johncons

Stikkord: Hanne Kristine Winnem

  • Magne Winnem (som jeg var forlover for i 1993) skal visst selge huset sitt

    solgt hus

    https://dnbeiendom.no/bolig/Viken/Asker/Spikkestad/Nye-stasjonsvei-15/402220149

    PS.

    Jeg var barnevakt for dattera (da sønnen ble født) og da mener jeg å huske, at jeg satt i en sånn stol (men at de da stod i første etasje, i en slags TV-stue-del der, rett ved siden av kjøkkenet):

    satt i sånn stol

    https://dnbeiendom.no/bolig/Viken/Asker/Spikkestad/Nye-stasjonsvei-15/402220149

    PS 2.

    Rundt årtusenskiftet, så maste Magne Winnem aka. Mags ganske ofte, om at jeg måtte besøke de.

    Men å se på TV kunne jeg jo gjøre hjemme.

    (På St. Hanshaugen).

    Så det ble som noe litt traust/kjedelig (å dra til Spikkestad) syntes jeg.

    Og siden at Magne var gift, så kunne han ikke bli med på pub-til-pub-runder (som i gamle dager).

    (For å si det sånn).

    Så kameratskapet vårt led en del, siden at Magne ble gift, med hu Elin fra Skarnes.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Jeg husker en gang, som Magne Winnem klarte å lokke meg til, å besøke han, i Spikkestad.

    (Rundt årtusenskiftet).

    Og da var det rester til middag.

    (Husker jeg).

    Så Magne og Elin var flinke og sparsommelige, sånn at de fikk betalt ned på huset, osv.

    Men de var kanskje litt for sparsommelige.

    For da sønnen ble født, så hadde visst han hjertefeil (sa Magne).

    Så de burde kanskje brukt ha litt mer penger på mat (og litt mindre på bolig).

    Sånn at Elin kunne ha spist ordentlig (når hu var gravid osv.).

    (For å si det sånn).

    Selv om Magne en gang (i huset overfor) klagde over at Elin var så feit/dvask.

    Og at hu ikke gadd å trene.

    Så det var kanskje sånn, at Elin prøvde å slanke seg.

    Og så gikk det ut over fosteret (deres sønn Bjørn) da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Hele familien pleide å kose seg på badet samtidig (kan det nesten virke som):

    fler samtidig

    https://dnbeiendom.no/bolig/Viken/Asker/Spikkestad/Nye-stasjonsvei-15/402220149

    PS 5.

    Da jeg kjente Magne og Elin, så hadde de ikke boblebad (sånn som jeg husker det) men det var vel sånn, at Magne og meg sin tidligere klassekamerat Tim, jobba en stund, med å selge boblebad (så de har muligens blitt prakka på dette, av han):

    boblebad hm

    De siste gangene jeg besøkte Magne og Elin, så satt jeg en del nede på Magne sitt kontor, i kjelleren (for Magne trengte muligens hjelp, med noe data-greier):

    kjeller

    https://dnbeiendom.no/bolig/Viken/Asker/Spikkestad/Nye-stasjonsvei-15/402220149

    PS 7.

    Man kan se (i bokhylla) at Magne er ‘coca-coliker’ (som han selv kalte det).

    De lekebilene veit jeg ikke hvorfor han har der.

    Men det er muligens noe han hadde som hobby å lage, under oppveksten.

    (For alt hva jeg vet).

    Eller om det er noe sønnen Bjørn har lagd.

    Jeg ble ikke kjent med Magne Winnem, før det året vi var russ sammen (på Gjerdes videregående, i Drammen sentrum).

    Så om Magne Winnem dreiv med bil-byggesett, under oppveksten.

    Det veit jeg ikke.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Og så skal visst Magne og Elin flytte hit (hvor det er lettere å bli gammel, for da slipper de muligens å klippe plenen selv, osv.):

    eldrebolig

    PS 9.

    Den nye boligen er visst en funkis-tomannsbolig (så da må de muligens klippe plenen likevel):

    funkis tomannsbolig

    https://www.krogsveen.no/kjope/boliger-til-salgs/0E036D80-CC72-400D-80D2-B21B17A15481

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    nytt hus

    PS 11.

    Det er forresten sånn.

    (Sånn som jeg husker det, fra russetida).

    At Magne Winnem er fra Røyken.

    Og så har han bodd i nabo-bygda Spikkestad, siden 1998.

    (Er det vel).

    Og så har han kanskje fått hjemlengsel, og derfra bytta ut villa i Spikkestad med tomanns-bolig i Røyken.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    ‘Mags’ vokste opp i Furutoppveien (i Røyken) hvor jeg lå over en gang, under russetida (husker jeg) og Magne sin mor bøy da på Grandiosa, som jeg vel fikk spise i fred, for Magne, som kanskje robbet kjøleskapet, for noe annen mat (fra Røyken og Hurums Avis 13. januar 2000):

    furutoppveien

    https://www.nb.no/items/66136821afd9558251b7a1302b870c5e?page=11&searchText=%22john%20winnem%22~1

    PS 13.

    Magne Winnem blir da boende, kun noen få hundre meter, fra der han vokste opp:

    få hundre meter

    PS 14.

