johncons

Stikkord: Hammersmith

  • Min Bok 7 – Kapittel 3: Enda mer fra London

    Jeg husker fortsatt kinoen, på Hammersmith-herberget, (Globetrotter Inn).

    Det var et rom, (i første etasje vel), med 30-40 sako-sekker i.

    Og så kunne man bare sette seg, i en av sako-sekkene, og se på film, da.

    (Hvem som styrte kinoen der, det er jeg ikke helt sikker på.

    Men som oftest, så ‘surra’ det liksom, en film, da).

    Og det var vanligvis ikke så mange folk, i denne kinoen.

    Men det var ikke sånn at det _aldri_ var folk der, heller.

    Men det var så mye annet, å gjøre, på herberget, (og i London), så folk var vel som oftest, ikke så lenge, i denne kinoen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også, et greit treningsrom, (med tredemølle osv. vel), på dette herberget.

    Og jeg trente der, ihvertfall et par ganger, (mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også en liten matbutikk, på dette herberget.

    (Det jobbet ei ung, asiatisk dame, i denne butikken, vel).

    Men jeg spiste, for det meste, på McDonalds eller Burger King, på den her tida.

    Siden at jeg hadde ganske mye penger, på kontoen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også to tv-stuer, på dette herberget.

    Og i den ene TV-stua, (som lå i andre etasje vel), ble jeg såvidt kjent, med to amerikanske søstre, (husker jeg).

    Hu yngste søstera, (som var ganske pen, må man vel si), hadde så mye ‘jet-lag’, at hu ikke klarte, å holde huet sitt oppe, husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I den største TV-stua, (i første etasje vel), så ‘chatta’ jeg en gang, med ei ung irsk dame, (husker jeg).

    Jeg hadde like før dette, jobbet som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, (og også bodd, i 4-5 måneder, sammen med masse andre utvekslingsstudenter, på the Forge), så jeg var litt vant, til å liksom skøye og fleipe, (hele tida), da.

    Så jeg tulla, med hu irske.

    Og sa det, at vi ikke hadde TV i Norge, kun radio.

    (Noe som selvfølgelig bare var tull og tøys).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også det, at en gang, som jeg gikk opp til det rommet, hvor senga mi var.

    Så var det sånn, at to unge damer, (muligens amerikanske), løp rundt, i gangene der, og skrålte.

    Med kun hvert sitt hvite badehåndkle rundt seg.

    Og mens de surra litt, (må man vel si), mens de prøvde, å finne rommet sitt, (må det vel ha vært), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida, etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 1: London

    Jeg tok, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6), toget, fra Newcastle, og til London.

    Billetten kostet cirka hundre pund, (altså cirka tusen kroner).

    Noe jeg husker at jeg syntes, at var litt dyrt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde med meg to kofferter og en bag, (var det vel).

    (For jeg hadde hatt med meg ganske mange ting, til England.

    Og jeg hadde også kjøpt ganske mye klær og ‘PC-ting’ osv., de første ukene, i Sunderland).

    Så jeg tok en taxi, fra togstasjonen, og til herberget.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Drosjen hadde litt problem, med å finne fram.

    Men til slutt så fant drosjesjåføren veien.

    (Etter å ha spurt noen folk, vel).

    Dette var et herberge, som het Globetrotter Inn, og som lå like ved en park som heter Ravenscourt Park, i/ved Hammersmith.

    Min søster Pia og hennes venninne Siv, (som begge hadde hver sin ‘negerunge’), ville jo ha hjelp av meg, til å bestille herberge for dem, i Skottland, i juleferien, (noen uker før dette).

    Så jeg visste hvilke nettsteder, som man kunne bestille herberg-opphold fra, da.

    Og jeg hadde brukt en del tid, på å lese anmeldelser, av herbergene.

    Og dette herberget, (Globetrotter Inn), virket som et veldig bra herberge, (fra disse anmeldelsene), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde bestilt sånn, (på nettet), at mitt opphold der, egentlig skulle ha begynt, et par dager før.

    Men jeg regnet med at det gikk greit.

    Og det ble ikke nevnt som noe problem, (av hu herberge-dama, som var i 20-åra, vel).

    Og jeg hadde bestilt herberge-opphold, for to-tre uker, vel.

    Det kostet vel bare cirka 15-20 pund, (altså cirka 200 kroner), per natt, på dette herberget.

    Og jeg hadde jo med meg, både studielånet og skolepengene, fra Sunderland.

    Så jeg hadde vel bortimot 150.000, (i norske penger), på Barclays-kontoen min.

    (Noe sånt).

    Men hvis jeg skulle ha gjort dette om igjen nå.

    Så hadde jeg vel antagelig bare bestilt et vanlig hotell-rom, på Travelodge, (eller noe sånt), til cirka 50 pund, per natt.

    (Siden at jeg hadde så mye penger).

    Dette ville da bare blitt cirka 15.000 i måneden.

    Så jeg kunne ha bodd på hotell, i flere måneder.

