com/photo/?fbid=10159396657785806&set=g.413593342101350

    PS 2.

    Min lillesøster Pia (som på denne tida bodde hos de nevnte sluskene, så vi hang bare sammen, i enkelte ferier) gikk for den samme stilen, en del år seinere:

    https://johncons.net/bilder.html

    PS 2.

    Han bakerste, på bildet overfor.

    Det er min morfar Johannes.

    Som var påtalefullmektig, mot Gestapo-avdelingssjef Viermyr, under landssviker-oppgjøret.

    (Min morfar skjønte muligens ikke Viermyr sin rolle.

    Det virka som at min morfar trodde, at Viermyr fanget tyver, osv.

    Men Viermyr var ansvarlig, for den mest nazistiske politi-avdelingen, i landet.

    Viermyr var ansvarlig for å lage register over jødene (sånn at disse lett kunne bli sendt til konsentrasjonsleirene) blant annet).

    Men det var ikke sånn, at min morfar noen gang nevnte Viermyr (eller krigen) for meg.

    Min morfar døde et år eller to etter at bildet overfor ble tatt.

    Og det var sånn, at de nevnte sluskene, tvang meg til å bo aleine (på 80-tallet).

    (Det var bare min far og lillesøster, som de ønsket å stjele/bruke som slaver.

    Av en eller annen grunn).

    Og derfor, så var det sånn, at de kattene jeg hadde (som var mitt eneste selskap, i mange år, på Bergeråsen).

    De pleide å forsvinne, cirka en i året.

    Dette var ute-katter.

    Men det var når katten var på Bergeråsen.

    Så i Nevlunghavn (hvor katten ikke hadde vært før) så passa jeg på katten (stort sett hele tida) da.

    (For å si det sånn).

    For jeg ville ikke, at sluskene skulle begynne å si, at jeg ikke klarte å ta vare på katter.

    Så derfor var jeg veldig opptatt av (denne ferien) at katten min (som ‘Sluske-Christell’ hadde døpt Kitty, etter sin mormor) ikke skulle bli borte.

    Så det var ikke sånn, at jeg fikk snakka noe særlig med min morfar, denne ferien.

    Og huset på bildet, var et hus (i Blombakken 9) som min mors foreldre kjøpte, av NS-familien Edvardsen, på midten av 70-tallet.

    (Har jeg seinere funnet ut).

    Og denne ferien (var det vel) så leste Pia og jeg, en haug av bøker (som lå på loftet).

    Og det kan ha vært bøkene, til Edvardsen sin landssviker-datter Aagot Falchenberg f. Edvardsen.

    (Tenker jeg nå).

    Så Pia (som var den største lesehesten, må man vel nesten si) har kanskje blitt litt nazi, av å lese disse bøkene.

    (Hvem vet).

    Min mormor mente at vi burde stå på windsurfing (nede på Omrestranda, var det vel).

    Men jeg var vant til å kjøre båt osv., på Drammensfjorden (og på Breiangen).

    Så jeg syntes ikke at det hørtes så artig ut.

    (Å lære windsurfing, av en ‘random’ sørlending, liksom.

    For å si det sånn).

    Det var kan kanskje ha vært det med katten, som jeg tenkte på.

    Så selv om Nevlunghavn liksom ligger, på Sørlandet.

    Så kan man vel nesten si det samme, om Berger (hvor Pia og jeg (og sluskene) bodde).

    Så vi hadde sikkert bada, siden mai-måned (eller noe) den sommeren.

    Så det ble til, at Pia og jeg, for det meste leste bøkene til Aagot Falchenberg (og søskene) disse ferie-ukene (vi var der vel i snaue to uker, eller noe lignende).

    (Hvis ikke det var min mor og de sine bøker.

    Hm.

    Det er mulig, at min mor og de sine Hardy-bøker (eller hva de leste) ble liggende igjen.

    Enten i Nittedal, Stokmarknes, Holmsbu, Klokkarstua eller Sætre.

    Hm.

    Eller, min mor og de, fikk vel H. C. Andersen-bøker, av min mormor (som muligens arvet disse, fra Danmark).

    Så de ble muligens ikke lagt, opp på loftet.

    Men de stod kanskje framme i bokhylla, sammen med de andre bøkene til min mormor.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Nå fant jeg tilfeldigvis en avis-artikkel som handler om min far og farfar. (Fra Fremtiden 12. januar 1963)

    https://www.nb.no/items/3b2c2cc72f71647c4d7ece4e495fb466?page=11&searchText=%22%C3%B8ivind%20olsen%22

    PS.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 3.

    Jeg flyttet jo fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979 (mens jeg gikk i tredje klasse).

    Og min far pleide da også, å jobbe litt, på fritiden.

    Og jeg pleide å spise middag, på Sand, etter skolen.

    (Pluss at jeg pakka skruer osv., for Strømm Trevare.

    Og jeg gjorde forefallent fabrikkarbeid.

    Og var med på levering av køye/vann-senger, som de dreiv med på den tida).

    Og mens min far jobba overtid, så pleide jeg å chatte litt, med min farfar.

    Og en gang (i 1980 deromkring) så sa han, at han hadde blitt intervjuet av en journalist en gang.

    Men at han ikke kjente igjen, det han hadde sagt.

    Jeg tror ikke det var sånn, at de jobba fra 7 til 20 (hver dag).

    Min far gjorde kanskje det (noen ganger).

    Men da jeg bodde der, så jobba min far (som regel) fra 9 til 17/18.

    (Før han ble stjålet av Humblen-familien.

    Og begynte med vannseng-butikk i Drammen).

    Og min farfar (og onkel Håkon) jobba fra 9 til 16 (sånn som jeg husker det).

    (Dette var forresten på den nye fabrikken.

    Dette var en mye større fabrikk (på tomten nevnt i artikkelen) som var i full drift, på den tida jeg ble født (i 1970)).

    Så den båten lagde nok min far, etter at min farfar gikk hjem (klokka 16).

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Min farfar hadde jobba for Jebsen.

    Og de var visst i front (ihvertfall på deres svenske fabrikk) når det gjaldt å gi lørdagsfri til arbeiderne.

    Så min farfar var nok vant til å ha fri lørdag og søndag.

    Og da satt han nok og løste kryssord, osv.

    (Som på den tida jeg bodde der).

    Og så jobbet min far, på båten osv., på kvelden og i helgene, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Det står også i artikkelen, at min farfar hadde _to_ sønner.

    Men han hadde egentlig tre.

    Min far er den eldste (født i 1944).

    Og så er det Håkon (som visst nå kaller seg Haakon) som er født i 1946.

    Og så er det Runar (som har jobbet som tannlege i Ås, i bortimot 50 år) som er født rundt 1952.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Når det gjelder de nevnte sovesofaene (som ble stoppet i Svelvik).

    Så var det nok Jensen Møbler (som seinere har blitt veldig kjent, for sine madrasser) som skulle ha disse.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og de tok etterhvert over på Sand (må man vel nesten si) og bygde en svær fabrikk, der min farfars første fabrikk (den i artikkelen overfor) var.

    Og så har de utvidet mange ganger.

    Sånn at den idyllen, som jeg mer eller mindre vokste opp i der (på Sand/Roksvold) med gresshoppe-spill og markjordbær (om sommeren) er borte.

    (For det var litt som at min fars foreldre bodde, i huset på prærien.

    Det var bare skog og jorder/humlehager, på nabotomtene.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det står i artikkelen overfor, at min farmor hjalp til, med produksjonen.

    Men jeg bodde på Berger, i bortimot 20 år.

    (Selv om jeg bodde hos min mor (etter at hu flytta til Larvik) fra 1973 til 1979.

    Men også i den perioden, så var jeg en del på Sand/Roksvold, i ferier.

    For å si det sånn).

    Og jeg kan ikke huske, å ha sett, min farmor, nede på verkstedet, en eneste gang.

    Men hu var veldig flittig, i min fars foreldre sitt bolighus (som lå like ved fabrikken/fabrikkene).

    Min farmor vaska gulvene minst en gang hver dag, osv.

    Og alt var alltid helt strøkent der.

    (Må man vel si).

    Og min farmor var visst noen ganger på hvilehjem (og seinere dro hu aleine, på buss-ferie-turer, til Mellom-Europa, osv.).

    Så hu hadde nok med matlaging og husstell (som hu tok veldig nøye).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det står at min farfar jobbet for Jebsen, i 37 år.

    Min ifølge min farfars yngre bror Idar Sandersen.

    (Som min far mente at jeg burde ringe (og snakke med om slektsforskning osv.) da jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014)).

    Så jobbet min farfar først for en hotell-eier ved navn Kristian Andresen.

    (Selv om han Andresen (fra Hole) vel også var smed (for Jebsen).

    Så det er mulig at min farfar da ble med Andresen på jobb, på tekstilfabrikken.