    Dattera trives greit i Trondheim (kan det virke som) så hu overlever tapet av det koselige badet, osv.:

    trondheim

    PS 15.

    Magne lærte å stå på ski der de har kjøpt hus nå:

    stå på ski

    PS 16.

    Jeg lærte å stå på ski, utafor Bergsjø høyfjellshotell.

    (Like ved et stup der, var det vel.

    I en slags storm, nesten).

    Min mor var tilhenger av en slags teori om, at man ikke skulle ha staver, når man lærte å gå på ski.

    Så det var nesten sånn, at min lillesøster Pia og jeg, blåste avgårde (ned en fæl skråning).

    (Sånn som jeg husker dette).

    Dette var på midten av 70-tallet (så det er jo snart 50 år siden).

    Men mener likevel at det var sånn det var.

    (Min avdøde stefar Arne Thomassen var også der, da Pia og jeg lærte å stå på ski.

    Og jeg måtte være med i akekonkurransen (som den yngste vel).

    Og da vant jeg faktisk.

    Men det var jo skummelt.

    Jeg var så liten, at jeg muligens ikke hadde overlevd, hvis jeg hadde falt av akebrettet.

    For det gikk raskt unna, ned en rimelig bratt bakke, og det var skare/is i bakken.

    Sånn som jeg husker det.

    Og Bergsjø høyfjellshotell nekter å sende meg bevis for, at jeg vant (jeg kontakta de per mail, for 10-15 år siden).

    Det er mulig at de har mista oversikten.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Det var forresten sånn, at jeg var med i en slags dugnads-gjeng, som hjalp Magne og Elin, med å flytte fra Bergkrystallen til Spikkestad, høsten 1998.

    (Noen uker før jeg ble butikksjef.

    Var det vel).

    Og da var det sånn, at jeg fortsatt jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    Og jeg var også tippeansvarlig der.

    Så jeg hadde en sånt kommisjonær-kort, fra Norsk Tipping.

    Og derfor fikk jeg to gratis-billetter, til alle norske fotball-kamper.

    (Hvis jeg ville).

    Så jeg dro med en fra den dugnads-gjengen, til en Vålerenga-kamp, på Bislett, etter flytte-arbeidet.

    (Husker jeg).

    Jeg er ikke sikker på hvem det var som blei med.

    Men det kan muligens ha vært en i slekta til de som solgte huset.

    (Har jeg seinere lurt på).

    Og en annen i den dugnadsgjengen, hadde med seg ei ung/sprek meksikansk samboerdame (til Bergkrystallen).

    (Husker jeg forresten).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Tim sluttet visst om boblebad-selger noen år før ‘kose-badet’ ble pussa opp, så det er mulig at Magne og Elin kjøpte sitt boblebad fra en konkurrent:

    noen år før

    https://www.linkedin.com/in/timjonassen/details/experience/

    PS 19.

    Det kan forresten virke litt som, at Tim har gått konkurs, med sitt kaffe-automat-firma Jede AS (som han dreiv med, før han begynte å selge boblebad).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Her kan det virke som at Jede AS har blitt en stor suksess, så man kan kanskje lure på om Tim har blitt rik, på å selge dette firmaet, til Nestle, selv om hovedkontoret visst lå/ligger i Sverige, så man kan kanskje også lure på, om Tim surrer (fra Aftenposten 16. november 2008):

    suksess

    PS 21.

    Det er mulig at Tim og Nestle mener Jede AB.

    Jeg har jobbet som Company Researcher i England (fra 2007 til 2008).

    Og jeg klarer ikke å finne noe særlig om Jede AS.

    (For å si det sånn).

    Jede AB har visst holdt på siden 1969.

    Så at Tim skal ha grunnlagt dette firma (som ble startet før han ble født) det høres litt rart ut det og.

    (Må man vel si).

    Men det er mulig at Tim har vært en såkalt partner av Jede, og derfor har vært deleier i et slags ‘partner-firma’.

    Hm.

    Tim eide en Norway-shop på Galleri Oslo, i 1993 (husker jeg).

    (For jeg så Tim (inne i den nevnte butikken, med six-pence på huet, og med uåpnede butikk-dører) da jeg gikk av ‘dimme-bussen’ (som min medsoldat Øverland hypet) i juni 1993.

    For å si det sånn).

    Og fra Magne Winnem sin bursdag, i 1992.

    Så mener jeg å huske, at Tim nevnte, at han (og muligens også hans far) hadde flere butikker (Norway-shops).

    (Noe sånt).

    Og jeg mener også at Magne Winnem sa en gang, at de hadde en sportsbutikk, på Aker Brygge.

    (Var det vel).

    Så det er mulig at Tim gikk konkurs, før han begynte å selge kaffe.

    Han var russ 89 (som meg).

    Og han begynte vel da på befalskole (eller noe lignende).

    Hm.

    Jeg hadde ikke mye med Tim å gjøre, etter 1989.

    Han var i Magne Winnem sin bursdag (i 1992).

    (Hvor han fornærmet meg.

    For da jeg dukka opp på bursdag-festen (litt seint siden at jeg hadde jobba på OBS Triaden).

    Så sa Tim, at: ‘Det er jo bare Erik’.