    (Det hadde jeg hatt råd til).

    Men jeg ville vel være økonomisk, da.

    (Jeg prøvde vel få de pengene jeg hadde, til å vare lengst mulig.

    Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg plasserte koffertene mine, i et bagasjerom, som de hadde, like ved resepsjonen, på herberget.

    Og så fikk jeg en seng, på et rom, hvor det bodde cirka 8-10 personer.

    Og jeg hadde aldri bodd på et sånt herberge før, hvor man delte rom, med fremmede.

    Men sengene på Globetrotter Inn, hadde en slags ‘gardin’, som man kunne trekke for, sånn at sengen ble rimelig ‘privat’, (når man skulle legge seg), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flyttet, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Her er mer om Globetrotter Inn, (fra Travelstay.com):

    ‘Globetrotter Inn London Information and Photos
    Type And Size Hostel  Globetrotter Inns 116
    Address
    Ashlar Court, Ravenscourt Gardens London Hammersmith W6 0TU England

    Globetrotter Inn London

    Globetrotter Inn London is perfect for student travellers and those on a budget. This London hostel has everything you need for a good time and you will love the location as well. Globetrotter Inn London is situated within reach of many London attractions and local public transport links can deliver you to any museum, restaurant or shop you choose to visit. Globetrotter Inn London allows you to explore London at a fraction of the cost of a hotel, leaving you with extra cash for sightseeing.

    Globetrotter Inn London in Hammersmith has modern rooms, with fresh linen provided when you check in. Each room has 4, 6 or 8 beds, which are complete with reading lights and privacy curtains. The rooms are cleaned daily and complimentary continental breakfast is available. There’s always plenty to do at Globetrotter Inn London, with a bar, games room, gym, cinema room and late-night cafeteria. This hostel in London also has an internet cafe and a travel desk to help you plan your day.

    Attractions
    Globetrotter Inn London is located on the District Line of the London Underground, giving you direct access to many interesting sights. Westminster Abbey and the Houses of Parliament are within easy reach of the hostel. Within walking distance, you will find many pubs and restaurants, as well as popular Ravenscourt Park, which has tennis courts and an adventure playground for the children.

    Find the latest offers at Globetrotter Inn London
    Globetrotter Inn London Facilities
    Facilities
    24 Hour Reception / Bar / Games Room / Gym / Parking / Shared bathroom / Television Lounge

    Comments
    * SORRY! THIS HOSTEL IS NO LONGER AVAILABLE *
    >> Click here to book similar London hostels

    Check in from: 2 pm
    Check out by: 10 am

    Alternative nearby London hostels:
    Hotels in West Kensington
    Hotels in Chiswick
    Hotels in Acton’.

    http://www.travelstay.com/pages/GlobetrotterInnLondon.htm

  • Min Bok 6 – Kapittel 70: London

    Federica flytta kvelden før meg, (var det vel).

    Og hu kyssa meg på begge kinna, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    (Noe som jeg regna med, at var skikken, (eller noe lignende), i de sydlandske landa, (husker jeg).

    Noe sånt).

    Og Federica ga meg også en juleglede-blomst, (eller noe lignende), som hu hadde hatt stående inne på rommet sitt da, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men

    Jeg pakka de samme to koffertene, som jeg hadde hatt med til Sunderland, 4-5 måneder tidligere.

    Og jeg fikk igjen ikke plass til kabinettet, til PC-en.

    Men jeg planla å kjøpe et nytt kabinett, (til PC-en), etter at jeg hadde fått etablert meg, i London, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg kasta kabinettet til PC-en, (og en del andre ting, som jeg ikke fikk plass til, i koffertene mine).

    Så la jeg merke til det, (husker jeg), at Federica, (må det vel ha vært), hadde kasta den monitoren, som hu hadde dratt meg med for å kjøpe, noen uker tidligere, da.

    (Siden at skjermen til laptop-en hennes, jo hadde slutta å virke.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En scanner/printer, som jeg hadde kjøpt meg, like etter at jeg flytta, til Sunderland.

    Den fikk jeg heller ikke plass til, (i koffertene mine), husker jeg.

    Så den ga jeg til Rosario, (som selv var opptatt med å flytte, til den ‘nye’ the Forge-leiligheten, den her dagen), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde egentlig tenkt å vaske rommet mitt, den siste dagen min, i Sunderland.

    (Og så ta toget til London, dagen etter).

    Men Rosario, hu fortalte meg det, at vi ikke trengte, å vaske rommene våre, da.

    Så da droppet jeg det, å vaske rommet mitt, da.

    Selv om det var litt grisete der, (rundt vasken osv.), mener jeg å huske.

    Siden jeg hadde pleid å pusse tennene og barbere meg, (med barberskum), inne på rommet mitt, hver dag, (siden at baderommet, i leiligheten, bare var for damer, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg stod inne på rommet mitt, og pakka tingene mine, osv.

    (Den store flyttedagen, må man vel kalle den.

    Siden Rosario vel flytta, til den nye the Forge-leiligheten, den samme dagen.