    Men at Idar (som døde for bortimot ti år siden) ikke klarte å forklare dette.

    Noe sånt).

    Andresen sin sønn (som var heste-transport-sjåfør, for Jebsen, og kjørte ullteppene ned til Berger havn).

    Han var gift, med min farfars mor (som forresten var halvt svensk) sin søster Ragnhild.

    Og da Øivind og dem sitt hus brant ned (de var fiskere, og delte hus med Øivind sin onkel sin familie) på Arnestø/Holmsbu.

    Så fikk visst Øivind lov til å flytte, til Berger (og sin tante der).

    (Det er mulig at dette var straff, fordi at det var min farfar som starta brannen.

    Det kan man kanskje lure på.

    Det var mange ting, som min fars foreldre ikke prata så mye om (selv om jeg besøkte dem hver dag etter skolen (for å få i meg noe middagsmat og noen ganger jobbe litt) i flere år).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det stod i artikkelen, av min farfar først prøvde å starte verksted, i lag med en ‘venn’.

    Men det var sånn, at min farfar etterhvert også ble sløydlærer vel, for Jebsen/Berger sin skole.

    Så min far (og hans brødre) vokste opp, i samme hus, som lærer-paret (og deres datter Ingeliv) på Berger.

    Og over veien (i Fjellsbyen, som det heter) så bodde det en brite.

    Nemlig Eastwood.

    For det var sånn, at når de på Berger fikk tekstil-maskiner fra England.

    Så fulgte det som regel med en brite (Eastwood og Bullen) som trengtes, for å montere sammen disse maskinene.

    Og det var vel sånn, at Jebsen/Berger da ikke uten videre, kunne sende disse britene tilbake igjen (til England).

    Så Eastwood fikk bli stampe-mester (ved den ene tekstilfabrikken) var det vel.

    Og når min farfar etterhvert ble snekker for Jebsen.

    (Min farfar og de (i Holmsbu) pleide visst å snekre tønner, til å ha sild i (som de fisket selv, som nevnt).

    Så å snekre stamper (til å ha tekstil-varer i) ble muligens mer eller mindre det samme.

    Noe sånt).

    Så jobbet muligens min farfar, med han nevnte Eastwood (fra Stalybridge utenfor Manchester) som overordnet.

    (Noe sånt).

    Og så var det vel sånn, at min farfar og en Eastwood-sønn (Philip) skulle starte fabrikk.

    (Dette var for å lage tre-kasser, til Sand/Strømm sine bønder.

    Sa min far en gang (på telefonen).

    Mens jeg bodde i England).

    Og så døde muligens han Philip, før de fikk lov til å importere maskiner (av myndighetene).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det første snekkerverkstedet lå visst, i det mørke bygget ved siden av Systua (hvor min far en gang (etter å ha først diskutert litt med onkel Håkon) henta en haug med gamle Donald-blader (på loftet) noen dager/uker etter at jeg flytta tilbake til Berger, høsten 1979):

    https://static1.squarespace.com/static/5fd9d596fba4be338b66fc1b/t/60fe9398de627850467a1103/1627296670094/TUROPPLEVELSER+PA%CC%8A+SAND.pdf

    PS 10.

    Det var også sånn.

    At i tillegg til sovesofaene, køyesengene og vannsengene.

    Så hadde min farfar eneretten, til å produsere elementer, til Jensen Møbler sine madrasser.

    Men det var sånn (husker jeg) på 80-tallet.

    At min far heller ville lage vannsenger, osv.

    (Og han ble også stjålet av Haldis Humblen (og hennes sønn Jan Snoghøj).

    Og drev derfor etterhvert mest med en vannseng-butikk i Drammen).

    Men den retten, til å produsere elementer (eller ‘skjeletter’ som avis-artikkelen kaller det).

    Den er kanskje verdt mye penger (som min far da vel må sies, å ha kasta bort).

    Ettersom at Jensen-madrassene har blitt så kjent, over hele verden.

    (Det er visst sånn, at til og med det kjente varemagasinet Harrods, i London, selger/solgte Jensen-madrasser.

    Og at rike folk, over hele Europa (må man vel si) sover i disse madrassene/sengene, til Jensen (som nå har blitt kjøpt opp av det svenske firmaet Hilding Anders (som har fortsatt å bruke varemerket: ‘Jensen’).

    Så man kan kanskje si at min far da dummet seg ut.

    (Når han ikke ville lage disse ‘madrass-skjelettene’/elementene).

    Men det er mulig, at Jensen Møbler ville ha tynet min far/oss.

    Og min far sa ganske tidlig (mens han/vi satt i huset til min fars foreldre, og chatta med min farfar, i en pause fra arbeidet nede på verkstedet).

    At jeg skulle jobbe i næringslivet, i Oslo-gryta.

    (Istedet for å jobbe, som selvstendig næringsdrivende.

    For det var et slit/herk, mente min far.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Mer om at min farfar muligens må sies, å ha skutt gullfuglen, siden at han hadde eneretten til å produsere treverket/’skjelettene’, til Jensen-madrassene (som seinere har blitt kjempe-populære) med mer (fra DT/BB 5. juli 1968):

    https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=%22%C3%B8ivind%20olsen%22~1

    PS 12.

    Det her må man vel kalle skulk, fra min onde stemor Haldis, som min far flytta ned til, våren 1980 (fra Fremtiden 4. jul 1984):

    https://www.nb.no/items/1c53cc98c63bcb5633ecc8965185d86a?page=15&searchText=%22%C3%B8ivind%20olsen%22~1

    PS 13.

    Når det gjelder min fars båter.

    Så husker jeg en slags cabin cruiser, som han hadde, på midten av 70-tallet.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så bodde min mor, min stefar Arne Thomassen, min lillesøster Pia og jeg, i Mellomhagen (på Østre Halsen) fra 1976 til 1978.

    Og en dag, så jagde min mor Pia og meg ut, for å leke (mens Arne Thomassen var på jobb).

    Og da vi gikk rundt hus-hjørnet (for å gå ut innkjørselen vår, og ut i sjølve Mellomhagen).

    Så sprang plutselig min far og onkel Runar mot oss.

    (Som lyn fra klar himmel).

    Og Runar løftet opp meg, og min far løftet opp Pia.

    Og så heiv de oss inn i en Mercedes (som min mor visst ikke hadde sett) i oppkjørselen vår.

    Og der (i et barnesete, i midten av baksetet) så satt Runars eldste datter Heidi (som var født i 1975, og som da var cirka to år gammel, eller noe i den duren).

    Og så kjørte vi avgårde til Strømm/Roksvold/Sand, da.

    Og dagen etter (var det vel muligens) så kjørte min far, i båten (med Pia og meg ombord) til Båtfestivalen i Holmestand.

    (Ihvertfall var det til Holmestrand.

    Dette var muligens før båtfestivalen sin tid.

    Selv om det var mye båter på fjorden, den dagen/helgen (husker jeg).

    Men det kan muligens ha vært fordi at det var fellesferie.

    Noe sånt).

    Og så drakk min far seg full, på en pub (eller hvor det kan ha vært).

    Og en ‘random’ kar (som kanskje minnet litt om min ungdomsskole-klasseforstander Aakvåg) hang seg opp i, at Pia og jeg var aleine på båten.

    Og han karen henta min far.

    Og min far spurte Pia og meg, om vi syntes at han var dum.

    (Han var da full).

    Men vi roet det ned, og sa at det ikke var sånn ment.

    (Vi var bare urolige/redde (og kjedet oss litt, i båten).

    Vi hadde ikke vært noe særlig i Holmestrand før.

    Og vi var aleine på en båt (som lå ved en gjestehavn) etter å ha blitt kidnappa, da.

    For å si det sånn).

    Og dagen etter, så kjørte vi lenger sør i Vestfold (med båten).

    Og møtte min fars kamerat/tidligere nabo Ernest Eastwood (og hans unger Frank og Anne) ved Tjøme (var det vel).

    Det var forresten sånn.

    At da vi kom til Holmestrand, så havnet min far nesten i en diskusjon, med et par tenåringsjenter, om hvem som hadde kjørt raskest, fra Drammensfjorden til Holmestrand.

    (Husker jeg).

    Min far skrøyt til marina-mannen.

    Og de to tenåringsjentene begynte å furte (må man vel nesten si).

    For de mente at båten de hadde vært i, hadde kjørt minst like raskt, da.

    (Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det her er visst min stesøster Christell sin farmor. (Fra Sunnmørsposten 18. oktober 1989)

    PS.

    Jeg må si at det navnet (Kitty) var litt rart.

    For som jeg har skrevet om, i ‘Min Bok’.

    Så var det sånn, at min stesøster Christell, på første halvdel av 80-tallet, prakket på meg en kattunge (fra et av hennes katt Susi sine mange kull) som hu visst hadde sagt om (ifølge min far) at het Kitty.