    Så han var nedlatende og kanselerte meg muligens, ovenfor en Unge Høyre-leder (en litt overfladisk en) som Magne Winnem kjente, samt ovenfor Knut Mørk (en Rimi-hovedkontor-sjef) og Magne Winnem sin samboer Elin fra Skarnes, som han da nettopp hadde blitt kjent med (og det er mulig at Andre Willassen, fra vår russe-klasse, også var der).

    Pluss at min lillesøster Pia kansellerte meg, i Karl Johan, da bursdag-selskapet dro ut på byen.

    For vi skulle til et utested i Kirkegata.

    Og på/ved Egertorget, så møtte vi Pia, som fikk en Røyken-gutt (som bodde i samme Gamlebyen-bofelleskap som henne) til å tigge penger, i Karl Johan (av en eller annen grunn).

    Og da bursdag-selskapet skjønte at det var min lillesøster, så stakk alle bortsett fra Magne og Elin.

    Husker jeg.

    Selv om vi seinere fant dem igjen, på det nevnte utestedet.

    For å si det sånn).

    Og etter at jeg ble butikksjef, i 1998.

    Så ble Magne og jeg invitert, til Tim sin årlige hyttetur, i Svinsund (rett over grensa til Sverige).

    Men jeg syntes, at det virka litt svett/klamt, så jeg droppa det.

    (Dette virka nesten litt skummelt, syntes jeg.

    Etter den fornærminga/kanselleringa til Tim (som jeg egentlig ikke kjente, siden at jeg var utvekslingselev, det året vi gikk i samme klasse) i 1992.

    For å si det sånn).

    Men det er mulig at Magne ble med, uten å si fra til meg.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Dette er muligens Tim sin far (fra Aftenposten 19. juli 1996):

    tim sin far

    PS 23.

    Tim inviterte meg, til en fest (muligens en bursdag-fest) en gang skoleåret 1988/89.

    Og Tim og de, drev med hundre-oppdrett (i sin villa i Hyggen) kunne det nesten virke som.

    De hadde et eget rom/bur, til hundene, like ved inngangsdøra.

    Sånn at eventuelle innbrudds-tyver, ville ha fått sjokk, av disse 6-7 vakthundene/blod-hundene.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og de kunne nok ikke invitere folk med dårlig hjerte.

    (For å si det sånn).

    Hva skulle de med så mange vakthunder, liksom.

    Det kan man kanskje lure på.

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så var det noe lignende, med ‘Seoul-Øystein’, i 1993.

    Han kanselerte meg ovenfor min lillesøster Pia.

    Ved å oppføre seg, som om jeg hadde drept noen.

    Og som med Tim, så ville også Øystein møtte meg, på rundt den tida, som jeg ble butikksjef.

    Og da fikk jeg nesten sjokk, husker jeg.

    Etter å ha oppført seg på den måten, så ville Seoul-Øystein møte meg igjen.

    Da turte/ønsket jeg faktisk ikke å møte han.

    (Han ville møte meg på en ‘øde’ veikro (som jeg ikke hadde vært på før) langt ute på Romerike (må det vel ha vært).

    Fortalte han meg på irc.

    Husker jeg).

    Men Øystein hadde jo ikke sagt unnskyld, for sine fornærmelser.

    (Noe heller ikke Tim har gjort).

    Så hva disse folka (Tim og Seoul-Øystein) tenker på.

    Når de først fornærmer meg, på den måten.

    Og så vil møte meg igjen.

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Men de er kanskje veldig grunne/overfladiske, da.

    (Hva vet jeg).

    Eller at de er ustabile.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Tim er han til venstre:

    tim til venstre

    https://www.facebook.com/photo?fbid=10157185867821357&set=bc.AbqIbERb67apv1_8Q2bC9BZxliAXttx21OptwzlzYfsa7QdJLz-EPATK6s4yaOdVhYQE_9sjkM-cOt3pX1MfL8uqbIJ7Tuut8njpt5KyR1cIbNwcDU45jd3KVp3F2YjvAOmZYqACHm01jGMAqhvV58eX&opaqueCursor=Abq52tcn6xdkMVvmyXdBUzvRf3Jywx4dAa8e2ZFoXpKbHCeraT3lR5_HBrq5LjU5jZ5w8dz7X-4bUqX-1jEQV6mTEeqVBxwauwsGF_nBAnggbur-E7-86nkI-zl28cAh2UXSyu9XnaV8r-m-dkkkEt3kC6K7bBtlj_5pC8P2zXNrsK-vElC4aOcXgWENs-sw4Qfr0Fw0ugSJUSoDJ5hrrb-kB_ntZjFfArzz__VlFyHhOLoSkA1Alg2rN3q-5bmJSIayv60EDCv3lTghRH4OGcNFF1zvLeXM9a1v2rzWEmLY4OnHD9ZEQCIaxQMqHeTZgWKmC7xSYg58wpHNxcCDPysyTlihnrvVspWKFLjy4IEWhncn3SNc6pAaDJ1D7EsFcK_eAc1yUNOHVZXY6K3TK6fZC7EzYvfHfJU9uEBc3Wi2sneHW1X1IRftCl5sSByhjqbsYReGl9xMY2LxrLOnjcHxvHHdaqzmh9YGkXfWmHqEMCSiUwEGfpe6C4p3VfS7fbOxw5q476ruKaomFva5glk-qfCZeSpVjVJL-90jVT3c5Bnrcl_7zGapaIHKzEGlSJCVcTfaTlZttuh9wulSIhl7sLcGJXxfrKBF81wnTxwM7HF-A1vWUCDbFNtvSVam0Fg

    PS 26.