    Noe sånt).

    Så dukka plutselig hu spanske ‘bomulls-joggedress-dama’ opp, på rommet mitt, (husker jeg).

    Hu var sexy kledd, i en tettsittende olabukse og en topp, som vel visste litt av midjen, (mener jeg å huske).

    Hu ‘bomulls-joggedress-dama’, hu hadde fått vite det, at jeg skulle flytte, til London, da.

    Så hu spurte meg, om hu kunne få nøklene, til mitt rom, i den ‘nye’ the Forge-leiligheten, da.

    (Dette var noen nøkler, som jeg vel må ha fått i posten, fra universitetet, vil jeg tippe på.

    Noe sånt).

    For hu ‘bomulls-joggedress-dama’, hu ville gjerne bo, på rommet ved siden av han spanske ‘kjernekaren’ da, (sa hu).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg sa til hu spanske ‘bomulls-joggedress-dama’, at det var greit, at hu fikk nøklene, til det ‘nye’ the Forge-rommet mitt.

    (Et rom som jeg aldri var inne på.

    Og jeg var heller ikke inne, i den ‘nye’ leiligheten.

    For hva skulle jeg der, liksom.

    Jeg skulle jo flytte til London uansett, (for å si det sånn).

    Så jeg syntes at det var like greit, å ikke dukke opp, i den ‘nye’ leiligheten, (selv om jeg hadde nøklene, til den leiligheten, i et par uker, eller noe lignende), da).

    Hvis hu forklarte om dette, til resepsjonen, (på the Forge), da.

    (Når hu skulle dit, for å levere tilbake, de leilighetsnøklene, som vel da ble til overs, liksom).

    Og det lovte hu, at hu skulle gjøre, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Både Dörte og Federica, de skulle liksom kysse og/eller klemme da, når de skulle si hadet.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så jeg regna med det, at Rosario også ville ha en avskjedsklem, da jeg skulle dra, til London.

    (For hu og Claire, (og muligens noen fler), var da i lounge-en, vel).

    Men Rosario, hu ble litt sur, (mener jeg å huske), når jeg liksom skulle gi henne en avskjedsklem, da.

    (Hvis jeg forstod det riktig, ihvertfall.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ringte etter en taxi, fra hustelefonen muligens, vel.

    (Med mitt ‘Dog & Bone’-card vel, antagelig).

    Og jeg hadde først tenkt å ta taxi-en, til jernbanestasjonen i Sunderland.

    Men det var litt trist, (syntes jeg), å dra, fra Sunderland.

    Så jeg sa bare til drosjesjåføren, at han skulle kjøre, til jernbanestasjonen i Newcastle da, (selv om dette ble en del dyrere).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På jernbanestasjonen i Newcastle, så gikk jeg bort til en billettautomat, (husker jeg).

    Og togbilletten, til London, den var ganske dyr da, (husker jeg).

    For den kosta vel omtrent 100 pund, (mener jeg å huske).

    Og det er ganske mye penger, i England, (vil jeg si).

    Men jeg hadde jo mye penger, på bank-kontoene mine.

    (Jeg hadde også en Nordea-konto vel, på den her tida.

    Så det er mulig at jeg også hadde noen av Lånekasse-pengene, på den kontoen, etterhvert.

    (Og at jeg overførte penger dit, ved å bruke en nettbank, eller noe lignende.

    Noe sånt).

    Og at jeg brukte et norsk Visa-kort, noen ganger.

    For det kortet, som jeg hadde, fra Barclays, (på den her tida).

    Det var det ikke Visa på, men kun en sånn magnetstripe da, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg var rimelig spent, mens jeg satt på toget, fra Newcastle til London.

    Jeg hadde som mål, å prøve å være litt sparsommelig, med disse studielån-pengene, (husker jeg).

    Så jeg hadde bestilt hostell, i London, (et par uker tidligere), da.

    (For 2-3 uker, vel).

    På et hostell, som het Globetrotter Inn, (mener jeg å huske), i Hammersmith.

    (For det hostellet, det fikk veldig mye skryt, fra tidligere kunder, da.

    På det nettstedet, som jeg brukte, for å søke etter hostell.

    For jeg hadde jo bestilt hostell, i Edinburgh, for Pia og dem, noen uker tidligere.

    Så jeg litt vant til. å bruke sånne ‘hostell-bestillings-nettsteder’, da.

    Og jeg hadde brukt en del tid, (en kveld på the Forge), for å prøve å finne et hostell, som både var billig og bra, da.

    Og dette Hammersmith-hostellet, det kosta det bare cirka femten pund, å bo på, per døgn, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hvordan det var å bo, på dette hostellet.

    Det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det blir også en del ekstrakapitler, i denne boken.

    For det var en del fler ting, som hendte, i Sunderland.

    (Som jeg ikke har fått skrevet om ennå, i Min Bok 6, da).

    Så vi får se når jeg klarer å få skrevet disse ekstrakapitlene.

    Vi får se.