    Så jeg hadde katten Kitty, i et par år (på begynnelsen/midten av 80-tallet) husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det som var med den katten (Kitty).

    Det var at den var mer død enn levende (vil jeg nesten si) da jeg fikk den.

    Den katten var alt for ung, til å bli tatt fra moren.

    Så jeg måtte bruke all min tid, i et par dager (dette var i sommerferien) for at den ikke skulle dø med en gang.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var visst sånn (mener jeg at Christell sa på 80-tallet).

    At min far pleide å spyle Susi (eller om det skrives Suzi) sine mange kattunger, ned i do (før de ble for store/gamle).

    (Noe sånt).

    Så det er mulig at Kitty, var en som kom opp igjen av do.

    (For å si det sånn).

    For jeg husker at min kamerat/klasse-kamerat Tom Ivar Myrberg sin storesøster Linda (som er et par år eldre enn meg).

    Hu pleide å gjøre et poeng av, at Kitty, lukta sånn og sånn (når den traska rundt i Leirfaret/Hellinga, og Kitty, Linda Myrberg, hennes venninne Tone Kalsaas (som er vertinne i gutteklubben: ‘Det Norske Selskab’) og jeg, tilfeldigvis møttes, ved postkasse-stativet (like ved der Henriette og Fritjof Askjem bodde, som seinere har blitt musikere)).

    (Noe sånt).

    Linda Myrberg fortalte/viste meg en gang (når jeg var på besøk hos Tom-Ivar og dem) at hu brukte egg som hårkur (husker jeg).

    Så hu (og Tone Kalsaas) skulle muligens bort på butikken til Kaalen (Prima/Micro 1000) for å kjøpe egg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    I krysset der, så står det et postkasse-stativ.

    Og der pleide Kitty noen ganger å luske rundt (om sommeren).

    Og så kom Linda Myrberg og Tone Kalsaas opp bakken fra venstre (ved bilen der).

    Og så så de katta mi da (og Linda Myrberg tok opp den, siden at jeg var kamerat med hennes yngre bror Tom Ivar, og de var nabo med Christell og de, og Linda sin mor (som var penere enn Linda (som var ganske fleskete/lubben/’hobbit-aktig’) må man vel si) var kollega med Christell sin mor Haldis, på CC Elektro, i Drammen).

    Og så sa Linda Myrberg først at katta lukta godt, og så at den lukta vondt.

    (Noe sånt).

    Linda Myrberg tok opp katta mi, en gang i halvåret kanskje (såvidt meg bekjent).

    (Noe sånt).

    Og jeg skulle kanskje ned til min far og de (i Havnehagen 32).

    Og derfor møtte jeg Linda Myrberg og Tone Kalsaas (som skulle i butikken på Sand, cirka en kilometer unna) ved krysset der, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Mer om Linda Myrberg (fra Byavisa Drammen 9. oktober 2019):

    https://www.nb.no/items/9c832293fa7f48d37864b8324809c231?page=5&searchText=%22linda%20myrberg%22~1

    PS 7.

    Han i bakgrunnen er Christell sin farfar og så er det vel sånn, at Kitty (Christell sin farmor) er hu med mørkt hår (fra Sunnmørsposten 23. september 1969):

    https://www.nb.no/items/07ff6b85f466f41062a88ba5ed628482?page=1&searchText=%22kitty%20humblen%22~1 (man trenger bibliotek-godkjent tilgang, som jeg har søkt om å få hjemmefra, men som visst egentlig kun er for folk, som ikke kommer seg til biblioteket, av en eller annen grunn)

    PS 8.

    Her kan man se meg og katten Kitty, på besøk hos min mors foreldre i Nevlunghavn (visstnok sommeren 1983, ifølge min danskefødte mormor Ingeborg, som hadde skrevet til min lillesøster Pia bak på bildet, før hu så sendte det til meg (på den tida jeg bodde i England, noe jeg gjorde fra 2004 til 2014) av en eller annen ‘surre-grunn’):

    https://johncons.net/bilder.html

    PS 9.

    Min mormor (som døde i 2009) skrev bak på bildet overfor, at det ble tatt sommeren 1983.

    Men det var sånn.

    At jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.

    Og da var det sånn, at jeg var reserve, når det gjaldt jobbing, på vår slekt sin møbelfabrikk Strømm Trevare (på Sand, noen steinkast unna der jeg bodde) etter skolen.

    Og da pleide jeg noen ganger, å chatte, med min farfar (etter skolen/middagen).

    Og min farfar kunne ikke gå god for min morfar (som var litt tøysete, i lokal-politikken, da han var kontorsjef i Hurum (noe han var på 60/70-tallet) ifølge min farfar).

    Og derfor var det sånn, at jeg hadde minimalt med min morfar å gjøre (i cirka fem år) fra høsten 1979.

    Men så døde min farfar, sommeren 1984.

    Og da var det sånn, at jeg (som da var 13-14 år gammel) syntes litt synd på meg selv, siden at jeg ikke hadde noen farfar lenger.

    Så da ringte jeg min morfar, i Nevlunghavn.

    (Husker jeg).

    Og jeg fortalte at min farfar var død.

    Og da kondolerte min morfar.

    (For å si det sånn).

    Og så var det sånn (hvis jeg ikke tar helt feil) at min lillesøster Pia og jeg, ble invitert til, å besøke min mormor og morfar (i deres ‘nazi-hus’ i Nevlunghavn, hvor fyrvokter Edvardsen sine landssviker-døtre hadde bodd, noe jeg ganske nylig har funnet ut) i en uke eller to, seinere den samme sommeren.

    Så jeg mener at bildet nok er tatt sommeren 1984 (cirka på den tida jeg fylte fjorten år).

    (Noe sånt).

    Og den ferien ble litt ødelagt, for mitt vedkommende.

    (Så det var ikke sånn, at jeg ble noe særlig mer kjent, med min morfar (og min mormor) denne ferien.

    For å si det sånn).

    For det var ikke sånn at Kitty, var den første av Susi (Christell sin katt) sine kattunger, som jeg hadde fått.

    Nei, først så hadde jeg katten Pusi (som var en norsk skogkatt, som min mor hadde fått, av noen naboer (Pål Andre Larsen og de, som visst hadde fått en vill hunn-skogkatt sine kattunger i kjelleren) da vi bodde i Mellomhagen (hvor vi bodde fra 1976 til 1978)).

    Og da Pusi forsvant/døde, rundt 1981 (jeg måtte passe på Susi, i juleferien 1980 (der jeg bodde aleine, i Hellinga 7B) og Pusi ville da ut (etter noen timer) og etter dette, så var aldri Pusi i Hellinga 7B noe mer).

    Men min lillesøster Pia flytta etter meg til Berger, våren 1982.

    Og da hadde hu (som flytta inn hos Haldis Humblen i Havnehagen) en gammel katt, som het Pusi.

    Så det er mulig, at det var den samme katten (har jeg tenkt ganske nylig).

    Men på de to vinterene, så hadde Pusi (som var fra Larvik-området, nesten ti mil lenger sør, hvor det er litt varmere) forfalt så mye, at jeg ikke kjente den igjen (hvis det var den samme katten).

    Og da Pusi forsvant.

    Så fikk jeg etterhvert (dette var mens jeg bodde i Leirfaret 4B, som var en leilighet, som min farfars firma Strømm Trevare kjøpte, våren 1981) en av Susi sine kattunger, som så nesten akkurat ut som Pusi (kanskje Pusi var faren).

    Og da var det sånn (muligens sommeren 1981).

    At min far mente, at Pusi 2, kunne være ute (i Leirfaret) mens vi var på Roksvold (hvor vår møbelfabrikk lå, den dagen).

    For Susi sine kattunger (Pusi 2 sine søsken) var utendørs hele dagen, sa min far.

    Men de hadde jo Susi til å passe på seg.

    Så da vi kom hjem, den dagen.

    Så var Pusi 2 forsvunnet.

    (Husker jeg).

    Og ingen så noe mer til den.

    Og gudene vet hva som skjedde med den.

    (For å si det sånn).

    Og så var det sånn, at jeg da istedet fikk en bror av Pusi 2, som het Tiger.

    Og den hadde jeg, i X antall måneder.

    (Husker jeg).

    Før den også forsvant (uten et spor).

    For dette var ute-katter.

    Og hva som skjedde med de, mens jeg var på skolen og andre steder.

    Det var ikke så lett å holde oversikten over.

    Det var for eksempel sånn, at den naboen, som bodde, ved siden av Odd Arne ‘Lille-Oddis’ Larsen og de (i Leirfaret) de mente (da Kitty var noen måneder gammel) at Kitty var deres katt.