    Tim har igjen gått konkurs, og skal nå jobbe som julenisse på kjøpesentre osv. (for å fleipe litt):

    julenisse

    PS 27.

    Foreldrene til Tim er/var besteborgere fra Hyggen (fra DT/BB 28. april 1980):

    besteborgere

  • Hu her var jeg barnevakt for, rundt årtusenskiftet, da lillebroren hennes ble født. (Fra Drammens Tidende 2. juni 2022)

    barnevakt

    https://eavis.dt.no/titles/drammenstidende/6097/publications/2458/pages/36

    PS.

    Jeg var nemlig forlover, for hennes far Magne Winnem, sommeren 1993.

    (Noe jeg har skrevet mer om i Min Bok 4.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Min Bok 4 kommer i jubileums-utgave, som DOC/PDF-fil, (på nettstedet mitt), seinere i år.

    (Hvis alt går etter planen).

    Og seinere i sommer.

    (Etter at jeg har fått unna en del nettmobbing-mailer osv., (siden at det flere mailer, fra januar osv., som jeg ikke har fått sendt til Datatilsynet enda)).

    Så skal jeg legge Adeler-skifte-dokumentene, på nettstedet mitt.

    (Disse dokumentene fikk jeg sendt fra et arkiv i Danmark.

    Siden at min mormors tante, var gift med Holger baron Adeler.

    Som var den siste etterkommer av Cort Adeler, i Danmark/Norden.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her kan man se min tidligere klassekamerat Magne Winnem sin datter Hanne Kristine, som jeg satt barnevakt for, sommeren 2000, da hennes lillebjørn Bjørn, (som visst hadde hjertefeil), ble født. (Fra Glåmdalen 26. august 2000)

    PS.

    Jeg mener å huske, at Magne Winnem sa, at de skulle til Ullevål sykehus, for å føde.

    (Noe jeg syntes at var rart, (husker jeg).

    For de bor vel nærmere Drammen sykehus.

    For å si det sånn).

    Men ovenfor så står det Rikshospitalet.

    Så det har kanskje oppstått komplikasjoner, ved fødselen.

    (Noe sånt).

    Og Magne Winnem, kom tilbake, fra sykehuset, utpå kvelden/natta, (husker jeg).

    (Det var kvelden da jeg dukka opp der og.

    For Hanne Kristine så jeg ikke noe til.

    Hu lå og sov hele tida.

    For å si det sånn).

    Og da sa han, at de hadde hatt problemer med hjertefeil, (for Bjørn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Magne Winnem sin datter, (som jeg var barnevakt for, da hennes lillebror, ble født), går visst, på NTNU, (og har visst også gått, på folkehøyskole)

    magne winnem sin datter

    PS.

    Hanne Kristine Winnem er visst kristen, (som sin mor Elin fra Skarnes), kan det virke som:

    kristen som sin mor

    https://no.wikipedia.org/wiki/Sunnfjord_Folkehøgskule

    PS 2.

    Hanne Kristine Winnem er opptatt av demokrati og menneskerettigheter:

    hanne kristine winnem pretzi

    https://prezi.com/l2iwpucozxft/utvikkling-av-demokrati-og-menneskerettigheter/#

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Enda mer om dette:

    PS 5.

    Hanne Kristine Winnem er spesielt opptatt, av islam, (kan det virke som):

    hanne kristine opptatt av islam

    https://prezi.com/pbqvz8yea_qj/untitled-prezi/

    PS 6.

    De fleste forbinder nok NTNU med tekniske fag, men Hanne Kristine Winnem skal visst studere sosiologi:

    de fleste forbinder nok ntnu med tekniske fag hm

    https://www.facebook.com/hannekristine.winnem

  • Da Elin Winnem, skulle føde Bjørn Håvard, (på Ullevål sykehus, rundt årtusenskiftet), så satt jeg barnevakt, for Hanne Kristine, (husker jeg). Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5

    WP_20141025_146 paint

    PS.

    Og Magne Winnem forklarte meg også det, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    At hans sønn, Bjørn Håvard, ble født, med en slags form, for hjertefeil.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om dette winnem

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    enda mer winnem

    PS 4.

    Og enda mer om dette:

    og enda mer winnem

  • Min Bok 5 – Kapittel 40: Mer fra St. Hanshaugen

    Etter at jeg fikk meg internett, i 1996.

    Så husker jeg det, at Magne Winnem, gjorde narr av meg, da.

    Fordi at e-post-adressen min, (hos Schibsted Nett), den het noe med ‘eribssko@’.

    Men det var bare sånn som Schibsted Nett gjorde det da, tror jeg.

    At de tok den første bokstaven, i fornavnet.

    Og de syv første bokstavene, i etternavet.

    Og så genererte en e-post-adresse, da.

    Men Magne Winnem, han mobba meg, og sa at det så ut som e-post-adressen til en skobutikk, da.

    (Hjemme hos han, på Bergkrystallen, en gang, da.

    Var det vel).