    Så det kan ha vært sånn, at noen fant Pusi 2 og/eller Tiger (et navn som skulle sies med engelsk uttale, ifølge Christell sin eldre halvbror Jan Snoghøj).

    Og at de beholdt disse, som inne-katter.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Så på grunn av, at jeg hadde mista tre katter, før jeg fikk Kitty.

    Så var jeg nesten besatt av (sommeren 1984) å ikke miste en katt til.

    (Husker jeg).

    Så det var sånn, at jeg fulgte med på Kitty, nesten hele tida.

    (Selv om Ingeborg ville låne katten, til en slags ‘photo shoot’.

    Og da tok Pia kvelertak på den.

    Kan det se ut som, på et annet bilde, i linken overfor).

    Og Kitty sov på rommet ‘mitt’ (min mors yngre bror Martin sitt gutterom der) husker jeg.

    Og det var også problemer, i en påske/pinse-ferie (eller noe lignende).

    (I 1982.

    Må det vel ha vært.

    Siden at min lillesøster Pia (som da fortsatt bodde hos vår mor i Larvik) ikke var med på den ferien (kun Christell).

    Sånn som jeg husker det).

    Angående Kitty.

    For da dro min far (og Haldis) meg med, til Pers Hotell, i Gol.

    Og da skulle min farmor Ågot (og farfar Øivind) passe på Kitty.

    Men da vi ringte de, fra Gol.

    Så mjaua Kitty, i et sett (under hele telefonsamtalen).

    Og min farmor klagde/led, på grunn av at hu måtte passe katten (av en eller grunn, så fiksa visst ikke min farmor dette, for å si det sånn).

    Og Kitty ble tilslutt overkjørt av moped (eller noe).

    Og min far kjørte Kitty og meg, til en gammel dyrlege, i Sande, som avlivet katten (som hadde fått knust kjeven, og det var også sånn, at en tarm (må det vel ha vært) hang en del centimeter ut).

    Dyrlegen fortalte, at vi kunne få lagt Kitty inn på et dyresykehus.

    Men det var ganske hardt miljø, på skolen.

    (Svelvik ungdomsskole).

    Så jeg tenkte, at folk ville ha ledd, av min far og meg, hvis vi skulle kjøre til et dyresykehus (hele tida) for å besøke Kitty.

    Og de ville ha sagt, at det var dumt, å bruke 20-30.000 (som var mye penger på den tida) på en katt sitt sykehus-opphold/operasjon.

    Når man kunne få en ny katt gratis.

    (For å si det sånn).

    Og katten ville kanskje ikke ha blitt helt bra.

    (Hva vet jeg).

    Så jeg sa (til dyrlegen) at han skulle avlive/skyte katten.

    For jeg ble litt mobba, på skolen, fra før.

    (Og jeg ble frosset ut hjemme, av mine slektninger.

    Som tvang meg til å bo aleine).

    Og det var jo dette styret (med katten) i feriene.

    På en campingferie (muligens sommeren 1983) så var min far (med familie) og min fars yngre bror Runar (med familie) på en campingplass, ved Stavern.

    Og det var sånn, at jeg var eldste sønn av eldste sønn.

    Og jeg var som en far nesten, for mine yngre søsken/søskenbarn.

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Så når jeg skulle liksom aktivere/lede mine yngre søsken/søskenbarn.

    Så var dette vanskelig å kombinere, med å passe på Kitty.

    (Husker jeg).

    Så jeg prøvde å binde Kitty (som vel seinere fikk halsbånd) et sted på camping-plassen (litt unna min far og de).

    Og da dramatiserte onkel Runar (som fant ut om dette) og sa at katten da kvelte seg, i tauet sin løkke.

    Min Runar var ofte sånn teatralsk/manisk/’tater-aktig’, overfor meg.

    (Vil jeg si.

    Han ville for eksempel en gang ha det til, at jeg hadde skiti, på dolokket, til min farmor.

    Noe jeg aldri har gjort (hverken før eller siden).

    For å si det sånn).

    Og etter det Linda Myrberg sa (om at Kitty lukta vondt).

    Så begynte jeg, å dusje Kitty, hver søndag (husker jeg).

    Og det var i forbindelse med at jeg selv dusja.

    (Sånn som jeg huske det).

    For det var vel sånn, at det var vanskelig å bade katten, uten å få vann på klærna.

    (For å si det sånn).

    Og etter dette, så ble Kitty litt rar, og pleide å ligge for seg selv (på vegg til vegg-flise-teppet) der det manglende spisestue-bordet skulle ha stått liksom, i leiligheten ‘min’.

    (Bak et hjørne.

    Sånn at jeg ikke kunne se katten, fra min faste plass i sofaen/sofa-gruppen).

    Så Kitty ble litt anti-sosial nesten (de siste månedene) må jeg nesten si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Forresten.

    Når den nevnte Gol-ferien (på Pers Hotell) vel må ha vært, vinteren 1982.

    (Som nevnt i PS-et overfor).

    Så stemmer det nok, det bestemor Ingeborg skriver, i linken overfor.

    At bildet i PS 8, er tatt, sommeren 1983.

    (For å si det sånn).

    For Kitty er fortsatt ganske ung, på det bildet.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Jeg husker at Pia og jeg, fikk hvert vårt russiske foto-kamera (som lå på loftet, i ‘nazi-huset’ i Nevlugnhavn) på den nevnte ferien (som bildet i PS 8 er fra).

    Og så var det sånn, at etter at vi var hos Ingeborg og Johannes (min mors foreldre).

    Så dro min far med Pia og meg (og sin partner Haldis) på ferie, til Gøteborg (hvor Pia og jeg, gikk ‘berserk’, med hvert vårt ‘kjempe-billett-hefte’, på Liseberg (mens min far og Haldis, hadde en slags orgie (må man vel si) på hotell-rommet, en taxi-tur unna).

    Og sommeren etter.

    Så var jeg på Liseberg, med Berger IL.

    (For vi spilte noen kamper, mot det svensk laget Floda BOIF.

    For trener Skjelsbek kjente en svensk fotball-trener.

    Muligens fordi at Skjelsbek-slekten tradisjonelt jobbet for Jebsen-slekten.

    Som hadde tekstil-fabrikker på Berger og utafor Gøteborg (eller noe i den duren) blant annet.

    Noe sånt.

    Så det er mulig at vi liksom var med på ‘Jebsen-cup’, da.

    For å si det sånn).

    Så da må den andre Liseberg-turen (den med Berger IL) ha vært sommern/høsten 1984.

    (Og da hadde jeg med det russiske kameraet (fra det nevnte ‘nazi-huset’, som min morfar vel må ha kjøpt, på en slags ‘katta i sekken-måte’, hvis jeg skulle tippe, siden at min morfar jobbet med nettopp landsvik-saker, i årene etter krigen) husker jeg.

    Men min morfar hadde gitt meg feil foto-apparat-veske (det lå en haug av russiske kameraer på loftet, muligens fra mannskapet på en russisk ubåt, som ifølge noen seinere tilbakeviste avis-rykter, hadde forlist, utafor Nevlunghavn/Gurvika/Oddane Sand, under krigen).

    Og da falt det kameraet ut, av foto-apparat-vesken, mens jeg prøvde en sånn ‘sentrifuge-karusell’ (sammen med min klassekamerat Tom Ivar Myrberg (og muligens min klassekamerat Ulf Egil Havmo)) husker jeg.

    Og kameraet knuste.

    Og en albansk(?) Liseberg-ansatt (eller om det var en gjest) skjønte at det var mitt kamera (og ga meg dette).

    Men kameraet var så knust/ødelagt, at jeg kasta det, i den nærmeste søppelkassa.

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Pusi forsvant siste gang, fra Tagvedt, våren 1984, under Pia, Axel og meg sitt påskeferie-besøk (var det vel) hos vår mor (fra Østlands-Posten 17. april 1984):

    https://www.nb.no/items/ab90182edcb67413afad63331840f2bb?page=7&searchText=%22karen%20ribsskog%22

    PS 14.

    Det var forresten sånn, at det var litt besynderlig/mistenkelig, det som skjedde, da jeg fant katten Kitty skadet (i 1983 eller om det var i 1984).

    Det var sånn, at dette vel var en søndag.

    Og så hadde jeg ropt på katta, hele dagen.

    (Den pleide å komme (for å få mat) når man ropte på den.

    For å si det sånn).

    Og så skulle jeg ta meg en dusj.

    (Ihvertfall så var jeg på badet.

    Husker jeg).

    Og så mener jeg, at jeg hørte, at min far nærmest trampa, gjennom leiligheten.

    Og jeg lurer på om han gikk rett ut på kjøkkenet, og så videre ut på verandaen/terrassen.

    (Og han muligens bar på den skadede katten).

    For min far bodde jo nede hos Haldis Humblen (i Havnehagen).

    (Som jeg har blogget om tidligere).