    Noe jeg ikke syntes selv, egentlig.

    Så jeg tok ikke det så nøye, da.

    Jeg kunne ihvertfall ikke forestille meg det, at Schibsted Nett tulla med meg da, husker jeg.

    Så det var vel sånn, at alle e-post-adressene, til Schibsted Nett-abonnenter, ble generert, på den samme måten, regner jeg med.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var nok også fra denne e-post-adressen, at jeg kontaktet Den Polytekniske Høyskole, i Sandvika.

    En gang i 1996 eller 1997.

    For Den Polytekniske Høgskole hadde tatt over etter NHI, da.

    Og jeg hadde jo fortsatt syv vekttall, fra NHI, som jeg hadde betalt for.

    Men ikke studert for, da.

    Så jeg sendte noen obligatoriske oppgaver, til Den Polytekniske Høyskole da, husker jeg.

    Men det ble litt useriøst.

    For jeg spurte folk på sol-chat osv., om hvordan man gjorde ditt og datt da, husker jeg.

    For jobben min, som assistent, på Rimi Bjørndal.

    Den var såpass stimulerende, (er vel kanskje ordet), og stressende.

    (Siden dette var en stor butikk, med lav snitthandel og mye flaskepant).

    Og internett-chatting osv., var også en distraksjon da, må jeg innrømme.

    Så jeg klarte liksom ikke å roe meg selv ned nok, da.

    Til at jeg klarte å fokusere, på skolearbeid, på fritida.

    Og jeg hadde jo dette med oppveksten min, liggende som en vond bylt inni meg liksom, da.

    Samt det at mora mi var sinnsyk.

    Og at jeg hadde hatt en depresjon, det andre året, på NHI.

    Så jeg ville vel kanskje heller ikke være rolig, da.

    For det var nok mer lettvint, å være stresset og slippe å tenke på dette vonde da, som var som en slags verkebyll, inni meg, da.

    Så jeg bare levde raskt og greit da, (må man vel si).

    Men uten å kjenne for mye, på denne verkebyllen, da.

    (Og det var også det, at jeg ikke hadde så mye energi og tid kanskje, til å drive med skolearbeidet, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Eller altså.

    De studiene, som jeg skulle gjøre hjemme, ved Den Polytekniske Høgskole.

    De var ikke useriøst ment, fra starten av.

    Men Rimi Bjørndal-jobben, den var nok mer stressende og krevende, enn jeg hadde regnet med, da.

    Sånn at jeg trengte å koble av, på fritida, fra den jobben.

    (For det er en butikk som er veldig stressende å jobbe i, da.

    Må man vel si).

    Og jeg fikk vel aldri kjøpt meg bøker engang, for de fagene, som jeg liksom skulle studere hjemmefra, da.

    Ved Den Polytekniske Høgskole.

    For de studiene, de skeia ut da, må man vel si.

    Og jeg måtte jo nesten prioritere jobben, syntes jeg.

    Siden jeg jo hadde en avtale, med distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, i Rimi.

    Om at jeg først skulle være assistent i en liten butikk, (nemlig Rimi Nylænde).

    Så i en stor butikk, (Rimi Bjørndal, som jeg jobbet i, på den her tida).

    Og så muligens bli butikksjef, da.

    For det så bra ut, å ha på CV-en da, hadde Magne Winnem fortalt meg.

    (Og det hørtes fornuftig ut for meg og.

    Når jeg først hadde jobba så mange år, i butikk, liksom).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Sommeren 1997, så kom det også noe nytt, som jeg leste om på nettet, som het mp3, (husker jeg).

    Jeg husker at den første mp3-filen, som jeg lastet ned den het ‘Monkey Wrench’ vel, med Foo Fighters.

    Jeg lastet den vel ned med FTP, mener jeg å huske.

    Hvis det ikke var fra en HTML-link, da.

    Og i begynnelsen av ferien, (var det vel), så dro jeg ned i retning av Claes Ohlson, i Torggata, da.

    For jeg skulle kjøpe meg lydkort, da.

    (Hvis jeg husker det riktig.

    For jeg tror ikke at Komplett-butikken i Torggata hadde åpnet ennå, sommeren 1997).

    Og på veien, så jeg stakk innom Narvesen, på Glassmagasinet, da.

    (På hjørnet av Grensen og Torggata der).

    For å kikke i noen internett-blader, og sånn, da.

    Og jeg kjøpte vel et blad med bilde av Cameron Diaz på, mener jeg å huske.

    Siden hun var den som var mest søkt på, på Lycos og Yahoo vel, på den her tiden.

    Og da var jeg litt nervøs, husker jeg.

    Mens jeg så gjennom bladhylla, på Narvesen, på Glassmagasinet der, da.

    For da jeg gikk inn i kiosken der, så satt Terje Sjølie, i boot-boys-antrekk(!), (må man vel si), sammen med en annen nazist, og også ei ung nazi-jente, da.

    De bare satt i en trapp, til venstre for disken der, (når man gikk inn), var det vel.

    (De hadde liksom slått seg ned der da, (virka det som for meg).

    Så det var nesten som at de jobba der, da.

    Eller at de hadde okkupert aviskiosken liksom, da.

    Så de kjente kanskje hu som stod i kassa.