    Og han pleide ikke å være oppe hos meg, i helgene.

    (For å si det sånn).

    Og plutselig så var han, i leiligheten ‘min’, og sa at katta var på verandaen/terrassen.

    (Mens jeg stod i dusjen.

    Var det vel).

    Så det var kanskje litt rart/besynderlig.

    (Må man vel si).

    Og katta hadde fått knust kjeven (underkjeven hang ned, kanskje en centimeter under tanngarden).

    Og får katter en sånn skade, av å bli overkjørt av moped.

    (Noe min far mente, at måtte ha skjedd).

    Hm.

    Og det ble også dumt/rart hos dyrelegen.

    Jeg la katten (som lå i en eske vel, oppå et rødt Berger-pledd) på en stol.

    (Hos dyrlegen (som min far hadde ringt).

    Som var en gammel gubbe (som holdt til i Sande).

    For å si det sånn).

    Og dylegen sa, at dette kom til å gå bra.

    (Noe sånt).

    Dyrlegen undersøkte ikke hele katten.

    Så jeg måtte peke, på kattens tarm (eller hva det var) som hang og slang, på baksida/undersida av katten.

    (Denne tarmen (eller hva det var).

    Var kanskje ti centimeter lang.

    Noe sånt).

    Og da rista dyrlegen på hodet.

    Og da syntes jeg, at det ble som noe dumt.

    For først så sa dyrlegen at dette kom til å gå bra.

    Og så sa dyrlegen at det ikke kom til å gå bra.

    (Noe sånt).

    Så da syntes jo jeg, at det ikke var det helt store, med denne ‘gubbe-dyrlegen’, som ikke var helt med.

    (For å si det sånn).

    Nå hadde ikke jeg vært hos dyrlegen før.

    Men jeg syntes at dette ble som noe tull, da.

    (Må jeg si).

    Og da sa dyrlegen, at det han kunne gjøre, var å skyte katta (med en rifle/hagle han hadde hjemme).

    (Dette var muligens en pensjonert dyrlege.

    Som ikke hadde alt av medisiner, osv.

    Som man trengte for å avlive dyr.

    Hva vet jeg).

    Og dyrlegen sa også, at vi kunne prøve dyre-sykehus.

    Men det var det ingen som hadde hørt om (annet enn fra TV/ukeblader kanskje) på den tida.

    Og å bruke noe lignende av 100.000 (i dagens penge-verdi) på en katt.

    (Eller hvor mye dette ville ha kosta).

    Det ville kanskje folk ha ledd av (på den tida).

    (For å si det sånn).

    Og det ville kanskje blitt sånn, at jeg nesten måtte ha bodd på dyre-sykehuset (siden at katten for eksempel ikke klarte, å være hos min farmor, en helg engang (da vi var på Pers Hotell, på Gol)).

    Og så tenkte jeg vel, at det med dyre-sykehus kunne gå ut over skolen, osv.

    Og det var meningen at jeg skulle komme inn på en videregående-linje, som ga generell studiekompetanse.

    Siden at jeg var bundet, at et slags slektsråd (en samtale mellom min far og farfar, i huset ved siden av min farfars møbelfabrikk) hvor det ble bestemt, at jeg skulle prøve å få meg en karriære, innenfor næringslivet, i Oslo-gryta.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Jeg sendte en e-post til Sande Avis

    Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Påminnelse/Fwd: Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: FKlage/Deres brev av 25. november/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Erstatningssak ref: 26/3754
    Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com 16. januar 2024 kl. 08:31
    Til: redaksjonen@sandeavis.no
    Kopi: PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, Jorgen.DahlKristensen@budstikka.no, Kjersti Sortland kjersti.sortland@budstikka.no, juridisk juridisk@datatilsynet.no, Drammens Tidende – Personalia personalia@dt.no, Postkasse postkasse@datatilsynet.no, post post@finkn.no, Sfovpost sfovpost@statsforvalteren.no, “inger.lise.blyverket” inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no, Tr tr@forbrukertilsynet.no, Abuse abuse@telia.com, amnestyis amnestyis@amnesty.org, HRW UK hrwuk@hrw.org, Lisa Eian eian@eianadvokat.no, post post@spesialenheten.no
    Hei,

    nå søkte jeg på navnet mitt på ‘Bokhylla’.

    Og da så jeg at den homse-dritten deres stod der enda.

    Hvem er det som har satt inn denne dritten, som får meg til å se homo ut, lurer jeg.

    Jeg er har gått på Sande videregående, i en klasse med mange pene damer (på økonomi-linja på handel og kontor, etter grunnkurs-året).

    Og jeg er fra Berger, som ligger i deres nabo-kommune.

    Og jeg har spilt mye fotball, for Berger.

    Det var vel sånn at deres kjendis Knut Th. Gleditch ropte meg opp, som turneringens beste spiller, på Vinn Sande Cup, en gang, på midten av 80-tallet.

    (Selv om jeg da var i kiosken.

    Og ikke fikk med meg akkurat hva som skjedde.

    Men trener Skjelsbek ga meg et trofe (uten å si et ord).

    Og så solgte min far ‘min’ leilighet på Bergeråsen (jeg bodde i en leilighet tilhørende min farfars firma Strømm Trevare, men min far ble stjålet av Haldis Humblen, som fikk min far til å jobbe for henne i en vannseng-butikk på Strømsø, i Drammen).

    Og så får jeg lese dette homse-greiene, i avisa deres, 40 år seinere.

    Hva skal dette bety.

    Jeg har også klint med ei tenåringsdame på deres forsamlingslokale Fremad, hvor min yngre stesøster Christell dro meg med, da jeg var russ 89 i Drammen, og jobba på CC Storkjøp.

    Så dette veit Sande-folk godt, at jeg er en odelsgutt/gromgutt fra Roksvold/Sand/Berger, som ikke har det minste til overs for noe slags perverse homse-greier.

    Det var ingen homser på Berger, da jeg vokste opp der (på 80-tallet).

    Men min CC Storkjøp-kollega Arnt Lund, har seinere kommet ut av skapet, og er nå åpent homofil.

    Så det er kanskje han dere mener.

    Han var helt forskjellig fra sin tvilling-bror Eirik, husker jeg, på 80-tallet.

    Men det var ingen som skjønte at Arnt var homo.

    For det var helt utenkelig (på den tida) at noen fra Berger skulle være homo (husker jeg).

    Så dette er bare tull og tøys og nedrakking fra deres side.

    Dere er kanskje sure fordi at jeg hadde bedre drag, på Fremad-damene, enn mange Sande-folk.

    Det var også sånn at ei Tina ‘Turbo’ Hansen bøy seg fram til meg der (husker jeg).

    Men jeg var nesten kamerat med hennes kjæreste Stekke (som bodde like ved).

    Så da meldte jeg pass, husker jeg, når hu Tina ville knulle (eller hva hu mente) nedi en skråning (utafor Fremad).

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Date: lør. 18. feb. 2023 kl. 00:07
    Subject: Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: FKlage/Deres brev av 25. november/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Erstatningssak ref: 26/3754
    To: redaksjonen@sandeavis.no
    Cc: PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, Jorgen.DahlKristensen@budstikka.no, Kjersti Sortland kjersti.sortland@budstikka.no, juridisk juridisk@datatilsynet.no, Drammens Tidende – Personalia personalia@dt.no, postkasse@datatilsynet.no, post post@finkn.no, sfovpost@statsforvalteren.no, inger.lise.blyverket inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no, tr@forbrukertilsynet.no, abuse@telia.com, amnestyis amnestyis@amnesty.org, HRW UK hrwuk@hrw.org, eian@eianadvokat.no

    Hei,

    det er noen nett-troll som har satt inn en homo-aktig bursdagsannonse om meg, i Sande Avis, i 2015.

    (3. september 2015).

    Og dette har jeg klagd på til PFU blant annet.

    Men PFU har visst ikke tatt dette med dere.

    Denne annonsen stod også i Drammens Tidende og Budstikka.

    Og de fjerna dette.

    Men jeg fikk meg et sånn pluss alt-abonnement nå ganske nylig.

    Og da så jeg dere har den annonsen fortsatt, i deres e-avis.

    Og dere har også sendt dette til Nasjonalbiblioteket.

    Så den annonsen er også på ‘Bokhylla’ (Nasjonalbiblioteket sitt nettbibliotek) hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så om dere kan rydde opp i dette (som burde ha vært rydda opp for mange år tilbake).

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Date: søn. 13. des. 2015 kl. 04:29
    Subject: Oppdatering/Fwd: FKlage/Deres brev av 25. november/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Erstatningssak ref: 26/3754
    To: PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no
    Cc: Jorgen.DahlKristensen@budstikka.no, Kjersti Sortland kjersti.sortland@budstikka.no, juridisk juridisk@datatilsynet.no, Drammens Tidende – Personalia personalia@dt.no

    Hei,

    jeg har også skrevet om dette, på blogg, (i august):

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/08/og-enda-enda-enda-enda-enda-enda-enda_24.html

    Og det er en ting, at Budstikka nå har sletta, denne falske, (og
    trakasserende), annonsen.

    Men de kunne også, har trykket, en beklagelse, (sånn som Aftenposten
    gjorde, da de nylig ‘dreit seg ut’, på lignende vis, ettersom jeg har
    forstått det).

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Jørgen Dahl Kristensen Jorgen.DahlKristensen@budstikka.no
    Date: 2015-12-07 8:59 GMT+01:00
    Subject: SV: FKlage/Deres brev av 25. november/Fwd: Ny
    oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Oppdatering/Fwd:
    Klage på NRK/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Erstatningssak ref: 26/3754
    To: “eribsskog@gmail.com” eribsskog@gmail.com

    Hei.

    Vi har nå fjernet denne bursdagshilsenen.

    Med vennlig hilsen

    Jørgen Dahl Kristensen
    Redaksjonssjef Budstikka

    —–Opprinnelig melding—–
    Fra: Kjersti Sortland
    Sendt: 6. desember 2015 16:29
    Til: Jørgen Dahl Kristensen Jorgen.DahlKristensen@budstikka.no
    Emne: VS: FKlage/Deres brev av 25. november/Fwd: Ny oppdatering/Fwd:
    Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd:
    Klage på NRK/Fwd: Erstatningssak ref: 26/3754

    —–Opprinnelig melding—–
    Fra: Kjersti Sortland
    Sendt: 6. desember 2015 16:26
    Til: ‘Erik Ribsskog’ eribsskog@gmail.com; PFU Pressens faglige
    utvalg pfu@presse.no
    Emne: SV: FKlage/Deres brev av 25. november/Fwd: Ny oppdatering/Fwd:
    Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd:
    Klage på NRK/Fwd: Erstatningssak ref: 26/3754

    Hei.

    Dette er aller første gang jeg blir gjort oppmerksom på at Budstikka i
    august skal ha publisert en bursdagshilsen som var uønsket.
    Jeg var altså ukjent med at så skal ha skjedd, og med at du skal ha
    ønsket en beklagelse fra oss.
    Jeg skal få noen i ledelsen i Budstikka til å ta kontakt med deg i
    morgen, for å sette seg inn i dette.

    For øvrig må jeg si at jeg synes det er leit, hvis noen har brukt en
    så fin tjeneste som bursdagshilsenene, til å tulle – hvis det er det
    som har skjedd.

    Med vennlig hilsen
    Kjersti Sortland,
    Redaktør.

    —–Opprinnelig melding—–
    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 6. desember 2015 16:14
    Til: PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no
    Kopi: Kjersti Sortland Kjersti.Sortland@budstikka.no
    Emne: FKlage/Deres brev av 25. november/Fwd: Ny oppdatering/Fwd:
    Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd:
    Klage på NRK/Fwd: Erstatningssak ref: 26/3754

    Hei,

    på Dagbladet.no, så står det, at Aftenposten, har publisert, en falsk
    dødsannonse, om at julenissen, er død:

    http://www.dagbladet.no/2015/12/06/nyheter/innenriks/aftenposten/dodsannonse/42262095/

    Og Budstikka, de publiserte, en falsk annonse, om meg, i høst, hvor
    det ser ut som, at jeg er homo, (for det står: ‘Elsker deg gutten
    min’. Og: ‘Klem fra Glenn’. Osv.):

    http://www.budstikka.no/vis/personalia/greetings/16528380

    Og dette har ikke Budstikka beklaget.

    For jeg er heterofil, og har ikke noe ønske, og har ikke noe ønske, om
    å få mitt rykte ødelagt, for å si det sånn.

    Jeg sendte vel om dette, til Datatilsynet, (og de aktuelle avisene,
    for denne falske annonsen, var også publisert, i Sande Avis, var det
    vel, varslet noen meg om, anonymt, var det vel), når jeg først så det.

    Men Aftenposten, har visst beklaget, at de publiserte en falsk
    annonse, om at julenissen er død.

    Men det er visst så vanskelig, å fjerne denne falske, (og
    æreskrenkende), annonsen, om meg, virker det som.

    Så da vil jeg ha erstatning, for tort og svie, (som det heter), fra
    PFU, for dette svineriet, til Budstikka, (må jeg kalle det).

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Date: 2015-12-01 2:56 GMT+01:00
    Subject: Deres brev av 25. november/Fwd: Ny oppdatering/Fwd:
    Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd:
    Klage på NRK/Fwd: Erstatningssak ref: 26/3754
    To: kringkastingsradet@nrk.no
    Cc: PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, lisens@nrk.no,
    info@nrk.no, “Hilde I. Slevigen” post@inkassoklagenemnda.no,
    post@forbrukerradet.no

    Hei,

    jeg viser til Deres brev, av 25. november, (som jeg vedlegger en
    skannet kopi av), hvor dere ber meg, om å betale kringkastingsavgift.

    Problemet er, at jeg ikke har hatt TV, siden jeg bodde, i England,
    (hvor jeg bodde, fra 2004 til 2014).

    Jeg ble utsatt, for en tvilsom utkastelse, i Liverpool, høsten 2011.

    Og etter det, så har jeg ikke hatt TV.

    Så dere får sende erstatningen, som dere skylder meg, for å ha løyet
    og prata dritt om meg, i programmet Tweet 4 Tweet, noen måneder etter
    at jeg ble kastet ut, og kun fikk lov å ta med, en brøkdel av mine
    ting, må jeg si, at det var.

    Så kanskje jeg kjøper meg TV da.

    Det er vel Jenny Skavlan, som har tulla med meg igjen, tenker jeg, og
    sendt denne regningen.

    For jeg har ikke kontaktet dere, ihvertfall.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det er heller ikke tradisjon, i min slekt, for å betale, NRK-avgift.

    Det mener jeg ihvertall å huske, fra 80-tallet, at min far ikke ‘gadd’ det.

    Men han var etterkommer, etter den svenske spionsjefen Ødel Ødla.

    Så det er mulig, at min far regner seg, som diplomat, og derfor slapp, å betale.

    Noe sånt.

    Hva vet jeg.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 2.

    Har dere funnet igjen kåseriene, etter min morfar Johannes Ribsskog nå?

    Det må da være noe rart, når dere ikke klarer å finne disse?

    Det må være snakk om, 10-20 kåserier, fra krigens dager og fram til 80-tallet.

    (Min NRK-programleder-morfar, var også kjent under navnet Johs. Ribsskog).

    Skjerpings igjen, må jeg si da.

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Date: 2015-11-27 12:06 GMT+01:00
    Subject: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd:
    Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Erstatningssak
    ref: 26/3754
    To: kringkastingsradet@nrk.no
    Cc: PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no

    Hei,

    jeg leste på Dagbladet.no i dag, at Kokkvold, nå er ny leder, i
    Kringkastingsrådet:

    http://www.dagbladet.no/2015/11/27/kultur/nrk/kringkastingsradet/42145278/

    Det blir ‘klient’, (for å bruke et ‘ny-ord’), må jeg si.

    For han har tulla med meg, i PFU, (jeg sendte ymse klager dit, da jeg
    bodde, i Leather Lane, i Liverpool, hvor jeg bodde, fra 2006 til
    2011).

    Og nå tuller Kringkastingsrådet med meg, og vil ikke sende erstatning,
    for at Jenny Skavlan og Thomas Selzter har prata dritt om meg, (og
    sagt at det ‘lukter psykose’ osv., når de prata om meg).

    Så dette blir som noe klamt, vil jeg si.

    Er ikke ‘andedammen’ Norge større, enn at samme person, skal få lov
    til, å tulle, med folk, ‘overalt’, liksom.

    Dette må jeg klage på, synes jeg.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Dere skylder meg, for tort og svie, i forbindelse med, at dere prata
    dritt om meg, på Tweet 4 Tweet.

    Dere har også nå, fulgt rådet mitt, (se de tidligere e-postene), om å
    ha en e-post-adresse, som ikke er personlig, ser jeg.

    Da burde erstatningen min fordobles, mener jeg, siden jeg også må få
    erstatning, for det, at jeg liksom også, må styre/lede dere.

    Nå har jeg ventet, i mange måneder/år, på disse erstatningspengene.

    Hvor blir de av, lurer jeg.

    Så pengene, før jul, (adressen min finnes på mitt nettsted).

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Date: 2015-01-31 17:03 GMT+01:00
    Subject: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på
    NRK/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Erstatningssak ref: 26/3754
    To: pfu@presse.no
    Cc: “erik.berg.hansen” erik.berg.hansen@nrk.no

    Hei,

    NRK kaller dette programmet en ‘humorserie’:

    http://tv.nrk.no/serie/tweet4tweet

    Men Wikipedia kaller det et ‘talkshow’:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Tweet4tweet

    Så formen på programmet er sånn, at det ikker opplagt, om dette er
    dokumentar eller komikveld.