    Eller om de hadde en slags ‘nazist-avtale’, med Glassmagasinet.

    Hvem vet).

    Og de stirret på meg, da jeg gikk inn der, da.

    Og jeg hadde jo sommerferie, så jeg hadde jo bare gått ned Ullevålsveien og Akersgata.

    Så jeg hadde vel ikke barbert meg engang, tror jeg.

    For jeg var jo så bitt av den her internett og mp3-basillen, da.

    Så jeg var jo overlykkelig nesten over å ha ferie, og over at jeg skulle prøve å få PC-en min til å klare å spille musikk, da.

    For det syntes jeg at virka som noe morsomt, å drive med, som hobby, da.

    Også plutselig, så ser jeg da Terje Sjølie, (fra Rimi Munkelia), som Boot Boys, og som ser truende på meg, (må man vel si), mens jeg går inn på Narvesen, i Glassmagasinet, ved Stortorvet, da.

    Nei, det var veldig rart, husker jeg.

    Kan Magne Winnem ha sagt til Terje Sjølie at jeg skulle på Claes Ohlson for å kjøpe lydkort?

    (Og fått han til å tulle med meg?).

    Hva vet jeg.

    Eller satt bare Boot Boys der helt tilfeldig?

    Nei, det er vanskelig for meg å si.

    Men spesielt, det var det her ihvertfall, (husker jeg).

    Og Terje Sjølie smilte vel litt lurt, (eller stygt?), tror jeg, mot meg, da jeg gikk inn, på Narvesen der.

    Men jeg ble litt satt ut, da.

    For disse nazistene, de var så små og lave, da.

    Så det var liksom som som noe slags ‘mini-Gestapo’, (eller noe sånt), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg ble ikke så overrasket over at Terje Sjølie hadde blitt nazist egentlig.

    (Hvis jeg skal være ærlig).

    For assistent, på Rimi Munkelia, Leif Jørgensen.

    Han hadde jo fortalt meg det, et par år før det her.

    At Terje Sjølie hadde blitt med på Blåbussen, til Vålerenga-fansen.

    Og det var visst noe fæle greier da, husker jeg, at Leif Jørgensen forklarte.

    Så fra å være hooligan, til å bli nazist.

    Det var jo ikke en så stor overgang, for meg, egentlig.

    Så jeg ble ikke så overrasket liksom, over å se Terje Sjølie i en nazi-gjeng, da.

    Selv om det var veldig spesielt at han skulle sitte sammen med den gjengen, og se stygt på meg, inne på Narvesen, på Glassmagasinet der da, husker jeg, at jeg syntes.

    For Oslo var jo ikke Drammen liksom, da.

    Hvor min søster Pia kjente flere nazister, (på slutten av 80-tallet), husker jeg.

    (Noah og Kjetil, osv.

    Som også begge var kortvokste, forresten, på samme måte som disse Oslo-nazistene, da).

    For jeg gikk jo et år på skole, i Drammen, og derfor ble jeg kjent med flere av Pia sine Drammens-venner.

    For Pia var byvanker i Drammen, på den samme tida da, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og dette var jo også veldig sentralt, i Oslo sentrum.

    Så at noen nazister hadde kontrollen, så sentralt, i Oslo sentrum.

    Det likte jeg nok ikke.

    Samtidig var det vanskelig for meg, å ta Terje Sjølie så veldig seriøst da, må jeg innrømme.

    Han virka som en useriøs fyr, som liksom var på en slags søken, da.

    Siden han først var på Blåbussen som hooligan.

    Og så ble nazist, liksom.

    Det var vanskelig for å meg å vite hvor seriøst dette nazi-greiene til Terje Sjølie var.

    Selv om de jo hadde en pen nazist-jente der og, (for å si det sånn)

    (Så de jo fått litt dreisen på det her nazi-greiene også, må man vel si).

    Så det var nesten sånn at jeg ble litt sjalu på Terje Sjølie og.

    For jeg selv, jeg hadde jo ikke noen dame, på den her tida, (for å si det sånn).

    Og jeg satt mye hjemme aleine og sånn, da.

    Men jeg hadde ihvertfall fått meg en ny lidenskap, da.

    Og det var internett og mp3-musikkfiler, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg fikk det her lydkortet, til å funke, ganske raskt, da.

    Og så ringte jeg Magne Winnem, husker jeg.

    Mens jeg fyrte opp stereoanlegget, da.

    (Det som var det samme som Monika Nebell og dem hadde, da.

    Som hu sa, i Min Bok).

    Også satt jeg på Daft Punk, ganske høyt, med sangen ‘Around the World’, da.

    På stereoanlegget, da.

    Og jeg tror at Magne Winnem ble litt imponert.

    For kvaliteten på disse nye musikkfilene.

    De var jo nesten like bra som CD, da.

    Så jeg selv, (som jo hadde vært klassens musikksjef osv., på barneskolen, må man vel si).

    Jeg syntes jo at det her var kjempeartig, da.

    At man kunne finne favorittsangene sine, på internett.

    Sanger som det ikke var mulig, å få tak i, i plateforretningene, i Oslo, ofte.

    Så jeg brukte mye tid, etter det her, om kveldene, på å søke etter mine favorittsanger, da.

    (Som jeg mangla, i musikksamlingen min).

    På nettet, da.

    Sanger som jeg for det meste lasta ned fra forskjellige FTP-servere, da.

    (Og det var vel blant annet et nettsted, som het ‘FTP-search’, som man kunne bruke, for å prøve å finne de her sangene, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på den her tiden, så var det ingen som skrev om, at mp3-filer var ulovlige å laste ned, da.

    (Som jeg kan huske, ihvertfall).

    For mp3-filer var noe helt nytt, da.

    Som bare var morsomt liksom, da.

    Og før det her, så hadde ikke kvaliteten på musikk-filer vært noe særlig bra, da.

    Så folk syntes bare at det her var morsomt, at det nå gikk an å laste ned musikk, på nettet, da.

    Det ble omtrent som på 80-tallet osv., da folk tok opp sanger fra radio, med kassettspillere, (kan man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og noen dager etter det her, (må det vel ha vært).

    Så hadde Magne Winnem invitert meg, til Frognerparken, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    For Magne Winnem ville at jeg skulle bli med han, og gå tur, med hans datter Hanne Kristine, (husker jeg).

    (For vi hadde vel begge sommerferie, tror jeg).

    Og hun Hanne Kristine, hun så liten, at Magne Winnem trillet på henne, i en sånn babyvogn, da.

    (Som om han var en husmor, ville man vel kanskje ha sagt, i gamle dager).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Magne Winnem, dro meg med, fram og tilbake i Bogstadveien, (og i Valkyriegata da), mener jeg å huske.

    Jeg hadde kanskje lest litt for mye, i For Him Magazine, for jeg hadde på meg en kul, blå, kortarmet trøye, med v-hals, (mener jeg å huske).

    Som jeg hadde kjøpt på Hennes og Mauritz, (eller noe sånt), vel.

    Etter å ha sett noen lignende klær sikkert, i FHM, da.

    (Og det var den samme trøya, som jeg hadde på meg, den søndagen, i Nevlunghavn, da.

    Da jeg kjøpte kylling, og vi var på stranda, i Gurvika der, da.

    Som jeg har skrevet om, i det forrige kapittelet, da).

    Og Magne Winnem, han spurte meg vel, om hva jeg skulle resten av ferien, da.

    Og jeg sa vel det, at jeg hadde lyst til å dra bort, til Syden, (eller noe sånt).

    Men at jeg ikke hadde så mye penger, da.

    (For jeg hadde vel hatt rimelig høye telefonregninger, og sånn da, helt sikkert).

    Og da dro Magne Winnem meg med til et reisebyrå, husker jeg.

    For å sjekke hvor mye billettene til Syden kosta, da.

    Og da husker jeg at jeg lurte på om jeg kom til å havne i Tyrkia.

    (Siden jeg trodde at jeg bare hadde råd til å dra dit.

    Siden jeg ikke hadde så mye penger, da).

    Og jeg ville helst ikke til Tyrkia, da.

    For jeg hadde ikke vært i Syden aleine før.

    Og Hellas og Spania hørtes mer vestlig ut, enn Tyrkia, for meg da, husker jeg.

    Magne Winnem, han fortalte meg vel det.

    At det gikk an å ringe et telefonnummer.

    (Hos Ving, eller noe sånt).

    Å be om restbilletter, da.

    Så jeg gjorde det da, noen dager seinere, (eller noe sånt).

    Og jeg fikk en en-ukes pakketur, til Thassos, i Hellas, uka etter da, (var det vel).

    For cirka 2000 kroner, (eller noe sånt da), var det vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Men Magne Winnem, han syntes ikke at mp3 var noe særlig bra oppfinnelse, da.

    (Da jeg spilte den ‘Around the World’, (med Daft Punk), på stereoanlegget, for han, over telefonen, da).

    For når jeg sa at det ble rimelig bra kvalitet, på lydfilene, med mp3.

    Og sa at det ble nesten som å høre på CD, (eller noe sånt).

    Så svarte Magne Winnem det, at kvaliteten var litt dårlig, på begynnelsen av sangen, da.

    Men at den ble bedre utover i sangen, da.

    (Noe sånt).

    Men den sangen, den er jo laget sånn, at den er uklar i begynnelsen.

    Så det var ikke den nye mp3-teknologien sin feil, da.

    Men det klarte jeg vel ikke å forklare, for Magne Winnem, (tror jeg).

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så jeg veit ikke om Magne Winnem skjønte helt hva mp3 var.

    Og jeg syntes at han var litt negativ, da.

    Det var nesten på samme måte, som den sommeren, som han var innom, på Rimi Nylænde der.

    Mens jeg passa butikken, da.

    Mens butikksjef Elisabeth Falkenberg, var på sommerferie.

    Sommeren 1995 vel, antagelig.

    For da, så hadde jeg lagt opp frukta helt strøkent, da.

    (Mente jeg selv ihvertfall).

    Ihvertfall, så var kvaliteten rimelig bra, på frukta som lå der, da.

    (Vil jeg si, ihvertfall).

    Og det var også sånn fargemønster, på frukta, som jeg hadde lært om, på det Gartnerhallen-kurset, da.

    (Det kurset som Terje Sjølie også var på, forresten.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

    Og det fargemønsteret, det gjentok seg også, i et speil, som stod i bakkant, av grønsaksdisken der, da.