    Det er greit, å le litt, på lørdagskvelden, (på TV), av de som har
    vært på boksen, hele uka, liksom.

    Men å bare le.

    Og latterliggjøre, og lyve.

    Om folk, uten at de er kjente først, og er vel-etablerte.

    Det blir som noe fascistisk, synes jeg.

    Og dette med den rare formen, på programmet.

    Man kan lure på, om poenget med programmet var, å ødelegge ryktet
    mitt, eller noe i den duren.

    Dette kan man lure på, mener jeg.

    Så dette vil jeg klage på.

    De løgnene jeg nevner.

    Det er blant annet det, at Seltzer sier, i TV-programmet, at jeg er en
    nettbutikk-kar, som har begynt, å blogge.

    Men han snudde ting på hodet.

    For jeg begynte å blogge, i 2007.

    Og begynte med nettbutikk, i 2010.

    Og bloggen er en nød/rettighets-blogg.

    Og det ble ikke nevnt, i programmet.

    En annen løgn, var at jeg skrev ‘hundre sider hver dag’.

    Men det var en overdrivelse.

    Og Skavlan sa at jeg ‘blander børs og katedral’.

    Men jeg er ikke kristen.

    Jeg er ateist eller hedning.

    Så jeg synes at katedral blir som noe fjernt, for meg.

    Og som jeg ikke vil forbindes med.

    Og dessuten, en blogg, er en logg.

    Og at man skriver om forskjellig på en blogg.

    Det er ikke imot bloggens natur liksom, (mener jeg), for å si det sånn.

    Da forstår ikke den selverklærte ‘IT-jenta’ Skavlan noe om hva en
    blogg er, mener jeg.

    At jeg blogger om hva jeg driver med, på min nød/rettighets-blogg.

    Det er det at jeg ikke får rettighetene mine, som er det underliggende.

    Og at jeg da prøver å få en nettbutikk til å gå bra.

    Det er også en del av min kamp, for å få mine rettigheter.

    Jeg vet ikke hvorfor, jeg ikke får rettighetene mine.

    Men det kan være, at folk er fascistiske, og ikke vil hjelpe andre,
    som er arbeidsledige, for eksempel.

    Men at de er mer villige til å hjelpe, hvis man jobber med noe.

    Hva vet jeg.

    Det kan jeg ikke vite.

    Så at jeg skal bli dømt, fordi at jeg prøver å finne meg et levebrød.

    Dette, (at jeg ikke har fått mine rettigheter, og at jeg har blogget
    om dette), det hadde foregått, siden 2007.

    Og TV-programmet kom ut, i 2012.

    Så det er en grense, for hvor lenge, man kun kan varsle, liksom.

    At Norge og nordmenn, har latt som at de har ‘raue saue-auer’, ved å
    ignorere de sakene jeg har skrevet om, på bloggen min, i fem år, (som
    det var, i 2012).

    Det er jo ikke min feil, (for å si det sånn).

    Så her er det kanskje NRK, som skjønner det, at de skulle ha skrevet,
    i 2006, (da jeg mailet de, om min arbeidssak, mot Arvato).

    Og så kødder de med meg, seks år seinere, fordi at de frykter, at
    deres ‘unlateles-synd’ og svik, vil bli avslørt.

    Det må nok heller være noe sånt, tror jeg.

    Dessuten, ei fra Oslo Katedralskole, spurte meg, om jeg ville gi
    penger, til en innsamlingsaksjon, som de hadde, ved Aker Brygge, ifjor
    høst.

    Så hu blanda også børs og katedral.

    Skal ikke NRK drite ut henne da?

    Og Jenny Skavlan selv, er jo både skuespiller og sydame.

    Så hu driver også med mer enn en ting.

    Så er det galt liksom, da.

    Hun/NRK har ikke noen rett, til å dømme meg.

    (Som de jo gjør, når de sier dette, med børs og katedral).

    Så her er det løgn og fanteri.

    Innpakket i et ‘lumskt’ konsept, som jeg må si, at Tweet 4 Tweet virker som.

    Som en oppdatering.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Nyhus, het han hos dere, som prata om å ‘pisse i motvind’, da jeg
    ringte dere, i 2009 deromkring, var det vel.

    En ufordragelig og kvalm type, spørr dere meg.

    Jeg har ikke gått på journalisthøyskolen eller dranket på Dasslokket.

    Så at jeg skal få en sånn uhøvla og vulgær Dasslokket-tone, i trynet,
    når jeg ringer dere, fra England.

    Det vil jeg ha meg frabedt.

    Men han er vel dau nå, av kreft, hvis jeg skulle tippe, etter å ha
    sitti for mye, i smog-en, på Dasslokket.

    Jeg vil ikke engang, gå så langt, som til å prøve å tolke denne
    setningen hans, (om å pisse i motvind).

    For da blir jeg bare kvalm må jeg si, av dette oppgulpet.

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Date: Sat, 31 Jan 2015 16:06:21 +0100
    Subject: Klage på NRK/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Klage på
    NRK/Fwd: Erstatningssak ref: 26/3754
    To: PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no

    Hei,

    har jeg sendt om dette til dere?

    Jeg leste en artikkel, på Dagbladet.no nå, om Kringkastingsrådet.

    (http://www.dagbladet.no/2015/01/31/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/kringkastingsradet/37466326/).

    Og det er ikke fordi at jeg ikke har andre ting å gjøre.

    Men jeg har vært så misfornøyd, med hvordan Kringkastingsrådet har
    behandlet min klage, på NRK’s TV-program Tweet 4 Tweet.

    (Hvor jeg ble tulla med, av Thomas Seltzer og Jenny Skavlan).

    Jeg tror ikke, at jeg har sendt om dette, til dere.

    For pressens faglige utvalg, det navnet, heter jo noe om ‘pressen’.

    Og pressen kommer vel av de maskinene, som trykte aviser.

    Så at man kunne klage på NRK, til PFU, det har jeg vel ikke tenkt på
    som en selvfølge.

    Men det stod noe lignende, i den artikkelen, som at man kunne klage,
    til PFU, på etiske problemer, hos media.

    Og dette at NRK angrep meg, som var en grunder/entrepenør, i
    oppstartfasen, på den måten.

    (Ved å latterliggjøre og le av meg.

    Og lyve om meg.

    Før de har gjort det norske folk kjent med meg, på en bra måte).

    Det syntes jeg, at er uetisk.

    Så det vil jeg klage på.

    Og løgnene i seg selv, (som det står mer om, i den videresendt
    e-posten, som følger med, denne e-posten), de er jo uetiske nok, i seg
    selv, de og.

    Så jeg prøver å sende om det her, til dere.

    Selv om jeg har hatt dårlig respons fra dere tidligere.

    Jeg fikk høre det, fra en sånn ‘Dasslokket-sliter’ hos dere, (da jeg
    ringte dere, fra England, for en del år siden.

    Noe om å: ‘Pisse i motvind’.

    Så det er kanskje ikke så mye håp, i forbindelse med det, at jeg
    sender denne e-posten.

    Det er vel som å si, at det er stor forskjell, på de forskjellige
    endene, i en andedam.

    Men men.

    Jeg får prøve å ta en ‘sendings’, åkke som.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Date: 2014-09-17 21:32 GMT+02:00
    Subject: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Klage på NRK/Fwd:
    Erstatningssak ref: 26/3754
    To: “HRET (postmottak)” post@hoyesterett.no
    Cc: erik.berg.hansen@nrk.no, info@nrk.no, Postmottak Sivilombudsmannen
    postmottak@sivilombudsmannen.no

    Hei,

    jeg kom på noe mer, om denne klagen.

    Tweet 4 Tweet-programmet, de snudde også ting på hodet.

    De sa at jeg hadde nettbutikk først, og så blogg.

    Men jeg startet nød-blogg, i 2007, og nettbutikk, i 2010, (etter at
    nødbloggingen hadde blitt en livsstil, liksom).

    Og det var også mye mer tull og tøys, som jeg har tatt med om før.

    Som at jeg skrev flere hundre sider hver dag, (eller noe i den duren).

    Og at jeg liksom blandet børs og katedral.

    (Noe jeg har forklart om, i den forrige e-posten, at helt klart er
    trakassering av meg.

    Alle kan ha nettbutikker.

    Men ikke meg, som har nødblogg, (som har vært oppe så lenge, at det
    har blitt en livsstil).

    Jeg er for tiden i Oslo.

    Og i butikker osv., så ser jeg trynet til denne ‘Selters’, (som jeg
    ikke hadde hørt om, da jeg flytta til England, i 2004. På den tida var
    det Harald Eia og Bård Tufte Johansen og dem, som var kjente), i et
    blad, som heter Campus, (nr. 3, 2014).

    Og i det bladet, så står det, (i et intervju, med Thomas Seltzer), at:
    ‘Han gikk i lære hos ‘Skavlis”.

    Og da menes det vel Frederik Skavlan.

    Så her kan det være, (deres populære program-vert), Fredrik Skavlan,
    som trekker i tråder, (tenkte jeg, etter å ha lest denne
    student-publikasjonen).

    Har Skavlan ‘driti seg ut’, ved å ikke ville ha med meg, i sitt kjente
    program, (siden at jeg er så kjekk, eller noe, og ville fått Skavlan
    til å se mindre kul ut, eller noe sånt?).

    Og så har han får sin niese Jenny Skavlan og sin ‘læregutt’ Seltzer,
    til å drite meg ut, i et ‘nisje-program’.

    For å ødelegge livet mitt.

    For hvis jeg blir kjent, så får Skavlan kjeft, siden at han ikke ville
    ha meg med, i programmet sitt, (på den tida, som jeg begynte å
    nød-blogge).

    Er det noe sånt, som ‘førehev’?

    Med anti-samrøre/kameraderi-hilsen,

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Date: 2014-09-06 23:39 GMT+01:00
    Subject: Klage på NRK/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Erstatningssak ref: 26/3754
    To: “HRET (postmottak)” post@hoyesterett.no

    Hei,

    jeg ble minnet på denne klagen.

    Siden at det var i en nettavis, om at Jenny Skavlans bikini-designer,
    hadde blitt snytt, eller noe i den duren.

    Sivilombudsmannen har ikke svart.

    Kringkastingsrådet sier at siden jeg har nevnt TV-programmet, (Tweet 4
    Tweet), i e-poster osv., så kan jeg ikke få erstaning.

    Men jeg mener det, at det blir som noe russisk, at de skal inn i huet
    mitt, liksom.

    Og også at det blir som noe overvåking, hvis de sitter der, og
    gransker bloggen min, for å finne noe de kan bruke mot meg, av alt jeg
    har blogget om, i de siste sju årene, (og dette er faktisk en
    nød-blogg).

    Så de bruker min nød-blogg mot meg, noe jeg synes er patetisk og forkastelig.

    Dessuten synes jeg det, at 25.000, er alt for lite i erstatning.

    De sa mye tull og tøys om meg.

    Som at jeg skrev hundre sider hver dag.

    Og gjorde narr av web-design-ferdighetene mine.

    (Men dette var en nødløsning, på grunn av flere hacking/kapring-angrep).

    Og de sa at jeg blandet børs og katedral.

    Siden jeg har en nettbutikk, (og en nød-blogg).

    Det er greit for hvem som helst, å ha en nettbutikk.

    Unntatt for meg, virker det som, (ifølge Jenny Skavlan, på Tweet 4 Tweet).

    Så jeg blir gjentatte ganger her, (både av Jenny Skavlan og
    Kringkastingsrådet), trakassert, fordi at jeg har en nød-blogg, virker
    det som.

    Det er jo helt tulle-ruskt, molbo-land.

    Og det er på Disimilis-stadiet, må jeg si.

    Og Seltzer latterliggjør meg også, på sin ‘Doktor Brille-aktige’ måte,
    må jeg si.

    (På sitt utspekulerte akademiker-vis, (eller om man skal si
    pseudo-akademiker-vis, etter å ha lest hans siste kronikk, hos
    Dagbladet.no, som jeg syntes at var litt sånn Erasmus Montanus, eller
    noe i den duren, for å si det sånn).

    Så dette ville jeg klage på.

    (Siden Sivilombudsmannen ikke svarer.

    Noe dere hos høyesterett jo heller ikke gjør.

    Så jeg jeg må vel sende til høyeste-høyesterett, da.

    Det må vel bli Gro Harlem Brundtland?

    Eller en menneskeretts-domstol).

    Lykke til med å skrive svar denne gangen.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Date: 2014-05-15 14:15 GMT+01:00
    Subject: Klage på NRK/Fwd: Erstatningssak ref: 26/3754
    To: Postmottak Sivilombudsmannen postmottak@sivilombudsmannen.no
    Cc: info@nrk.no, PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, Mary
    Anita Borge mab@sivilombudsmannen.no

    Hei,

    dette rapporterte jeg først til Google som tulle-epost.

    Men jeg kan jo sende det til dere og, i tilfelle noen sender tulle
    e-poster i NRK’s navn.

    For en erstatning på 25 tusen for et ødelagt rykte.

    Det burde være 25 millioner, mener jeg.

    Og så begynner vedkommende å synse og dømme meg, og sier at jeg ikke
    får pengene.

    Det er jo bare tullball.

    Og hvorfor venter de fra mars til mai med å informere?

    Nei, dette kjøper jeg ikke.

    Kringkastingsrådet burde forresten ha en egen e-post-adresse, (som for
    eksempel kringkastingsrådet@nrk.no).

    De bruker nå bare han avsenderen, (Erik Berg-Hansen), sin personlige
    e-post-adresse.

    Så det er tydelig at de er i hans lomme.

    Men at jeg liksom må rydde opp i alt i Norge.

    Det synes jeg at er for dumt.

    Fem millioner nordmenn gjemmer seg, liksom.

    Nei, det blir som noe veldig patetisk, for meg.

    Og Sivilombudsmannen har også sendt meg noe tull, for noen dager siden.

    Er Norge møkkalandet, eller?

    Nå får dere skjerpe dere.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    Jeg har nemlig en oldemor, (har jeg funnet ut, ved å drive
    slektsforskning), som er oppvokst, i North Dakota, i USA.

    Så erstatningene mine burde være litt mer i amerikansk størrelseorden,
    før jeg blir fornøyd, (vil jeg si).

    Jeg liker ikke sånn ‘Ola Dunk’, som faren min pleide å kalle det, på 80-tallet.

    PS 2.

    Mer om tull fra dere:

    Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com

    Referat fra m te i Arbeidsmilj utvalget (AMU) – Sak nr. 2012/681
    ____________________ Mary Anita Borge
    mab@sivilombudsmannen.no Tue, May 13, 2014 at 7:59 AM
    To: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Hei

    Beklager en masse.

    Kan du være vennlig å slette den er det fint.

    M.A.Borge

    —–Opprinnelig melding—–
    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 12. mai 2014 18:41
    Til: Mary Anita Borge
    Kopi: Postmottak Sivilombudsmannen
    Emne: Re: Referat fra m te i Arbeidsmilj utvalget (AMU) – Sak nr. 2012/681

    Hei,

    er dette noe med meg å gjøre, mener du?

    Arbeidsmiljø-utvalget?

    Hva skal dette bety?

    Linken din virker heller ikke.

    Erik Ribsskog

    On Mon, May 12, 2014 at 12:49 PM, Mary Anita Borge
    mab@sivilombudsmannen.no wrote:

    http://ephortesrv/ePhorteWeb/locator/?SHOW=JP&JP_ID=216000&database=EP
    HORTE

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Berg-Hansen erik.berg.hansen@nrk.no
    Date: 2014-05-15 13:37 GMT+01:00
    Subject: Erstatningssak ref: 26/3754
    To: eribsskog@gmail.com

    Erik Ribsskog

    Etter anbefaling fra våre advokater ble det i Kringkastingsrådets møte
    den 05.03.2014 anbefalt at De ble tilkjent en erstatning på kroner
    25.000 for omtalen i programmet ”Tweet4Tweet” med Jenny Skavlan som
    programleder. Det ble ansett at omtalen i programmet kunne være
    belastende for dem, bl.a. fordi De ikke ble kontaktet på forhånd og
    kunne godkjenne omtalen og heller ikke var kjent at De skulle omtales
    på forhånd før sendingen. Kringkastingsrådet ble forelagt utskrifter
    fra Deres blogg http://johncons-mirror.blogspot.no/ der De flere
    ganger i sterke ordelag fordømmer omtalen som nedverdigende og
    løgnaktig.

    Nå har jeg imidlertid, etter å ha kikket gjennom bloggen Deres, sett
    at De flere ganger har vedlagt en YouTube-video fra din omtale i
    programmet når De har tatt kontakt med vilt fremmede over Internett. I
    tillegg virker De å være svært begeistret for Jenny Skavlan, og De
    linker stadig vekk til artikler de finner om henne på nettet. Jeg
    finner det derfor vanskelig å tro at De skal ha lidd noen overlast,
    siden De ikke virker å ha noen problemer med å gi program og
    programleder oppmerksomhet.

    Så med den konklusjonen velger jeg å trekke tilbake vedtaket om erstatning.

    Med hilsen

    Erik Berg-Hansen
    Rådssekretær i kringkastingsrådet.