    (Men Rimi, de heiv etterhvert ut sånne kjølte grønnsaksdisker, da.

    For de mente at disse diskene tørka ut frukta, da.

    Så den grønnsaksdisken, (som vel muligens kan ha vært fra Balstad sine glansdager, eller noe sånt), den ble hevet ut, høsten 1998, (var det vel), etter at jeg hadde begynt som butikksjef der, da.

    Da ble frukta nemlig flytta til ved inngangen der.

    Der hvor, (håndballspilleren), Morgan Lunde, hadde fått kjeft, i 1995 cirka, (var det vel).

    (Av distriktsjef Anne-Katrine Skodvin).

    Fordi at han dytta vaskevannet ned gjennom et hull i gulvet der, da.

    Når Morgan Lunde og jeg, vaska der hvor kasse 4 hadde stått, da.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

    Og Anne-Katrine Skodvin, (som vel var den, som hadde funnet på dette frukt-flytte-prosjektet), hun mente at jeg var så flink til å lede prosjekter da, (husker jeg).

    (Selv om det ikke var jeg, som hadde kommet på ideen, til dette prosjektet.

    Men som butikksjef, så var jeg ansvarlig for å få tak i bemanning, og sånn, som trengtes, på dette prosjektet, da.

    (Noe sånt).

    Og det gikk ganske greit, da.

    Så det var vel det som Anne-Katrine Skodvin mente, tror jeg).

    Etter at frukta var ferdig flytta.

    Selv om vi hadde glemt baldakinen, (en treplate til å ha prisplakater på, som ofte henges i taket), sa Anne-Katrine Skodvin.

    Men dette var vel den første gangen, som jeg hadde hørt dette ordet, (baldakin), tror jeg.

    Så jeg hadde bare satt på noen label-lister, langs kanten av fruktdisken, sånn at prisene på frukta stod synlig, da.

    Før Anne-Katrine Skodvin så det her med baldakinen, da).

    Men likevel, så fant Magne Winnem noe å klage på, da.

    (I den grønnsaksdisken).

    Og som han liksom ‘blåste opp’, da.

    (Må man vel si).

    Og som jeg ikke engang husker hva var nå.

    Så Magne Winnem, han kunne kanskje noen ganger være litt negativ, (og pirkete), da.

    (Så det var nesten som å prate med Hitler, på telefonen, kan man kanskje si, (for å fleipe litt).

    Noe i den duren, ihvertfall, kanskje.

    Hvis jeg skal overdrive litt.

    For å prøve å vise et poeng, da.

    At Magne Winnem kanskje kunne være litt nedlatende da, ovenfor meg.

    Og liksom prøvde å drite meg ut, og sånn, da.

    Ihvertfall så var det vel ikke langt unna.

    Det var liksom som at Magne Winnem gliste litt av meg, da.

    Mens han prata med meg, i telefonen.

    Hvis jeg sa noe som han syntes hørte dumt ut, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Så hvis Magne Winnem hadde vært litt mer om seg.

    Så kunne vi ha tjent en del penger på det mp3-greiene.

    Og solgt musikkanlegg som spilte musikk, fra en PC, da.

    Det kunne vi nok ha tjent mye penger på, tror jeg.

    Men Magne Winnem er litt negativ og nedlatende ovenfor meg, da.

    Så å få med Magne Winnem på noe sånt.

    Det tror jeg at er vanskelig.

    Og jeg selv, jeg har jo aldri hatt noe særlig formue.

    Så Magne Winnem er kanskje noen ganger litt som en gubbe, da.

    Det er mulig.

    Eller, han så ihvertfall ikke mulighetene ved mp3-teknologien, tror jeg.

    Og jeg selv, jeg var jo ganske bundet, som assistent, på Rimi Bjørndal.

    Og jeg var jo ikke på langt nær så etablert, som Magne Winnem.

    Som på den her tida flytta, til en villa, ute i Spikkestad.

    Men Magne Winnem, han hadde sikkert nok å gjøre han og.

    Men her kunne vi ha nok ha tjent litt penger da, hvis vi hadde hatt tid og kapital.

    Mener jeg ihvertfall, da.

    Men jeg tror ikke at Magne Winnem fikk med seg denne muligheten, da.

    Og selv om Magne Winnem hadde internett før meg.

    Så ville han ikke chatte med meg på irc eller web-chat.

    Men han ville alltid at jeg skulle besøke han på Bergkrystallen eller ute i Spikkestad, da.

    Noe som jeg syntes at ble litt gammeldags, da.

    Og Magne Winnem, han dreiv jo med familie-ting, når han inviterte meg på besøk.

    Så jeg måtte være med på barnepass, både i Bogstadveien og i Spikkestad, da.

    Så det ble jo litt rart, må jeg si.

    Så Magne Winnem, han prioriterte ikke kameratene sine noe særlig, da.

    Men likevel, så syntes han at det var rart, at jeg ikke ville besøke han oftere, ute i Spikkestad, da.

    For TV-kikking og barnepass.

    Nei, da ble jeg heller inne i Oslo og prøvde å sjekke noen damer der, og sånn.

    Istedet for å bli med på de kjedelige greiene til Magne Winnem, ute på landet, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.